Samiskbetegnelse: S/eai'de duoddm'-sii'dd NiiIu~sii'd 3 NiiIu Im7dne~sii'dfi Rnwna-Niilu-:u"di

Transkript

1 \ las). erne DISTRIKT NR. 16, VUORJE-N]AR GA SIIDA-ER Symbol: W. W.3.b. WA. W.5.a. W.5.b. W.5.c. \V.6. ~ EYER: Vintex Eim-Maz:i :ii da ]:zk/eu.njzz'rg sii'd:i Heilei-Anti-sii'di As'tejo/arsifldi Baalo/en/mg-:ii'dn Rai/ea-:ii'di SIeuot't.z njarg :ii dzi Alldt»]awn-sii'di juhvu-jawn-sii di Matti-Anti-sii'dz3 S/eai'de duoddm'-sii'dd NiiIu~sii'd 3 NiiIu Im7dne~sii'dfi Rnwna-Niilu-:u"di Bier-]u}wu-sii dd juhvu-bíerå-siiüiå Magga-]own-]ou/mi-sii di Magga-] own-] zrwnåjrardnc- Sii'di Bierif-Bieni-xii då Bte1 An ti-sii'då Davvid-Bier-nieidåid-sií'då Samiskbetegnelse: Sommer EiTa-Maltzlsiz-'då Rum/dul-sii'du' ]alek1mjarg-sii' då ; Botzlolenjarg-xii då». Mar n*r1j1rg sii'11i S/euotminjavg-sii'dfi» S/eaL'tie duodda7-5ii'di Niilu-xii'då N iilu-bu /dne~sii 'då Ruwnå-Niilu-siíüiå Bier-]uhvu-sii'di» M1zgga ]own ]o'wmi sii dd Vuorje-sii' då» Bier Anti-5ti'da' DaM/id-Bier-nieidiid-xii då 171

2 Rasleplassev utenom de faste høstleirene forekommer ikke under flyttingen. VINTERBEITF, OG VINTERBOSTEDER W1. har sitt vinterbostedpå Skoganvarreved Øvrevatn (K. 24). Vinterbeitingentar til på Darvvavarreder en beiterhelt til omkring jul. Da føres hjorden over til området omkring Silbbaåokka, så beiter en omkring Nedrevatn den siste del av vinteren. Ved flyttetider er en omkring Lakselvs øvre løp sør for munningen av Vuoddojokka. V/.2.harvinterbostedi Karasjokog vedbceskenjarga(k.30 og K.25). Vinterbeiteområdet liggersør for Karasjokkapå fjelleneomkringsuol gajokkn, Tørstrokfjeldet (Goikkcnj:w\'c varrc), Suolgaskaidde, Kistefjeldet (Buordnavarre)samt i den øvre del av Suolgajokkasdalføre. Vintervokrerleirhar en ved EmmetmellomSuolgajokkaog Perskilden (Persaja)(K. 26).Herfra starteren flyttingenmed hjordenom våren. W.3.a. har sitt vinterbosted ved Astejokka (K. 25). Hjorden beiter i løpet av vinteren følgende område: Coavdakvarre, Stabbursfj.(Airtevarre)inntil grensenmot fjellstueområdetved uo - javrre, sørover langs herredsgrensen mot Kautokeino til omkring Froskvd.(Cuobbojn),omkringAstejr.og Astejokka,øst for Astejokka, Astevarreog endeligasteskaidde(k. 25). Vedflyttetider harenhjorden Vcdvinterbostedet. W.3.b. :vinterbostedliggeri Dalabokke(K. 26). Vinterbeiteområdet begrenses i sørav Furuaaselven (Bæcceåielgejokka), i øst av Karasjokka til Ørretelven(Dabmokjokka).Nord for dennebeiteren ogsåpå østsida av Karasjokkabort i Holmskogen(Suolomaras)i sør og Fossfjeldet (Guoikkavnrre)i nord. Så beiter cn fram til Nuorrojokkalangs dens fulle lengde.mot vest grenseren mor W.3.ø.'svinterbeiteri Astevarre og IngerMarit-varre(K. 26). Ved flyttetider har en hjorden i naarheten av vinterbostedet,og hjord og familieraiderstartersin vårflytting sammen. W.4, har sitt vinterbosted ved Gannkallvd. (Noaiddejn) i Iskurasjakka (K. 26). l-ijordenbeites omkring Njuopåokka,Gannkallfjeldet (Noaiddcvarrc), i Ørretskogen (Dabmoksuokkadas), i Holmskogen (Suolomaras)og Raitevarre. 206

3 i Karasjoksiden1954(K. 25 ogk. 30).StortsettharW/.5.c.hartsin hjordpå vinterbeitesammenmedx.1. bådefør ogetter1954,da en flyttet fra Goatrejr.ogvinterbeiteområdet der(seunderx.l.). Undertiden har en holdt sinedyr i egenhjord og har da beitet hjordenomkringskaiddeöorro. Em:1954harwse.allzidhattvinterhjord fellesmedx.1...(sc denne). W.6. harvinterbosted i Karasjok(K. 30). Vinterbeireområdet ligger fra ogmednaalviddcn(aibmeoærro), - søroverogøstovertil Go? jokka ogherredsgrenscnmot Kautokeino,samtHarevidden (Njoanimel- Ema)(K.za). Først på vinteren beiter en Vziganmaras, så dreier en sørvestover langsgosjokkaogmuoidonjokkaogbeitermuoidonvarre. Derpåtrekker en nordover og beiter Naalvidden (Aibmeifaerro).Før flyttingen drarenovertil Harevidden(Njoammeldferro), dcrenharhjordennår vårflyttingen tar til. vr/.7. harsinevinrerbesreder i Karasjok (K.so). Vinterbeiteområdet liggersørfor Iskuras(K. 29).Her beiteren følgende fjell: Suolgavarre(K. 29). Tørstrokfj., (Goikenjavvevarre) og kisrefjelder (Buordnavarre) (K.26).Endelerherområder medw.2. Hjordenebeiteradskilt,mengåromhverandrettersomderer beite. W.B.a.harsittvinrerbosted på Skoganvarre (K. 24). Vinterbeiringen tar til sørfor BakkelvarrevedGussajr. (K. 30). Omkringjul ogi begynnelsenav januar beiter en på Teltfjellet (Lavvarre) og Balgisvarre. Herfra trekkeren overi kurastil Renoksevd. (Herggejn)deren har vintervokterleir(k. 29). Her beiteshjorden restenav vinteren sørover til ogmedsuolggavarre. VedflyttetideromvårenharenhjordenvedRenoksevd. (l-lerggejr.) ogstarterflyttingenherfra. Vedflyrreride en ut W.I0.'s dyi W.9.a. har sin (K. 30). Vmterbeitin Eokka (K.za)dg overogbeiterpå av vinteren. Mot elven (Vuozeljokl Vårflyttingenl Haalkevd. (Vu07 W.9.I7.har sitt Vinterbeitingcii enpasnvnja~lu Goddevarre. Long Om vårenhen til Darvvavarrc, WJO.harsitt\ sted (K. 30). Vinterbeitehar K.25). W.8.lø.harsittvinterbostedpå Skoganvarre (K. 24). Vinterbeiteområdet liggerpå vestsid av Nattvd. (Igjajn) og sørover til Karasjokka (K. 30). Her beiter en lengstsør den første del av vinterenpå Svartfj. (Cappisvn),Trangfj. (Garííevn), Sruorra-og Ucca-jalggisvadda. Påetrerjulsvintcren trekkerennordovertil områdetvestfor Nattvd. ogbeiterherfra ogmedpikefjeldet(nieidavarre)ognordover. 208

4 á

5 .wwwlw ;g_gv

6 á

7 Vedtodfi Q. MirkocázavinlersiidavedMaritAnnaBær Ravdojok 9730 Karasjok Finnmarkskotnmisjotten Postboks Tana Karasjok Kommentarer tilsvar til Finnmarks kommisjonen,ásåenr.14/336 3 Jegvil meddettegiøreredefor atjeg. Marit Anne R. Bær.ikke hørerlil Báhkkilskáidde vintersiida.jeghørertil Mirkoeázavinlersiida.noejeg hargjortsiden1970. Del kan bekreftesav min brorrasmusnils Baer.Del bekreftesogsáav reindriftsmeldingenesomer levenoppigjennomårene. At JohnSamuelP. Utsi prøverà få megsomsinvintersiidafelle.kommerav al vi. de to siste åreneeller vår brorsjohnlarsr. Bars plutseligebortgangi og på grunnav ekstreme vintre.har vi av praktiskeårsakervaerti sammevintersiidasomutsi de sistevintrene.men. dellebetyrpå ingenmåteal vi haretablerten felleswinlersiidamedfamilienjohnsamuelp. Ulsi. Jeg.Marit AnneBær.medbrødrenemineRasmusNils Bærog SamuelAndersBaertilhører Mirkoeázasilda. Del gjør vi medfamilienannaravnagaupmeddatterenannelouisenæssgaupogsønnen LasseErik NæssGaup. Vi. familienebærog GauptilhørerMirkocázasiida.ogdettesiidafelleskapetvil vedvare. Førstegangvarefamilierhaddevinterfelleskapvar i deretterfastfra 1993 ogfrem til i gang. Deårenevi ikkeharhattsiidafelleskap. harbeiteforholdene/sammenblandingenejbrl lil at siidafelleskapetharmåttetinntremedandrefamiler.alt eller beiteforholdene.men dettehar barelorekommeti noenfå ekstremevintre.detteharværtforholdsomikke menneskerhar hattnoenforholdellerinnvirkningpå.men,sammenhengende. harsiidafelleskapet xcdx-an siden1989. Mcdhilsen, gfl mugr. aéflftflt JM asmusnils.bær

8 l/wufia 3 Bleskenjarga Vinterbeiteområde~ informant Nils Johnsen, født NilsJohnsenønskerå innlede dette intervjuet med åforte/le om en telefonsamtale hanfikk fra Samuel John K. Guttorm sist vinter, hvor han ber Nils Johnsen om á bekrefte at Samuel John K. Guttormsfamilie har beltet i området. Samtalenmed SamuelJohn K. Guttorm ble veldig kort da Nils Johnsen svarte at han ikke kan bekrefte dette, at Samuel John K. Guttorms familie alene har brukt området. Nils Johnsen Ønsker derfor i denne anledning å komme med følgende informasjon om hvilke reindriftsamer som benyttet seg av området og når dette foregikk. Nils Johnsemfødt , forklare at hansfamilie på Bieskenjarga,var hoved verdde med PerJohnsen Guttorm (bestefar/morfar til Anna Ravna Gaup) og broren hans, Mattis Johnsen Guttorm, fra lenge før krigen, da disse brødrene hadde sine vinterbeiter i området ved Bieskenjarga, og oppover Karasiokka, til Geaidnojogas. Per Johnsen Guttorm (morfar til Anna Ravna Gaup) var sågar gudfar til Nils sin avdøde bror, Anders Johnsen, født Ut fra dette har Per Johnsen Guttorm og MattisJohnsen Guttorm, vært i omrâdet ihvertfall fra slutten av l9z0»tallet. Nils husket at ved en anledning hadde Guttorm lavvo oppe i Gumpejogas,ved Allabuolia, og hvor han, Anders og deres mor, Marit Biti Nilsen, var på ved lavvoen. Det var flere ved lavvoen, Per Johnsen Guttorm var der med hele familien. Nils husket at sønnen til Per, nemlig John, også var der. John var på samme alder som Nils. Mens de var der, kom MattisJohnsen Gaups morfar) Guttorm (bror til PerJohnsen Guttorm, Anna Ravna fra reinflokken. Han hadde slaktet en nisterein. Ut fra dette fikk de ikke dra ned før de hadde spist fersk reinkiøtt. Gudsønnen, Anders Johnsen (bror til informanten), hadde spurt gudfar, Per Johnsen Guttorm (Anna RavnaGaupsmorfar), om reinlunger. Gudfaren hadde sagt at det var vel ikke noe å få, og ga en stor reinside til gudsønnen sin, Anders. Anders sa at han skulle bytte til seg tobakk, fra tyske soldater på Assebakti. Allikevel sa Per at det var en gave til gudsønnen, Anders. Dette var trolig i 1943, da tyskerne hadde nevnte leir i Assebakti. Nils husket at Per Johnsen og Mattis Johnsen Guttorm, samt Nils Persen Guttorm og Johannes Persen Guttorm, hadde flere lavvoplasser på vinterbeiteornrådet, blant annet på Gumpejogas,på Doigesvadda,ved Geaidnojogasskáidi,og Gorüijogas. Ved flere anledninger bodde Guttorm- familien hjemme hos NilsJohnsensfamilie. Det var både for det gamle huset ble brent av tyskerne i 1944, og under gienreisningen, da de bodde MWWM Ow

9 i en torvgamrne, og i det nye huset, på Bieskenjarga. Kjørereinene var tjoret fast overfor huset, på furumoene, mot Buollánnjárga.Nils og Anders var med, når kjørereinene skulle flyttes til ett nytt furutre. Brødrene Guttorm var ofte i samme siida, som Juhan Pier Niillas. Niillas og hans bror, Per Juvvin, hadde sin lavvoved Geaidnojogaå,som var deresfavorittsted. Ved en anledning var ogsåanders ved denne lavvoen, og hvor Niillas skulle slå bort isenfra koppen sin. Somfølge av det, løsnet koppen, og falt i vannhullet han var på jakt i området, lenge etter. Nils husket at han og Anders, ofte besøkte vinterlavvoene í elva. Anders brukte å se den hvite koppen, når til Skoganvarre~ samene. Ved ett tilfelle var Anders, og hentet nisterein, oppe ved Mihkkalas-rohttu. Ved flokken varjuhan PierJohnas(JohannesPersenGuttorm ) og broren Niillas (Nils PersenGuttorm). Anders hadde kjørt opp med hest. Niillas skrøt enda over antall rein han hadde. Eira- flokken var ved Doigesvadda, og var i dårlig hold. Skoganvarre- samene var særdeles snille folk, og hvor Nils og hans familie fikk nisterein kjøtt av disse. og Nils og Anders gikk en gang på ski opp til vinterlavvoen til Juhan PierJohnas(Johannes Persen Guttorm), som hadde sin lavvo oppe ved Roavvejogas. Dette var etter krigen. Far til Nils (informanten), nemlig John Nilsen, var også ofte i denne lavvoen, og hvor han fikk servert kløttsuppe i lavvoen. I 1955 kom Mattis Johnsen Guttorm gående på ski til Bieskenjarga, og det var en kald dag. Mattis hadde kun ett skjerf rundt ørene Hanfortalte at han, Per Mattis Gaupog LarsLarsen Gaup[ far til Anna Ravna Gaup), hadde tatt seg en fest, og hvor Mattis mista stjernelua, i bålet, slik at lua brant opp. Nils og Andersga en losluetil Mattis, lik lua til Oluf fra Rallkattlia brukte. Mattis overnattet, før han dro til flokken neste dag Dette var i 1955,fordi mor, Marit, var på svkehusi Mo i Rana. Ved en anledning dro Nils, Anders og Lars Johnsen Anti, opp til Garitjeaggi, hvor Makke- Jovnna- flokken skulle skille dyra sine fra Nilut- siidaen (hvor faren til Anna Ravna Gaup; Lars Larsen Gaup) tilhørte. Nilut» folkene (Nils Larsen Gaup og Lars Larsen Gaup (farfar til Anna Ravna Gaup) hadde lavvo ved Garitieaggi, mens Makke- Jovnna hadde lavvo ved Garitávíi, ovenfor Gorva. Nilut- siidaen hadde sine verder, på Myrskog. Ved en anledning hadde Nils vaert l tømmerskogen, på Éuolgaskaidi.Ved Myrskog, kom Per Nilsen Gaup(onkel til Anna Ravna Gaup) også. Han hadde fått vite at han hadde en rein, ien Kautokeinoflokk, ved Geadgeborjohka.Nils husket at Per ikke dro å hente reinen, da dette ikke lønte seg. Myrskog sine sønner,samuelog Johannes,brukte å gjete Niluteflokken, nar gjeterne dro til bygda. /M jr l^^^^ Ow

10 Juhan Pier Niillas ble alvorlig syk en vinter, hvor reinflokken var i området ved Goahtejåvree Máhtesladdo. Niillas ble så syk, at han måtte til lege Etter dette kom ikke Niillas til flokken. Nils kjørte skolebarn med hest, til Dálabohki,på trolig l Påtur opp, ble Marie Somby igjen, på Noaidát, hvor hennes familie bodde. Han kjørte videre opp mot Dálabohkl, og på Goríhmuotki, møtte han på 2 personer, som kom kjørende med kjøre rein. Disse var Klemet J. Guttorm (far til SamuelJohn K. Guttorm) og SamuelAnders Bær.Guttorm sa at de hadde startet fra Manubaijohka, øst for Gosjokka, og at de skulle drikke kaffe på samfunnshuset, samme kveld. Etter å ha levert barna, Marie Utsi, Kirsten Anna Turi, og Samuel Johannes Turi, snudde Nils ned. Ved Gorva mente Nils at han så at kjørereinene til Guttorm og Bær, var tjoret fast, på østsiden av Gorva, og at de ikke greide å kjøre til Karasjok Førstegang Nils så at KIemetJ Guttorm ( far til SamuelJohn K.Guttorm) kom til området, var i Da var reinflokken til Mathls A. Bær og Mikkel Baer der, og Klemet J. Guttorm Guttorm hadde sine rein sammen med Bær. Ut over dette så ikke Nils noen til KIemetJ. Guttorm, før på begynnelsen av 70 tallet. /\/,EJé1/\ V\/5{/\ NilsJohnsen Pumqmss

11 \/<.AK5301 Ravdojok intervju av Informant, Guttorm, Johannes Anders Persen, f Johannes Anders Persen Guttorm, er onkel til Anna Ravna Gaup. Han er født , i lavvo. Lavvoen hadde han hørt, var ved Gussaavzi, mellom Bahkkilvarre og lskuras. Hans foreldre, Susanne SaraGuttorm og Per Johnsen Guttorm, var på vinterbeite med deres reinflokk. Susannaog Per Johnsen var besteforeldre til Anna Ravna Gaup. Det året John Norms og Edvin Kemi, skjøt en bjørnlhøsten 1962/ referent), årstallet husket ikke Guttorm, så dødejohannes sin far, PerJohnsen Guttorm vinteren Etter farens død, loste Stravnie Niilas(Nils Utsi) familien etter PerJohnsen Guttorm, over iskuras, og til Ruwarre, hor de etablerte vinterleir, dette året, Siidaleder var Guttorm sin bror, John Persen Guttorm(onkel til Anna Ravna Gaup] Johannes var på vinteren, på tur fra bygda, og til Ruvvarre. Han gikk på ski. Under Suolgavarre traff han på 2 bjørnunger. Han tenkte at dette var unger fra bjørnen som Norrno og Kemi hadde skutt, om høsten. Fra sommeren 67, var Johannes dreng for sin søster, Kirsten Berit Gauplmor til Anna Ravna Gaup), som ble enke etter at LarsLarsenGaup(far til Anna RavnaGaup), druknet i oktober Kirsten Berit Gaup hadde reinflokken sammen med Nilut~ siidaen. Gjetingen foregikk, pà vintrene, sør for Iskuras. Gjetere varjohannes, Per Nilsen Gaup og Lars Nilsen Gaupi alle onkler tli Anna Ravna Gaup) Johannes var dreng frem til sommeren 1969, og hvor de hver vintervar sør for Iskuras. Clrrvê N848. Referent og intervjuer; Arvid Naess JohannesAP. Guttorm vitner om behov.

12 \/id Q53 5. Intervju av informant, Gaup, Berit Nilsen f3009z7. Karasjok l forbindelse med dokumentasjon av vinterbeiteornråde sør for Karasjok, ble det foretatt et intervju av Gaup, som var i samme siida som Lars Larsen Gaup(far til Anna Ravna Gaup. Berit N.Gaups intervju er tatt opp, og sikret på CD- rom. Utfra dette blir det skrevet ett resymee av intervjuet som ble gjennomført hjemme hos Gaup, og på samisk. Berit N. Gaup er tante til Anna RavnaGaup. Siidaen kaltes Niilut- Nilut~addja og Ravdna- Lassevar brødre. siida, og Ravdna- Lasse»siida(Ravdnaftasse var bestefar til Anna Ravna Gaup) Berit N.Gaup forklarte at Niilut siidaen hadde vinterbeiteområde sør for lskuras, og til Noaidatvarre, Buortnavarre, Suolgaskaidi,Goikenjavvvivarre og Iskuras. Gaup forklarte at de brukte å ha vinterlavvoen i øverenden av Sohkkaravzzi. Dette var den vanligste plassen hvor de hadde leirområdet. Gaup forklarte at de hadde gode verdedfastboende) på Myrskog,og hvor Myrskog~ sønnene ofte var og hjalp til med gjeting. Gaup husket at spesielt Hans Mvrskog var en flink gjeter. Ved en annen anledning dro hun, hennes bror, Per Nilsen Gauplonkel til Anna RavnaGaup), og Johannes Mviskog, opp mot Buortnavarre, Alle 3 hadde hver sin kjørerein. Hun husket at Johannes var litt kraftig, men allikevel kvikk og sterk. Oppe på Suolgaskaidi holdt Johannes så hardt i tømmene, at disse gikk av, og Johannes mistet kjørereirien. l begynnelsen var det bare ett rom, i huset på Myrskog, men alltid plass, selv om de fleste lå på gulvet, akkurat som saltfisk. Det var særlig på kalde dager, at Nilutfolket gikk ned til Mvrskog, og ofte bodde de der i den kalde perioden om vinteren. Gaup forklarte at det var lett å gjete flokken i området, særlig pà Suolgaskaidi, hor hun brukte å gjete flokken. Etter det hun husket, gikk reinen aldri over Karasjokka. Gaup husket at Skoganvarre~ reinsamene var på andre siden av karasjokka. Disse var Per Johnsen Guttormlbestefar til Anna RavnaGaup) og broren Mattis Johnsen Guttorm. På spørsmål om hvor lenge Niilut' siida brukte overnevnte omrâde, forklarte hun at sikkertfør hun blefødt. Qjifidaiiavit intervjuet og referent Arvid Næss

13 Skoganvarre lntervju av informant, Ravna Persdatter Guttorm, født Referentforetok intervjuav Guttorm, på hennes bopel i Skoganvarre.Før intervjuet, samtykkethun til at dette ble sikret på lyd, og at referenten skrevett resymefra intervjuet. Guttorm fortalte at det var 2 fra deres sommersiida, som brukte à flytte over Karasjokkaog leåjohka, hvordissehaddesinevinterbeiter, på leåjokskaidi Karasjok.Den tredje, Pierasádja (Per Persen Guttorm) ble værende I omrâdet ved Sangovann. PerJohnsenGuttorm (bestefartil AnnaRavnaGaup) og hansbror, Mattis JohnsenGuttorm, hadde egen vintersiida. Den andre vintersiidaen,var PerJuwin silda(johannespersenguttorm), (søskenbarntil Per JohnsenGuttorm og MattisJohnsen Guttormjmed sine barn, Johannes, Nils og Kirsten Skillingen ble foretatt ved (öuoldin), i området ved Guohppusvuobmi, vest for Sangovann. Etter skillingen,flyttet JovninPierassiida(AnnaRavnaGaupsmorfar), først til Máilevadda,før de flyttet over Karasjokka. PerJuvvin-siidaen(søskenbarntil JovnínPiera,Anna RavnaGaupsmorfar) flyttet over leåjohka, nedenforjergul.deresvinterlavvoplassvar ved Goahtejávri.Hunforteller at de har brukt dette vinterbeitet sålengehun husker.dette var derestradisjonellevinterbeite område. Guttorm fortalte at hun ogsåvar en vinter i deres vinterbeiteomráde, på leåjok- skaidi. Det var det året hennes datter, Anna RagnhildGuttorm Johansen ble fødiubgo/referent) De samlet flokken om våren til Skáideöorru, og startet med reinraiden fra Flávdaêobma. Deretter flyttet de lil sommerbeite. Siste gang Juwin Per- siidaen brukte Jiesjok-skaidi,var i Da var de der kun i 2-3 dager. Grunnen til at de måtte returnere, var at Klemet J. Guttorm (far til Samuel John K. Guttorm) og sønnene, kom med noenfå rein, somde jaget i Juwin- Per- siidaen. Sønnen til Klemet J. Guttorm: Johannes K. Guttorm (bror til Samuel John K. Guttorm), kom bort til bàlplassen,og bannetog var forbannet, fordi Juwin- Pier-siidaen,var kommet pa leåjok-skaidi. ikke lengeetter kom KlemetJ.Guttorm, og pressetatjuwin- Pier-siidaen,skulleumiddelbarti skillegjerdet nord forjergul. Dette ble imøtekommet, da Juvvin- Pier»folket ikke hadde opplevd slik overseelsetidligere. Etter â ha skilt ut de få reinene til Klemet J. Guttorm m/ sønner, flyttet Juwin~ Pier- siidaen nordover, tilbake pa utbeitede høstbeiter. Q/vuiciwfafi Intervjuerog referent; ArvidNæss

14 5:1,, \. I-H-I-iv.»Id-'-v--0-n-uwwn--tn--vuitino-ii-luau: I o:><-nvsl J I I I/ IT l Ivduvhorrgl Bndm.:CCU:ET] Fowgmfu D CD av Dok. nr. Data: K! fra. Status: Navn: t_\5~ roamm. A Amm NÅ ysign. tjmann: