STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng
|
|
- Dag Møller
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Mdul 1A 15 studiepeng OG KRIMINALTEKNISK FOTOGRAFERING Kriminalteknikk: Mdul 1B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012
2 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Kriminalteknikk er ein av grunnpilarane i plitietterfrskinga g inngår i kjernekmpetansen til plitiet. Føremålet med den kriminaltekniske etterfrskinga er å frsøke å klargjere samanhengen i saka, g m den sikta er skuldig eller ikkje. H mfattar undersøkingar, sikring g dkumentasjn av åstad, persn g spr. All kntakt etterlèt spr. Kunnskap m spr g m verdien av dei i ulike fasar av etterfrskinga krev kunnskap, ferdigheiter g røynsle, frå åstaden til rettssalen. Gjennm vidareutdanninga i kriminalteknikk vil Plitihøgsklen medverke til å realisere visjnen til Plitidirektratet fr fagmrådet: Kriminalteknikk skal vere ein naturleg del av tenesteutøvinga til alle plitimenn g -kvinner. Utdanninga mfattar tre mdular sm deltakarene må gjennmføre i rett rekkjefølgje. Mdulane gir til saman 20 studiepeng (stp.): Mdul 1A: 15 studiepeng Mdul 1B: 5 studiepeng Mdulane inngår i ei lengre utdanning i kriminalteknikk etter følgjande mdell: Kriminalteknisk vurdering av bldspr, mdul 3A (5 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av sprengingsåstad, mdul 3B (5 stp.) Kriminalteknisk åstadleiing g krdinering, mdul 3C (10 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av brannåstad, mdul 3D (5 stp.) Kriminalteknisk vurdering g dkumentasjn, mdul 2C (10 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av vald g dødsfall, mdul 2A (15 stp.) Kriminalteknisk ftgrafering, mdul 1B (5 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av ulukker g ekstrardinære hendingar, mdul 2B (10 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av åstad, mdul 1A (15 stp.) Brannetterfrsking, mdul 2D (10 stp.) Først etter å ha fullført begge mdulane, vil studentane ha ppnådd den ålmenne kmpetansen sm er beskriven i punkt 4. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 1
3 2. Føremål Utdanninga skal gi plitiet kmpetanse til å utføre ei effektiv kriminalteknisk etterfrsking frå åstaden til rettssalen. 3. Målgruppe g pptakskrav 3.1 Målgrupper Mdul 1A Målgruppa er tilsette i plitiet sm utfører åstadundersøkingar eller har å gjere med åstader g kriminaltekniske undersøkingar. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lkale kmpetanseplanane Mdul 1 B Målgruppa er tilsette i plitiet eller i samarbeidande etatar sm utfører kriminalteknisk dkumentasjn. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lkale kmpetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Mdul 1A Søkjarar til Kriminalteknisk undersøking av åstad må: ha plitisklen/plitihøgsklen eller mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande vere tilsette i plitiet sm plititenestepersn eller påtalejurist minst 2 års praksis ha relevante etterfrskingsppgåver under utdanningsperiden Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå kravet m 2 års praksis. Påtalejuristar må ha gjennmført bligatrisk pplæring fr juristar i plitiet. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå dette kravet. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 2
4 3.2.2 Mdul 1 B Søkjarar til Kriminalteknisk ftgrafering må: vere tilsette i plitiet eller i samarbeidande etatar Plitiutdanna må ha bestått vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking av åstad, mdul 1A, eller vidareutdanning i arbeid mt miljøkriminalitet, mdul 1, eller ha bestått vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking mdul 1 eller 2 (gammal studiemdell), arbeid mt fiskerikriminalitet etter gammal studieplan (gdkjent 2010) eller arbeid mt miljøkriminalitet etter gammal studieplan (gdkjend 2009). Søkjarar frå samarbeidande etatar må ha minst 2 års relevant praksis. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå praksiskravet. Søkjarar til båe mdulane må anten dkumentere generell studiekmpetanse eller utdanning sm svarar til minst 60 studiepeng, eller ha realkmpetanse sm kan erstatte manglande frmell kmpetanse. 4. Ålmenn kmpetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vise større innsikt g tryggleik i yrkesrlla identifisere g vurdere etiske dilemma i yrkesutøvinga frstå verdien av kriminalteknisk dkumentasjn ta sjølvstendig ansvar fr kriminaltekniske etterfrskingsppgåver vise innsikt i krleis kriminalteknikken er frankra i frskings- g røynslebasert kunnskap frstå den heilskaplege etterfrskinga Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 3
5 5. Mdul 1A Kriminalteknisk etterfrsking av åstad 15 studiepeng Kriminalteknikk mfattar undersøkingar, sikring g dkumentasjn av åstad, persn g spr fr å klarleggje hendingsgangen fr ei straffbar handling, ein brann eller ei ulukke, klargjere årsaken g identifisere impliserte persnar. Etterfrskinga byrjar med å rette merksemda mt åstaden. Åstaden er der ei straffbar handling, ein brann eller ei ulukke har skjedd, eller ein stad det er naudsynt å undersøkje g dkumentere betre sm en del av etterfrskinga. Det er viktig at den einskilde kriminalteknikaren frstår verdien av åstaden fr etterfrskinga. Dette gjeld ikkje berre kvart einskild spr g bevisverdien spret har, men heilskapen i den kriminaltekniske etterfrskinga av ein åstad. 5.1 Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap m: Føremålet med den kriminaltekniske etterfrskinga, pluss regulering g kvalitetskrav: åstadarbeid innanfr saksmråda: vinning seksualbrtsverk vald ulukker brann Organisering g praktisk gjennmføring av kriminalteknisk etterfrsking: ulike fasar i etterfrskinga åstadmetdikk kriminaltekniske metdar kriminaltekniske spr g sprsikring vurdering av bevisverdien til spra kriminalteknisk rapprtering g dkumentasjn tverrfagleg samarbeid kriminalteknisk åtferd g dkumentasjn i retten Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 4
6 5.2 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: planleggje g gjennmføre kriminaltekniske åstadundersøkingar gjere greie fr verdien av åstadmetdikk g krleis kriminalteknikken er frankra i frskings- g røynslebasert kunnskap vurdere g grunngi valet av relevante metdar i alle fasane av den kriminaltekniske etterfrskinga av åstader dkumentere kriminaltekniske undersøkingar av åstader vurdere eigen kmpetanse g m det er naudsynt med bistand i ulike fasar av etterfrskinga medverke til samhandling g kvalitet i etterfrskinga 5.3 Organisering g arbeidskrav Studiet er lagt pp sm eit deltidsstudium med samlingar g studiearbeid utanm samlingane, g skal i regelen gjennmførast på seks månader. Utdanninga tar m lag 420 timar. Det mfattar undervising, øvingsppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid g litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 120 timar sm kan frdelast ver krtare eller lengre tid. Det er bligatrisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane gdt læringsutbyte. Utdanninga er rganisert rundt sentrale prblemstillingar g utfrdringar i kriminalteknisk etterfrsking av åstadar, knytt til relevant teri. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsfrmer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattfrm vert brukt til administrasjn g pedaggisk gjennmføring av studiet. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 5
7 Arbeidskrav Arbeidskrav sm må vere ppfylte g gdkjente før studentane kan ta eksamen: eit mtivasjnsntat skal leverast før første samling (inntil 600 rd) ei individuell ppgåve der studentane viser innsikt i pensumlitteraturen g bruk av denne i eigen praksis (inntil 2000 rd). eit refleksjnsntat sm tar utgangspunkt i mtivasjnsntatet g eiga læring (inntil 800 rd). 5.4 Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell skriftleg heimeeksamen ver seks timar. Svaret skal leverast elektrnisk. Karakterskalaen er gradert i fem trinn frå A til E fr bestått g F fr ikkje bestått. 5.5 Litteratur Obligatrisk pensum (751 sider) 1 Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Nrsk straffeprsess (4. utg.). Osl: Universitetsfrlaget. Pensum: Kapittel 39 g 40. (Ttalt 17 sider.) Gardner, R. M. (2012). Practical crime scene prcessing and investigatin. Bca Ratn 2.ed): CRC Press. Pensum: kapittel 1 s 1 22, kapittel 2 s 25 58, kapittel 4, kapittel 5 (side g ), kapittel 9 (side ), kapittel 11(side ) (Ttalt 158 sider). Gill, P. (2014). Misleading DNA evidence: Reasns fr miscarriages f juctice. Lndn: Academic Press. Pensum: kapittel 1 g 2 (Ttalt 62 sider) Hamremen, E. (Red). (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal juridisk. Pensum: Kapittel 1 (side 41-42), kapittel 2 g 10 g vedlegg I g II side (Ttalt 66 sider) Hansen, R. B. (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbk i etterfrskning g påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljølven (Økkrim skriftserie; 19). Osl: Økkrim. Pensum: Kapittel 1 (side 16 28), 3, 4 (side g 73 77). (Ttalt 41 sider). 1 Pensum er revidert august 2016 Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 6
8 Høviskeland, H. T. (Red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbk i bekjempelse av miljøkriminalitet (Økkrims skriftserie; 17). Osl: Økkrim. Pensum Kapittel 3. (Ttalt 18 sider.) Krips, Fingeravtrykksseksjnen. (2008). Fingeravtrykkslære fr kriminalteknikere. Osl: Krips. Pensum: Kapittel 2 5, 7 g 9 11.(Ttalt 67 sider.) Tilgjengelig i KO:DE. Krips. (2010). Etterfrskning av vldtektssaker: Nasjnal veileder. [Tilgjengelig i KO:DE] s (10 s)tilgjengelig i KO:DE. Krips. (2015). Patruljehåndbk fr utførelse av dkumentkntrll. Pensum: Side (Ttalt 13 sider.) Tilgjengelig i KO:DE. Krips. (kntinuerlige ppdateringer). Veileder fr håndtering av mbile vinningskriminelle, sladdet utgave (MVK-veilederen). (Ttalt inntil 50 sider.) Tilgjengelig i KO:DE. Langfrd, A., Dean, J., Reed, R., Hlmes, D. A., Weyers, J. & Jnes, A. (2010). Practical skills in frensic science (2nd ed.). New Yrk: Prentice Hall. Pensum: Kapittel 27 (side ). (Ttalt 3 sider.) Nilsen, R., Arntzen, H., Rttem, F., Thrbjørnsen, M. & Ludvigsen, H. (2016) Nrdisk manual fr brannetterfrskning: Nrsk versjn. Osl: Krips. (Ttalt inntil 50 sider). Er under revidering kmmer ny høsten 2016!! Plitidirektratet (2011). PBS 1: Plitiets beredskapssystem del 1: retningslinjer fr plitiets beredskap. Osl: Direktratet. Pensum: Kapittel 4.4.3, 4.4.4, 4.5. (Ttalt 3 sider.) Riksadvkaten. (2015). Analyse av dødsulykker g straffesaksbehandlingen i trafikksaker (Riksadvkatens publikasjner; 4/2015). Osl: Riksadvkaten Pensum: kapittel 1 6 (Ttalt 86 sider) Rgnum, T. O. (Red) (2010). Lærebk i rettsmedisin (2. utg.). Osl: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel: 1, 5, 12 (side ), 14, 18 (side ), 26 (side ), 27 (side ), 28, 54, 55 g 56 (side ). (Ttalt 48 sider.) Saferstein, R. (2011). Criminalistics: An intrductin t frensic science (10th ed.). Bstn: Pearsn. Pensum: Kapittel 2 (side g 43). (Ttalt 12 sider.) Sjåstad, K. E. (2007). Materialspr. Osl: Krips. Pensum: Kapittel 1, 3, 4.1 g 5 (Pensumet er merket med grønt i bka). (Ttalt 19 sider.) Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 7
9 Suttn, R. & Trueman, K. (2009). Crime scene management: Scene specific methds. Chichester: Wiley-Blackwell. Pensum: Side g (Ttalt 12 sider.) Øren, L. (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Side 3, 17 19, 22 23, 37 38, 42-44, 48 54, 61 68, 73 74, 88, , , , , 152. (Ttalt 70 sider.) Skal vere kjent Bjerknes, O. T. & Jhansen, A. K. H. (2009). Etterfrskningsmetder: En innføring. Bergen: Fagbkfrlaget. Pensum: Kapitel 1, 2, 9, 10 (side ), 14 (side ). (Ttalt 139 sider.) Bjerknes, O. T. & Wilkinsen, E. (2012). Plitirapprt (3. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Kapitel 1 (side 26 36), 3 (side 82 84), 4 (side ). (Ttalt 18 sider). Krips. (2008). Håndbk: Sikring av bevis fra åsted g bimetriske data fra persn. (Ttalt 32 sider.) Tilgjengelig via KO:DE. Krips. (2003). Veiledning i sikring emballering, merking m.v. av spr g gjenstander med henblikk på undersøkelser sm bevismidler (Rundskriv; 2). Osl: Krips. (Ttalt 13 sider.) Siste utgave av Plitiinstruksen, Påtaleinstruksen, Vegtrafikklven Straffeprsesslven Tilrådd litteratur Eriksen, S. (2006). Fttøyspr [Kmpendium]. Osl: Krips. Hamremen, E. (Red.) (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal Juridisk. Kapittel 1-2, 4-9, Matre, T. E. (Red.) (2012). Kriminalteknisk felthåndbk. Stavanger: Kriminalteknisk frum. Sjåstad, K. E. (2007). Materialspr. Osl: Krips. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 8
10 6. Mdul 1 B: Kriminalteknisk ftgrafering 5 studiepeng Kriminalteknisk etterfrsking stiller høge krav til ulike frmer fr dkumentasjn, frå åstaden til rettssalen. Fr at resultatet av dei kriminaltekniske undersøkingane skal verte presenterte på ein måte sm sikrar rettstryggleiken, må det leggjast vekt på dkumentasjn gjennm kriminalteknisk ftgrafering. Ftgrafering i den digitale kvardagen har utfrdringar sm det ikkje var naudsynt å ta msyn til tidlegare. I tillegg til det fttekniske vert det stilt krav til lagring g handsaming av den digitale fila. 6.1 Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap m: Føremålet med den kriminaltekniske ftgraferinga, pluss regulering g kvalitetskrav Organisering g praktisk gjennmføring av kriminalteknisk ftgrafering: kriminalteknisk ftgrafering sm sprsikring g dkumentasjn metdikk g systematikk kmpsisjn biletehandsaming g lagring datasystema g biletfilene til plitiet kriminalteknisk dkumentasjn i retten 6.2 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: gjere greie fr verdien av kriminalteknisk ftgrafering sm dkumentasjnsmetde ftgrafere g nytte biletfilene sm dkumentasjn i ulike fasar av etterfrskinga vurdere g grungi valet av relevante metdar sikre rettstryggleiken ved lagring av kriminaltekniske ftgrafi Bruke biletehandsamingsprgram vurdere eigen kmpetanse g m det er naudsynt med bistand Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 10
11 6.3 Organisering g arbeidskrav Studiet er lagt pp sm eit deltidsstudium med samlingar g studiearbeid utanm samlingane, g skal i regelen gjennmførast på fire månader. Utdanninga tar m lag 140 timar. Det mfattar undervising, øvingsppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid g litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 70 timar sm kan frdelast ver krtare eller lengre tid. Det er bligatrisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane gdt læringsutbyte. Utdanninga er rganisert rundt sentrale prblemstillingar g utfrdringar i kriminalteknisk etterfrsking av åstadar, knytt til relevant teri. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsfrmer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattfrm vert brukt til administrasjn g pedaggisk gjennmføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav sm må vere ppfylte g gdkjente før studentane kan ta eksamen: ei individuell ppgåve der studentane gjennm praktisk kriminalteknisk ftgrafering viser innsikt i pensumlitteraturen (inntil 1000 rd i tillegg til ftgrafi). 6.4 Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell eksamen ver tre timar med utgangspunkt i praktisk kriminalteknisk ftgrafering. Svaret skal leverast elektrnisk. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 11
12 6.5 Litteratur Obligatrisk pensum (351 sider) 2 Rbinsn, E. M. (2016). Crime scene phtgraphy (2nd ed.). Burlingtn: Academic Press. Pensum: Kapitel 2 5, kapitel 6 (s ), kapitel 7(s ) g 10 (s ). (Ttalt 351 sider.) Skal vere kjent Plitiutdanna: Pensum frå vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking av åstad, mdul 1A (2012). Studentane skal dessutan ha kunnskapar sm svarar til relevante pensumkrav (det sm mfattar ftgrafering g dkumentasjn) i dei studia sm er pptakskrav til mdul 1B: vidareutdanning i arbeid mt miljøkriminalitet, mdul 1, eller ha bestått vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking, mdul 1 eller 2 (gammal studiemdell), arbeid mt fiskerikriminalitet etter gammal studieplan (gdkjend 2010) eller arbeid mt miljøkriminalitet etter gammal studieplan (gdkjend 2009). Andre studentar: Hamremen, E. (Red.) (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal Juridisk. Pensum: kapittel 2. (Ttalt 21 sider.) Tilrådd litteratur Instruksjnsbk fr eige ftutstyr. 2 Pensum er revidert mars 2017 Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 12
STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Mdul 1A 15 studiepeng OG KRIMINALTEKNISK FOTOGRAFERING Kriminalteknikk: Mdul 1B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Den kriminaltekniske etterfrskinga
DetaljerSTUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTED Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTED Kriminalteknikk: Mdul 1A 15 studiepeng OG KRIMINALTEKNISK FOTOGRAFERING Kriminalteknikk: Mdul 1B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV SPRENGINGSÅSTAD
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV SPRENGINGSÅSTAD Kriminalteknikk: Mdul 3B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Plitiet skal
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innledning Den kriminaltekniske etterfrskingen
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED Kriminalteknikk: Mdul 3B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17.ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innledning Plitiet skal
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER Kriminalteknikk: Mdul 2 B 10 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ULUKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDINGAR
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ULUKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDINGAR Kriminalteknikk: Mdul 2 B 10 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Ei av oppgåvene
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.
DetaljerVIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innleiing Datateknologi vert stadig viktigare i mange
DetaljerVIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET 15 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing I den daglege operative tenesta har politiet kontakt med publikum
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter
DetaljerSTUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning Det er
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA
STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile
DetaljerStudenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:
Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.
DetaljerGRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET
GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN 20 studiepoeng Modul 2C: Brannetterforskning (15 studiepoeng) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted (5 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Etterforsking av straffesaker er ein av kjernefunksjonane til
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER 20 studiepoeng Modul 2A: Fordypning i kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfallsaker (15 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politidistrikta utfører kvart år ei rekkje forvaltingsoppgåver og forvaltar
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang
DetaljerSTUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK
STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 STUDIEPROGRAMNAVN (BM) Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 PROGRAMKODE NYNO813KFK TITLE
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innleiing
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL
STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei
DetaljerKRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015 1. Innleiing Kvart
DetaljerSTUDIEPLAN 2016/17 EN2-510 KFK
STUDIEPLAN 2016/17 EN2-510 KFK Studieprgramnamn Engelsk 2 fr 5-10 årssteg, Kmpetanse fr kvalitet Studieprgramnamn på bkmål Engelsk 2 fr 5-10 årssteg, Kmpetanse fr kvalitet Engelsk studieprgramnamn English
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)
STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.
DetaljerSTUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing
DetaljerStudieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK
STUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK Studieprgramnamn: Nrsk 2 fr 1. 7. årssteg, Kmpetanse fr kvalitet Studieprgramkde: NOR2-17KFK Studieprgramnamn på bkmål: Nrsk 2 fr 1. 7. årstrinn, Kmpetanse fr kvalitet
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg
DetaljerStudieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking
DetaljerStudieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar
Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,
DetaljerTILSYN MED BARNEHAGAR
SOGNDAL kmmune - skal ha gde bu- g ppvekstkår - Kmmunal plan fr TILSYN MED BARNEHAGAR Framlegg til frvaltningsutvalet 08.12.11 INNHALD Innleiing Kmmunen si rlle Tilsyn Hensikt med kmmunen sitt tilsyn Gjennmføring
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING.
STUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET OG ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 20. april 2015 1. Innledning Et stadig
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2D FISKERIKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Fiskerikriminalitet er miljøkriminalitet som rammar
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjend av rektor 8. november 2012 og 12. mars 2014 1. Innleiiing Etterforsking er eit av politiet
DetaljerSTUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER
KURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER Godkjent av rektor 19. august 2015 Kursplan for hundeførere i politiet med våpenhunder 2014 Side 1 1. Innledning Politihunden er en viktig
DetaljerS T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5
S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing Utviklingshemma og born i førskulealder er sårbare av fleire grunnar. Det er vanskeleg
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2A NATUR- OG FORUREININGSKRIMINALITET 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Natur- og forureiningskriminalitet
DetaljerKRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den
DetaljerSTUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing Naudetatane
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste
DetaljerSTUDIEPLAN. Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. juni 2019 1. Grunnleggende utdanning i etterforsking av miljøkriminalitet 1.1 Innledning Miljøkriminalitet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne
Detaljertilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om
Saksbehandler: Mrten Skaug Vår dat: 19.11.2015 Deres dat: Vår referanse: 2015/3473 62718/2015 Deres referanse: Universitetet i Bergen Pstbks 7800 5020 Bergen Organisasjnsnummer: 874 789 542 Tilsagnsbrev
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammer
DetaljerOppsummering frå dialogmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR
Oppsummering frå dialgmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR Med bakgrunn i Helse Møre g Rmsdal HF sitt ppdrag i å utarbeide ein utviklingsplan fr planperiden 2019-2022, kalla direktøren inn til eit ekstrardinært
DetaljerHVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?
Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69
DetaljerObligatorisk oppgave INF3221/4221
Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse
DetaljerStudieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere
Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss
DetaljerHøyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg
Høyt & lavt Bø i Telemark AS TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg 2018 Innhld 1 Innledning... 2 2 Metdikk... 2 3 Pålegg... 2 4 Andre frhld... 3 5 Veiledning m nytt regelverk... 4 Dat fr tilsyn: 28.09.2017
DetaljerNy arbeidstaker-organisasjon
Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå
DetaljerSATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.
DetaljerDET INTERKOMMUNALE IKT-SAMARBEIDET
VEDTEKTER FOR DET INTERKOMMUNALE IKT-SAMARBEIDET ekmmune Sunnmøre FOR KOMMUNANE Ålesund, Giske, Haram, Nrddal, Sandøy, Skdje, Sula g Ørskg 1 FORMÅL Frmålet med ekmmune Sunnmøre er å møte felles IKT-utfrdringar
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler årlig en rekke forvaltningsmessige
DetaljerSTUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING
FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING 15 studiepoeng (10 + 5 studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politiet og Forsvaret er sentrale aktørar
DetaljerDialogmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR
Dialgmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR Med bakgrunn i Helse Møre g Rmsdal HF sitt ppdrag i å utarbeide ein utviklingsplan fr planperiden 2019-2022, kalla direktøren inn til eit ekstrardinært dialgmøte
DetaljerKURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN
KURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN Intrduksjnskurs Trener 1 Nrges Friidrettsfrbund juni 2014 Friidrett fr barn Kursplanen bygger på Trenerløypa, sm er et rammeverk fr trenerutdanning i nrsk idrett. Trenerløypa
DetaljerNovember 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune
Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED KRIMINALSØKSHUNDER
STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED KRIMINALSØKSHUNDER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. september 2016 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs i den operative tjeneste
DetaljerStudieplan Studieår 2016 2017. Videreutdanning i psykodrama (masternivå) 60 studiepoeng
Studieplan Studieår 2016 2017 Kull 2016 vår Videreutdanning i psykdrama (masternivå) 60 studiepeng HBV - Fakultet fr Helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus Drammen Pstbks 7053, 3007 Drammen
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER
STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 Revisjon godkjent av rektor 19. mars 2014 1. Innledning Det er en sentral
Detaljer