Balsfjord kommune - for framtida

Transkript

1 Balsfjord kommune - for framtida Rådmannens forslag til: Økonomiplan Årsbudsjett 2012 Foto: Gunn Grønås. Utsikt fra Tomasjordtind Politisk behandling Formannskap Offentlig ettersyn Kommunestyret Sak nr 11/.. 11/.. Dato november 2011

2 Forord Forslaget til økonomiplan bygger på en rullering av forrige plan. De korrigeringer og endringer som er foretatt er gjort dels i dialog med enhetslederne men også egne vurderinger fra rådmannens side. Rådmannen er av den klare oppfatning at for å kunne drifte en kommuneøkonomi i balanse, er realistiske rammer for hver enkelt enhet ei nødvendig forutsetning. Denne forutsetningen føles ivaretatt i framlagte økonomiplan. Utgangspunktet for budsjettarbeidet har vært at de frie inntekter til kommunen har en realnedgang i forhold til Samtidig er det oppstått forhold på enkelte av driftsbudsjettene som har gjort at de er øket. I tillegg er enkelte nye driftstiltak baket inn. I forhold til 2011 vil også investeringsbudsjettet generere betydelige økte rente- og avdragskostnader fremover. Budsjett og økonomiplan legges fram i teknisk balanse. Dette oppnås ved at den tidligere vedtatte opptrapping av eiendomsskatten fra 6 til 7 promille for boliger/fritid innføres, det legges opp til avdragsutsettelser, samt bruk av disposisjonsfond. I tillegg blir betydelige pensjonsutgifter skjøvet frem i tid, jfr premieavviket. Alt under ett innebærer dermed økonomiplanen et høyere driftsnivå enn de tilgjengelige inntekter tilsier. Det er imidlertid ikke foreslått noen strukturelle grep for å få økonomiplanen i bedre balanse. Sårbarheten i framlagte økonomiplan kan kort oppsummert relateres til to hovedmomenter. Renteutviklingen framover blir viktig å handtere. En eventuell økning på 0,5 % utover de forutsatte 3,5 % i 2012 vil medføre netto merutgift på ca kr 1,0 mill. Den store følsomheten ovenfor renteendringer har sammenheng med at lånegjelden er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Selv om den forutsatte renteutvikling i økonomiplan er basert på Norges bank sin siste hovedprognose, så er usikkerheten stor særlig i forhold til den internasjonale uro. Befolkningsutviklingen er et annet usikkerhetsmoment i og med at mye av overføringene fra staten er knyttet opp til folketallet. Man kan ha forventninger til den positive næringsutvikling kommunen er inne i, både i forhold til å demme opp for hva som kunne vært alternativ utvikling (nedgang), og i forhold til faktisk nettoeffekt. Nettoeffektene er usikre, har ofte et lengre tidsperspektiv enn økonomiplanen, og fanges i liten grad opp. Balsfjord kommunes visjon er for framtida. Selv med de nevnte usikkerhetsmoment er det rådmannens klare oppfatning at framlagte forslag til økonomiplan er i stand til å leve opp til visjonen. Det er også rådmannens klare intensjon at omdømmebygging fortsatt skal gjennomsyre både det politiske og administrative nivået, og derigjennom framstå som den positive og tiltrekkende kommunen som Balsfjord vitterlig er. Storsteinnes, 14.november 2011 Hogne Eidissen rådmann 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Innstilling og hovedoversikt Innstilling til vedtak Hovedoversikt drift Kommunens sentrale rammebetingelser Sentrale forutsetninger for økonomiplanen Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Rentekompensasjon for investeringer Ordinære skjønnsmidler Tilskudd til ressurskrevende tjenester Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Premieavvik Startlån Lånegjeld, renter og avdrag Merforbruk VAR- status Vekst og utvikling Demografi Sysselsetting og næringsaktivitet Samfunnsutvikling Utfordringer i planperioden Utfordringer for grunnskolene/barnehager/kultur Utfordringer helse, sosial og omsorg Samhandlingsreformen Sentrale prosjekter i planperioden Oppbygging etter brann Moan Prosjekt PLO Prosjekter innen Landbruk Investeringer Forslag til investeringsprogram Kommentarer til investeringsprogram Ikke innarbeidede investeringsbehov Driftstiltak Innarbeidede driftstiltak Ikke innarbeide driftstiltak

4 8. De enkelte rammeområdene Folkevalgte organ Rådmann/Rådmannens støttegruppe Økonomikontoret Interntjenesten Næring og forvaltning Brann og redning Laksvatn Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole Storsteinnes skole/sfo/voksenopplæring Sand skole Malangseidet skole/barnehage/sfo Ansvar Fellesutgifter for grunnskole, SFO og voksenopplæringa Storsteinnes barnehage Fuglelia barnehage Meistervik barnehage Nordkjosbotn barnehage Hamnvåg barnehage Skrållan barnehage Fellesutgifter for barnehage Hjemmetjenesten Laksvatn Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Omsorgsregion Malangen Balsfjord Bo og Servicesenter Bolig- og avlastningstilbud Storsteinnes NAV - Sosialtjenesten Lege og miljørettet helsevern Ergo- og Fysioterapitjenesten Helsesøster/jordmortjenesten Enhet Psykiatri og ReHabilitering Barnevern Fellesområde helse Balsfjord folkebibliotek Balsfjord Kulturskole Byggforvaltningen Sentrale tilskudd til andre Forenklet hovedbilde m/salderinger...77 Egne trykte vedlegg: Vedlegg B: Betalingssatser

5 1. Innstilling og hovedoversikt 1.1 Innstilling til vedtak 1 Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Eiendomsskatten vedtas slik: 2.1 Eiendomsskattesatsen for boliger/landbruk/fritid settes til 7,0 promille. 2.2 Nyoppført bygning som brukes som helårsbolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c) i seks år. 2.3 Idrettsanlegg som ikke er næringsdel fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). 2.4 Offentlig videregående skole fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). Fritaket gjelder også Folkehøgskolen 69 grader nord. 2.5 Eiendomsskattesatsen for verker/bruk og næring settes til 7 promille 2.6 Den årlige eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 20.april og 20.oktober. 3 Avgifter og satser vedtas i henhold til vedlegg B- Betalingssatser Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik: Frie inntekter (1000 kr) Driftsrammene vedtas med nettorammer i henhold til hovedoversikt kap Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt på kap Lånerammen for nye investeringer vedtas etter følgende tabell: Låneopptak (1000 kr) Balsfjord kommunes trekkrettigheter (kassakreditt) for 2012 settes til 9 mill.kr. i SpareBank1 Nord-Norge. 9 Satser for økonomisk stønad brukes som veiledende ved utmåling av stønad til livsopphold. Satsene reguleres i tråd med endringer i veiledende satser. 10 Det tas opp startlån i Husbanken med kr 9,0 mill i Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellespost for lønnsvekst på driftsrammene. 12 Rådmannens gis fullmakt til å samle utgifter for telefoni på rammeområde Interntjenesten. Midlene hentes fra berørte driftsrammer. 5

6 1.2 Hovedoversikt drift Regnskap 2009 i 2009-priser. Regnskap 2010 i 2010 priser. Budsjett 2011 i 2011-priser. Økonomiplan i faste 2012-priser (1000 kr. ) Regnskap Regnskap Budsjett Forslag Forslag Forslag Forslag Rammeområde pr Politisk Styrings-/folkev.organer Utgift Inntekt Nettoutgift Rådmannen m/ støttegruppe Utgift Inntekt Nettoutgift Økonomikontoret Utgift Inntekt Nettoutgift Interntjenesten og ekspedisjon Utgift Inntekt Nettoutgift Næring og forvaltnings service Utgift Inntekt Nettoutgift Brann og redning Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter Utgift Inntekt Nettoutgift Laksvatn Oppvekstsenter Utgift Inntekt Nettoutgift Nordkjosbotn skole og SFO Utgift Inntekt Nettoutgift Storsteinnes skole, SFO Utgift og voksenopplæring Inntekt Nettoutgift Sand skole Utgift Inntekt Nettoutgift Malangseidet skole og SFO Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutg. skole, SFO og Utgift voksenoppllæring Inntekt Nettoutgift Storsteinnes barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Meistervik barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Nordkjosbotn barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Hamnvåg barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Skrållan barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Fuglelia barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter barnehager Utgift Inntekt Nettoutgift Hjemmetjenesten Laksvatn Utgift Inntekt Nettoutgift Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Utgift Inntekt Nettoutgift Omsorgsregion Malangen Utgift Inntekt Nettoutgift Balsfjord bo og servicesenter Utgift Inntekt Nettoutgift

7 Regnskap 2009 i 2009-priser. Regnskap 2010 i 2010 priser. Budsjett 2011 i 2011-priser. Økonomiplan i faste 2012-priser (1000 kr. ) Regnskap Regnskap Budsjett Forslag Forslag Forslag Forslag Rammeområde pr Botilbud Storsteinnes Utgift Inntekt Nettoutgift NAV/ sosial Utgift Inntekt Nettoutgift Lege og miljørettet helsevern Utgift Inntekt Nettoutgift Ergo- og fysioterapitjenesten Utgift Inntekt Nettoutgift Helsesøstertjenesten Utgift Inntekt Nettoutgift Psykiatri og rehabilitering Utgift Inntekt Nettoutgift Barnevern Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter helse Utgift Inntekt Nettoutgift Folkebibliotek Utgift Inntekt Nettoutgift Kulturskolen Utgift Inntekt Nettoutgift Byggforvaltning Utgift Inntekt Nettoutgift A Sum rammer Utgift Inntekt B Nettoutgift Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Momskompensasjon investering Tilskudd ressurskrevende tjenester Rentekompensasjon C Sum inntekter (ekskl renter) D BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=C+B) Renteutgifter Renteinntekter Avdragsutgifter Motatte avdrag på lån VAR E Netto renter og avdrag F Korreksjon/motpost avskrivinger Korr. mot regnskapsdokument/avstemming G NETTO DRIFTSRESULTAT (=D+E+F) disponert slik: Inndekning underskudd tidl. År Bruk av udisp tidl.år Bruk av disp. fond Bruk av bundne fond Overført til investeringsbudsjett Overføring til investeringsregnskap (jfr mva.komp) Avsetning til disp. fond Avsetning til bundne fond Resultat Note: * I vedtatt internstyringsdokumenter/oppsett er avsetninger/bruk til fond og enkelte overføringer til investering ført pr rammeområde. I årsregnskapsdokumentets hovedoversikter (vedl. 3 i årsregnskapet) fremgår isteden disse størrelsene samlet ("interne finansieringstransaksjoner") For å få hovedoversiktene sammenlignbare er det lagt inn "korreksjonslinje mot regnskapsdokument". 7

8 2. Kommunens sentrale rammebetingelser 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen 1 Faste 2012-priser i hele økonomiplanperioden. 2 Årslønnsvekst 2011 til 2012 er satt til 4,0 % i tråd med statsbudsjett. 3 Gjennomsnittlig prisvekst er på 1,8 % ihht. forutsetningene i statsbudsjett. 4 Kommunal deflator, et makroøkonomi estimat for kommunenes kostnadsvekst fra 2011 til 2012, er satt til 3,25 % i tråd med statsbudsjettet. 5 Lånopptaket for 2012 tas opp i midten av året Rentesats på eksisterende lånekontrakter med flytende rentebetingelser samt nye låneopptak er lagt inn med en gjennomsnittlig nominell rente på 3,5% i 2012 og 2013, 4,0% i 2014 og 4,5% i Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Når det gjelder skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er det for 2012 lagt til grunn forutsetningene i statsbudsjett, med en justering for folketall som tilsier mindreinntekt på 1,4 mill i forhold til de anslag kommunen fikk ifbm. statsbudsjett. Det er i sum lagt til grunn skatt på inntekt og formue og rammetilskudd på 290,7 mill. Når det gjelder de øvrige år i planperioden er det lagt til grunn om lag samme nivå, men med en viss oppgang knyttet til befolkningsvekstanslaget og befolkningssammensetning for Balsfjord. Usikkerheten er vesentlig større for årene enn for Samtidig som det er lagt inn befolkningsvekst er det også lagt inn at kommunesektorens skatteinntekter øker fra 2013 prosentuelt tilsvarende folketallsøkning. Fordi skatteinntekter er en andel av de totale inntekter, innebærer forutsetningen økte inntektsrammer med ca 0,7% pr år. Befolkningsvekst for Norge er satt til 1,3 % pr år (henta fra befolkningsprognosene til Statistisk sentralbyrå ). På makroplan betyr dette en forutsetning at drøyt halvparten av forventede økte demografikostnader dekkes at økte frie inntekter. Endringer i inntektssystem Den største endring i inntektssystemet er at samhandlingsreformen (se eget kapittel) inkluderes i inntektssystemet/rammetilskudd. Balsfjord er tildelt kr 7,268 mill. 8

9 Mer om betydning av folketallsutvikling På kort sikt (2012) er drøyt 83% av rammetilskuddet (innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og Nord-Norgetilskudd) låst mot det faktiske folketall Disse inntektene er dermed en forutsigbar faktor for For de seinere år i økonomiplan vil imidlertid disse være avhengig av det faktiske folketall 1.juli det enkelte år, og dermed avhengig av de befolkningsprognoser man bruker (i tillegg til andre endringer i enkelte statsbudsjett fremover). For 2012 er usikkerheten i rammetilskuddet relatert til inntektsutjevningen. Denne vil for året 2012 være basert på faktisk folketall , både i den enkelte kommune og for landet som helhet. Avgjørende for denne omfordelinga er, i tillegg til den faktiske samlede skatteinngang, de faktiske folketall Følgende befolkningsprognose er lagt til grunn: Balsfjord år år år år år år år over 90 år Innbyggere ialt Innbyggertall 1.7.året før Tabell 1. Befolkningsprognose Prognosen tar utgangspunkt i siste befolkningsprognose fra Statistisk sentralbyrå (SSB), med en egen nivåregulering for å hensynta at utviklinga 1.halvår 2011 avviker noe fra SSB-prognosen. SSB-prognosen tilsier folketallsnedgang på 11 personer ila. 2011, mens det her forutsettes at folketallet pr holder seg stabilt ut året. Når det gjelder prognose for befolkningsutvikling i Norge er det lagt til grunn middel-alternativet i siste SSB-prognose. Effekten av disse forutsetningene er at inntektsanslaget nedjusteres med 1,4 mill i forhold til anslaget for kommunen i statsbudsjett. Anslaget i statsbudsjett er for øvrig basert på folketall i beregning av inntektsutjevningen. En indikasjon på den isolerte betydning av befolkningsendringer er at dersom man skal komme opp på anslaget i statsbudsjett så må befolkningen i Balsfjord øke med 68 personer fra til For øvrig er det alltid usikkerhet i inntektsutjevninga relatert til den samlede skatteinngang i landet. Hvis denne blir lavere enn forutsatt så blir det også mindre til omfordeling, og motsatt. 9

10 Mer om skatt Anslag for skatt for Balsfjord er satt til kr 88,6 mill og basert på antatt skatteinngang 2011 (jfr.2.tertialrapport), og for 2012 korrigert for å fange opp endringer ihht statsbudsjett. Ut fra dette er det forutsatt skattevekst på 3,1% tilsvarende økningen som forutsettes på landsbasis i statsbudsjett. Enkeltelementene i den forutsatte beregning av skatt/rammetilskudd Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord-Norge-tilskudd, regionaltilskudd og skjønnstilskudd. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Nord-Norge-tilskuddet utgjør for 2012 kr 15,9 mill for Balsfjord. Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2011 utgjør kr ,- per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning) kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Saker særskilt fordeling Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn RNB Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) -5 Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabell 2: Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue i planperioden (2011 tils.progn.). Tabellen nedenfor viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene, og viser de nye kostnadsnøklene som gjelder fra 2012, og utslaget for Balsfjord. I forhold til utgiftsutjevningen har Balsfjord et beregnet utgiftsbehov som er 15,85% høyere enn landsgjennomsnitt, hvilket utgjør kr 36,5 mill for

11 Vekt BALSFJORD Bruk av folketall Antall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-2 år 0, ,7355-0,21 % år 0, ,8896-1,02 % år 0, ,9930-0,20 % år 0, ,9741-0,05 % år 0, ,9288-0,66 % år 0, ,9323-0,01 % år 0, ,8541-0,08 % år 0, ,1000 0,07 % år 0, ,5524 2,77 % år 0, ,2882 2,06 % over 90 år 0, ,0577 0,26 % Basistillegg 0, ,0907 2,47 % Sone 0, ,3520 4,32 % Nabo 0, ,9053 2,46 % Landbrukskriterium 0,0030 0,0048 4,2832 0,98 % Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,2414-0,63 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,1294-0,08 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,0076-0,39 % Dødlighet 0, ,1526 0,68 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,1386 0,16 % Fattige 0, ,0175 0,01 % 5 25 Uføre år 0, ,1844 0,07 % Opphopningsindeks 0,0115 0,12 0,5773-0,49 % Urbanitetskriterium 0, ,6628-0,50 % PU over 16 år 0, ,7889 3,51 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,6537 2,76 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, ,7411-1,48 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,4842-0,94 % Kostnadsindeks 1,000 1, ,85 % Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kroner pr innbygger: Tabell 3: Kriterier for korrigering av utgiftsbehovet for Balsfjord kommune. 11

12 2.3 Eiendomsskatt Balsfjord kommune vedtok å innføre eiendomsskatt i hele kommunen fra og med For 2010 ble det vedtatt sats på 4,0 for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. For 2011 ble det vedtatt sats på 6,0 for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. I økonomiplan lå det videre inne opptrapping av sats fra 6,0 i 2011 til 7,0 i 2012 for boliger/landbruk/fritid. Denne opptrapping er lagt til grunn i budsjettforslaget for Dette vil isolert sett gi en gi en merinntekt på kr 2,1 mill pr år. Det er lagt til grunn stipulert økning på kr 0,8 mill fra og med 2013 relatert opp mot nærings- og industrietableringer og at en del boenheter vil miste fritaksstatusen. Merinntekter på eiendomsskatt ut fra budsjettert nivå i 2011 på kr 360 (jfr 2.tertialrapport) er for øvrig også hensyntatt. Med dette legges det opp til følgende budsjetterte inntekter fra eiendomsskatt: (1000 kr) Regnskap 2010 Budsjett 2011 Prognose 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" sum Tabell 4: budsjetterte inntekter eiendomsskatt 2.4 Momskompensasjon Formålet med ordningen var å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skulle være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene ble trukket i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Når det gjelder momskompensasjon fra investeringer er de kommunale budsjett og regnskapsforskifter endret fra og med år 2010 hvor minimum 20 % av refundert merverdiavgift fra investeringer skulle overføres til investeringsbudsjettet/regnskapet. For 2011 skal minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med budsjettåret 2014 skal refusjonen av merverdiavgiften fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsbudsjettet. 12

13 Det legges opp til at all merverdiavgift knyttet til nye investeringsprosjekter i økonomiplanen, jfr kapittel 6.1, går inn som finansieringsbidrag til investeringsbudsjettet. Beløp fremgår av kap Når det gjelder refundert merverdiavgift knyttet til drift ble dette fra 2009 lagt på rammeområdene, og budsjetteres derfor ikke lengre sentralt. 2.5 Rentekompensasjon for investeringer Balsfjord kommune mottar rentekompensasjon gjennom følgende ordninger; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging Rentekompensasjonen på den førstnevnte ordningen er basert på den effektive renta på ni måneders statskasseveksler per 1.juli året før, med en margin på 0,5 prosentpoeng. Denne er dermed gitt for Rentekompensasjon for de tre sistnevnte ordninger er basert på husbankens flytende rentesatser. I tallene nedenfor er det for disse lagt til grunn samme rentesatser som på de budsjetterte renteutgifter. (1000 kr.) Refusjon grunnskolen-reform Refusjon eldreomsorg Refusjon skoleutbygging SUM Tabell 5: Sum rentekompensasjonsordninger i planperioden. Det er for øvrig lagt til grunn at kravet fra Husbanken om tilbakebetaling av kr 883 som følge av at 8 sykehjemsplasser på Balsfjord sykehjem ikke er brukt som forutsatt håndteres ved tilsvarende avkortning av utbetalingen av rentekompensasjon i 2011 fra Husbanken. 2.6 Ordinære skjønnsmidler Balsfjord kommune har fått tildelt kr 2,39 mill i ordinære skjønnsmidler for Nivået for de øvrige år er ukjent. De forutsettes imidlertid det samme nivå utover perioden. (1000 kr) Ordinære skjønnsmidler Tabell 6: Ordinære skjønnsmidler som legges til grunn i planperioden. 13

14 2.7 Tilskudd til ressurskrevende tjenester Til grunn for de forventede tilskudd ressurskrevende tjenester er det lagt til grunn aktivitetsnivå Videre er beregningene basert på de justerte satser for innslagspunkt som kom ifbm. statsbudsjett. Innslagspunktet er i forslag til statsbudsjett prisjustert fra kr 895 som gjaldt for regnskapsåret 2010, til kr 935 for regnskapsåret Selv om det kan forventes tilsvarende justering av innslagspunkt for regnskapsåret 2012 (bekjentgjøres neste høst), er det rimelig å legge til grunn at kommunens utgiftsgrunnlag øker tilsvarende som følge av lønnsvekst. For øvrig er beregningsreglene for tilskuddet endret ved at det ikke lenger gjøres fratrekk for særskilte tildelinger i rammetilskudd for psykisk utviklingshemmede under 16 år. Denne beregningsendringen utgjør isolert sett merinntekt på kr 320 på tilskuddet. Rammetilskuddet til kommunene er imidlertid nedjustert som følge av dette, slik at deler av økning i tilskudd kan betraktes som at penger er flytta fra rammetilskudd til det øremerka tilskuddet. Det er regnet inn økt refusjonsgrunnlag på nytt driftstiltak (tiltaket 2,25 flere stillinger barnebolig ) som genererer tilskudd på kr 0,8 mill. I sum er det budsjettert med kr 10,5 mill i tilskudd, hvorav kr 0,8 mill er relatert til nytt driftstiltak 2.8 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2011 til 2012 på 3,25 %. Denne satsen ligger til grunn for selve prisjusteringen av nivået for skatt/rammetilskudd til kommunesektoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Anslag Vekt Lønnsvekst 4,0 % 2/3 Varer og tjenester (konsumprisvekst) 1,8 % 1/3 Kommunal deflator 3,25% 1/1 Tabell 7: Prisvekst for kommunale varer og tjenester far 2011 til Rammeområdene er kompensert for lønnsoppgjøret 2011 inklusive overhenget til 2012, samt økte pensjonskostnader. På rammeområde 19 er det, basert på forutsetning om lønnsvekst på 4,0% fratrukket overheng 0,7%, avsatt kr 7,6 mill til dekning av lønnsoppgjør Disse midlene vil bli regulert ut på rammeområdene når lønnsoppgjøret er kjent. Det gis ikke generell økning på rammene hva gjelder generell prisstigning på varer/tjenester. Imidlertid er det på rammene lagt inn en del budsjettmidler i forhold til kostnadsøkninger på enkeltforhold som man etter vurdering ikke kommer utenom. Slike forhold må sees i sammenheng med at det ikke er lagt inn generell økning. 14

15 Arbeidsgiveravgift Det legges til grunn 5,1 % arbeidsgiveravgift (som i 2011). Pensjon Det budsjetteres med pensjonssats 14,23% for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og 14,48 for Statens pensjonskasse (SPK). Prosentsatsene er netto satser etter hensyntaken av premieavvik, dvs i samsvar med det som til sist vil bli kostnadsført på rammeområdene. Det er lagt til grunn prognoser fra hhv. KLP og SPK. Satsene legges inn i økonomisystemet slik at regnskapet blir korrekt belastet ved lønnskjøringene. Dette gir samlet sett en økning (til kostnadsføring) på ca. kr 1,9 mill fra 2011 til Det vises for øvrig til eget avsnitt om premieavvik nedenfor. 2.9 Premieavvik Premieavviket er differansen mellom kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet og betalte pensjonspremier. Gamle premieavvik kostnadsføres seinere år med 1/15 pr år. Premieavvik som oppstår fra og med 2012 skal kostnadsføres med 1/10 pr år. Slike kostnadsføringer av gamle premieavvik kalles amortisert premieavvik. Premiene til selskapene øker vesentlig fra 2011 til 2012, i stor grad på grunn av pensjonsselskapene er pålagt å forutsette lavere avkastning på pensjonsmidlene enn tidligere år. Dette har sammenheng med den økonomiske utvikling internasjonalt. For Balsfjord berører dette KLP. SPK berører ikke av regelendringen da denne økonomisk sett er organisert annerledes enn de ordinære pensjonsselskap. For 2012 er pensjonskostnaden budsjettert opp med kr 1,9 mill. Premiene- altså de fakturaer som faktisk skal betales- vil imidlertid øke vesentlig mer. Differansen kommer til uttrykk som premieavvik, som man må dekke inn i driftsbudsjettet seinere. Man kan si man i driftsbudsjettet skyver fremfor seg utgifter som ennå ikke er synliggjort i driftsbudsjettet. En annen ulempe er at mellomværendet vil tære på likviditeten. 15

16 Ut fra dagens datagrunnlag 1 vil utvikling i premieavvik bli som følger: mill kr A akkumulert premieavvik pr ,8 estimat premieavvik 2011 KLP 3,2 estimat premieavvik 2011 SPK 1,1 estimat amortisert premieavvik 2011 KLP -1,6 estimat amortisert premieavvik 2011 SPK 0,0 B estimat endring premieavvik ,7 C=A+B estimat akkumulert premieavvik pr ,5 estimat premieavvik 2012 KLP 10,1 estimat premieavvik 2012 SPK -1,3 estimat amortisert premieavvik 2012 KLP -1,9 estimat amortisert premieavvik 2012 SPK -0,1 D estimat endring premieavvik ,7 E=C+D estimat akkumulert premieavvik pr ,2 Tabell 8: Estimert utvikling premieavvik Tabellen viser at akkumulert premieavvik forventes økt fra kr 18,8 mill ved siste årsskifte opp til kr 28,2 mill pr Det er foreløpig for usikkert å gjøre tilsvarende beregninger for de øvrige år i økonomiplan. Beløpsstørrelsene er svært bekymringsfull. Forholdet er tilsvarende for de fleste kommuner, men det representerer uansett utfordringer for kommuneøkonomien fremover. Rådmannen har vurdert å avsette midler i økonomiplan for å kunne håndtere dette fremover, men ikke funnet rom for dette. 2.8 Startlån Det foreslåes opptak av kr 9,0 mill i startlånsmidler for videre tildeling i Beløpet er basert på vurdering av utlånsaktivitet i 2010 og Hensikten med å fange opp startlån i budsjettvedtak istedenfor enkeltsak(er) til kommunestyret i løpet av året er at man da kommer med på Husbankens hovedtildeling av startlånsmidler som skjer i januar hvert år. For øvrig er det slik at rentene budsjetteres/ regnskapsføres over driftsregnskap, mens avdrag skal budsjetteres/ regnskapsføres over investeringsregnskap. 1 Oppsettet er basert på estimater for pensjonspremie og pensjonskostnad fremover. En rekke forhold vil kunne medføre, eksempelvis annen lønnsvekst, G-regulering enn forutsatt og annen avkastning på porteføljen. 16

17 2.9 Lånegjeld, renter og avdrag Ven inngangen til 2011 hadde kommunen en lånegjeld på kr 369,4 mill. Ved inngangen til 2012 vil lånegjeld være ca kr 386,3 mill. Dersom man holder utenom startlånsmidler og ubrukte lånemidler var status at vi lå like i underkant av fylkesgjennomsnitt i lånegjeld pr innbygger. Fylkessnittet var for øvrig vesentlig over landsgjennomsnitt. Renteanslaget for lån på flytende betingelser er satt slik: Rentesats 3,5% 3,5% 4,0% 4,5% Tabell 9: Rentesats som legges til grunn i planperioden. Renteanslaget vurderes realistisk ut fra de prognoser og markedsforhold som er pr i dag, men det er stor bakenforliggende usikkerhet knyttet til urolige internasjonale økonomiske forhold. Til grunn for rentesatsene er det i hovedsak lagt til grunn anslag 2 i prognoser utarbeidet av kommunalbanken , jfr. tabell 10 nedenfor. Dette anslag er basert på Norges bank sitt hovescenario for utvikling i styringsrenta fremover i pengepolitisk rapport 3/2011, tillagt Norges bank sitt anslag for differanser mellom styringsrente og pengemarkedsrente. Tabell 10: anslag lånerente fra kommunalbanken. På avdragssiden videreføres prinsippet fra forrige økonomiplan med at utgiftsførte avdrag settes til minimum ihht kommunelovens regler. Dette kan beregnes ut fra anleggsmassens verdi og levetid opp mot de budsjetterte avdrag. Som følge av justerte balanseverdier mv. gir de oppdaterte beregninger en større slakk enn tidligere beregninger. Ut fra disse oppdaterte beregninger salderes budsjettet med kr 5,56 mill. Denne type saldering er i praksis avdragsutsettelse, dvs en forskyvning av utgifter frem i tid. Slike forskyvninger medfører også økte rentekostnader. 17

18 Med renteforutsetningene ovenfor er utvikling i renter/avdrag på lån slik: a) For eksisterende lån: (1000 kr) Renter Avdrag Sum b) For foreslåtte investeringer ihht kapittel 6.1 slik: (1000 kr) Renter Avdrag Sum c) For nye startlån* (1000 kr) Renter Avdrag Sum *relatert nytt lån 2012 kr 9,0 mill. Har tilsvarende motpost på renteinntekter. d) Sum renter/avdrag: tabell a)-c) (1000 kr) Renter Avdrag Sum e) Fratrekk minsteavdrag (1000 kr) Avdrag f) til budsjettering: d) sum renter/avdrag fratrukket e) minsteavdrag (1000 kr) Renter Avdrag Sum

19 2.10 Merforbruk VAR- status I forhold til merforbruk VAR-sektor legges til grunn at foretaket i løpet av økonomiplanperioden vil kunne dekke inn mellomværendet mot morselskapet ( kommunen ). I sum er status at kommunen har dekket inn tidligere års merforbruk på VAR på til sammen 5,3 mill. Fordelt på selvkostområdene forholder det seg slik: (1000 kr) Inndekket av BK Inndekket av BK Sum inndekket k-sak 10/44 k-sak 11/34 av BK Vann Avløp Slam 0 Renovasjon Sum Det forventes at foretaket- med stabilt gebyrnivå og uten vesentlige ekstraordinære hendelser- vil kunne betale tilbake i løpet av en 3-årsperiode. Det ligger føringer fra k-sak 10/44 at midlene skal gå til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. 19

20 3. Vekst og utvikling 3.1 Demografi Folketallet i Balsfjord kommune utgjorde personer pr Hovedtrekket i befolkningsutviklingen de siste 5 årene kan oppsummeres ved at tidligere befolkningsnedgang har stagnert, og at kommunen de senere årene har hatt høyere innflytting enn utflytting. Når det gjelder fødselsoverskuddet er imidlertid dette negativt. Stabiliteten i folketallsutviklingen som nå registreres blir dermed et resultat av at innflyttingene til kommunen utligner det negative fødselsoverskuddet. I figur 1.0 vises befolkningsutviklingen i Balsfjord kommune i perioden Datamaterialet for tidsrommet til og med 2010 baserer seg på historisk statistikk, mens grafen for perioden er en framskrivning av befolkningen i kommunen basert på SSBs framskrivningsalternativ med midlere nasjonal vekst. Hovedprognosen i figuren viser her en til dels betydelig positiv befolkningsutvikling med et innbyggertall på i underkant av 6000 ved inngangen til Denne veksten vil allikevel ligge under utviklingen for det nasjonale gjennomsnittsnivået. Befolkningsutvikling Balsfjord kommune Framskrivningsalternativ middels nasjonal vekst (MMMM) Innbyggertall Årstall Figur 1.0. Befolkningsutvikling i Balsfjord kommune Kilde: SSB/tabell 01223). Analyser av den demografiske utviklingen i Balsfjord kommune viser at fram til starten på 2000-tallet hadde kommunen positive fødselstall, mens netto tilflytting var negativ dvs. en motsatt situasjon som i dag. Dersom dagens trend med innflyttingsoverskudd holder seg, vil etablering av et økt fødselsoverskudd sammen med netto positive innflytting bety at befolkningsgrunnlaget i Balsfjord kommune styrkes. Fødselstallsutviklingen i Balsfjord kommune utgjør imidlertid en usikkerhetsfaktor hvor hovedmønsteret i utviklingen er karakterisert av sterk nedgang fra oppunder 90 fødsler årlig på 1990-tallet til å synke til rundt 50 i 2001, (jfr. figur 2.0). 20

21 Fødselstallene har de siste 10 årene stabilisert seg på i overkant av 50, men med unntak av 2010 hvor de sankt dramatisk til 34 nyfødsler. Det er usikkert om dette er en trend som videreføres i Pr var det i henhold til SSBs materiale registrert 23 fødsler i kommunen. Fødseslutvikling Balsfjord kommune Antall fødsler Årstall Figur 2.0. Fødselstallutviklingen i Balsfjord kommune Kilde: SSB/tabell 01123). Med referanse til den demografiske utviklingen i Balsfjord kommune det siste tiåret, er det rådmannens vurdering at etablering av en positiv utviklingen i innbyggertallet bør være et hovedinnsatsområde for kommunen. Virkemidler her er stimulering og tilrettelegging for bosetting av unge innbyggere. Eventuelle effekter av de nye store bedriftsetableringene i kommunen på befolkningsutviklingen, vil mest sannsynligvis ikke synliggjøres på den demografiske statistikken før om tidligst 2-4 år. For utviklingen av Balsfjord kommune er det også interessant å se på hvordan befolkningsutviklingen arter seg på kommunedelnivå. Statistikkmaterialet fra SSB viser her klart at det er kommunens ytterkanter i vest og øst som demografisk sett fremviser den dårligste trenden. Storsteinnesområdet har en stabil utvikling, mens det registreres at innbyggertallet Nordkjosbotn har en økende tendens. Særlig gjelder dette de to siste årene hvor kretsen har fått 35 flere innbyggere. Forklaringen kan her være koblet til den store næringsmessige aktivitetsutviklingen som skjer i Nordkjosbotn. Den demografiske utviklingen i Balsfjord kommune har betydning for en rekke forhold. På finansieringssiden påvirker innbyggertallet og alderssammensetningen sammen med geografisk bosted i kommunen, inntektene fra staten. Når det gjelder tjenesteproduksjon har den demografiske profilen til kommunens innbyggere effekt på drifts og investeringsbehov innenfor bl.a. barnehage, skole, helse og eldreomsorg. 21

22 3.2 Sysselsetting og næringsaktivitet Statistikk fra SSB viser at det ved utgangen av 2010 var 2601 yrkesaktive med bostedsadresse i Balsfjord kommune med enten arbeidssted i kommunen eller andre steder i landet, (jfr. figur 4.0). De viktigste sysselsettingssektorene for disse var innenfor industri- og vareproduksjon, (660 sysselsatte), service og tjenesteproduksjon, (657 sysselsatte) og helse og sosiale tjenesteyting, (607 sysselsatte). Totalt har ¾ av kommunens yrkesaktive sitt engasjement innenfor disse tre sektorene. Også primærnæringene jordbruk og skogbruk er viktige sektorer i kommunen med over 270 yrkesaktive. Fordeling av arbeidstakere med bosted i Balsfjord kommune etter sysselsettingssektor pr Antall sysselsatte Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt Sysselsettingssektor Figur 4.0. Fordeling av arbeidstakere med bosted i Balsfjord kommune etter sysselsettingssektor pr Kilde: SSB. Utviklingen i bedriftsstrukturen, (offentlige og private bedrifter), i Balsfjord kommune kan de senere årene beskrives som status quo, (jfr. tabell 1.0) Alle størrelsesgrupper Virksomheter u/ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Virksomheter m/ansatte Tabell 10. Oversikt utvikling av bedrifter i Balsfjord kommune samt fordeling etter størrelse Kilde: SSB. 22

23 Antallet virksomheter med forretningsadresse i Balsfjord kommune som totalt er registrert i Brønnøysundregistrene ligger rundt 630. Majoriteten av disse, dvs. over 400, er imidlertid tomme selskaper uten ansatte. Tallet på reelle operative virksomheter i kommunen utgjør dermed ca Hovedgruppen av disse selskapene har mellom 1-4 ansatte. For bedrifter med mellom 5-9 ansatte, har antallet for denne kategorien økt fra 34 til 42, (23 % økning). Dette kan imidlertid ha sammenheng med at antallet virksomheter i størrelseskategorien over er redusert. Når det gjelder de store hjørnesteinsbedriftene med mellom ansatte, er tallet på disse konstant. Virkningene av næringsetableringene i Nordkjosbotn på det totale bedriftssegmentet i Balsfjord kommune er ikke mulig å se effektene av på nåværende tidspunkt. 3.3 Samfunnsutvikling Innenfor arbeidet med samfunnsutvikling av Balsfjord kommune vil kommunens oppmerksomhet i 2012 særlig være rettet mot aktivitetsutviklingen som skjer på Nordkjosbotn og Bergneset samt i landbruket. Ny og utvidet reguleringsplan for Nordkjosbotn Sør vil foreligge vedtatt i løpet av januar/februar Vedtatt plan vil danne grunnlag for oppstart av arbeidet med opparbeidelse av vei, vann og avløp inn i industriområdet. Totalt utgjør næringsarealet for Nordkjosbotn Sør om lag 375 daa, og det klargjøres mellom 8 12 nye industritomter. I tillegg arbeider Balsfjord kommune i samarbeid med Statens vegvesen og Troms fylkeskommune med etablering av ny kollektivterminal på Nordkjosbotn med siktemål om ferdigstillelse 2012/2013. Videre ligger byggestart av ny E6/E8 Nordkjosbotn Hatteng inne i NTP for perioden Bergneset havn med tilhørende næringsarealer og næringsvirksomheter har omfattende aktivitet. Området er pr det viktigste næringsområdet i Balsfjord kommune med 6-7 ulike aktører og arbeidsplasser. For å håndtere stor etterspørsel etter kai, lager og næringsarealer, er det viktig å se på utnyttelsen av området på nytt og under ett. Det bør derfor utarbeides en revidert reguleringsplan for arealene i havneområdet. Balsfjord kommune møter også press fra næringsaktørene på havna som ønsker en kaiutvidelse. De senere årene er det registrert om lag 430 skipsanløp pr. år på Bergneset. Den totale årlige godsmengden for havna var i tonn. For å komplettere Balsfjord kommunes etableringstilbud mot næringslivet, er utviklingen av Bergneset havn et viktig strategisk tiltak. Utbygging og tilrettelegging av havnefasilitetene vil øke kommunens næringsattraktivitet for aktører som håndterer store produkter eller store produktvolum. Det arbeides derfor med å kartlegge det reelle behovet for utvidelse av kaianlegget, samtidig som det føres dialog med aktørene på Bergneset om oppstart av arbeid med en ny og utvidet reguleringsplan for området. I forhold til kommunens engasjement mot næringslivet, trekkes også fram at kommunen er en viktig motor for å få etablert en næringsforening i Balsfjord kommune i løpet av

24 Balsfjord kommune er arealforvaltningsmyndighet innenfor sitt territorielle område. Det viktigste styringsinstrumentet for arealforvaltningen er kommuneplanens arealdel. Revidert arealplan fro Balsfjord kommune er godkjent i september I planforslaget som er vedtatt er det lagt opp til at næringssatsingen i Balsfjord kommune konsentreres langs E6-aksen Nordkjosbotn Bergneset Stormoen. For jord- og skogbruket sikrer den nye arealplanen at næringenes ressursgrunnlag ivaretas og skjermes. Utvikling av boligområder er i planen sett i sammenheng med industriutviklingen i kommunen, men planen åpner imidlertid også opp for boligbygging i alle deler. Det er også et viktig fokusområde i arealplanen at kommunens bygder sikres gode fysiske levekår, oppvekst- og utviklingsmuligheter. Dette gjelder særlig i de større sentrene hvor det er viktig å ivareta og tilrettelegge for kultur, idrett- og aktivitetsanlegg samt ivareta kommunikasjoner ved at det bygges ut sikre gang og sykkelveiløsninger. Balsfjord kommune har i den sammenheng for 2011/2012 mottatt kr ,- i skjønnsmidler fra fylkesmannen for å se nærmere på stedsutviklingen i Nordkjosbotn. Primærnæringene innenfor jordbruk og skogbruk danner en sentral næringspilar for Balsfjordsamfunnet. Det registreres at antall gårdbruk er på vei nedover. Samtidig ligger det dyrkede areal på et stabilt nivå på ca dekar. Dette indikerer at gårdsbrukene blir større. I et langsiktig perspektiv kan dette være et positivt utviklingstrekk ettersom større driftsenheter danner et mer robust grunnlag for sikring av landbruksnæringen i kommunen. I regi av Balsfjord kommune og fylkesmannen er det for perioden startet opp et rekrutteringsprosjekt som skal se nærmere på rekrutteringen til landbruket. Det anmerkes videre at Balsfjord kommune har betydelige skogressurser som ikke utnyttes effektivt i kommersiell sammenheng. Gjennom kommende budsjettår vil fokus rettes mot tiltak og prosjekt som kan medvirke til at disse ressursene utnyttes i større grad. Det kommenteres videre for 2012 at det vil sannsynligvis vil komme i gang et større reiselivsprosjekt med finansieringsforankring hos regionale aktører og Balsfjord kommune. Prosjektet har en finansiell ramme på ca. 3,0 millioner, og har som siktemål å håndtere tiltak og problemstillinger som er felles for reiselivsaktørene i Balsfjord kommune. I mindre kommuner er kommunen ofte den tyngste samfunnsutvikleren. Kommuneorganisasjonen har på dette feltet gode kontakter mot regionale utviklingsaktører, utredningskapasitet, kompetanse og i noen grad også økonomiske ressurser som kan benyttes til utvikling. Den viktigste funksjonen som samfunnsutvikler er imidlertid knyttet til at kommuneorganisasjonen har ansvar for sentrale saksbehandlingsfunksjoner innenfor arealplanlegging, deling, oppmåling og byggesaksbehandling slik at utvikling kan skje effektivt. Effektiv håndtering av disse oppgavene en forutsetning for næringsmessig utvikling og nyskaping. For at Balsfjord kommune skal kunne ivareta sin rolle som utviklingsaktør, er det derfor av vesentlig betydning at kommuneorganisasjonen kompetansemessig og kapasitetsmessig er tilpasset det stigende aktivitetsnivået som har utviklet seg lokalt de siste 3-5 årene. Dette betyr at kommunens administrative apparat må være i stand til å håndtere og løse innbyggernes og næringslivets behov effektiv og rasjonelt. For 2012 vil det være et hovedmål for Balsfjord kommune å sikre at ressurstilgangen for å løse kritiske administrative funksjoner og oppgaver er god nok. 24