Skaiddeduottar Siida v/ Nils Johannes Hætta Oalggevarluodda Karasjok. Mattis Aslak Eira Bakkiljok 9730 Karasjok

Transkript

1 Skaiddeduottar Siida v/ Nils Johannes Hætta Oalggevarluodda Karasjok og Mattis Aslak Eira Bakkiljok 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen Område Karasjok- sone 4 PB Tana BEITE/ BRUKSRETTIGHETER TIL VINTERBEITE - SONE Presentasjon Vinter siidaen våres befinner seg i Karasjok kommune-, og vi tilhører Skaiddeduottar siida. Siidaens navn kommer fra sommerbeiteområdet/ boplassen i Porsanger Kommune Historikk Vi er etterkommere av Lars Johannesen Anti, f og Magga Persdatter Anti (Piera Magge), f. 1838, som slektsnavnet Máhkket kommer fra, og er våre tipptippoldeforeldre. I Kirsti Strøm Bull`s bok: Reinbyer i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet omtales Máhkki bardni siida i årene 1911 og Denne siidaen besto av 4 brødre, deriblant våres tippoldefar John Larsen Anti med hustru Elen Johnsdatter Anti og 6 barn, senere fått 3 barn til, totalt 9 barn. John Larsen Anti, også kjent som Máhke jovnna og hans brødre er sønnene til overnevte tipptippoldeforeldre Lars Johannesen Anti og Magga Persdatter Anti. I årene1911 til 1916 hadde Máhkki bardni siida vinterbeite fra Njuovccet til Ráittevarre og til den sydligste vinterbeiteplass ved Sarggejohkka. I Finnamarkskomiteen`s rapport av 1901 på side 8 er er broren til vår tipptippoldefar Johannes Johannesen Anti, f og Samuel Nilsen Anti, f.1838 nevnt. Disse overnevnte er oldebarn og tippoldebarn av stamfaren til Anti-slekta, Jon Persson Anti, f Kan også nevnes at Anders Larsen Turi som også er nevnt i rapporten av 1901 er svigerbror til Lars og Johannes Johannnese Anti. Turi var gift med deres søster Gunnil Johannesdatter Anti, f I rapporten kommer det frem følgende: Angaaende dette forandrede forhold har den nuværende skogopsynsbetjent i Karasjok der er lap, født og opvokset i Karasjok, oplyst, at Karasjoks fieldlapper, Nils Olsen Vuolab, Aslak Olsen Vuotab, Samuel Nilsen Anti, Per Olsen Bigga, John Persen Jox den Ældre og den Yngre, Johannes Johannesen Anti og Anders Larsen Thuri... hvilke samtlige havde mellem 1000 og 2000 ren hver, omtrent udelulckende bettede med sine renhjorder paa følgende

2 fielde: Iskuras, Njommilcerro, Aimevarre, Aimecerro, Salco og Skilgam mellem Karasjok, Bautejok og Gorsjok og mellem sistnævnte elv og Anarjok paa fieldene, Galmat. Gurbis og Gollevarre og sjelden kom længere ned end det høieste skogbaandet i furuskogen. I den egentlige furuskog verken stationerede de med sine telte eller beitede med sine ren. Langs Anarjok kan skogopsynsbetjenten kun erindre paa den tid at have paatruffet ren i furuskogen ved Rovas - ca. 6 mile fra Anarjoks munding.... Videre kan det nevnes at Johannes Johannesen Anti, vår tipptippoldefar som var gift 4 ganger, giftet i 1910 med Margretha Aslaksdatter Anti, f Hun er tante til vår oldemor Berit Marit AslaksdatterAnti, f og er svigerdatter til John Larsen Anti (Máhkke jovnna). Faren til vår oldemor Berit Marit, som heter Aslak Aslaksen Utsi, f.1857 var oppført som siidamedlem med hustru og 2 barn under John Larsen Anti i perioden Kan også nevnes at Johannes Johannesen Anti`s sønn er Jon Johannesen Anti ( Margget Jovnna), f. 1882, er oppkalt etter sin mor Margretha Aslaksdatter Anti. Margget Jovnna var gift med Elen Persdatter Anti, f. 1891, og er oldeforeldre til Nils Johannes mor Inger Anne J. Anti. Inger Anne er etterkommer både av Johannes Johannesen Anti på sin mors side av Anti-slekta og Lars Johannesen Anti på farsiden av Anti-slekta, dvs. de var brødre og oldebarn av stamfaren til Anti-slekta. Som overnevnte opplysninger tilsier, hadde våre forfedre vinterbeite allerede på tallet i dagens vinterbeiteområdet Gurbeš, Galmat, Áimmevarre, Aimmečearru og Skielgan. 2. Geografisk området Vi vil her geografisk hevde våre vinterbeiterettigheter i følgende området: Fra Geassajávri og over til Njoammilcearru orda, i østenden. Derfra over Goršjohka til Galmat, fra Galmat til Sammulasbeaskka til Buodgavarre og rundt Gollevarre, på sørsiden til Kautokeino kommunegrense. Derfra langs kommunegrensen til Bavtajohka. Ned Bavtajohka til Sarggejohknjálmmi. Langs Sarggejohka til Stuora-vađđat, videre til Geassaluobbal, langs Geassajohka til Geassajavri. Området er markert i vedlagte kart. 3. Beskrivelse av den utøvde bruken Begrunnelsen for denne rettigheten er at våres forfedre og våres siida har lang sammenhengende bruk av overnevte geografiske området som vinterbeiteområdet. Skaiddeduottar Siida/ Anti-slekta har i minst 5-6 generasjoner og lengre tilbake beitet vinterstid i området, og er den eldste reindriftsslekten som driver med reindrift i Karasjok sammen med to andre slekter/familier ( Joks og Vuolab).Vår informant, f sier at han har blitt fortalt av sine foreldre og besteforeldre at de ovennevnte slektene var de første reindriftsutøverne i Karasjok, før andre familier kom fra Kautokeino og fra andre steder til Karasjok reinbeiteområdet. Vår tippoldefar John Larsen Anti, f.1865 og oldefar Johannes Johnsen Anti, f var begge reindriftsutøvere i samme området i likhet med våre besteforeldre John Anders J. Anti, f.1931 som er morfar til Nils Johannes og Elen Marit Anti Sara, f som er farmor til Mattis Aslak.

3 Overnevte beiteområdet som er beskrevet under punktet geografisk områder er tradisjonelt benyttet av våre forfedre. Våres informant, f har forklart at han husker som barn at disse overnevnte områdene er brukt som deres vinterbeiteområde, som vi ber rettigheter til, som bekreftes i opptaket nr 1, 2, 3, 4, 5, 9 av informanten. Der opplyser også informanten at han i barne- og ungdomsårene beitet i Hannoaivvit, Sadgejohka, Aimmevarre, Aimmecearru, Bavtajohka og Aimmejohka, som var deres vinterbeiteområdet. Videre opplyser vår informant nr 2 (f.1932) om det samme nedenfor i opptak nr 7. I tillegg opplyses det av informant 3 ( f.1931) om at Stierkucelgi, Sammolas gahppir og Sammolas beaska ble beitet av våre besteforeldre v/skaiddeduottar siida på opptak nr 10. Våres siida har lang sammenhengende bruk av sin faste vinterbeiteområdet i Gurbeš, Galmat, Skielgan, Áimmečearru og Áimmevarre. Spesielt er vinterbeiteområdet Skielgan, Áimmevarri og Áimmečearru tradisjonelt vært benyttet av våres addja/bestefar John Anders J. Anti, som Nils Johannes nå har overtatt/ervervet driftsenheten fra. Skaiddeduottar Siida/ Anti- slekten har foruten overnevte vinterbeiteområdet også tidligere brukt område lengre nordøst, ned mot Anarjokka. Det området ble benyttet som vinterbeiteområdet, på 1960-tallet, da Lagesduottar- flokken, i en periode, sluttet å flytte på vinterbeite. Da Ronccen Ante kom til Ravotjok og bosatte seg der, ble våres siida pressa lenger øst og sørover. Selv om Ronccen Ante bosatte seg i Ravotjohkka området, så ble området Áimmevarre, Áimmecearru og Sadgečohka også brukt som vårbeite av Skaiddeduottar siida. Den dag i dag er flytteveien enda fra Áimmečearru til Hanoaivvi og derfra til Jergul og nordover. Det er veldig vanlig innen reindrift med overlappingsområder. Da Ronccen Ante kom til Ravotjok så ble endel området okkupert av han mens en del ble som overlappingsområdet mellom disse to siidaene. Disse opplysningene er også nevnt i Vorrens bok. Våres informant, f.1929 i opptak 2, kan fortelle at før Ronccen Ante kom til Ravotjok, så hadde han vinterbeite ved Bahkkilvarre og Beskkenjargaområdet. Videre fortelles det at da Ronccen Ante kom til Ravotjok, hadde han liten flokken. Han bygde etterhvert en liten hytte der og tok i bruk området til vinterbeite. De to siidaene brukte å kommunisere om hvor hver enkelte skulle beite. Disse opplysningene bekrefter om overlapping av overnevnte området. I ble AG-utvalg opprettet med det formål å fastsette beitegrenser. AG-utvalg var på rett spor med forhandlinger vedrørende beitegrenser. Forhandlingene ble gjort på følgende måte: 2 og 2 nabo-siidaer møtes til forhandlinger, hvor hvert enkelt siida presenterte beitegrensene de benytter. På noen av disse møtene ble det enighet om beitegrenser med overlapping, blant annet ble Skaiddeduottar siida enig med Salcco siida med overlappingsbeite.videre ble det enighet mellom Skaiddeduottar Siida og Njoammiljohkka siida om beitegrenser, viser til vedlagt dokumentasjon på AG-utvalget avtalen. Men dessverre ble dette arbeide som AG-utvalget hadde påbegynt ikke sluttført, da D-16 forkastet overnenvte arbeid. I stedet tegna og tildelte D-16 nye siidagrenser internt i D-16 bare for å få bruksreglene godkjent. De tok ikke hensyn til våres tradisjonelle opparbeidede beiterettigheter/ sedvane og terreng vedrørende vinterbeiteområdet. Dette arbeidet gjort av D-16 har svekket våres beiteareal, selv om våres siida har lang sammenhengende bruk av sin faste vinterbeiteområdet. D-16 fastsatte i 2011 vinterbeitegrenser internt i distkriktet uten å ta hensyn til private avtaler som AG-utvalgets avtalen som har medført i ettertid store beitekonflikter angående de nye fastsatte grensene.

4 Dette har medført at vi har måttet ta saken videre til Jordskifteretten, som har opphevet de ovennevnte grensene mot Salco og Kemi siida. Vårt vinterbeiteområde er også nevnt i Ørnulv Vorrens bok fra 1962: Finnmarks samenes nomadisme i tidsperioden 1953 til I boka på side 208 er vårt vintersiida benevnt som W6. Der det står følgende: W6 har vinterbosted i Karasjok (k.30), og vinterbeiteområdet ligger fra og med Áimmecearru sørover og østover til Goršjohka og herredsgrensen mot Kautokeino, samt Njoammilcearru (k.26). Området er derfor opparbeidet gjennom aldertidsbruk Lavvo plasser: Vi vil også nevne vinter lavvoplasser som Skaiddeduottar siida har benyttet av i generasjoner, som opplyses av informant, f.1929 på opptak nr 8, 11 og Askarsjohka nordfor Áimmevarre ble benyttet tidlig vinter- og vinterstid. 2. Ved Sadgejohk. 3. Mellom to Bikketmaras. 4. Mellom Ravot cuohka og Hanoaivve. 5. Geasseruohto 6. Áimmecearru guorve vuolde. 7. Áimmejohka 8. Obmotskaiddi ved Áimmejohka 9. Áimmejok munningen 10. Nirvejavri 11. Goahtesajevuovdi 12. Heastavarre 13. Sammolašgahppir 14. Nedenfor Vuoččurskaiddi 15. Sarvesčelggi 16. Nedenfor Šuolgavarre. Det foreligger opplysninger på at ett barn ble født i en vinter lavvo, hvor lavvoen var ved Sadgejohka (desember 1947). Det foreligger informant informasjon, på ovennevnte opplysninger i opptak Hytteplasser. Hyttene er i Áimmejohka og Heastajohka Gumpi/transportable hytter I de siste 30 årene har vi benyttet oss av transportable hytter, i tillegg til faste hytter. Fra Hannoaivvi, Sadgečohka, Áimmečearru, Skielgangeahce, Moaiddonvarre, Njoammilcearru, Ravotjohka og Skielgan allas Gjerdeplasser Gjerdeplasser som var benyttet er som følger: Geassarohto, Geavnnja vuovddis, Sammolas gahppir og Guorbes nussirvare, som opplyses av informant 1, f.1929 i opptak 8. Stasjonære gjerdeplasser er Áimmejok og Heastajok.

5 Tilleggsopplysninger Mattis Aslak vil også informere om at hans farfar, Mathis Nils A. Sara, gift med Elen Marit Anti Sara (barnebarn av John Larsen Anti), hadde sitt vinterbeiteområde, i Caskin- området, og inn til finskegrensa med sine brødre, David og Aslak Anders A. Sara. Mattis Aslaks farfar hadde en gjeterhytte, ved Caskin. Den ble bygd året før Anarjok nasjonalpark ble opprettet,, enten i Eira har også en gjeterhytte ved Heastajohkka, som ble oppsatt i 2005.

6 På bakgrunn av disse overnevnte opplysninger ber vi om beiterettighetene til overnevnte vinterbeiteområdet opparbeidet etter hevd og alderstidsbruk (sedvane). Med hilsen Mattis Aslak Eira Nils Johannes Hætta Inger Anne J. Anti Sign. Sign. Sign.

7 Kilder: Nissen, Kristian.(1985) Finnmarkens renbyer Oslo: Norsk folkemuseum. Vorren, Ørnulf (1962) Finnmarks samenes nomadisme vol I & II. Oslo:Universitetsforlaget, 1962:208/ W6. Strøm Bull, Kirsti. (2005)Reinbyer i Finnmark på begynnelsen av 1900 tallet: Kautokeino: Sami Instituhtta, Rapport/dokumenter fra Riksarkivet samlet og satt sammen av Kirsti Strøm Bull.

8 Vedlegg: Opptak av informanter Kart geografisk området/vinterbeiteområdet. Kart over lavvo, hytte og gjerdeplasser Kart over flytteleier AG-utvalgets avtalen ( 2 avtaler) Vorren, Ørnulf, Finnmarkssamenes nomadisme fra 1962:208/W6. Digitalisert versjon av kart over Finnmarks renbyer av Kristian Nissen.