1 2.:R Saksnr.26( bools Arkiv 11- KARTLEGGING AV BEITERETTIGHETER I FELT KARASJOK. Karasjok. den 8. april Finnrnarkskommisjon 9845 TANA

Transkript

1 Reinbeitedistrikt 17 Karasjok Øst Postboks Karasjok Saksnr.26( bools Arkiv :R 2011 Finn -.ina fl nen Karasjok. den 8. april 2011 Finnrnarkskommisjon 9845 TANA KARTLEGGING AV BEITERETTIGHETER I FELT KARASJOK Reinbeitedistrikt 17 Karasjok Øst vil herved fremme forslau om at Finnmarkskommisjonen kartleuger reinbeiterettieheter mellom Reinbeitedistrikt 17 Kjok Øst og Reinbeitedistrikt 16 Kjok Vest. Det henvises til Reindriftsstyrets vedtak i juni 2009 hvor det heter at den midlertidige distriktsgrensen vedtatt i 2004 (fordeling av tidliuere fellesdistrikt 17/18) foreløpig utsettes med fastsettelse på permanent basis. inntil Finnmarkskommisjonen har foretatt kartlegging av de tradisjonelle beiterettigheter i de aktuelle beiteområder. Midlertidie grensen mellom de to distrikter som det bestrides om er geografisk i nord fra Porsangerfjorden og sorover til finskegrensen i Anarjohka. Distriktsurense lengden er på om lau km. Distriktsstyret i Rbd 17 Kjok Ost har fremmet et konkret forslau på permanent sonegrense i 2009 frem for Reindriftsstyret. Det forslaget er fremmet på bakgrunn av innhentet uttalelse fra de fleste vintersiidaer som er tilhorende under Rbd 17 Kjok Øst. Til orientering følger i vedlegg distriktets høringsuttalelse av til Reindriftsstyret. Distriktet har også utarbeidet kartbilag som viser forslag til permanent distriktsgrense, slik det er beskrevet i vedlagt brev til Reindriftsstyret. Med hilsen Petter N. Sara Distriktsleder Vedlegg 1

2 Reinbeitedistrikt 17 - Karasjok Øst v/leder John Idar Anti, Juhana Rastusgeaidnu Karasjok Karasjok. den 8. april 2009 Reindriftsforvaltningen Postboks ALTA Høringsuttalelse Utredning om reinbeiterettighetene på vinterbeitene i Karasjok Det vises skriv av fra Reindriftsforvaltningen 10. april 2009, deres ref. 2006/3636/2689/as/600.1 vedr høringssaken med svarfrist den Distriktsstyret for Reinbeitedistrikt 17 - Karasjok Ost har i møte den 06. april 2009 under sak 6/08 fattet følgende vedtak i saken: Distriktsstyret i Rbd 17 - Karasjok Ost avgir følgende uttalelse (som er oppdelt i en primær del og i en subsidiær del): A. Den rimære uttalelsen Som det framgår av høringsbrevets 2. avsnitt så skal det gis vurdering av -...rettighetsforholdnene for de berørte områdene". Samtidig foreligger det et Reindriftsstyre vedtak i sak 57/2004. Det betyr at settingene og vurdering av en uhildet gransking av reinbeiterettighetene på bredt juridisk og siida sosialt grunnlag er låst. Man har begynt prosessene kronologisk i feil ende. Man begynner prosessene med et delingsvedtak i 2004 og spør etter juridisk ballast og legitimitet lenge etterpå i år Dette er i seg selv oppsiktsvekkende og vil være ødeleggende for den sterke reindriftskulturen i Indre Finnmark (jamfor kjennelse fra Indre Finnmark Tingrett av 9. februar 2009). Reinbeitedistrikt 17 - Karasjok Ost, vil med dette anmode om at distriktsinndelingen i Karasjok reinsogn utsettes eller legges på is inntil en har fått på plass: En riktig kronologisk saksgang i prosessen. Ikke slik som nå et vedtak (reindriftsstyresak 57/2004) basert på ikke kompetent juridisk og ikke kompetent reindrifts sosial (nomatisk siidasystem) utredning. Forsøk på juridisk legimitet legges først fram i Reindriftsutvalget for Øst-Finnmark sitt arbeid ble amputert med det mandatet det fikk og med de låste settingene som lå i Reindriftsstyresak 57/2004. En redelig og uhildet offentlig saksgang. Reindriftssjefen har selv uttalt at det er Reindriftsforvaltningens ønske at stor distrikt 16 skulle etableres. Det legger til grunn en forvaltningsmessig og organisatorisk føring i en retning som i seg selv er arealmessig konkurranse vridende. Grensene for reinbeitedistrikt 16 er tegnet inn for flere år siden. til og med i forkant av prosessene om distriktsinndelingen. jfi. høringsfristen i dertne sak! Vedtaket fra 2004 bærer pree av det. Distrikt 17 har kun 35 % av vinterbeitearealene og distrikt 16 har 65 % av vinterbeite- 1

3 arealene. Dette står ikke i noe forhold til tillatte høyeste reintall i distriktene som er 44 % og 54 % henholdsvis for distrikt 17 og 16. Onnrådestyret i Ost-Finnmark vil lå en vanskelig sakshåndtering i denne saken, siden nå ærende agronom må saksbehandle sin egen utredning. spesielt med henblikk på bruksreglene som foluer av dette. Landbruks- og matdepartementet retninglinjer fra 2009 tilsier at Områdestyret skal godkjenne bruksredene til syvende og sist. Han må også oftere opptre som problemløser for beitekonflikter eskalert og trigget av hans egen utredning. Det offentlige beslutningssystem lenger oppover er heller ikke uhildet på det nåværende tidspunkt i forholdet mellom distrikt 16 og 17. Distrikt 16 har 2 representanter i Områdestyret og distrikt 17 har ingen. I Reindriftsstyret har distrikt 16 en representant og distrikt 17 ingen. Sett i lys av det vil det oppstå habilitetsvansker i det beslutningssystemet. hvor sterke egeninteresser er involvert. c) Vinterbeiterettighetene for distrikt 14 Spierta. står fortsatt uløst. Kjennelse fra Indre Finnmark Tingrett i sak nr TVI-INFI mellom reinbeitedistrikt 30 C oe reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga. viser at de nye distriktsinndelingene er mangelfulle oe når på akkord med St.meld. nr 28 ( ). om punket kulturell bærekraft. Samme Stortingsmelding har tre hovedpunkter; økologis bærekraft okonomisk bærekraft kulturell bærekraft I dag er det lettest å oppfylle økonomisk bærekraft. Økologisk og kulturell bærekraft er ikke oppfylt for mange driftsgrupper i distrikt 17, siden flere siidaenheter ikke har tilgang til vinterbeiter. Mye av dette henger nøye sammen med generell overtallig reintail i Finnmark (mangel på økologisk bærekraftigheff Riksrevisjonen har påtalt Reindriftsforvaltningen på dette punkt ganske nylig. Det mest presserende etter vår vurdering i prioritet er reintalls tilpasningen framfor distriktsinndelingen. Den midlertidige distriktsinndelingen baserer seg i dag på noe som er analogt med at herredsagronomene går inn i jordbrukets rettstvister om jordbrukseiendommer og feller en dom. Landbruket har i slike saker egne institusjoner som tar seg av det, nemlig Jordskifteverket. Herredsagronomene soner under helt annen institusjon og har ingen ting med rettighets delingen å gjøre. Etter vår vurdering for å få til en uhildet distriktsinndeling må inndelingen reverseres og saken legges fram for Finnmarkskommisjonen. Om dette ikke er mulig bør det opprettes en ny kommisjon som har bred juridisk, reindriftsfaglig og reindriftskulturell kompetanse, samt at begge distriktene er representert. Siden 1990-tallet og spesielt de senere årene, er det etablert mye juridisk og kulturell kompetanse som er banebrytende i dette arbeidet. Siden den nye distriktsinndelingen i overskueli2 framtid vil låse mye av de inteme rettslige forholdene i reindriften. er det derfor ekstra vikti2 at man tar seg tid til denne kommisjonen. I motsatt fall vil distriktsinndelineen halte videre på sin skjeve gang. med flere og flere rettstvister siidaene i mellom. oe være odelegeelse av de sosiale strukturene i reindriften i Indre-Finnmark.

4 B. Den subsidiære uttalelsen Dersom Reindriftsstyret ikke går inn for distriktets primære uttalelse (pkt A) og ikke vil reversere distriktsinndelingen og heller ikke å legge saken fram for Finnmarkskommisjonen, så avgir distriktet følgende subsidiære uttalelse under dette punkt B. Distrikt 17 har gått igjennom ved vurdering av saken blant annet folgende dokumenter: I. St.med.nr 28 ( ) En bærekraftig reindrift. 7. Forslag til ny distriktsinndeling i Finnmark Reindriftsforvaltningen (Hætta, Sara, Rushfeldt). Arealutnyttingsplan for reindriften mellom Porsanger- og Tanafjord, 1994 Arb.utvalg. Forslag til ny distriktsinndeling i Ost-Finnmark reinbeiteområde, 1999 (A.V.Sara). Forslag til nye distriktsgrenser i Polmak og Karasjok, 2003 Reindriftsforvaltningen. Midlertidig nye distriktsgrenser i Polmak og Karasjok, 2004 Reindriftsstyret. Rbd 17 Kjok Øst - Styrets årsmelding for 2006/07 med endring av distriktsgrenser i Polmak og Karasjok og som viser oversikt på beitebruk i Karasjok for 1957, juni Utrednine om reinbeiterettigheter på vinterbeitene i Karsjok, 2008 Reinbeiteutvalget for Ost-Finnmark. Kartbilag viser host- og vårtlytting fra somerbeite til vinterbeite og tilbake. fra 0.Vorren bok om Finnmarkssarnenes nomadismen i fra tallet. Skriv fra Adv. I-Ijort DA for Rbd og 14A til Reinbeiterettsutvalg for Ost-Finnmark vedr distriktsinndelingen i OF forholdet til hevdialders tids bruk. Notat fra Adv.Hjort DA vedr bortfall av beiterettigheter ved ikke-bruk. Kirsti Strøm Bull. Reindriften i Finnmark. Rettshistorie, Kirsti Strøm Bull. Reindriftsnytt nr Sedvanemessig aralbruk. Reinbyer i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet, Kirsti Strøm Bull, Sami Instituhtta Konsekvensene for reindrifta etter grensestengingen mellom Norge og Finland, og relasjonen mellom de fastboende og flyttsamene, Maria Askheirner og Kirsti Strøm Bull; Sami Instituhtta, Horingsuttalelse av fra Aslak J. Anti, Karasjok. Styret for Reinbeitedistrikt 17 Karasjok Ost har i uke 11 og 12 i 2009 hatt moter med de fleste vintersiidaer OQ rådfort om de tradisjonelle beiterettigheter og siidaenes kjerneområder på vinterbeite i Karasjok. Det er ikke akseptabelt at Reindriftssjefen valgt en arbeidsmetode hvor de som er satt til arbeidet har sittet i lukket rom og utformet forslaget til midlertidig grense mellom Karasjok øst og vest. Dette står i motsetning til Reinbeiterettutvalgets åpne høringer under arbeidet i Vest-Finnmark. Det er heller ikke akseptabelt at Reindriftssjefens utredning tar som utgangspunkt bruken i dag og ser bakover i et begrenset tidsperspektiv. Utredningen burde, slik vi ser det, ha sett på bruken i et lenger historisk perspektiv, og startet med bruken for 100 år siden og sett framover til i dag. Da ville man fått et bilde av utviklingen, og klarere fått fram hvilke forhold som har forårsaket endringer i bruken. På grunn av den metoden utredningen har valgt, får den ikke tak i de ulike forhold som har påvirket endringen i bruken av vinterbeitene. De som har stått bak utredningen burde først ha spurt hva som ligger bak dagens bruk av vinterbeitene, før man går til det skritt å avsi dom. Karasjok har en annen historie enn Kautokeino. Mens det i Kautokeino har vært uttlyttinger siden grensestengningen i har det vært innflyttinger til Karasjok i siste halvdel av det I800 - tallet og beg..ynnelsen av det I900 - tallet. Internt i Karasjok har det vært innflyttinger fra Karasjok-vest til Karasjok-ost i oe 1950-tallet og i 1970-tallet. Vi har dokumentasjon fra beiteårene 1911/12, 1913/14, 1915/16, 1917/18 og 1923/24 på at en stor del av 3

5 vintersiidaene som besto av direkte forgjengere av oss som i dag utgjør Karasjok-ost, hadde sine vinterbeiteområder vest for den urensen som reindriftssjefen nå har foreslått. Vi viser ouså til dom i Alta Tingrett av 27. januar hvor nettopp suksesjon i slektsskap er en del av premissene i dommen. En viktig del av kartleutzing av faktum er ouså å se på hvordan familiene og slektene har brukt vinterbeiteområdene i historisk tid. Det fremgår i distriktets årsmeldin2 for 2007/2008 pkt 5. a) -Endring av distriktsgrenser i Polmak ou Karasjor som foluer i vedlegg til horingsuttalelsen. I nevnte årsmelding fremgår at en stor del av vintersiidaene som besto av direkte forgjengere av oss som i da2 utgjør Karasjok-ost. hadde sine vinterbeiteområder vest for den grensen som ble vedtatt i 2004 av Reindriftsstyret. Reinbeitedistrikt 17 mener fiere av siidaene i distriktet har fått krenket sine sedvanerettslige beiterettigheter ved delingen av tidligere Karasjok fellesbeitedistrikt i distrikt 16-Karasjok Vest og distrikt 17-Karasjok Øst. Siidaene fra 17 har fortsatt sitt tradisjonelle beitebruk innenfor distrikt 16. Dette har medført at det er oppstått tvist mellom distriktet om beiterettigheter om hvor distriktsgrensa skal gå. Det er beklagelig at Reindriftsstyret oppnevnt Beiterettsutvalg for Øst-Finnmark først i to år etter at distriktsgrenser ble vedtatt i med det resultat at siidaer/distriktene i dag må leve med retts usikkerhet som stadi2 gir næring til nye konflikter. Forslag til ny distriktsinndeling i Buolmat og Karasjohka bærer pre2 av et arbeid gjort av ikke jurister. hvor rettighetsbetekningen ble mangelfull. Dette er alvorlia siden rettighetsforholdene mellom siidaene vil fastsettes i overskuelie framtid. Reinbeitedistrikt 14 - Spiertanjarga Det er meget uheldig og ansvarsskriving at Reinbeiteutvalget for Øst-Finnmark som helhet ikke har behandlet rettighetssituasjonen til Rbd 14 Spertanjarga. Videre hvor kun 2 av utvalgsmedlemmer har avholdt møte ( ) med medlemmer i Spiertanjarga, og har ikke på noen som helst måte forsøkt å utrede nevnte distriktets rettigheter på vinterbeite i Karasjok. Spiertanjarga krav om å Ø tilbake sine gamle vinterbeiter i distrikt 18, krav om at flytteleie skal komme på plass Og at det ble slutt på ulovlig beting på deres vinterbeiter. Reinbeitedistrikt 14 har i et brev av redegjort nærmere om disse forhold. Distrikt 14 Spiertanjanza er ikke tilfreds med dagens situasjon. hvor vinterbeite foregår på kystnære områder på nabodistriktenes vår- og sommerbeite i nord. Denne beitesituasjonen medfører at reinen blir mager. o2 igjen gjør at kalveprosenten blir liten og produksjonen st. ekkes. Spiertanjarga krever forst og fremst tilbake sine gamle vinterbeiter i Gurbes området lengst i ser. subsidiært andre vinterbeiter i Karasjok (tidligere distrikt 18). Reinbeiteutvalget anbefaler for så vidt en løsning at Spiertanjarga reetablerer på sorsiden av Karasjok (innenfor tidligere distrikt 18) slik at siidaen kan utøve en ordinær nomadisk reindrift. Men utvalget (2 medlemmer) kommenterer ikke noe om siidaens rettsforhold til de gamle tradisjonelle vinterbeitene som siidaen påberoper seg. Hevd eller alders tids bruk? Når det gjelder utredning og forslag til nye distriktsgrenser i Buolbmåt/Polmak og Kår4ohka/Karasjok mener vi at Reindriftsforvaltninuen ou Reindriftsstyret ikke i 4

6 tilstrekkelig grad har tatt hensyn til de spørsmålsstillinger og anbefalinger som fremkommer i utredningen til Reinbeiterettsutvalget for Vest-Finnmark. Reindriftsforvaltnin2en og Reindrifisstyret har heller ikke i tilstrekkelig 2rad lagt til ttrunn og tatt hensyn til juridiske, økonomiske. produksjonsmessige oe økologiske vilkår når de har fastsatt den nye midlertidi2e grensen mellom Karasjok-vest o2 Karasjok-ost. Kirsti Strom Bull har i boka Reindriften i Finnmark. Rettshistorie, kap. VI Karasjok mellom Kautokeino og Polmak på en utmerket måte beskrevet forholdene som oppstod i reindriften i grenseområdene mellom Kautokeino og Karasjok etter 2rensesten2ningen i Hun har videre beskrevet de forhold som har forårsaket endringer i bruken av områdene, og spesielt bruken av vinterbeiteområdene. Dette er nærmere omtalt på vedla2te årsmelding på side 4-6. Hovedpoenget med BulEs historie gjenfortelling er at den samme endring i bruken av områdene har oeså skjedd på liknende måte i Karasjok vinterbeite. hvor den vestre sone i Karasjok har kunnet presse seg lenger østover på vinterbeitene og tilta seg beiteområder som tradisjonelt tilhorer ostre sone. En av grunnene til at det har kunnet skje er at KåråSjohka og lesjohka er mindre elver ovenfor samløpet enn nedenfor og elvene fryser således tidligere en nedenfor samløpet. Siidaene i vestre sone har således mulighet til å krysse elvene tidligere og komme tidligere inn på vinterbeitet enn siidaene i ostre sone. KårttSjohka fryser ekstra seint nedenfor kirkestedet på grunn av kloakkutslipp, vanligvis ikke før i begynnelsen av desember. Nedenfor Karasjok kirkested finnes det kun en flyttelei over elva. De andre flytteleiene nedenfor kirkestedet er stengt av gårder med tilhørende innmark. En annen grunn til at østre sone ikke kan tlytte tidligere inn på vinterbeite er at en flyttelei som gikk over Uhca Guorpmet, Uhca Jalgesvadda og Bahlckilvårri on som østre sone brukte, nå har vært stengt i lang tid for østre sone. Vestre sone har manee tlere muliuheter og flytteleier til å flytte fra høstbeite til vinterbeite. Vestre sone har en grense på ca. 60 km mellom høst oe vinterbeite. ostre sone har en grense på 15 km. På samme måte som reineierne fra Kautokeino i grensestriden mellom Kautokeino og Karasjok har reineieme fra Karasjok vest i 2rensestriden mellom Karasjok vest og Karasjok øst ved å være først på vinterbeitet hatt mulichet til å dominere og tilta se2 vinterbeiteområder som tradisjonelt har tilhort Karasjok ost. Kirsti Strom Bull skriver i Reindriftsnytt nr Sedvanemessig aralbruk, på s. 22 at "Reindriftens sedvanemessige bruk har ikke bare betydning i forhold til eksterne arealinngrep. men har også betydning for den interne re2uleringen av reindriftens areal". Hun skriver videre på s. 18, at: "Rettigheter som kun folger av lovgivningen kan i prinsippet fritt oppheves eller innskrenkes. Rettigheter som har et annet grunnlag typisk rettigheter som er etablert gjennom alders tids bruk, slik tilfellet nettopp er for reindriften - kan derimot ikke oppheves eller innskrenkes uten at det ytes erstatning etter Grl. 105 ''. I den senere tid har det kommet frem ny dokumentasjon som bl. a. viser hvor den enkelte siida har hatt sine vår-, sommer-, høst og vinterbeiteområder. Dokumentasjonen viser hvordan områdene har vært brukt og dokumentasjonen viser årsakssammenhengene, dvs, hvorfor ting har blitt slik de er og hvilke forhold som har forårsaket endringer i bruken. Da er det bare rett og rimelig at for Karasjoks vedkommende må man ta utgangspunkt i den dokumentasjonen som kommer frem i for eksempel Reinbyer i Finnmark på beumnelsen av 1900-talkl, Kirsti Strom Bull Sami Instituhtta, 2005 og Konsekvensene fir reindrifta etter grensestengingen mellom Norge og Finland. og relasjonen mellom de fasthoende og flyttsamene,og Maria Askheimer og Kirsti Strom Sami Instituhtta Nettopp for å få med årsakssammenhenner. kontinuitet. suksesjon og forhold som har forarsaket endringer i bruken. Dokumentasjonen i bruk av beiteområder som fremkommer i de forannevnte bøker dekker det krav til tid som alders tids bruk krever, og vel så det, i det Kirsti Strom Bull o2så skriver i samme artikkel. s.i 7 at -nar vi sier at noen har ervervet en rett gjennom alders tids bruk er 5

7 det normalt snakk om en bruk i manns minne, dvs, en bruk i år, avhengig av brukens intensitet" Hun fortsetter på s. rett dl bruk av areal kan altså erverms gjennom hevil eller alders tids bruk. Larykkene brukes noe om hverandre. men i juridiskforstand er det forskjeller. Hevd er regulert i lov av 9. desember 1966 nr. i. Reglene om alders tids bruk er ikke lovregulert men utviklet gjennom rettspraksis. Hoy edreeelen i reindriftens bruk av arealer gjennom historien er at bruken ikke har vært så fast som bruken i jordbruket. Fleksibilitet, beve2elser 02 vekslende bruk over lang tid er et av ho edargumentene for at reglene om alders tids bruk er mye bedre egnet for løsning av konflikter og tvister i reindriften enn hevdsreglene. både når det gjelder forhold om eksterne innerep oe ekstern bruk oe den interne reeuleringen av reindriftas areal. Som tidligere sagt er det ikke akseptabelt at Reindriftssjefens utredning tar som utgangspunkt bruken i dag og ser bakover i et beerenset tidsperspektiv, altså at Reindriftssjefens utredning kun leeeer til erunn reglene om hevd. Kirsti Strom Bull skriver også i artikkelen at - etter hevdsloven er hevdstiden 20 ar. men 50 ar hvis det dreier seg om en bruk av eiendom som ikke viser seg ved fast innretning, I eks. gjeterhytte eller gjerd. Bakgrunnen for kravet i norsk rett om en fast innreming som viser bruken. for at hevdstiden skal være 20 og ikke 50 år, er at en ikke klart synlig bruk skal være vanskelig å hevde-. Reindriftssjefen synes utelukkende å byege på reelene om hevd i sin utredning. For at bruksrettigheter på vinterbeite skal etableres ved hevd må tre absolutte vilkår foreligge: I) Det må foreligge en fast bruk. Bruken må ha pågått i 50 eller unntaksvis 20 år. Bruken må ha skjedd i den tro at man har en særskilt rett. Reindriftssjefen synes videre utelukkende å være opptatt av spørsmålet om brukens lengde, og drater ikke om de som ifølge utredningen har etablert rettigheter, har vært i god tro. Vi vil understreke det absolutte kravet om god tro for å hevde en rettighet etter hevdslovens regler. I kravet om god tro ligger at en siida må være i aktsom god tro når det gjelder sin påståtte rett, dvs, den må tro at den har en fortrinnsrett til området fremfor andre siidaer, jfr. hevdsl. 4 og 7 annet ledd. En siidas bruk av vinterbeitet som begrunnes med at dette er et fellesbeite, kan ikke gi grunnlag for hevd. I et slikt tilfelle er ikke bruken forankret i en tro på at man har en fortrinnsrett, men tvert om at man har samme rett som alle andre. At man er så heldig at man år etter år kommer først til området, kan ikke gi grunnlag for etablering av en fortrinnsrett ved hevd. Kirsti Strom Bull skriver også på s. 23 at - Bruk av et område i 20 ar er i seg selv ikke nok til å hevde en fortrinnsrett til området. Et yllerligere vilkår for å hevde en brukyrett, er at bruken i hevdstiden (20 eller 50 ar) har vært utovet i den tro at man har en rett frengbr andre til å bruke området. Har et omrade vært brukt også av andre, men man klarer å presse disse ut eller ta omradet i brukfor de andre narjram, foreligger det ikke god tro-. Skal man undersoke om god tro forelieeer, kan man ikke noye seg med å sporre den enkelte siida om den var i god tro. Enhver vil svare ja på det. Man må itå erundig inn i de faktiske forhold og undersøke disse nærmere. Undersøkelsene må ha et historisk perspektiv. En slik undersokelse vil vise at beitebruken på vinterbeitene over tid har endret seg. Det er ikke vanskelig å se at vestre sone i Karasjok har presset se2 lenger ostover på vinterbeitene. 6

8 Hvorledes har det kunnet skje? Det har blant annet skjedd fordi siidaene i vestre sone kommer tidligere inn på vinterbeitet enn siidaene i ostre sone. Dette skyldes fiere forhold, bl. a. at de kommer tidliuere over elva enn ostre sone (på grunn av isforhold på lesjohka og Karasjohka elvene) 09, at det nedenfor Karasjok kirkested kun finnes en flyttevei over elva. De andre tlytteveiene er stenut av gårder med tilhørende innmark. skjer ikke uod tro, Og vilkårene for hevd forelieuer dermed ikke. På ou 1960-tallet var det store sammenblandineer av tlokker fra Polmak ou flokker fra Karasjok-ost. som gjorde at det ikke var muliu med flyttinger til vinterbeiteområdene. Det var bare et fåtall siidaer fra Karasjok-øst som i denne tidsperioden flyttet til vinterbeiteområden. Det var også i denne tidsperioden siidaer fra Karasjok-vest tiltok seu en stor del av vinterbeiteområdene til siidaene til Karasjok-ost. Det er ikke tvil om at siidaene fra Karasjok vest visste om at andre har beitet og ært der før og da er det ikke snakk aktsom god tro. Slik forholdene er innenfor reindriften er det reglene om alders tids bruk som passer bedre. Vi ser da også at det er disse reglene som benyttes når det gjelder spørsmål om reineiernes rettigheter overfor andre brukere. se Brekken-dommen og Altevann-dommen fra 1968 og nå senest Selbu-dommen fra Som det påpekes i Selbu-dommen er det tre vilkår som må foreligge: Det er en gjentagende bruk av området, et krav om lang tid og det må foreligge god tro. Kravet til antall år bruken må være utøvet vil være avhengig av brukens intensitet. Men brukens lengde ligger et sted mellom 50 og 100 år. Som nevnt vil en historisk undersøkelse av bruken på vinterbeitene vise at det over tid har vært variasjon i bruken av vinterbeitene. Men sett i det større perspektiv som kommer inn ved reglene om alders tids bruk. vil man fä tak i linjer som ikke er synlige i et kortere tidsperspektiv. Som nevnt ovenfor må man ta utganuspunkt i bruken for vel 100 år siden og folue den framover. Det kan opplyses at vi har materiale som viser bruken i dette tidsrommet. En slik undersøkelse vil bl. a. vise at på og 1960-tallet ou 1970-tallet var fiere siidaer i ostre sone avskåret fra å komme inn på vinterbeitene på grunn av store sammenblandinger. Disse vanskelige forholdene kan imidlertid ikke lede til at disse grupper mister rettigheter på vinterbeitene. Andre siidaer kan ikke i denne tiden gjennom reglene om hevd overta de utestenutes rettiszheter på vinterbeitene. Alle var klar over hvorfor disse siidaene i østre sone ikke kom see til vinterbeitene. Det forelå altså ikke god tro hos de siidaer som tiltok seg området. Det følger av reglene om alders tids bruk at selv om man har vært borte fra sitt beiteområde i en periode mister man ikke rettigheter. når fraværet skyldes at man på grunn av konflikter blir utestengt fra sitt område. Her kan det vises til Selbu-dommen hvor det forhold at reineiere i Essand i en 20 års tid ikke hadde benyttet en del av området, ikke ledet til tap av rettigheter. Heller ikke det forhold at reineiere i Essand på grunn av konflikter med grunneiere søkte å begrense bruken av et område, ledet til tap av beiterettighetene. Vi understreker en gang til at "reindriftens sedvanemessige bruk har ikke bare betydning iforhold til eksterne arealinngrep, men har også betydning for den interne reguleringen av reindriftas areal" og enn mer når det gjelder den interne reguleringen av reindriftens areal. Avslutningsvis vil vi anfore at det er meget beklagelig at så mange reineiere fra østre sone ikke har hatt mulighet til å være til stede på dette motet (mote i febr 2007) og fremlezge hvordan deres familier har brukt områdene. Dette skyldes spesielt to forhold: I) Reindriftsforvaltningen avholder reintelling i ostre sone i den samme uken. 2) Pga av låste beiter har mange reineiere i ostre sone vært nødt til å sette i gang flytting nordover, langt tidligere enn normalt. Dette andre forhold illustrerer for så vidt den vanskelige situasjonen ostre sone er i. Det at vestre sone over tid har presset see ostover innebærer at reineiere i ostre sone lettere rar problemer på vinterbeitene når værforholdene er som i år Men mangel på fakta-opplysninuer fra de reineierne som ikke har hatt mulighet til å mote, må 7

9 ikke lede til at utvalget Ienner til grunn Reindriftssjefens Ibrslan til deling. Som det Fremgar av skriv vi tidlinere har sendt.11oringsuttalelse fra distriktene og 14 A - Forslan til endring av distriktsgrenser i Polinak on Karasjok. sa bynger det pa at Ibrslaget Ihi Reindri t'tsieten har lant fram pa uriktin thrstaelse av rettsrenlene. Alene as den grunn ma Reindritisjetens forslan forkastes." Rbd 17 Kjok ()st iser til Ads.1hort DA skris til Rembetteuts. ror )st_ Einnmark. on distriktet er enine med adv. oppsummerinn at reindriften har et sekstendin rettsnrunnlan on hesktteise i forhold til andre, men innad i reindriftsnærinnen star man oserfor ns e problemer nar redene om hevd on alders tids bruk skal ans endes. Det vises stortinostneklinn nr 2S en bærekraftin reindri ft. on as Stoninnet i Innst.S.nr ). I innstillinnen konkretiseres 7En kurekraftig reindrift. niennom lolgende tre - (Jkolonisk bærekran - Okonomisk bærekraft - Kulturell bærekralt Som direkte folge av Stortingsmeldingen, sa mener Reinbeitedistrikt 17 Karasjok Ost at ved deling av vinterbeitene mellom vestlig og ostlig distrikt, sa ma det virre et hovedprinsipp at alle vintersiidaene far rettmessig tildelt alle arstidsbeiter, herunder ogsa distrikt 14 - Spiertanjarga. Og videre at den enkelte siidas rettigheter skal ivaretas og i samsvar med de tradisjonelle rettighetsforholdene for vintersiidaene i Karasjok. Rbd 17 Kjok Ost hevder at det ma tas hensyn langt lengre tidsperspektiv enn a se pa hvordan bruken har vært de siste arene. Dette er avgjorende bade 1) for a fa kartlagt de etablerte rettighetene ut fra reglene om alders tids bruk og 2) for a fa vurdert om det senere har skjedd endringer i disse rettighetene basert pa reglene om hevd. De nve distriktsgrenser krenker de tradisjonelle beiterettigheter forst og fremst til Reinbeitedistrikt 14 Spiertanjarga, som har vært helt avskaret a ta i bruk sine gamle vinterbeiter i Gurbes ontradet lengst i sor tidligere distrikt 18. Distriktet benv tter i dag som interbeite de kystmere omrader i nord og dermed krenker nabodistriktenes sommer beiteomrader. Og de resterende ostlige vintersiidaer cr blitt direkte frarovet sine tradisjonelle beiter, bit for bit og blitt presset ar etter ar lenger mot ost mot finskegrensa. Vinterbeitesonen for de ostlige siidaer er inntegnet pa kartbilaget etter distriktsdelingen i 2004, som ei avlanget polse og presset mot finskegrensa. I nord er arealet en bredde pa 16 km fra ost til vest, videre i midten og i sor er bredda vel 20 km, og fra nord til sor er pa 55 km. Og dessuten har ikke norske myndigheter et grensegjerde mot Finland, som ogsa vanskeliggjor a utnytte godt nok beitene langs finskegrensa, slik at finskegrensa ogsa hernmer beiteutnyttingen for de ostlige siidaene. Mens vestlige vinterheitesone er betraktelig storre, i nord 45 km bred, i midten pa 30 km bred og i sor pa 20 km, og nord-sor lengde er pa 60 km.. Tabell:Fordeling av beiteareal og lovlig reintall mellom vestlige og ostlioe siidaer: Vestlige siidaerostlige siidaersum.\ real nord for Karasjek 2 ii65 ka.km I 459 ka.km ks.km.\ real.t,r- fttr lk.iek i inten I-55 I.%.km I446 ka.1. m ks.km Sum areal kv.km kv.km kv.km Reimall.e erste lo \ IMe

10 De ostlige siidaer har fått fordelt kun 35 % av de totale fellesvinterbeiter (946 av 2701 kv.krn) i forbindelse med distriktsgrensen etter Dette tilsvarer en reintetthet på 22 rein pr kv.km for de ostlige siidaer. mens for de vestlige siidaer er reintettheten bare på 16 rein pr kv.km. Og heller ikke er det tatt særlig hensyn til variasjon på ulike type beiteland, de ostlige arealer bestar stort sett av skogsområder og lite av hoyland. Av type hoyland er områdene: 1/3 del av Iskurasj. Diljavarri og den ostliffe Galmat. Mens vestlize sonen har fått fordelt betydelige mer kv.km. av type høylandarealer som er viktiu beiteareal ved ulike klimaforhold på vinterstid. Forslag pa deling av vinterbeitene i Karasjok med grensebeskrivelse; Herved fremmes folgende grensebeskrivelse for distrikt 17 Karasjok ost (vedlegg folger kartbilag med angitte inntegnet erensebeskrivelse): Fra Skuovanvarre sorover oppover langs elva Savgnojohka, og rett sor ou oppover Cadjejohka. mellom Gottevarri og topp 302 (ost). videre sor til Stuorra Cadjejavri, deretter sør-ost til Idajajavri (ved Muorrasuolu) og videre til Bearttosnjarea videre lanes E6 sorover til Sieiddejavri. derfra rett vestover langs Nieiddaidjohka til sorenden av Ramasvuolesjavri. videre sorover langs myrer til Leaibejavri. og nedover Leaibejohka sorover til Geammejohka. videre nedover til munninuen Karasjohka (på oversiden av Ballodievva. Fra Geiammejohka elvemunning 02 oppover Karasjohka-elva helt frem til Luossajavri. og sørover langs Sikta-aja, til Noadatjohka. videre til serenden av Stuorra Vuccoljavri. sor-vest til Njoammiljohka. til munning av Mattit Njoammiljohka, caz sor over myrer og rett mot Gossjohka. deretter opp Gossjohka og rundt Galmrnat-nussir opp ei aja mot sør og over myrer og rett sør-sor-ost til Spierkoladdot og videre i rett linje over Spieerkojeagui og på vest siden av Sammolasbeacka og videre ostover nord for Caskincohkka. og følge bekken derfra til Oarjitt Caskinjohksuorui og videre sor-ost langs denne til Caskinjoha og ned til finskegrensa. Vintersiidaer fra Karasjok ost påberober sine tradisjonelle vinterbeiter i Karasjok og har bidratt med overnevnte grensebeskrivelse. Herunder beskrives nåværende og tidligere kjerneområder for de av vintersiidaene i østre sone som har beiterettigheter innenfor nåværende distrikt 16 området og som krediterer overnevnte grensebeskrivelse: Petter S. Utsi siida (Hoamma-Sammul siida, etterkommere av Samuel Nilsen Utsi) Kjerneområde på nordsiden av Karasjok; Rivnesvadda på nordsiden av Karasjohka-elva og på begge sider av E6 veien mellom Karasjok og Lakselv. Nevnte kjerneområdet har vært lovlig beiteområdet langt tid tilbake. Siidaen har etablert vinterbolig i fra år 1971 i Lavkajavri på vestsiden av E6. Vinterboliuen er lokalisert innenfor siidaens vinterbeite kjerneområdet og har vært helt fra utbyggingen vært innenfor siidens lovlia beiteområdet. Vinterbolig er etablert på lik linje med reineire i fra Sanuosarri. som også har vinterboliger innenfor sine vinterbeite kjerneområder i Rbd 16 Aslak Johnsen Utsi siida. Kjerneområder er nord for Karasjok; Jalgesvadda. Uhea-Guorpmet og nordover mot sommerbeiteurensa. I Jalgesvadda er siidaen blitt helt fortrenat ut av de vestliae siidaene. 9

11 Samuel Anders og Nils Aslak Guttorm siida (Johan-Per siida. etterkommere av John J. Guttorm) Kjemeområder: Jalgesvadda som vår/høstbeite Dette området er siidaens tradisjonell kjerneområdet. og som siidaer fra Rbd 16 har overtatt ulovlig og beitet de siste år. Jeagiharri. Balgesvarri og Iskurasj samt Dakteruovvi og Ucha Diljavrri er vinter beiteområdet. Petter Anti og Samuel John N. Anti siida (etterkommere av Per Larsen Anti) Dagens kjerneområder: Beahcacagna, Ruvvas, Uhca ja Sturra Buollan Fra ; Buortnavarre med seaibbus. Sirremahte-cielgi, Noaidatvarri, Raitevarri, Coassavarri. Disse områder er etter 2004 sonegrensen blitt innenfor den vestflue sone. Ravnn-AsIlat bartniid siida (Brødrene Lars. Aslak og Per John Anti og svigerbror John E.Eira) Kjerneområde fra år 1980 og frem til i dag; Guorasvarri, Assurgebuollan (Stuorra- Buollan), Uhca Buollan, Stohkecagna og Mahtosvuovdi. Fra ; Buortnavarre med seaibbus, Sirremahte-cielgi, Noaidatvarri, Raitevarri, Coassavarri. Disse områder er etter 2004 sonegrensen havnet innenfor den vestlige sone. Andre referanser; Teltplass rett nord-øst for toppen 427 Coassavarri og en annen teltplass i Davit Noaidatjohka (ved traktorveien rett nord-vest for ei gamme som er aymerket på kartet). Biehtar-Heaikka bartniid siida ved Petter, Aslak og Per Henrik Guttorm. Vinter kjerneområde for siidaen: Galmmat nussir (Uhca Galmat). Galmat, Sammoloasgappir og Sammolasbeaska samt Heaikini-guohtesaji (teltplassen til slekta). De tre sistnevnte områder er etter grensedelingen i 2004 havnet innenfor den vestlige sonen. Det sistnevnte område Heaikini-teltplass- refereres til slektas gamle teltplass. Fra : Gossjohka, Njoammiljohk-geahci, Skielgan, Muoidunvarri, Manabeaijohka og Assurgi som var siidaens kjerneområder i denne perioden. Alle disse benevnte områder er etter 2004 grensen blitt innenfor distrikt 16 sonen. Kare-Jovn-Aslat siida ved Aslak Johnsen Anti med sonner. Kjerneområde; Ruvvarre og Roavvevarre. Allarnaras, Calbmabealskaidi, Gosjokdalen. Vuoccolskaidi og Maretvuovdi. Tidligere kjerneområder; : Surgavarri. Iskuras, Ruvvare, Ruoavvevarre, Allamaras, Vuoccolskaidi og Sarvescielgi og Lavzzejohka : Gurbes, Skielgan og Muoidonvarri. Siidaen ble presset ut av denne tradisjonelle vinterbeite av de vestlige siidaene, og måtte flytte lenger nord-øst på vinterbeite området for Karasjok. De vestlige siidaene flyttet inn i området noe tidligere om høsten. Og dette var mulig pga elveisen på 10

12 Iesjohk/Karasjohka fros tidligere lenger oppe i elva en nedenfor Karasjok-tettsted hvor de østligere siidaer har sin eneste flytteleie /73: Galmatskaidi, Cavgna, Stohkkecavuna og Guorrasvarri : I denne tidsperioden var det store sammenblandinger mellom flokker fra Karasjok ost og Polmak. som gjorde at siidaen var mer eller mindre avskåret til å tlytte til de tradisjonelle vinterbeiter. 1 denne perioden overtok de vestlige siidaene de uamle tradisjonelle vinterbeite som Gurbes. Skielgan og Salcu. og siidaen ble direkte presset ut av disse områdene i perioden : Gurbes, Skielgan og Salcu : Suolggaskaidi, Basevuovdi, Calbmebealjeaggi, Guskesvuopmi, Raitevarri, Salcu, Njuovccet, Noaidatlattu og Raitevarri. Mesteparten av nevnte områder i er etter grensedeling i 2004 innenfor den vestlige sonen. MaMe-Per-Ande siida ved Anders P. Gaup med sonner. Daøens kjemeomårde; Gammehiseaina. Fra ; Suolguajotnjalbmi. Gossjohka. Gurbesnussir. lesjoras, Hearuevarri ou Balgesvarri. Disse områder er etter grensedeling 2004 innefor vestlirre sonen. Vedleuues ett kartbilag med forslau på deline av vinterbeiter i Karasjok i samsvar med grensebeskrivelsen under pkt 13. Med hilsen John Idar Anti Styreleder Vedlegg; Kartbilag, forslag på deling av fellesbeite i Karasjok Arsmelding for 2006/2007 for distrikt 17 Karasjok Ost. 11