Balsfjord kommune - for framtida

Transkript

1 Balsfjord kommune - for framtida Rådmannens forslag til: Økonomiplan Årsbudsjett 2014 Foto: Gunn Grønås. Fra Tennes mot Henriktind. Politisk behandling Formannskap Offentlig ettersyn Kommunestyret Sak nr /2013 /2013 Dato november 2013

2 Forord Forslaget til økonomiplan bygger på en rullering av forrige plan. De korrigeringer og endringer som er foretatt er gjort dels i dialog med enhetslederne og dels etter egne vurderinger fra rådmannens side. Utgangspunktet for budsjettarbeidet har vært at de frie inntekter til kommunen i 2014 reelt sett er omtrent uendret fra budsjettet Samtidig har det vært et hovedmål å klare å innarbeide realistiske rammer for hver enkelt enhet, da dette er en nødvendig forutsetning for å klare god økonomistyring og ha driftsbudsjettet i balanse. Driftsrammene er gjennomgått med nøkternhet, og justert etter beste skjønn for å bli så realistiske som mulig i utgangspunktet. Dette har medført at enkelte driftsrammer er justert noe opp, særlig innenfor barnevern. Pensjonskostnadene øker også. Samtidig er det lagt til grunn føringer fra forrige økonomiplan med et generelt nedtrekk på driftsrammene på 2,3% i Dette utgjør for øvrig 0,3% (1,0 mill) mer enn i Det er innarbeidet føringer fra kommunestyresak 73/2013 oppfølging budsjett budsjettvedtak punkt 16, hvor ulike tiltak for å bedre budsjettbalansen ble belyst. Det er ikke foreslått strukturelle grep for å få økonomiplanen i bedre balanse. Det er etter streng prioritering lagt inn nye driftstiltak på kr 1,6 mill. I forhold til de innspill som er kommet vurderes dette å være svært nøkternt. Budsjett og økonomiplan legges fram i teknisk balanse. Dette oppnås ved avdragsutsettelser på 5,5 mill pr år, noe færre årsverk i bunn enn 2013, innarbeiding av generelt nedtrekk på 2,3%, samt at betydelige pensjonsutgifter skyves frem i tid, jfr. premieavviket. Alt under ett er driftsbudsjettet stramt men styrbart for enhetene, men uten rom for vesentlige uforutsette utgifter. Innenfor enkelte områder er budsjettet økt, men er likevel ekstra sårbart fordi det innebærer lavere utgifter enn i 2013, bla. på barnevern, sosialhjelp, og fellesutgifter skole/barnehage. I et stort kommunebudsjett vil det alltid også være muligheter for at forhold blir bedre enn forutsatt i budsjett. Balsfjord har høy lånegjeld og relativt lav bindingsgrad, og er dermed følsom for renteendringer. Man har tidligere i perioder med rimelig bred enighet om utviklinga fremover opplevd overaskende og hurtige renteøkninger som følge av hendelser ute i verden. Ut fra dagens bilde kan man imidlertid si at det er lagt til grunn nøktern renteforutsetning. Man har også erfaring på at rammeoverføringene de seinere år er blitt høyere enn budsjettert som følge av høyere nasjonal skatteinngang enn forutsatt i statsbudsjettet. Dersom dette skjer på nytt i 2014, og de ikke må brukes til å dekke opp eventuelle overskridelser i drifta for øvrig, vil det være naturlig å se dette opp mot avdragsutsettelsene, eventuelt pensjonsproblematikken. I forhold til usikkerhet litt lengre ut i planperioden knyttes det spesiell usikkerhet til befolkningsutviklingen- både i forhold til at denne styrer mye av overføringen fra staten og fordi endringer i sammensetningen uansett vil gi nye utfordringer. Det blir betydelig flere eldre fremover. 2

3 Det knytter seg også spenning til om det fra 2015 vil komme endringer i inntektssystemet for kommunene. Balsfjord er blant de kommune som nyter godt av den såkalte inntektsutjevninga, som innebærer at staten omfordeler skatteinntekter fra de skattesterke til de skattesvake kommunene. Storsteinnes, 11.november 2013 Hogne Eidissen rådmann 3

4 Innholdsfortegnelse Forord Innstilling og hovedoversikt Innstilling til vedtak Hovedoversikt drift (skjema 1B) Obligatorisk budsjettoversikt (skjema 1A) Kommunens sentrale rammebetingelser Sentrale forutsetninger for økonomiplanen Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Rentekompensasjon for investeringer Ordinære skjønnsmidler Tilskudd ressurskrevende tjenester Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Premieavvik Startlån Lånegjeld, renter og avdrag Vekst og utvikling Demografi Sysselsetting og næringsaktivitet Samfunnsutvikling Utfordringer i planperioden Utfordringer for grunnskolene/barnehager/kultur Utfordringer helse, sosial og omsorg Samhandlingsreformen Elektronisk samhandling/ IKT plan helse og omsorg Sentrale prosjekter i planperioden Oppbygging etter brann Moan Prosjekt boligsosialt arbeid/ Ung og bosatt i Balsfjord Omsorgsbolig prosjekt Bergneset havn Forslag til investeringsprogram Kommentarer til investeringsprogram Driftstiltak Innarbeidede driftstiltak Ikke innarbeidede driftstiltak

5 8. De enkelte rammeområdene Folkevalgte organ Rådmann/Rådmannens støttegruppe Økonomi og Interntjenesten (ØK/INT) Plan og næring Brann og redning Laksvatn Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole Storsteinnes skole/sfo/voksenopplæring Sand skole Malangseidet Oppvekstsenter Fellesutgifter for grunnskole, SFO og voksenopplæringa Storsteinnes barnehage Mestervik barnehage Nordkjosbotn barnehage Hamnvåg barnehage Skrållan barnehage Fuglelia barnehage Fellesutgifter for barnehage Hjemmetjenesten Laksvatn Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Omsorgstjenestene Malangen Balsfjord Bo og Servicesenter Boligtjenesten funksjonshemmede Fellesutgifter helse og omsorg NAV - Sosialtjenesten Lege og miljørettet helsevern Ergo- og Fysioterapitjenesten Helsesøster/jordmortjenesten Psykisk helse, Rus og ReHabilitering Barnevern Fellesområde helse og barnevern Balsfjord folkebibliotek Balsfjord Kulturskole Byggforvaltningen Håndtering innsparingskrav 2,3%...67 Egne trykte vedlegg: -Vedlegg B: Betalingssatser

6 1. Innstilling og hovedoversikt 1.1 Innstilling til vedtak 1 Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Eiendomsskatten vedtas slik: 2.1 Eiendomsskattesatsen for boliger/landbruk/fritid settes til 7,0 promille. 2.2 Nyoppført bygning som brukes som helårsbolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c) i seks år. 2.3 Idrettsanlegg som ikke er næringsdel fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). 2.4 Offentlig videregående skole fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). Fritaket gjelder også Folkehøgskolen 69 grader nord. 2.5 Eiendomsskattesatsen for verker/bruk og næring settes til 7 promille 2.6 Den årlige eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 20.april og 20.oktober. 2.7 Terminbeløpet avrundes til nærmeste hele krone. 3 Avgifter og satser vedtas i henhold til vedlegg B- Betalingssatser Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik: Frie inntekter (1000 kr) Driftsrammene og obligatorisk budsjettoversikter vedtas ihht. kap. 1.2 og kap Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt på kap Lånerammen for nye investeringer vedtas etter følgende tabell: Låneopptak (1000 kr) Balsfjord kommunes trekkrettigheter (kassakreditt) for 2014 settes til 9 mill.kr. i SpareBank1 Nord-Norge. 9 Satser for økonomisk stønad brukes som veiledende ved utmåling av stønad til livsopphold. Satsene reguleres i tråd med endringer i veiledende satser. 10 Det tas opp startlån i Husbanken med kr 15,0 mill i Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellespost for lønnsvekst på driftsrammene. 6

7 1.2 Hovedoversikt drift (skjema 1B) Regnskap 2011 i 2011-priser. Regnskap 2012 i 2012 priser. Budsjett 2013 i 2013-priser. Økonomiplan i faste 2014-priser (1000 kr. ) Regnskap Regnskap Budsjett Forslag Forslag Forslag Forslag Rammeområde (oppr.) Politisk Styrings-/folkev.organer Rådmannen m/ støttegruppe Økonomi og interntjenesten Plan og Næring Brann og redning Fellesutgifter Laksvatn Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole og SFO Storsteinnes skole, SFO Sand skole Malangseidet oppvekstsenter Fellesutg. skole, SFO og Storsteinnes barnehage Meistervik barnehage Nordkjosbotn barnehage Hamnvåg barnehage Skrållan barnehage Fuglelia barnehage Fellesutgifter barnehager Hjemmetjenesten Laksvatn Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Omsorgstjenestene Malangen Balsfjord bo og servicesenter Boligtjenesten - Funksjonshemmede Fellesområde helse og omsorg NAV/ sosial Lege og miljørettet helsevern Ergo- og fysioterapitjenesten Helsesøstertjenesten Psykisk helse, Rus og ReHabilitering Barnevern Fellesutgifter helse Folkebibliotek Kulturskolen Byggforvaltning A Sum rammer (netto) B Korreksjoner avsetninger på rammer mv* C Sum fordelt rammer inkl korrigeringer(=a+b): Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Momskompensasjon investering Tilskudd ressurskr.tjen. (på rammene fom 2011) Rentekompensasjon D Sum inntekter (ekskl renter) E Avskrivninger F Korr. mot regnskapsdokument/avstemming* G BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=C+D+E+F) Renteutgifter Renteinntekter Avdragsutgifter H Netto renter og avdrag I Korreksjon/motpost avskrivinger (= - E) J NETTO DRIFTSRESULTAT (=G+H+I) disponert slik: Bruk av udisp tidl.år Bruk av disp. fond Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Overført til investeringsbudsjett Sluttsaldering (avsetning/bruk disp.fond) Resultat Note: * I vedtatt internstyringsdokumenter/oppsett er avsetninger/bruk til fond, overføringer til investering etc ført på rammeområdene. Det obligatoriske budsjettskjema 1A er basert på at slike forhold ikke regnskapsføres på rammene. Nedenfor er det satt opp de korreksjoner som må gjøres i oppsett for å få korrekt sammenheng opp mot det obligatoriske budsjettskjema 1A: Avsetning på rammeområdet Bruk avsetning på rammeområdet Bruk tidl års mindreforbruk på rammer Dekning merforbruk VAR Overført fra VAR Overføring til investering på rammeområder Overføring fra havn Internoverføring mv skjønnsm ramme Diverse (avstemming premiaavvik ført på R90) Sum korreksjoner mot budsjettskjema 1A:

8 1.3 Obligatorisk budsjettoversikt (skjema 1A) Det såkalte «budsjettskjema 1A» skal bla. vise hvilke midler som er til fordelt til driftsrammene. Dette er synliggjort i skravert felt i tabellen, med tilsvarende skravert felt i hovedoversikten («skjema 1B») foran. Regnskap 2011 i 2011-priser. Regnskap 2012 i 2012 priser. Budsjett 2013 i 2013-priser. Økonomiplan i faste 2014-priser Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 (1000 kr) Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd A. Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån B. Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger C. Netto avsetninger D. Overført til investeringsbudsjettet E. Til fordeling drift (=A+B+C+D) Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Note: skravert linje skal tilsvare beløp i skravert linje(linje C) i skjema 1B 8

9 2. Kommunens sentrale rammebetingelser 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen 1 Faste 2014-priser i hele økonomiplanperioden. 2 Årslønnsvekst 2013 til 2014 er satt til 3,5 % i tråd med statsbudsjett. 3 Gjennomsnittlig prisvekst er på 2,0 % iht. forutsetningene i statsbudsjett. 4 Kommunal deflator, et makroøkonomisk estimat for kommunenes kostnadsvekst fra 2012 til 2013, er satt til 3,0 % i tråd med statsbudsjettet. 5 Lånopptaket for 2014 tas opp i midten av året Rentesats på eksisterende lånekontrakter med flytende rentebetingelser samt nye låneopptak er lagt inn med en gjennomsnittlig nominell rente på 3,0% i 2014 og 2015, 3,5% i 2016 og 4,0% i Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Når det gjelder skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er det for 2014 lagt til grunn forutsetningene i statsbudsjett slik dette ble fremlagt av forrige regjering , med en justering for folketall som tilsier mindreinntekt på kr 1,2 mill i forhold til de anslag kommunen fikk ifbm. statsbudsjett. Det er i sum lagt til grunn skatt på inntekt og formue og rammetilskudd på kr 317,0 mill. Dette nivået er videreført for de øvrige år i planperioden. Endringer i inntektssystem Det er ingen vesentlige endringer i inntektssystemet for Usikkerhet fremover planperioden knytter seg særskilt til hvorvidt det bli endringer i inntektsutjevninga for kommunene. 9

10 Mer om betydning av folketallsutvikling På kort sikt (2014) er 84% (innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, Nord-Norgetilskudd og ordinært skjønnstilskudd) av rammetilskuddet låst, i hovedsak mot folketall/ sammensetning pr Disse inntektene er dermed en forutsigbar faktor for For de seinere år i økonomiplan vil imidlertid disse være avhengig av det faktiske folketall 1.juli det enkelte år, og dermed avhengig av de befolkningsprognoser man bruker (i tillegg til andre endringer i det enkelte statsbudsjett fremover). Dette betyr videre at usikkerheten i rammetilskuddet i 2014 er relatert til inntektsutjevningen. Denne usikkerhet består dels i usikkerhet omkring den faktisk samlede skatteinngang neste år, og dels i usikkerhet om hva som vil være det faktiske folketallet pr Når det gjelder usikkerhet i forhold til den faktiske skatteinngangen på landsbasis legges det til grunn at man ikke har grunnlag for å sette noen andre forutsetninger enn det som er kommet fra sentralt hold gjennom statsbudsjettet. Når det gjelder usikkerhet omkring folketallsutvikling anbefales den enkelte kommune å gjøre egne vurderinger ut fra lokale forhold. Den faktiske inntektsutjevning vil for året 2014 være basert på faktisk folketall , både i den enkelte kommune og for landet som helhet. I prognosen for inntektsutjevninga (og dermed det samlede rammetilskudd) er det lagt til grunn at befolkningen i Balsfjord pr er den samme som pr , mens Norge som helhet øker med 0,65% siste halvår, i tråd med historikken de seinere år samt fremskrivinger fra SSB. Disse forutsetningene innebærer at det samla rammetilskudd reduseres med 1,2 mill i forhold til anslaget som kom med statsbudsjettet, hvor det for inntektsutjevninga var lagt til grunn folketall ved inngangen til En indikasjon på den isolerte betydning av befolkningsendringer er at befolkningen i Balsfjord må øke med 52 personer fra til for at man skal komme opp på anslaget i statsbudsjett. 10

11 Mer om skatt Anslag for skatt for Balsfjord er satt til kr 99,0 mill. Anslaget tar utgangspunkt i antatt skatteinngang 2013 på kr 96,4 mill (jfr 2.tertialrapport), og for 2014 justert opp med 2,7%. Dersom skatteinngangen i Balsfjord i 2014 vil avvike fra dette vil det i stor grad oppveies av motsatt effekt på inntektsutjevninga. I statsbudsjett er det for øvrig forutsatt at samlet nasjonal skatteinngang øker med 3,3%. Enkeltelementene i den forutsatte beregning av skatt/rammetilskudd Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord-Norge-tilskudd, regionaltilskudd og skjønnstilskudd. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Nord-Norge-tilskuddet utgjør for 2014 kr 17,0 mill for Balsfjord. Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2014 utgjør kr 22816,- per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). I økonomiplanperioden er det lagt til grunn videreføring av nivået for 2014 videre i planperioden. Usikkerhet i dette består i tillegg til usikkerheten rundt eventuelle endringer i inntektssystemet også i folketallsutviklingen fremover. Dersom man skal ha «samme andel av kaka» etter 2014 må man ha en befolkningsvekst som tilsvarer veksten i landet. (1000 kr) Progn Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Saker særskilt fordeling Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn RNB Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Tabell 2: Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue i planperioden (2013 tils.progn.). 11

12 Tabellen nedenfor viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene, og viser de nye kostnadsnøklene som gjelder fra 2014, og utslaget for Balsfjord. I forhold til utgiftsutjevningen har Balsfjord et beregnet utgiftsbehov som er 13,9% høyere enn landsgjennomsnitt, hvilket utgjør kr 35,4 mill for Vekt Antall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,5777-0,23 % år 0, ,7825-2,74 % år 0, ,0163 0,46 % år 0, ,9845-0,03 % år 0, ,9266-0,68 % år 0, ,9157-0,02 % år 0, ,8537-0,08 % år 0, ,0978 0,07 % år 0, ,5046 2,49 % år 0, ,4213 2,96 % over 90 år 0, ,1961 0,88 % Basistillegg 0, ,1287 2,52 % Sone 0, ,3283 4,26 % Nabo 0, ,8764 2,40 % Landbrukskriterium 0,0029 0, ,2345 0,94 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,2357-0,63 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,0952-0,08 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,0144-0,44 % Dødlighet 0, ,0353 0,15 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,2728 0,31 % Lavinntekt 0, ,8900-0,07 % Uføre år 0, ,2992 0,13 % Opphopningsindeks 0,0134 0,084 0,4597-0,72 % Urbanitetskriterium 0, ,6567-0,59 % PU over 16 år 0, ,6084 2,66 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,6076 2,52 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,4719-1,56 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,4875-0,96 % Kostnadsindeks 1,000 1, ,92 % Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: Tabell 3: Kriterier for korrigering av utgiftsbehovet for Balsfjord kommune. BALSFJORD Bruk av folketall Tillegg/ fradrag i utgiftsutj 12

13 2.3 Eiendomsskatt Balsfjord kommune vedtok å innføre eiendomsskatt i hele kommunen fra og med For 2010 ble det vedtatt sats på 4,0 for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. For 2011 ble det vedtatt sats på 6,0 for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. For 2012 ble det vedtatt opptrapping av sats fra 6,0 i 2011 til 7,0, som også ble videreført/vedtatt for Dette er videreført for perioden Det er fra 2014 lagt til grunn stipulert økning i inntektene på kr 2,1 mill i forhold til budsjett Av dette er kr 1,6 mill merinntekter i hovedsak relatert opp mot nærings- og industrietableringer som påregnes i 2013 (jfr 2.tertialrapport) og som forutsettes videreført. Videre er budsjett økt med kr 0,5 mill relatert til forventa effekt/potensiale av pågående gjennomgang av «ulovlige bygg», jfr k-sak 73/2013. Ut fra dette budsjetteres eiendomsskatt slik: (1000 kr) Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" sum Tabell 4: budsjetterte inntekter eiendomsskatt 2.4 Momskompensasjon Det er lagt til grunn regelendringer som bestemmer at man fra og med budsjettåret 2014 skal inntektsføre refusjonen av merverdiavgiften fra investeringer i sin helhet direkte i investeringsregnskapet og ikke via driftsregnskapet. Dette innebærer at det ikke lengre er anledning til å saldere driftsregnskap med bruk av momskompensasjon av investeringer slik det har vært anledning til tidligere, riktignok med visse begrensninger etter Når disse tidvis betydelige inntekter ikke lengre regnskapsfører i driftsregnskapet betyr det også at resultatbegrepet «netto driftsresultat» blir tilsvarende svekket. Resultatbegrepet vil heretter gi et betydelig bedre bilde på den reelle økonomiske balansen. 2.5 Rentekompensasjon for investeringer Balsfjord kommune mottar rentekompensasjon gjennom følgende ordninger; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging 13

14 Rentekompensasjonen på den førstnevnte ordningen er basert på den effektive renta på ni måneders statskasseveksler per 1.juli året før, med en margin på 0,5 prosentpoeng. Denne er dermed gitt for Rentekompensasjon for de tre sistnevnte ordninger er basert på husbankens flytende rentesatser. Som følge av at denne har vært særskilt lav den seinere tid, er det i budsjettet lagt til grunn samme rentebane som på renteutgiftene, men gjort et fratrekk på 0,15%. (1000 kr.) Refusjon grunnskolen-reform Refusjon eldreomsorg Refusjon skoleutbygging Sum Tabell 5: Sum rentekompensasjonsordninger i planperioden. 2.6 Ordinære skjønnsmidler Balsfjord kommune har fått tildelt kr 2,63 mill i ordinære skjønnsmidler for Nivået for de øvrige år er ukjent, men forutsettes videreført på samme nivå. Tildeling i 2013 var for øvrig noe høyere, kr 2,88 mill. (1000 kr) Ordinære skjønnsmidler Tabell 6: Ordinære skjønnsmidler som legges til grunn i planperioden. 2.7 Tilskudd ressurskrevende tjenester For tilskudd ressurskrevende tjenester er det lagt til grunn et aktivitetsnivå som i 2013, med justeringer på basis av endret aktivitetsnivå ihht. budsjettforslaget. Innslagspunktet er i forslag til statsbudsjett prisjustert fra kr som gjaldt for regnskapsåret 2012, til kr for regnskapsåret Selv om det kan forventes tilsvarende justering av innslagspunkt for regnskapsåret 2014 (bekjentgjøres neste høst), er det rimelig å legge til grunn at kommunens utgiftsgrunnlag øker tilsvarende som følge av lønnsvekst, slik at tilskuddet ikke påvirkes vesentlig. Kompensasjonsgrad over innslagspunkt er i statsbudsjett foreslått nedjustert fra 80% til 77,5%. Dette innebærer en reell svekkelse av tilskuddsordningen som er innarbeidet. Det utgjør isolert sett en mindreinntekt på kr pr år. Merinntektene som fremkom vinter 2013 i forbindelse med refusjonskravet for 2012, og som ble innarbeidet i budsjett 2013 i 1.tertialrapport og også synliggjort i k-sak 73/2013 er innarbeidet. «Etterkravet» på kr 1,2 mill for perioden som ble sendt til staten mars 2013, jfr 1. og 2.tertialrapport, vil bli saksbehandlet av staten sommeren 2014, og ikke i 2013 som antatt tidligere. Det er ikke budsjettert med denne inntekten da man ikke kjenner utfallet. 14

15 I sum er det for 2014 budsjettert med kr 12,7 mill i tilskudd ressurskrevende tjenester. 2.8 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2013 til 2014 på 3,0 %. Denne satsen ligger til grunn for selve prisjusteringen av nivået for skatt/rammetilskudd til kommunesektoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Anslag Vekt Lønnsvekst 3,5 % 2/3 Varer og tjenester (konsumprisvekst) 2,0 % 1/3 Kommunal deflator 3,0% 1/1 Tabell 7: Prisvekst for kommunale varer og tjenester far 2013 til Rammeområdene er kompensert for lønnsoppgjøret 2013 inklusive overhenget til 2013, samt økte pensjonskostnader. På rammeområde 19 er det, basert på forutsetning om lønnsvekst på 3,5% fratrukket overheng, avsatt kr 8,9 mill til dekning av lønnsoppgjør 2014 (inkl effekt på pensjon/arb.g.avgift). Disse midlene vil bli regulert ut på rammeområdene når lønnsoppgjøret er kjent. Arbeidsgiveravgift Det legges til grunn 5,1 % arbeidsgiveravgift (som i 2013). Pensjon Det budsjetteres med pensjonssats 15,2% for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og 12,68 for Statens pensjonskasse (SPK). Prosentsatsene er netto satser etter hensyntaken av premieavvik, dvs. i samsvar med det som vil bli kostnadsført på rammeområdene. Pensjonssatsene er for øvrig basert på prognoser fra hhv. KLP og SPK. Det er i sum budsjettert med kr 33,3 mill i pensjonskostnad i Dette er en økning på kr 1,5 mill (før effekt av foreslåtte tiltak) mot budsjett At økningen ikke er større er en følge av at det i 2014 er budsjettert med færre årsverk enn i Premieavvik Premieavviket er differansen mellom kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet og betalte pensjonspremier. Gamle premieavvik kostnadsføres seinere år med 1/15 pr år. Premieavvik som oppstår fra og med 2012 skal kostnadsføres med 1/10 pr år. Der ligger også en sak på høring hvor Kommunaldepartementet har foreslått at premieavvik som oppstår i 2014 skal 15

16 kostnadsføres på 5 eller 7 år. Slike kostnadsføringer av gamle premieavvik kalles amortisert premieavvik. Premieavvik forventes å bli kr 12,7 mill i 2014, mens kostnadsføring av tidligere års premieavvik anslås til kr 2,9 mill, slik at akkumulert premieavvik anslåes å øke med 9,8 mill. I kommunens balanseregnskap ligger det for øvrig et akkumulert premieavvik pr på kr 26,0 mill. Beløpsstørrelsene er bekymringsfull. Forholdet er tilsvarende for de fleste kommuner, men det representerer uansett utfordringer for kommuneøkonomien fremover. Rådmannen har vurdert å avsette midler i økonomiplan for å kunne håndtere dette fremover, men ikke funnet rom for dette Startlån Det foreslåes opptak av kr 15,0 mill i startlånsmidler for videre tildeling i Beløpet er basert på vurdering av utlånsaktivitet i 2012 og For øvrig er det slik at rentene budsjetteres/ regnskapsføres over driftsregnskap, mens avdrag skal budsjetteres/ regnskapsføres over investeringsregnskap Lånegjeld, renter og avdrag Ved inngangen til 2013 hadde kommunen en lånegjeld på kr 386,9 mill (inkl startlån). Ved inngangen til 2014 vil lånegjelda være kr 407,6 mill. Dersom man holder utenom startlånsmidler og ubrukte lånemidler var status at vi lå noe lavere enn fylkesgjennomsnitt i lånegjeld pr innbygger, og betydelig over landsgjennomsnitt. Renteanslaget for lån på flytende betingelser er satt slik: Rentesats 3,0% 3,0% 3,5% 4,0% Tabell 8: Rentesats som legges til grunn i planperioden. Den flytende renta i kommunalbanken har ligget stabilt på 2,25% i 2013, og det er pr oktober ikke indikasjoner på snarlig økning. Samtidig indikerer siste rentebane fra Norges bank (pengepolitisk rapport 3/2013) en gradvis opptrapping i rentenivå i 2014 og fremover. Renteanslaget spesielt for 2014 vurderes «nøkternt» ut fra de prognoser og markedsforhold som er pr i dag. Man har vurdert å sette den budsjetterte rentesats noe lavere, men ut fra totalvurdering i forhold til følsomheten ved renteendringer (høy lånegjeld/lav bindingsgrad), historikk på at rentesvigninger gjerne skjer raskere enn forventet når de først kommer, og andre usikkerhetsfaktorer i budsjettet valgt å budsjettere noe nøkternt. 16

17 Med renteforutsetningene ovenfor er utvikling i renter/avdrag på lån slik: a) For eksisterende lån: (1000 kr) Renter Avdrag Sum b) For foreslåtte investeringer iht. kapittel 6.1 slik: (1000 kr) Renter Avdrag Sum* *rente/avdragskostnad relatert til havn utgjør fra 0,2 mill, i 2014 stigende til 1,6 mill i Det er forutsatt tilsvarende økning i gebyrinntekter. Investeringen er på denne måten håndtert som «selvfinansierende» innenfor selvkostområdet. c) For nye startlån* (1000 kr) Renter Avdrag Sum *relatert nytt lån 2014 kr 15,0 mill. Har tilsvarende motpost på renteinntekter.avdragsutgiftene regnskapsføres i investeringsregnskap. d) Sum renter/avdrag: tabell a)-c) (1000 kr) Renter Avdrag Sum e) Fratrekk minsteavdrag (1000 kr) Avdrag f) til budsjettering: d) sum renter/avdrag fratrukket e) minsteavdrag (1000 kr) Renter Avdrag Sum Renteinntekter For renteinntektene legges det til grunn samme rentebane som for renteutgiftene, jfr. avsnitt ovenfor. Når det gjelder grunnlaget for renteinntekter fra penger i bank tas det utgangspunkt i gjennomsnittslikviditet på kr 55,0 mill, med unntak for 2014 hvor grunnlaget er redusert til kr relatert til forventa likviditetstap inntil man får RUP-midlene relatert til industriveien på Nordkjosbotn. Når det gjelder grunnlag for beregning av renteinntekter på utlånte startlånsmidler legges det til grunn 62,7 mill (inkl nye startlån 15,0 mill i 2014). 17

18 3. Vekst og utvikling 3.1 Demografi Folketallet i Balsfjord kommune utgjorde personer pr , (SSB, 2013). Dette er en økning på 11 personer siden nyttår. Hovedtrekket i befolkningsutviklingen de siste 5 årene oppsummeres ved at tidligere befolkningsnedgang har stagnert, og at kommunen i hovedsak siden 2002 har hatt høyere innflytting enn utflytting Figur 1 presenterer befolkningsutviklingen i Balsfjord kommune i perioden Hovedprognosen i figuren viser her en til dels betydelig positiv befolkningsutvikling med et innbyggertall på i underkant av 6000 ved inngangen til Veksten som vises i grafen vil allikevel ligge under trenden for den nasjonale gjennomsnittlige befolkningsutviklingen. Befolkningsutvikling Balsfjord kommune Framskrivningsalternativ middels nasjonal vekst (MMMM) Innbyggertall Årstall Figur 1. Befolkningsutvikling i Balsfjord kommune Kilde: SSB. De siste 25 årene har det, slik figur 2 nedenfor viser, vært ei endring i sammensetninga av befolkninga. Det har blitt stadig høyere andel av eldre, og mindre andel av ungdom. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå basert på middels nasjonal vekst vist i figur 3 nedenfor forutsetter at denne trenden vil fortsette også i framtida. Det vil si at selv om folketallet øker er det primært i de eldste gruppene at det blir flere. Ei slik befolkningsutvikling er ikke uvanlig i distriktskommuner, men stiller likevel kommunen overfor en del utfordringer, blant annet økonomisk. Det vil være viktig for Balsfjord kommune å stimulere til økt bosetting av voksne i yrkesaktiv alder. Skal kommunen lykkes må det må det tilrettelegges både for boligbygging og for vekst i næringsliv og arbeidsmarked. 18

19 Figur 2. Endring i befolkningssammensetning fra 1988 til (Kilde: SSB) Ei utvikling som vist i figurene 2 og 3 vil på sikt kunne føre til at kommunen får mangel på arbeidskraft, spesielt i omsorgssektoren. Samtidig kan utviklinga være et symptom på at manglende arbeidsplasser har gjort at kommunens innbyggere har flyttet ut for å skaffe arbeid andre steder % fra år % år % år % år % år % år % år % år % år eller eldre % Figur 3. Prognose for framtidige befolkningsendringer, alternativ MMMM, kilde SSB. 3.2 Sysselsetting og næringsaktivitet Balsfjord har tradisjonelt hatt mange sysselsatte innenfor landbruket. Ved folke- og boligtellinga i 2011 ble det registrert 2592 sysselsatte i Balsfjord. En stor andel av disse er sysselsatt innenfor helse, sosial og undervisning. Figur 4 viser noen av de største næringene i kommunen, med antall sysselsatte. 19

20 Figur 4. Antall sysselsatte fordelt på de største næringene. (Kilde: SSB) Det er mange registrerte bedrifter og foretak i kommunen. De senere årene har kommunen fått enkelte større næringsetableringer, men fortsatt er hovedtyngden av operative bedrifter i kommunen små og mellomstore med inntil 10 ansatte. Aller flest sysselsatte har Balsfjord kommune som organisasjon. De større bedriftene rekrutterer gjerne ansatte fra et større omland, men det er foreløpig for tidlig å konkludere noe om hvorvidt dette fører til økt innpendling eller om arbeidstakere velger å bosette seg i Balsfjord. Sysselsetting og næringsaktivitet er viktig for å sikre bosetting. Og bomuligheter er viktig for å sikre sysselsettinga. Disse to områdene henger derfor tett sammen, og må utvikles parallelt. I 2013 har det i kommunen vært registrert rundt arbeidsledige. Tallet varierer gjennom året. 3.3 Samfunnsutvikling I Balsfjord er det tradisjonelt et spredt bosettingsmønster. Opprinnelig var bosettinga basert på landbruk og fiske som næringsvei. Landbruket er fortsatt viktig som næring i Balsfjord, selv om antall gårdsbruk har gått kraftig ned de senere årene. En faktor her er at gårdsbrukene har blitt stadig større for å sikre lønnsomheten. I arealplanen er det avsatt områder til både bolig og næring. I mangel av reguleringsplaner for områdene blir boligbygging og næringsutvikling forsinket. Det er derfor viktig at disse områdene reguleres slik at de klargjøres for utbygging, og slik at kommunen blir konkurransedyktig for nyetableringer. Boligmarkedet i Balsfjord har endret seg gradvis i takt med resten av samfunnet, og det oppleves i dag større etterspørsel etter leiligheter og mindre boliger enn hva som var tilfelle for en del år tilbake. Mindre og rimeligere boliger vil være en viktig faktor for å bidra til at unge voksne velger å etablere seg i kommunen. Næringsstrukturen i Balsfjord har vært noe ensidig, og økt variasjon vil bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv for flere yrkesgrupper. Det vil derfor være viktig for 20

21 kommunen å tilrettelegge for alle typer næring. Tilrettelegging av arealer er en faktor, en annen faktor vil være rådgivning overfor nyetablerere og ved videreutvikling av etablerte foretak. De små bedriftene vil fortsatt være svært viktige for sysselsettinga i kommunen, selv om de hver for seg er små sysselsetter de til sammen svært mange. 4. Utfordringer i planperioden 4.1. Utfordringer for grunnskolene/barnehager/kultur Grunnskolen med voksenopplæringa Balsfjordskolen har nettopp ferdigutviklet en strategi for skolesektoren. I strategien inngår disse dokumentene: Kvalitetssikringssystemet og Tilstandsrapporten, en Kvalitetsplan (handlingsplan) og en Kompetansehevingsplan. Sistnevnte plan skisserer et løp for å øke kompetansen blant det pedagogiske personalet i skolene. Inneværende skoleår har vi fire lærere på videreutdanning. Målet er at den samla strategien skal føre til økt læring for elevene i Balsfjordskolen. Statens satsing på ungdomstrinnet fortsetter. Innføring av valgfag fører til en total timetallsøkninga på til sammen 1,5 time når innføringsperioden er gjennomført ved begynnelsen av neste skoleår. At noen elever må ha lengre skoledag enn øvrige elever, medfører utfordringer med skoleskyss. Inneværende skoleår har de ulike skolene valgt forskjellige modeller for å få dette til uten at det medfører økte utgifter til skoleskyss. Ny GIV er avsluttet som prosjekt, men fases over i GNIST som er en bredere videreføring av den samme pedagogiske tankegangen, å undervise etter en mer praktisk og variert tilnærming. Ny GIV gjaldt et fåtalls elever i 10. klasse. GNIST omfatter hele ungdomsskolen. Balsfjordskolen har startet et begynnende arbeid i forhold til satsinga, men vil komme med for fullt ved oppstart i et regionalt samarbeid fra og med høst Ellers merker skolene fortsatt et økt trykk i forhold til spesialundervisning, spesielt 1:1- undervisning. Dette er ikke en ønsket utvikling. Det jobbes på alle nivå i skolen, også i forhold til PPT for å snu denne utviklinga. Leksehjelpa fra trinn organiseres noe ulikt ved de forskjellige skolene. Per i dag er det 40 elever i Balsfjordskolene som får slikt tilbud. En del foresatte ønsker leksehjelpa utført av pedagogisk personale. Det er imidlertid ikke økonomiske rammer for dette, derfor utføres leksehjelpa av skolens assistenter, noe som også er i tråd med nasjonale føringer. Det rapporteres at leksehjelpa fungerer greit ved den enkelte skole. Ellers må det nevnes at satsingsområdene skissert i rapporten i forbindelse med evaluering av Sjumilssteget, forelagt Kommunestyret høsten 2012, følges opp. Ved voksenopplæringa er det fortsatt stor undervisningsaktivitet. Det kjøres tre ulike løp; grunnskole for voksne (engelsk og norsk inneværende år), spesialundervisning for voksne med spesielle behov og norsk med samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. De ansatte merker økt trykk etter at norskopplæringa for fremmedspråklige med rett og plikt til opplæring økte fra 300 til 600 timer fra og med 21

22 Timene må som tidligere brukes innen 3 år. VO merker også økt trykk på grunn av større arbeidsinnvandring. Disse har ikke rettigheter, men det selges kurs til denne gruppen. I takt med at elevmassen øker, øker også de lovpålagte oppgavene ved at den enkelte rettighetselev skal kartlegges, ha egne individuelle opplæringsplaner samt ha tett oppfølging. Oppfølginga gjelder også i forhold til språkpraksisplasser. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene ift Introduksjonsloven. Det betyr at Balsfjord kommune ved Voksenopplæringa har plikt til å utarbeide en internkontroll. Det gjelder tilbud, tilrettelegging av opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Plikten omfatter også kommunens forvaltning av forskriftene til Introduksjonsloven, for eksempel registrering i nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) og praktisering av reglene om fravær og permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Norskopplæringa har fått midlertidig 40% økt bemanning for inneværende skoleår. Barnehager Barnehagesektoren har de siste årene vært gjennom store endringer. Stortingsmeldingen om Kvalitet i barnehagen som ble behandlet i Stortinget mars 2010 påpeker at hovedfokuset ikke lenger bare skal være å oppfylle retten til barnehageplass, men om å ha kvalitativt gode barnehager. Kompetanseheving av alle ansatte og rekruttering må være prioriterte oppgaver. Regjeringen la i vår fram Stortingsmeldinga Framtidens barnehage. (St. mld. 24) Denne meldinga vier også bemanninga i barnehagen stor plass og betydning og sier blant annet: «De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen.» Barnehageeier har ansvar for at barnehagen til enhver tid har de personalressurser som kreves for å kunne drive barnehagen i tråd med nasjonale føringer. God kunnskap om tilstanden i barnehagesektoren er avgjørende for kvalitetsutvikling og for å kunne styre og utvikle sektoren i riktig retning. Tilsynet som ble gjennomført tidlig sommer 2013 viste at det gjennomføres et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen. Det må her nevnes at i løpet av 2014 skal barnehagenettverket arbeide for å utvikle en helhetlig strategi for sektoren. Vi har per i dag ingen barn på venteliste i kommunen. Satsingsområdene skissert i rapporten i forbindelse med evaluering av Sjumilssteget, forelagt Kommunestyret høsten 2012, følges opp av barnehagene. Ellers blir det et spennende år innen barnehagesektoren når en splitter ny barnehage begynner å reise seg på Moan. Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tilskudd til private barnehager skal beregnes særskilt ut fra et eget regelverk. Beregningen er relativt omstendelig, og det er så på det tidspunkt at rådmannens forslag må være ferdig av ressurshensyn ikke blitt anledning til å foreta denne beregningen. I budsjettforslaget er det derfor lagt til grunn en forenkling ved at det er tatt utgangspunkt i budsjett 2013, og prisjustert dette. Med utgangspunkt i budsjettert tilskudd 2013 kr med tillegg for prisstigning kr (3,0% kommunal deflator) er det budsjettert med kr i ordinært tilskudd til privat barnehage. 22

23 Kultur Folkebiblioteket holder åpent 15 timer per uke. Kommunen driver en lovpålagt kulturskole. Skolen gir et godt tilbud til mange enkeltelever. Videre er det flere tiltak hvor kulturskolen og frivillig kulturliv samarbeider med andre fagtjenester i kommunen. Her kan nevnes «Bry dæ» - prosjektet, markering av verdensdagen for psykisk helse, minikonserter, besøk på sykehjem osv. Kommunen yter støtte til Idrettsrådet. Balsfjord kommune inngår som en del av Midt- Troms Museum og yter tilskudd til museet i henhold til inngått avtale. Kommunen har en 20 % stilling knyttet til tippemidler. For øvrig har kommunen et variert og rikt kulturliv; flere kor, generasjonskorps, drama- og revylag og et aktivt idrettslag Utfordringer helse, sosial og omsorg Kommunens andel eldre øker jfr folketallsutviklingsoversikt i økonomiplan dokumentet, dette påvirker etterspørsel etter kommunale tjenester. Antall personer over 67 år viser i framskrivning en økning på 223 personer frem til Ved en økt andel eldre i befolkning øker behovet for tilrettelagte og gode tjenester. Økning i etterspørselen av tjenester vil merkes innen legetjeneste, fysio - og ergoterapitjenesten i tillegg til hjemmetjeneste og institusjonsetterspørsel. Demografisk utvikling viser også hvordan alderssammensetningen endrer seg og kommunen vil ha færre innbyggere å rekruttere blant til å løse de kommunale oppgavene. Derfor er det nødvendig å vektlegge innovasjon og ny teknologi inn i tjenesten. Dette spesielt i forhold til utbygging av nye boligkomplekser. Samhandlingsreformen har medført en dreining i oppgaveløsning fra sykehus til kommunehelsetjenesten. Videre i implementering av intensjonen som omhandles gjennom samhandlingsreformen vil det overføres flere oppgaver innen rus og psykisk helse fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Hittil er det ikke lagt inn økonomiske virkemidler, men økt behov for samhandling gjennom behandling og oppfølging av pasientene er meget aktuell. Erfaringene er at store kompliserte oppgaver skal ivaretas på kommunalt nivå innen både helse - og omsorgstjenesten. Det er viktig å se hele befolkningen under ett, dette da det er en stor andel yngre med kroniske lidelser som har behov for både helsetjenester og et tilbud fra omsorgstjenesten. Institusjoner med heldøgns omsorgstilbud må tilrettelegge for å kunne gi tjenestetilbud til mennesker med rus og psykiske lidelser. Det er en viss erfaring på området, men forventes å øke i tråd med oppgave overføring. Samtidig blir mennesker med utviklingshemming eldre og vil være i behov av tjenester fra den tradisjonelle omsorgstjenesten i institusjonene. Innen disse områdene vil kompetansebehovet være økende for de ansatte i institusjonene. Det er et kjent rusmiljø i kommunen og fagtjenestene har fokus på forebyggende arbeid for å unngå og å minimalisere ny rekrutering fra ungdomsmiljøet. Samtidig er det viktig at mennesker med langvarig rusproblematikk får et verdig og godt tjenestetilbud. I 2014 er målsetningen og kunne ferdigstille renoverte boliger til 23

24 brukergruppen, fagtjenestene ønsker også å legge til rette for personell tilgjengelig i boligtjenesten. Dette gjennom tilstedeværelse i egnede lokaler i bofellesskap. Barnevernstjenesten har store og sammensatte utfordringer som skal følges opp i 2014, en videreføring og økning av øremerkede tilskudd til tjenesten er ønskelig. Det søkes tilskudd i 2014 i tråd med føringer som ligger i statsbudsjettet. Barnevernstjenesten ønsker å fokusere på forebyggende arbeid og i 2014 videreføres modellen med familieråd, et forskningsbasert prosjekt som Balsfjord kommune deltar i. Det er etter forespørsel fra Storfjord kommune iverksatt et utredningsarbeid om samarbeid innen tjenesten. Resultat fra utredningen vil komme tidlig i Mulig samarbeid vurderes på bakgrunn av at en vil kunne få en mer robust tjeneste. Ansatte innen flere tjenesteområder i helse- og omsorgstjenesten erfarer økende press i arbeidssituasjonen, dette som følge av utfordrende oppgaver i møte med innbyggere som bl.a har utfordringer innen rus, psykisk helse og voldelig adferd. Samtidig er det en utfordring i balanse på faglig forsvarlighet i forhold til ressurser og behov hos tjenestemottakere / innbyggere. Noen samfunnsmessige utfordringer i Balsfjord - Økende antall eldre i befolkningen. - Tjenesteenheter som arbeider med barn og unge registrerer økende tilfeller med vold i nære relasjoner. Dette medfører oftere behov for at barn må inn til dommeravhør. - Økende antall omsorgsovertakelser og forebyggende tiltak. - Økt kompetanse innen flere fagområder, dette innarbeides i kompetanseplanen. - Økt behov for oppfølging av mennesker med psykisk lidelser. Tidlige tiltak hos barn og unge må iverksettes. Dette også i et tverrfaglig perspektiv. - Familie strukturelle forhold som påvirkes i alle livets faser, her kan som eksempel nevnes eldre uten familie i nærområdet, småbarnsforeldre uten avlastnings hjelp fra besteforeldre eller andre i nærfamilie. - Økt forekomst av livsstilssykdommer. - Desentralisert tjenestetilbud, sprik mellom forventning og tilbud. - Forholdsmessig høyt antall innbyggere mottar ytelser fra NAV, herunder både arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Personelltilgang og kompetansebehov Tilgang på arbeidskraft innen pleie og omsorg, samt kompetansebehov for å løse dagens og fremtidens oppgaver vil som tidligere måtte vies stor oppmerksomhet. Arbeidsmarkedet er godt og tilgangen til helse- og omsorgsyrker tilsvarer ikke de behov som kommunen vil ha i fremtiden. Det er i samarbeid med Fylkesmannen etablert en rekrutteringspatrulje for å øke tilveksten av helsefagarbeidere. I økonomiplanen legges det til rette for videreføring av antall lærlinger i kommunen som et ledd i rekrutteringen. Rekruttering til helse- og omsorgsyrkene er også utfordrende i forhold til at yrkene i media og også blant ansatte fremstilles lite positivt. Holdningsendring er nødvendig og en videreføring av inntak av unge arbeidstakere er en god måte å forsøke og rektrutere til yrkene på. 24