Evttohus Odda orohatråjit Buolbmågis ja Kåråjogas

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evttohus Odda orohatråjit Buolbmågis ja Kåråjogas"

Transkript

1 Boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoeburriej reereme Uedie55 Evttohus Odda orohatråjit Buolbmågis ja Kåråjogas Boazodoallohålddahus Goltigotnuinnu 2003

2 Orohat 16C Njeaiddån siida Njeaiddån siida Iea okta 3 geassesiiddas orohat 1 6C:s. Kårtagovus 8.14 eéjeha movt guohtungeavaheapmi dålvet lea rievdan 1954 råjes. Vorren eilgii åigodagas 3 dålvesiidda Pier Juvvin siida (BierJuhvusif clå W8) JuvvinPiera siida (JuhvuBieråsif då W8b) ja PierMPiera siida (BierMBieråsif då W9M. PierJuvvin siidda dålveguohutn ålggii lulåbealde Båhkilvåri Gussajåvrri buohta. JuovIlaid åigge ja oddajagemånu ålggugeaheen guodohii siida Låvvovåris ja Bålggesvåris. Das jhote Bkorasa bokte Heargejåvråi ja tiolggavårrai. JuvvinPier siida guodohii dålvviid oarjjabealde Idjajavrri ja luksa gitta Kårååjohkii. Skåbmadålvvi guodohii siida Nieidavåri råjes ja davås. PieraåPiera guodohii SåvnnjåsLuovosvåris Dimbbaroaivvi birra Såvnnjåvåris ja Gottetvåris. Davveleappos guodohedje Dulkkarodus ja 1.nrvanvåris/Skuvvanvåris. I962:s oaeeui PierJuvvin bårtniidisguin guodohit råfåidahttojuvvon beahcevuovdeguoviluin Bieskkenjårgga duottarstobu Iahka. Dåt såhttå dulkojuvvot dainnalågin ahte siidas ledje ain dålveguohtumat orohat 18:s. Magit åiggis lea olles geassesiida geavahan dålveguohtumiid orohat 17:s muhto lea eahpeeieiggas goas sii heite johtimis orohat 18:11. Siida lea ieå buktån eielggadeami gos leat hirbmat kritihkalaeeat guohtungeavaheami rievdama hårråi ja gåibidit ahte "ferte vuos öielggadit makkår fåmu dålå geavaheddjiin lea atnån sihkkarastit geavaheami guovilus magemus 20 jagi. Dan oktavuodas ferte namuhuvvot ahte lea almmokd dovddus åkki ahte ollu dain stuoråt siidajoavkkuin leat manemus 20 jagifåmuin våldån badjelasaset guoviluid maid småvit siidajoavkkui leat ovdal årbevirolamat hålddakan ja geavahan guodoheapmåt ja mat dakko bokte leat rievttes olbrnot gåibidit vieruiduvvan geavahanvuoigatvuoda guovilus". I989:s guodohedje PierJuvvina magisboahttit guovilus Gårdina birra orohat 17:s. Siida lea ain dål orohat I7:s gos eallu guohtu Gårdinis oarjjås boazosuohkanråji duohkai ja dåvas orohat I 6C orohatraji duohkåi. Vuosttalettiin guodoha siida doim fiskkiin dat mearkkma guoviluin gos ealut leat ovdal guhton. Dåt lea sivvan dan stuora areålii maid geavahit. JuvvinPier siidda magisboahttit leat 1954 Mjes eanas guodohan Idjajévrri guovilus muhto 1989:s ledje davveleappos; Fåhttevaris Girkovåris ReaSkineopmas ja viidåseappot orohat 16C siskkobealde. 2003:s lea Njeaiddån geassesiida IeamM eoahkis birra jagi earret ovtta doalu mii lea sierra guodohan råddjejuvvon guovilus davåbealde Idjajavrri. Njeaidåna dålvesiiddat leat magemus 40 jagi guodohan dålvviid orohat 17:s. " Reive b Finnmårkku FyIkkamannis boazoeaiggadii Johannes Persen Gunnonii. :111 Sierraeälus Njeaiddän siidda Coahkkima beavdeeirbjis 50

3 1 f 1 a Ca IO in \ fe!4 (\ ;;~; S Jtit mtt t J r Kårtagoru (1c /1/rUir.?)11);:it riel lan I 9542v03 511

4

5 131 ce5 r\ A

6 NOTAT TIL MØTE I BEITERETTSUTVALGET FOR ØST FINNMARK FEBRUAR 2007 John Henrik Eira for distriktene og 14A Innledning Det er bare litt over 250 år siden i 1751 den første nasjonale grense ble trukket i Sameland nemlig grensen mellom Norge og Sverige og grensen mellom Norge og Finland. 250 år i historisk sammenheng er ikke mange år. I forbindelse med grensestengningen 1751 ble Lappekodisillen laget. Denne gjorde at konsekvensene for reindriften ikke ble så katastrofale som ved grensestengningen i forbindelse med grensestengningen i 1852 ble det ikke laget en avtale som sikret reindriftssamene fortsatt adgang til å benytte sine tidligere og tradisjonelle befteområder på begge sider av grensen. Norge har man siden grensestengningen i 1852 mer eller mindre kontinuerlig holdt på med deling av beiteområder i Finnmark det gjelder både sommer og vinterbeiteområder. Deling av sommerbeiteområder eller mer presist sagt deling av beiteområder hvor reinen beiter på bar mark har ikke voldt så store problemer og konflikter som delingav beiteområder hvor reinen beiter på sne og i sænleleshet områder hvor reinen beiter i perioden hvor snømengdene kan være store det som vi kaller for tradisjonelle vinterbeiteområder. Den avgjørende forskjellen mellom beiting på bar og snødekt mark er at på bar mark kan ikke beitet låses på samme måte som på snzdekt mark. På snødekt mark kan følgene av at beitet låses være reindød i stor skala. Man snakker ikke om guohtun og ealåt i barrnarksperioden men kun i den perioden marka er dekt med sne. Bl. a. av den grunn er det lettere å foreta inndeling av beiteområder som brukes i barmarksperioden fordi guohrun og ealåt ikke er like avgjørende som i perioden med snødekt mark. Som vi skal se nedenfor kommer det tydelig frem i historiske dokumenter men også i reindriftssamisk argumentasjon i historisk tid og i nåtid at stikkordene er fleksibilitet store bevegelser og vekslende bruk i tid av beiteområdene pkgrunn av klima og beitestrategi. Man har altså hatt kommisjoner komiteer og utvalg i arbeid med grensespørsmål og deling av beiteområder mellom områder distrikter og siidaer i Finmmark i over 150 år med Reinbeiterettsurvalget for østfinnmark er den nyeste men sannsynligvis ikke er det siste. Den første inndelingen kom ved loven av Da ble Finnmark delt i tre vinterbeltedistrikter det tidligere østfinnmark fogderi Karasjok og Kautokeino. De spørsmål som har vært behandlet og fortsatt behåndles er komplekse og kompliserte. Det er derfor avgjørende at disse spørsmålene behandles på en grundig måte. Ikke bare er det viktig at flåktum kartlegges på en adekvat måte men det må også foretas grundige juridiske undersøkelser og avveininger av de spørsmål som reises. Kompleksiteten i spørsmålene er påpekt av mange tidligere kommisjoner og utvalg og Reinbeiterettsutvalget for Vest Finnmark foreslår at en grundigere undersøkelse bør foretas for å sikre riktige avsrrelser. Når det gjelder utredning og forslag til nye distriktsgrenser i Buolbmåt/Polmak og Kårååjohkå/Karasjok 2003 mener vi at Reindriftsforvaltningen og Reindriftsstyret ikke i filstrekkelig grad er tatt hensyn til de spersmålsstillinger og anbefalinger som fremkommer i utredningen til Reinbeiterettsurvalget for VestFimunark. Reindriftsforvaltningen og

7 Reindriftsstyret har heller ikke i tilstrekkelig grad lagt til grunn og tatt hensyn til juridiske økonomiske produksjonsmessige og økologiske vilkår når de har fastsatt den nye midlertidige grensen mellom Karasjokvest og Karasjokøst. Karasjok mellom Kautokeino og Polmak Kirsti Strøm Bull har i boka Reindriften i Finnmark Rettshistorie kap. VI Karasjok mellom Kautokeino og Polmak på en utmerket måte beskrevet forholdene som oppstod i reindriflen i grenseområdene mellom Kautokeino og Karasjok etter grensestengningen i Hun har videre beskrevet de forhold som har forårsaket endringer i bruken av områdene og spesielt bruken av vinterbeiteområdene. Hun skriver bl.a: "Kort tid etter grensestengingen i 1852 og den etterfølgende regulering av vinterbeitene oppsto det strid om grensen mellom Karasjok og Kautokeinos vinterbeiter. I tillegg var det som vist et press fra vest på sommerbeitene på Vuorffenjdrga noe som førte til at reineierne fin Karasjok søkte seg østover pd Spierttanjdrga og videre til Corgaf. Det siste førte til konflikter med reineierne i Polmak I det følgende skal vi se ncermere på striden om grensen mellom Karasjok og Kautokeino og striden mellom Karasjok og Polmak vedrørende sommerbeitene på Corgar I. Grensen mellom Karasjok og Kautokeinos vinterbeiter 1.1. Grense astsettelsen i 1871 Ved loven av 1854 ble Finnmark delt i tre vinterbeitedistrikt det tidligere ØstFinnmark fogderi Karasjok og Kautokeino og det ble forbudt for reineiere i et distrikt å la dyrene beite på vinterbeite i et annet distrikt se foran under II. Dette innebar at det ble påkrevet å trekke grensen mellom Karasjok og Kautokeino og i 1857 ble det nedsatt en kommisjon på tre manna. for å trekke opp grensen. De kom imidlertid ikke til enighet da to av dem holdt på en østlig og den tredje på en vestlig grensam Arntmannen fant at ingen av de to grenseforslag var tilfredsstillende og han mente dessuten at saken ikke hastet da forhoidene etter grensestengingen hadde roet seg. Saken ble på denne bakgrunn stilt i bero ved kgl. res. av 10. juni 1862 men amtmannen ble bedt om å ha sin oppmerksomhet henvendt på forholdene. Etter endel anmeldelser og tuistigheter fant amtmannen i 1869 at grensespørsmdlet mdtte tas opp igjen. Karasjoks reineiere klaget over at reineiere fra Kautokeino trengte seg stadig lenger østover og at de overskred begge de foreslåtte grenser. Striden mellom Karasjoks og Kautokeinos førte til "voldsomme Optrin mellem Renbyer af de to Sogne og derhos affødt gjensidige Indgreb paa hinandens Renhjorde i større Skala end før11.2a Grensespørsrnålet ble tatt opp på tinget i Karasjok i mars 1869 hvor det også møtte representanter fra Kautokeino. Naturlig nok "holdt hvert Sagns Fjeldfinner paa det Alternativ som gav det den sterste Udstrækning" og enighet om hvilken grense som skulle legges til grunn ble ikke oppnådd. Men en grense måtte fastsettes "vnntligst af Hensyn til den svagere Part Karasjoks Fjeldfinner". Det ble valgt en komite av tre menn fra Karasjok og tre fra Kautokeino som skuile søke å komme frem til en løsning og etter en dags forhandling korn komitåen til det resultat at de to grenser burde "bibeholdes som uoverstigelige Grændselinier for hvert Sogns Territorium" og området meilom grensene skulle benyttes i fellesskap. 2

8 På et senere møte i 1870 erklærte Kautokeinos reineiere "at de heller raltle være uden nogen Grændse end faa en paatuungen Grændse" men reineierne fra Karasjok erklærte "at de heller vilde modtage hvilken.sornhelstgrændse end væreuden en Saadan". Dette viste ifølge amtmannen "at Fordelen af ingen Grændse at have er paa Kautokeinos Side". "Karasjok er nemlig den Part der i Conflicter stadig maa ligge under dels fordi den økonomiske Velstand og som Følge deraf Renholdet er saarneget større i Kautokeino dels fordi Folket i dette District er af langt stærkere Personlighed end Karasjokkerne. "rm Forklaringen pd Kautokeinos sterkere stilling kan også være en annen. Ved loven av 1854 ble det gitt regler for beskyttelse av vinterbeitene. Det ble bestemt at reineierne i Karasjok og østover ikke fikk gå inn pd vinterbeitene før 1. november. En slik bestemmelse ble ikke gitt for Kautokeino da reineierne mente den ville være umulig å overholde se foran under II 2 3. Reineierne i Kautokeino kunne derfor komme tidligere inn på vinterbeitet enn reineierne fra Karasjole og de kunne således ta fellesomrddet i bruk før reineierne i Karasjok Med et fellesområde allerede opptatt av Kautokeino er det klart at Karasjok ble den svakeste part. Nettopp dette forhold påpekes i et brevfra Karasjok formannsskap til ffikesmannen i Finnmark i Her heter det "Fellesdistrildet kan ikke sdledes som forholdene har utviklet sig benyttes av flyttsamer fra Karasjok Våreflyttsamer har ikke tillatelse til åflytte over Jesjokkas" og Karasjokka" før I ste november. Imens er Kautokeinollyttsamene flere uker i forveienflyttet inn fellesbeitedistriktet da de ikke er hindret i å flytte videre sørover ved nogen saadan grense. F1ere store renbyer fra Kautokeinoflyner i bredd serover gjennem hele fellesbeitedistriktet og i dette distrikt ligger disse renbyer hele vinteren og beiter av det hele. Når Karasjoks renbyer kan flytte over Jesjokka er det av liten nytte for dem å flytte inn ifellesbeitedistriktet som allerede er beitet og hdrch tråkket.". Man ser her tydelige paralleller til vir aktuelle grensestrid. Hovedgrunnen til at det tidligere fellesdistrikt i 1934 i sin helhet ble tillagt Kautokeino var at reineierne i Kautokeino kunne gå tidligere inn på vinterbeitene enn reineierne i Karasjok. Dette vas bestemt ved lov. Ved å være først på vinterbeitet fikk reineieme fra Kautokeino mulighet til å dominere og tilta seg området. Der hvor rein har beitet på snødekt område danner det seg diegar og det er det som gjør det umulig å beite på samme område like etterpå og i samme snerperiode. Dette er også en måte å holde andre siidaer unna omrmet en ønsker å beholde for seg selv. På liknende måte har vestre sone i Karasjok kunnet presse seg lenger østover på vinterbeitene og tilta seg beiteområder som tradisjonelt tilhører østre sone. En av grunnene til at det har kunnet skje er at Kåri johka ofle johka er mindre elver ovenfor samløpet enn nedenfor og elvene fryser således tidligere en nedenfor samløpet. Siidaene i vestre sone har således mulighet til å krysse elvene tidligere og komme tidligere inn på vinterbeitet enn siidaene i østre sone. Kårigjohka fryser ekstra seint nedenfor kirkestedet på grunn av kloakkutslipp vanligvis ikke før i begynnelsen av desember. Nedenfor Karasjok kirkested finnes det kun en flyttelei over elva De andre flytteleiene nedenfor kirkestedet er stengt av gårder med tilhørende innmark. En annen grunn til at østre sone ikke kan flytte tidligere inn på vinterbeite er at en flyttelei som gikk over Uhca Guorpmet Uhca Jalgesvadda og Båhkkilvårri og som østre sone brukte nå har vært stengt i lang tid for østre sone. Vestre sone har mange flere muligheter og flytteleier til flytte fra høstbeite til vinterbeite. Vestre sone har en grense på ca. 70 km mellom høst og vinterbeite østre sone har en grense på under 20 km. På samme måte som reineieme fra Kautokeino i grensestriden mellom Kautokeino og Karasjok har reineierne fra Karasjok vest i grensestriden mellom Karasjok vest og Karasjok øst ved å være først på 3

9 vinterbeitet hatt mulighet til å dominere og tilta seg vinterbeiteområder som tradisjonelt har tilhørt Karasjok øst. På 1950 og 1960tallet i perioden 1957 til 1967/68 var det dessuten store sammenblandinger av flokker fra Polmak og flokker fra Karasjokøst som gjorde at det ikke var mulig med flyttinger til vinterbeiteområdene i distrikt 18. Det var bare et fåtall siidaer fra Karasjokøst som i denne tidsperioden flyttet til vinterbeiteområdene i distrikt 18.. Det var også i denne tidsperioden siidaer fra Karasjokvest tiltok seg en stor del av vinterbeiteområdene til siidaene i Karasjokøst i distrikt 18. Fleksibilitet bevegelser og vekslende bruk Det har opp gjennom historien vært fleksibilitet i bruken av beiteområder både sommer beiteområder og vinterbeiteområder. Spesielt stor fleksibilitet krever bruken av vinterbeitene da man i større grad er prisgitt klimatiske forhold som temperatursvingninger regn og ising mye snø og tettpakket snø. Kartlegging av faktum er viktig. En viktig del av kartlegging av faktum er også å se på hvordan familiene og slektene har brukt vinterbeiteområdene i historisk tid. Nedenfor gjengis et eksempel på kartlegging av faktum det faktum at en stor del av vintersiidaene som besto av direkte forgjengere av oss som i dag utgjør Karasjokøst hadde sine vinterbeiteområder langt vestfor den grensen som reindriftssjefen nå har foreslått og Reindriftsstyret nå har akseptert. Karasjok har en annen historie enn Kautokeino. Mens det i Kautokeino har vært utflyttinger siden grensestengningen i 1852 har det vært innflyttinger til Karasjok i siste halvdel av 1800 tallet og begynnelsen av det 1900taIlet Internt i Karasjok har det vært innflyttinger fra Karasjokvest til Karasjokøst i 1940 og 1950tallet og i 1970tallet. Oversikten nedenfor fra beiteårene 1911/121913/141915/ / /24 og viser at en stor del av vintersiidaene som besto av direkte forgjengere av oss som i dag utgjør Karasjokøst hadde sine vinterbeiteområder langt vestfor den grensen som reindriftssjefen har foreslått og som Reindriftsstyret har akseptert. Vi viser også til dom i Alta tingrett av 27. januar 2004 hvor nettopp suksejon i slektsskap er en del av premissene i dommen. I reindriften har det vært skifte av beiteområder fer grensestengningen i Spesielt mye skifte og store bevegelser ble satt i gang etter grensestengningen i Kautokeino området har generert folk til både til Sverige Finland og østover til Karasjok og Polmak. Oversikten nedenfor viser bevegelser og skifte av vinterbeiteområder i perioden 1911 til. Det er ingen grunn til å tro at de ikke har vært bevegelser i tidsrommet mellom og da Vorren gjorde sine undersøkelser. Det har selvsagt også vært bevegelser fta Vorrens undersøkelser til i dag. I første kolonne er nevnt siidaene i og de personer som var med i siidaen da. I andre kolonne er nevnt dagens siidaer med de personer som er med i siidaene. Her er også nevnt hvilke personer i første kolonne de er etterkommere etter. Medlemmene i siidaene kan variere i årene 1911 til men av plasshensyn er det ikke nevnt i kolonnen. I tredje kolonne er nevnt de områdene hvor den enkelte siida beitet i årene til og i årene For ordens skyld nevnes at "i perioden var det ifølge Nissens oversikt 39 reineiere med familie som søkte Karasjok herred.styre om overflytting til Karasjok Halvparten av rein eierne fikk sin søknad anbefalt av herredstyret mert først etter å ha søkt flere ganger". (KSB s avsnitt). En del av de reineiere som søkte og flkk innvilget sin søknad er med i 4

10 oversikten nedenfor. 1 oversikten er ikke alle siidaer i Karasjok tatt med men bare de som er nevnt i innkallingen til møtet i beiterettsutvalget. Videre ser man at de færreste siidaer i dag har vinterbeite i samme område som i perioden 1911 til og i Siidaer med utgangspunkt i og senere (det kan være variasjoner her senere i disse årene) Måkke bartniid siida(per Larsen Antis by): Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn Johannes Larsen Anti m. hustru og 7 barn John Larsen Anti m. hustru og 6 barn Lars Johannessen Anti m. hustru Dagens siidaer KåreJonAillu siida (Aslak J. AntiJohn klar Anti Ottar Anti KjellAsle Anti) (Etterkommere avper Larsen Anti) Vinter/vårbeiteområde Vinter: Njuoådot Noaidåtlåttu Vår: Raitevårri Vinter: Rititevkri Vår: Salåu 1915 VårGuåkesvuopmi 1916 Vinter: caibmebea1jeaggi KkeLåsseJohnPiera (John Per L. AntiAmund L. Vinter: Basevuovdi Anti Amund P.Anti Leif Ole Anti) Vinter: tiolggaskaieli (Etterkommere av Per Larsen Anti) VinterMellom Båvttajohka i vest kommunugrense i mot KTK isør Goååjohka og østslutningene av NjoammiRearru i øst og Njoarnrniljohka Geassåjåvri og Geassajohka oi nord BehtarAndde siida: Anders Persen Guttorm m. hustru 2 sønner og 1 tjenestepike Peter Henriksen Guttorm m. hustru og 1 teneste ike BiehtårHeaikka bårtniid siida (Petter FL Guttorm Aslak H. Guttorm og sønn Per Henrik Guttorm) Vinter: GoHjohka Vår: Njoammiljohkgeahåi Vinter: Asuorgi Vår: Skielgan Muoidunvårri 5

11 (Etterkommere av Peter Henriksen Guttorm) 1916 Vinter: Åsuorgi (se s. 139?) Vinter: Galmmat og Anårjohka HeaiklcaJohanas siida: MåhtePerAndde siida (Anders P. Gaup med I. Johannes Henriksen sønnene Anders A. Gaup Per Soraby in. hustru og Gaup Nils Mathis Gaup) barn dreng Henrik Henriksen Guttorm tjenestepike Kirsten (Etterkommere av Klemet Mathisen Somby) Pendtr. Polmak Klemet Mathisen Somby m. hustru og 8 barn Aslalc Nilsen San Samuel Henriksen Guttorm m. hustru Vinter: Månabeaijohka Basevuovdi til Goffohka Vinter: Stierkojeaggi Vår SuolggajohknjitIbmi Vinter: Gdgjohka Gurbdnussir Vår: Goffjohka Gurbdnussir 1916 Vinter: Vinter: Stierkojeaggi Vinter: Guorrasjohka Spiertta siida Nils Persen Sara m. hustru og 3 barn og 2 tjenestepiker samt tjenestedreng Aslak Andersen Sara Ole Nilsen Vuolab m. hustru og 2 barn Aslak Olsen Vuolab rn hustru og I barn Nils Olsen Vuolab rn. hustru og 4 barn Mathis Aslaksen Sara Spiertta siida (AnnBrith Gaup Marit Alette Sara Pettr N. Sara Nils Fridtjof Sara Thor Henrik Sara Per Alf Sara Ei Mai Sara Britt Lilla San Per Nils A. Sara John Aslak San Nils Henrik San Rolf N. titsi) (Etterkommere av Aslak Aslaksen Sara Mathis Aslaksen Sara Nils Persen Vinter: Månabeaijohka Basevuovdi til Goifohka Vinter: Måsuorbmi Vir: Galmmat Vinter: Allamaras ved Måsuorbmi Vfr (se s. 81?) 1916 Vinter: Galrnmat Vinter: Våddevårri 6

12 m. hustru og 3 barn samt tjenestepike 6. Per Aslaksen Lille rn. hustru og 4 bam 7 Aslak Aslaksen Sara m. hustru 5 barn og 2 drenger 8 Aslak Persen Sara m. hustru sønn Per og tjenestedreng 9. Nils Mathisen Gaup m. hustru 1 barn mor og tjener (en enke m. sønn) Sara Per Aslaksen Sara) Gåkkanjunis Vinter: Goååjohka Vinter: Fra og med den vestre delen av Galmmat GoSSjohka mot vest Gurbeåvuovdi mot ser Månaveaijohkas tilløp fra Mådiibohki og Månaveaijiohka til Anårjohka mot sør EirraNiillasa siida: 1. Nils Eriksen Etta m. en datter og 1 tjenestepike 2. John Eriksen Efra m. hustru og barn 3. Mathis Nilsen Eira m. hustru og 2 barn samt en tjenestedreng 4. Ravna Nilsdtr. Gaup enke etter (Lars Persen Gaup) rn. 4 barn 5. John Johnsen Gaup zu. hustru og 1 barn samt tjenestepike Måkke bårtniid siida (Per Larsen Antis by): I. Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn Johannes Larsen Anti m. hustru og 7 barn John Larsen Anti m. hustru og 6 barn Lars Johannessen Anti m. hustru lugosiid siida (Nils N. Eira Kjell Magne Eim John HenrikE Eira Aslak Mathis Eira Solfrid Sara Eira Tor Henrik Eira (Etterkommere av Nils Eriksen Eira) RåvnnAslIat bårtniid siida (Lars A. Anti Aslak Anders Anti Per John Anti fetter John Iver Anti og svigerbror John Erik Eira er der i år 1. gang 06/07) (Etterkommere av Per Larsen Anti) Vinter: Caskin Vår: Guorrasjåvri Vinter: Beahce6ielggejohka Vår: Basevuovdi 1916 Vinter: Guorrasjohka Vinter: Råiti ved Anårjohka Vinter: Storfossen Anårjohka Vinter: Bålggesvårri Iskoraå Heargevårri Ruvvårri Iskoraå Vinter: Njuo66ot Noaidåtlåttu Vår: Råitevårri Vinter: Råitevårri Vår: Sal6u 1915 Vår:Guncesvuopmi

13 Vinter: albmebealjeaggi JohånPer siida: Per Johansen Guttonn m. hustru og 7 barn John Johansen Guttorm m. hustru og 5 barn samt hennes mor Berit Persdtr. Eira Anders Johansen Guttorm m. hustru og 2 barn ElleNigå bårtniid siida (Petter Anti Sarnuel John Anti Nils Mathis) (Etterkommere av Per Larsen Anti) JovnninPerJovnna bårtniid siida (Nils Åslak Guttorm Samuel Anders Guttorm) (Etterkommere av John J. Guttonn) Vinter: Basevuovdi Vinter: SuoIggaskaidi Vinter: ÅibmeZearru Go johka og herredsgrensen mot KTK og Njoammilftarru Vinter: Goikenjavevårri Vår: Geaimmevarri Vinter: Bahkkilskåidi Vår: Skaidegeahdi 1916 Vinter: Mailevadda Geaimmejohka 1917 Vår:Mållejohka Vinter: Håldi Vinter: Iskora vuopmi Vinter: Balggesvårri Iskora Heargevårri Ruvvårri Iskora HoammaSåmmul siida: I. Samuel Nilsen Utsi m. hustru og 7 barn Nils Nilsen Vuolab med hustru og I barn Anders Persen Utsi 8

14 Perena siida (Per Iver Porsanger Petter John Utsi Iver Anders Utsi John Arne Anti) (Etterkommere av Samuel Nilsen Utsi) Vinter: Nieiddaidvårri Fållemohkki Vår: Skierrevårri Vinter: Låvtejohka Vår: Gåkkaj åvri 1916 Vinter: Måretvuovdi Vinter: Leavdnjevårri Vinter: Iskoraåvuopmi Vinter: Gead evuo mi HoammaSåmmul siida: Samuel Nilsen Utsi m. hustru og 7 barn Nils Nilsen Vuo1ab med hustru og 1 barn Anders Persen Utsi Måhkarai siida: Mikkel Johansen Kemi m. hustru og 2 barn Lars Aslaksen Bær Petter Pavelsen Roncin Nigå ja lovnna siida (Karen Marit Utsi Anders Mathis Utsi) (Etterkommere av Samuel Nilsen Utsi) LåsseRåsttoå bårtniid siida: (John Lars Bær Rasmus Nils Bær) (Etterkommere etter Lars Aslaksen Bær) Vinter: Nieiddaidvårri Fållemohkki Vår: Skierrevårri Vinter: LåvIejohka Vår: Gåkkajåvri 1916 Vinter: Måretvuovdi Vinter: Leavdnjevarri Vinter: 1djavuopmi i nærheten av Idjajavri Vinter: Gead evuo mi Vinter: GoUjohka Vår: Sadgejohka ved Båvttajohka Vinter: Goifhka ved 9

15 Fossholm Gurbdnussir Rasmus Andersen Vår: GoS jhka ved Bær Gurbdnussir John Andersen Somby 1916 Ole Persen Utsi Vinter: Ved Storfossen i Anders Olsen Somby Kårdjohka Vinter: Jalgesvårri Vinter: EirraNiillasa siida: I. Nils Eriksen Eira m. en datter og I tjenestepike John Eriksen Eira m. hustru og barn Mathis Nilsen Eira m. hustru og 2 barn samt en tjenestedreng Ravna Nilsdtr. Gaup rn. 4 barn John Johnsen Gaup m. hustru og 1 barn samt tjenestepike Niluhird siida (Klemet John P. Gaup JohanM. Craup Lars Persen Gaup Nils Persen Gaup) Klemet Larsen Gaup Per Persen Gaup) (Etterkommere ener Ravna Nilsdtr. Gaup) Vinter: 8uolggajohka Goikenjåvivårri ol askåidi Buortnavårri Vinter: Cåskin Vår: Guorrasjåvri Vinter: Beahcdielggejohka Vår: Basevuovdi 1916 Vinter: Månaveaijohka Vinter: Råiti ved Anårjohka Vinter: Duoibiljohka nedenfor Beaivvdgieddi Måkke bårtniid siida(per Larsen Antis by): AnneMårgget Såmmola siida: I. Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn (Anders Nils Anti Berit Johannes Larsen Anti Alette Anti Anne Kirsten m. hustru og 7 barn Anti Lars Mathis Anti John Larsen Anti m. hustru og 6 barn Johannes P. Anti Nils P. Anti) Vinter: 8uolggavårri Goikenjavivårri Buonnavårri Vinter: Njuotot Noaidåtlåttu Vår:Rånevårri Vinter: Råvotjohka VuhEuIjohka Lars Johannessen Vår: Åibmevårri 10

16 Anti rn. hustru (Etterkommere etter John Larsen Anti) 1916 Vinter: Noaidatjohka Vinter: Basevuovdi Vinter: Suolggaskaidi Vinter: NjuovCCot Noaidkvårri Rivkkågielas Geassagielas Måkke bårtniid siida(per Larsen Antis by): I. Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn Johannes Larsen Anti m. hustru og 7 barn John Larsen Anti m. hustru og 6 barn Lars Johannessen Anti m. hustru David Saras by: I. David Davidsen Sara m. hustru Aslak Davidsen Sara m. hustru og 1 barn John Henriksen Guttorm m. hustru og I barn BiretMket bårtniid siida: (Mathis Aslak Eira Samuel I. Anti Nils Samuel Anti Rasmus John Anti Aslak Per Anti Nils Henrik Anti John Anders 1. Anti Nils Jovnne Meløy) ( Etterkommere etter John Larsen Anti) Davveha bårtniid siida: (Mikkel Nils Sara David Aslak Sara John Andres Sara) (Etterkommere etter David Davidsen Sara og Aslak Davidsen Sara) Vinter: NjuoUnt NoakMtlåttu Vk: Raitevårri Vinter: Ravotjohka VuhCuljohka Vår: Aibmevårri 1916 Vinter: Noaidinjohka Vinter: Basevuovdi Vinter: SuoIggaskaidi Vinter: AibmeCearru sørover og østover til GoHjohka og herredsgrensen mot KTK Njoammilëearru Vinter: Roancejåvri Vår: Noaidåtjohkmunningen Vinter: VuhCuljohka Vår: Calbmebearea i 11

17 Eira guttenes by: AilinNigå bårtniid siida: (Oidno easkka vuostta gearddi girjjis) I. Anders Aslaksen Eira og Mathis Aslaksen Eira 2 John Erik og Berit Aslaksen Eira ( David Aslak Eira Mathis Nilsen Eira Klemet Amund Eira John Nilsen Eira) (Etterkommere etter Mathis Aslaksen Eira) Vinter: Idjohka fra Sådejohknjélbmi til Assebakti Vinter: Basevuovdi Vinter: Beahcecielggejohka og Kårldjohka i øst og mot herredsgrensenmot KTK vestover til Viercadat Vinter: Vår: Vinter: le johtskitidi Vår: Loddenjårga 1916 V inter: Roancejavri på Skaidi Vinter: SaRu og Buollånnjårgruovvi Vinter: uolggaskaidi ved Kårdjohka Vinter: Beahcecielggejohka og Kårdjohka i øst og mot herredsgrensenmot KTK vestover til Viercadat Det er altså familiene og slektene som representerer den historiske kontinuitet i bruken av vinterbeitene og ikke de siidabenevnelser som reindriftssjefen bruker i sin utredning; Distrikt 13 Siskkit Corga ja Lagesduottar Distrikt 14 Spierttanjårga Distrikt I4A Murjkavårri siida Distrikt 14A Halkavårri og ËaIbmeIanrâa siida osv. Det vises også å her til dom i Alta tingrett av 27. januar 2004 hvor suksejon i slektsskap er en del av premissene i dommen. 12

18 Reindriftens rettigheter ferst og fremst etablert på hevdsrett eller sedvanerett? Kirsti Strøm Bull skriver i Reindriftsnytt nr Sedvanemessig arealbruk (Rettsforhold eksteme og interne) s. 16 bl.a: "Ardet finnes en sedvanemessig bruk av areal i reindriften er jeg ikke i tvil om. Min oppgave er derfor ikke å undersøke om det foreligger en sedvanemessig bruk men å søke å besfrive den og gi den en rettslig karakteristikk som er forståelig for norske myndigheter og rettsapparat." Hun skriver videre i samme artikkel s. 17 at: "Omslaget i synet på reindrifiens rettigheter kom i 1968 ved to Høyesterettsdornmer Brekkendommen (Rt. 1968s. 394) og Altevanndommen (RT 1968s. 429). 1 de to dommene tok Høyesterett avstand fra den tidligere oppfatningen om at reindriftens beiterett bare var tålt rett som uten videre kunne innskrenkes ved lov. Høyesterett slo fast at reindriftens rett til bruk av områdene ikke alene hvilte på reindriftsloven men var etablert gjennom alders tids bruk Reindriftens beiterett i området ble ansett som en sedvanerett som ikke uten videre kunne settes til side ikke en gang gjennom lov. Her må først bemerkes at en del av vår oppgave og beiterettsutvalgets oppgave ikke bare er å "søke å beskrive den og gi den en rettslig Icarakteristikk som er forståelig for norske myndigheter og rettsapparat" oppgaven består i særdeleshet også å gjøre den forståelig for reindriftsmyndi ghetene. Det er ikke akseptabelt at Reindriftssjefens utredning tax som utgangspunkt bruken i dag og ser bakover i et begrenset tidsperspektiv. Utredningen burde slik vi ser det ha sett på bruken i et lenger historisk perspektiv og startet med bruken for 100 år siden og sett framover til i dag. Da ville man Mtt et bilde av utviklingen og klarere fått fram hvilke forhold som har forårsaket endringer i bruken. På grunn av den metoden utredningen har valgt får den ikke tak i de ulike forhold som har påvirket endringen i bruken av vinterbeitene. De som har stått bak utredningen burde først ha spurt hva som ligger bak dagens bruk av vinterbeitene før man går til det skritt å avsi dom. Kirsti Strøm Bull skriver på s. 17 i artikkelen at "Høyesterett sto fast at reindriftens rett til bruk av områdene ikke alene hvilte på reindriftsloven. men var etablert gjennom alders tids bruk Reindriftens beiterett i området ble ansett som en sedvanerett som ikke uten videre kunne settes til side ikke en gang glennom lov" og da selvsagt heller ikke gjennom forskrift. Det er i den senere tid slått fast mange ganger og mange steder at reindriften har sitt eget rettsgrunnlag og at reindriftsretten ikke bare hviler på reindriftsloven bl.a. i prosessen og forarbeidet til endring av reindriftsloven i I 1996 ble ikke dette tatt med i loven. Reindriftslovutvalget har i sin innstilling NOU 2001:35 foreslått at loven gir uttrykk for det som er fastslått i rettspraksis at reindriften har sitt grunnlag i rettsstiftende bruk. I Ot.prp. nr. 25 ( ) er dette foreslått tatt inn i loven bl. a. i I og 4. Det er da etter vår mening ikke riktig og akseptabelt at når man behandler de interne grensespørsmål i reindriften kun skal ta hensyn til reglene om hevd. Reindriftsforvaltningen fokuserer dessuten bare på enkelte elementer i hevdsreglene nemlig tid. Men kravet om god 13

19 tro er også et absolutt krav se nedenfor. Når man i forhold til eksteme inngrep og ekstern bruk stadig viser til sedvanemessig bruk er det etter vår mening påkrevd at man også legger vekt på sedvanernessig bruk når den interne reguleringen av reindriftens areal behandles. Kirsti Strøm Bull skriver i artikkelen på s. 22 at "Reindriftens sedvanemessige bruk har ikke bare betydning i forhold til eksterne arealinngrep men har også betydning for den interne reguleringen av reindrifiens areal". Hun skriver videre på s. 18 at: "Rettigheter som kun følger av lovgivningen kan i prinsippetfritt oppheves eller innskrenkes. Rettigheter som har et annet grunnlag typisk rettigheter som er etablert gjennom alders tids bruk slik tilfellet nettopp er for reindriften kan derimot ikke oppheves eller innskrenkes uten at det ytes erstatning etter GrL 105". I den senere tid har det kommet frem ny dokumentasjon som bl. a. viser hvor den enkelte siida har hatt sine vår sommer høst og vinterbeiteområder. Dokumentasjonen viser hvordan områdene har vært brukt og dokumentasjonen viser årsakssammenhengene dvs hvorfor ting har blitt slik de er og hvilke forhold som har forårsaket endringer i bruken. Da er det bare rett og rimelig at for Karasjoks vedkommende må man ta utgangspunkt i den dokumentasjonen som kommer frem i for eksempel Reinbyer i Finnmark på begynnelsen av Kirsti Strøm Såmi Instituhtta 2005 og Konselcvensene for reihdrifia etter grensestengingen mellom Norge og Finland og relasjonen mellom de fastboende ogflyttsamene Maria Askheimer og Kirsti Strøm Bull Såmi Instituhtta Nettopp for å ta med årsakssammenhenger kontinuitet suksesjon og forhold som har forårsaket endringer i bruken. Dokumentasjonen i bruk av beiteområder som fremkommer i de forannevnte bøker dekker det krav til tid som alders tids bruk krever og vel så det i det Kirsti Strøm Bull også skriver i samme artikkel s.17 at"når vi sier at noen har ervervet en rett gjennom alders tids bruk er det normalt snakk om en bruk i manns minne dvs en bruk i år. avhengig av brukens intensitet." Hun fortsetter på s. 23; "En rett til bruk av areal kan altså erverves gjennom hevd eller alders tids bruk Uttrykkene brukes noe om hverandre men i juridisk forstand er det forskieller Hevd er regulert i lov av 9. desember 1966 nr. I Reglene om alders tids bruk er ikke lovregulert. men utviklet gjennom rettsprakvis Hovedregelen i reindriftens bruk av arealer gjennom historien er at bruken ikke har vært så fast som bruken i jordbruket. Fleksibilitet bevegelser og vekslende bruk over lang tid er et av hovedargumentene for at reglene om alders tids bruk er mye bedre egnet for løsning av konflikter og tvister i reindriften enn hevdsreglene både når det gjelder forhold om eksterne inngrep og ekstern bruk og den interne reguleringen av reindriftas areal Som tidligere sagt er det ikke akseptabelt at Reindriftssjefens utredning tar som utgangspunkt bruken i dag og ser bakover i et begrenset tidsperspektiv altså at Reindriftssjefens utredning kun legger til grunn reglene om hevd. Kirsti Strøm Bull skriver også i artikkelen at "etter hevdsloven er hevdstiden 20 år men 50 år hvis det dreier seg om en bruk av eiendom som ikke viser seg ved fast innretning f eks. gjeterhytte eller gjerd Bakgrunnen for kravet i norsk rett om en fast innretning som viser bruken for at hevdstiden skal være 20 og ikke 50 år er at en ikke klart synlig bruk skal være vanskelig å hevde". Reindriftssjefen synes utelukkende å bygge på reglene om hevdi sin utredning. For at bruksrettigheter på vinterbeite skal etableres ved hevd må tre absolutte vilkår foreligge: 14

20 Det må foreligge en fast bruk. Bruken må ha pågått i 50 eller unntaksvis 20 år. Bruken må ha skjedd i den tro at man har en særskilt rett. Reindriftssjefen synes videre utelukkende å være opptatt av spørsmålet om brukens lengde og drøfter ikke om de som ifølge utredningen har etablert rettigheter har vært i god tro. Vi vil understreke det absolutte kravet om god tro for å hevde en rettighet etter hevdslovens regler. I kravet om god tro ligger at en siida må være i alasom god tro når det gjelder sin påståtte rett dvs den må tro at den har en fortrinnsrett til området fremfor andre siidaer jfr. hevdsl. 4 og 7 annet ledd. En siidas bruk av vinterbeitet som begrunnes med at dette er et fellesbeite kan ikke gi gnmnlag for hevd. I et slikt tilfelle er ikke bruken forankret i en tro på at man har en fortrinnsrett men tvert om at man har samme rett som alle andre. At man er så heldig at man år etter år kommer først til området kan ikke gi grunnlag for etablering av en fortrinnsrett ved hevd. Kirsti Strøm Bull skriver også på s. 23 at "Bruk av et område i 20 år er i seg selv ikke nok til å hevde en fortrinnsrett til området. Et ytterligere vilkår for å hevde en bruksrett er at bruken i hevdstiden (20 eller 50 år) har vært utøvet i den tro at man har en rett fremfor andre til å bruke området Har et område vært brukt også av andre men man klarer å presse disse ut eller ta området i bruk før de andre når fram foreligger det ikke god tro". Skal man undersøke om god tro foreligger kan man ikke nøye seg med å spørre den enkelte siida om den var i god tro. Enhver vil svare ja på det. Man må gå grundig inn i de faktiske forhold og undersøke disse nærmere. Undersøkelsene må ha et historisk perspektiv. En slik undersøkelse vil vise at beitebruken på vinterbeitene over tid har endret seg. Det er ikke vanskelig å se at vestre sone i Karasjok har presset seg lenger østover på vinterbeitene. Hvorledes har det kunnet skje? Det har blant annet skjedd fordi siidaene i vestre sone kommer tidligere inn på vinterbeitet enn siidaene i østre sone. Dette skyldes fiere forhold bl. a. at de kommer tidligere over elva enn østre sone og at det nedenfor Karasjok kirkested kun finnes en flyttevei over elva. De andre flytteveiene er stengt av gårder med tilherrende innmark. skjer ikke god tro og vilkårene for hevd foreligger dermed ikke. På 1950 og 1960tallet var det store sammenblandinger av flokker fra Polmak og flokker fra Karasjokøst som gjorde at det ikke var mulig med flyttinger til vinterbeiteområdene. Det var bare et fåtall siidaer fra Karasjokøst som i denne tidsperioden flyttet til vinterbeiteområden. Det var også i denne tidsperioden siidaer fra Karasjokvest tiltok seg en stor del av vinterbeiteområdene til siidaene til Karasjokøst. Det er ikke tvil om at siidaene fra Karasjok vest visste om at andre har beitet og vært der før og da er det ikke snakk aktsom god tro. Slik forholdene er innenfor reindriften er det reglene om alders tids bruk som passer bedre. Vi ser da også at det er disse reglene som benyttes når det gjelder spørsmål om reineiernes rettigheter overfor andre brukere se Brekkendommen og Altevanndommen fra 1968 og nå senest Selbudommen fra Som det påpekes i Selbudommen er det tre vilkår som må foreligge: Det er en gjentagende bruk av området et krav om lang tid og det må foreligge god tro. Kravet til antall år bruken må være utøvet vil være avhengig av brukens intensitet. Men brukens lengde ligger et sted mellom 60 og 100 år. Som nevnt vil en historisk undersøkelse av bruken på vinterbeitene vise at det over tid har vært variasjon i bruken av vinterbeitene. Men sen i det større perspektiv som kommer inn ved 15

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER Šalču-siida v/anders Somby Jr., Vajamohkenjarga, 9730 Karasjok Šalču-siida v/mathis M. Somby, Ajaluodda 19, 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen 9845 Tana Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE

Detaljer

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler:

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler: Bruksrett indmduell og kollektiv rett for sidaandelshateme i Mahte-Per Ande Siida og de personer som i remdnftsmeldingen er registren under disse siidaandelshaverne. Dokumentasjon Dersom det Forengger

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 Møtested: Alta Fra kl. 08:30 Til kl. 13:15 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Inge Ryan Berit Oskal Eira Alf Johansen Liv-Julie

Detaljer

1 2.:R 2011. Saksnr.26( bools Arkiv 11- KARTLEGGING AV BEITERETTIGHETER I FELT KARASJOK. Karasjok. den 8. april 2011. Finnrnarkskommisjon 9845 TANA

1 2.:R 2011. Saksnr.26( bools Arkiv 11- KARTLEGGING AV BEITERETTIGHETER I FELT KARASJOK. Karasjok. den 8. april 2011. Finnrnarkskommisjon 9845 TANA Reinbeitedistrikt 17 Karasjok Øst Postboks 99 9735 Karasjok Saksnr.26( bools Arkiv 11-1 2.:R 2011 Finn -.ina fl nen Karasjok. den 8. april 2011 Finnrnarkskommisjon 9845 TANA KARTLEGGING AV BEITERETTIGHETER

Detaljer

Journaldato: 18.11.2013-24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 18.11.2013-24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 25.11.2013 Rapport 04.11.2013 Reinbeitedistrikt 4/5B - Anmodning om utdrivning

Detaljer

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 11.04.2012 Áigi/Tid: 09:00 15:00 Faste medlemmer som

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

19 OES 2013 100S6R (C) O 5F.) Spiertta siida v/thor Henrik Sara Postboks 168 9735 Kårajohka/Karasjok Mobil: 482 89 180 E-post: thorhsara@hotmail.

19 OES 2013 100S6R (C) O 5F.) Spiertta siida v/thor Henrik Sara Postboks 168 9735 Kårajohka/Karasjok Mobil: 482 89 180 E-post: thorhsara@hotmail. 100S6R (C) Spiertta siida v/thor Henrik Sara Postboks 168 9735 Kårajohka/Karasjok Mobil: 482 89 180 E-post: thorhsara@hotmail.com O 5F.) 19 OES 2013 04. Desember 2013 ElTERSENDING/PRESISERING AV SPIER1TA

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Čoahkkinbáiki/Møtested: Deanušaldi/Tanabru Dáhton/Dato: Áigi/Tid: 10.00-18.30, 09.00-14.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEBOK. Reindriftsstyret Tromsø 29.03.2004 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004. Tilstede:

MØTEBOK. Reindriftsstyret Tromsø 29.03.2004 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004. Tilstede: 1 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004 Tilstede: Fra styret: Fra forvaltningen: Mona Røkke leder Jarle Jonassen nestleder Johan Mathis Turi medlem (fratrådte p.g.a. sykdom) Thorbjørn Bratt medlem

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok

Čoahkkingirji/Møtebok Čoahkkingirji/Møtebok ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Kirkenes, Thon Hotel Dáhton/Dato: 27.10.2011 Áigi/Tid: 10.00 15.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Egil

Detaljer

Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30

Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30 Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30 Faste medlemmer som møtte: Egil Kalliainen Marit Kirsten Anti Gaup Ivar Per Smuk Funksjon Leder

Detaljer

Journaldato: 24.10.2011-30.10.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 24.10.2011-30.10.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 30.10.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 03.11.2011 Sør-Varanger kommune - Søknad om dispensasjon for tilknytning

Detaljer

Journaldato: 12.12.2011-18.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 12.12.2011-18.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 18.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 21.12.2011 Sør-Varanger kommune, gnr 16 bnr 3 - Søknad om tillatelse til

Detaljer

Journaldato: 14.12.2009-20.12.2009, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 09.12.2009.

Journaldato: 14.12.2009-20.12.2009, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 09.12.2009. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.12.2009-20.12.2009, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 22.12.2009 Søknad om oppsett av midlertidig gjerde i Pasvik naturreservat

Detaljer

MØTEBOK. Johan Mathis Turi medlem Margreta Påve Kristiansen medlem Nils Mikkel Somby medlem Per John Anti varamedlem

MØTEBOK. Johan Mathis Turi medlem Margreta Påve Kristiansen medlem Nils Mikkel Somby medlem Per John Anti varamedlem 1 REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 19. OKTOBER 2004 Til stede: Fra styret: Mona Røkke leder Johan Mathis Turi medlem Margreta Påve Kristiansen medlem Nils Mikkel Somby medlem Per John Anti varamedlem Jarle

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTE PÅ HURTIGRUTA 4. SEPTEMBER KL 15.00 18.00 OG 5. SEPTEMBER KL. 08.30 13.15 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem

Detaljer

Adv. Erik Keiserud 23. januar 2006 Advokatfirmaet Hjort Da Postboks 471, Sentrum 0105 OSLO

Adv. Erik Keiserud 23. januar 2006 Advokatfirmaet Hjort Da Postboks 471, Sentrum 0105 OSLO Qediojj 2c Reinbeitedishikt 14 SpieManjarga Postboks 186, 9735 Karasjok Org nr 975 769 372, tel 78 46 66 71, mob 48 28 91 80 Adv. Erik Keiserud 23. januar 2006 Advokatfirmaet Hjort Da Postboks 471, Sentrum

Detaljer

Journaldato: 14.10.2013-20.10.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 14.10.2013-20.10.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 20.10.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 21.10.2013 nnhold: Søknad om fradeling av en parsell Porsanger kommune

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Scandic hotell, Tromsø Dáhton/Dato: 14.04.2011 Áigi/Tid: 9:00-14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild

Detaljer

Journaldato: 17.5.2010-21.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 10.05.2010. Klassering: ALTA/AEK

Journaldato: 17.5.2010-21.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 10.05.2010. Klassering: ALTA/AEK Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.5.2010-21.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 25.05.2010 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** *****

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Lierne 25.08.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Lierne 25.08.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I LIERNE 25. AUGUST 2009 KL. 0830-1130 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Viil Søyland medlem Aslak J. Eira medlem Marianne Wollmann Magga medlem Fra Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Journaldato: 28.11.2011-4.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 28.11.2011-4.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 28.11.2011-4.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 05.12.2011 nnhold: SØKNAD OM GODKJENNNG AV GJETERHYTTE Nils Johannes

Detaljer

FINNMÅRKOKOMISUVISNA FINNMARKSKOMMISJONEN MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)

FINNMÅRKOKOMISUVISNA FINNMARKSKOMMISJONEN MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) FINNMÅRKOKOMISUVISNA 3_01300611 Ob( i 23 OKT. 2013 MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29,1f 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettiglzeter befolkningen

Detaljer

Samiskbetegnelse: S/eai'de duoddm'-sii'dd NiiIu~sii'd 3 NiiIu Im7dne~sii'dfi Rnwna-Niilu-:u"di

Samiskbetegnelse: S/eai'de duoddm'-sii'dd NiiIu~sii'd 3 NiiIu Im7dne~sii'dfi Rnwna-Niilu-:udi \ las). erne DISTRIKT NR. 16, VUORJE-N]AR GA SIIDA-ER Symbol: W. W.1.a.» @W.3.a. W.3.b. WA. W.5.a. W.5.b. W.5.c. \V.6. ~ EYER: Vintex Eim-Maz:i :ii da ]:zk/eu.njzz'rg sii'd:i Heilei-Anti-sii'di As'tejo/arsifldi

Detaljer

Journaldato: 3.6.2013-9.6.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.05.2013. Klassering: ØF/KAS

Journaldato: 3.6.2013-9.6.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.05.2013. Klassering: ØF/KAS Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 3.6.2013-9.6.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 13.06.2013 nnhold: Kopi av reindriftsmeldinger til RBD 7, driftsåret

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 6. JUNI 2007 KL. 19.00 23.00

REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 6. JUNI 2007 KL. 19.00 23.00 REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 6. JUNI 2007 KL. 19.00 23.00 Tilstede: Fra Reindriftsstyret: Ottar Befring leder Margreta Påve Kristiansen nestleder Jarle Jonassen medlem Mats Kappfjell medlem Berit Marie

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Alta 6. 7.11.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Alta 6. 7.11.2008 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I ALTA 6. 7. NOVEMBER 2008-6. NOVEMBER KL. 15.00 19.00-7. NOVEMBER KL. 08.30 11.00 Til stede: Fra styret: Fra forvaltningen: - Ottar Befring leder - Mariann Wollmann

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknader Berit Kristine Hætta Leder Inhabil i sak 3/13 og 9/13 Johan Martin Eira

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknader Berit Kristine Hætta Leder Inhabil i sak 3/13 og 9/13 Johan Martin Eira BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark - LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 07.03.2013 Áigi/Tid: 12:00-17:30 Faste medlemmer

Detaljer

Journaldato: 11.11.2013-17.11.2013, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 08.11.2013.

Journaldato: 11.11.2013-17.11.2013, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 08.11.2013. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 11.11.2013-17.11.2013, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 19.11.2013 nnhold: Søknad om utsettelse av slakting av gjenværende

Detaljer

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 28. og 29. Juni 2010

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 28. og 29. Juni 2010 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 28. og 29. Juni 2010 Møtested: Kirkenes Fra kl. 12:00 08:30 Til kl. 17.00 11.00 Tilstede på møtet Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Vara- Medlemmer Andre

Detaljer

Journaldato: 12.12.2011-16.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 12.12.2011-16.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: -, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 19.12.2011 Per John A. Anti - RBD 14 A Spierttagáisa - Vedtak om tilskudd til gjeterhytte

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Oversikt over mottatte meldinger om mulige rettigheter pr. 23. november 2015

Oversikt over mottatte meldinger om mulige rettigheter pr. 23. november 2015 Oversikt over mottatte meldinger om mulige rettigheter pr. 23. november 2015 Dette er en oversikt over meldinger om mulige rettigheter som Finnmarkskommisjonen har mottatt. I denne oversikten fremkommer

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 6. mars 2015 Fra kl. 08:30

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 6. mars 2015 Fra kl. 08:30 Møtested: Alta REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 6. mars 2015 Fra kl. 08:30 Til kl. 12:30 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Lodve Solholm Ida Marie Bransfjell Alf Johansen Hege Nordheim-Viken Berit

Detaljer

Journaldato: 04.10.2010-09.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 26.02.2010. Klassering: VF/MTS

Journaldato: 04.10.2010-09.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 26.02.2010. Klassering: VF/MTS Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 09.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 13.10.2010 Ruota beale mearkaohcamat ja Suoma beale mearkaohcamat gulaskuddamii

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I HONNINGSVÅG 11. JUNI 2009 KL. 13.00 15.30 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Viil Søyland medlem Mats Kappfjell varamedlem Berit Marie E. Eira varamedlem Fra

Detaljer

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 1 FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 2 Beskrivelse av distriktet Fosen Reinbeitedistrikt er delt i to sijter; Nord-Fosen og Sør-Fosen som driver adskilt hele året. Distriktet

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Molde 30.08.07

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Molde 30.08.07 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTE I MOLDE DEN 30. AUGUST 2007 KL. 09.00 16.00 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem Aslak J. Eira medlem Fra Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Telefonmøte Dáhton/Dato: 24.04.2012 Áigi/Tid: 09.00 10.00. Faste medlemmer som deltok:

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Telefonmøte Dáhton/Dato: 24.04.2012 Áigi/Tid: 09.00 10.00. Faste medlemmer som deltok: BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Telefonmøte Dáhton/Dato: 24.04.2012 Áigi/Tid: 09.00 10.00 Faste medlemmer som deltok: Navn Berit Kristine Hætta Roger Hansen Johan

Detaljer

Journaldato: 26.4.2010-2.5.2010, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 23.04.2010. Klassering: 518.

Journaldato: 26.4.2010-2.5.2010, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 23.04.2010. Klassering: 518. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 26.4.2010-2.5.2010, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 04.05.2010 NNHENTNG AV OPPLYSNNGER Amund P. Anti og Karen Magga Anti

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Journaldato: 19.7.2010-23.7.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 15.07.2010. Klassering: Dok.

Journaldato: 19.7.2010-23.7.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 15.07.2010. Klassering: Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 19.7.2010-23.7.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,U, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 09.08.2010 nnhold: Vedr. slakt umerket rein Johannes Utsi, Rbd 7

Detaljer

t-ict --- 'S4 rs- -Ck C-Vrs fv l r- (2-ra Min ref.: Deres ref.: Dato:

t-ict --- 'S4 rs- -Ck C-Vrs fv l r- (2-ra Min ref.: Deres ref.: Dato: t-ict --- RETTSHJELPER C.1%---- ki2-/- k-torst-... n_c-,-,-- 0, )-i--,j:4 -t, ' 'S4 rs- -Ck C-Vrs fv l r- Reindriftsforvaltningen (2-ra Postboks 1104 9504 ALTA `11'v3Ils- 57 Min ref.: Deres ref.: Dato:

Detaljer

Journaldato: 22.03.2010-28.03.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 22.03.2010-28.03.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 22.03.2010-28.03.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,U, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 19.04.2010 nnhold: Overføring av snsvaret for leder av siidaandel

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

Marit Oskal Sara MEDL meldt forfall Varamedl. Innkalt, men møtte ikke. Reindriftsagronom. Sekretær

Marit Oskal Sara MEDL meldt forfall Varamedl. Innkalt, men møtte ikke. Reindriftsagronom. Sekretær BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Alta Thon Hotell Vika Dáhton/Dato: 05.12.2013 og 06.12.2013 Áigi/Tid: Faste medlemmer som møtte Navn Funksjon Johan Martin Eira

Detaljer

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13 «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Kartverket Postboks 600 Sentrum 3507 Hønefoss Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2012/847 Lars Smeland, tlf.: 46400268 18.02.2016

Detaljer

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 19. april 2013

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 19. april 2013 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 19. april 2013 Møtested: Oslo Fra kl. 09:00 Til kl. 12:00 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Vara- Medlemmer Andre Inge Ryan Viil Søyland Inga Kristina

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Inhabil i sak: Berit Kristine Hætta Leder Nils Mathis O. Hætta Nestleder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Inhabil i sak: Berit Kristine Hætta Leder Nils Mathis O. Hætta Nestleder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 02. og 03.03.2011 Áigi/Tid: 09.00 16:00 Faste medlemmer

Detaljer

Journaldato: 26.11.2012-2.12.2012, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 26.11.2012-2.12.2012, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 2.12.2012, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 04.12.2012 Porsanger kommune gnr 24 bnr 2 - Søknad om fra deling av 2 parseller

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I KAUTOKEINO 17. OG 18. FEBRUAR 2009: - 17. FEBRUAR KL. 17.00 20.30-18. FEBRUAR KL. 09.00 16.00 Til stede: Fra styret: Fra forvaltningen: - Ottar Befring leder - Mariann

Detaljer

SAMEDIGGI SAMEDIGGE SAMEDIGKIE SAMETINGET. MØTEBOK 3/93 SIDE: 1

SAMEDIGGI SAMEDIGGE SAMEDIGKIE SAMETINGET. MØTEBOK 3/93 SIDE: 1 . MØTEBOK 3/93 SIDE: 1 Tid 6. oktober 1993 kl. 17:45-18:00 7. oktober 1993 kl. 10:00-13 :00 Sted : Kulturhuset, Karasjok Representanter: 1. Olav M. Dikkanen 21. Geir Tommy Pedersen 2. Magnhild Mathisen

Detaljer

Områdestyret for Vest Finnmark BEAVDEGIRJI/MØTEBOK

Områdestyret for Vest Finnmark BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES-bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 22.12.2010 Áigi/Tid: 09:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

12.00 Faglig innslag: Guiding på Gjenreisningsmuseet (vi går fra Rica til museet kl 11.45 og går tilbake 12.45)

12.00 Faglig innslag: Guiding på Gjenreisningsmuseet (vi går fra Rica til museet kl 11.45 og går tilbake 12.45) Møteinnkalling Styremøte for Seiland/Sievju nasjonalparkstyre Møtested: Rica Hotell Hammerfest, møterom Seiland Dato: 24. september Program: 11.00 Lunsj for styret på Rica 12.00 Faglig innslag: Guiding

Detaljer

Distriktsnr. Skuledistrikt Sokn Prestegjeld Gard 203 7 De Fastboendes Karasjoks Kistrands Bæskinjarg

Distriktsnr. Skuledistrikt Sokn Prestegjeld Gard 203 7 De Fastboendes Karasjoks Kistrands Bæskinjarg Vedlegg til melding om mulige rettigheter Beskenjárgilisearvi Beksenjarg grendelag om folketellinger 1865-1900: 2020 Kistrand og 2021 Karasjok. 1865 folketelling. På den nedre del av siden vises alle som

Detaljer

Journaldato: 19.12.2011-25.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.10.2011.

Journaldato: 19.12.2011-25.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.10.2011. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 25.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 28.12.2011 Referat fra møte 171011 Markedsføring av reinkjøtt 2010/100-68

Detaljer

Journaldato: 10.5.2010-14.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 10.5.2010-14.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 10.5.2010-14.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 19.05.2010 John Erik N. Eira og vvár Ánde Eira - rbd. 14A-Spierttagáisa

Detaljer

Journaldato: 5.10.2009-11.10.2009, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Adm.enhet: VF, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 5.10.2009-11.10.2009, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Adm.enhet: VF, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 5.10.2009-11.10.2009, Dokumenttype:,, Status: J,A, Adm.enhet: VF, Ordningsverdi: 221 12.10.2009 nnhold: Melding om overføring av ansvaret som leder av siidaandelen

Detaljer

Journaldato: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.01.2012. Klassering: 732.

Journaldato: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.01.2012. Klassering: 732. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 13.02.2012 Høring - Bioforskrapport nr5(157)2010 om håndtering

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

Journaldato: 02.08.2010-06.08.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 02.08.2010. Klassering: 511.

Journaldato: 02.08.2010-06.08.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 02.08.2010. Klassering: 511. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 02.08.2010 -, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,U, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 06.09.2010 nnhold: RE: Distriktsregnskap 2009 - rbd. 21 Gearretnjárga Rbd

Detaljer

Journaldato: 16.8.2010-20.8.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 16.8.2010-20.8.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.8.2010-20.8.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 23.08.2010 Felles søknad om godkjenning av gjeterhytte i Suorbmu -

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms.

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. 1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. Bodde i 1900 på Nyelvholm (Holmen). Drev tjærebruk og fiskeri. Merknad i 1910 tellingen

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

Reguleringsplan for vegutbedring fv. 98 Ifjordfjellet Parsell 2: Skadjajavri

Reguleringsplan for vegutbedring fv. 98 Ifjordfjellet Parsell 2: Skadjajavri MERKNADSBEHANDLING Prosjekt: Parsell: Reguleringsplan for vegutbedring fv. 98 Ifjordfjellet Parsell 2: Skadjajavri Lebesby kommune Merknadsbehandling til politisk sluttbehandling Region nord Alta kontorsted

Detaljer

Journaldato: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 31.01.2011 Tor-Alfred tsi, Reinbeitedistrikt 7 - Søknad om godkjenning

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. og 24. juni 2014 Fra kl. 15:00 09:00

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. og 24. juni 2014 Fra kl. 15:00 09:00 Møtested: Alta 23.6.2014 24.6.2014 REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. og 24. juni 2014 Fra kl. 15:00 09:00 Til kl. 17:00 12:00 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Andre Behandlede

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Egil Kalliainen Elen Anne Grete Sara Utsi Marit Kirsten Anti Gaup Iver Per Smuk

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Egil Kalliainen Elen Anne Grete Sara Utsi Marit Kirsten Anti Gaup Iver Per Smuk BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark, Karasjok Dáhton/Dato: 16.06.11 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Journaldato: 19.04.2010-23.04.2010, Adm.enhet: TR, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 22.04.2010.

Journaldato: 19.04.2010-23.04.2010, Adm.enhet: TR, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 22.04.2010. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 23.04.2010, Adm.enhet: TR, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 23.04.2010 nnhold: ttalelse - søknad om godkjenning av gjeterhytte ved Altevatn

Detaljer

Journaldato: 05.12.2011-09.12.2011, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 13.07.2011. Klassering: VF/MMS

Journaldato: 05.12.2011-09.12.2011, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 13.07.2011. Klassering: VF/MMS Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 05.12.2011 -, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 19.12.2011 Oversendelse av terminoppgave for forskuddstrekk, termin 3-2011

Detaljer

MØTEBOK REVISJON AV FORSKRIFT OM FREDNING AV VISSE OMRÅDER I FINNMARK MOT REINBEITE - ALTA KOMMUNE

MØTEBOK REVISJON AV FORSKRIFT OM FREDNING AV VISSE OMRÅDER I FINNMARK MOT REINBEITE - ALTA KOMMUNE 1 Sak 76/2005/PEB REVISJON AV FORSKRIFT OM FREDNING AV VISSE OMRÅDER I FINNMARK MOT REINBEITE - ALTA KOMMUNE Saksdokumenter: Dato: 1. R-sak 69/2003. Fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite.

Detaljer

Tid : 9. oktober 1989, kl.1730-1830. 10. oktober 1989, kl.1000-1330. sted: Kulturhuset, Karasjok.

Tid : 9. oktober 1989, kl.1730-1830. 10. oktober 1989, kl.1000-1330. sted: Kulturhuset, Karasjok. .' SAMErIl.'GEr M2ITEPDK 1/89 SIDE 1 Hans Majestet Kong Olav V åpnet det første ordinære sameting, mandag 9.oktober 1989, i et arrangement som foregikk fra kl.1300 til kl. 1430. Tid : 9. oktober 1989,

Detaljer

MØTEBOK. Reindriftsstyret Alta 15.06.2006. Sak 17/2006 Frode Utsi, distrikt 7-Raggonjarga Klage over avvisningsvedtak vedr. overføring av driftsenhet.

MØTEBOK. Reindriftsstyret Alta 15.06.2006. Sak 17/2006 Frode Utsi, distrikt 7-Raggonjarga Klage over avvisningsvedtak vedr. overføring av driftsenhet. 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I ALTA 15. JUNI 2006 Tilstede: Fra styret: Fra forvaltningen: Ottar Befring leder Margreta Påve Kristiansen nestleder Jarle Jonassen medlem Alf Johansen medlem Inger Skjerve Bjartnes

Detaljer

Journaldato: 18.10.2010-22.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 18.10.2010-22.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 22.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 02.11.2010 SV: Vedtak 15.10.2010. utvidet virketid til 21.10.for Fellingstillatelse

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland 10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten

1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten Landmålerens rolle og oppgaver -kravene til den profesjonelle landmåleren Frode Aleksander Borge Førstelektor 1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten Avtalefrihetens grunnsetning: Enhver har frihet

Detaljer

Oversikt over mottatte meldinger om mulige rettigheter pr. 7. juni 2016

Oversikt over mottatte meldinger om mulige rettigheter pr. 7. juni 2016 Oversikt over mottatte meldinger om mulige rettigheter pr. 7. juni 2016 Dette er en oversikt over meldinger om mulige rettigheter som Finnmarkskommisjonen har mottatt. I denne oversikten fremkommer ikke

Detaljer

Sak 17/10 Bruksregler for Reinbeitedistrikt 13 - Lágesduottar - Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt

Sak 17/10 Bruksregler for Reinbeitedistrikt 13 - Lágesduottar - Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 17/10 Bruksregler for Reinbeitedistrikt 13 - Lágesduottar - Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 18/10 Karen Marit Utsi - Søknad om bruksendring for gjeterhytte til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Låarte sijte uttalelse angående Hotagen sameby bruk av Hartkjølen. Samarbeidsavtale med Østre Namdal sijte.

Låarte sijte uttalelse angående Hotagen sameby bruk av Hartkjølen. Samarbeidsavtale med Østre Namdal sijte. Låarte sijte. v/jøran Jåma, 7760 Snåsa. TeL 74152567. nlaltiei?. Landbruks - og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Ny norsk svensk reinbeitekonvensjon, uttalelse fra Låarte sijte. Kommisjonens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Journaldato: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.04.2012. Klassering: 510.

Journaldato: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.04.2012. Klassering: 510. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 07.05.2012 Notat - Forslag om endringer i forskrift om tilskudd

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.01.2007 Ref. nr.: 07/2282 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 28/2006 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

v/ Aslak II. Guttorm, Niitonjargeaidnu 100, 9730 KäräSjohka / Karasjok

v/ Aslak II. Guttorm, Niitonjargeaidnu 100, 9730 KäräSjohka / Karasjok Vintersiidagruppe Buollånnjargga-siida v/ Aslak II. Guttorm, Niitonjargeaidnu 100, 9730 KäräSjohka / Karasjok Fil: Reindriftsst ret Reindriftsfonalminuen Postboks I 104 9504 ALIA t-c( INNSPILL TIL REINDRIFTSTN

Detaljer

Journaldato: 15.7.2013-21.7.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 17.01.2011. Klassering: ALTA/TFS

Journaldato: 15.7.2013-21.7.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 17.01.2011. Klassering: ALTA/TFS Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 15.7.2013-21.7.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 24.07.2013 nnhold: Resultatrapportering Handlingsplan Øst-Finnmark

Detaljer

Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren

Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren INSTITUTT FOR BYGGFAG FRODE ALEKSANDER BORGE FØRSTELEKTOR Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren Forholdet mellom avtalefriheten, delevedtaket og oppmålingsforretningen

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 26.03.2008 Tid: 18:00 20:30 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer