FINNMARKSAMENES NOMADISME

Transkript

1 nn o. 5 7-usi nsc TROMSO MUSELOIS SKRIETER VOL. FINNMARKSAMENES NOMADISME II BESKRIVELSE I HENHOLD TIL DEN KARTMESSIGE FREMSTILLING I HEFTE I Av ØRNULV VORREN. ERS:TETSFORLAGET SLO

2 á

3 rasteplass: v/ Vaddevarre.» v/ Vansjokka (sommerbosted). Siste etappe for hjorden er fram til kalvingsplassene. har hosted ved Steinelva (Grdgejokka) (K. 31), der denne faller ut i Luostejokka. En bor her hele året. D:nne byen har ingen flyttinger da hjorden beiter hele året i området nord for og omkring bostedet. har i løpet av perioden hatt sitt vinterbosted ved Loftevn. ved nordenden av Stor-Kaggen (Stuorra Gagga) (K. 24). Her har en bodd i telt. (Etter perioden har en bygd seg hus på Skoganvarre). I kalvingstida blander dyrene seg med Y.I.b.'s hjord på det kalvingsområdet som er beskrevet nedenfor under denne byen. Om sommeren vokter Y./.c. sine dyr sammen med Y.I.b.'s hjord, slik som beskrevet nedenfor under denne byen. Familien flytter da ca. 1/5 fra vinterleiren og oppover langs Martinelva (Martijokka) til Goadokjokka sør for Goadokjr. (K. 31). Her har en leir til ca. 15/11. Da flytter en samme vei som en kom tilbake til vinterleiren. kan begynne sin vårflytting med hjorden to steder, enten ved Stierkkomyren (Stierkkojsgge) rett sør for Samuelshuen (SammulaIgapper), eller også på nordsida av Golmak ved Golmakjokka (K. 28 og K. 29). På hvilket av disse steder en starter, avhenger av om en om høsten har delt sommerhjorden i to, slik at den vokres i to adskilte hjorder på vinterbeite. En har da hver sin vokterleir og hvert sitt szartpunkz. Dez vanlige er at en har en felles hjord og en starter da fra Golmak (K. 29). Flyttingen tar til ca. 25/4 og en går da nordover eventuelt først tvers over Golmak, så over Enoietangen (Calbmelszlskaidde) og Haalkeel vtangen (Vuoieljokskaidde), Tømmeelvtangen (Lavaejok-skaidde), forbi østenden av Ilkuras, over Tiljefjeldet (Difljavarre) eller Dakteroavve og endelig over Karasjokka ved Ridonjargga. Fra vinzerbostedene i Karasjok følger så familieraidene med. En må ha passert Karasjokka innen 3/5. Herfra følger en den flytteveien som er beskrevet under Y.La, helt fram til Holmvr. (Suolojr.) øst for Vansjokka (K. 31). Her fortsetter en retr nordover, over vannskillet til Børselva (Bisjokka), følger denne på vestsida til en har passert munningen av Peisjokka og går så fram til munningen av Raggasjokka. Der krysser en over på 218 østsida av Børselva og fortsetter så på denne sida helt ned til Cudijokka. Her går en del av familieraidene ostover langs denne elva, forbi serenden av Goddekvarre og så nordostover til et av sommerbostedene ved Colojr. (K. 32). Hjorden og en del av familieraidene tar langs vestskråningen av Goddekvarre til 011egapr. Her tar raidene av mot øst og går til et annet sommerbosted i Storkratwt (Stuorrarotto). Hjorden går imidlertid videre rett mot nord herfra. En del av familieraidene tar av allerede etterat en har passert Cudijokka og går rett nordover på østsida av Sundvd. (Coalbmejr.) fram til et tredje sommerbosted ved Labbarjrk. (K..33). Hjorden fortsetter med vokterraiden videre inot nord, over østenden av Labbarnjunne, dreier mot nordvest opp langs Seljeelva (Siedgajokka), går over nordenden av Vieksa, forbi Birsjau&1a og fram til Porsangen ved Sarvvajk., yt. Brenna. Her pleier dyrene å gå ut i sjøen og drikke straks de rekker ned til fjæra. En følger så stranda utover Porsangen til Slokevika (Boskagoppe). I Sløkeelvdalen (Boskajokgurra) straks ovenfor Slokevika, skiller en ut oksereinene fra sirnlehjorden. De voktes da omkring Brenna på Skeisvadda så langt ostover som til Mossajokka, nordover til Kjæselva og wtrover til Mossajavrre. I slutten av mai slippes oksereinene nordover der de blander seg med simlehjorden. Etter skillingen går simlehjorden videre nordover, forbi Kjasklubben og fram til sjøen på nordsida av den. Her slippes simlene på kalvingsområdet sitt. Rasteplasser: I. rasteplass: På Tiljefjeldet (Dilljavarre). 2. v! Pikeelva (Nieiddajokka). v! Peisjokkas munning. 4. v/ Cudijokka. Siste etappe for familieraidene er fram til de forskjellige sommerbosteder. Hjorden går uten opphold videre til Sløkevika (Boskagoppe). Siste etappe er derfra til kalvingsplassene. KALVINGSPLASSER Y.I.a.'s kalvingsområde ligger på østsida av østerbotn innerst i Porsangen (K.32) mellom elva Caskel og st. Bjørnelven. Simlene kalver i fjellskråningen og helt nede ved sjøen mellom de to elvenes munninger. 219

4 T) L11 d I dell 1, li{ N urrir.rrrrrr, I rirrrr rhrcr I 11171W1 \ 11, le rr, I rir., rur, rhnlber- irrerte rilirer lingt sorir irrgb.rhe. trir r

5 Simlehjorden holder seg på kalvingsområdet til slutten av juni. Da er oksereinene kommet nordover fra sitt område og har blandet seg med simkne. I slutten av juni begynnelsen av juli kommer så dyrene sørover mot Kjæsvatnet og Storurfjellet (Ra1Lavarre) (K. 36). I juli august er de kommet så langt sør som til Smaafjellan (Duoddaraiak). Dyrene holder seg altså i den varmeste tida stort sett oppe på de store fiellkompleksene inne på halvtaya. Der fins det snefonner og små isbreer som dyrene tar sin tilflukt til for varmen og insektplagen. Når den varme tida er forbi, trekker dyrene mer sørøstover ned det kuperte lende på vestsida av Storfjord i Laksefjord. Her er det godt om mat, tildels mosebeiter som også kan nyttes seint på sommeren. Hostflyttingen foregår ikke før i november. I springtida er derfor dyrcne fremdeles på sommerbeiteområdet. Da zrekker de til den sørligste delen av området. Springplassene har de på servestsida av Vieksa fra riksveien og nordover mot Brenna. Dyrene holder seg i det lavere lende her i denne tida. En del av hjorden har sine springplasser i det ovenfor omtalte området på østsida av halveya mot Storfjord. På sommerbeiteområdet har en ingen faste vokterleirer. Vokterne har mcd seg telt eller tar inn hos de fastboende ved sjøen på sine turer. Ved Njarggajr. øst for Skotoppen (Gamffokka) og på en holme i Libmejr. som Stordalselven kommer fra, har en faste samlingsplasser der en merker kalver. HOSTEL YTTING, HOSTLEIR OG SPRI NOPL ASSER Y.1.a. Springplassene ligger på sommerbeiteområdet omkring Luostegaissa og Grasfjeldet (Suoidnegaissa) (K. 31). Fløstflyttingen tar til etter brunsttida de siste dagcr av oktober. Familieraidene staner fra sommerleiren ved Vansjokka og hjorden fra Guovddelakka ca. 1 mil lenger sør (K. 31). En følger den samme vei som en kom om våren. I førsze omgang flytter raidene over Moartusvarre, der hjorden beiter mellom Froskeklefta (Cuobboroffe) og Moartusvarre. Her har en 1. høstleir der en oppholder seg ei ukes tid eller to. Herfra flytter en til Breiskogen (Govddavuobme) der en igjen har leir et par uker. Så fortsetter en herfra fremdcles langs samme vei som en kom om våren forbi ostenden av Selevr. (Gæssajr.), over Kildetangen (Agjagskaidde) og Agjagavffe. Herfra går en mer østlig enn om våren forbi østenden av Gimi5jr. og til sørenden av Gimi5varre. Her har en leir ved ei ely som går til Valjokka. Ca. 1/12 flytter en herfra forbi Savkkadasjr. til ost for Givddovarre der en igjen kommer inn på vårflytteveien. En går så ned til Karasjok, der familicne er framme på sitt vinterbosted. Hjorden går imidlertid videre over elva ved Ridonjargga og fortsetter sorover langs samme vei som en kom om våren til en tar av mot sorvest bort til Balgesvarre. En er da framme på vinterbeiteområdet en av de forste dager av desember. Rasteplasser: I. rasteplass: v/ Moartusvarre (I. hostleirplass). 3, v/ Breiskogen (2. hostleirplass). 3. v/ Gimi5varre (3. hostleirplass). Siste etappe er til vinterbosted og vinterbeite. ved bostedet. har ingen flyttinger da hjorden beites på ct begrenset område Y.1.c. skiller ut sine dyr fra Y.1.1r.'s hjord etter brunsttida. Dyrene har sine parringsplasser på Kaggenasen (Gagganjunes) (K. 31). Høstflyttingen går da fra sommer- og hostleiren ved Goadokjokka ca. IS111 langs samme vei som en kom om våren nedover langs Martinelven (Martijokka) og til vinterleiren ved loftevn. (K. 24). Her begynner vinterbeitingen ca. 15/11. Y.2. starter sin hostflytting i slutten av november - - begynnefien av desember med hjorden fra Labbarnjunne (K. 53). Familiene reiser imidlertid tidligere fra sommerplassene idet de tar bil til vinterbostedene i Karasjok. Før flyttingen samles hjorden ved Labbarnjunne (K. 33), eller ved sperregjerdet på nordsida av riksvei 50 etter at Jette ble bygd (K. 32). En flytter da serover på vestsida av Holmvatnet (Suolojavrre), rett ned til Storkrattet (Stuorrarotto) og derfra til 011egapr. Der kommer en inn på den samme vei som en bruker under vårflyttingen. Denne følger en til Raggasjokkas munning, men istedet for å krysse Borselva (Bisjokka) her, går en fortsatt langs østsida av den. Ved Geinojr. går høst- og vårflytting igjen langs samme vei forbi Holmvt. (Suolojr.), over Moartusvarre, på østsida av Selevt. (Ga:ssajr.), her noe mer vest

6 Ba[gCsVar rl. D L b;:t.r,g bulul njorden Y. c. bar vt vinftrbe te, :not ved Loftevn. (R 24) ved Kuijeldet,(lit.savarre _ I sluttcnavaprh trekler en s sorvl Over til oniradet nord for LrynHvarrc 14 Dcr hcs k.tiving.,ocidc feees,ned h'ordcu ::2 te:... voktc; sa Y,Jg. ot.; : C 2yr bort: pa ' orvide: Pi sommcrbeete b;ik 0[11 beskreve; under ::170StCdeC V:1:-.uvx;okka' rnot 7.2.'s o=krbig vjkterle:ree ved Stierkkoav Posselven (GoriiHokka) s:1 vuovdde', mot sor av Minedalselv skar : Ma.hbo:;;:e AnaH NL:,totc: Ved 1-Lu- en borde: jxgge eller Golmakjokka. :g c:tcon: sor son t il Glrbiskogen (Curbig ens (NlanovriHkka.': tfllop fra Flytte-

7 -I-