Rivkkaroggi siida (vinterbeiteområdet)

Transkript

1 RIVKKAROGGI.vintershda vlsiidaleder Samuel John L Antl, Postboks 50, 9735 KirAohka / Karasjok - e-post: nils.mhan.j.gaup@online.no Rivkkaroggi siida (vinterbeiteområdet) i Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest Innspill og forslag til Gjerde- og arealutvalget i Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest Kontalaperson: Siidaleder Sarnuel John L. Anti (mobil ) Side I av 8

2 RIMAROGGLvIntersilda vlsildaleder Samuel John L. Antl, Postboks 50, 9735 Kåraijohka / Karasjok - e-oost.: nils.johan.j.gaup@online.no Itivkkaroggi vintersilda-gruppa Innhold: Innledning 3 2 Høst- og vårbeiteområdet 4 3 Vinterbeiteområdet Historikk Beiteinngrep i vårt vinterbeiteområdet Vinterbeitegrenser Rivkkaroggi 7 4 Rivkkaroggi vintersiidas forslag 7 5 Vedlegg: Side 2 av 8

3 RIVKKAROGGI-vintersilda v/slidateder Samuel John L. Anti, Postboks 50, 9735 Kårjohka / Karasjok - e-post: nils.johantgaup@online.no 1 Innledning Rivkkaroggi vintersiidagruppe tilhorer Vuorje-siida sommerbeiteområdet 16 Karasjok vest. i Reinbeitedistrikt Siidaens sommerbeiteområdet berorer både Porsanger og Karaåjok kommunc. Rivkkaroggi vintersiida-gruppe bestar av folgende siidaandeler (familie gruppe): Samuel John L. Anti, felles andelshaver med Inger Anne Mienna. Lars Larsen Anti, felles andelshaver med Karin Johansen. Mark Kirsten Anti Gaup, felles andelshaver med Nils Johan I Gaup I tillegg er følgende knyttet (medlemmer) til andelshavere: Lars Johnsen Anti (80 år), Inger Lise Mienna (24 år), Anne Kristine Gaup (29 år), Juhan Danel Gaup (22 år), Per Atle Mienna (20 år), Lars Johan Anti (18 år). Reindriftsloven gir bla. felgende viktige feringer som må legges til grunn med grensesetting mellom siidaene for vår / hest og vinterbelteområder 1fr reindroftsloven omfatter beiteretten rett til nødvendige årstidsbeiter, dvs, vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier, kalvingsland og paringsområder. Gjennom regler om beitebruk skal distriktets reineiere sikres tilgang til nødvendige beiter, herunder kalvingsland, flyttleier og parringsområder. Reglene skal ivareta prinsippene for god reindrift basert på samiske tradisjoner og sedvaner. Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene og fremme rasjonelle bruksordninger. Reglene om beitebruk må ikke være i strid med en siidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag. Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks måneder etter at de er godkjent av områdestyret. Regler om beitebruk som slår urimelig ut overfor enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes til side av jordskifteretten. Områdestyret kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel, fra en siida eller fra et distrikt bestemme at det skal megles melfom to parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt. Områdestyret eller Reindrihsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge parter som megler. Megleren innkaller til møte med rimelig varsel, og begge parter har plikt til å møte. Regler om beitebruk etter 59 skal utarbeides i samarbeid med disuiktets siidaer. Det samme gjelder fastsettelse av reintall etter 60. Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før årsmøtet. Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og fortlytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flytdei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskiheretten, Side 3 av 8

4 RIMAROGGI-vintersiida vlsildaleder Samuel John L. Anti, Postboks 50, 9735 Kåråfiohka / Karasjok - e-post: nilsjohan.j.gaup@online.no hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet. Finnmarksloven gir følgende feringer Inngrep i private eller kollektive rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk. De rettigheter utøvere av samisk reindrih har på grunnlag som nevnt i første ledd eller etter reindrihsloven, innskrenkes ikke av loven her. 2 Høst- og vårbeiteområdet Om høsten og våren nytter siidaen områder for høst- og vårbeite i Reinbeitedistrikt 16 Karajok vest innenfor Karasjok kommune. Som hostbelteområde benytter Vuorje-siida følgende området: Fra Stiipanvli Gorlliluobbal og følger Stiipanåvi oppover frem til Doggejohka, derfra rettlinje nordover til Cuoeeohanjåvri punkt 493, derfra til Cearru punkt 503, derfra til reinsperregjerdet til Vuorje-siida. Derifra følger reinsperregjerdet sørover til Gorieluobbal. Nevnte området kan ikke defineres som vinterbeiteområdet da Vuorje-siida har benyttet området som høst- og vårbeiteområde. Vårbeiteområdet benyttes fra riksveien 92 (Kautokeino-veien) og innover mot Vuorji. 3 Vinterbeiteområdet Vuorje-siida (sommersiidaen) deles i to vintersiidaer som har vinterbeite ved Njoammileearru og Rivkkaroggi i Karasjok kommune. Vi tilhører Rivkkaroggi vintersiidagruppe. 3.1 Historikk Historikken og dokumentasjonen gir klare private rettslige rettigheter til vår familiens bruk av vinterbeiteområdet. Området er benyttet i fire generasjoner og vært benyttet siden begynnelsen av I 900-tallet. I sørlige området ved Uhca Flånnooaivi området overlappet vi med Ronccen-Ante vintersiida (bror til vår avdøde mor) Side 4 av 8

5 RIVKKAROGGI vinterslida vlsiidaleder Samuel John L. Anti, Postboks 50, 9735 KåraSjohka / Karasjok - e-post: nils.johan.j.gaup online.no Rivkkaroggi-vintersiidagruppe viser til "Forslag til nye distriktsgrenser i Buolbmåt / Polmak og KirMjohka / Karasjok" utgitt av Reindriftsforvaltningen 2003 hvor følgende fremgår som dokumentasjon: )fr pkt side 48 fremgår bl.a. følgende: Vorren beskrev 2 siidaer for perioden Disse drev sammen hele året. Den ene siidaen, Måkkåloynna siida (Magga-Jown-lowna-silda, W9a), bestod av faren, mens den andre siidaen, Makka-lovn-Jovnna bårtni siida, bestod av sønnene. Den første delen av vinteren foregikk beitingen omkring NjuovUot&;fikka og på Noaidåtvårri. Så trakk flokken sørover og beitet på Rivkågielas og Geassågielas den siste delen av vinteren. o Siidaen hadde nord i vinterbeiteområde overlappende beitebruk med Raiku siida (nåværende distrikt 16 A). Sommersiidaen har seinere blitt omtalt som Vuorji siida. o Etter hvert har organiseringen for Vuorji sommersiida skjedd i flere vintersiidaer med forskjellige beiteområder. To av disse vintersiidaene har hele perioden nyttet beiter tilknyttet det området som ble beskrevet av Vorren. Ifølge Bajos hadde Vuorji siida i 1989 utvidet sine samlede beiteområder i distrikt I 8; nordover så langt som til KårMjohka og sørover til Gorfiohka. Vuorli var organisert I 2 adskilte vintersiidaer som beitet inntil hverandre. Siidaene hadde overlappende beiter med låhkenjårg i det nordlige delområdet (Buotnavårri-området). lfr pkt 10.1 side 68 hvor bl.a. følgende fremgår: Reindriftsloven har bestemmelser som skal gi grunnlaget for fastsettelse av administrative grenser mellom reinbeitedistrikter. Samtidig vil Reindriftssjefen presisere at det i det forslag som her blir presentert, er lagt avgjørende vekt på spørsmålet om det eventuelt er særlige private rettigeheter til deler av beiteområdene. I kapittel 8 er vinterbeitebruken beskrevet med utgangspunkt i hver enkelt sommersiida. Selv om en ikke har tatt stilling til eventuelle private rettigheter for alle områder, er det likevel grunn for å hevde at det de siste 50-årene har vært en stabilitet i beitebruken i distrikt 17/18. lfr pkt side 80 hvor det fremgår følgende: Problemet er at utredningen gir avgrensning for Vuorji som ligger lenger mot øst enn det siidaen selv oppgir for Reindriftsforvaltningen i Dette svekker Bajos-materialets troverdighet. Dersom det foreligger noen private rettigheter i dette området, er Reindriftssjefen i sterkere grad tilbeyelig til å mene at distrikt I 3 i sin bruk var en krenking av Vuorje-siida sine private beiterettigheter i en del områder Side 5 av 8

6 RIVKKAROGGLvIntersiida v/slidaleder Samuel Jobn L. Antl, Postboks 50, 9735 Kår2johka / Karasjok - e-post: nils,johan.j.gaup@online.no 3.2 Beiteinngrep i vårt vinterbeiteområdet Felgende vintersilda grupper presser nå Innover vårt vinterbeiteområdet og som nå påberoper seg rettigheter Innenfor vårt vinterbelteområdet som de Ikke har dokumenasjon eller kart over Tidligere reineiere i Caku-siida (bestående av Anta-Måhte, Johan Johan, Nils Bær) holdt seg til Cålau vinterbeiteområdet og kom ikke i berøring med oss. Senere flyttet (i 1980-tallet) fra Skuohtenjårgga-vintersiida Ante-Aslat familien til CåVuvinterbeiteområdet. Da begynte CMCCu-siidaen å presse seg inn i vår vinterbeiteområdet og som skaper press og konflikt når deres flokk kommer inn i vårt vinterbeiteområdet. Familien John M Somby og Mikkel M Somby flyttet til nåværende vinterbeiteområdet for ca 10 år siden. De flyttet til nordenden av vårt vinterbeiteområdet. De har også nå tegnet sin beiteområdet innenfor vårt vinterbeiteområdet. phkenjårgga-siida (se kartfigur 8.10 som viser utviklingen for sfidaen i perioden i Reindriftsforvakningens dokumentasjon). Daværende grense mot vår vinterbeitegrenser gikk inntil vår vinterbeitegrenser uten å krysse. Denne siidaen påberober seg også store områder innenfor vårt vinterbeiteområdet. Nilot-Lisse sfida (nåværende Klemet Larsen Gaup) (se kartfigur 8.12 oversikt som viser utviklingen for siidaen i perioden i Reindriftsforv. Dokumentasjon) hadde også vinterbeitegrense inntil vår vinterbeitegrense uten å krysse innover vårt vinterbeiteområdet. Klemet Larsen Gaup påberoper seg også nå rettigheter til stort område innenfor vårt vinterbeiteområdet. Njoammeleearru-siida (familien Samuel J. J. Anti) (se kartfigur 8.1 3) har også tegnet sin vinterbeitegrenser inn i vårt vinterbeiteområdet. Dette viser at flere nå prøver å tilegne seg rettigheter til vårt vinterbeiteområdet som vi har hevd og sedvanerettigheter til. Spesielt nå etter at distriktet iverksatte gjerde- og arealutvalgets arbeid, har tilstøtende siidaer begynt å la reinen beite innenfor vårt vinterbeiteområdet. Dette anser vi som et strategisk valg for å tilregne seg nye beiterettigheter som vi ikke kan akseptere. Vi har bevist valgt å holde seg til tidligere og nåværende beitegrenser for å skape ro og stabililtet for tilstøtende siidaer. Vi anser det også viktig at alle forholder seg til sine områder og ikke prøver å tilegne seg nye beiterettigheter nå som gjør det vanskelig for oss å utnytte beiteområdet. Vi anser det også uforsvarlig å bare definere overlappingsområder bare innenfor vårt vinterbeiteområdet. Dette vil bidra til at andre øker beitearealer og samtidig vil påføre nedbeiting av området pga dobbel beiting. Som dokumentansjon for hvordan tilstøtende vintersiidagruppers (se vedlegg nr endrede forslag ville redusert vårt vinterbeiteområdet kraftig som vi har sedvanerettigheter til Side 6 av 8

7 RIVKKAROM vinterslida visfidaleder Samuel Jobn L.AntE Postboks 50, 9735 KaraSjohka / Karasjok - e-post: nils.johan.j.gaup@online.no 3.3 Vinterbeitegrenser Rivkkaroggi Se vedlagte vedleggl hvor nåværende siidagrenser fremgår samt I 950-tallets grenser. Beitebruken fra 1954 benyttes fortsatt av Rivkkaroggi-siida og den 4. generasjonen er allerede brukere av beiteområdet. Vi forholder oss til dagens beitegrenser som samsvarer med beitegrense fra 1950-tallet. Vi har i 1980 tallet benyttet større beiteområder som også fremgår i dokunetasionen fra Reindriftsforvaltningen. Disse beitegrensene er senere redusert og som ikke kan ytterligere begrenses. Alle tilstøtende vintersiida-grupper har tegnet sine beitegrenser inennfor våre tradisjonelle, hevdvunne og sedvanemessige beiteområder for vår vintersiidagruppe. Disse er udokumenterte påstand og som vi tilbakeviser på det sterkeste. Beltegrensene er sillt som tradisjonelt er benyttet av vinterslidaen: Fra Raiteåjanjalbmi til Dålabogijeaggi Dålobogijåvri, derfra følger sørover reinflytteleie til Rivkkaroggi, derfra til Geassajohka, følger Geassajohka til Geassaluobbal, derfra til Uhccimus Hannoaivi, derfra rettlinje østover til Vuiiuljavri, derfra til Noaidatjavri, derfra til "Ingosit buvri" (gamme), derfra i rettlinje til Raitebuolfiat, derifra til Raiteajanjå Ibmi. Se kartet som vedligger. 4 Rivkkaroggi vintersiidas forslag Rivkkaroggi vintersiidagruppe viser til foranstående dokumenter som dokumentasion for vårt vinterbeiteområdet og fremmer våre vinterbeitegrenser jfr vedlagte KART NR I. Rivkkaroggi vintersiidagruppe vil understreke at distriktet må forholde seg til gjeldende lover, retningslinjer og til hevdvunne og sedvanmessige rettigheter som vi har opparbeidet seg til området. Rivkkaroggi vintersiidagruppe viser til møtereferat av angående drøfting av vinterbeitegrenser mellom Rivkkaroggi-siida og Nuorrejohka-siida v/nils Mikkel Somby hvor partene foreslå overlappingsområde i Dalabogijeagge-området. Siidaandelshavere i Rivkkaroggi-vintersiida aksepterer ikke lenger denne forslåtte løsningen da alle tilstøtende siidaer har påberopet beiteområder inn i vårt tradisjonelle vinterbeiteområdet Side 7 av 8

8 RIVKKAROGGI-vintersiida v/slidaleder Samuel John L. Antl, Postboks 50, 9735 Kåråjohka / Karasjok e-post: nils.johan.j.gaup@online.no RIvkkaroggi vinterslidagruppe vil kreve telgende forutsetninger tll arealdisponeringsplanen: Opparbeidede beiterettigheter kan ikke fratas fra vår vintersiidagruppe. Rivkkaroggi vintersiida viser til vår dokumentasjon til vinterbeiteområdet som er inntegnet av oss som samsvarer med tidligere bruk. Inntegnede overlappings-/konfliktområder som nabosiidaene har tegnet innenfor vår vinterbeiteområdet kan ikke benyttes av nabosiidaene da disse områdene inngår i vårt beiteområde. Det er uakseptabelt at nabosiidaene innskrenker vår beiteområder ensidig inn i vårt beiteområdet som er udokumenterte påstander. Det må stilles dokumentasjonskrav til skriftlig dokumentasjon og kartmateriell som dokumenterer vinterbeitebruken. Distriktet og Reindriftsforvaltningen må avklare rettigheter mellom vintersiidagruppene Klemet Larsen Gaup og Munkavårri-vintersiidagruppe slik at vi får en part å forholde seg til. 1nntil videre vil vi forholdt oss til Munkavårrivintersiidagruppe som har vært vår nabosiida de siste 20-årene. Dette dokumentet legges som vårt forslag i sin helhet med vedlegg til Areal- og gjerdeutvalgets sluttdokument. > Rivkkaroggi-vintersiidagruppe og siidalederen forbeholder seg retten til å komme med ytterligere forslag til Areal- og gjerdeutvalget før utvalget avslutter sitt arbeid. Kåffl'ohka / Karasjok, 6. mars 2008 Samuel John Larsen Anti Lars Larsen Anti Marit Kirsten Anti Gaup 5 Vedlegg: Vedlegg L Dokumentasjon til våre tradisjonelle vinterbeiteområdet på Rivkkaroggi. Vedlegg 2: Dokumentasjon på foreslåtte inngrep på vårt vinterbeiteområdet. Vedlegg3: Reindriftsforvaltningen kart som viser utviklingen i vinterbeitegruk 50-åra ( ) Side 8 av 8