STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR

Transkript

1 STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012

2 1. Innleiing Etterforsking av straffesaker er ein av kjernefunksjonane til norsk politi, og det har mykje å seie for den ålmenne tryggleiken og rettstryggleiken at etaten handsamar sakene rett. Kompetansen og innsatsen til politiet er særs viktig for utfallet av etterforskinga, og får ofte mykje merksemd frå medium og publikum. For at etterforskingsarbeidet skal verte effektivt og ha høg kvalitet er det naudsynt med høg kompetanse i alle ledd, ikkje minst på leiarnivå. God organisering, samordning, samspel og oppfølging gjennom god leiing er viktige føresetnadar for å kunne utnytte ressursane optimalt og nå måla for etterforskinga. Etterforskingsleiarane er sentrale når det gjeld planlegging, gjennomføring og evaluering av etterforskinga. Etterforskingsleiarane må kjenne til innfløkte organisasjonsprosessar og korleis dei heng saman, og kjenne dei formelle og uformelle strukturane i organisasjonen. Etterforskingsleiarar må utvikle gode relasjonar til medarbeidarar, offentlege etatar og andre som politiet samarbeider med. Utdanninga vil handle om funksjonsspesifikke sider ved rolla som etterforskingsleiar pluss gjennomgang og drøfting av meir universelle teoriar i samband med funksjonen som etterforskingsleiar. Utdanninga gir 15 studiepoeng. 2. Føremål Føremålet er å utdanne etterforskingsleiarar og medverke til å kvalitetssikre og vidareutvikle etterforskingsarbeidet til politiet og påtalemakta. 3. Målgruppe og opptakskrav Studieplan for funksjonsretta leiing for etterforskingsleiarar 2012 Side 1

3 3.1 Målgrupper Målgruppa er etterforskarar og juristar med påtalemyndighet som har funksjon som etterforskingsleiar, eller er tiltenkt ein slik funksjon i samsvar med lokale kompetanseutviklingsplanar. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskole/politihøgskole eller mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande utdanning, eller ha revisorutdanning vere tilsette i politiet og påtalemakta ha brei politifagleg røynsle eller røynsle som påtalejurist/revisor og minst tre års praksis med straffesaksarbeid Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Søkjarar med politibakgrunn må ha bestått modul 1 Ålmenn etterforsking ved Politihøgskolen eller ha tilsvarande utdanning. Påtalejuristar må ha gjennomført obligatorisk opplæring for juristar i politiet. Dokumentert lang og brei røynsle kan erstatte det formelle kravet til etterforskingsutdanning, eller til obligatorisk juristopplæring. Studieplassane vert fordelte mellom målgruppene med omlag 20 prosent påtalejuristar/revisorar og 80 prosent politietterforskarar. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå opptakskravet om tre års praksis. Studieplan for funksjonsretta leiing for etterforskingsleiarar 2012 Side 2

4 4. Læringsutbyte Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: forstå rolla til etterforskingsleiaren stå fram som ein tydeleg, analytisk, avgjerdsfør og inkluderande leiar identifisere og vurdere etiske dilemma i samband med etterforskingsleiing forstå at det er viktig med både teoribasert og røynslebasert kunnskap Kunnskap Etter gjennomført utdanning har studentane kunnskap om: Rolla og ansvaret til etterforskingsleiaren i organisasjonen. Ulike leiarstilar, leiarroller og perspektiv på leiing. Konfliktar mellom rollene som etterforskingsleiar og fagperson. Organisasjonar og organisering med vekt på: o prosjekt o team Vedtak og vedtaksprosessar. Risikovurdering og kriser. Kommunikasjon. Stress. Røynslelæring og evaluering. Samarbeidspartnarar i etterforskinga. Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: identifisere og forklare måla, fasane, organiseringa, sentrale verkemiddel og arbeidsmetodar i samband med etterforskinga og dei sentrale utfordringane bruke sentrale omgrep, modellar og teoriar i etterforskingsleiing kommunisere med ulike målgrupper i etterforskinga bruke ulike verkemiddel og verktøy for å organisere, effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosessane reflektere over og utvikle eigen leiarpraksis og nytte ulike leiarstilar i rolla som etterforskingsleiar identifisere utfordringar knytt til rolla som etterforskingsleiar gjere val og gjennomføre dei forklare og vurdere val under etterforskingsleiing handsame stress hos seg sjølv og andre Studieplan for funksjonsretta leiing for etterforskingsleiarar 2012 Side 3

5 5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på seks månader. Utdanninga tar om lag 420 timar. Dette omfattar undervising, øvingar, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 140 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Utdanninga er organisert rundt sentrale problemstillingar og utfordringar innanfor etterforskingsleiing, og dette vert knytt til relevante teoriar om organisasjon og leiing. Det er ein viktig del av utdanninga å utøve leiarrolla i ulike aktuelle saker. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen Ei individuell oppgåve der studenten skal reflektere over eigen praksis som etterforskingsleiar i høve til teori (inntil 2500 ord). Ein munnleg presentasjon av eit sjølvvald emne frå pensum. Studenten skal gi eit kort samandrag av det valde emnet. Emnet skal deretter knytast til funksjonen som etterforskingsleiar og eige leiarskap (inntil 1200 ord). eit refleksjonsnotat over eiga læring (inntil 1000 ord). Arbeida skal leverast elektronisk. Studieplan for funksjonsretta leiing for etterforskingsleiarar 2012 Side 4

6 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein munnleg eksamen med utgangspunkt i ei sak. Karakterane er bestått / ikkje bestått. 7. Litteratur 7.1. Obligatorisk litteratur (om lag 900 sider) 1 Arnulf, J.K. (2012). Hva er ledelse? Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3 4. (52 sider) Ashraf, A.F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden, (1). (20 sider) Ekman, G. (2004). Fra prat til resultat om lederskap i hverdagen. Oslo: Abstrakt. Kapittel (130 sider) Haaland, F. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: en veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Norsk. Kapittel 1 9 (160 sider) Hammond, J. S., Keeney, R. L. og Raiffa, H. (2009): Skjulte feller i beslutningsprosesser. (kapittel 13) I: Martinsen, Øyvind Lund (red.): Perspektiver på ledelse, Gyldendal Akademiske (16 sider) Karlsen, J. T. (2013). Prosjektledelse: fra initiering til gevinstrealisering. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 1, 4, 5, 7 og 9. (130 sider). Kuvaas, B. (2009): Lederen som informasjonsbehandler (kapittel 12) I: Martinsen, Øyvind Lund (red.): Perspektiver på ledelse, Gyldendal Akademiske (14 sider) Kvålshaugen, R. og Wennes, G. (2012): Organisere og lede. Dilemmaer i praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3 7 (200 sider). Myhrer, T-G.(2001): Etterforskningsbegrepet: Avgrensing, vilkår, roller og ansvar. Tidsskrift for strafferett. Nilsen, J-A. (2012):Fra kaos til kontroll. Om etterforskningsledelse i startfasen av store kriminalsaker. (Masteroppgave, Universitetet i Nordland, Senter for praktisk kunnskap). (75 sider). Olsen, O.E., Mathiesen, E.R. & Boyesen, M. (2010): Media og krisehåndtering. En bok om samspillet mellom journalister og krisehåndtering. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap. 6 og 8 (50 sider) 1 Revidert 19. juni 2013 Studieplan for funksjonsretta leiing for etterforskingsleiarar 2012 Side 5

7 Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Pensum: Del 1. (34 sider) 7.2 Tilrådd litteratur Cook, T. & Tattersall, A. (2008). Blackstone s Senior Investigating Officer s handbook. Oxford: Oxford University Press. (Enkelte sider unntatt). (380 sider) Gottschalk, P. & Glomseth, R. (2012): Attitudes of Police managers to Different Leadership Roles in Their Jobs: An Empirical Study in Norway. Journal of leadership Studies, 2012 Volume 6 Issue 1 (Spring 2012) (6 sider) Karlsen, J. T., Gottschalk, P., Glomseth, R. & Fahsing, I. A. (2007). Managing police investigations by projects. International Journal of Innovation and learning, 4(4), (15 sider) Stelfox, Peter (2009): Criminal Investigation, An introduction to principles and Practice. Willan Publishing, Devon. Kapittel 7. (20 sider). 7.3 Skal vere kjent Aktuelt lovverk og styringsdokument Pensumlitteraturen frå Studiet Ålmenn etterforsking eller Vidareutdanning i etterforsking NOU 2007:7. Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Noregs offentlege utgreiingar. Justis- og politidepartementet. Politianalysen Studieplan for funksjonsretta leiing for etterforskingsleiarar 2012 Side 6