STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERRETNING

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERRETNING 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014

2 1. Innledning Kriminalitetsutviklingen preges av økt mobilitet, økt internasjonalisering og økt bruk av teknologi. Dette setter større krav til prioritering av ressurser. Politiets styringsdokumenter har i mange år presisert at etaten skal være kunnskapsstyrt, og kvalitetssikret informasjon kan bidra til dette. Etterretning er en formålsstyrt prosess, som bygger på systematisk innsamlet, analysert og vurdert informasjon om personer, grupper og fenomer. Dette kan gi større oversikt, redusere usikkerhet og gi bedre beslutningsstøtte. Etterretning kan utvikle politiet til en mer kunnskapsbasert organisasjon. Etterretning er tradisjonelt militær disiplin, med akademisk forankring. I norsk politi har etterretning i stor grad vært knyttet til informasjonsinnhenting i straffesaker. Begrepet forbindes ofte med noen former for informasjonsinnhenting, som for eksempel kommunikasjonskontroll eller informantbehandling. I dette studiet legges en bredere forståelse av etterretningsbegrepet til grunn, med fokus på at etterretningsprodukter også skal være støtte for forebyggende og kriminalitetsbekjempende tiltak. Etterretning har også stor relevans i beredskapssammenheng og vil kunne bidra til å styrke P2-funksjonen i stab. Begrepet etterretning har ulike betydninger og benyttes om prosessen, produktet som kommer ut av prosessen, og organisasjonen som utøver etterretning. Formålet med etterretning er å skape gode produkter for beslutningsstøtte på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Etterretningsproduktet skal samsvare med et oppdrag, formidles til beslutningstakere til avtalt tid og i et hensiktsmessig format. Prosessen skal sikre kvaliteten på produktet, og organisering er et middel for å legge til rette for etterretningsprosessen. Politihøgskolen vil gjennom utdanningen i etteretning bidra til å styrke det kunnskapsbaserte politiarbeidet. Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 1

3 Utdanningen består av to moduler Modul 1: Introduksjon til etterretningsfaget (5 studiepoeng) Modul 2: Videreutdanning i etterretning og etterretningsledelse (25 studiepoeng) 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet blir kvalifisert til å gjennomføre etterretning med høy kvalitet og i henhold til gjeldende retningslinjer. 3. Modul 1. Introduksjon til etterretningsfaget 5 studiepoeng 3.1. Målgrupper og opptakskrav Målgruppe Den primære målgruppen er ansatte i politiet som har, eller er tiltenkt å ha, etterretning som en av sine hovedoppgaver. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende etater i Norge og politiet i de andre nordiske landene Opptakskrav Søkere må ha: Politiskole/Politihøgskole, juridisk embetseksamen eller en mastergrad i rettsvitenskap eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå ansettelse i politi- og lensmannsetaten i Norge eller et annet nordisk land eller samarbeidende etater i Norge minimum 3 års praksis etter endt grunnutdanning Erfaring fra etterforsking og/eller gjennomført videreutdanning i etterforsking fra Politihøgskolen, vurderes som en fordel. Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 2

4 Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om en bachelorgrad for søkere utenfor norsk politi og kravet om 3 års praksis Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: vise forståelse for viktigheten av kvalitet i etterretningen Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: etterretningsfagets og -profesjonens historiske utvikling, egenart, funksjon og rolle i samfunnet relevante lover, forskrifter og instrukser politiets etterretningsdoktrine etiske dilemma i etterretning sentrale begreper og prinsipper innenfor etterretningsfaget grunnleggende etterretningsmetodikk, - prosesser og -produkter informasjonssikkerhet Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: redegjøre for de sentrale begrepene og prinsipper innen etterretning anvende grunnleggende etterretningsmetodikk utarbeide enkle innhentingsplaner utarbeide enkle etterretningsprodukter til beslutningstaker Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 3

5 3.3. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium og vil normalt kunne gjennomføres i løpet av tre måneder. Utdanningen er estimert til ca. 140 timer. I dette ligger litteraturstudier, arbeid med digitalt lærestoff og obligatoriske arbeidskrav. En nettbasert læringsplattform vil bli benyttet, og studentene vil få tilbud om nettbaserte samlinger og veiledning gjennom studieperioden. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en digital test en individuell oppgave i form av et etterretningsprodukt (inntil 1500 ord inkl. øvrig dokumentasjon) 3.4. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell to timers hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 4

6 3.5. Litteratur Obligatorisk pensum (269 sider) 1 Bauck, H. J. & Kjeksli, S. (2014). Etterretning i norsk politi [Upublisert rapport]. (8 sider) Beskyttelsesinstruksen. (1972). Instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter av (beskyttelsesinstruksen). Lest 2. mai 2014: Buckley, J. (2013). Managing intelligence. Boca Raton: CRC Press. Pensum: Kap 6. (74 sider) Clark, R. M. (2013). Perspectives on intelligence collection. The Intelligencer: Journal of U.S. Intelligence studies, 20(2), Lest 6. mai 2014: FALLWINTER2013_Vol20_No2.pdf (7 sider) Politidirektoreatet (2014). Etterretningsdoktrine for politiet. Oslo: POD. (68 sider) Ratcliffe, J. (2016). Intelligence-led policing. Cullompton: Willan. Pensum: Kap 4, 5 og 7. (73 sider) U.S. Government. (2009). A tradecraft primer: Structured Analytic Techniques for Improving Intelligence Analysis. Lest 6. mai 2014: (40 sider) Zambri, J. (2013). Getting back to the basics: Addressing foundational weakness affecting law enforcement counterterrorism intelligence functions. Small wars journal, 9(4). Lest 6. mai 2014: (9 sider) Rønn, K. V. (Red.). (2016). Efterretningsstudier Frederiksberg: Samfundslitteratur 1 Pensum er endret 12. desember 2014 Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 5

7 Anbefalt litteratur Forsvaret. (2013). Etterretningsdoktrine. Oslo: Forsvaret Hansen, M. L. (upublisert). Etablering og drift av etterretning/analyse ved Stovner politistasjon, Oslo politidistrikt Forutsettes kjent Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunneleggende frihetene av 4. november 1950,art. 2, 6 og 8. Lest 6. mai 2014: Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) av 28. juni Lest 30. april 2014: Myhrer, T.-G. (2001). Etterforskingsbegrepet: Avgrensning, vilkår, roller og ansvar. Tidsskrift for Strafferett, 1(1), (25 sider) NOU 2013:9. (2013). Ett politi: Rustet til å møte fremtidens utfordringer: Politianalysen. Oslo: Departementenes servicesenter. Pensum: Kap 3, Utfordringer for politiet (4 sider). Lest 30. april 2014: Offentlighetsloven. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19.mai Lest 30. april 2014: Politiloven. Lov om politiet av 4. august Lest 30. april 2014: Riksadvokaten. (1999). Om etterforskning (Rundskriv; nr. 3/99 238). Oslo: Riksadvokaten. Straffeprosessloven. Lov om rettergangsmåter i straffesaker av 22. mai Lest 30. april 2014: Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 6

8 Straffeloven. Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai Lest 30. april 2014: Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 7

9 4. Modul 2. Videreutdanning i etterretning og etterretningsledelse 25 studiepoeng 4.1 Målgrupper og opptakskrav Målgruppe Den primære målgruppen er ansatte i politiet som har etterretning som hovedoppgave, enten som medarbeider eller fagleder. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende etater i Norge og fra politiet i de andre nordiske landene Opptakskrav Søkere må ha: Politiskole/Politihøgskole, juridisk embetseksamen eller en mastergrad i rettsvitenskap eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå ansettelse i politi- og lensmannsetaten i Norge eller politiet i annet nordisk land eller samarbeidende etat i Norge minimum 3 års praksis etter endt grunnutdanning bestått Politihøgskolens Introduksjon til etterretningsfaget (modul 1) relevante arbeidsoppgaver under utdanningsperioden Erfaring fra etterforsking og/eller gjennomført videreutdanning i etterforsking fra Politihøgskolen vurderes som en fordel. Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om gjennomført modul 1. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om en bachelorgrad for søkere utenfor norsk politi og kravet om 3 års praksis. Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 8

10 4.2. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: framstå med økt innsikt og trygghet i rollen som etterretningsmedarbeider og fagleder formidle grunnleggende etterretningsmetodikk og prosess, herunder betydninger av sentrale begrep i faget identifisere og vurdere etiske og juridiske dilemma i arbeidsutførelsen bidra til utvikling av etterretningsfaget Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskaper om etterretningsfagets og-profesjonens historiske utvikling, egenart, funksjon og rolle i samfunnet grunnlaget for etterretningsvirksomheten i politiet relevante lover, forskrifter og instrukser forholdet mellom etterretning og annen polisiær virksomhet informasjonssikkerhet rettssikkerhetsmessige og etiske dilemmaer i etterretningsvirksomheten etterretningsmetodikk, -prosesser og-produkter operasjonalisering av etterretningsproduktene Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om faglig ledelse av etterretningsprosesser etterretningssvikt oppfølging og evaluering av etterretningsvirksomheten aktuelle kilder og fora for oppdatering og videreutvikling av egen kunnskap om fagområdet etterretning, Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 9

11 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning drøfte og håndtere rettssikkerhetsmessige og etiske dilemma ved virksomheten anvende etterretningsmetodikk utøve målrettet etterretningsledelse, herunder etterretningsdialog utarbeide innhentingsplaner utarbeide og formidle etterretningsprodukter til beslutningstaker 4.3. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene. Utdanningen er anslått til ca. 700 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, øvelser, individuelt arbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør inntil 175 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Under gjennomføring av øvelser må det påregnes deltakelse utover ordinær arbeidstid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. I studiet legges det vekt på aktiv samhandling mellom driftenhetens ledelse og etterretningsmedarbeider/fagleder gjennom hele studieperioden. Dette innebærer tilstedeværelse fra driftenhetens ledelse på enkelte samlingsdager. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 10

12 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: et refleksjonsnotat etter første samling om ett av følgende temaer: etterretningsprosessen, etiske eller juridiske dilemma i rollen som etterretningsmedarbeider eller fagleder (inntil 1200 ord) et etterretningsprodukt som skal formidles til beslutningstaker i egen driftsenhet en individuell fagoppgave (inntil 3000 ord) 4.4. Vurdering Studiet avsluttes med: en to dagers skriftlig hjemmeeksamen en muntlig eksamen Det benyttes graderte karakterer med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studentene må ha bestått skriftlig eksamen for å kunne framstille seg til muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter der muntlig eksamen kan justere karakteren inntil ett trinn Litteratur Obligatorisk pensum (i alt 1651 sider) 2 Bruce, I. & Haugland, G.S. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 1-6 og (330 sider) Buckley, J. (2014). Managing intelligence. Boca Raton, FL: CRC press. Pensum: kap. 1-4, 7, (324 sider) Clark, R. M. (2014). Intelligence collection. Thousand Oaks: SAGE CQ Press. Pensum: kap. 2, 3, 4, 18. (104 sider) 2 Pensum er justert 29. mai 2015 Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 11

13 Haaland, F. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: en veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Norsk. Pensum: Kapittel 1-9 (160 sider) Hatlebrekke, Kjetil Anders og M.L.R. Smith (2010): «Towards a New Theory of Intelligence Fauilure? The Impact of Cognitive Closure and Discourse Failure. I: Intelligence and Natinal Security, 25:2, s (35 sider) Heuer, R. J. & Pherson, Y. (2014). Structured analytic techniques for intelligence analysis (2 nd ed.). Thousand Oaks: SAGE CQ press. (340 sider). Johnson, L. K. (2010). The Oxford handbook of national security intelligence. Oxford: Oxford University Press. Pensum: kap. 3, 14, 22, 28, 29. (71 sider) Major, J. S. (2008). Communication with intelligence: Writing and briefing in the intelligence and national security communities. Lanham: Scarecrow Press. Pensum: kap 1-7 og 9-15.(124 sider) Olsen, A. R. ( 2011). Polititets bruk av informanter. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 1, 2, 6 og 12 (58 sider). Ratcliffe, J. (2008). Intelligence-led policing. Cullompton: Willan. Pensum: kap 2, 8, 9 og 10. (96 sider) Anbefalt litteratur Hestehave, N. K. (2013). Proaktiv kriminalitetsbekæmpelse for politifolk. Frederiksberg: Samfunnslitteratur. Kahneman, D. (2012). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax forlag. Myhrer, T.-G. (2003). «Vanlig og ekstraordinær». I T. Myklebust & G. Thomassen (Red.), Det utfordrende politiarbeid: Om krisehåndtering og utradisjonelle etterforskingsmetoder (PHS forskning, 3) (s ). Oslo: Politihøgskolen Forutsettes kjent Pensum på modul 1 Studieplan for videreutdanning i etterretning Side 12