Områdestyret for Vest Finnmark BEAVDEGIRJI/MØTEBOK

Transkript

1 ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku boazodoallohálddahus LES viessu - Guovdageaidnu Dáhton/Dato: Áigi/Tid: Guovllustivraláhtut čoahkkimis/faste medlemmer som møtte: Nammá/Navn Doaibma/Funksjon Inhabila áššis/inhabil i sak Berit Kristine Hætta STIVRAJOĐIHEADDJI/STYRELEDER Nils Mathis O. Hætta NUBBINJOĐIHEADDJI/NESTLEDER Per A. Bals STIVRALÁHTTU/STYREMEDLEM 36/10, 49/10 Isak Mathis Buljo STIVRALÁHTTU/STYREMEDLEM 49/10 Marit Risten M. J. Sara STIVRALÁHTTU/STYREMEDLEM 47/10 Boazodoallohálddahusas/Fra Reindriftsforvaltningen møtte: Nammá/Navn Doaibma/Stilling Mikkel Ailo Gaup Boazodoalloagronoma/Reindriftsagronom Anne Merete Sara Jurista/Jurist Čoahkkingohččumii ja áššelistui eai lean mearkkašumit. Guovllustivrra čoahkkinplána 2010: Váhkku 23: Váhkku 39: Juovlamánus 2010 Meannuduvvon referáhtta áššit: 10/10, 11/10, 12/10, 13/10, 14/10, 15/10, 16/10, 17/10, 18/10, 19/10, 20/10, 21/10, 22/10, 23/10, 24/10, 25/10, 26/10, 27/10, 28/10, 29/10, 30/10, 31/10, 32/10, 33/10, 34/10 ja 35/10 Meannuduvvon stivra áššit: 26/10, 27/10, 28/10, 29/10, 30/10, 31/10, 32/10, 33/10, 34/10, 35/10, 36/10, 37/10, 38/10, 39/10, 40/10, 41/10, 42/10, 43/10, 44/10, 45/10, 46/10, 47/10, 48/10, 49/10, 50/10, 51/10 ja 52/10 Side 1

2 ÁŠŠELISTU/SAKSLISTE: Áššenr/Saksnr Sisdoallu/Innhold RS 10/10 RS 11/10 RS 12/10 RS 13/10 RS 14/10 RS 15/10 RS 16/10 RS 17/10 RS 18/10 RS 19/10 RS 20/10 RS 21/10 RS 22/10 Referáhtta áššit/referatsaker Høring - Regulering av nye boligtomert i Hasvik Skip til Skip omlastning i Sørøysundet - endret utredningsprogram Reguleringsplan Fv19 Nyvoll og Korsfjord fergeleie, Alta kommune. Høring og offentlig ettersyn E6, Parsell 1 Storsandnes - Langnesbukt, melding om planstart - planprogram til offentlig ettersyn Forvarsling om reguleringsplan Náranaš i Kautokeino - tilrettelegging av område for råstoffutvinning med tilhørende anlegg Høring scooterløyper 2010 forlenget åpningstid til 09 mai - Kautokeino kommune Høring og offentlig ettersyn Regulerinsplan for boligområde/institusjon Stormo II gnr. 13 bnr 268 i Kvæanangen Søknad om deling av grunneiendom gnr 1943/40/2 ved øya Nøklan i Kvænangen kommune Deling av grunneiendom 1943/16/3 Buktenes til fritidsformål i Kvænangen kommune Deling av eiendom 1942/21/3 i Nordreisa kommune Høring - bygging av traktorveg - Seljeland i Nordreisa kommune - Pål Halvar Bjerkli Overføring av ansvaret som leder av siidaandelen fra Nils Nilsen Gaup til Nils Ante Nilsen Gaup Vedrørende søknad om utbetaling av midler fra reindriftsfondet for kriseberedskaprbd. 24A Seiland Vest RS 23/10 Vedrørende søknad om utbetaling av midler fra Reindriftsfondet for kriseberedskap - rbd. 27 Joahkonjárga RS 24/10 Vedrørende søknad om utbetaling av midler fra reindriftsfondet for kriseberedskap - rbd. 28 Bergsfjord RS 25/10 Vedrørende søknad om utbetaling av midler fra reindriftsfondet for kriseberedskap - rbd. 37 Skárfvággi RS 26/10 Vedrørende søknad om utbetaling av midler fra Reindriftsfondet for kriseberedskap - rbd. 39 Arnøy/Kågen RS 27/10 RS 28/10 RS 29/10 RS 30/10 RS 31/10 Referat fra meglingsmøte MáĎijoga siida og Hætta siida Soabahančoahkkin - Referáhtta Vedrørende saksbehandling og godkjenning av bruksregler Ohcan maŋidit guoďoheame dálveorohagas - Iŋgor Ánte bártniid siida v/nils Peder A. Gaup, rbd. 27 Joahkonjárga Områderegulering for Forsøl Småbåthavn til offentlig ettersyn - Hammerfest komm Side 2

3 RS 32/10 Vástadus ohcami guhkidit guodohanáiggi dálveeatnamiin Ohci: Mathis A. Oskal RS 33/10 RS 34/10 RS 35/10 Svar på søknad om forlenget beitetid på vinterbeiteområde våren Beartašjoga siida v/anders S. Buljo Vástadus dispensašuvnna ohcamii guoďohanáiggiin - ohci: Aslak Isak Skum Energi og klimaplan for Nord-Troms for offentlig ettersyn etter 1. gangsbehandling Stivra áššit/ Styresaker til behandling ST 26/10 Områdestyret for Vest-Finnmark reinbeiteområde - Årsmelding 2009 ST 27/10 ST 28/10 ST 29/10 ST 30/10 ST 31/10 ST 32/10 ST 33/10 ST 34/10 ST 35/10 ST 36/10 ST 37/10 ST 38/10 ST 39/10 ST 40/10 Regnskap Kautokeino Reindriftsfond Regnskap Kautokeino Reindriftsfond for merkegebyr Regnskap Kautokeino Reindriftsfond for kriseberedskap Regnskap Guolaš erstatningsfond for rbd. 36 Cohkolat & Biertavárri Regnskap Sikkajohka/Kildalen erstatningsfond for rbd. 36 Cohkolat & Biertavárri Regnskap Guolaš erstatningsfond for rbd. 37 Skárfvággi Regnskap Ábbojohka/Kvænangen erstatningsfond for rbd. 34 Ábborášša Regnskap Ábbojohka/Kvænangen erstatningsfond for rbd. 35 Fávrrosorda Regnskap Skáidi-Melkøya erstatningsfond for rbd. 20 Fálá/Kvaløy Overføring av ansvaret som leder av siidaandel fra Margrethe Siri Bals til Jørgen Aslak Nils Jørgensen Bals, 33-Spalca Overføring av lederansvar for siidaandel - Berit Karen og Aslak Mortensen Utsi til Morten J.M. Utsi, Beahcegealli Søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte etter reindriftslovens 21 - Søker: Aslak P. Loso, rbd. 19 Sørøy Søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte etter reindriftslovens 21 - Søkere: Mikkel M. Gaup og Karen Marit J. Gaup, rbd. 19 Sørøy Søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte etter reindriftslovens 21 - Søker: Isak Anders N. Eira, rbd. 26 Lakkonjarga ST 41/10 Søknad om omdisponering av reindriftshytte til fritidsformål etter reindriftslovens 21 siste ledd ST 42/10 ST 43/10 ST 44/10 Søknad om omgjøring av gjeterhyttetomt til fritidshyttetomt - Søker: Mathis Anders M. Sara Klage på områdestyrets vedtak vedrørende bruksregler - rbd. 21 Gearretnjárga Unntatt iht: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Valg av revisorutvalg ST 45/10 HAMMERFEST KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL GANGS BEHANDLING Side 3

4 ST 46/10 ST 47/10 ST 48/10 ST 49/10 ST 50/10 ST 51/10 ST 52/10 Klage - Bruksregler for rbd. 30B Midtre sone Unntatt iht: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Overføring av siidaandel fra Marit Ravna Sara til Jovsset Ante I. Sara, Kvaløy Klage på forvaltning og representasjon i distrikt 23 Seainnus/Navggastat Fremmed rein på sommerbeitene til reinbeitedistrikt 40-Orda Anmodning om reaksjon overfor reindrifta på nordre Sørøy Overdragelse av siidaandel fra Johan Mikkel Utsi til Nils Jørgen Utsi Ulovlig beiting fra Østre sone i Kautokeino Side 4

5 Sak 26/10 Områdestyret for Vest-Finnmark reinbeiteområde - Årsmelding 2009 Saksdokumenter: S Områdestyret for Vest-Finnmark reinbeiteområde - Årsmelding 2009 INNLEDNING Vest-Finnmark reinbeiteområde er landets største når det gjelder areal, reintall og antall reindriftsutøvere. Reinbeiteområdet omfatter Vest-Finnmark og Nord-Troms og er inndelt i 25 sommerbeitedistrikter, inklusiv 3 sommerbeitedistrikter i Troms reinbeiteområde, og 3 vinter, vår og- høstbeitedistrikter (østre-, midtre- og vestre). Innenfor reinbeiteområdet ligger det 11 kommuner, herav 4 i Nord-Troms og 7 i Vest-Finnmark. Områdestyrets myndighet og oppgaver: Rådgiverfunksjon: Områdestyret skal være faglig rådgiver og premissgiver overfor offentlig forvaltning og andre saker som angår reindriften i vedkommende reinbeiteområde. Forvalterfunksjon: Områdestyret skal utføre de oppgaver som er gitt i eller med hjemmel i Lov om reindrift. Reindriftsforvaltningen er sekretariat for Områdestyret. Områdestyret kan med samtykke av Landbruks- og matdepartementet delegere sin myndighet til et arbeidsutvalg, leder eller reindriftsagronom. OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK REINBEITEOMRÅDE Områdestyrets sammensetning Følgende medlemmer er oppnevnt av Sametinget og Fylkestinget i Finnmark til Områdestyret i Vest-Finnmark for perioden Områdestyret ble konstituert den Medlemmer: Berit Kristine Hætta, leder Nils Mathis O. Hætta, nestleder Isak Mathis Buljo Marit Risten M. J. Sara Per Andersen Bals Personlig varamedlemmer: Inger Marie Gaup Eira Johan Mathis Turi Nils Johan A. Gaup Anne Berit Bæhr Marit Meløy Utsi Styrets arbeid i 2009 Områdestyret har i 2009 avholdt 7 møter. Det er behandlet i alt 198 saker i 2009, 90 ordinære saker og 108 referatsaker. Referatsaker er saker hvor: Områdestyret har delegert sin kompetanse til reindriftsagronomen til å: - treffe enkeltvedtak med avslag i kurante saker - treffe prosessuelle beslutninger og - avgi høringsuttalelser i plansaker og påklage enkeltvedtak etter særlovgivning. Side 5

6 Områdestyret har delegert sin kompetanse til leder for områdestyret i hastesaker. Alle saker hvor reindriftsagronomen eller områdestyrets leder treffer vedtak i medhold av delegert kompetanse, skal forelegges områdestyret som referatsak. Følgende sakstyper finnes blant sakene som er behandlet av områdestyret i 2009: Side 6

7 TYPE SAKER: ANTALL SAKER: Reindriftsfaglige saker: Siidaandeler/Distrikter 8 Gjeterhytter 25 Gjerder/anlegg 26 Reinbeiting/Beitetider/Flytteveier/Flytteleier 7 Andre saker 24 Antall reindriftsfaglige saker: 90 Eksterne saker: Fritidshytter 26 Bolig, deling av eiendom 20 Tilleggsjord 1 Annen næringsdrift 13 Uttalelser vedr. kommuneplaner 26 Motorferdsel/Scooterløyper 3 Skogsveier/veier 8 Andre saker 11 Antall eksterne saker: 108 Side 7

8 Merkenemnda: Merkenemnda for Vest-Finnmark reinbeiteområde for perioden : Medlemmer: Nils Peder I. Gaup, leder Johan M. Kemi, nestleder Per A. Bals Johan Mikkel M. Sara Anders J. M. Sara Personlig varamedlemmer: Isak Mathis Triumf Per Thomas A. Gaup Samuel S. Buljo Aslak A. Sara Ivar M. Utsi Merkenemnda har avholdt 2 møter i 2009 og behandlet 86 saker. VIKTIGE SAKER Områdestyret vil i sin Årsmelding for 2009, rette søkelyset på en særlig omfattende og alvorlig sak, som berører hele reindriftsnæringen i Vest-Finnmark reinbeiteområde: Statnett SF kv kraftledning Balsfjord - Hammerfest - Høring av søknad og konsekvensutredning: Dette er en sak som Statnett varslet allerede i høsten 2003 med bakgrunn i de omfattende planene om nye vindkraftprosjekter på kysten av Troms og Finnmark, den gang omfattet varselet en linje som skulle gå fra Balsfjord til Varangerbotn. Våren 2005 meldte Statnett at planarbeidet var utsatt inntil videre, da analysene av det totale kraftsystemet viste at for å dra nytte av en utbygging av nettet fra Balsfjord og nordover, måtte nettet fra Balsfjord og sørover forsterkes. Det ble ansett som samfunnsøkonomisk bedre å starte utbyggingen av ledningen fra Midt Norge og nordover. Våren 2005 varslet Statnett på nytt oppstart av 420 kv kraftledning, denne gang mellom Balsfjord og Hammerfest. Nå var også den økte petroleumsvirksomheten i nordområdet med i bildet, i tillegg til store mengder ny vindkraftproduksjon i Finnmark, Troms og Nordland. Statnett arbeidet deretter i nesten 2 år med utredningsprogrammet, som ble meldt inn til NVE, og sendt på høring høsten Etter 2 års utredning ble søknad om konsesjons med konsekvensutredning sendt av Statnett til NVE. I juni 2009 sendte NVE søknaden og konsekvensutredningen på høring. Statnett har begrunnet søknaden med at det forventes en betydelig økning i forbruket av elektrisk kraft i Finnmark. Økningen kan bli mellom en dobling og en tredobling i forhold til dagens forbruk og skyldes blant annet gjenåpning av gruvedriften i Sør-Varanger, utbygging av Goliat-feltet utenfor Hammerfest, og eventuell etablering av Snøhvit trinn 2. Eksisterende nett i regionen har ikke kapasitet til en slik forbruksvekst og nettet er også en begrensende faktor for etablering av ny kraftproduksjon. Den planlagte ledningen vil øke kapasiteten i nettet og bedre forsyningssikkerheten i regionen. Den planlagte kraftledningen vil bli ca. 370 km lang, og det er lagt frem flere alternative løsninger. Omsøkte traseer vil gå fra Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune og videre gjennom Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Alta og Kvalsund kommuner frem til ny transformatorstasjon i Hammerfest kommune. Statnett har også søkt om utvidelser eller nybygginger av transformatorstasjoner i Balsfjord, Nordreisa, Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner. Statnett søker om konsesjon i medhold av energiloven. Inngrepets omfang Den omsøkte kraftlinjen vil utvilsomt medføre store og belastende inngrep i reindriftsnæringen, både i Troms og i Finnmark. Som det er påpekt i NVE s egen fagrapport (jf NVE s egen hjemmeside på internett) strekker kraftlinjen seg over ca 37 mil fra Balsfjord i Troms til Hammerfest i Finnmark. Den vil berøre ca 30 Reinbeitedistrikter, og går Side 8

9 gjennom et område hvor det befinner seg omtrent rein (jf. Reinmeldingene til Reindriftsforvaltningen pr 31. mars 2009), og som dessuten involverer flere hundre årsverk. Linjen vil i det alt vesentlige berøre sommerbeiter for mange distrikter, i tillegg til at den krysser både trekk og drivleier for distrikter som har sommerbeiter ute på øyer utenfor fastlandet i Troms og i Finnmark. Ytterligere vil noen vinterbeiter bli rammet av denne linjen, jf fagrapporten side 14. Et annet alvorlig fellestrekk ved mange av de berørte distrikter er at viktige kalvingsområder rammes, og der de ulike alternative traseer ikke vil kunne avhjelpe i tilstrekkelig grad fordi reinen vil unnvike linjen i så stor utstrekning at alle alternativer blir en belastning. I særlig grad vil dette ramme simler i kalvingsperioden. Konsekvenser for reindriftsnæringen av omsøkt tiltak Det er i følge konsekvensutredningen på det rene at en kraftlinje som strekker seg over det aktuelle området vil påvirke svært mange aktører innenfor reindriften. Som det er fremhevet ovenfor rammes både kalvingsområder, sommerbeiteområder, samt områder der rein krysser for å ledes over til et annet beiteområde. Linjen strekker seg for så vidt gjennom et område som rammer mer enn 30 distrikter, og slår således i realiteten ned på nærmest hele reindriften i Nord - Troms og Vest - Finnmark. Som nevnt ovenfor er det bruken av sommerbeiter eller kalvingsområder som er mest sårbar overfor inngrep som det omsøkte. Det er spesielt gjennom sommerbeitet at reinen bygger opp overskudd for å møte en mer usikker vinter. I de senere år har man dessuten konstatert et mer ustabilt vinterklima enn før, med perioder med mildvær der man før hadde stabile kuldeperioder. Mildvær som senere går over til kulde medfører at det dannes hard skaresnø, og for reinen blir det vanskelig å nå ned til lav som den ellers graver frem i snøen. Usikre værforhold om vinteren gjør det ekstra viktig for reinen å få bygget opp reserver under sommerbeitet. Hvis kraftledningen på grunn av sin størrelse, menneskelig aktivitet, generell støy m.m presser reinen vekk fra sine sommerbeiteområder, kan det få katastrofale følger for de utøvere som rammes. Ytterligere er det grunn til å anta at dersom kalvingsområder skulle bli berørt av en slik kraftlinje som den omsøkte, vil det med all sannsynlighet ramme reindriften tungt. Simler er som kjent spesielt sky under kalvingsperioden og kan trekke svært langt unna forstyrrelser. Dertil er simlene som dyr flest beskyttende for å verne om sine avkom, og vil unngå enhver mulig fare som kan true hennes kalv. Av den grunn kan ofte simler med kalv utvise en markant unnvikelsesatferd. Hvis kalvingen således skulle bli forstyrret, kan det føre til en merkbar reduksjon av antall kalver som blir født. Det omsøkte kraftlinjeprosjektet vil ramme reindriften på flere måter gjennom de ulike faser. For det første kommer anleggsfasen, med betydelig menneskelig aktivitet som motorferdsel, graving, helikopterflyving, sprenging osv og som vil pågå i mange år. Selv om de byggeansvarlige vil forsøke å tilordne dette slik at man freder kalvingsperioder og andre viktige faser hvor storparten av reinen for eksempel er i bevegelse for å skifte beiteområder (fra vinter til vår og sommerbeite, eller fra sommer til høst og vinter), vil det måtte bli begrenset hvor mye utbyggere kan avbøte virkningene. All erfaring knyttet til store utbyggingsprosjekter tilsier at hensynet til å unngå for store forsinkelser veier tungt, og det vil være begrenset hvor mye man kan skyve fremdriften ut i tid for å ta hensyn til reindrift. For det andre må reindriften forholde seg til linjens tilstedeværelse i området. Selv om denne i noen områder skal erstatte den eldre linjen, vil den likevel på grunn av størrelse og forventet støy utgjøre et helt annet inngrep enn dagens linje. Andre steder representerer linjetraseen et helt nytt inngrep i naturen, med høye, brede master og en linje som lager merkbar støy. Det kan uten videre legges til grunn at store og viktige arealer vil bli fratatt reindriften som følge av en slik linje, spesielt foranlediget av den unnvikelseseffekt og barriereeffekt som linjen vil få for reinen. For det tredje må iakttas kraftselskapets forventede jevnlige vedlikeholdsarbeider og annen drifting av kraftlinjen og de tilhørende master. Et slikt arbeide vil i perioder innebære en betydelig menneskelig aktivitet i områder som allerede er belastet som følge av linjens bygging og tilstedeværelse. Denne type aktivitet kan i følge Statnetts egne Side 9

10 påpekninger for så vidt forsøkes å bli tilpasset de sårbare områdene ved at man legger vedlikeholdet til tidspunkter hvor det ikke oppholder seg rein i området. Imidlertid råder verken Statnett eller andre aktører over naturkrefter, værforhold og andre faktorer som kan forårsake linjebrudd eller andre skader på linjen eller master som må utbedres, og som følgelig vil kunne aktualisere menneskelig aktivitet for eksempel i kalvingsområder i det tidsrommet når kalvingen skjer. Områdestyret vil i denne forbindelse understreke at en god del av de berørte områder allerede er tungt belastet gjennom annen menneskelig aktivitet. I Skaidi og i Altaområdet er det tale om både foretatt bygging og kommende bygging av mange hundretalls hytter og fritidsboliger og med en klar forventet økning av menneskelig aktivitet i disse kystområdene. I disse områdene er det simpelthen ikke kapasitet for ytterligere inngrep i reinbeitearealene. Det samme gjelder en rekke andre distrikter i både Troms og Finnmark. Områdestyret konstaterer for øvrig at konsekvensutredningen mangler betraktninger om en rekke vesentlige forhold som gjelder kraftlinjens mulige effekter. For det første er det ikke gjort noen refleksjon mht hvorledes de ulike siidaer innenfor det enkelte distrikt kan forventes å bli rammet. Det er nemlig slik at i et distrikt kan det tenkes at flere siidaer driver med reindrift. Disse siidaer vil normalt ha fordelt seg i mellom ulike geografiske områder som deres rein har lov til å benytte. Hvis en kraftlinje skulle gå gjennom distriktet vil belastningen i samme distrikt kunne slå forskjellig ut. Noen merker kanskje lite til linjen, mens andre siidaer kan bli tvunget til å gi opp. Formodentlig skyldes dette at Statnett ikke har foretatt konsultasjoner med reindriftsutøvere på siidanivå. For det andre er det i påfallende liten grad reist spørsmålet om andre inngrep har lagt - eller vil komme til å legge - et ytterligere press på reindriften i et eller flere distrikter. Det er i mange av de planlagt berørte områder allerede blitt regulert arealer for en anselig mengde hyttetomter, og i disse dager rullerer Alta kommune sine arealplaner med den målsetting å kunne regulere ca 1100 tomter til fritidsformål i kystområder som samtidig tjener som reinbeiteområder. På Kvaløya nær Hammerfest skal det dessuten bygges ut vindkraftanlegg, med mye menneskelig aktivitet knyttet til både bygging og drifting. Også dette skal legges i et område med reindrift. Områdestyret vil understreke at bygging av en 420 kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest slik Statnett SF har lagt fram i konsesjonssøknaden til NVE, vil være et inngrep som i sterk grad vil berøre Norges største reinbeiteområde. Et slikt inngrep vil påvirke mer enn 30 distrikter i reinbeiteområdet for all framtid, og først og fremst de distrikter som vil få inngrepet inn i sine områder. Skadene som reindriftsnæringen blir påført vil være irreversible når de først har inntrådt. Formentlig kan mange reindriftsutøvere risikere å bli presset til å legge ned. Områdestyret er dessuten bekymret for den dominoeffekt et slikt inngrep utvilsomt vil føre med seg; effekter som fører til at distrikter som blir direkte berørt simpelthen blir presset ut av sine tradisjonelle reinbeitedistrikt. Områdestyret konstaterer at med det tidsskjemaet som dette prosjektet er satt til å følge, vil de samlede effekter av inngrepet ikke komme for dagen før det kan være for seint. Det må derfor foretas omfattende utredninger før en tar endelig stilling til denne konsesjonssøknaden, der for øvrig både Grunnlov, norsk lovgivning og folkerettslige avtaler vil kunne sette skranker for et så vidt stort prosjekt. Det er Områdestyrets prinsipielle oppfatning at det omsøkte linjeprosjektet frarådes å bli lagt på den måte som er beskrevet i søknaden til Statnett. Områdestyret er av den oppfatning at ingen av de skisserte alternativer vil forhindre de skadevoldende effekter som er påpekt ovenfor. Områdestyret vil dessuten anta at dette inngrepet vil være av en så inngripende karakter, både når det gjelder følger for de enkelte distrikter og ikke minst den enkelte utøver, men også konsekvensene samlet sett på grunn av linjens lengde og størrelse, at det må betraktes å være i strid med det vernet som reindriften i dag besitter og som er skissert nærmere nedenfor. Spesielt skal det pekes på Grunnloven 110 a, menneskerettsloven av 1999 (herunder spesielt artikkel 27 i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter) samt ILO-konvensjonen. Det kan også reises spørsmål om den konsultasjon som har funnet sted oppfyller de krav som følger av ILO konvensjonens bestemmelser. Etter det Områdestyret er kjent med ble det kun gjennomført slike konsultasjoner Side 10

11 med ledere av de enkelte distrikter. Det kan følgelig tenkes at den enkelte reindriftsutøver eller alternativt siidaleder skulle ha vært konsultert i en så viktig og inngripende sak som denne. Dertil kan en slik unnlatelse i tillegg være i strid med forvaltningsloven 17, om plikt til å sørge for at en sak er godt nok opplyst før vedtak fattes. Under henvisning til det ovennevnte vil Områdestyret tilråde valg av annen type ledningssystem enn det omsøkte. I dag er linjer lagt i sjø langs kysten en anerkjent måte å lede elektrisk kraft på. Hele det aktuelle området er kystnært, og vil i så måte ikke by på vansker. Et annet alternativ som også bør vurderes nærmere er muligheten for å legge størstedelen av kabler under bakken. I de områder der stein og bratte fjellsider og lignende forhindrer en slik mulighet, kan man bruke master og ledninger i luft. Dette er forhold som må utredes, før det tas beslutninger i saken, en beslutning som vil få vidtgående negative konsekvenser for den samiske reindrifta i hele Vest Finnmark reinbeiteområdet. Områdestyret konstaterer at det er reindriftsnæringen i Vest Finnmark reinbeiteområde som vil bli mest berørt ved dette inngrepet dersom det mot formodning skulle bli realisert. Med en estimert byggeperiode på minimum 3 år vil det føre til store utfordringer i forhold til samkjøring av et så omfattende arbeide, med reindriftas bruk av områdene i vår, sommer og høstperioden. Beitetiden i området hvor traseen er planlagt, er fra 1. mars til 31. desember. For en sikker samkjøring av dette arbeidet vil det i så tilfellet være nødvendig med inngående kjennskap til flyttemønsteret til samtlige distrikter i Vest Finnmark reinbeiteområde. Dette sikres best ved at reindriftsnæringen er representert i koordineringen av arbeidet under hele byggeperioden. Generelt om kraftlinjeprosjektet og reindriften Områdestyret finner grunn til å minne om at reindriften i Norge har sitt rettslige grunnlag gjennom alders tids bruk, et rettsgrunnlag som er anerkjent av norske domstoler og som ellers er fanget opp og implementert i bla reindriftsloven av 2007 og likeledes i finnmarksloven av Reindriftsretten er en bruksrett en beiterett - som går ut på å kunne la reinen benytte nærmere fastsatte områder for beiting, kalving, flytting til andre beiteområder m.m. Beiteretten dekker i geografisk utstrekning de områder som i dag er delt opp i reinbeitedistrikter, og som i reindriftsloven er benevnt som det samiske reinbeiteområdet. Beiteretten dekker videre rettigheten til alle årstidsbeitene som reindriften forutsetter, og som består i vårbeiter, sommerbeiter, høstbeiter og vinterbeiter, samt retten til å bruke områder egnet for kalving og paringsland. De ulike beitene ligger i forskjellige områder og fordrer at store arealer er tilgjengelige. Det dreier seg også om å benytte forskjellige beite og vegetasjonstyper gjennom det enkelte år. Det samiske reinbeiteområdet er i dag administrativt inndelt i distrikter, og hvert distrikt har sitt eget styre og sin valgte leder. Inn under hvert distrikt er den enkelte reindriftsutøver organisert i en eller flere siidaer, som er en form for arbeidsfellesskap og der den enkelte utøver har sin siidaandel. Denne retten til reindriftsutøvelse i det samiske reinbeiteområdet er - som det skal påpekes nedenfor - vernet både av Grunnlov, intern norsk lov, norsk sedvanerett og av folkerettslige konvensjoner. Områdestyret vil i denne forbindelse understreke at bakgrunnen for dette særskilte vernet er at reindriften er ansett som kanskje den viktigste bæreren av den samiske kultur. Reindriften danner derfor grunnlaget for kulturell identitet, språk og opprettholdelse av samisk tradisjonskunnskap om naturen. Foranlediget av dette utgangspunkt er reindriftens tilgang til arealer av helt avgjørende betydning for en opprettholdelse av den samiske kultur. I dag sees at utbygging og menneskelig aktivitet i reinbeiteområder har økt raskt i omfang, spesielt i løpet av de siste desennier. FNs miljøprogram anslår at ca 25 % av reinbeiteområdene i Nord Norge nå er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I følge Reindriftsforvaltningens Resursregnskap for reindriftsnæringen utgitt i januar 2009 er dette utbyggingspresset på reindriftsområdene sterkest på kysten, der 35 % av kystområdene i Nord Norge kan karakteriseres som middels til sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I følge ressursregnskapet vil denne aktiviteten øke til ca 80 % i 2050 dersom utbyggingene i disse områdene fortsetter i dagens tempo. I følge Lie, Vistnes og Nelleman (2006) er denne prognosen nå blitt forsterket. Det anslås at reindriftsnæringen i de kommende år kan tape årlig ca 300 km2 reinbeiteareal. For å sette dette i et perspektiv er et så stort areal større enn det arealet mange av reinbeitedistriktene i Vest Finnmark disponerer i dag. I tillegg til Side 11

12 dette kommer usikkerheten knyttet til kommende klimaendringer, som i løpet av noen tiår kan endre dagens arealsituasjon dramatisk. En slik utvikling, spesielt den økende menneskelige aktiviteten, er følgelig bekymringsfullt for denne næringen som er svært sårbar for negative påvirkninger i form av arealinngrep eller inngrep som forstyrrer reindriften. Det er mot denne bakgrunn en etter Områdestyrets oppfatning må vurdere om reindriftsarealene i Troms og Finnmark simpelthen vil tåle et så stort arealinngrep som det omsøkte. Etter Områdestyrets oppfatning finnes der ikke rom for ytterligere inngrep. Nærmere om de rettslige skranker for arealinngrepet Den omsøkte linjens forventede effekter vil åpenbart representere et inngrep som på grunn av sin størrelse vil måtte forholde seg til flere rettslige skranker. I dag er det en sikker rettsoppfatning at reindriftens arealbehov er vernet både av Grunnlov, av intern lov, av sedvane og av folkerettslige avtaler og prinsipper. Selv om det rettslige utgangspunkt er at innehavere av bruksrett må godta en viss justering av bruksutøvelsen, råder en tålegrense som ikke kan bli trådt over. Retten som tilligger reindriftssamene er en kollektiv rett, hvilket også påvirker denne tålegrensen. Områdestyret finner også grunn til å minne om at ekspropriasjon ikke er noen god løsning, all den tid arealer er en helt avgjørende forutsetning for å opprettholde reindriften. Det foreliggende rettskildebildet legger en plikt på den norske stat til å hegne om reindriftsnæringen og verne denne mot arealinngrep som kan være til skade for reindriften. Plikten gjelder både Stortinget som lovgiver og myndighetsutøver, så vel som for statens forvaltningsorganer - som samtidig plikter å påse at organer som handler på vegne av stat og kommune etterlever de aktuelle rettsregler. I det følgende skal Områdestyret summarisk påpeke de viktigste rettsgrunnlag. Grunnlovens 110 a fastslår at det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og utvikle sitt Sprog, sin Kultur og sitt Samfundsliv. Selv om denne bestemmelsen først og fremst er en politisk programerklæring, er den likevel ansett for å ha et visst materiellrettslig innhold ved at den legger klare bånd på lovgivningen. (Andenæs 2004, Statsrett, 9. utgave ved Arne Fliflet, side 407). Grunnlovsbestemmelsen retter seg dessuten mot både Stortinget, Regjeringen og den øvrige statlige forvaltning, med plikt for alle disse å påse at den samiske kultur, samisk språk og samfunn ikke bare sikres men også utvikles. De nevnte organer plikter enn videre å påse at kommuner, fylkeskommuner og andre offentligrettslige aktører overholder bestemmelsen, som i dag anses å legge begrensinger på den skjønnsutøvelse som foretas for eksempel av konsesjonsmyndigheter. Dersom det vern som kan utledes av Grunnlovens bestemmelse krenkes av et forvaltningsorgan, vil vedtaket uten videre være ugyldig. Også reindriftsloven av 15. juni 2007 nr 40 har bestemmelser som pålegger norske myndigheter ansvar for å verne om reindriften. I reindriftslovens formålsbestemmelse om tilretteleggelse av en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, fastslås i 1, annet ledd, annet punktum at ansvaret for sikring av arealene (reindriftsarealene) påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. I lovens forarbeider, jf Ot. prp nr 25 ( ) uttaler lovgiver særskilt om denne bestemmelsen på side 52 at reindriftens arealer etter hvert er kommet under et sterkt press og at en helhetlig arealpolitikk er vesentlig for å opprettholde en bærekraftig reindrift på lang sikt. Ved siden av den nevnte Grunnlovens 110 a er FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 kanskje det viktigste grunnlaget som instituerer norske myndigheters plikt til å verne om reindriftens arealbehov. Konvensjonen ble i 1999 ikke bare gjort til norsk lov i sin helhet; etter menneskerettighetslovens 3 går konvensjonens bestemmelser foran norsk lov i tilfelle motstrid, jf lov av 21. mai nr 30, Av relevans i denne sammenheng er konvensjonens artikkel 27, som anfører at i de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion eller bruke sitt eget språk. Etter praksis er denne bestemmelsen ansett som en skranke for adgangen til inngrep i beiteområder, forutsatt at tålegrensen er overskredet. Vernet går dessuten helt ned på utøvernivå, og kan følgelig innebære at et inngrep som Side 12

13 presser en utøver til å måtte legge ned sin reindrift, rammes av artikkel 27. Det skal i følge praksis som foreligger vedrørende denne bestemmelsen ikke mye til av ulemper før et tiltak kan bli ansett som konvensjonsstridig. Områdestyret vil avslutningsvis trekke frem en viktig folkerettslig skranke for myndighetens adgang til inngrep overfor reindriften. ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ble ratifisert av Norge i 1990 og er således en del av den norske stats folkerettslige forpliktelser. Konvensjonen er delvis inkorporert i Finnmarksloven, og den pålegger den norske stat å etterleve de krav og rettigheter som er nedfelt. Områdestyret vil særlig fremheve artiklene 14 og 15 nr 1, som innebærer et materiellrettslig vern mot arealinngrep i de tradisjonelle reinbeiteområder. Det nevnte rettskildebildet legger således klare begrensninger i adgangen til å foreta arealinngrep i områder som er benyttet av samiske reindriftsutøvere. Avsluttende bemerkninger: Med bakgrunn i det ovenstående er det Områdestyret oppfatning at den omsøkte kraftlinjen ikke kan legges slik som det er beskrevet i Statnetts søknad og konsekvensutredning. Det er begrunnet frykt for at prosjektet vil være av en så omseggripende karakter at vesentlige deler av reindriftsnæringen simpelthen blir for hardt rammet. Av den grunn vil det omsøkte linjeprosjektet med all sannsynlighet også måtte anses for å være i strid med Grunnloven 110 a og FN konvensjonens artikkel 27 m.m. Områdestyret legger følgelig til grunn at andre og mindre skadevoldende tiltak som bla sjøkabler eller jordkabler under bakkenivå blir vurdert som reelle alternativer. Slike alternative kraftforsyningsmåter skulle etter Områdestyrets oppfatning vært behørig vurdert før søknad om konsesjon ble fremsatt. Innføringen av den nye reindriftsloven av 2007 Områdestyret vil bemerke at innføringen av den nye reindriftsloven har ført til forholdsvis store endringer for reindrifta i forhold til styringen av næringen. Med dette menes at den nye loven legger opp til at den interne styringen av reindrifta er privatrettslig, og reguleres av bl.a. bruksregler. I påvente av godkjenningen av reinbeitedistriktenes bruksregler, og at flere distrikter ikke har utarbeidet bruksregler, medfører dette at den interne organiseringen og styringen i enkelte reinbeitedistrikter er utfordrende. I tillegg medfører manglende bruksregler at det har oppstått konflikter mellom enkelte reinbeitedistrikter/siidaer, spesielt med tanke på uenigheter om beitearealer. Områdestyrets årsmelding godkjennes. Side 13

14 Sak 27/10 Regnskap 2009 Kautokeino reindriftfond Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Sak 28/10 Regnskap Kautokeino Reindriftsfond for merkegebyr Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Sak 29/10 Regnskap Kautokeino Reindriftsfond for kriseberedskap Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Kautokeino reindriftsfond for kriseberedskap, regnskapsåret Sak 30/10 Regnskap Guolaš erstatningsfond for rbd. 36 Cohkolat & Biertavárri Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Side 14

15 Sak 31/10 Regnskap Sikkajohka/Kildalen erstatningsfond for rbd. 36 Cohkolat & Biertavárri Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Sak 32/10 Regnskap Guolaš erstatningsfond for rbd. 37 Skárfvággi Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Sak 33/10 Regnskap Ábbojohka/Kvænangen erstatningsfond for rbd. 34 Ábborášša Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Sak 34/10 Regnskap Ábbojohka/Kvænangen erstatningsfond for rbd. 35 Fávrrosorda Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Side 15

16 Sak 35/10 Regnskap Skáidi-Melkøya erstatningsfond for rbd. 20 Fálá/Kvaløy Områdestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Sak 36/10 Overføring av ansvaret som leder av siidaandel fra Margrethe Siri Bals til Jørgen Aslak Nils Jørgensen Bals, 33-Spalca Områdestyret har kontrollert at de formelle vilkår er tilstede for overføring av ansvar som leder av siidaandel fra Margrethe Siri Bals til sønnen Jørgen Aslak Nils Jørgensen Bals. Overføring er i henhold til Reindriftslovens 15 og godkjennes. Overføring av ansvaret som leder av siidaandelen gjelder fra og med driftsåret 2010/2011. Områdestyrets behandling: Per A. Bals fratrer som inhabil i behandlingen av saken. Sak 37/10 Overføring av lederansvar for siidaandel - Berit Karen og Aslak Mortensen Utsi til Morten J.M. Utsi, Rbd 42 - Beahcegealli Sak 38/10 Søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte etter reindriftslovens 21 - Søker: Aslak P. Loso, rbd. 19 Sørøy Reindriftsagronomens forslag til uttalelse: Områdestyret i Vest-Finnmark vil i henhold til Reindriftsloven av 15. juni 2007, 21. 1, anbefale at Aslak P. Loso gis tillatelse til oppføring av gjeterhytte ved Lassetind på Sørøy. Begrunnelse: Behov for gjeterhytte i forbindelse med samling og gjeting. Side 16

17 Sak 39/10 Søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte etter reindriftslovens 21 - Søkere: Mikkel M. Gaup og Karen Marit J. Gaup, rbd. 19 Sørøy Reindriftsagronomens forslag til uttalelse: Områdestyret i Vest-Finnmark vil i henhold til Reindriftsloven av 15. juni 2007, 21, anbefale at Mikkel M. Gaup og Karen Marit J. Gaup gis godkjennelse for overføring/ oppføring av ny gjeterhytte på eksisterende punktfeste i Šuorbmu. Begrunnelse: Søkere har et reindriftsmessig behov for husvære i vinterbeiteområdet. Sak 40/10 Søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte etter reindriftslovens 21 - Søker: Isak Anders N. Eira, rbd. 26 Lakkonjarga Reindriftsagronomens forslag til uttalelse: Områdestyret i Vest-Finnmark vil i henhold til Reindriftsloven av 15. juni 2007, 21, anbefale at Isak Anders N. Eira gis godkjennelse for overføring/ oppføring av gjeterhytte ved Náhpolsáiva. Begrunnelse: Søker har et reindriftsmessig behov for husvære i vinterbeiteområdet. Sak 41/10 Søknad om omdisponering av reindriftshytte til fritidsformål etter reindriftslovens 21 siste ledd Reindriftsagronomens forslag til uttalelse: Områdestyret i Vest-Finnmark vil i henhold til Reindriftslovens 21 siste ledd, anbefale at Inga Margrethe J. Eira, Mikkel Ole J. Eira, Berit Ellen J. Eira og Ann Marit J. Eira ikke gis tillatelse til omdisponering av reindriftshytte til fritidsformål. Begrunnelse: Omsøkte hytte ligger innenfor LNF-område avsatt for reindrift, hvor det er oppført reindriftshytter. Av den grunn er det ikke ønskelig med omdisponering til fritidsformål. Områdestyrets behandling: Forslag fra Nils Mathis O. Hætta: Områdestyret i Vest-Finnmark vil anbefale at Inga Margrethe J. Eira, Mikkel Ole J. Eira, Berit Ellen J. Eira og Ann Side 17

18 Marit J. Eira gis tillatelse til omdisponering av reindriftshytte til fritidsformål. Begrunnelse: Hytta ligger på sommerbeiteområdet til rbd. 26 Lákkonjárga, i et bebygd område som er tilknyttet bilvei og forholdsvist nært sjøen. Det berørte reinbeitedistriktet har i tillegg uttalt seg positivt til søknaden, og en omdisponering vil ikke være til skade for reindrifta i området. Reindriftsagronomens innstilling tiltres med fire stemmer mot èn stemme. Sak 42/10 Søknad om omgjøring av gjeterhyttetomt til fritidshyttetomt Søker: Mathis Anders M. Sara Reindriftsagronomens forslag til uttalelse: Områdestyret i Vest-Finnmark vil i henhold til Lov om reindrift av 15. juni 2007, 21 siste ledd, anbefale at Mathis Anders M. Sara ikke gis tillatelse til omdisponering av gjeterhytte ved Vuottašluoppal. Begrunnelse: Omsøkte gjeterhytte er oppført på grensen mellom vår-/ høstbeite og vinterbeiteområdene i Østre sone, med flyttelei i samme område. Det er ikke ønskelig å åpne for en praksis der tidligere reindriftshytter innenfor vår-/ høst og vinterbeiteområdene omdisponeres til fritidshytter. Disse årstidsbeitene er ofte en minimumsfaktor for reindriften hvor det er et særskilt behov for vern. Områdestyrets behandling: Forslag fra Nils Mathis O. Hætta: Områdestyret i Vest-Finnmark vil anbefale at Mathis Anders M. Sara gis tillatelse til omdisponering av reindriftshytte til fritidsformål. Begrunnelse: Hytta ligger i et område som er tilknyttet bilvei, og det er har tidligere vært oppført et bolighus i området. Langs hele riksvei 92 fra Kautokeino til Karasjok er det oppført en del hytter. Reindriftsagronomens innstilling tiltres med fire stemmer mot èn stemme. Sak 43/10 Klage på områdestyrets vedtak vedrørende bruksregler - rbd. 21 Gearretnjárga Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 44/10 Valg av revisjonsutvalg Side 18

19 Reindriftsagronomens innstilling: Områdestyret for reindrift i Vest-Finnmark går inn for at i stedet for ekstern revisor velges et revisjonsutvalg bestående av: Kristine Berit Gaup og Gunnlaug Ballovarre. Begrunnelse: Oppnevning av revisjonsutvalg er i henhold til reindriftsloven 48, annet ledd. Sak 45/10 HAMMERFEST KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL GANGS BEHANDLING På bakgrunn av reindriftsagronomens vurdering opprettholder Områdestyret i Vest Finnmark innsigelsene til Strømsnes/Akkarfjord industri/bolig Vindmøllepark Kvaløya Nordmannsneset på Seiland fritidsbebyggelse Innsigelsen gjelder på øversiden av veien. Områdestyret begrunner sin innsigelse med at alle de 3 tiltakene vil være et inngrep som vil føre til direkte tap av reinbeiter. Strømsnes/Akkarfjord og vindmølleparken er i tillegg så store og vidtgående inngrep, at eksistensgrunnlaget for reindrifta på Kvaløya må anses som truet. En videreføring av reindrifta etter dagens mønster vil ikke kunne gjennomføres. Også fritidsbebyggelsen på Nordmannsneset vil føre til et direkte tap av reinbeiter. I et område som framstår som inngrepsfritt, vil et slikt inngrep få store negative følger for reindrifta. Områdestyret vil også bemerke følgende forhold som er knyttet til den samiske reindriftsretten: Reindriften i Norge har sitt rettslige grunnlag i alders tids bruk, et rettsgrunnlag som er anerkjent av norske domstoler og som ellers er fanget opp og implementert i bla reindriftsloven av 2007 og likeledes i finnmarksloven av Reindriftsretten er en bruksrett en beiterett - som går ut på å kunne la reinen benytte nærmere fastsatte områder for beiting, kalving, flytting til andre beiteområder m.m. Beiteretten dekker i geografisk utstrekning de områder som i dag er delt opp i reinbeitedistrikter, og som i reindriftsloven er benevnt som det samiske reinbeiteområdet. Beiteretten dekker videre rettigheten til alle årstidsbeitene som reindriften forutsetter, og som består i vårbeiter, sommerbeiter, høstbeiter og vinterbeiter, samt retten til å bruke områder egnet for kalving og paringsland. De ulike beitene ligger i forskjellige områder og fordrer at store arealer er tilgjengelige. Det dreier seg også om å benytte forskjellige beite og vegetasjonstyper gjennom det enkelte år. Den samiske kultur har et vern som er sterkt forankret både i den interne norske lovgivning, herunder vår Grunnlov, samt i folkeretten. Dette vernet, som gjelder det samisk kulturelle generelt og reindriftsutøvelsen spesielt, innebærer at den norske stat plikter å hegne om reindriftsnæringen og verne denne mot for eksempel arealinngrep som kan være til skade for reindriften. I det følgende skal de viktigste rettsgrunnlag summarisk påpekes. Grunnlovens 110 a fastslår at det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og utvikle sitt Sprog, sin Kultur og sitt Samfundsliv. Selv om denne bestemmelsen først og fremst er en politisk programerklæring, er den likevel ansett for å ha et visst materiellrettslig innhold ved at den legger klare bånd på lovgivningen. (Andenæs 2004, Statsrett, 9. utgave ved Arne Fliflet, side 407). Grunnlovsbestemmelsen retter seg dessuten mot både Stortinget, Regjeringen og den øvrige statlige forvaltning, med plikt for alle disse å Side 19

20 påse at den samiske kultur, samisk språk og samfunn ikke bare sikres men også utvikles. De nevnte organer plikter dessuten å påse at kommuner, fylkeskommuner og andre aktører overholder bestemmelsen. Også reindriftsloven av 15. juni 2007 nr 40 har bestemmelser som pålegger norske myndigheter et sikringsansvar. I reindriftslovens formålsbestemmelse om tilretteleggelse av en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, fastslås i 1, annet ledd, annet punktum at ansvaret for sikring av arealene (reindriftsarealene) påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. I lovens forarbeider, jf Ot.prp nr 25 ( ) knyttet til denne bestemmelsen fremholdes på side 52 at reindriftens arealer etter hvert er kommet under et sterkt press og at en helhetlig arealpolitikk er vesentlig for å opprettholde en bærekraftig reindrift på lang sikt. FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ble i 1999 ikke bare gjort til norsk lov i sin helhet; etter menneskerettighetslovens 3 går konvensjonens bestemmelser foran norsk lov i tilfelle motstrid, jf lov av 21. mai nr 30, Av relevans i denne sammenheng er konvensjonens artikkel 27, som anfører at i de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion eller bruke sitt eget språk. Etter praksis er denne bestemmelsen ansett som en skranke for adgangen til inngrep i beiteområder, forutsatt at dens tålegrense er overskredet. Det vernes således mot de inngrep som faktisk sett innebærer en nektelse eller en krenkelse av retten til kulturutøvelse (Om dette vises til Samerettsutvalgets Den nye sameretten, (2007) NOU:13 Bind A, side 198.) Det skal i følge praksis som foreligger vedrørende artikkel 27 ikke mye til av ulemper før et tiltak kan bli ansett som konvensjonsstridig. Den siste folkerettslige skranke for myndighetens adgang til inngrep overfor reindriften som her skal nevnes er ILO konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1990 og er således en del av den norske stats folkerettslige forpliktelser. Konvensjonen er delvis inkorporert i Finnmarksloven. Konvensjonen pålegger den norske stat å etterleve de krav og rettigheter som er nedfelt, og artikkel 15 nr 1 gir et visst materiellrettslig vern mot arealinngrep i de tradisjonelle reinbeiteområder, (jf den nye sameretten i NOU 2007: 13 Bind A, side 238 og 239). Det nevnte rettskildebildet legger således klare begrensninger i adgangen til å foreta arealinngrep i områder som er benyttet av samiske reindriftsutøvere. Sak 46/10 Klage - Bruksregler for rbd. 30B Midtre sone Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 47/10 Overføring av siidaandel fra Marit Ravna Sara til Jovsset Ante I. Sara, Kvaløy Side 20

21 Områdestyret har kontrollert at de formelle vilkår er tilstede for overføring av ansvar som leder av siidaandel fra Marit Ravna Sara til brorsønn Jovsset Ante I. Sara. Overføring er i henhold til Reindriftslovens 15. Overføring av ansvaret som leder av siidaandelen gjelder fra og med , dvs. fra og med driftsåret 2010/2011. Områdestyrets behandling: Marit Kirsten M. Sara fratrer som inhabil i behandlingen av saken. Sak 48/10 Klage på forvaltning og representasjon i distrikt 23 Seainnus/Návggastat Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 49/10 Fremmed rein på sommerbeitene til reinbeitedistrikt 40-Orda Forslag til vedtak: Reinbeitedistrikt 30-Orda og Reinbeitedistrikt 27-Joahkonjárga anbefales å løse dette problemet via felles bruksregler. I disse bruksreglene skal Joahkonjárgas flytting gjennom sommerbeitedistriktet klareres. Områdestyrets behandling: Isak Mathis Buljo fratrer som inhabil i behandlingen av saken. Sak 50/10 Anmodning om reaksjon overfor reindrifta på nordre Sørøy Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 51/10 Overdragelse av siidaandel fra Johan Mikkel Utsi til Nils Jørgen Utsi Forslag til vedtak: Områdestyret har kontrollert at de formelle vilkårene er tilstede for overføring av ansvar som leder av siidaandel fra Johan Mikkel M. Utsi til Nils Jørgen Utsi. Overføringen er i henhold til reindriftsloven 15. Overføringen av ansvaret som leder av siidaandelen gjelder fra og med driftsåret 2010/2011 til 2012/2013. Side 21

22 Sak 52/10 Ulovlig beiting fra Østre sone i Kautokeino Områdestyret i Vest-Finnmark konstaterer at det foregår ulovlig beiting som nevnt i brevet. Denne saken skal imidlertid behandles av områdestyret i Øst-Finnmark, som kan gi pålegg om opphold av den ulovlige beitingen. Grunnen for at områdestyret i Øst-Finnmark skal behandle saken er at den ulovlige beitingen foregår på deres side av grensen. Side 22