v/ Aslak II. Guttorm, Niitonjargeaidnu 100, 9730 KäräSjohka / Karasjok

Transkript

1 Vintersiidagruppe Buollånnjargga-siida v/ Aslak II. Guttorm, Niitonjargeaidnu 100, 9730 KäräSjohka / Karasjok Fil: Reindriftsst ret Reindriftsfonalminuen Postboks I ALIA t-c( INNSPILL TIL REINDRIFTSTN RETS VEDTAK SOM BERORER BUOLLANNJARGGA- MIDAS / Gt TFORM-GRUPPENS BEITERETTIGIIFTER I VINTERBEITENE I KARASJOK KOMMENE. INNLEDNING: Det ises til Reindrinsforvahninaens hrex av der De her om tilhakemelding om Reindriftsstv rets vedtak i sak om l'irednina av reinheiterettiahetene på vinterbeitene i Karasiok kommune. Reindrihsstyret har i mote den i Sak oa atennom Forskrffi fastsatt nye distriktsgrenser i Polmak og Karasjok. 1 ti1knvinina til dette vedtaket ble det bestemt at det skal utnevnes et utvalg (Rettighetsutvalget ) som har thtt som mandat a ajore en nærmere vurdering av renighetsforholdene for de berorte ontradene. Rettighetsutvalget har rerdigstilt sin utredning hosten og utredningen ble tatt opp til behandlina i Reindritistvrets mote den Reindriftstvret besluttet at Reinbeiterettsutvalaets utrednina skal sendes ut pa horing til berorte parter for saken tas opp til ny behandlina i Reindriftssty ret. 1:risten for innsendelse av innspill i sakens anledning er fastsatt til Vi viser imidlertid til tektbnsamtalen med saksbehandler i Reindriftsforvahningen der i fikk innviluet forlenaelse av uttalelsesfristen til 11.mai d.a. Pa veane av nuollånthåraaa-siida fremmes med dette skriftlia innspill til Reindrffistyrets vedtak i sak oa fastsettelse av heitegrenser for var siidagruppens interheiteomrade. For ordenssky Id iljea ajore oppmerksom pa at i Reindriftssty rets saksutrednina er ar intersiidagruppe beteanet som Guttorm-aruppen. MERKNADER TIL FASTSETTELSEN AV BEITEGRENSER SOM BERORER III-(WLANNIVRGGA-MIDAS / Gt TTORMGREPPENS BEITERETTRIGIIETER. Det ises til Reindriftstvrets sak Sak om fastsettelse av distriktsarensen mellom Ithd I h ou Rhd 17 innenfi)r KaraHok vinterbeiteomrade. Dersom man sammenlianer Reindriftsstyrets thstsatte heitegrensa oa urderer denne opp mot Vorrens heskriv else av heitearensene for BuollaanMaraaa-siidas vinterheiteomrade. så fremkonmer det at Reindriftstav ret har Mretan en omfattende innskrenking av Buollaannjäraaa-siidas interheiteomrade i forhold ti det aeografiske omradet som vare Mreldre oa Mrfedre har hesittet disponert ou betraktet som sitt rettsmessiae vinterbeiteomrade i lanat over 100 ar. Reindriftsst rets fastsatte grenser fremstar som ikke hare uakseptable. men oasa klart umemlet oe derfor ulo lie Reindrirt>st. rets itu,terte heiteerense i det aktuelle erenseomradet mellom Skaiddeduoddar-siida Nils J. Meloy som foro rie er sonn til den Mrrige reindriftssjeren I 02 ar vintersiidagruppe har medfort at store landarealer oa beiteressursene av 13uollannjargga-siidas opprinneliae beitearealer na er met et pennestrok ov erfort til Shaiddeduoddar-siida. I n merforsel som sek saet ikke il akseptere da den hade er uriktie og uhjemlet. Var rettsliee tilkmtnine oe rett til disse omradene anfore er udiskutabel med henvisning til hl.a. ahler tids bruk. Vi forutsetter at Reindriftsst ret omejor sitt edtak og justerer heitegrensa mellom disse 2 berorte siidagruppene slik at ar intersiidagruppe Buollaannjargga-siida ut ifra sed anerenen opparbeidet hruksrett (aller tids hruk sikres ar rettsmessiee mulighet til rortsan hesittelse oe hruk i reinheiteressursene i sams ar med siidaeroppens opparheidede heiterettieheter ejennom mer en 100 ar innenfor siidaens tradisjonelle interheiteomrade.

2 3: BUOLLÄNNJÅRGGA-SIIDAS RE1NBEITEREITIGTER 3.1 Kort presentasjon av Buollåannjårgga-siida: BuolDnnjåreea-siida tilhorer reinbeitedistrikt siidaen har siden eammelt av sitt eget sommerbeiteområde som avgrenset innenfor et område fra Adamsfjord - Irgavuotna innenfor Lebesby kommune. Det er etterkommere etter Biehtår Heaika 02 tiskke Efte ( Henrik Pettersen Guttorm oe Elen N. Vuolab Guttom) som i dag er de rettsmessige eiere oe som innehar det forvatninesmessige ansvaret for ivaretakelse av beiterettiehetene og reinbeiteressursene innenfor Buollånnjamea-siidas reinbeiteområder - oz dette gjelder både innenfor siidaeruppens tradisjonelle vinterbeiteområde, vårbeite- og sommerbeiteområdet og hostbeiteområdet. I Buollånnjargga-siida er det i dag av 3 siidaandeler. men for noen år siden var betydelig flere aktive driftsenheter i siidagruppen. Buollånnjårgga-siida har sitt sornmerbeiteområde i Lebesby kommune avgrenset innenfor et område fra Laksefjorden ved Irgavuotna og sørover frem til Ullotgåisa og derfra videre i nordvestlig retning frem til Stuorrajohka. og derfra nedover etter Stuorrajohka frem til sjøen / Laksefjorden og videre etter strandlinja frem til utgangspunket i Irgavuotna. Siidagruppens hostbeiteområde lieger innenfor Karasjoks ostre distriktenes felles hostbeiteområde i innenfor Karasjok reinbeiteområde. og siidaens tradisjonelle hostbeiteområde ligger i området nordfor Karasjokka i området fra Le Najohka og frem til Våljohka. Buollånnjårgea-siidas vinterbeiteområde er i Anårjokdalen i Karasjok kommune, og kjerneområdet for Boallånnjarega-siidas tradisjonelle vinterbeiteområde er i området Galmat Gorjok-området innenfor Karasjok vinterbeiteområde. Det vises til vedlagte kart der vi har tegnet inn yttergrensen for siidagruppens tradisjonelle vinterbeiteområde. 3.2 Buollannjårgga-siidas beiterettigheter innenfor sitt vinterbeiteområde Vi har skriftlige materiell som dokumenter at vare forfedre har i tidligere tider ( i hvert fall siden begynnelsen av 1800-tallet) vært ganske alene som har drevet eller hatt sitt vinterbeiteområde i det aktuelle området som i dag beteenes som Karasjok vinterbeiteområde sor for Karasjokka oe i Anarjohka-området. Således har vi som dagens reineiere i Buollånnjårgga-siida opparbeidet oss meget sterke juridiske bruksrettigheter og beiterettigheter til de samme reinbeiteområder som våre foreldre og forfedre gjennom fiere generasjoner har brukt og betraktet som sine tradisjonelle reinbeiteområde - i dette tilfellet som vårt vinterbeiteområde. I samsvar med reindriftssamisk rettsoppfatning og nærings- og kulturtradisjoner, så er det vi som dagens reineiere som har overtatt og er de rettsmessige eiere og som således innehar beiterettigheter til de samme områder som våre forfedres tidligere bruk og som de har betraktet som sine lovlige og tradisjonelle reinbeiteområder. Vi er klar over at det området som våre foreldre og forfedre brukte og betraktet som sitt opprinnelige vinterbeiteområde. utgjorde et mye storre landområde enn det geografiske området som vi uavbrutt har brukt oe betraktet som årt tradisjonelle vinterbeiteområde i de siste årene. I denne sammenhene kan vi nevne at vi har skriftlie dokumentasjon som N iser at omfattende landområder lanet yestenfor og rundt Gurbe og videre helt ned til riksgrensen mot Finland ligeer innenfor det geografiske området som våre forfedre har benvttet og betraktet som sitt tradisjonelle vinterbeiteområde. Men ener hvert som andre siidaerupper begynte å flytte sør for Karasjokka og helt til Anarjokka området, så er vi over tid blin presset bort ou er blin frarøvet store deler av vart opprinneliee vinterbeiteområde. Dene har medfort at overtid er vårt opprinneliee yinterbeiteområde blitt betydelig innskrenket og innsnevret i forhold til våre forfedres opprinneliee tradisjonelle vinterbeiteområde. Vi har over tid mistet store reinbeitearealer til andre siidagrupper (dette gjelder siidagrupper både fra det vestlige og ostlige flyttesystemet i Karasjok) som i lopet av de siste årene har etablen seg som våre nabosiidaer i nærområdet rundt vårt nåværende tradisjonelle vinterbeiteområde. Således har vi i realiteten blitt ulovlig fratatt store deler av vårt opprinneliee vinterbeiteområder i lopet av de siste 50 årene. Dette innebærer at vårt opprinnelige vinterbeiteområde som våre forredre brukte i mer enn 100 år. dess erre på noen Fa 10 år er blitt dramatisk innskrenket og utgjor i dag bare rundt hal. parten av det beitearealet som våre forfedre brukte og som både ble akseptert og ble betraktet som årt interbeiteområde. Det er ikke hjemmel for å frata oss dette området som vi anser oss som reumessige ene brukere

3 Det geogratiske området som har utgjort Buollannjargga-siidas i de siste 30 årene og som i dag utgjør vårt tradisjonelle vinterbeite er begrenset til innenfor følgende geografiske kjerneområde: fra Gorkjohtlohpu og derfra oppover Gorkjohkafram til Galmmatbogidja. Derfra etter en hekk veslover ea 2 km vestfor Galmmatbogidja og videre rundt hele Galmmatnussir.. Derfra videre fram til foten av Heastaoaivi og videre mellom Heastaoaivi og videre nordfor Spierkokiddot og videre rettlinje over Sérnrnolakbeaska, og derfra videre etter Vestre-eåskiljohka og fram til samlopet med Sordre- Criskiljohka. Derfra oppover etter Nordre-Cdskiljohka og frem til Heikenii goahtesatiji. Derfra videre nordover ogfrem til overst oppe i Goarrasjohka og derfra frem til samlopet mellom Gavnjadja og Mduit Åssuorgi. Dereuer rett nordover frem til Beaheeearygd. Videre derfra langs Akkasjohka og frem til Akkasjeaggi. Deretter nærmest i rettlinje frem til utgangspunktet i Gorkjohtlohpu. Det vises til vedlagte kartsnitt over det aktuelle vinterbeiteområde og der vi har tegnet inn ovenfor beskrevne trase for yttergrensen rundt det geografiske området som i dag utgjør Buollånnjårgga-siidas lovlige og tradisjonelle vinterbeiteområde. Til orientering kan vi opplyse at vi har over lenger tid foretatt en nøye kartlegging av svingningene i temperaturforhold, vind og nedbørsmengder i området over tid og i løpet av vinteren. På grunnlag av innsamlet værdata har deretter nøye tilpasset vårt driftsopplegg og flyttemønster ved føring av flokken innenfor området som ledd i beitebruken i løpet av vinteren. Dette er gjort på grunnlag av målsettingen om en optimal utnyttelse av beiteressursene innenfor området i løpet av vinteren. Dersom reindriftsmyndiehetene medvirker til ytterligere innskrenkinger av vårt vinterbeiteområde, så vil dette i tillegg til tap av beiteressurser. også påføre oss behov for omfattende områkeringer både i forhold til det helhetlige driftsopplegget og flyttemonsteret ved tilpassing av beitebruken i området. 4: Avslutting Som det fremgår i det ovemevnte. så har reineiere i Buollannjårgga-siida meget sterke juridiske rettigheter til reinbeiteressursene innenfor sitt tradisjonelle reinbeiteområder. Det er derfor ingen tvil om at vi har meget sterke rettigheter til fortsatt besittelse 02 bruk av våre tradisjonelle reinbeiteområder, og dette både i forhold til juridiske bruks og sedvanerettigheter og i forhold til reindriftssamisk rettsoppfatning og kulturtradisjoner. Som nevnt innledningsvis, så er vi klar over at reineiere tilhørende Buollånnjårgga-siida innehar egentlig reinbeiterettigheter til et mye større geografisk område enn det som de i dag disponerer som sitt vinterbeiteområde. Men over tid har siidaens reineiere mistet store landarealer av sitt rettsmessige vinterbeiteområde. Derfor vil vi understreket at dersom dagens reineiere i Buollånnjårgga-siida skal kunne videreføre og videreutvikle sin reindrift som en økologisk og økonomisk bærekraftig næring, så kan vi ikke kunne akseptere å måtte gi fra seg ytterligere reinbeitearealer innenfor vårt nåværende vinterbeiteområde. Vi reineiere i Buollånnjårgga-siida vil således ikke under noen omstendigheter kunne akseptere at hverken reindriftsmyndigheter, andre reineiere /siidagrupper/ reinbeitedistrikter eller andre næringsinteresser tar seg til rette og iverksetter tiltak / gjør inngrep som medfore beslagleggelse. skadeverk eller misbruk eller frarover reinbeiteland og reinbeiteressurser som rettsmessig er å anses som Buollannjargga-siidas rettsmessige reinbeiteressurser og som rettsmessig forvaltes og brukes av Buollånnjargga-siidas reineiere. Vi vil således ikke akseptere korrigeringen av beitegrensene for vårt vinterbeiteområde slik som Reindriftsstyret har foreslått, da dette forslaget vil innebære en ytterligere og dramatisk innskrenking av våre reinbeitearealer or det beiteområdet som vi innehar sterke juridiske reinbeiterettigheter til. Dersom det anses nødvendig eller behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning. så bes De ta kontakt med undertegnede / Aslak I-1. Guttorm på mobiltelefon Karasjok den Mvh for Buollånnjårgga-siida Aslak l. C uttorni ONS210. Vedlegg: Kart som viser yttergrensen for Buollännjargga-siidas vinterbeiteeområde. 3

4 Vedlegg Buollånnjårgga-siida v/ Aslak 11. Guttorm, Niitonjargeaidnu 100, 9730 Kåreljohka / Karasjok BUOLLANNJÅRGGA-SIIDAS REINBEITERETTIGHETER OG DRIFTSOPPLEGG 1:0 INNLEDNING Det vises til Reindriftsforvaltningens brev av der De ber om tilbakemelding om Reindriftsstyrets vedtak i sak 04/2009 om Utredning av reinbeiterettighetene på vinterbeitene i Karasjok kommune. Reindriftsstyret har i mate den i Sak 57/04 og gjennom Forskrift fastsatt nye distriktsgrenser i Polmak og Karasjok. I tilknytning til dette vedtaket ble det bestemt at det skal utnevnes et utvalg (Rettighetsutvalget) som har fått som mandat å gjøre en nærmere vurdering av rettighetsforholdene for de berørte områdene. Rettighetsutvalget har ferdigstilt sin utredning høsten 2008, og utredningen ble tatt opp til behandling i Reindriftstyrets møte den Reindriftstyret besluttet at Reinbeiterettsutvalgets utredning skal sendes ut på høring til berørte parter før saken tas opp til ny behandling i Reindriftsstyret. Til orientering vil vi opplyse at vi har benyttet vår rett og har tidligere i vinter sendt inn et brev til Reindriftsstyret der vi har redegjort om Buollannjargga-siidas reinbeiterettigheter og har gitt en beskrivelse av ytre grensene for vårt tradisjonelle vinterbeiteområde. Men som ledd i beslutningen om gjenopptakelsen drifta i Buollannjargga-siida som et selvstendig sommersiidagruppe. så finner vi det som nødvendig å redegjøre om Buollåannjårgga-siidas beiterettigheter og beskrivelse av ytre grensene for siidagruppens tradisjonelle reinbeiteområder. 2: BESKRIVELSE AV BEITEGRENSER FOR BUOLLANNJARGGA-SIIDAS / GUTTORMGRUPPENS REINBEITERETTRIGHETER. Det vises til Reindriftstyrets sak Sak 57/04 om fassettelse av distriktsgrensen mellom Rbd 16 oe Rbd 17 innenfor Karasjok vinterbeiteområde. Dersom man sammenligner Reindriftsstyrets fastsatte beitegrensa og vurderer denne opp mot Vorrens beskrivelse av beitegrensene for Buollaannjårega-siidas vinterbeiteområde. så fremkommer det klart og tydelig at Reindriftsstyret har foretatt en omfattende innskrenking av Buollaannjareea-siidas vinterbeiteområde i forhold til det geografiske området som våre foreldre og forfedre har besittet disponert og betraktet som sitt rettsmessiee vinterbeiteområde i langt over 100 år. Reindriftsstyrets fastsatte grenser fremstår som ikke bare uakseptable. men OgSå klart uhjemlet og derfor ulovlie. Vi vil spesielt vise til Reindriftsstyrets forslae om justering av beitegrensa mellom Skaiddeduoddarsiida og Buollånnjårgga-siida innenfor Karasjok vinterbeiteområde. Reinsdriftstyrets forslag vil innebære at store landarealer og beiteressursene av Buollånnjårgea-siidas opprinneliee beitearealer med et pennestrok foreslås overført Skåiddeduoddar-siida. Vi finner også grunn til å vise til fremlagte forslag til bruksregler for distrikt 17 der det fremgår at styret i RbD 17 har forvrengt historiske fakta ytterligere ved å påstå at vårt tradisjonelle vinterbeiteområde er begrenset til en -povna." innenfor vårt rettsmessige vinterbeiteland. Vi må derfor ovenfor distriktsstyret i RbD 17 presisere at vi vil ikke under noen omstendigheter akseptere at andre tar seg til rette og krenker våre reinbeiterettigheter ved å trenge seg innenfor våre tradisjonelle reinbeiteområder. Vi vil aldri akseptere at andre tar seg til rette og iverksetter tiltak som vil påføre skade på reinbeiteressursene eller vil innebære overtredelse av beitegrensene og således krenking av våre

5 reinbeiterettigheter innenfor våre tradisjonelle reinbeiteområder. Vi vil slettes ikke akseptere at andre tar seg til rette og frarover reinbeiteland som vi har "arvet" elter våre forfedre. Ved gjennomgang av historiske dokumenter, så fremkommer det kart og tydelig at det er vi reineiere tilhørende Buollaannjårgga-siida som innehar rettslig tilknytning til de områder som vi i dette dokurnentet beskriver som våre tradisjonelle reinbeiteområder. Vi har skriftlige materiell som dokumenter at våre forfedre har i tidligere tider ( i hvert fall siden begynnelsen av I800-tallet) vært ganske alene som har drevet eller han sitt vinterbeiteområde i det aktuelle området som i dag betegnes som Karasjok vinterbeiteområde sor for Karasjokka og i Anarjohka-ornrådet. I samsvar med reindriftssamisk rettsoppfatning og nærings- og kulturtradisjoner, så er det vi som dagens reineiere som har overtatt og er de rettsmessige eiere og som således innehar beiterettigheter til de samme områder som våre forfedres tidlieere bruk og som de har betraktet som sine lovlige oe tradisjonelle reinbeiteområder. Vi er klar over at det området som våre foreldre og forfedre brukte og betraktet som sitt opprinnelige vinterbeiteområde, utgjorde et mye større landområde enn det geograllske området som vi uavbrutt har brukt og betraktet som vårt tradisjonelle vinterbeiteområde i de siste 100 årene. I denne sammenheng kan vi nevne at vi har skriftlig dokumentasjon som viser at omfattende landområder langt vestenfor og rundt Gurbe og videre helt ned til riksgrensen mot Finland ligger innenfor det geografiske området som våre forfedre har benyttet og betraktet som sitt tradisjonelle vinterbeiteområde. Men etter hvert som andre siidagrupper begynte å flytte sør for Karasjokka og helt til Anarjokka området, så er vi over tid blitt presset bort og er blitt frarøvet store deler av vårt opprinnelige vinterbeiteområde. Dette har medført at overtid er vårt opprinnelige vinterbeiteområde blitt betydefig innskrenket og innsnevret i forhold til våre forfedres opprinnelige tradisjonelle vinterbeiteområde. Vi har over tid mistet store reinbeitearealer til andre siidagrupper (dette gjelder siidagrupper både fra det vestlige og østlige flyttesystemet i Karasjok) som i løpet av de siste årene har etablert seg som våre nabo-siidaer i nærområdet rundt vårt nåværende tradisjonelle vinterbeiteområde. Således har vi realiteten blitt ulovlig fratatt store deler av vårt opprinnelige vinterbeiteområder i løpet av de siste 50 årene. Dette innebærer at vårt opprinnelige vinterbeiteområde som våre forfedre brukte i mer enn 100 år. dessverre på noen få 10 år er blitt dramatisk innskrenket og utgjør i dae bare rundt halvparten av det beitearealet som våre forfedre brukte 02 som både ble akseptert og ble betraktet som vårt vinterbeiteområde. Det er ikke hjemmel for å frata oss dette området som vi anser oss som rettmessige ene brukere av. Således har vi som dagens reineiere i Buollånnjårgga-siida opparbeidet oss meeet sterke juridiske bruksrettigheter og beiterettigheter til de samme reinbeiteområder som våre foreldre og forfedre gjennom fiere generasjoner har brukt og betraktet som sinc tradisjonelle reinbeiteområde - i dette tilfellet som vårt vinterbeiteområde. Det bør derfor ikke være noen tvil om at det er vi som i samsvar med reindriftssamiske rettsoppfatning og i samsvar med sedvaneretten innehar retten til fortsatt besittelse og bruk av de samme reinbeiteområdene som våre forfedre har betraktet og benyttet som silt tradisjonelle reinbeiteland / reinbeiteområder. Vi forutsetter derfor at både at reindriftsmyndighetene og andre reineiere / distrikter og siidaerupper aksepterer våre reinbeiterettigheter slik at vi reineiere i Buollånnjårgea-siida ut ifra sedvaneretten / aldertids bruk sikres våre rettsmessige mulighet og rett til fortsatt bruk av tradisjonelle beiteområder. 3.0: PRESENTASJON AV BUOLLÅNNJAREGA-SIIDA Buollånnjargga-siida tilhører reinbeitedistrikt 13, og siidaen har siden gammelt av sitt eget sommerbeiteområde som avgrenset innenfor et område fra Adamsfjord - Irgavuotna innenfor Lebesby kommune. Det er etterkommere etter Biehtår Heaika og Ciskke Elle ( Henrik Pettersen Guttorm og Elen N. Vuolab Guttom) som i dag er de rettsmessige eiere og som innehar det forvatningsmessige ansvaret for ivaretakelse av beiterettighetene og reinbeiteressursene innenfor Buollånnjargga-siidas reinbeiteområder - oe dette gjelder både innenfor siidagruppens tradisjonelle vinterbeiteområde. vårbeite- og sommerbeiteområdet Og høstbeiteområdet.

6 I Buollannjarega-stida er det i dag av 3 siidaandeler. men for noen ar siden %ar betydelig tlere aktive driftsenheter i siidagruppen. 3.1 Sommerbeitconwade: Buollannjargea-siida har sitt sommerbeiteområde i Leheshy kommune avgrenset innenfor et omrade fra Lakserjorden ved Ireavuotna ou sorover frem til oe derfra videre i nordvestlig retnine frem til Stuorrajohka. og derfra nedover etter Stuorrajohka frem til sjoen Laksefjorden og videre etter strandlinja frem til utgangspunket i Irgavuotna. Jfr. vedlaete kart som viser traseen for ytre grensen for BuoMnrijarpli,a-siida sommerbeiteområde Beiting innenfor sommerbeiteområdet: Når flokken er kommet fram til sommerbeiteområdet. så blir simleflokken ledet inn på siidaens kalvinpsontradet Kalvingsområdet: Kalvingsområdet er innenfor hele siidagruppens sommerbeiteområde, men kjerne kalvingsområde er fra Goddetjavri og nordover. Fra dette området beiter flokken fritt fra månedsskiftet mai juli, og da vandrer flokken og beiter forholdsvis fritt over hele siidaens sommerbeiteområdet. Etter at kavingen er over, så slippes flokken veaiddalas / flokken eår og beiter forholdsvis fritt og bredt over hele sommerbeite-området. Reinsdyras naturlige vandrine innenfor beiteområdet styres / er avhengig av vær og vindforhold. og dessuten tenlperatur og innsektplagen. Når det er varmt i været og reinen plaees av insekter. så vil reinsdyra trekke seg og samles i de hovereliggende områder der det er lufting og mye vind. Når det derimot er kjoligere vær, sa vil reinsdvra trekke seg ned i de lavere liggende elvedaler og skogsomrader som er f.roditi.e pa eronnbeiter Ierking av arskalver: I heæ.nnelsen av :Ingust innledes arbeidet med innsamling Ilokken for foring i ejerdet Mr merking av arets kalver Nar merking er slunfort sa slippes nokken pa bene hzien innentr sommerbeneomradet. 3.2: 1 lostheiteomrade begvnnelsen av,:eptember innledes arbeidet med innsamling av tiokken flg roring til slakte- gierdet for LISISlakling. Pr. i dag har ikke sudagruppen et operativt slaktemerde innenfor sitt sommerhedeontraile. 1/ette innehierer at man ikke far giennomfort slakting oni hosten innenfor <ommerbeiteornrzldet \ lan tar imidlernd sikte paa th opprustet stidaens slakteanleeg ed Iohkejasri slik at bruken av detie anlegget kan gjenopptas Cer slakterein for tran>port i hil til selaral slakieri r0r Laktina. Inntil videre vil man mane utsene slaktingen til flokken er kommer Idem til Sohparsadda inne pa hostbeiteoniradet. Siidagruppens hostheiteomrade ligger innenfor Karasjoks ostre distriktenes felles hostbeiteomrade i innenfor Karasjok reinbeiteommde. og siidaens tradisionelle hostbeiteontrade ligeer i området fra I.evvajohka ou frem til Valjohka. flokken er innenfor hostbeiteområdet inntil brunsten er over. Nar brunsten er over, sa blir flokken fort frem til Sohpparvadda for innsetting i ejerde for utskilling av slakterein, foretar reintelling ou reinskilling for flokken fores videre mot vinterheiteområdet. 3.3 in terbeitcom

7 Buollånnjérgga-siidas vinterbeiteområde er i Anårjokdalen i Karasjok kommune, og kjerneområdet-for Boallånnjargga-siidas tradisjonelle vinterbeiteområde er i området Galmat / Goråjok-området innenfor Karasjok vinterbeiteområde. Det vises til vedlagte kart der vi har tegnet inn yttergrensen for siidagruppens tradisjonelle vinterbeiteområde. Det geografiske området som har utgjort Buollånnjårgga-siidas i de siste 30 årene og som i dag utgjør vårt tradisjonelle vinterbeite er begrenset til innenfor følgende geografiske kjerneområde: fra Gorijohtlohpu og derfra oppover Gorijohka.fram til Galmmatbogiåja. Derfra etter en bekk vestover ca 2 km vestfor Galmmatbogiåja og videre rundt hele Galmmatnussir. Derfra videre. fram til foten av Heastaoaivi og videre mellom Heastaoaivi og videre nordfor Spierkohiddor og videre rettlinje over Scimmolaibeaska, og derfra videre etter Vestre-eåskiljohka og fram til samlopet med Nordre- eåskiljohka. Derfra oppover etter Nordre-Cåskiljohka ogfrem til Heikenii goahtesadji. Derfra videre nordover ogfrem til overst oppe i Goarrasjohka og derfrafrem til samløpet mellom Gavnjacija og Måttit Åssuorgi. Deretter rert nordover.frem til Beahceåangå. Videre derfra langs Akasjohka og frem til Alkasjeaggi. Deretter nærmest i rettlinje,frem til utgangspunktet i Gorfjohtlohpu. Det vises til vedlagte kartutsnitt over det aktuelle vinterbeiteområde og der vi har tegnet inn ovenfor beskrevne trasa for ytre grensen rundt det geografiske området som i dag utgjør Buollånnjårgga-siidas lovlige og tradisjonelle vinterbeiteområde. Til orientering kan vi opplyse at vi har over lenger tid foretatt en nøye kartlegging av svingningene i temperaturforhold, vind og nedbørsmengder i området over tid og i løpet av vinteren. På grunnlag av innsamlet værdata har deretter neye tilpasset vårt driftsopplegg og flyttemønster ved føring av flokken innenfor området som ledd i beitebruken i løpet av vinteren. Dette er gjort på grunnlag av målsettingen om en optimal utnyttelse av beiteressursene innenfor området i løpet av vinteren Beitebruken innenfor vinterbeiteområdet: Beiting i Måretvuovdi området Når flokken er kommet fram til dette området, så lar vi flokken beite forholdsvis fritt og bredt i sør-vestlig retning i Måretvuovdi slik som vist med piler i siidaens arealbrukskart over vinterbeiteområdet. Etter hvert som flokken har beitet over hele dette området, så flyttes flokken oppover Mgaåjohka og opp mot Leavga6opma og videre mot Galmmat og Galmmat Nuossir. Derfra føres flokken over Galrnmat og frem til området Såmmolaå'gahpir og Beaskka. Flokken beiter i dette området og etter hvert som flokken har beitet over hele dette området, så ledes flokken mot Sperkojeaggi og Gahppir. I dette området beiter flokken fra til rundt slutten av januarmåned Beiting i Âsuorgi / Stohkkebq ga området. Deretter ledes flokken for beiting på begge sider av Åsuorgi og mot Stohkkeaauga. Dette området er et skogkledd område, og det har vært vanlig at i dette området blir snøen forholdsvis tett pakket ut på vinteren og dette vil som regel føre til at beitene låser seg forholdsvis tidlig på vinteren. Derfor er det viktig å la flokken beite i dette området tidlig på vinteren og før snøen blir tettpakket i området. Vanligvis har vi flokken på beite i dette området frem til midten av februar måned Beiting i tåskinskåidi-området. Når beitet i Pkt. 6 er slutt så føres flokken til Cükinskäidi, og der beiter flokken på begge sider av Gåskinjohka.

8 den her sammenheng må man trekke frem og opplyse at i dette området er det område som går under navnet Heikkeniid goahlesadji, og dette forteller at i dette området har våre forfedre hatt sine telt plasser. Vi kan for øvrig legge til at i hele det området som nå er foreslått innlemmet i Øvre Anajokka nasjonalpark, finnes det et stort antall beskrivelser av naturen / f.jell / elvedaler m.m som inneholder vår families slektsnavn = Heikeniid. Dette er således en bekreftelse på at våre forfedre har hatt dette området som sitt tradisjonelle vinterbeiteområde siden gammelt av Beiting i VaddaCopma ÅsuorineIgi-Galmmat/Galmmat Nuossir-Uhca Galnunat området Mot slutten av vinterhalvåret ledes flokken til å beite nordover mot Vaddåeopma, og deretter mot Åsuorftåelgi, deretter mot GalrnmaftGalmmat Nuossir 09: Uhea Cialrnmat. Da cr vi allerede kommet langt ut i mars / april og vi lar tlokken beite der helt til det er på tide å innlede flytting av flokken nordover i2jen og mot sommerbeiteområdet. Dersom reindriftsmyndighetene medvirker til ytterligere innskrenking av vårt vinterbeiteområde, så vil dette i tillegg til tap av beiteressurser, også påføre oss behov for omfattende ornråkeringer både i forhold til det helhetlige driftsopplegget og flyttemonsteret ved tilpassing av beitebruken i området. 4:0 DRIFTSOPPLEGG OG FLY ftemonster 4.1: Beskrivelse av driftsopplegget Det daglige reindrifta i Buollånnjårgga-siida er organisert i samsvar med tradisjonell samisk siidamodell, og det daglige reindriftsarbeidet utoves som tradisjonell samisk reindrift. I henhold til den nye reindriftsloven, skal Buollannjargga-siida registrers som et selvstendig og privatrettslig ikke okonomisk virksomhet. Driftsopplegget i Buollannjargga-slida skal baseres på indre selvstyret som innebærer at siidaens reineiere innehar rett og myndighet til selv å styre og administrere beitebruken, fordele arbeidsoppgaver (herunder administrative oppgaver), forvalte egen økonomi og bestemme om styring og etablering av eventuelle fond, budsjett, regnskap og revisjon. Retten til indre selystyre innebærer også at eventuelle erstatningsutbetalinger for arealinngrep innenfor Buollannjargga-siidas tradisjonelle reinbeitcområder skal tilfalle og utbetales uaykortet tii Buollannjargga-siida. Øvrige inntekter og offentlige økonomisk overforinger som siidaen har krav på bl.a, gjennom reindriftsavtalen / erstatningsutbetalinger for Adamsfjord kraftverk, skal uaykortet tilfalle og utbetales til Buollannjargga-siida : Organisering: Den daglige reindrifta i Buollannjargga-siida er organisert i samsvar med tradisjonell samisk siidamodell, og det daglige reindriftsarbeidet utoves som tradisjonel I samisk reindrift. Siidaens reinciere tlytter inn i sitt sommerbeiteområde i manedsskifte april/mai, og flokken går på beite innenfor sommerbeiteområdet fram til augustmåned da ftokken blir samlet inn for merking av kalver. Slakting gjennomfores primært innenfor sommerbeiteområdet i septembermåned. Men inntil videre vil ikke slakting gjennomfores for flokken cr fort innpå hostbeiteområdet i Vallok-området. Alle siidaandelene skal delta i det daglige reindriftsarbeidet, - delta i ekstraordinære tiltak som bl.a. ved utvidet oppsyn som ledd i forebyggende arbeid for å prøve å begrense tapene av dyr som folge av rovdyr, delta i vedlikehold av siidaens sperregjerder OQ ovrige reindriftsanlegg. Det er siidastyret som innehar det overordnede ansvaret for daglig ledelse og administrasjon av det daglige arbeidet i siidaen. Styret skal sette opp vaktliste 0g turnus for oppsynet i sommerhalvåret. Vaktlista skal godkjennes av Årsmotet, og samtlige siidaandeler skal underskrive vaktlista.

9 Buollånnjårgga-siida er organisert med Årsmate som siidagruppens øverste organ, og siidastyre innehar ansvaret for ledelse og administrasjon av det daglige arbeidet i siidagruppen. Årsmøtet velger et siidastyre bestående av 3 medlemmer, og siidastyret velges for 2 år avgangen. Siidaen har ikke eget forretningskontor og heller ikke egne kontonnaskiner. Siidaen vil derfor inntil videre måtte kjøpe sekretærbistand / engasjere sekretær i deltidsstilling og med fast lønn. Videre vil siidaen inntil videre måtte leie kontor, møterom og nødvendige kontormaskiner hos sekretæren. Siidaen skal kjøpe regnskapstjenester fra registrerte regnskapsfører. Siidaens regnskap skal revideres av siidaens eget revisjonsutvalg bestående av 3 medlemmer valgt av siidaens Årsmøte : Vedr. siidaens reindriftsmanntall Ihht reindriftsloven er det ikke krav om at den enkelte siida skal utarbeide reindriftsmanntall for siidaen. Årsmøtet i Buollånnjårgga-siida har imidlertid flumet det som hensiktsmessig å videreføre ordningen med utarbeidelse av reindriftsmanntall for siidaen. I siidaens reindriftsmanntall kan alle innføres som oppfyller reindriftslovens krav til å eie rein og drive med reindrift, samt har famillær tilhørighet til Buollånnjårgga-siida. Siidastyret har ansvar for årlig ajourføring av siidaens reindriftsmanntall, og i manntallet skal fremgå følgende opplysninger: Medt. Navn: Adresse Fedsels- Eier av Poststed dato Siidaandel 01 X Y Ph K-jok xxia.yyyy JA /Nei 4.1.3: Vedr. okonomiske forhold: Siidaen får tilført økonomisk driftstilskudd over reindriftsavtalen. Det er styret i Rbd 13 som fremmer søknad om økonomisk støtte fra Reindriftens utviklingsfond. Den enkelte siidagruppe får utbetalt driftstilskuddet på grunnlag av hvor manee av siidaens siidaandeler som har oppfylt gjeldende omsetningskrav. Siidaen har opprettet eget siidakasse og skal opprette bankkonto i en lokal bank Karasjok. Det er siidastyret v/ styrelederen som disponerer siidakassen og bankkontoen. Den årlige økonomiske overføringen som siidaen Mr tilført over reindrillsavtalen skal godskrives siidaens bankkonto, og driftsstøtten skal benyttes til finansiering av siidaens driftsutgifter. Når det gjelder oversikten over bruken av tilførte økonomiske midler, så skal det årlig utarbeidet og fremlagt en revidert resultat- og balanseregnskap for driftsåret : Driftsopplegg i vinterhalvåret: Det er vanlig at siidagruppens reineiere holder sine rein samlet i en vintersiidagruppe i vinterhalvåret, oe vintersiidagruppen har flokken på beite innenfor siidaens tradisjonelle vinterbeiteområde i hele vinterhalvåret. Det vises til siidaens arealbrukskart der ytre zrensene for siidaeruppens tradisjonelle sommerbeite- og vinterbeiteområdet er teenet inn. I dette kartet har man også merket av siidagruppenes reindriftsanleeg og tradisjonelle flytteleier : Flytteleier: Flytte- og trekkleier er av særskilt viktighet for reindriftsnæringen, og derfor er flytteleiene og naturlige trekkleier for rein fått et særskilt vern etter reindriftslovens paragraf 10. Flytting og foring av flokken mellom de ulike sesongbeitene skal i hovedsak skje etter den samme hovedtraseen som siidaens reineiere tradisjonelt har benyttet i tidligere tider. De viktigste flytteleier og naturlige trekkleier for rein er tegnet inn på siidaens arealbrukskart. Det må dog presiseres at i enkelte tilfeller kan man bli tvunget til å måtte velge andre alternative flytteveier, og dette i sær når andre siidagrupper holder på å flytte etter den samme traseen samtidig. Reindriftsmyndighetene må påse at flytteleier ikke blir stengt eller at det ikke blir etablert hytter eller andre tekniske installasjonen som vil kunne hemme eller skape problemer ved flytting og føring av reinflokkene gjennom det berørte området : Reintall

10 Siidaens reineicre vil arbeide for tilpassing av siidaens samlede reintall etter beitegrunnlaget / tilgjengelige reinbeiteressursene innenfor siidaens reinbeiteområde. Årsmøte er positiv til generasjonsskifteordning ved overføring av siidaandel fra foreldre til barngenerasjonen. Denne ordningen stimulere reindriftsungdommen til å satse på reindrift som næring. Overføring av siidaandel gjennom generasjonsskifte ordningen vil ikke i noen vesentlig grad påvirke det samlede reintallet i siiidaen. Men dersom noen på et frivillig grunnlag velger å avvikle sin siidaandel og slakter ned sin reinflokk, så skal Årsmøtet ta opp til vurdering om det er grunnlag for endring av det fastsatte reintallet for den enkelte siidaandel. Ved avvikling av en siidaandel må Årsmøtet ta opp til vurdering om det vil være mer hensiktsmessig å åpne for opprettelse av en ny siidaandel i siidaen. Dette spørsmålet må imidlertid yurderes opp i mot behovet for økt arbeidskraft eller ønsket / behovet for økt reintall for den enkelte av siidaandel. Dersom det i noen tilfeller fremmes ønske om kjøp / tilførsel av livdyr som hentes utenfor siidaen. så må saken legges frem for behandling i siidastyret som lager innstilling til siidamøtet. Det er siidamøtet som avgjør saken, og kreves at alle siidaandelene er enige om vedtaket. Spørsmålet om innkjøp av livdyr er en slik sak som skal avgjøres ut ifra reindriftsfaglige hensynog der det samlede reintallet i siidaen vurderes opp imot beitekapasiteten. Dersom det blir behov for regulering av reintallet i siidaen, så vil siidastyret i utgangspunktet stille seg positiv til innføringen av en ordning med øvre reintall pr. siidaandel. Men dersom det blir behov for fastsetting av C1Nre reintallet pr. siidaandel, så må man ta hensyn til antallet aktive reindriftsutøvere som inngår som medlemmer i siidaandelen. Videre må det tas hensyn til ungdom som er i etablerings fasen eller ungdom som ønsker å satse innen reindriften gjennom generasjonsskifte ordningen. må tilbys en ordning som avhjelper nyetablerere i oppstartingsperioden / oppbyggingsfasen. 4.2 Flyttemonster dette dokumentet gis en beskrivelse av Buollånnjargga-siidas flytterute ved føring av flokken fra sommerbeite / høstbiteområdet og frem til vinterbeiteområdet. I begynnelsen av august innledes arbeidet med innsamling av flokken for føring i gjerdet for merking av årets kalver. Når merking er sluttført så slippes flokken på beite igjen innenfor sommerbeiteområdet. I begynnelsen av september innledes arbeidet med innsamling av flokken for føring til slakte- gjerdet 11/ for høstslakting. Når slakting er gjennomført. så føres flokken ut av sommerbeiteområdet og inn på siidagruppens tradisjonelle høstbeiteområde som ligger i området fra Levvajohka og frem til Våljohka. Flokken er innenfor høstbeiteområdet inntil brunsten er over. Når brunsten er over, så blir flokken ført frem til Sohpparvadda for innsetting i gjerde for utskilling av slakterein. foretar reintelling og reinskilling før flok Beskrivelse av flytteruten fra Sommerbeiteområdet til Vinterbeiteområdet: Ved føring av flokken fra høstbeiteområdet og videre sørover og mot vinterbeiteområdet, så benytter man den tradisjonelle felles flytteleien som alle de andre av Karasjok østre-siidagruppene benytter. Riksvei E6 danner grensa mellom Karasjok høstbeite- og vinterbeiteområde. I henhold til gjeldende bestemmelser er det ikke tillatt å føre flokkene inn på vinterbeiteområdet før 01.november. Buollannjérgga-siida krysser denne grensa rundt årsskiftet / tidsrommet / vanligvis rett for jul. Fra høstbeiteområdet blir flokken ført gjennom et inngjerdet flytteleie / flyttekorridor fra Såvkadas og over riksvei E6 og ned på elveisen i Råvnnaluhpo-området like øst for Karasjok sentrum. Flytteruten videre riksvei 6 derfra følger føluende flytterute:

11 I. Flokken krysser riksvei E6 og føres ned på elveisen ved Råvnnaluhppo. Derfra føres flokken etter elveisen fram til Åjonjårga. Deretter hysser flokken riksvei 92 like ovenfor Åjonjårga der det er åpning i rekkverket. Derfra føres flokken opp over skråningen og videre over grustaket. Derfra blir flokken ført videre etter flere alternative flytteveier som man velger alt etter hvordan beitesituasjonen er, eller om det er andre siidagrupper som holder på å flytte samtydig og som har tatt midlertidig opphold i området. Derfor vil Buollånnjargga-siida avhengig av situasjonen måtte velge mellom følgende alternative flytteveier fra grustaket og videre sørøver til en av følgende alternative områder for opphold over natten / 1 dags pause i flyttingen: enten kan flokken føres direkte til Unna Diiljavarri, eller opp til Diiljaskaidi og deretter til Stuorra Diiljavarri. i enkelte år har man også måttet velge å føre flokken over Dåkteruovvi og deretter etter flytteveien som følger snøscooterleypa fram til 1 koraåjoka. Hvis vi velger å flytte til Stuorra Dilljavarri, så føres flokken videre til Heaikka Niillas varri før man tar 1 dags opphold i flyttingen. Deretter flyttes flokken til / fra HeaikkaNiillas Vårri og videre derfra langs Låveeejokskaidi og videre fram til og langs Kruvrmadielgi. I dette områder stopper man og lar flokken hvile 1 dag. Neste dag fortsetter flytting og føring av flokken videre langs den tradisjonelle flytteveien mot GoMotluohpu der flokken krysser Goråjohka. Derfra føres flokken videre fram til Måretvuovdi, og fra da av er flokken kommet fram til og innenfor ytter grensen for Buollånnjårgga-siidas tradisjonelle vinterbeiteområde. Når flokken er kommet fram til dette området, så lar vi flokken beite forholdsvis fritt og bredt i sor-vestlig retning i Måretvuovdi slik som vist med piler i siidaens arealbrukskart for vinterbeiteområdet. Etter hvert som flokken har beitet over hele dette området, så flyttes flokken oppover Mgaåjohka og opp mot Leavgaeopma og videre mot Galmmat og Galmmat Nuossir. Derfra føres flokken over Galmmat og frem til området Såmmolaågahpir og Beaskka. Flokken beiter i dette området og etter hvert som flokken har beitet over hele dette området, så ledes flokken mot Sperkojeaggi og Gahppir. 1 dette området beiter flokken fra til rundt slutten av januarmåned. Deretter ledes flokken for beiting på begge sider av Åsuorgi og mot Stohkkeeattga. Dette er et skogkledd område, og vanligvis blir snøen forholdsvis tett pakket ut på seinvinteren og dette vil føre til at beitene låser seg forholdsvis tidlig på vinteren. Derfor er det viktig å la flokken beite i dette området tidlig på vinteren. Vanligvis har vi flokken på beite i dette området frem til midten av februar måned. Når beitet i Pkt. 7 er slutt, så føres flokken til t'åskinskaidi, og der beiter flokken på begge sider av Cåskinjohka. (Det må nevnes at i dette området ligger Heikkeniid goahtesadji, som forteller at i dette området har våre forfedre hatt sine telt plasser. Vi kan for øvrig legge til at i hele det området som nå er foreslått innlemmet i Øvre Anajokka nasjonalpark, fmnes det et stort antall beskrivelser av naturen / fjell / elvedaler m.m som inneholder vår families slektsnavn = Heikeniid Dette er således en bekreftelse på at våre forfedre har hatt dette området som sitt tradisjonelle vinterbeiteområde siden gammelt av). Mot slutten av vinterhalvåret ledes flokken til å beite nordover mot Våddåeopma, og deretter mot Åsuorieielgi, deretter mot Galmmat/Galmmat Nuossir og Uhca Galmmat. Da er vi allerede kommet langt ut i mars / april og vi lar flokken beite der helt til det er på tide å innlede flytting av flokken nordover igjen og mot sommerbeiteområdet.

12 4.2.2 Beskrivelse av flytteruten fra Vinterbeiteområdet til Sommerbeiteområdet. Tidspunktet for føring av flokken ut av vinterbeiteområdet utgjør innledning av vårflyttingen. Det eksakte tidspunktet for iverksettelsen av vårflyttingen er avhengig av beitesituasjonen inne på vinterbeiteområdet. Men som regel er flokken fremme og krysser Karasjokka (grensen mellom vinter og vårbeite / høstbeiteområdet i midten av April. Vi har brukt to alternative flytteveier som vi følger ved føring og gjennomføring av vkflytting og føring av flokken vinterbeiteområdet til sommerbeiteområdet. Alternativ 1 Flokken føres fra Galmmat og rett mot Davvit Åsuorgi, og deretter til Bealiccetangå og derfra nedover Mkasjohka, og deretter videre over Gor johka og etter den tradisjonelle flytteveien frem til Åjonjårga der flokken føres etter elveisen fram Råvnnaluhppo der flokken krysser riksvei E6. Alternativ 2 Flokken føres fra Galmmat og mot Leavgaeopma og over Godjohka til Calbmetbealjeaggi. Deretter over Vuheeoljohka og videre mot Kruvnnaeielgi og deretter videre langs den tradisjonelle flytteveien frem til Åjonjårga. Derfra føres flokken gjennom inngjerdet flyttekorridor frem til Såvkadas. Derfra føres flokken videre nordover etter den tradisjonelle flytteleien og frem til sommerbeiteområdet. Fra Åjonjårga krysser flokken RV 92 og flokken føres etter elveisen fiam Ravnnaluhppo der flokken krysser riksvei E6 på vei nordover. Derfra føres flokken gjennom flyttekorridoren fitm til Såvkadasgjerdet. Derfra føres flokken videre nordover etter den tradisjonelle felles flytteleien over Våljohla ved Gimmeluoppal. og videre etter følgende flytterute: - over Ådjatåvzzi til Geassåjåvri, Govdatjohka, Goddetvadda. Fanasoaivi, Ullotoaivi, Geaidnoskåidi, Darreskåidi, Bork, Råhpåoaivi og helt frem til Goddetjåvri. Da er flokken kommet fram og innenfor yttergrensen til siidaens sommerbeiteområdet. Vanlinvis er flokken fremme i sommerbeiteområdet i slutten av april / begynnelsen av mai. Så snart flokken er fremme, så slippes den fri og den går å beiter forholdsvis fritt. Den daglige gjetinnen / daglige oppsynet gjennomføres kun som kantoppsyn. Man lar flokken beite forholdsvis fritt og bredt fra Goddetjavri on nordover. Kalvingsområdet vårt er fra Goddetjavri og nordover. Fra dette området beiter flokken ffitt fra mai-juli Fra begynnelsen av august begynner vi å samle inn flokken for føring i gjerdet for rnerking av årets kalver. I begynnelsen av september samler vi flokken for føring til slaktegjerdet. Slakting gjennomføres i midten av septembermåned. I midten av oktober slippes flokken inn på høstbeiteområdet, og flokken beiter sørover. Fra da av innledes en tumusordning for gjennomføring av det daglige oppsynet bog vaktholdet ved flokken. Siidaens arbeidsstyrke inndeles i vaktlag som utfører dat daglige oppsynet etter en oppsatt vaktliste.

13 5: AVSLUTTING Som det fremgår i det overnevnte, så har reineiere i Buofiannjårgga-siida meget sterke juridiske rettigheter til reinbeiteressursene innenfor sitt tradisjonefie reinbeiteområder. Det er derfor ingen tvil om at vi har meget sterke rettigheter til fortsatt besittelse og bruk av våre tradisjonelle reinbeiteområder, og dette både i forhold til juridiske bruks og sedvanerettigheter og i forhold til reindriftssamisk rettsoppfatning og kulturtradisjoner. Som nevnt innledningsvis, så er vi klar over at reineiere tilhørende Buollånnjårgga-siida innehar egentlig reinbeiterettigheter til et mye større geografisk område enn det som de i dag disponerer som sitt vinterbeiteområde. Men over tid har siidaens reineiere mistet store landarealer av sitt rettsmessige vinterbeiteområde. Derfor vil vi understreket at dersom dagens reineiere i Buollannjargga-siida skal kunne viderefere og videreutvikle sin reindrift som en økologisk og økonomisk bærekraftig næring, så kan vi ikke kunne akseptere å måtte gi fra seg ytterligere reinbeitearealer innenfor vårt nåværende vinterbeiteområde. Vi reineiere i Buollånnjargga- siida vil således ikke under noen omstendigheter kunne akseptere at hverken reindriftsmyndigheter, andre reineiere /siidagrupper/ reinbeitedistrikter eller andre næringsinteresser tar seg til rette og iverksetter tiltak / gjør inngrep som medføre beslagleggelse, skadeverk eller misbruk eller frarøver reinbeiteland og reinbeiteressurser som rettsmessig er å anses som Buollånnjårgga-siidas rettsmessige reinbeiteressurser og som rettsmessig forvaltes og brukes av Buollånnjårgga-siidas reineiere. Vi vil således ikke akseptere korrigeringen av beitegrensene for vårt vinterbeiteområde slik som Reindriftsstyret har foreslått, da dette forslaget vil innebære en ytterligere og dramatisk innskrenking av våre reinbeitearealer og det beiteområdet som vi innehar sterke juridiske reinbeiterettigheter til. Dersom det anses nødvendig eller behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning, så bes De ta kontakt med undertegnede / Aslak H. Guttorm på mobiltelefon Karasjok den Mvh for Buollånnjårgga-siida Aslak 11. Guttorm Siidastyrets leder Vedlegg: Kopi av møteprotokollen for Buollånnjårgga-siida for siidaens EÅ den Kart som viser ytre erensen for Buollånnjårega-siidas sommerbeiteområde. Kart som viser ytre erensen for Buollånnjårega-siidas vinterbeiteområde. Kart som viser flytteveien ved føring av flokken mellom de ulike sesongb eiteområdene.

14 o Buollånnjårgga-sikla v/ Aslak 11. Guttorm, Niitonjargrahlou 100, 9730 Karajohka i Karasjok Tel Kart over Buollännjargga-siida tradisjonelle flyttevei som arlig benyttes ved foring av flokken mellom sommer- og vinterbeiteområdet. \\\\: s \\ k\ts:\ k \ \ `

15 - t--, I lit.. Buollånnjårgga-siida v/ Aslak H. Guttorm, Niitonjargeaidnu 100, 9730 Kårajohka / Karasjok Tel I f ivonnj00n41. Kart over Buollinnjårgga-mida tradisjonelle Vinterbeiteområd i Karasjok kommune. _ 7 7Cfl n l's ni e h Me 1- I I 37 rr- I 28! ,12 si9- : ha r :-rrsva-r.