Vedrørende reindriftens bruk av barmarkskjøretøy i Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark - behov for avklaring.

Transkript

1 Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag 7760 Snåsa Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2006/5585 ARE-NP-MEL Arkivkode: 423.5/17 Vedrørende reindriftens bruk av barmarkskjøretøy i Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark - behov for avklaring. Det vises til Deres brev av 5. februar 2007, samt direktoratets brev av 19. februar Vi beklager at vår tilbakemelding er forsinket, noe som skyldes stor saksmengde i direktoratet. I Deres brev går det frem at det er behov for noen presiseringer knyttet til direktoratets klagebehandling av to klagesaker, hhv. 18. oktober og 13. november 2006, som angår reindriftsforvaltningens vedtak vedrørende bruk av barmarkskjøretøy og luftfartøy i forbindelse med reindrift innenfor Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark. Direktoratet opphevet reindriftsforvaltningens vedtak i de nevnte klagesakene, og sendte sakene tilbake til Reindriftsforvaltningen for ny behandling. Begrunnelsene for direktoratets vedtak var i hovedsak at distriktsplanene som ble brukt som grunnlag for reindriftsforvaltningens behandling av søknadene fra reinbeitedistriktene etter direktoratets syn ikke tilfredstilte de kravene som verneforskriften og forvaltningsplanen for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark stiller, og at distriktsplanene på bakgrunn av dette ikke kunne anvendes som faglig grunnlag for å innvilge flerårige dispensasjoner. I brevet hit av 5. februar 2007, pekes det på at både reindriftslovens formulering i 10, tredje ledd: Bruk av terrenggående kjøretøy på barmark skal begrenses mest mulig, og så langt så mulig foregå i faste løyper som er kartfestet i planen, og Ot.prp. nr 28 ( ) som sier at : Det er lite realistisk at all barmarkskjøring kan foregå i kartfestede løyper, viser at det er åpnet for kjøring utenfor kartfestede kjøreleier. Det pekes videre på at dette også er i samsvar med verneforskriftens 3 pkt. 6.3 bokstav e) som åpner for bruk av motorkjøretøy på barmark ifm utøving av reindrift, uten at denne kjøringen henvises til faste traséer. I verneforskriftens 3 pkt. 6.3 bokstav h), som gjelder kjøring til sommerboplassene, fremgår det imidlertid av ordlyden i bestemmelsen at kjøringen skal skje etter fast trasé. Det er i brevet i tillegg pekt på at forvaltningsplanen for nasjonalparken går lenger i å sette vilkår enn det som direkte går frem av verneforskriften når det gjelder barmarkskjøring i medhold av 3. pkt.6.3 bokstav e). Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Marte Eliasson Telefon:

2 I brevet oppgis det videre at dispensasjoner som setter vilkår om fast kjøretrasé, ut i fra en reindriftsfaglig vurdering ikke kan dekke behov som skisseres i distriktsplanen. Dette begrunnes med at det er behov for kantgjeting og/ eller samling av reinflokken i forbindelse med kalvemerking og høstslakt. Dispensasjoner med krav om fast trasé for slik motorferdsel vil derfor i stor grad gjøre en dispensasjon verdiløs for reindriftsutøverne. Areal-, tidsavrensninger og arbeidsoppgaver, er derimot rasjonelle i denne sammenhengen. Det bes på bakgrunn av det ovennevnte om en avklaring på hvorvidt det er anledning for Skæhkere og Låarte reinbeitedistrikter å bruke motorkjøretøy på barmark ifm reindriftsnæring uten at det stilles vilkår om at kjøringen skal skje etter faste traséer. Direktoratets merknader I forvaltningsplanen for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark går det i pkt. 2.3 (s.43) frem at distriktsplanene vil bli sentrale planverktøy også i forvaltningssammenheng, samt at det på sikt er ønskelige at distriktsplanene skal danne grunnlaget for dispensasjonspraksisen i verneområdet. Direktoratet mener på bakgrunn av dette at dersom distriktsplanene skal anvendes som faglig grunnlag ved vurderingen av om det skal gis flerårige dispensasjoner for barmarkjøring ifm reindrift, må distriktsplanene oppfylle visse minimumskrav. Bruk av barmarkskjøretøy for transport til sommerboplassene verneforskriftens 3, pkt. 6.3, bokstav h) I verneforskriftens 3, pkt 6.3 bokstav h) heter det: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av barmarkskjøretøy for nødvendig person- og godstransport til og fra reindriftens sommerboplasser i Hykla og ved Hattjørnin. Kjøring skal skje etter fast trasé. I forvaltningsplanen er det forutsatt at kjøring til sommerboplassene skal foregå etter faste traséer som inntegnes på kart. Direktoratet mener derfor det er helt klart at barmarkskjøring til sommerboplassene skal skje etter fast trasé inntegnet på kart, og har liten forståelse for at det er vanskelig å kartfeste traséene inn til sommerboplassene. Dette er i tillegg i tråd med merknadene til reindriftsloven 10 i Ot.prp. nr. 28 ( ) hvor det går frem at hensikten med bestemmelsen ( 10 ) er å regulere barmarkskjøringen så langt som mulig. Det er videre uttalt at: Løyper for barmarkskjøring legges der en vet det er et permanent behov for slik ferdsel, f.eks. til faste anlegg. Løypene skal innarbeides i distriktsplanen. Fylkesmannen får anledning til å uttale seg om denne og vil dermed og få innflytelse på plassering og godkjenning av distriktenes barmarksløyper. Direktoratet kan derfor ikke se at det skal være noen grunn til å etablere en praksis som avviker fra dette innenfor nasjonalparken, og holder derfor fast på at traséer for barmarkskjøring til sommerboplassene skal inntegnes på kart. Direktoratet kan for øvrig ikke se at det er nødvendig at kartfestede traséer følges opp med merking i terrenget. 2

3 Bruk av barmarkskjøretøy i forbindelse med utøving av reindrift - verneforskriftens 3, pkt. 6.3 bokstav e) I verneforskriftens 3, pkt 6.3 bokstav e) heter det: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med utøving av reindrift. I forvaltningsplanen pkt. 2.4 Retningslinjer og oppfølging av reindrift under overskriften Bruk av barmarkskjøretøy og luftfartøy under utøvelse av reindrift, heter det: a) Bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med utøving av reindrift skal begrenses mest mulig. Behov for barmarkskjøring skal stadfestes i godkjent distriktsplan. I innvilget dispensasjon skal det settes vilkår m.h.t. kjøretrasé, areal- og tidsavgrensing, arbeidsoppgaver etc. Det skal brukes kjøretøy som er skånsom mot markoverflaten. I brevet fra Reindriftsforvaltningen er det pekt på at forvaltningsplanen går lenger i å stille vilkår enn det som direkte går frem av verneforskriften 3 pkt. 6.3 bokstav e). Direktoratet vil i denne forbindelse vise til at det er en ulovfestet regel i forvaltningsretten som gir adgang til å sette vilkår i en forvaltningssak, uten at dette fremgår av hjemmelsgrunnlaget. Dette betyr at det kan stilles vilkår for å ivareta naturmiljøet i forbindelse med dispensasjoner i et verneområde. Hvilke vilkår som lovlig kan stilles beror på en helhetsvurdering, og det stilles krav til at vilkåret må ha saklig sammenheng mellom det vedtaket som treffes og det vilkåret som benyttes. Hvis et vilkår er egnet til å motvirke mulige skadevirkninger av et vedtak, vil det normalt alltid forligge tilstrekkelig saklig sammenheng. Det har og betydning hvor inngripende vilkåret er. Her må en vurdere hvilke fordeler vedtaket gir en part, sammenholdt med de ulemper vilkåret har for vedkommende. Dette klargjør hvorfor det i forvaltningsplanen er angitt at det skal settes vilkår i forbindelse med dispensasjoner mht bruk av trasé etc. Det vises i denne sammenheng til at kjøring på barmark medfører slitasje og skade på terrenget ved at belter og hjul etterlater seg merker og sår i naturen og påfører naturen betydelige og til dels uopprettelige skader. Vilkår om å benytte kartfestede traséer er derfor etter direktoratets syn saklige. I verneforskriften 3, pkt 6.3 bokstav e) heter det som nevnt at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse med utøving av reindrift. Det er derfor ikke slik at man har krav på at slik dispensasjon skal gis. Direktoratet legger derfor til grunn at fordelene ved en å få dispensasjon for kjøring på barmark er så vidt store at det må aksepteres at det stilles vilkår om hvordan slik kjøring skal skje. Direktoratet ser imidlertid at det kan være et problem å benytte faste kjøretraséer for all barmarkskjøring som er nødvendig i forbindelse med reindrift, men mener til tross for dette at dersom distriktsplanene skal kunne anvendes som faglig grunnlag i vurderingen av dispensasjoner for barmarkskjøring i nasjonalparken, må planene som et minimum angi følgende: Når det er behov for barmarkskjøring. Årstid/periode på året Varigheten/hvor lang periode er det behov for bruk av barmarkskjøretøy, eks. 1. mai til 15.mai. 3

4 Geografisk område. Direktoratet mener det må være mulig å kartfeste trasé f.eks fra X og frem til kalvemerkingsgjerde/ slaktegjerde, og under enhver omstendighet kartfeste traséer inn til områder hvor reinen evt. skal kantgjetes/samles. Dette forutsetter i disse tilfellene at det fremgår en arealangivelse av det området kantgjeting/samling skal skje. Antall kjøretøy det er behov for å benytte. Det forutsettes i tillegg at det velges traséer som samlet sett medfører minst mulig belastning på naturen. Som pekt på i de nevnte klageavgjørelsene ivaretar verneforskriften for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte- Skæhkere nasjonalpark reindriftens behov for motorferdsel på tilsvarende måte som i andre nasjonalparker hvor samisk reindrift står sentralt. Direktoratet bemerker i tillegg at det på bakgrunn av merknadene til reindriftsloven i Ot.prp.28( ), fremgår tydelig at intensjonene i loven er at barmarkskjøringen skal reguleres mest mulig, samt at det er forutsatt at barmarkskjøringen kun skal skje i spesielle tilfeller. Selv om det er uttalt at det er lite sannsynlig at all kjøring kan skje etter faste traséer, er hovedregelen at fasté traseér skal benyttes når dette er mulig. Distriktsplaner som ikke inneholder de punkter som er angitt over, vil innebære at det blir umulig å foreta noen form for kontroll av kjøringen og vil dermed medføre at kjøring på barmark kan foregå fritt. I merknadene til reindriftsloven er det angitt: En viktig klargjøring når det gjelder kontroll av ferdselen, er at kjøring i strid med plan ikke har noen hjemmel i reindriftsloven, og dermed er klart lovstridig i forhold til både reindriftslov, lov om motorferdsel i utmark, og eventuelt naturvernloven. Tilfeldig transportbehov må derfor hjemles i distriktsplan for å være lovlig kjøring i reindriftsnæringen. Distriktene får dermed anledning til å utarbeide retningslinjer for barmarkekjøring utenom faste løyper, eller eventuelt forby slik motorferdsel. Dette viser at det også etter reindriftsloven stilles krav til at kjøringen på en eller annen måte skal være kontrollerbar, og at dersom det skal være adgang til å kjøre utenfor faste traséer/løyper, så skal dette fremgå av distriktsplanene. Planer som ikke angir noen form for faste traséer/arealangivelser vil jo innebære at kjøring aldri vil være i strid med distriktsplanen, og derfor heller ikke ulovlig. Direktoratet vil understreke at verneforskriftene for verneområdene i de fleste tilfeller har strengere regler for motorferdsel enn det som følger av annet lovverk blant annet for å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje, samt forstyrrelser av dyrelivet og støy. Direktoratet kan likevel ikke se at de krav til distriktsplanene som er angitt over, går særlig lenger enn det reindriftsloven selv krever. Direktoratet kan derfor ikke se at våre minimumkrav knyttet til innholdet i distriktsplanene på noen måte er urimelige dersom de skal kunne anvendes som faglig grunnlag ved eventuelle dispensasjoner til barmarkskjøring i nasjonalparken. Direktoratet vil i tillegg tilføye at dersom våre minimumskrav tas inn i de aktuelle distriktsplanene, vil distriktsplanene kunne anvendes som faglig grunnlag for å gi flerårige tillatelser for slik motorferdsel. Det åpnes etter dette for at det i forbindelse med samling av rein for kalvemerking/høstslakt ikke stilles krav til faste traséer for all kjøring på barmark dersom dette er påkrevd for en forsvarlig drift. 4

5 Det forutsettes imidlertid at det er angitt når det er behov for slik kjøring, hvor lenge den skal pågå, og antall kjøretøy det er nødvendig å benytte. Det forutsettes i tillegg at traséer inn til områder hvor slik samling skal skje kartfestes, samt at arealet det er aktuelt å benytte klart fremgår på kart. Med hilsen Olav Nord-Varhaug Fung.dir for arealforvaltningsavdelingen Marte Eliasson Kopi til: Skæhkere reinbeitedistrikt v/eva A. Wilks 7760 Snåsa Låarte reinbeitedistrikt v/ Jøran Jåma 7760 Snåsa Fylkesmannen Nord-Trøndelag Statens hus 7734 Steinkjer SNO Steinkjer Statens hus 7734 Steinkjer 5