4 b. cur if ira.(v VCl/if. COra a -I, 1--v YSTS 1 7 MARS 2014 ELNNMARKSKONBILSJONEN

Transkript

1 S -1 'nr: YSTS wrifinnmårkoko~vdna ELNNMARKSKONBILSJONEN 1 7 MARS 2014 MELDENG OM MULIG(E) RETLIGHET(ER) Fautmarbkommisjonen skal etter finnmarlaloven 29, jf 5 tredje ledd kartlegge hvilke bmks- og eiermaigheter bifolblingen i Finnmark har opparbeidet med gnmnlag langvarig bruk av utmarka ifvlket. Kommisjonens kartlegging er begrenset til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fna Staukog I. juli 2006, og omfatter denned ikke privat bruk som er fradelt fer dame datoen. Skemaet er veiledende. Det stilles ingen fonnicravforbindelse med å gjere kommisjonen kens med nudige rettigheter som er opparbeidet på Finnmarkseiendommens grunn. Mulige rettighetshavere anmodes imidlertid om å bruke skemaet, eller på annen måte sende inn infonnasjon som skemaet ettersper. I. Opplysoinger om rettigbetshaber Navn/orgmtisasjontsammensluming: C. Postadresse: Kommune: Telefon: E-post: I a cur if ira.(v VCl/if 4 b 2. Angivelse av det geograliske området meldingen gjelder 12,94.:d -6; - ita4 re - ovnr l" erl ev Feldkommune: H COra a -I, 1--v.1i sil r. Nærmere angivelse av området: vca ra 33dc tbst- c(cs U it.itlerlileik"-olin V. Kart vedlagt (sett kryss): Ja Nei

2 kain FINNMÅRKOKOMI.S.UVDNA FLNNMARKSKONLMISJONEN 3. Beskrivehe av den utevde bruken Her ber det beskrives hvilken ope bruk som har wert uteid og som uteves i området meldingen gjelder. Omjangetav bruken, hvem som har stån for den og i hvilke eriodar den har or ått ber så beskrives (--Qa d icks (Sa ItNe4-7 t,t1cle4e, ))) (4 (ter Se e on eli

3 korti FINNMÅRKOKOMISUVDNA MNMARKSKONLMISJONEN Angivelse av det rettslige gronnbget for rettigheten Her kan det angis hva som anses som rettslige gnmnlagetfor rettigheten. for eksem el hevd, alders tids bruk eller lokal sedvaneren. Pcx-oct ol-5i;4as r-tirt,-cr erc kav fjjeti cw, lettneetsbrut k, ias; kbit.eltk., I - r der 4t4aat4 Å ezc& Sedvall ert Set o (); Angivehe av type rettighet Her kan det angis hva slags twe rettighet som anses ervervet med grunnlag i den utewle bruken (brularett eller eiendomsrett individuell eller kollekav rett). IclzvWcisbrk / sectc,"e Dokumentasjon Dersom det foreligger skriftlig dokumentasjon i saken, bes det om at dette vedlegges meldingen eller sendes Finnmarkskommisjonen. Annen dokumentasjon som har betydning for saken beskrives nærmere. Eventuelle vitner som kan underbygge kra%et må beslaives ved navn og kontaktinfomasjon. Vedlegg (Kryss av) SI Vedleggsoversikt Ltfl Oversikt over muntlig dokumentasjon Underskrift Na" 3oknan Hatkis Siidehreti lecee,v Sted/dato: kcaficts blc ag..u, 3, Underskrift: Meldingen inkl, alle vedlegg sendes pr. post til: Finnmarkskommisjonen Poszboks TANA eller pr. c-post til: tinnmarkskornmisjonen@domszol.no

4 Organisasjonsnurnrner Rånlubsiida,?biARc, Ravdojok, 9730 KåråAohka Rtiarasjok Siidastyrels leder: Johan Nlathis Eira. Itt%dojohl.a <år: Johka Kara - Tel Til Einnmarkskommisjonen 9845 DEXITNI! Karasjok 25.n SIKRING AV BEITERETTEN INNENFOR RAVDOL-SIIDAS ARSTIDSBEITEOMRADER. 1:0 Inffledning: Vi reineiere i Ravdol-siida hadde i utgangspunktet ikke tenkt he om hjelp til avklarine oe stadresting av Ravdol-siidas reinheiterettigheter innentbr siidaens tradisjonelle host- og vinterheiteomrader Vi har imidlertid nilgt med i Finnmarkskommisjonens hjemme-side og har registrert at are nabosiidaer har hensethit seg til Finnmarkskommisjonen med anmodning om stadfestinu av deres reinbeiterettigheter innentbr deres tradhonelle host- og s interbeiteomrader. Gjennom dette har vi oppdaget reineiere tilhorende Njeaidda-siida har innsendt skris der de hes der at de har reinheiterettigheter innenror omrader som s i reineiere tilhorende Rasdol-siida har siden gammelt as bens net som sart vinterheiteområde. den grunn har i runnet det pakresd a matte henvende oss tii hinnmarkskommisjonen og redegjore om omrader som sare fortedre oe i daeens reineiere i Ravdol-siida har brukt som sart host- o interbeiteomrade. I det rolgende vil i ei en historisk beskriselse as sare forfedres og \ tradisjonelle host- og imerbeneomrade som i har betraktet og hensnet som sar vinterheiteland 2jennorn flere generasjoner. 2:0 Beskrivelse av den historiske bakgrunn for Ravdol-siida: Som sedlegg til dette brevet leeger jee ved kopi av utskrift skriftlig materiale hvor Kristian Nissen har foretatt registrering as Finnmarkens renbser I Dette materialet har Norsk Folkemuseum utgitt i fr. Vedlegg I Videre vises vi til hoka Finnmarksanienes Nomadisme Il som er ingitt as Ornuls Vorren i I denne boka fremkommer en meeet detaljert heskriselse as sare forfedres Ravdol-siidas drinsopplegg og thttemonster mellom vare rorfedres arstids-beiteomrader. Som det fremkommer i brrens heskrivelse as sart sommerheiteomrade. sa har RasdoTsiida siden gammelt av hatt sitt sommerbeiteornrade stort sen i det samme omrade som dels is ligeer innenror Kvalsund. Porsanger og Nlasos kommune. Iidligere tiders heitegrenser oe benebruken innentbr Rasdol-siidas sommer-heiteomrade er godt heskreset i \ brrens in ernevme bok. Vorren har ogsa gitt en megel detaljen beskriseise a reineiere som i tidligere tider tilhorte Rasdolsiida. og han har ousa gitt cil grundig presentahon og heskreset dri ftsopplegget thttemonsteret som Rasdol-siidas reineiere rulgte i tidligere tider sed I1tting og fering av llokken sin mellom de ulike arstidsheiteontradene. Ornulv Vorren har giu cii god presentasjon og Idig presentasjon og beskriselse av reineiere siidaeruppene som dres med reindrift i I 950-tallet. Med henss n til rrens nærmere heskrivelse aneiselse as deres arstidsheiteomradene. sa legger jeg sed kopi as Vorrens bok og der det pa side! er gitt en deta1jert beskris eise as Ravdol-siidas arstids heiteomrader og httcicicnc som Ras dolsiidas reineiere har bens net tidligere ed Il ing og Uring as sin reimlokk mellom de ulike arstidsbeiteommdene. I ler il jeg legge til at i som dagens reineiere hruker rortsatt store deler de samme n tteleiene sed forme a Rokken mellom inter og sommerheiicomradet.

5 2:0 Ravdol-siidas årstidsbeiteområder: Vorrens bok er Ravdol-siidas tidligere tiders driftsopplegg og tlyttemonster grundig beskrevet ihht følgende oppstilling: Vårtlytting Jfr. Vedlegn / Kopi av Vorrens bok side 18$ Kalvingsområde: Jfr. Vedlegg / Kopi av Vorrens bok side 187 Sommerbeiteområde: Jfr. Vedlegg / kopi av Vorrens bok side 192 I det vedlagte karet ( Jfr. vedlegg 2 C) har vi tegnet inn flytteleien som benyttes i forbindelse med vårflytting. I det vedlagte kartet har vi merket av tidli2ere brukte flytteleie med rosa-fargen. Denne flytteleien ble benyttet helt frem til begynnelsen av 1980-tallet. Vi kunne ikke lenger benytte denne flytteleien etter som departementet ga tillatelse til Njjearddan-siida å gjerde inn deler av området som Ravdol-siida fra tidligere har benyttet som sitt host- og tidlig vårbeiteområde. Flytteleien som Ravdol-siida har måttet benytte etter 1980-tallet er markert med Gronn-farge i det vedlagte kartet - Jfr. Vedlegg 2C.. 2:1 Sommerbeiteområdet: Som det fremkommer i Vorrens beskrivelse av Ravdol-siidas beitebruk innenfor sommerbeiteområde, så viser denne at våre forfedre har benyttet det samme sommerbeiteområdet som vi dagens reineiere i Ravdol-siida fortsatt benytter. Vi kan såledses hevde at Ravdol-siidas sommerbeiteområde har siden gammel av vært og er fortsatt den da2 i dag delvis innenfor Kvalsund, Porsanger og Måsøy kommune, og sommerbeiteornrådet har vært og er fortsatt i dag avgrenset innenfor folgende ytre-grenser: Fra hoyde 270 nordvest for Davit Miesseoaivi, og etter områdegrensen til Jahkovuotna / Revsbotn. Deretter ut fjorden til utløpet av Evåldåv2i / Djupdalen i Vuotkevuotna / Litlefjorden. Videre langs vassdraget tii vestsiden av vann 334 og derfra til sorvestsiden av Borjjasjavri. Videre over dette vann til østsiden, og derfra i rett linje over Oarjit RåSSalåhku til nordestlige del av vann 286. Fra nordenden av dette vann til hoyde 374 og derfra til vann 336. Fra sorenden av dette vann ostover til nordenden av vann 423. Fra dette vanns ostlige side til vestre bukt av bajit Ravdoljavri og videre etter Vilgesrajohka til vuolit Révdoljavri. Derfra etter Råvdoljohka til samløpet med elva som kommer fra Gåranasjåvrrit. Videre i rett linje til nordsiden av vann 341 Goahteåomajavri, og i rett linje over Gårdevårri til hoyde 512. Derfra til høyde 475 og videre til Luomojavrrit.(vann 374) og så etter vassdraget til utløpet i DoaresruoSajohka / Tverrusselva. Deretter over høyde 266 til Rivotlåttu, og videre etter vassdraget til riksveg 889. Etter denne veien 2 km mot Jahkovuotna / Kokelv, og deretter i sørveslig retning til høyde 270 nordvest for Davit Miesseoaivi. ørnuly Vorren har også utgitt en boka - Finnmarksamenes Nomadisme 1 - der han har fremlagt kart / tegning i kart som viser flytteleiene som de ulike siidagruppene benyttet ved flytting og foring av sine reinhjorder mellom deres tradisjonelle årstidsbeite-områder. Som vedleng til dette skrivet leerrer vi ved kopi av kartet der Vorren har terrnet inn flytteleien / tlytteveien som mine forfedre tilhørende Ravdol-siida har benyttet i sin tid, og som også vi den dag i da2 benytter ved flytting og foring av flokken vår mellom våre årstidsbeite-områdene. 2:2 Flost- / Vinterbeiteomrade I Vorrens bok er Ravdol-siidas tidligere tiders driftsopplegg og flyttemonster meilom sommerbeiteområdet og host-/vinterbeiteområdet grundig beskrevet ihht folgende oppstilling: Hosnlytting Jfr. Vedlegg / Kopi av Vorrens bok side 2o4 Vinterbeiteeområde lfr. Vedlegg / Kopi av Vorrens bok side 208 Som folge av at departementet i begynnelsen av 1980-tallet ga tillatelse til Njjeaiddan-siida å gjerde inn store deler av området som Ravdol-siida fra tidligere har benyttet som sitt tidlie vårbeiteområde. så har ikke Ravdol-siida måtte legge om flytteleien for hostflytting og foring av flokken fra sommertil vinterbeiteområdet. I det vedtagte kartet har yi markert tidligere brukte host-flytteleie i Flytteleien som siidaen har benyttet etter 1980-tallet er markert i Gul-farge Jfr. Vedlegg 2A og kart o er området som fremkommer i Vedlegg 2B, Vedlegg 2C.

6 Som det fremkommer i Vorrens beskrivelse av Ravdol-siidas høst- og vinterbeiteeområde. så samsvarer den godt med det høst- og vinterbeiteområdet som vi reineiere i Ravdol-siida fortsatt benytter som vårt høst- og vinterbeiteområde. Ravdol-siidas tradisjonelle tradisjonelle høst- / vinterbeiteområde har fra tidligere og er fortsatt innenfor Kår4oga oarjjabeale eidda-/eakeadålveguohtun og nordfor Karasjok og er begrenset innenfor følgende yttergrense: Fra riksvei E6 ved sørenden av Seiddejavri og derfra etter folpende trase til Råmavuolesjavri, Vuoskovårlåhtto. Namahisjohka, Matlejavri. Duiskaoaivi. Skierregielas. Råppesjåvri. Stihpanåvzi, Vuorji-gjerdet, Njeaiddån-gjerdet og til nordenden av Buollånjåvri. og derfra til E6 ved Lavkajavri, og derfra langs E6 frem til utgangspunktet ved sørenden av Seiddevann. Vi som driver med Reindrift i dag er direkte etterkommere etter reineiere som er beskrevet i Vorrens tidligere nevnte bok. 3:0 Den seinere tids kartlegging av de ulike Vintersiidagruppenes beiteområder Jeg finner grunn til også å trekke frem Rapporten som Reindriftsforsaltningen fremla i oktober 2003 og der det på side 50 / 51 er gitt en beskrivelse av beitegrensen for Ravdol-siidas høst- og vinterbeiteområde. Som det fremkommer i dette kartmaterialet, så var Ravdol-siidas høst- og vinterbeiteområde i 2003 i samsvar med det samme beiteområdet som Rasdol-siidas reineiere benyttet i tallet ( lfr. Vorrens kart), og som også i samsvar med det området som vi benytter i dap. 3.1: Vedr. beitebruken innenfor fellesbeiteområdet. I 1979 ble det vedtatt en ny reindriftslo, og i denne forbindelse ble det vedtatt at Karasjok høst- og vinterbeiteområde skal defineres som fellesbeiteområder der Vinterbeiteområdet ble betegnet som RbD 16 og Høstbeiteområdet ble betgnet som RbD 17. Innføringen av den nye reindrifisloven på det som ble betegnet som fellesbeiteområde skapte en meget kaotisk situasjon for hele reindriftsnæringen i Karasjok reinbeiteområde. I dette tidsrommet var det den sterkestes rett som srtyrte beitebruken innenfor Karasjok Fellesbeiteområde. For å skape mer ordnede forhold med hensyn til beitebruken innenfor fellesbeiteområdet. så besluttet Styret for fellesbeitedistriktet i 1980-tallet å iverksette arbeidet for kartlegging av beitebruken innenfor Fellesbeiteomrtådet. Distriktsstyret engasjerte selskapet AL Bajos, Kautokeino til å foreta kartlegging av beitebruken i området. AL Bajos foretok intenju av reineiere i alle siidagruppene som hadde sine rein på beite innenfor karasjok Reinbeiteeområde i det aktuelle tidsrommet. Etter fullført arbeid utga AL Bajos rapport om sitt arbeide, og der de har på erunnlag av de bererte reineieres egen beskrivelse av sitt vinterbeiteområde har beskrevet den enkeite Vintersiidapruppes vinterbeiteområde. Som det fremgår ved sammenligning av Vorrens kart og Bajus-rapporten / kart, så har reineiere i Ravdol-siida både i fortiden og nyere tid hatt det samme området som sitt sine tradisjonelle høst- og vinterbeiteområder innenfor det området som deres forfedre har benyttet i tidligere tider og som de selv også benytter den dag i dag. Som vedlegg til dette skrivet legger jeg ved kopi av sidene i Bajos rapporten som omhandler og beskriver Ravdol-siidas høst- og vinterbeiteområde. I tillegg legger jeg ved kopi av kartet over Karasjok fellesbeiteområde som AL Bajos har utarbeidet på grunnlag av intervjue av de berørte reineiere i den enkelte Vintersiidagruppe. og som således viser det området som de berørte reineiere selv anser o betrakter som SITT vinterbeiteområde. AL Bajos har således beskrevet vårt høst- oft vinterbeiteområde på grunnlag av den beitebruken som vi hadde i det aktuelle tidsrommet da Bajos foretok intersjue op kartlegging av de enkelte Vintersiida-gruppenes beitebruk innenfor Karasjok reinbeiteområde. Jfr. Vedlegg 1k og 3B For øvrig viser vi til seinere rapporter der Reindriftsforvaltningen har laget oversikt over de ulike siidapruppenes reinbeiteområder innenfor Karasjok vinterbeiteområde i tidsrommet Jfr. Vedlegg 5 På bakgrunn av det overnevnte. så vil jeg hevde at det er ingen tvil om at Ravdol-siida har benyttet det samme område som sitt høst- og vinterbeiteområde som forfedrene til dagens reineiere i Ravdolsiida benytter den dag i dag.

7 Dette tilsier at det er dagens reineiere i Ravdol-siidas som er de rettmessige eiere og som således innehar reinbeite-rettighetene innenfor det området som jeg har beskrevet i dette skrivet som vårt / Ravdol-siidas tradisjonelle vårbeite-, sommerbeite-. høstbeite- og vinterbeiteområde Disse beiteområder utgjør det reinbeiteområdet som vi har «arvet» etter våre forfedre vi således benytter den dag i dag, og betrakter som vårt tradisjonelle høst- og vinterbeiteområde. Dersom det er spørsmål, så bes De ta kontakt med meg på telefon Med hilsen for Ravdol-siidas reineiere :.jrzt an Mathis Eira Leder i Siidastyret Vedlegg