t-ict --- 'S4 rs- -Ck C-Vrs fv l r- (2-ra Min ref.: Deres ref.: Dato:

Transkript

1 t-ict --- RETTSHJELPER C.1%---- ki2-/- k-torst-... n_c-,-,-- 0, )-i--,j:4 -t, ' 'S4 rs- -Ck C-Vrs fv l r- Reindriftsforvaltningen (2-ra Postboks ALTA `11'v3Ils- 57 Min ref.: Deres ref.: Dato: 2005/1637/18787/2013/1715/ oktober 2013 Klage på Reindriftstyrets vedtak I sak 390/13 i mete den 26.september 2013 oppføringstillatelse til gjeterhytte ved Surgiidgåynnadeapmi søker: Klemet Amnund Eira. Jeg representerer Cåskin-siida ved brødrene John Anders D. Sara, Mikkel D. Sara og David Aslak D. Sara Mine idienter har fremmet klage på tiliatelse til etablering av gjeterhytte i Surgfidgavnnadeapmi i Caskm-siida. For nærmere redegjøretke vises til vedlagte klage. Det fremlegges krav om at det ikke skal forekomme noen form for byggeaktivitet i Surgiidgaynnadeapmi. Kravet gjøres gjeldende frem til saken er endelig avgjort. Det tas forbehold om å fremme ytterligere merknader ved behov Hilsen Nils M. UtsL Autonsert jurist Vediegg Kopi. -Fyikesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens Hus 9815 Vadsø -Kapi av kart _- rc. Nils M. Utsi Besøksadresse: Løkkeveien 19, 9510 Alta Postadresse: Romsdalveien 16, 9517 Alta Mob.: (+47) E-post: nik(wrettsnielpernilsutsi.com Driftskonto: Klientkonto: Org.nr:

2 RETTSHJELPER Reindoftstyret har I møte den 26.september 2013, sak 390/13 behandlet klage fremmet av Klemet Amund Eira på Reindriftsdirektørens vedtak på søknad om oppføringstillatelse til gjeterhytte ved Surggridgavnnadeapmi i karasjok Kommune. Distrikt 16 har vedtatt vintersiidagrenser 2011, som senere er godkjent av Områdestyret. I denne fremgår bi.a. at Cåskin-siida's grenser går mellom Gollevårn og Geatkevarri i vest. Dette er imichertid ikke nktig. Nærmere om Caskin-slidas arealbruk nedenfor, og dermed også redegjørelse av grensen. Caskin snda Caskin-sida er bestående av brødrene John Anders D.Sara, Mikkel D Sara og David Aslak D.Sara Grenser for Caskin-siida vil redegjøres for det følgende, og for ordens skyld redegjøres også bruken av arealet innenfor vinterbeitearealet i vintersesongen. Skåpma Caskin-snda flytter om skapman til området Sterkojeaggri nord, omtrent der John Anders D. Sara har sm gjeterhytte. Vinter Videre derfra til Sammolasbeaska, ned mot og på begge sider av Caskincohkka og videre til Caskinbuollån. Videre ned området Davit Manabaisuorgi/Giellasanjohka til Andreas Nilssajohka. Senvinter/vår Deretter ned Anarjohka til Annel (Helltgskogen) mntil Basseavzi. Deretter opp ruovdegåldo og begge sider av Cåskinjoga til Surggiidgåvnnadeapmi. Deretter oppover Cåskinskåidi til hytta til John Anders Sara Skdlelmjen mellom Månabea/joga-sada og Caskin siida følger etter beskrivelsen fra Sterkkojeaggi til området der Månabaijohka renner ut i Anarjohka. Etter denne beskrivelsen ser man også at området blir brukt i en «ring» mot klokka, der man om skapman starter fra hytta til lohn Anders D.Sara og ender blbake til samme området om våren Månobeai'joga siida har sine bruksområder utenfor forannevnte beskrivelse innenfor det totale arealet som feilaktig er beskrevet som Cåskin-silda i bruksreglene. Denne todelingen kommer også til utrykk i sak 2i Skuohtanjarga siidas årsmøte den 19.juni nevnte sak uttalte flertaliet i årsmøtet at krav til Finnmarkskommisjonen fra beiterettshaverne i Caslon suda, altså Sara brødrene om at delelinjen mellom siidaene Manabearjohka og Caskm ble formalisert som ikke akseptabel I vedtaket fremgår følgende begrunnelse: «Alte sådarndelene som har vinterbeite området har samme rett til hele arealers

3 RETTSHJELPER Denne begrunnelsen er rkke r samsvar med rettstfistanden dag. Det folger direkte IV Reindnftsloven at reindriftsretten gjelder fullt ut i et område med de begrensinger som følger av andre renigheter. Denne bestemmelsen er samsvar med gjeldende rettspraksis, jf. Seilanddornmen fra Jeg går rkke inn på nærmere drøftelser av om et årsmote ien slida har kompetanse til å avgjøre 2- vatrettslige forhold utfra flertallsprnsipper som someres under offent igren. Jeg noterer dette og anfører at forholdet ikke er en realitet i norsk rettssystem. Det forhold at en sornmersiida legger føringer for en vintersiida er heller ikke riktig da vinterbeiter hører under distrikt 16. Vedtaket har materielle mangler og anses derfor som ugyldig. Bruken av området Forfedre til brødrene Sara har sammenhengende fra 1960-tallet drevet med reftdrift i området, shk beskrevet foran. Cåskin-sridas bruk av arealet har heller ikke vært gjenstand for tvist Klemet Amund Eira m.fl. har før 1990 drevet sin reindrift lenger nord. Etter uoverenstemmelse der, flyttet Fira til Caskin-siidas vinterbelteområde i forståelse med Sara brødrene. At det kreves samtykke eller, forståelse med rettrnessige beiterettshaver for etab.er.ng. vedkommendes slida er en selvfølge. Det samme kommer for øvng også til uttrykk i forannevnte siida årsmøte sak 3 «Rutiner ved skifte av vinterbeiteområde» der det heter: «Dersom en sodaand&ml skifte enterbe 7eureråne må Cet være 100-, aiksent for cet b1am slidaanctelsinnehaverne. som hmorer ce: akt.elle vaaerbeaeorerece: slar re,ndrifissamisk keovane er Det foreligger dermed felles forståelse av partene for at samtykke kreves i slike tfteller. Efter anntetisk tolkrung innebærer at dersom samtykke ikke innrømmes, kan he:ler ikke etablering skje. Eira og Sara drev i fellesskapiårene Fra 1995 drev Sara -brodrene i felleskap med Anders A. Sara og Per Ivar Sara. Forannevnte var fellesflokk med Caskin-snda, altså Sara brødrene i årene I samme penode drev Klernet Arnund F ra m fl. lenger vest, altså ManabeaFjohka, derav Også navnet ManabeaHoga sfida. Etter at Anders A. Sara og Per Ivar Sara igjen tok opphold lenger nord : 2003, fortsatte Caskft-silda og Klemet Amund Eira igjen fellesdnft, og hadde fellesflokk j årene Her skjedde også Eiras etablering i orurådet og felles siida med Sara brødrene overenstemmelse med disse som rettmessige beiterettshavere i Caskin-siida. De senere år, har imidlerbd Laskin og Manabeailoga-s.:da drevet atsk Jeg redegjør imidlerbd ikke for vilkår som må være oppfylt for å hevde beiterett ved hevd eller gjennom alders tids bruk. Det som imidlertid kan anføres er at Eira neppe oppfyller vilkårene for rettserverv, og kan heller ikke påberope seg beiterettigheter i Caskin-slida Nærmere om anførsler for å nekte tildeling av gjeterhyttetomt til Klemet Amund E.ra er følgende: 2

4 RETTSHJELPER Yedzaket i Reindriftstyrets sak 390/13 er å regne som ugyldig, og må oppheves av Mat og landbruksdepartementet med hjemmel i forvaltningsloven 35 bokstav c. 3egrunnerse Reindriftstyret har godkjent etablering av gjeterhyttetomt til en siidaandel til tross for at etableringen ikke kunne tillates etter reindriftsloven. Etableringen av gjeterhytte oppfyller ikke vilkåret om å være unødvendig i sammenheng med Klemet Amund Erra's utøvelse av reindrift. Eira har ikke beiterett Caskin-siida, og driver heller ikke reindrift innenfor Cåskin-sirda sine berteoråder. Søker utøver sin reindrift i ManabeaFjoga sada, som er nabosiidaen til min klients siida, Caskin-sida. Distrikt 16 nar et vedtak Om fordeling av beiteareal mellom de forskjellige sridaer, jf. bruksregler, noe som nødvendigvis ikke trenger å gi et nktig bilde av de faktiske forholdene innbyrdes i sadaen. Her seser jeg til Rt Seilanddommen for forståelse av reindriftsretten for den enkelte reindnftsutøver/siida innenfor et større areal. /3, etablere gjeterhyttetomter uavhengig av berterett vil være i strid med reindratsloven, og må dessuten være uønskelig, og av reindriftsmyndighetene. Dette kan medføre fare for spredt hypebebyggelse, og kan som i dette tilfellet, være til direkte skade for Cåskin-sada's utøvelse av reindrift. Reindriftstyrets vurderinger om det for søker foreligger noe grunnlag for etablering av gjeterhytte aktuelle området, noe som innebærer etablenng av gjeterhytte inni kjerneområdet til en annen siida, altså Cåskin-slida bygger på fell forståelse av faktum. Etter min khents syn er vurderingen bte t roverds og det er heller ikke noe sannsynlighet for at etableringen indrkerer. økologisk bærekraftig reindrift, også dette tilsier på et generelt grunnlag forsiktighet med etablering av nye gjeterhytter I foreliggende sak er imidlermd situasjon oversiktbg og klar Eira (Mannobear joga-siida)har gjennom klage til Reindriftstyret fått medhold i krav om etablering av gjeterhytte innenfor senvinter- og vårberteområde til Caskin siida, selv om Erra's sfidaandel ikke har berterett i aktuelle område. En slik saksbehandlingsform kan ikke godtas og vil dessuten være direkte strid med reindriftslovens formalsbestemrnelse. Etablering av gjeterhyttetomt til Eira som ikke har beiterett i området, sel føre til at økologisk bærekraft for Cåskin-sada forringes. Caskm suda har ved etablefing av gjeterhytter trl egne reindriftsutøvere unngått Surgglidgårinnadeapmi fordi dette området har en særverdi som beite senvinter, og spesielt Om våren. Slik min klient anfører så bør dette området også i fremtiden forbli ubebygd av hensyn til Cåskin sildas reindrift. Yiktigheten av at senvinter- og vårbeiteområder forbler mest mukg uberørt, og at det heller ikke inviteres til menneskelig trafikk med kj ørespor inni slike områder bør være rimelig klart. Dersom det etableres hyttetomt slik omsøkt, og etterhvert hytte, så vil dette skape forstyrrelser for Cåskrn-sada, snesielt om våren, som er en kritisk perrode av året. Adkomst til hytta, altså kjøresporet vil trekke reinen bort fra Surggiidgåvnnadeapmi og caskinskaidi, som også er det eneste vårbeiteområdet for Caskinsiida. Etablering av hytte slik omsøkt, vil skape unødvendig utfordnnger for etablerte srida. Atkornst tri omsøkte hytte vri danne kjørespor fra et lavereliggende terreng til høyden. Det er en kjent sak at rein er meget villig til å trekke etter kjørespor, spesielt der kjøresporet passer til reinens atferd. Her vjl det forholdet at rein naturlig søker høyder i sin beitevandring, og rejnens instinkt som trisier at den sal trekke nordover på den tid av året begge være to kritiske 3

5 RETTSHJELPER faktorer. Disse to faktorene r samvirke vil forårsake at rein vil trekker forbi Surggiidgaynnadeapmi og Cåskinskad, uten optimalt bruk av området. Selv om det er en gjentakelse, så presiseresytterligere at dette er også grunnet tir at reindriftsutøveren i Casion-sucla ikke har hytter F aktuelle område. Når reineieren Eira ikke er en del av arbeidsstyrken til Cåskin-siida og tildeling av gjeterhytte aktuene område vil være en vanskeliggjøring av Caskin-sidaens dnft vil det være direkte uforsvarkg om Eira tildeles hyttetomt dit. Hensynet til Reindriftsloven og foreliggende rettspraksis og hensynet til økologisk bærekraft for Cåskin-siida må derfor vurderes å gå foran hensynet tfl Eira's ønske om gjeterhytte området. Caskin-sada ser at Kleroet Amund bra har behov for gjeterhytte sammenheng med sin nærangsvirksomhet. Det betyr også at bra nødvenchgvis rnå etablere gjeterhytte et område der han utøver sin reindrift, i dette tilfelle ManabeaCjoga siida, og ikke Cåskin-snda Jeg konkluderer med at det vil være åpenbart uforsvarlig av hensyn til nødvendighetskriteriet i Remdrdtsloven, og økologisk bærekraft for Casion-sucla å etabære gjeterhyttetomt til Klemet Amund Fira i omsøkte område. Det er en umhuldsmessig feil ved vedtaket å tillate etablenngen av gjeterhyttetomt når etableringen ikke oppfyller disse vilkårene. Derfor er vedtaket i Reindriftsstyrets sak 390/13 å anse som ugyldig og oppheves Søknaden må behandles på nytt leg tar forbehold om å komme med yfterligere antørsier ved behov. Med hilsen s - Nols M Utki Autonsert Junst 4

6 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Adresseliste Deres ref Deres dalo Vår ref Vår dalo Sak 2004/665 0/.1Z2004 AN Saksbehandler/dfrekte telefon ørtan Wemer Jenssen Tillatelse til reindriftshytter i Øvre Anårjohka nasjonalpark - David Aslak N. Eira, Mathis fi. og Ravna R. Eira, John Anders D. Sara, Skuohtanjårga siida Vi viser IU vedtak om galkjenning av gjeterhytte fra Reindriftsforvaltningen i Alta i tre brev datert 3. november, saknr. 2004/1965 for David Aslak N. Eira, saknr. 2004/1533 for Mathis N. og Ravna R. Eita oa saknr 2004/521 for John Anders D. Sara. Vi viser videre til Fylkesmannens brev datert 8. juni og 16. august 2004 fra møte og befaring om hytter for Skuohtanjårga siida i Øvre Anårjohka nasjonalpark. I henhold til vernebestemmelsene for Øvre Anårjohka nasjonalpark,kapittelli punkt 1.2 krever oppføring av nødvendige gjeterhytter i reindrift særskilt tillatelse fra. Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet. Fylkesmannen befarte siidaens driftsområde med helikopter den 13. august i år, sammen med representanter fra siidaen, Reindriftsforvaltningen og Fjelltjenesten. Skuohtanjårga-siida har de siste årene drevet med to adskilte vintersiidaer. Den ene har benyttet eksisterende gjeterhytte ved Caskin, mens den andre har benyttet en mobilhytte ved Davit Månobaijohka tilhørende David Aslak N. Eira. Særlig for vintersiidaen ved Månobaijohka har det vært fremmet fiere ønsker om tomter til permanente hytter. På befaringen ble en enige om å samle gjeterhyttene for "Månobaijohka-siida" i et felt øst for Gurbeå, ca. en km sør for Heastajohka. Det ble stukket ut fire tomter, herunder til David Aslak N. Eira og Mathis N. Eira. Hyttesøknader fra Per Iver Sara og Johannes Guttorm på samme sted er ikke behandlet av Reindriftsforvaltningen, og behandles derfor heller ikke av Fylkesmannen nå. Under befaringen ble det videre stukket ut en tomt til John Anders D. Sara ved Sammulaåbeaska, under henvisning fil at dette var en bedre lokalisering enn Caskin. Med hjemmel i verneforskriften for Øvre Anårjohka nasjonalpark gir Fylkesmannen tillatelse til oppføring av en gjeterhytte for David Aslak N. Eira Poslaaresse Telebr 7 & oes, wrlernett 5!alers Nus n OC SChorlak1:01m3 ro hwww ha srna 901.!...:LOSC

7 og en gjeterhytte for Mathis N. Eira og Ravna N. Eira ved lokalitet ca. en km sør for Heastajohka. Tomtene er innmålt på hhv. 35W og 35W Fylkesmannen velger også å tillate ny hytte til John Anders D. Sara ved Sammulaåbeaska på 35W , selv om dette innebærer en ny lokalitet for "Caskin-siida". Sammulaåbeaska vurderes som en velegnet lokalitet også i forhold til naturverninteressene. Evt. framtidige hytter for denne vintersiidaen forutsettes lokalisert tll Sammulaåbeaska. Det settes følgende vilkår for tillatelsene til nybygg: Hyttene skal ha en grunnflate på maksimum 45 kvadratmeter. Hyttene skal bygges i en etasje med saltak. Maksimum takvinkel er 26 grader. Alle hyttene skal ha samme møneretning - ca 320 grader N 140 grader S, unntatt for lokaliteten ved Sammulaåbeaska som skal ha møneretning SV-NØ. Hyttene skal ha mørk og matt taktekke (takpapp, shingel eller lignende) og males/beises i mørke farger. Materialer skal fraktes inn på vinterføre eller med helikopter. Eksisterende mobilhytte tilhørende David Aslak N. Eira ved Davit Månobaijohka må fjernes, evt. ved at den flyttes tll den nye tomta. En evt helt ny hytte skal ikke påbegynnes før eksisterende hytte er fjernet. Fylkesmannens vedtak kan påklages etter forvaltningslovens regler. En evt klage sendes Fylkesmannen. Trond Åarseth fanan Wemer Jenssen seksjonsleder naturforvalter Ko i til: Reindnftsfon-altnineen i Alta Reindriftsforvaltninp,en Ost-Finnmark Direktoratet for naturforvaltning Fielltienesten ved Ftelltjenesteleder Adressenste: David Aslak N Eira Nlath:s N. 02 Ravna R Etra John Anders D. Sara Mark eien 9510 Alta F Postboks Karas ok Tungasletta Trondheirn Badiernanza 9730 KARASJOK Nutosiouas 9739 KARASIOK lercul KARASIOK