Melding om mulige rettigheter

Transkript

1 Finnmarkskommisjonen Postboks Tana 'a-e, CLCC Melding om mulige rettigheter Innhold: Opplysninger om rettighetshaver Angivelse av det geografiske omradet meldingen gjelder Beskrivelse av den utøvde bruken Angivelse av det rettslige grunnlaget for rettigheten Angivelse av type rettighet Vedlegg, se egen vedleggs oversikt 1. Opplysninger om rettighetshaver Navn: Joynnin PierJoynna ganddaid siida, vintersiida tilhørende distrikt 14A. Siidaen er representert ved siidaandelsinnehavere Nils Aslak i Guttorm, Samuel AndersJ Guttorm og Johannes Mathis J Guttorm, Postadresse: Nils Aslak1 Guttorm, Niitonjargeaidnu 140, 9730 Karasjok Telefon: E-post: he-wey@online.no Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder Området gjelder felt 4 i Karasjok Kommune. Omradet begrenses nord fra Seaidejohk-njalbmi til vuoskujavri og vuoskuluobbelat, videre pa vestsiden av Geaimmejohka til KaraSjohka. Deretter følger yttergrensen av området flytteveien langs NiitomohkejogaS til Bahkilvarre. Fra toppen av Bahkilvarre følger fortsatt grensen flytteveien videre til Bahkiljavre. Fra Bahkiljavre følger grensen til Lindajeaggai, deretter langs dagens midlertidige grense mellom D17 og D16 via Rkuras til Rkurasjohka. Deretter går grensen ved flytteveien over Stuorra Diljavårri, langs Diljajohka til Kåra;johka. K Kara johka begrenser området til Karasjok sentrum, deretter følger grensen bilveien til Seaidejohka. Området er markert i vedlagte kart. Beskrivelse av den utøvde bruken Vi vil her beskrive slidaens bruk av området etter beste evne, de siste 100 ar. Det området sii daen mener å ha rett på utgjør kjerneomradet innenfor der forfedrenes sildaer har hatt beiteomrade. I teksten under refererer vi til området «Jeagilvarre/Balggesvårre» og alalgesvadda», vi mener da de omradene som er markert på kartene vedlegg 1, med tilhørende beskrivelse gitt i punkt 2.

2 «Balggesvårrefleagilyårre» henviser til området sør for KaråSjohka «Jalgesyadda» henviser til området nord for KåraSjohka Området avgrenses av naturlige geografiske grenser og mye brukte flytteveier. Perioden fra 1960 til i da Vedlagte kart 1 inneholder oversikt over de mest brukte lavvuplassene og steder for midlertidige arbeidsgjerder, brukt av siidaen. Kartet inneholder også de mest brukte flytteveiene i området, både dem brukt av siidaen selv og av andre siidaer. Enkelte av disse går igjen i skriftlig dokumentasjon gitt under, andre baserer seg på muntlig dokumentasjon. Den muntlige dokumentasjonen kan gis av alle de oppgitte kildene, det varierer hvem som best kan bekrefte ulike steder. Flytteveiene dokumenteres i tillegg i kart 4c, der flytteveiene brukt i perioden er nedtegnet i «Finnmark samenes nomadisme I» av ørnulf Vorren. En del av flytteveiene har etter hvert gått ut av bruk først og fremst på grunn av ny bebyggelse i områdene det tidligere ble flyttet. Perioden fra midlertidi rense mellom D16 o D17 ble vedtatt av områdest ret for st-finnmark til i da 1) «Jeagilvårre/Balggesvårre» Siidaen har forholdt seg til den midlertidige grensen sør for KåraSjohka, og holdt reinen innenfor det området som ble tildelt dem, videre definert i bruksreglene for D17. Siidaen har benyttet et midlertidig gjerde som har hjulpet til med å holde reinen på riktig side av den midlertidige grensen. Siidaen informerte om gjerdet i forbindelse med utarbeidelse av bruksregler for D17, men gjerdet er ikke tatt med i disse. Gjerdet har vært brukt som konfliktforebyggende. Gjerdet hindrer siidaer som kan flytte over lesjohka/karasjohka tidlig på vinteren i å flytte forbi den midlertidige grensen. Det har lenge vært et problem for oss at siidaer fra D16 flytter inn i «vårt» område før vi kan flytte dit. Det skyldes at de kan bruke flytteveier ovenfor Karasjok sentrum der elveisen fryser tidligere, mens vi må vente på at isen fryser nedenfor Karasjok sentrum. Gjerdet har også hatt god effekt for å hindre sammenblandinger med rein fra D16 i løpet av vinteren. 2) «Jalgesvadda» a. Siidaen har forholdt seg til den midlertidige grensen mellom D16 og D17, og holdt reinen innenfor det området som ble tildelt dem, videre definert i bruksreglene for D17. Dette området ble derfor ikke brukt i denne perioden. Perioden fra 1996 til sommeren ) «Jeagilvårre/Balggesvårre» Siidaen har brukt området noe utenfor den midlertidige grensen, sør for KåraSjohka, fordi siidaen har blitt presset bort fra området av siidaer i D16. Dette skjedde før dagens siidadeltagere var aktive utøvere Siidaen har i hovedsak brukt området beskrevet nedenfor. Det er bare vedlagt en skriftlig dokumentasjon på dette, men dette gjelder så ny tid at de muntlige kildene vil kunne bekrefte dette. (Arne Hansen, Samuel John N Anti, John Per Anti, John Idar Anti) i. Dåkteroavvi, dokumentasjon: Vedlegg 4-1; reintelling feb-1997 i. Jeagilvarre

3 Ell'ahku-eana Båhkilskaidi Bålggesvårri Stuorra Diljavårre vest for flytteveien Uhca Diljavårre Vest for Diljajohka helt til KåråSjohka 4) «Jalgesvadda» Siidaen har brukt dette området til høst- og vårbeite årlig, men i mindre grad enn ønsket fordi de har blitt presset bort av siidaer i D16. Området har enkelte år vært brukt sammen med andre etterkommere av Per Johnsen Guttorm, som har hatt sitt reinbeiteområde tilknyttet hans siida. (Muntlig dokumentasjon, vedlegg 3; Johannes Anders P Guttorm) Bruken har variert fra år til år, men har eksempelvis vært. i. Høstbeite; flokken flyttes til Jalgesvadda etter skilling i Savkadas og har beitet der og i området til Gårzevårri før den har blitt flyttet over Kåråfiohka. Vårbeite; flokken har blitt flyttet over KåråSjohka ulike steder til Oalgevårre eller Hålddeskåidi, og så beitet nordover til Jalgesvadda før den har blitt flyttet til sommerbeite. Våren 2010 var flokken på Jalgesvadda da leder for D16 (Nils Johan J Gaup) ringte til Nils Aslak Guttorm og sa at de måtte flytte bort fra Jalgesvadda fordi området tilhørte D16, og det var en D16 siida på vei dit. Da Nils Aslak Guttorm ikke ville gå med på å flytte fortalte Nils Johan J Gaup at de ville komme med politiet og jage dem bort. Siidaen ble værende, men det kom ingen for å jage dem bort. Perioden fra 1960 tallet til 1996 tilsvarende aktive ut ver i siidaen etter hvert med h'el erioden John Persen Guttorm drev som eneste fra sine barn 5) «Jeagilvårre/Bålggesvårre» Siidaens flokk beitet årlig i området vest for Diljajohka helt til KåråSjohka, området rundt (senere i), det fredede området Jeagilvarre, Dåkteroavvi, Rihttavårre, Bålggesvårre, Heargevårre og Ell'ahku-eana fra ca Området Jeagilvarre og furuskogen i nærheten var fredet for reinbeiting og ble ikke jevnlig brukt før Siidaen ble blant annet presset ut av deler av området av siidaer i D 16 ved at de kom til området tidlig på vinteren før vår siida kom frem, og beitet området allerede da. Det medførte at vår siida ikke kunne bruke områdene like godt utover vinteren, men ble presset lenger øst. Dokumentasjon: i. Ell'ahku-eana: Vedlegg 5; rovdyrtatte rein, jan-1996 U. Uhca Diljavårre: Vedlegg 4-4; reintelling mars-1994, vedlegg 4-5; reintelling april 1991 Dakteroavvi, Uhca Diljavårre ogleagilvårre: Vedlegg 7; søknad om tilskudd til foring av rein mars 1992, i saksfremlegget står det at siidaen hadde vinterbeiteområde som beskrevet. Båhkiljohka, Ell'ahku-eana, Jeagilvårre, Diljaåvzzi: Vedlegg 6; anmeldelse av forhold der løshunder jaget reinflokk i området i mars Bålggesvårri: Vedlegg 4-6; reintelling feb-1989

4 i. Jeagilvårre: Vedlegg 11; siidaen fikk tillatelse til å la reinen beite på fredet område på Jeagilvårre i Jeagilvårre: Vedlegg 8; siidaen beitet innenfor det fredede området på Jeagilvårre i april 1985, og fikk skriftlig advarsel fra Vadsø politikammer. Siidaen fortsatte å beite på området, inkludert hele det tidligere fredede området, etter at det ikke lenger var fredet, fra Vest for Diljajohka helt til KåråSjohka: Vedlegg 4-7; reintelling Svenskebakken mars-1983 b. Et av årene før 1985 hadde Amund P Anti søkt om å få lov til å la siidaen beite på Jeagelvarri. Han fikk lov til det, men benyttet ikke tillatelsen og «ga den» til John Persen Guttorm som beitet der i en periode den vinteren. 2) «Jalgesvadda» a. Siidaen har brukt området på samme måte som beskrevet i 4)a-c. i. Dokumentasjon: Vedlegg 4-2; reintelling nov-1995 i Ravdojohka, vedlegg 4-3; reintelling des-1994 i Ravdojohka) Perioden fra til 1960 tallet erioden Nils Samuelsen o Per Johnsen Guttorm var siidaledere 3) «Jeagilvårre/Bålggesvårre» a. Siidaen hadde tilholdssted ved Båhkiljohka i januar 1946, da Per Johnsen Guttorm sin sønn, Johannes Anders P Guttorm, ble født i en gamme øst for Båhkiljåvri. (Muntlig dokumentasjon; Magga Kirsten Guttorm) 4) «Jalgesvadda» Nils Samuelsen Utsi sin såda beitet blant annet på Jalgesvadda, i perioden ca (Muntlig dokumentasjon; Magga Kirsten Guttorm) Per Johnsen Guttorm fikk tillatelse til å beite i fredet område «Balovuovdde og i liene omkring Gæimejok» i (Dokumentasjon: Vedlegg 12) Per Johnsen Guttorm sin siida hadde tidlig vinterbeite på Jalgesvadda og Gåri2evårri i perioden (Dokumentasjon: Vedlegg 9 s 208) F r erioden Per Persen Utsi Samuel Nilsen Utsi o John Johannesen var siidaledere 5) «Jeagilvarre/Balggesvarre» Per Persen Utsi siida var ved nyttår 1914 ved Heargedievvå sør for ISkuraS, ca 1. april ved ISkuræ. (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 92/93) Per Persen Utsi siida var vinteren 1916 ved Suolggajeaggi, sørvest for ISkuraS. (Dokumentasjon: Vedlegg 101 s 118/119) Samuel Nilsen Utsi siida hadde vinterbeite sørøst for Rkuræ i 1914 (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 82/83) Samuel Nilsen Utsi siida hadde vinterbeite ved Måret-vuovdi, sør for ISkuræ, i 1916 (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 118/119) Samuel Nilsen Utsi siida hadde vinterbeite i ISkurævuobmi i 1924 (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 156/157) John Johannesen Guttorm sin siida hadde vinterbeite nord og vest for Gkuræ i 1912 (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 64/65) John Johannesen Guttorm sin siida hadde vinterbeite ved Bahkilskåidi i 1914 (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 92/93)

5 10) «Jalgesvadda» John Johannesen Guttorm sin silda hadde vinterbeite ved Geaimejohka i 1916 (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 116/117) John Johannesen Guttorm sin siida hadde vinterbeite ved Vuoskkuvarri i 1924 (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 166/167) John Johannesen Guttorm sin siida hadde vinterbeite ved Håldi (Dokumentasjon: Vedlegg 10, s 132/133) Angivelse av det rettslige grunnlaget for rettigheten Siidaen mener å ha rett etter alders tids bruk, til å bruke området til reinbeite. Siidaen mener å ha denne retten på grunnlag av flere generasjoners bruk av området. Siidaens innehavere er direkte etterkommere av dem som tidligere har brukt området, og har kontinuerlig brukt området siden deres far overlot driften til dem. Det vises til vedlegg 2 for oversikt over slektsforhold Angivelse av betydning i denne sammenhengen. av type rettighet Siidaen mener å ha ervervet bruksrett gjennom bruken beskrevet i punkt 3. Bruksretten hevdes å tilhøre siidaen, som består av etterkommere av tidligere brukere av området. Bruksretten gjelder rett til høst-, vinter- og vårbeite for siidaens rein. Vedleggs oversikt Nr. 1: Kart 1: oversikt over de mest brukte lavvuplassene og steder for midlertidige arbeidsgjerder, brukt av siidaen i nyere tid. Kartet inneholder også de mest brukte flytteveiene i området, både dem brukt av siidaen selv og av andre siidaer. Enkelte av disse går igjen i skriftlig dokumentasjon gitt under, andre baserer seg på muntlig dokumentasjon. Den muntlige dokumentasjonen kan gis av alle de oppgitte kildene, det varierer hvem som best kan bekrefte ulike steder. Kart 2: Oversikt over stedene dokumentasjonen til i dag henviser til i perioden fra 1996 frem Kart 3: Oversikt over stedene dokumentasjonen henviser til i perioden fra 1960 frem til 1996 Kart 4a, b og c: Oversikt over stedene dokumentasjonen henviser til i perioden før 1960 Nr. 2 Oversikt over familieforhold av betydning for det rettslige grunnlaget for rettighet Nr. 3 Nr. 4 Oversikt over muntlig dokumentasjon Offentlige reintellinger Nr. 5: Dokumenterte rovdyrtap Nr. 6: Anmeldelse, løshunder jaget reinflokk, Nr. 7: Søknad om tilskudd til foring av rein, Nr. 8: Advarsel fra vadsø Politikammer angående beiting på fredet område, Nr. 9: Utdrag fra «Finnmark samenes nornadisme», hefte Il, av Ørnulf Vorren Nr. 10: Utdrag fra «Reinbyer i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet Dokumenter fra Riksarkivet samlet og satt sammen av: Kirsti Strøm Bull» Nr. 11: Søknad om dispensasjon fra kgl. res. av 22. februar 1935, 12. februar 1974 Nr. 12: Beiting i fredet område i Karasjok, 7. mars 1952

6 Underskrift meldere av mulige rettigheter: Nils Aslak J Guttorm Sarnuel AnderslGuttorrn Johannes Mathis J Guttorrn A6LL CaSt. (f/t-l,/ L, :9 fideal