STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng) Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon (7,5 studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017

2 1. Videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning 1.1. Innledning Kriminalteknikk er en av grunnpilarene i politiets etterforsking og inngår i politiets kjernekompetanse. Kriminalteknisk etterforskning skal søke å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, belyse årsaken og identifisere impliserte personer. Kriminaltekniske undersøkelser omfatter blant annet søking, sikring og videre behandling av spor, som antas å ha betydning som bevis og dokumentasjon av dette. Sporenes verdi som bevis skal vurderes og settes i sammenheng med etterforskningen i sin helhet Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet har kompetanse til å utføre kriminalteknisk etterforsking med høy kvalitet, slik at hensynet til objektivitet og rettssikkerhet ivaretas Organisering og moduler Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning er organisert i 10 moduler, som samlet utgjør 100 studiepoeng. Modulene 1A 1B og 1C er felles for alle politiutdannete som ønsker å spesialisere seg i kriminalteknisk etterforskning, mens 2A og 3A, 2B og 3B, 2C og 3C er ulike fordypningsutdanninger som kan velges ut fra oppgave- og interesseområde. Modul 4 forutsetter at ett av de tre fordypningsområdene er gjennomført. Flere moduler er åpne for andre enn politiutdannete. Hvem dette er vil fremgå i de enkelte studieplanene. Studieplan for videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Side 1

3 Modell for videreutdanninger i kriminalteknisk etterforskning Modul 4: Kriminaltekniske koordinatorer (10 stp.) 1 Fordypning i kriminalteknisk etterforskning Modul 3A: Kriminalteknisk etterforskning - blodspor (5 stp.) Modul 2A: Kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfallsaker (15 stp.) Modul 3B: Kriminalteknisk etterforsking av sprengningsåsted (5 stp.) Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser (15 stp.) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforsking av brannåsted (5 stp.) Modul 2C: Brannetterforsking (15 stp.) Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon (7,5 stp.) Videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 stp.) Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 stp.) Modulene er organisert i fem studieplaner: Videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, fordypning: Vold- og dødsfallssaker Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, fordypning: Ulykker og ekstraordinære hendelser Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, fordypning: Brann Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer. Denne studieplanen omhandler 3 moduler: Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (se side 7) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (se side 13) 1 Forutsetter 3A, 3B eller 3C Studieplan for videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Side 2

4 Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon (se side 16) Målgrupper og opptakskrav Målgruppene for de tre modulene Modul 1A Kriminalteknisk etterforsking av åsted Målgruppen er ansatte i politiet og i Forsvarets militærpoliti som utfører åstedsundersøkelser, eller kommer i befatning med åsteder og kriminaltekniske undersøkelser. Studieplassene fordeles med inntil 10 prosent av plassene til søkere fra Forsvaret. Modul 1B Kriminalteknisk fotografering Målgruppene er ansatte i politiet, i Brann- og redningsetaten, Elektrisitetstilsynet eller i Forsvaret militærpoliti som utfører kriminalteknisk fotografering. Studieplassene fordeles med inntil 10 prosent av plassene til søkere fra samarbeidende etater og organer. Modul 1C Kriminalteknisk dokumentasjon Målgruppen er ansatte i politiet som utfører kriminalteknisk dokumentasjon Opptakskrav for de tre modulene Modul 1A Kriminalteknisk etterforsking av åsted Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå sivile etterforskere må ha bestått Videreutdanning for ansatte i politiet med begrenset politimyndighet og etterforskning for ansatte uten polisiær utdanning (2015). Studieplan for videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Side 3

5 Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i Politi- og lensmannsetaten eller Forsvarets militærpoliti minimum 2 års praksis fra politiet eller Forsvarets militærpoliti. Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra Politiskole/annen 2-årig etatsutdanning og minimum 60 studiepoeng/1680 timer etterutdanningskurs/5 års praksis erstatter kravet til bachelorutdanning. Modul 1B Kriminalteknisk fotografering Søkere må dokumentere følgende formelle krav: Utdanning: generell studiekompetanse ansatte i politiet og i Forsvarets militærpoliti må ha bestått 1 av følgende utdanninger: o Videreutdanning i kriminalteknisk etterforsking - Modul 1A: Kriminalteknisk etterforskning av åsted 2 eller o Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning - Modul 1 eller 2 3, eller o Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet - Modul 1 4, eller o Bekjempelse av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan 5 eller o Bekjempelse av miljøkriminalitet 6. ansatte i Brann- og redningsetaten eller Elektrisitetstilsynet må ha bestått 1 av følgende utdanninger: o Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted 7 o Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning Modul 3D: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted 8. 2 Studieplan godkjent Gammel studiemodell, studieplan godkjent Studieplan godkjent Studieplan godkjent Tidligere studieplan godkjent Studieplan godkjent 2017 ny modell 8 Studieplan godkjent 2012 gammel modell Studieplan for videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Side 4

6 Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i Politi- og lensmannsetaten, Forsvarets militærpoliti, eller som fagperson i regionale etterforskningsgrupper i Brann- og redningsetaten eller i Elektrisitetstilsynet minimum 2 års praksis i kriminalteknisk etterforskning/ undersøkelsespraksis/ åstedsundersøkelse fra Politi- og lensmannsetaten, Brann- og redningsetaten eller i Elektrisitetstilsynet. Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: minimum 5 års relevant praksis (hvorav inntil 2 år kan være relevant utdanning) erstatter kravet om generell studiekompetanse. Ordningen gjelder kun søkere som er 25 år eller eldre bestått Politihøgskolens etterutdanning i kriminalteknikk trinn 1 eller 2 før 2007, og minimum 4 års praksis innenfor kriminalteknisk etterforskning, erstatter kravet til videreutdanning. Modul 1C Kriminalteknisk dokumentasjon Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå bestått videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning - Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering 9 eller Videreutdanning i kriminalteknikk - Modul Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i Politi- og lensmannsetaten minimum 1 års praksis i kriminalteknisk etterforskning etter bestått Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning Modul 1A eller Videreutdanning i kriminalteknikk - Modul 2 9 Studieplan godkjent Gammel studiemodell, studieplan godkjent 2007 Studieplan for videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Side 5

7 gjennomført minimum 1 kriminalteknisk etterforskning innen hvert av de 5 saksområdene som beskrives i Modul 1A (vinning, seksualforbrytelser, vold, ulykker og brann). Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra Politiskole/ annen 2-årig etatsutdanning og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs/ 5 års praksis erstatter kravet til bachelorutdanning bestått Politihøgskolens etterutdanning i kriminalteknikk trinn 1 eller 2 før 2007, og minimum 5 års praksis innenfor kriminalteknisk etterforskning, erstatter kravet til videreutdanning Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomførte moduler Fremstå med økt innsikt og trygghet i yrkesrollen Analysere og vurdere etiske dilemma i den kriminaltekniske etterforskningen Vise selvstendig ansvar for kriminaltekniske etterforskningsoppgaver Vise forståelse for den helhetlige etterforskningen. Samlet skal modulene i videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning bidra til at studentene oppnår den generelle kompetansen som beskrives. Studieplan for videreutdanning i generell kriminalteknisk etterforskning Side 6

8 2. Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted 15 studiepoeng Et åsted er der hvor en straffbar handling, brann, eller ulykke har funnet sted, eller som i etterforskningsmessig sammenheng krever nærmere undersøkelse og dokumentasjon. Åstedsarbeid har stor betydning for etterforskningen fordi ulike spor kan være bevis i saker. Kriminaltekniske spor er tradisjonelt omtalt som «tause vitner», som bidrar til forståelse for hva som har skjedd, hvordan, hvorfor og når, samt avklaring av hvem som har vært involvert. Den kriminaltekniske etterforskeren kan gjennom sin kompetanse bidra til at «de tause vitner» får en stemme Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter gjennomført modul utvidet kunnskap om Den kriminaltekniske etterforskingens formål, regulering og kvalitetskrav Åstedsarbeid innen saksområdene o Brann o Narkotikalovbrudd o Seksuallovbrudd o Ulykker o Vinningslovbrudd o Voldslovbrudd Organisering og gjennomføring av kriminalteknisk etterforsking o Kriminaltekniske metoder o Kriminaltekniske spor og sporsikring o Vurdering av sporenes bevisverdi o Åstedsmetodikk Tverrfaglig samarbeid Møte med ulike kulturer Kriminalteknisk rapportering og dokumentasjon. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1A Side 13

9 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul Planlegge, gjennomføre og evaluere kriminaltekniske åstedsundersøkelser forankret i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Drøfte sentrale problemstillinger innen kriminalteknisk etterforskning av åsted Vurdere egen kompetanse og behov for bistand i etterforskningens ulike faser Vurdere og begrunne valg av relevante metoder i alle faser av den kriminaltekniske etterforskningen av åsted Samhandle for å bidra til fremdrift og kvalitet i den kriminaltekniske etterforskningen av åsted Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 5 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. Samlingene utgjør inntil 105 timer, som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i den kriminaltekniske etterforskningen, som koples til relevant teori. Det forventes derfor at studenten har relevante kriminaltekniske etterforskningsoppgaver under utdanningsperioden. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, øvelser, nettbasert arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 8

10 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: et motivasjonsnotat som leveres før første samling (600 ord) en individuell oppgave der studentene skal vise innsikt i pensumlitteraturen, og anvendelse i egen praksis (2000 ord) et refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i motivasjonsnotatet og egen læring (800 ord) Vurdering Modulen avsluttes med en 2-dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen. Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått Litteratur Obligatorisk pensum (975 sider) 11 Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 21, 28, 29, 39 og 40 (36 sider.) Ask, K. (2013). Bias: Fejl og faldgruber i efterforskning. I C. Hald & K. Vrist Rønn, (Red.), Om at oppdage: Metodiske refleksjoner over politiets undersøkelsespraksis. Fredriksberg: Samfundslitteratur. (Pensum: s , 23 sider). Ask, K. & Granhag, P. A. (2008). Psykologiska perspektiv på bevisvärdering. I: P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. (Pensum: s , 13 sider). Cale, C. M., Earll, M. E., Latham, K. E. & Bush, G. L. (2016), Could Secondary DNA Transfer Falsely Place Someone at the Scene of a Crime? Journal of Forensic Science, 61, (8 sider). 11 Pensum endret november 2018 Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 9

11 Fonnelope, A.E., Egeland, T., Gill,P: Secondary and subsequent DNA transfer during criminal investigation. Forensic Science International: Genetics 17 (2015), (8 sider). Goray, M., van Oorschot, R.A.H. & Mitchell, J.R. (2012). DNA transfer within forensic exhibit packaging: Potential for DNA loss and relocation. Forensic Science International: Genetics, 6(2), (9 sider). Hansen, R. B. (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbok i etterforskning og påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven (Økokrim skriftserie; 19). Oslo: Økokrim. Pensum: Kapittel 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1,5, 3.1, 3.2, og 3.3. (10 sider). Hamremoen, E. (Red). (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Oslo: Gyldendal juridisk. Pensum: Kapittel 13 og 14 (32 sider). Høviskeland, H. T. (Red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbok i bekjempelse av miljøkriminalitet (Økokrims skriftserie; 17). Oslo: Økokrim. Pensum Kapittel 1 (11 sider). Houck, M.M. Crispino, F. &McAdam, T. (2018) The Science of crime scenes (2. ed.) Academic Press. Pensum: kapittel 4, 5 og 6 (222 sider). Monckton-Smith, J., Adams, T., Hart, A., & Webb, J. (2013). Introducing forensic and criminal investigation. Thousand Oakes, CA: Sage Publications. Pensum: Kapitel 1, 2, 3, 4, 6 (67 sider). Myhrer, T. (2014). Kvalitet i etterforskningen. «Delrapport i etterforskningsprosjektet». PHS Forsking 2015:1. (Pensum: s.17 67, 50 sider). Robinson, E. M. (2016). Crime scene photography (3 nd ed.). Burlington: Academic Press. Pensum: Kapitel 2-3 (93 sider). Rognum, T. O. (Red) (2016). Lærebok i rettsmedisin (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel: 1, 3, 5, 12, 13, 17, 22, 23, 26, 27, 28, 32, 46, 52, 53 og 58 (s ) (91 sider). Skalleberg, A. G. & Bouzga M. M. (2016). Detecting and collecting traces of semen and blood from outdoor crime scenes using crime scene dogs and Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 10

12 presumptive tests. Forensic Science International, 264(July), (10 sider). Tilstone, W.J. & Hastrup, M.L. & Hald, C. (2013). Fishers techniques of crime scene investigation (First international edition). Boca Ration: CRC Press. Pensum: kapitel 1, 2, 4, 5, 6, (s ), 7, 8, 9, 10, og 12, 13, 14, 15 og s samt s (286 sider). Van Den Eeden, C. a. J., De Poot, C. J. & Van Koppen, P. J. (2016). Forensic expectations: Investigating a crime scene with prior information. Science & Justice, 56(6). Pensum s (6 sider). doi: Forutsettes kjent Aktuelt lovverk, instrukser, forskrifter og rundskriv, samt aktuell informasjon på politiets intranett, Kilden, herunder KO:DE. Hamremoen, E. (Red). (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Oslo: Gyldendal juridisk. Kapitler som ikke er pensum Anbefalt litteratur Bjerknes, O.T. & Fahsing I.A. (2018). Etterforskning, prinsipper, metoder og praksis. Oslo: Fagbokforlaget. Eriksen, S. (2006). Fottøyspor [Kompendium]. Oslo: Kripos. Høviskeland, H. T. (Red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbok i bekjempelse av miljøkriminalitet (Økokrims skriftserie; 17). Oslo: Økokrim. Kapitler som ikke er pensum. Kripos. Etterforskning av voldtektssaker (2010): Nasjonal veileder. Tilgjengelig i KO:DE. Kripos, Fingeravtrykksseksjonen. (2008). Fingeravtrykkslære for kriminalteknikere. Oslo: Kripos. Pensum: Kapittel 2 5, 7 og 9 11.(Totalt 67 sider.) Tilgjengelig i KO:DE. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 11

13 Kripos. (2018). Nordisk brannmanual: En praktisk arbeidsmanual for brannetterforskning (Første utgave, vers. 2.0). Oslo: Politiet, Kripos. Kripos. Veileder for håndtering av mobile vinningskriminelle, sladdet utgave (2010) (MVK-veilederen). Tilgjengelig i KO:DE. Sjåstad, K. E. (2007). Materialspor. Oslo: Kripos. Øren, L. (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Side 3, 17 19, 22 23, 37 38, 42-44, 48 54, 61 68, 73 74, 88, , , , , 152. (Totalt 70 sider). Riksadvokaten. (2015). Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker (Riksadvokatens publikasjoner; 4/2015). Oslo: Riksadvokaten. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 12

14 3. Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering 7,5 studiepoeng Kriminalteknisk etterforskning stiller store krav til dokumentasjon. Et viktig bidrag til dokumentasjon er kriminalteknisk fotografering. Fotografering er både en visualisering av åsteder og en metode for å sikre spor. Foruten det fototekniske ved opptaket av bilder, stilles det også krav til lagring og viderebehandling av bildene. Videre kreves det en forståelse av hva bildene skal brukes til i etterforskningen Læringsutbytte Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul utdypet kunnskap om Kriminalteknisk fotografering o Komposisjon o Kriminalteknisk fotografering som sporsikring o Kriminalteknisk fotografering som dokumentasjon i etterforskningen Organisering og gjennomføring av kriminalteknisk fotografering o Metodikk og systematikk o Billedbehandling o Lagring i politiets datasystemer Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul Planlegge, gjennomføre og evaluere kriminalteknisk fotografering forankret i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Drøfte sentrale problemstillinger innen kriminalteknisk fotografering Ivareta rettsikkerheten ved kriminalteknisk fotografering Vurdere og begrunne valg av relevante metoder innen kriminalteknisk fotografering Benytte billedfilene som sporsikring og dokumentasjon i etterforskningens ulike faser. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 13

15 3.2. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 4 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 210 timer. Samlingene utgjør inntil 70 timer, som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i den kriminaltekniske etterforskningen, som koples til relevant teori. Det forventes derfor at studenten har relevante kriminaltekniske etterforskningsoppgaver under utdanningsperioden. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, fotografering i praksis, øvelser, nettbasert arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: foreta kriminalteknisk fotografering og med utgangspunkt i de bildene som er tatt, skrive en oppgave som viser innsikt i pensumlitteraturen (1500 ord i tillegg til fotografier) Vurdering Modulen avsluttes med en to-delt eksamen: praktisk prøve i kriminalteknisk fotografering en skriftlig oppgave med utgangspunkt i den praktiske prøven Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge delene av eksamen må bestås. Det gis en samlet vurdering. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 14

16 3.4. Litteratur Obligatorisk pensum (454 sider) 12 Houck, M.M. Crispino, F. &McAdam, T. (2018) The Science of crime scenes (2. ed.) Academic Press. Pensum: kapittel 1 og 2 (33 sider). Robinson, E. M. (2016). Crime scene photography (3 nd ed.). Burlington: Academic Press. Pensum: Kapitel 4, 5, 6, 7, 9.3, 9.4, 9.5, 9.6, 10 og 12 (404 sider). Milliet, Q., Delémont, O. & Margot, P. (2014). A forensic science perspective on the role of images in crime investigation and reconstruction. Science & Justice, 54(6), (10 sider). doi: Milliet, Q., Delémont, O. & Margot, P. (2015). An innovative and shared methodology for event reconstruction using images in forensic science. Science & Justice, 254, (7 sider). doi: I tillegg skal studentene lese og gjøre bruk av undervisningsmateriell samt oppdatert erfarings- og forskningsbasert teori og praksis, som en del av pensum. Obligatorisk pensum skal ikke overstige 500 sider Forutsettes kjent Politiutdannede: Pensum fra Videreutdanning i Kriminalteknisk etterforsking av åsted, modul 1A (2012 og 2017). Videre forutsettes det at studentene har kunnskaper som svarer til relevante pensumkrav (det som omfatter fotografering og dokumentasjon) i de studiene som er opptakskrav til modul 1B: Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1, Videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning modul 1 eller 2 (gammel studiemodell), Bekjempelse 12 Pensum endret november 2018 Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 15

17 av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan (godkjent 2010) eller Bekjempelse av miljøkriminalitet etter gammel studieplan (godkjent 2009). Øvrige studenter: Robinson, E. M. (2016). Crime scene photography (3 nd ed.). Burlington: Academic Press. Pensum: Kapitel 2-3 (93 sider) Anbefalt litteratur Hamremoen, E. (Red). (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Oslo: Gyldendal juridisk. Kapittel 2. Robinson, E. M. (2016). Crime scene photography (3 nd ed.). Burlington: Academic Press. Kapitel 11. Instruksjonsbok for eget fotoutstyr. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1B Side 16

18 4. Modul 1C: Kriminalteknisk dokumentasjon 7,5 studiepoeng Situasjonen før hendelsen er utgangspunkt for vurdering av hva som har skjedd. Dokumentasjonen omfatter bilder og tekst som genereres av iverksatte etterforskningsskritt, herunder rapporter som beskriver åstedet, hvilke vurderinger som er gjort og hva disse er fundert på. Ved å ha notoritet i den kriminaltekniske etterforskningen, vil den være sporbar og la seg etterprøve Læringsutbytte Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul utdypet kunnskap om Vitenskapelig tenkning og metode i kriminalteknisk etterforsking Kriminaltekniske spor som bevis Krav til kriminalteknisk dokumentasjon Opptreden og dokumentasjon i retten Sakkyndighet Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul Planlegge, gjennomføre og evaluere kriminalteknisk dokumentasjon forankret i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Drøfte sentrale problemstillinger innen kriminalteknisk dokumentasjon Analysere og vurdere hendelsesforløp basert på kriminalteknisk etterforskning Vurdere og begrunne valg av kriminaltekniske dokumentasjonsformer Identifisere og begrunne behov for bistand og sakkyndighet Samhandle for å bidra til framdrift og kvalitet i etterforskningen Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1C Side 16

19 4.2. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 4 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 210 timer. Samlingene utgjør inntil 70 timer, som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i den kriminaltekniske etterforskningen, som belyses med relevant teori. Det forventes derfor at studenten har relevante kriminaltekniske etterforskningsoppgaver under utdanningsperioden. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, øvelser, nettbasert arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en skriftlig oppgave der studentene skal vise innsikt i pensumslitteraturen, og anvendelse i praksis (1500 ord) et refleksjonsnotat over egen læring (800 ord) Vurdering Modulen avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1C Side 18

20 4.4. Litteratur Obligatorisk pensum ((465 sider) 13 Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 27 og 31 (34 sider.) Bjerknes, O.T. & Fahsing I.A. (2018). Etterforskning, prinsipper, metoder og praksis. Oslo: Fagbokforlaget. Pensum: kapittel 8 (8 sider). Bjerknes, O.T. & Williksen, E. (2015). Politirapport (4. utg.). Oslo: Forlaget Vett og Viten. Pensum: kapittel 4 (14 sider). Barth, Fredrik. 1993: Refleksjoner over kultur og kulturmangfold, Innvandring: fakta og problemer, Bakke, P / Saugstad, P (red) Oslo: ad Notam Gyldendal. s (8 sider) Bevel, T. and Gardner, R. M. (2009). Practical crime scene analysis and reconstruction. Boca Raton: CRC Press. Pensum: Kapitel 1, 2, 3, 4, 5, 9, 10 og 11. (154 sider.) Chisum, W.J. & Turvey, B. (2011). Crime reconstruction (2.ed). Academic Press. Pensum kapittel, 4, 5, 19 og 20 (70 sider) Christensen, A. M., Crowder, C. M., Ousley, S. D. & Houck, M. M. (2014). Error and its meaning in forensic science. Journal of Forensic Sciences, 59(1), (3 sider) doi: / De Gruijter, M., Nee, C. & De Poot, C. J. (2017). Identification at the crime scene: The sooner, the better? The interpretation of rapid identification information by csis at the crime scene. Science & Justice, 57 (4), (10 sider) doi: Edmond, G., Towler, A., Growns, B., Ribeiro, G., Found, B., White, D., Martire, K. (2017). Thinking forensics: Cognitive science for forensic practitioners. Science & Justice, 57(2), (10 sider) doi: 13 Pensum endret november 2018 Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1C Side 19

21 Gule, L (2008). Profesjon og flerkulturalitet. I: Anders Molander og Lars Inge Terum (red.) profesjonsstudier. Universitetsforlaget. (17 sider) Horntvedt, Tone Strukturell og systematisk diskriminering Er det rasisme? I: Flerkulturell forståelse i praksis (red.) Båtnes, P. I. & Egden, Sissel s Gyldendal Akademsik (8 sider) Kolflaat, E. (2015). En metode for bevisbedømmelsen I straffesaker. Aarli, M.A. Hedlund, & S. E. Jebens (Red.), Bevis straffesaker: Utvalgte emner (s ). Oslo: Gyldendal juridisk. (27 sider) Lie, N.E. (2015). Utviklingslinjer I det praktiske bevisbildet. Aarli, M.A. Hedlund, & S. E. Jebens (Red.), Bevis straffesaker: Utvalgte emner (s ). Oslo: Gyldendal juridisk. (26 sider) Løvlie, A. (2015). Sakkyndigbeviset. Aarli, M.A. Hedlund, & S. E. Jebens (Red.), Bevis straffesaker: Utvalgte emner (s ). Oslo: Gyldendal juridisk. Pensum: 24 sider Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. Pensum: Del 1, (34 sider). Milliet, Q., Delémont, O. & Margot, P. (2015). An innovative and shared methodology for event reconstruction using images in forensic science. Science & Justice, 254, (7 sider) doi: Morgan, R. (2017). Conceptualising forensic science and forensic reconstruction; part i: A conceptual model. Science & Justice, 2017(57)(side ). (4 sider). doi: Morgan, R. M. (2017). Conceptualising forensic science and forensic reconstruction. Part ii: The critical interaction between research, policy/law and practice. Science & Justice, 2017(57), (side ). (7 sider) doi: Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1C Side 20

22 Forutsettes kjent Aktuelt lovverk, instrukser, forskrifter og rundskriv, samt aktuell informasjon på politiets intranett, Kilden, herunder KO:DE. Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 21, 28, 29, 39 og 40 (36 sider.) Houck, M.M. Crispino, F. &McAdam, T. (2018) The Science of crime scenes (2. ed.) Academic Press. Pensum: kapittel 4, 5 og 6 (222 sider). Monckton-Smith, J., Adams, T., Hart, A., & Webb, J. (2013). Introducing forensic and criminal investigation. Thousand Oakes, CA: Sage Publications. Pensum: Kapitel 1, 2, 3, 4, 6 (67 sider). Myhrer, T. (2014). Kvalitet i etterforskningen. «Delrapport i etterforskningsprosjektet». Phs Forsking 2015:1. (Pensum: s.17 67, 50 sider). Olsvik, E. H. (2013). Vitenskapsteori for politiet. Tenkemåter i kunnskapsstyrt politiarbeid. Oslo: Gyldendal. Tilstone, W.J. & Hastrup, M.L. & Hald, C. (2013). Fishers techniques of crime scene investigation (First international edition). Boca Ration: CRC Press. Pensum: kapitel 1, 2, 4, 5, 6, (s ), 7, 8, 9, 10, og 12, 13, 14, 15 og s samt s Anbefalt litteratur Bjerknes, O.T. & Williksen, E. (2015). Politirapport (4. utg.). Oslo: Forlaget Vett og Viten. Kapitlene som ikke er pensum. NOU 2007: 7 (2007). Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Oslo: Departementenes servicesenter. Riksadvokatens publikasjoner nr. 1(2015) «Monikasaken» - læringsperspektiver. Oslo: Riksadvokaten Studieplan for videreutdanning i kriminalteknisk etterforskning, modul 1C Side 21