wt/2:45» LS MELDING OM VINTERBEITERETTIGHETERFOR SPIERTTANJÃRGA I KARASJOK KOMMUNE TIL FlNNMÃRKKUKOMMláUVDNll/FINNMARKSKOMMISJONEN

Transkript

1 wt/2:45» LS lôl 29APR, 23,; ADVOKAT Medlemavnorskadvokauoremng MELDING OM VINTERBEITERETTIGHETERFOR SPIERTTANJÃRGA I KARASJOK KOMMUNE TIL FlNNMÃRKKUKOMMláUVDNll/FINNMARKSKOMMISJONEN Rettighetshaver: Spierttanjàrga ved John Aslak A. Sara, Postboks 186, 9730 KARASJOK,mteI.: , Epost: orohat14spierta@gmall.com Fullmektig: Advokat Nils M. Utsi AS,Romsdalveien16, 9517 ALTA Innledning Undertegnende representerer rettighetshaver i sak som gjelder melding om vinterbeiterettigheter innenfor tidligere reinbeitedistrikt 18, nàgjeldende reinbeitedistriktene 16 og 17 i Karasjokkommune. Det vises til allerede inngitt melding til Finnmarkskommisjonen om rettigheter fra Vuolabiid Spiertta slida. Z. Sakensfaktum Nærmere angivelse av vinterbeitegrensen er fra riksgrensen mellom Norge - Finland fra: Gieddeguoikapå øversidenav der Gosijohka renner ut i Anarjohka. Viderederfra over Apmelaåjàvriog vestoverover Sorvvesö/elgiførden dreier sørvestover Massuorbmi, og videre over VuhEEo/skàidimellom høyde 316og 328. Viderederfra i rettlinje over VuhEEo/johko til Öolbmetbealskàidi mellom høyde 329 og 346 til Calbmetbeafjeaggi. Videre over denne myra til høyde 316. Derfra videre til Gos's'/ohkaved Uhccagorííos' og oppover elva sørvest over forbi Gurbeånussir og videre sørover langs vassdraget mellom Geatkevàrri og Gollevàrri. Derfra østovernord for Éuojoéohkkalangs Éuojajohkaned til der den renner uti Anarjohka, og langs denne ned til Skiehååanjoganjàlbmi.Derfra langs riksgrensentil utgangspunktet. Beskrevneomrâde fremgâri kart. Det visestil Bilag nr. 1: Kopi: Kart. 1

2 Rettighetshaverhar gjennom lang tid brukt området som vinterbeite for sine rein. Siidaens bruk av området beskrivesallerede så tidlig som på 1700etallet.Det visestil Bilagnr. 2: Kopi - SamuliAikio - Olbmot ovdal min, sàmiid historjàgirji 1700 ràdjài side 105, Ohcejohka1992. At siidaen har brukt samme omrâde som vinterbeite for sine rein er også dokumentert gjennom undersøkelser utført av Reenbete-Commissionen i 1852, hvor det i møteprotokollen fremgår at Nils OlsenVuolab, tippoldeifar og olderfar til dagensreineiere i distrikt 14, hadde rein pâ beite inntil 3 mil innenfor og 1 -en- mil sør for Jorggastat. Nils Olsen Vuolab, født 1816 (13) var olderfar Det visestil til Henrik P. Sara, Ravna P. Sara og Nils P. Sara. Bilagnr. 3: Kopi- Reinbeitedistrikt 14 Spierttanjàrga - sedvanerettslige vinterbeiterettigheter opparbeidet etter alders tids bruk, Reinbeitedistrikt 14 Adv. Enk Keiserud, 23.januar Videre fremgår i rapport fra Finnmarkskomiteen av 1901 der det gis opplysninger om flere «fjeldlapper», deriblant Nils Olsen Vuolab, som «omtrent udelukkende beitende med sine rein reinhjorder paa følgendefjelde: lskuras..(...) og Gorsjok og mellem sidstnævnte elv og Anarjok paafjeldene, Ga/mat, Gurbis og Gollevarre og sjelden kom ned end i det høieste i skogbaandet ifuruskogen. Langs Anarjok kan skogapsynsbetjenten kun erindre paa den tid at havepaatruffet rein ifuruskogen ved Rovas- ca. 6 mi/efra Anorjoks munding..». Det vises til Bilag nr.4: kopi- Rapport -Finnmarkskorniteen side 8, Skogdirektøren, I dette dokumentet opplyses at reineiere fra Spierttanjàrga brukte omrâdet alt i 1870»àrene, noe som ogsåbekrefter bruken av området tilbake i tid. Registreringav siidaer i 1911»1Zopplyser ogsåat Spierttanjàrgabenyttet området «Massuorme» ved nyttår, og før vårflyttingen, ca 1. april beitet sidaen ved «Galmak Bilag nr. 5. Kopi- Finnmarkens renbyer , Kristian Nissen. I følge skogforvalter Tharald Frette benevnesrettighetshaverene som NilsVuolabs by eller «Caskin-sida».Dennesiidaen må nødvendigvisha hatt Caskkin-omrádetsom kjerneområdet for vinterbeitet med denne benevnelsen. Det visestil Bilag nr.6: Kopi- Oversikt over «hjord og telter», T. Frette Ørnulv Vorren beskrevreindriften for årene Spierttasiida benevnessom Y.2. Han beskriver at Y.2. kan begynne sin vârflytting med hjorden to steder, enten ved Stierkkomyren (Stierkkojeaggi) rett sør for Samuelshaun (Sàmmolasgahpir), eller pâ nordsida av Galmmat ved Galmmatjohka (K.28 og K.29). Y.2. har vinterbeiteomrâdet fra og med den vestre delen av Galmmat og sørvestover (K.29.K.28.og K.27.).Mot vest begrensesbeiteomrádet av Fosselven(Gosjohka)så langt sør som til Gurbisskogen(Gurbeåvucivdi).Videre sør av 2

3 Mâneclalselva(Mànnov(b)eaijohka)tilløp fra Flytteskaret (Màdibohkki, K.27.)til Anàrjohka (K.28.)Der visestil Bilag nr.7: Kopi- Ørnulv Vorren, Finnmarkensnamadisme,sidene , Universitetsforlaget Oslo, Spierttaflokken var på sine tradisjonelle vinterbeiteomráder innenfor dagjeldende reinbeitedistrikt 18 ogsågjennom årene I innstilling avgitt av den norske-svenske reinbeitekommisjonen av 1964 opplyses at Spierttanjàrga flytter gennom distrikt 14 a ~ Spierttagaisa til og fra vinterbeiteomrâdet. Det visestil Bilag nr. B; Kopi - innstilling avgitt av den norske-svenske reinbeitekammisjanen av 1964, side 70, Utenriksdepartementet. Denne sedvanligebruken av vinterbeiteomrâdet har vedvart fra 1700-taIlet frem til LappefogdHarald Alstad uttaler da ogsåat Spierttasiida ikke har beitet i sine tradisjonelle vinterbeiter siden Det visestil Bilag nr.9: Kopi - «Søknadfra Nils P. Sara, distrikt 14 om á beite ifredet omrâde Bàhkilskàidi- Mosefjell (Jeagelvarri)i distrikt 18», LappefogdH. Alstad - Fylkesmannen i Finnmark, 10.februar l dokumentet fremkommer at Spierttasiida er hindret fra á kunne benytte seg av sine tradisjonelle vinterbeiter fordi disse er «okkupert» av andre hjorder. I notat fra møtet mellom Spierttasiidaog Beiterettsutvalget for Øst-Finnmarkfremgår noe av det sammeved at siidaen «blefrarøvet vinterbeiteamráde» med krav am áfá «tilbake tid/. trad. vinterbeiteamr.. Myndighetene ma' iverksette tiltak som gjør dette mulig - og da må myndighetene foreta redusering av reintallet i de flokkene som har frarøvet våre vinterbeiteamn» Siidaensønskeer fortsatt á kunne flytte inn på vinterbeiteomràdet «straks sola er bortei des.- og væreinne på vínterbeiteon-ir.fram til april, og deretter føre flokken tilbake til sonimerbeiteomr..»det visestil Bilagnr. 10: Kopi- «Caahkkin14 - Sperttanjdrga», Tor H.Sara,JohnA.Sara,Samuel Gaup, sekr. og Beiterettsutvalget for Øst-Finnmark ved Mikkel Nils Sara og Nils Johan PaiviØ, 3. juli Noe av det samme fremgår da også i utredning om reinbeiterrettigheter pâ vinterbeitene i Karasjok. Det vises til Bilagnr. 11: Kopi- «Utredning om reinbeiterettigheter på vinterbeitene ikarasjnk» sidene 30-33, Reinbeiterettsutvalget for Øst-Finnmark, Reindriftsforvaltningen. 3

4 Reinbeitedistrikt 14Spierttanjàrga uttaler i sammenhengmed høring til utredningen om at distriktet er holdt utenfor i arbeidet med denne, og utviser stor mistillit til utvalgets arbeid der siidaen bl.a. uttaler: «For å ivareta rettsikkerheten i forhold til Reinbeitedistrikt 14 ber vi om at Fínnmorkskommisjonen, eller en egen utredningsgruppefår i oppgave å arbeide med en egen utredning om rettighetsforholdene til vinterbeite for Reinbeitedistrikt 14. Vi kan ikke akseptere at vi på alle mulige måter overkjøres i arbeidet med vinterbeileproblematikken. Reinbeitedistrikt 14 har over lengere tid arbeidet med vinterbeiteproblematikken. Skriftlige kilder viserat distriktet fikk problemer på 1960 tallet. Det kan håndskrevneprotokoller [ra lappefagden bekrefte. Utover fra årene har distriktet arbeidet med problemene, noe som kan bekreftes i distriktets årsmeldinger og protokoller. Vi har aldri oppgitt vínterbeiterettigheler fra oss,men vi er frarøvet disse» Det visestil Bilagnr.12: Kopi- Høring- Utredning om reinbeiterettigheter på vinterbeitenei Karasjok»datert ,Spierttanjàrga- Reindriftsforvaltningen Alta og Reinbeiterettsutvalget, 30.april Rettslige anførsler Vuolabiid ja Spierttanjàrggasiida har brukt omrâdet slik beskrevet i sakensfaktum til reinbeiting over lang tid, fra 1700-tallet frem til ,jfr. bilagene 2-8. Brukenhar vært så festnet at siidaen må siesâha opparbeidet bruksrettigheter til området gjennom alders tids bruk. Vilkårene for at Vuolabiid ja Spierttasiidahar ervervet beiterettigheter til området gjennom alders tids bruk bør ikke være problematisk. Siidaens ubestridte bruk over tid danner rett, og er en presumsjonfor at denne retten består, altså at det allerede eksisterer en rett. I seneretid, fra og med har Vuolabiid ja Spierttanjàrgasiida imidlertid ikke hatt mulighet til å bruke egne beiteomràder på grunn av inntrengen fra andre siidaer. I Lappefogd Alstad sin brev fremgår at siidaens arealer var «okkupert» av andre siidaer, jfr. bilag 9- noe som ikke må tolkes dithen at omrâdet ikke var i bruk og såledesvar uherrelast». Dersom Spierttasiida skal tape rett, og inntrenger siidaene hevde rett til Spiertta sine vinterbeiter må inntrenger siidaenes bruk til intensitet, kontinuitet og aktsomt god tro kravet være oppfylt, jfr. lov om hevd av 1966 nr.1(hevdsi.)» noe man ikke kan se er oppfylt. At siidamedlemmene i Spierttasiida hele tiden har vaert bevisst og hatt enighet om at siidaen er rettsbærer til beiteomràdene sine, må tilleggesvekt. Kravenetil bevisbyrdefor inntrenger siidaene må såledesskjerpes. Selvom kravenetil brukens intensitet og kontinuitet til inntrenger siidaen skulle være sannsynligjort hevdsloven 4. er det likevel spørsmål om denne bruken har skjedd i aktsom god tro,jfr. 4

5 Dersom man er i ond tro, altså vet at det er annen rettighetshaver, og dermed at man ikke er rette rettighetshaver, så hevder man heller ikke,jfr. lov om hevd 4. Det krevesderfor at maner i god tro. Dette kommer til uttrykk i hevdsloven 4 der det heter at den som vet at han «ikkje eig tingen, hevder ikkje.ii Det samme gjelder også den som hevder rett ikke har satt seg inn l de faktiske rettsforhold. Det kanvære at manglendekunnskapom de faktiske forhold følger av manglende undersøkelseav lett tilgjengelig informasjon. Av fremlagte dokumentasjon fremgår det klart at Spierttasiidahar brukt området innenfor reinbeitedistrikt 18 (någjeldende distrikt 16 og 17) i Karasjok kommune i lang tid. Distriktet har også ved gjentatte anledninger blitt «forhindret av andre reineiere iflyttingen til sitt gamle vinterbeiteomráde i distrikt 18.», jfr. bilag 3 side 6. l Tillegg har distrikt 14 over lengere tid henvendt seg til reindriftsmyndighetene med krav om deres tilrettelegging for at distriktet kunne foreta flytting til vlnterbeitene sine rundt Galmmat området, uten at det har ført frem. En kan vanskelig se at de siidaer som idag er etablert på vinterbeitearealene til Spierttasiida har vært i god tro om egen bruk, og rettserverv er dermed utelukket. Det er gode grunner for å anta at reindrifta innenfor Karasjok kommune kjente godt til at Spierttasiida hadde sine vinterbeiter i Gurbes- og Galmmat omrâdet. Særligtatti betraktning at Spierttasiida har brukt omrâdet sammenhengende fra 1700-tallet frem til de ble «utestengt» fra dissepå 1960-tallet. Et slikt syn bekreftes av Vorren sine beskrivelseav reindrifta for årene ldenne fremgår at siidaer som nå befinner seg i vinterbeiteomràdet til Spierttasiidaoppgir sine vinterbeiter andre plasser i dette tidsrommet. En siidaes handlemâte der siidaen tar seg til rette på beitearealer til en annen siida er dessuten i strid med rettspraksis og samisk sedvanerett. Høyestrett har uttalt om dette inntatt i Rt «seilanddommenu. Det gis i dommen uttrykk for at en reindriftssiida ikke kunne nytte andre siidaerstradisjonelle områder når retten tilligger bestemte siidaer. Når det samisksedvaneså beskriver ErikSolemsiidaensfordeling og bruk av beiteareal på side 184i sin bok «Lappiske rettsstudiem, Oslo 1933, der det heter at: «Fordelingen av vinterbeiteplassene mellem de forskjellige sii `daer er sikkert av gammel oprinneles og «har gjort sig Sjøl». Det betraktes nu sam temmelig avgjort sak at den og den sii`da skal ha vinterbeite i den og den trakt.» Det følger av eldre litteratur og rettspraksis at siidastilhørlighet og rettigheter er knyttet til bestemte områder, noe som fortsatt praktiseres i reindrifta. Statens oppfatning av rettsforholdet i den perioden da inntrenger siidaene etablerte seg var at alt areal innenfor distriktet var til felles bruk, altså at rettshavere til egne beiteraeal ikke 5

6 hadde mer rett til disseenn «hvemsomhelst»siidainnenfordistriktet- en «fellesbeite»for helereindriftai distriktet.reindriftasrettigheterbleansettfor à væreuttømmenderegulert i lovom reindrift,slikat rettighetendermedkunneinnskrenkesog «bortreguleres»ved lov. En slik forståelse er i klar strid med den samiske sedvanerettslige oppfatningen, slik også E.$olembeskriverden.Statensuriktigeforståelseav reindriftsrettener ogsåfastslåttav høyesterett i flere dommer, bl.a. Altevanndommen allerede i 1968og senere Seilanddommeni I sammenhengmed lovendringeni 1996til reindriftslovenav 1978ble det for førstegang erkjentav Landbruksdepartementet at det i dager allmennkjentat reindriftrettenhvilerpå et selvstendi grunnlag,jfr. Ot.prp.nr 28 ( )side28. Med del sombegrunnelseså man ikke behovet for â synliggjøre det i loven. Først når nagjeldende reindriftlov (2007) ble vedtatt fikk den en bestemmelse ( 4) som slår fastat reindriftsrettenhvilerpå et selvstendi grunnlag,uavhengigav loven.jfr.også melding til stortinget ( ) nr. 32 punkt 2.4 sidene 19 og 20. Forrettighetshaverne,Spierttasiidaer det påkrevetà kunneutøvesinsedvanerettslige reindrifti Gurbes Galmmakområdet. Min klienthar gjorten rekkeforsøkpå å få tilgangtil egnebeiteområder,uten å nå frem. Rettighetshaverharetterlevetalle de anvisningersomer gitt av reindriftsmyndighetene gjennom tiden. Rettighetshaverharimidlertidaldrierkjent,eller tillatt at myndighetenefratar siidaen beiterettogat beiterettenoverføresandresiidaerutenvidere. Enslikhandlemàtefra myndighetenesideer I stridmed norskrett, jfr. Altevanndommen1968,der det fremkommerat reindriftsrettenikkeer en kollektivrett oghvilerpå alderstidsbruk.det blir dermed feil av myndighetene først i 2000 anerkjenner at reindriftsretten hviler på et selvstendig grunnlag slik det fremgår i meld.st. nr 32 side 20. Reindrifta er gitt erstatnings- og ekspropriasjonsrettslig vern allerede i 1968.Myndighetenes «frie» regulering om beitebruken uten å ta hensyn til noe underliggende rettighetsbilde strider også mot samisk sedvanei reindriften,oger lite beskyttelsesverdig. Man kan ikke se at siidaer som har etablert seg vinterbeitet til Spierttasiida har noen rimelig grunntil sliketablering,ogderrnednektefor at rettighetshaverikkekanta oppholdi egne vinterbeiteområderinnenfortidligeredistrikt18(16/17) i Karasjo kommune. Entar forbeholdom å kommemedytterligeanførslerogbevis. åuossjàvri, 14.apriI2017 ~7,%Zl~llls m advokat 6