Å Balsfjord kommune -"` -for framtida

Transkript

1 Å Balsfjord kommune -"` -for framtida Rådmannens forslag til: Økonomiplan Årsbudsjett 2013 Foto: Russetind fra østsia av fjorden Politisk behandlin Formannska Offentli ettersyn Kommunestyret Sak nr Dato 12/ / november 2012

2 Forord Forslaget til økonomiplan bygger på en rullering av forrige plan. De korrigeringer og endringer som er foretatt er gjort dels i dialog med enhetslederne men også egne vurderinger fra rådmannens side. Rådmannen er av den klare oppfatning at for å kunne drifte en kommuneøkonomi i balanse, er realistiske rammer for hver enkelt enhet ei nødvendig forutsetning. Driftsrammene er gjennomgått med nøkternhet, og justert etter beste skjønn for å bli så realistiske som mulig i utgangspunktet Imidlertid har det også vært nødvendig å legge inn et innsparingskrav på alle enheter, tilsvarende 1,4% av nettorammene i 2013, noe mer de påfølgende år. For 2013 utgjør dette innsparingskravet 4,3 mill. Det vil raskt igangsettes arbeide for å møte denne utfordringen. Utgangspunktet for budsjettarbeidet har vært at de frie inntekter til kommunen er omtrent uendret. Imidlertid er det gjennom engangsinndekning av driftsfond igangsatt økt aktivitetsnivå i 2012 som må dekkes opp på permanent basis i Videre er det enkeltsaker og forhold på enkelte av driftsbudsjettene som har gjort at de må økes i Også pensjonskostnadene øker. Budsjett og økonomiplan legges fram i teknisk balanse. Dette oppnås ved avdragsutsettelser, enkelte stillingsreduksjoner, noe investeringsmoms, betydelig bruk av tidligere avsatte fondsmidler, et betydelig innsparingskrav pr enhet, samt at betydelige pensjonsutgifter skjøvet frem i tid, jfr. premieavviket. Alt under ett innebærer dermed økonomiplanen i ennå større grad enn ved forrige rullering et høyere driftsnivå enn de tilgjengelige inntekter tilsier. Det er imidlertid ikke foreslått noen strukturelle grep for å få økonomiplanen i bedre balanse. I forhold til skolestruktur avventes politisk behandling av utredninga. Sårbarheten i framlagte økonomiplan kan kort oppsummert relateres til to hovedmomenter. Renteutviklingen framover blir viktig å handtere. En eventuell økning på 0,5 % utover de forutsatte 3,0 % i 2013 vil medføre netto merutgift på ca kr 0,9 mill. Den store følsomheten ovenfor renteendringer har sammenheng med at lånegjelden er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Usikkerheten ligger i at man i tidligere tider, med rimelig bred enighet om utviklinga fremover, har opplevd overaskende og hurtige renteøkninger som følge av hendelser ute i verden. Befolkningsutviklingen er et annet usikkerhetsmoment i og med at mye av overføringene fra staten er knyttet opp til folketallet. Samtidig som de økonomiske utfordringene er store, så oppleves utviklingen i kommunen på mange måter som positiv. Her kan nevnes næringsutvikling, rekrutteringsarbeid og mange positive tilbakemeldinger i forhold til vår mangfoldige tjenesteproduksjonen. Slik sett er hovedutfordringen å klare å redusere aktivitetsnivå/driftsutgiftene, men samtidig ta vare på og utvikle den positive vinden som Balsfjord oppleves å være Storsteinnes, 12.november 2012 Hogne Eidissen rådmann 2

3 Innholdsfortegnelse Forord 2 1. Innstilling og hovedoversikt Innstilling til vedtak Hovedoversikt drift 6 2. Kommunens sentrale rammebetingelser Sentrale forutsetninger for økonomiplanen Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Rentekompensasjon for investeringer Ordinære skjønnsmidler Tilskudd ressurskrevende tjenester Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Premieavvik Startlån Lånegjeld, renter og avdrag Merforbruk VAR- status Vekst og utvikling Demografi Sysselsetting og næringsaktivitet Samfunnsutvikling Utfordringer i planperioden Utfordringer for grunnskolene/barnehager/kultur Utfordringer helse, sosial og omsorg Samhandlingsreformen Elektronisk samhandling/ IKT plan helse og omsorg Sentrale prosjekter i planperioden Oppbygging etter brann Moan Prosjekt boligsosialt arbeid Prosjekter innen Landbruk Bygging av ny veg til industriområde Nordkjosbotn sør Investeringer Forslag til investeringsprogram Kommentarer til investeringsprogram Ikke innarbeidede investeringsbehov Driftstiltak Innarbeidede driftstiltak Salderinger Ikke innarbeide driftstiltak 41 3

4 8. De enkelte rammeområdene Folkevalgte organ Rådmann/Rådmannens støttegruppe Økonomi og Interntjenesten (ØK/INT) Plan og næring Brann og redning Laksvatn Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole Storsteinnes skole/sfo/voksenopplæring Sand skole Malangseidet oppvekstsenter Ansvar Fellesutgifter for grunnskole, SFO og voksenopplæringa Storsteinnes barnehage Meistervik barnehage Nordkjosbotn barnehage Hamnvåg barnehage Skrållan barnehage Fuglelia barnehage Fellesutgifter for barnehage Hjemmetjenesten Laksvatn Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Omsorgstjenestene Malangen Balsfjord Bo og Servicesenter Boligtjenesten funksjonshemmede Fellesutgifter helse og omsorg NAV - Sosialtjenesten Lege og miljørettet helsevern Ergo- og Fysioterapitjenesten Helsesøster/jordmortjenesten Psykisk helse, Rus og ReHabilitering Barnevern Fellesområde helse Balsfjord folkebibliotek Balsfjord Kulturskole Byggforvaltningen Forenklet hovedbilde m/salderinger Innsparingskrav pr rammeområde 74 Egne trykte vedlegg: Vedlegg B: Betalingssatser

5 1. Innstilling og hovedoversikt 1.1 Innstilling til vedtak 1 Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Eiendomsskatten vedtas slik: 2.1 Eiendomsskattesatsen for boliger/landbruk/fritid settes til 7,0 promille 2.2 Nyoppført bygning som brukes som helårsbolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c) i seks år. 2.3 Idrettsanlegg som ikke er næringsdel fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). 2.4 Offentlig videregående skole fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). Fritaket gjelder også Folkehøgskolen 69 grader nord. 2.5 Eiendomsskattesatsen for verker/bruk og næring settes til 7 promille 2.6 Den årlige eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 20.april og 20.oktober. 2.7 Terminbeløpet avrundes til nærmeste hele krone. 3 Avgifter og satser vedtas i henhold til vedlegg B- Betalingssatser Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik: Frie inntekter (1000 kr) Driftsrammene vedtas med nettorammer i henhold til hovedoversikt kap Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt på kap Lånerammen for nye investeringer vedtas etter følgende tabell: Låneopptak (1000 kr) Balsfjord kommunes trekkrettigheter (kassakreditt) for 2013 settes til 9 mill.kr. i SpareBankl Nord-Norge. 9 Satser for økonomisk stønad brukes som veiledende ved utmåling av stønad til livsopphold. Satsene reguleres i tråd med endringer i veiledende satser. 10 Det tas opp startlån i Husbanken med kr 13,0 mill i Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellespost for lønnsvekst på driftsrammene. 5

6 6

7 7

8 2. Kommunens sentrale rammebetingelser 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen 1 Faste 2013-priser i hele økonomiplanperioden. 2 Årslønnsvekst 2012 til 2013 er satt til 4,0 % i tråd med statsbudsjett. 3 Gjennomsnittlig prisvekst er på 1,9 % iht. forutsetningene i statsbudsjett. 4 Kommunal deflator, et makroøkonomi estimat for kommunenes kostnadsvekst fra 2012 til 2013, er satt til 3,3 % i tråd med statsbudsjettet. 5 Lånopptaket for 2013 tas opp i midten av året Rentesats på eksisterende lånekontrakter med flytende rentebetingelser samt nye låneopptak er lagt inn med en gjennomsnittlig nominell rente på 3,0% i 2013 og 2014, 3,5% i 2015 og 4,0% i Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på inntekt og formue), eiendornsskatt, momskornpensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Når det gjelder skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er det for 2013 lagt til grunn forutsetningene i statsbudsjett, med en justering for folketall som tilsier mindreinntekt på kr 0,7 mill i forhold til de anslag kommunen fikk ifbm. statsbudsjett. Det er i sum lagt til grunn skatt på inntekt og formue og rammetilskudd på kr 306,4 mill. Når det gjelder de øvrige år i planperioden er det lagt til grunn om lag samme nivå, men med en viss oppgang knyttet til befolkningsvekstanslaget og befolkningssammensetning for Balsfjord. Usikkerheten er vesentlig større for årene enn for Samtidig som det er lagt inn befolkningsvekst er det også lagt inn at kommunesektorens skatteinntekter øker fra 2013 prosentuelt tilsvarende folketallsøkning. Fordi skatteinntekter er en andel av de totale inntekter, innebærer forutsetningen økte inntektsrammer med ca 0,7% pr år. Befolkningsvekst for Norge er satt til 1,3 % pr år (henta fra befolkningsprognosene til Statistisk sentralbyrå ). På makroplan betyr dette en forutsetning at drøyt halvparten av forventede økte demografikostnader dekkes av økte frie inntekter. Endringer i inntektssystem Den største tekniske endring i inntektssystemet er at tidligere øremerka tilskudd til kommunalt rusarbeide innlemmes i de frie inntekter i

9 Mer om betydning av folketallsutvikling På kort sikt (2013) er 83,7% (innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, Nord-Norgetilskudd og ordinært skjønnstilskudd) av rammetilskuddet "låst", for øvrig i hovedsak mot folketall/ sammensetning pr Disse inntektene er dermed en forutsigbar faktor for For de seinere år i økonomiplan vil imidlertid disse være avhengig av detfaktiske folketall 1.juli det enkelte år, og dermed avhengig av de befolkningsprognoser man bruker (i tillegg til andre endringer i det enkelte statsbudsjett fremover). Dette betyr videre at usikkerheten i rammetilskuddet i 2013 er relatert til inntektsutjevningen. Denne vil for året 2013 være basert på faktisk folketall , både i den enkelte kommune og for landet som helhet. Avgjørende for denne omfordelinga er, i tillegg til den faktiske samlede skatteinngang, defaktiske folketall Følgende befolkningsprognose er lagt til grunn: Tabell 1. Befolkningsprognose Prognosen tar utgangspunkt i siste befolkningsprognose fra Statistisk sentralbyrå (SSB), med en egen "nivåregulering" for å hensynta at utviklinga 1.halvår 2012 avviker fra SSB-prognosen. SSB-prognosen tilsier folketallsøkning på 8 personer ila. 2012, mens det her forutsettes at folketallet pr (5526 innb.) holder seg stabilt ut året. Når det gjelder prognose for befolkningsutvikling i Norge er det lagt til grunn middel-alternativet i siste SSB-prognose. Effekten av disse forutsetningene er at inntektsanslaget nedjusteres med 0,7 mill i forhold til anslaget for kommunen i statsbudsjett. Anslaget i statsbudsjett er for øvrig basert på folketall i beregning av inntektsuyevningen, og innebærer at Balsfjord må ha samme økning i 2012 som Norge samlet. Det er rimelig å anta at Norges samlede vekst blir ihht prognosene. Da er en indikasjon på den isolerte betydning av befolkningsendringer at befolkningen i Balsfjord øke med 35 personer fra til dersom man skal komme opp på anslaget i statsbudsjett. 9

10 For øvrig er det alltid usikkerhet i inntektsutjevninga relatert til den samlede skatteinngang i landet. Hvis denne blir lavere enn forutsatt så blir det også mindre til omfordeling, og motsatt. Mer om skatt Anslag for skatt for Balsfjord er satt til kr 94,4 mill. Anslaget tar utgangspunkt i antatt skatteinngang 2012 på kr 89,6 mill (oppjustert kr 1,0 mill vs. 2.tertialrapport), og for 2013 justert opp med skattevekst tilsvarende antatt vekst i statsbudsjett på landsbasis. Enkeltelementene i den forutsatte beregning av skatt/rammetilskudd Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord-Norge-tilskudd, regionaltilskudd og skjønnstilskudd. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Nord-Norge-tilskuddet utgjør for 2013 kr 16,4 mill for Balsfjord. Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2013 utgjør kr ,- per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). Tabell 2: Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue i planperioden (2012 tils.progn.). 10

11 Tabellen nedenfor viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene, og viser de nye kostnadsnøklene som gjelder fra 2013, og utslaget for Balsfjord. I forhold til utgiftsutjevningen har Balsfjord et beregnet utgiftsbehov som er 15,52% høyere enn landsgjennomsnitt, hvilket utgjør kr 38,2 mill for

12 2.3 Eiendomsskan Balsfjord kommune vedtok å innføre eiendomsskatt i hele kommunen fra og med For 2010 ble det vedtatt sats på 4,0 %o for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 %o for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. For 2011 ble det vedtatt sats på 6,0 %o for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 /00for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. I økonomiplan lå det videre inne opptrapping av sats fra 6,0 %o i 2011 til 7,0 %o i 2012 for boliger/landbruk/fritid, og dette ble vedtatt i økonomiplan Det er fra 2013 lagt til grunn stipulert økning i inntektene på kr 1,2 mill relatert opp mot nærings- og industrietableringer, samt en pågående gjennomgang i forhold til bygg som ikke er ferdigmeldte og diverse opprettinger i matrikkelregisteret. Med dette legges det opp til følgende budsjetterte inntekter fra eiendomsskatt: Tabell 4: budsjetterte inntekter eiendomsskatt 2.4 Momskompensasjon Formålet med ordningen var å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skulle være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene ble trukket i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Når det gjelder momskompensasjon fra investeringer ble de kommunale budsjett og regnskapsforskrifter endret fra og med år 2010 hvor minimum 20 % av refundert merverdiavgift fra investeringer skulle overføres til investeringsbudsjettet/regnskapet. For 2011 skulle minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med budsjettåret 2014 skal refusjonen av merverdiavgiften fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsbudsjettet. For 2013 legges det opp til å bruke kr av refundert merverdiavgift knyttet til nye investeringsprosjekter til saldering i drift. Andelen momskompensasjon utgjør ca 7 % av den budsjetterte momskompensasjonen for nye investeringer, jfr. kap. 6.1, og er nøkternt vurdert i forhold til det vi kan anse som sikker fremdrift på investeringsprosjektene. Det er spesielt fremdriften for gjennomoppbyggingen på 12

13 - Moan som bidrar til å redusere andelen av momskompensasjon man med sikkerhet tørr å budsjettere til saldering drift. Redusert finansieringsbidrag fra momskompensasjon dekkes opp gjennom tilsvarende øking i låneopptak, jfr. kap Den driftsmessige konsekvensen av det økte låneopptaket er isolertsett at kommunens rente og avdragskostnader øker med kr i 2013, med helårseffekt kr for resten av perioden. 2.5 Rentekompensasjon for investeringer Balsfjord kommune mottar rentekompensasjon gjennom følgende ordninger; Investeringer i grunnskolen reform 97 Investeringer innenfor eldreomsorg Investeringer vedrørende skoleutbygging Rentekompensasjonen på den førstnevnte ordningen er basert på den effektive renta på ni måneders statskasseveksler per 1.juli året før, med en margin på 0,5 prosentpoeng. Denne er dermed gitt for Rentekompensasjon for de tre sistnevnte ordninger er basert på husbankens flytende rentesatser. Som følge av at denne har vært særskilt lav den seinere tid, er det i budsjettet lagt til grunn samme rentebane som på renteutgiftene, men gjort et fratrekk på 0,25%. Tabell 5: Sum rentekompensasjonsordninger i planperioden. 2.6 Ordinære skjønnsmidler Balsfjord kommune har fått tildelt kr 2,81 mill i ordincereskjønnsmidler for Nivået for de øvrige år er ukjent. De forutsettes imidlertid det samme nivå utover perioden. Tabell 6: Ordinære skjønnsmidler som legges til grunn i planperioden. 13

14 2.7 Tilskudd ressurskrevende tjenester For tilskudd ressurskrevende tjenester er det lagt til grunn et aktivitetsnivå som i 2012, med justeringer på basis av endret aktivitetsnivå iht. budsjettforslaget. Sistnevnte er i hovedsak relatert til overføring av bruker fra barnevern til omsorg (ramme 59, jfr. også 2.tertialrapport, regulering nr 3) hvilket medfører endret finansiering, samt driftstiltaket «nytt botilbud». Innslagspunktet er i forslag til statsbudsjett prisjustert fra kr 935' som gjaldt for regnskapsåret 2011, til kr 975' for regnskapsåret Selv om det kan forventes tilsvarende justering av innslagspunkt for regnskapsåret 2013 (bekjentgjøres neste høst), er det rimelig å legge til grunn at kommunens utgiftsgrunnlag øker tilsvarende som følge av lønnsvekst. Kompensasjonsgrad over hmslagspunkt videreføres på 80%. I sum er det for 2013 budsjettert med kr 11,6 mill i tilskudd ressurskrevende tjenester, mot kr 10,5 mill i Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2012 til 2013 på 3,3 %. Denne satsen ligger til grunn for selve prisjusteringen av nivået for skatt/rammetilskudd til kommunesektoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Tabell 7: Prisvekst for kommunale varer og tjenester far 2012 til Rammeområdene er kompensert for lønnsoppgjøret 2012 inklusive overhenget til 2013, samt økte pensjonskostnader. På rammeområde 19 er det, basert på forutsetning om lønnsvekst på 4,0% fratrukket overheng, avsatt kr 4,2 mill til dekning av lønnsoppgjør Disse midlene vil bli regulert ut på rammeområdene når lønnsoppgjøret er kjent. Det gis ikke generell økning på rammene hva gjelder generell prisstigning på varer/tjenester. Imidlertid er det på rammene lagt inn en del budsjettmidler i forhold til kostnadsøkninger på enkeltforhold som man etter vurdering ikke kommer utenom. Slike forhold må sees i sammenheng med at det ikke er lagt inn generell økning. Arbeidsgiveravgift Det legges til grunn 5,1 % arbeidsgiveravgift (som i 2012). 14

15 Pensjon Det budsjetteres med pensjonssats 14,54% for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og 15,12 for Statens pensjonskasse (SPK). Prosentsatsene er "netto" satser etter hensyntaken av premieavvik, dvs, i samsvar med det som vil bli kostnadsført på rammeområdene. Pensjonssatsene er for øvrig basert på prognoser fra hhv. KLP og SPK. Det er i sum budsjettert med kr 31,9 mill i pensjonskostnad i 2013, mot 28,6 mill i Premieavvik Premieavviket er differansen mellom kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet og betalte pensjonspremier. Gamle premieavvik kostnadsføres seinere år med 1/15 pr år. Premieavvik som oppstår fra og med 2012 skal kostnadsføres med 1/10 pr år. Slike kostnadsføringer av gamle premieavvik kalles "amortisert premieavvik". For 2013 erpensjonskostnaden budsjettert opp med kr 3,3 mill. Pensjonssatsene øker svakt, men mesteparten av økninga er følge av økt grunnlag (lønnsvekst, nye stillinger). Premiene (de fakturaer som faktisk skal betales) er imidlertid kr 6,3 mill større enn pensjonskostnaden. Differansen kommer til uttrykk som premieavvik, som må dekkes inn i driftsbudsjettet seinere. Man kan si man i driftsbudsjettet "skyver fremfor seg" utgifter som ennå ikke er synliggjort i driftsbudsjettet. Premieavvik forventes å bli kr 6,3 mill i 2013, mens kostnadsføring av tidligere års premieavvik anslås til kr 2,6 mill, slik at akkurnulert premieavvik anslåes å øke med 3,7 mill. Beløpsstørrelsene er bekymringsfull. Forholdet er tilsvarende for de fleste kommuner, men det representerer uansett utfordringer for kommuneøkonomien fremover. Rådmannen har vurdert å avsette midler i økonomiplan for å kunne håndtere dette fremover, men ikke funnet rom for dette Startlån Det foreslåes opptak av kr 13,0 mill i startlånsmidler for videre tildeling i Beløpet er basert på vurdering av utlånsaktivitet i 2011 og Hensikten med å fange opp startlån i budsjettvedtak istedenfor enkeltsak(er) til kommunestyret i løpet av året er at man da kommer med på Husbankens hovedtildeling av startlånsmidler som skjer i januar hvert år. 15

16 For øvrig er det slik at rentene budsjetteres/ regnskapsføres over driftsregnskap, mens avdrag skal budsjetteres/ regnskapsføres over investeringsregnskap Lånegjeld, renter og avdrag Ved inngangen til 2012 hadde kommunen en lånegjeld på kr 386,7 mill (inkl startlån). Ved inngangen til 2013 vil lånegjelda være kr 408,4 mill. Av økninga på kr 21,7 mill er kr 8,7 mill relatert til nytt startlån. Dersom man holder utenom startlånsmidler og ubrukte lånemidler var status at vi lå like i underkant av fylkesgjennomsnitt i lånegjeld pr innbygger. Fylkessnittet var for øvrig vesentlig over landsgjennomsnitt. Renteanslaget for lån på flytende betingelser er satt slik: Rentesats 3,0% 3,0% 3,5% 4,0% Tabell 8: Rentesats som legges til grunn i planperioden. Renteanslaget vurderes realistisk ut fra de prognoser og markedsforhold som er pr i dag. Til grunn for rentesatsene er det i hovedsak lagt til grunn anslag utarbeidet av kommunalbanken, jfr. tabell 9 nedenforl. Dette anslag er basert på Norges bank sitt hovedscenario for utvikling i styringsrenta fremover i pengepolitisk rapport 2/2012, tillagt Norges bank sitt anslag for differanser mellom styringsrente og pengemarkedsrente. AR Norges Bank-anslag hentet fra ra 2/12 NB anslag styringsrente snitt pr år Pengepolitisk NB anslag NB anslag påslag i 3 mnd Nibor pengemarkedet SSB - økonormske Anal ser SSB anstag 3 mnd Nibor Bank marginpåslag Anslag 1 Budsjettert lånerente Tabell 9: anslag lånerente fra kommunalbanken. På avdragssiden videreføres prinsippet fra forrige økonomiplan med at utgiftsførte avdrag settes til minimum iht. kommunelovens regler. Dette kan beregnes ut fra anleggsmassens verdi og levetid opp mot de budsjetterte avdrag. Som følge av justerte balanseverdier mv. gir de oppdaterte beregninger en større "slakk" enn tidligere beregninger. Ut fra disse oppdaterte beregninger salderes budsjettet med kr 6,56 mill. Henta fra artikkel «inspirasjon til budsjettarbeidet» datert på kommunalbankens nettsider. Endringene etter har vært såpass små at kommunalbanken ikke har sett grunn til å oppdatere artikkelen og anslag. Endringen har for øvrig bestått i at Norges bank i pengepolitisk rapport 3/2012 har senket rentebane marginalt, slik at anslagene i tabellen kan betraktes som «litt mer konservativ». 16

17 Denne type saldering er i praksis avdragsutsettelse, dvs, en forskyvning av utgifter frem i tid. Slike forskyvninger medfører også økte rentekostnader. Med renteforutsetningene ovenfor er utvikling i renter/avdrag på lån slik: a) For eksisterende lån: 1000 kr Renter Avdra Sum b) For oreslåtte investerin er iht. ka ittel 6.1 slik: 1000 kr Renter Avdra Sum c) For n e startlån* 1000 kr Renter Avdra Sum *relatert nytt lån 2013 kr 13,0 mill. Har tilsvarende motpost på renteinntekter". Avdragsutgiftene regnskapsføres i investeringsregnskap. d) Sum renter/avdra : tabell a)-c) 1000kr Renter Avdra Sum e) Fratrekk minsteavdra 1000 kr Avdra fi til budsjettering: d) sum renter/avdrag fratrukket e) minsteavdrag 1000 kr Renter Avdra Sum Renteinntekter For renteinntektene legges det til grunn samme rentebane som for renteutgiftene, jfr. avsnitt ovenfor. Når det gjelder grunnlaget for renteinntekter fra penger i bank legges det for gjennomsnittslikviditet på kr 55,0 mill. Når det gjelder grunnlag for beregning av renteinntekter på utlånte startlånsmidler legger det til grunn 50,5 mill (inkl nye startlån 13,0 mill i 2013). 17

18 2.12 Merforbruk VAR- status I forhold til merforbruk VAR-sektor legges til grunn at foretaket i løpet av økonomiplanperioden vil ha dekket inn mellomværendet mot morselskapet ("kommunen"). Mellomværendet (tidligere års merforbruk på VAR) var pr på til sammen 5,3 mill. Fordelt på selvkostområdene forholder det seg slik: VAR gikk med overskudd på kr 1,3 mill i regnskap 2011 (k-sak 48/12), som tilbakeføres til morselskapet i Pr vil dermed mellomværendet være kr 4,0 mill. Det forventes at budsjettert tilbakeføring i 2012 på kr 2,4 mill vil kunne realiseres etter planen. I så fall vil tilbakeføring til morselskapet skje i 2013 etter at regnskap 2012 er sluttbehandlet. Resterende mellomværende på kr 1,6 mill ivaretas i 2013/

19 3. Vekst og utvikling 3.1 Demografi Folketallet i Balsfjord kommune utgjorde personer pr , (SSB, 2012). Dette er en økning på 24 personer siden nyttår. Hovedtrekket i befolkningsutviklingen de siste 5 årene oppsummeres ved at tidligere befolkningsnedgang har stagnert, og at kommunen i hovedsak siden 2002 har hatt høyere innflytting enn utflytting. Når det gjelder fødselstallene har disse vært negative helt siden 1978, og denne tendensen fortsetter også i Stabiliteten i folketallsutviklingen som nå registreres blir dermed et resultat av at innflyttingene til kommunen utligner det negative fødselsunderskuddet. Figur 1 presenterer befolkningsutviklingen i Balsfjord kommune i perioden Hovedprognosen i figuren viser her en til dels betydelig positiv befolkningsutvikling med et innbyggertall på i underkant av 6000 ved inngangen til Veksten som vises i grafen vil allikevel ligge under trenden for den nasjonale gjennomsnittlige befolkningsutviklingen. Befolkningsutvikling Balsfjord kommune Framskrivningsalternativ middels nasjonal vekst (MMMM) cr) a) 6000.o E CO c0 c0 o) C» co CO o co o N CO 0 CNI ct C0 CO 0 zt CO CO (SCii 8 N N N N C0 C0 C0 C0 o) o o o o o o o 0 o owoo o c N N N N N N N N N N N N esi N N N Arstaii :4J Figur 1. Befolkningsutvikling i Balsfjord kommune Kilde: SSB/tabell Dersom dagens trend med innflyttingsoverskudd holder seg, vil etablering av et økt fødselsoverskudd sammen med netto positive innflytting bety at befolkningsgrunnlaget i Balsfjord kommune styrkes. Fødselstallsutviklingen i Balsfjord kommune utgjør imidlertid en stor usikkerhetsfaktor. Hovedmønsteret i fødselstallene er karakterisert av sterk nedgang fra oppunder 90 fødsler årlig på tallet til å synke til rundt rundt 2010, (jfr. figur 2). Fødselstallene har de siste 10 årene stabilisert seg på i overkant av 50, men med unntak av 2010 hvor det kun ble født 34 nye barn i kommunen. Det er usikkert om dette er en trend som videreføres i 19

20 2013. Pr var det i henhold til SSBs materiale registrert 23 fødsler i kommunen. Antall fødte i Balsfjord kommune Antall fødte i Balsfjord kommune CN rn Lfl D N CO C CD.--1 CN CD CD CD CD CD <-1 1 C% C-1 CD CD CD 0000 CD - rj es4 rj rq n,1 r`4 rs1 r J Figur 2. Fødselstallutviklingen i Balsfjord kommune (Kilde: SSB/tabell 01123). Med referanse til den demografiske utviklingen i Balsfjord kommune det siste tiåret, er det rådmannens vurdering at etablering av en positiv utviklingen i innbyggertallet er en sentral strategisk forutsetning for vekst. Virkemidler for økning i innbyggertallet vil være stimulering og tilrettelegging for bosetting av nye innbyggere gjennom tilrettelegging av boligtomter og næringsareal. Eventuelle effekter av de nye store bedriftsetableringene i kommunen på befolkningsutviklingen, vil mest sannsynligvis ikke synliggjøres på den demografiske statistikken før om tidligst 2-4 år. For utviklingen av Balsfjord kommune er det også interessant å se på hvordan befolkningsutviklingen arter seg på kommunedelnivå. Statistikkmaterialet fra SSB viser her klart at det er kommunens "ytterkanter" i vest og øst som har den dårligste utviklingen når det gjelder befolkningstall. Storsteinnesområdet har en stabil positiv vekst på noe over 70 innbyggere siden år 2000, mens det registreres at innbyggertallet Nordkjosbotn i den samme perioden har økt med ca. 40 personer. Den demogafiske utviklingen i Balsfjord kommune har betydning for en rekke forhold. På finansieringssiden påvirker innbyggertallet og alderssammensetningen sammen med geografisk bosted i kommunen, inntektene fra staten. Når det gjelder tjenesteproduksjon har kommunens demografiske profil effekt på drifts og investeringsbehov innenfor bl.a. barnehage, skole, helse og eldreomsorg. 20