STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING"

Transkript

1 FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING 15 studiepoeng ( studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012

2 1. Innleiing Politiet og Forsvaret er sentrale aktørar innanfor nasjonal beredskap og krisehandsaming. Nokre samanhengar krev ein innsats frå ein av sektorane, medan det i andre høve kan vere naudsynt med ein felles innsats frå justis- og forsvarssektoren og eventuelt andre sektorar eller organisasjonar som har relevant kompetanse og kapasitet. Dette studiet handlar om nasjonal beredskap og krisehandsaming: Korleis er det organisert, kvifor er det organisert slik, kva for system og prosedyrar er det basert på, kva er utfordringane, og korleis kan ein vidareutvikle systemet på ein heilskapleg måte? Leiaroppgåvene ved beredskapsarbeid og krisehandsaming er særleg krevjande, og det vert difor lagt stor vekt på dei. Oppgåvene er knytte til samordning og styring av alle tilgjengelege ressursar i sektorane og samordning av ressursar frå fleire sektorar, offentlege etatar og friviljuge organisasjonar. Leiarane må ha spesifikk kunnskap om krisearbeid, mellom anna om gjeldande planverk, ressurssituasjonen og systemet dei skal arbeide under. I krisesituasjonar er det viktig at leiarar på alle nivå har evne og tyngd til å ta dei rette avgjerslene og handlekraft til å gjennomføre dei. Strategisk kriseleiing krev at alle dei involverte leiarane er reflekterte og kreative, tenkjer heilskapleg, er framsynte og kan ta avgjersler. På strategisk nivå må leiarane ha innsikt i og forstå samanhengane og dynamikken i organisasjonane dei arbeider innanfor og saman med. Utdanninga omfattar to emne som kan takast samla eller kvar for seg: emne 1: innsikt i nasjonal beredskap og krisehandsaming, som gir 10 studiepoeng emne 2: krisehandsamingsøvingar, som gir 5 studiepoeng Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 1

3 2. Føremål Føremålet med utdanninga er å medverke til å kvalitetssikre og vidareutvikle nasjonal beredskap og krisehandsaming. Utdanninga skal òg styrkje samhandlinga mellom dei sentrale samvirkeaktørane. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Dei primære målgruppene er leiarar i forsvarssektoren (frå majornivå / tilsvarande sivile og masterstudentar på Forsvarets høgskole) og politiet (politimeister, stabssjef og dei faste avløysarane deira, medlemer av den strategiske gruppa / rådgivarane til politimeisteren og redningsleiinga). Studiet er òg ope for andre som har oppgåver innanfor nasjonalt beredskapsarbeid og krisehandsaming. Det er ein føresetnad at deltakarane frå politiet vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskole/politihøgskole, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande utdanning, krigsskole eller tilsvarande utdanning andre søkjarar må ha utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politi- og lensmannsetaten, forsvaret eller relevante samarbeidsinstitusjonar ha minst tre års relevant praksis vere eller kunne verte tryggleiksklarerte for HEMMELEG Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 2

4 4. Læringsutbyte Studiet er organisert i to emne. Emne 1 «Innsikt i nasjonal beredskap og krisehandsaming» siktar på teoretisk fordjuping, medan emne 2 «Krisehandsamingsøvingar» omfattar to øvingar der det teoretiske grunnlaget i emne 1 vert nytta mest mogleg realistiske scenario. Samla skal dei to emna gi studentane eit heilskapleg læringsutbyte. Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: forstå ansvaret, autoriteten og oppgåvene til politiet og forsvaret i den totale sivil-militære beredskapen og krisehandsaminga identifisere og vurdere politiske, folkerettslege og etiske dilemma forstå moglegheiter og avgrensingar for samhandling i beredskapen og krisehandsaminga vise større tryggleik og innsikt i samband med nasjonal beredskap og krisehandsaming 4.1 Emne 1: Innsikt i nasjonal beredskap og krisehandsaming Dette emnet skal gi høve til fordjuping og vidareutvikling av kunnskapen om nasjonal beredskap og krisehandsaming. Det vert lagt vekt på at studentane skal få betre kjennskap til funksjonane til ulike etatar innanfor beredskapsarbeid og krisehandsaming, mellom anna planar, konsept, operasjonsprosedyrar, ressursar og utstyr. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: historisk utvikling, samfunnsendringar og trendar som er viktige for beredskapsarbeid og krisehandsaming gjeldande lover, andre styringsdokument og nasjonale planverk nasjonalt tilgjengelege aktørar og ressursar organisering av nasjonal beredskap og krisehandsaming strategiar for beredskapsarbeid og krisehandsaming, utfordringar og moglegheiter krisekommunikasjon Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 3

5 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vere leiarar i ein sivil-militær beredskaps- og kriseorganisasjon og bruke plan- og regelverket gjere greie for og problematisere dei sentrale utviklingstrekka og føringane for nasjonal beredskap og krisehandsaming avgjere korleis ressursar knytt til den sivile og militære beredskapen og krisehandsaminga i samfunnet skal disponerast analysere og vurdere utfordringane og moglegheitene i den konkrete leiarfunksjonen 4.2 Emne 2: Krisehandsamingsøvingar Kunnskapane og ferdigheitene frå det teoretiske emnet skal nyttast i mest mogleg realistiske scenario. To øvingar er sentrale i emnet. Den eine øvinga har eit scenario (intendert hending) der Forsvaret (Forsvarets operative hovudkvarter FOH) har hovudansvaret for krisehandsaminga. Den andre øvinga har eit scenario (ikkje-intendert hending) der politiet og det sivile samfunnet har hovudansvaret for krisehandsaminga. Røynslene studentane har frå krisehandsaming under reelle hendingar og øvingar vil vere viktige, fordi dei vil få oppgåver som deltakarar (spelarar), rettleiarar og observatørar. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: nasjonale system, planar og regelverk tilgjengelege ressursar og kapasitet hos Politiet, Forsvaret og andre nasjonale aktørar utfordringar og moglegheiter ved eksisterande organisasjonar og ordningar Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: planleggje, gjennomføre og evaluere krisehandsaming og øvingar grunngi avgjerslene under krisehandsaminga observere og evaluere rolleutøvinga hos seg sjølv og andre kommunisere under kriser og handsame medium Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 4

6 5. Organisering og arbeidskrav Utdanninga kan gjennomførast etter to studiemodellar: 1. Eit studium der begge emna inngår i ei vidareutdanning for polititilsette, tilsette i forsvaret og andre som har roller i nasjonalt beredskapsarbeid og krisehandsaming, og med ein avsluttande eksamen etter emne Eit studium der emna kan takast som avslutta delar. Emne 1 er i så fall eit valfritt emne i masterprogrammet til Forsvarets høgskole med avsluttande eksamen, med emne 2 som eit frittståande og friviljugt påbyggingsemne. Emne 1 må vere gjennomført før studenten kan byrje med emne 2. Utdanninga etter studiemodell 1 er eit deltidsstudium og skal i regelen gjennomførast på åtte månader. Utdanninga etter studiemodell 2 er berre for masterstudentar ved Forsvarets høgskole. Det er felles samlingar innanfor kvart emne. Studiet er organisert som samlingar og studiearbeid utanom samlingane. Utdanninga tar om lag 420 timar (høvesvis 280 timar og 140 timar for dei to emna). Dette omfattar undervising, krisehandsamingsøvingar, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer om lag 105 timar, fordelt på 70 timar for emne 1 og 35 timar for emne 2. Samlingstida for emne 1 er fordelt på to veker som vert tilpassa til tidspunktet for gjennomføringa av masteremnet på Forsvarets høgskole. Emne 2 omfattar to øvingar. Den eine vert gjennomført i regi av Politihøgskolen (Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern) og den andre i regi av Forsvaret (Forsvarets operative hovudkvarter i Bodø). Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Undervisinga i emne 1 tar utgangspunkt i studium av ulike saker: eitt tilfelle med ei alvorleg tryggleikspolitisk krise eitt tilfelle med ei alvorleg, ikkje-intendert hending eitt tilfelle med ei alvorleg, intendert hending Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 5

7 Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før masterstudentane ved Forsvarets høgskole kan ta eksamen etter emne 1: ei individuell fagoppgåve (inntil 3000 ord). Viss masterstudentane òg vil ta emne 2, må dei oppfylle og få godkjent følgjande arbeidskrav før eksamen etter dette emnet: delta i dei to krisehandsamingsøvingane studentane får oppgåver som deltakarar (spelarar), rettleiarar og observatørar eit refleksjonsnotat om eiga rolleutøving, rettleiing og observasjon (inntil 1600 ord) relatert til øvingane Studentar som følgjer heile vidareutdanninga (studiemodell 1), må ha fått godkjent følgjande arbeidskrav før dei kan ta eksamen etter emne 2: ei individuell fagoppgåve (inntil 3000 ord) delta i dei to krisehandsamingsøvingane studentane vil få oppgåver som deltakarar (spelarar), rettleiarar og observatørar eit refleksjonsnotat om eiga rolleutøving, rettleiing og observasjon (inntil 1600 ord) relatert til øvingane i emne 2 Studentane får rettleiing om dei skriftlege arbeidskrava. 6. Vurdering Masterstudentane ved Forsvarets høgskole avsluttar emne 1 med ein individuell munnleg eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgåva. Emne 2 vert avslutta med ein individuell ein munnleg eksamen som tar utgangspunkt i refleksjonsnotatet. Karakterane er bestått / ikkje bestått i båe eksamenane. Studentar som gjennomfører heile utdanninga etter studiemodell 1, avsluttar studiet med ein individuell munnleg eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgåva og refleksjonsnotatet. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 6

8 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum, emne 1 (546 sider) Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1 (50 sider). Boin, A., Hart, P., Stern, E. & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 3, 6 og 7 (69 sider). Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie, bind 5: Allianseforsvar i endring. Bergen: Eide forlag. Kap (37 sider). Dahl, A. W. (2008). Håndbok i militær folkerett (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. Kap. om interne fredsoperasjonar (8 sider) Dyndal, G. L. (red.) (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4 og 17 (35 sider). Eid, J. & Johnsen, B. H. (red.) (2006). Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Kap. 3, 9 og 17 (55 sider). Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 2, 8, 12 og 14 (96 sider). Skogand, John Kristen (2009). Krisehåndtering. Opprinnelse, utvidelse og norsk forsvarsplanlegging. Oslo: NUPI-rapport 2009 (64 sider). Skogrand, Kjetil (2004). Norsk forsvarshistorie, bd. 4: Alliert i krig og fred. Bergen: Eide forlag. S (9 sider). St. prop. nr. 73 ( ) (2012). Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet. S (17 sider). Weisæth, L. & Kjeserud, R. (207). Ledelse ved kriser: En praktisk veileder. Oslo: Gyldendal. Kap. 2 4, (106 sider). Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 7

9 Obligatorisk litteratur til saksstudia (215 sider) Forsvarets operative hovudkvarter. Erfaringsrapport fra Elektron og påfølgende hendelse. Stavanger: FOHK [Gradert] (om lag 50 sider). Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 og 11 (34 sider). Hobson, R. & Kristiansen, T. (2001). Norsk forsvarshistorie, bind 3: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bergen: Eide forlag. S (9 sider). Innstillinga frå 22. juli-kommisjonen (2012) (relevante delar om lag 100 sider). St. mld. nr. 37 ( ) (2005): Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet. Kap. 1, 6 og 7 (23 sider). 7.2 Obligatorisk litteratur, emne 2 (340 sider) Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1, 5 og 7 (86 sider). Forsvaret (2009). Forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner [Gradert] (om lag 25 sider). Forsvarsdepartementet (revidert utgave 2003). Bistandsinstruksen. Oslo: Forsvarsdepartementet (om lag 20 sider). Forsvarsstaben (2003). Forsvarssjefens direktiv for bruk av spesialstyrker. Oslo: Forsvarsstaben [Gradert] (om lag 20 sider). Forsvarsstaben (2007). Forsvarets fellesoperative doktrine: Oslo: Forsvarsstaben. Kap. 2 og delar av kap. 5 (om lag 40 sider). Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester: Planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Side og (44 sider). Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. Side (87 sider). Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 8

10 Sverdrup, S. (2002). Evaluering; faser design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2 (18 sider). 7.3 Tilrådd litteratur Crisis Management, Research and Training (CRISMART): Relevante publikasjoner Forsvarets operative hovudkvarter (2011). Evalueringsrapport: Øvelse Gram Bodø: FOH. (om lag 25 sider). Forsvarsdepartementet (2009). Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Forsvarsstaben (2007). Forsvarets fellesoperative doktrine: Oslo: Forsvarsstaben. Kap. 2 og delar av kap. 5 (om lag 40 sider). Holand, A. & Sønderland, O. (2009). Evaluering av øvelser: Sammendrag av erfaringspunkter. Oslo: Politidirektoratet. Jonassen, K. & Rosø, E. (2011). Evalueringsrapport: Øvelse Tyr Oslo: Politihøgskolen. NOU 2006:06 (2006). Når sikkerheten er viktigst: Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Oslo: Justis- og politidepartementet. NOU 2009:12 (2009). Et ansvarlig politi: Åpenhet, kontroll og læring, Justis- og politidepartementet. Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. St. mld. nr. 39 ( ) (2004). Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 37 ( ) (2005). Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 42 ( ) (2005). Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 22 ( ) (2008). Samfunnssikkerhet: Samvirke og samordning. Oslo: Justis- og politidepartementet. Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 9

11 St. prop. nr. 73 ( ) (2012). Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet. Støtte og samarbeid: Det moderniserte totalforsvarskonseptet (2007). Oslo: Forsvarsdepartementet. I tillegg vil det i 2012 komme følgjande tilrådd litteratur frå justissektoren: Stortingsmelding om samfunnstryggleik frå Justis- og beredskapsdepartementet (vår). Innstillinga frå 22. juli-kommisjonen (2012). Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming Side 10

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 15 studiepoeng (10 + 5 studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politiet og Forsvaret er sentrale aktører

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET 15 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing I den daglege operative tenesta har politiet kontakt med publikum

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Ei av oppgåvene

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3. STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innleiing Datateknologi vert stadig viktigare i mange

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politidistrikta utfører kvart år ei rekkje forvaltingsoppgåver og forvaltar

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Etterforsking av straffesaker er ein av kjernefunksjonane til

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter kompetanse

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN

STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN 15 STUDIEPOENG Utkast 7. mai 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser, fra daglige situasjoner

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Den kriminaltekniske etterfrskinga

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing Utviklingshemma og born i førskulealder er sårbare av fleire grunnar. Det er vanskeleg

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015 1. Innleiing Kvart

Detaljer

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing Naudetatane

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2. 20 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2 20 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler en rekke oppgaver innen den sivile

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTVEILEDERE Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innledning Informantbehandling

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler årlig en rekke forvaltningsmessige

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2D FISKERIKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Fiskerikriminalitet er miljøkriminalitet som rammar

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALITETSFØREBYGGJANDE POLITIARBEID

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALITETSFØREBYGGJANDE POLITIARBEID STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALITETSFØREBYGGJANDE POLITIARBEID 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Kriminalitet råkar både enkeltpersonar, familiar, lokalmiljø og samfunnet

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER. 5 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER. 5 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 22. februar 2017 1. Innledning Politiet står overfor komplekse utfordringer som følge av samfunns-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innledning

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene

Detaljer

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene

Detaljer

LEDELSES- OG ORGANISASJONSUTVIKLING

LEDELSES- OG ORGANISASJONSUTVIKLING STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDELSES- OG ORGANISASJONSUTVIKLING Delstudium 1: 30 studiepoeng Delstudium 2: 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 8. desember 2010 Innledning for begge delstudiene Reformer

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innledning Innsatspersonell i norsk politi er delt i fem kategorier etter kompetanse 1

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer