Halvårsrapport 2014 for Rakkestad kommune. Saksnr. 14/1973 Journalnr /14 Arkiv 153 Dato:

Transkript

1 Halvårsrapport 2014 for Rakkestad kommune Saksnr. 14/1973 Journalnr /14 Arkiv 153 Dato:

2 Rådmannens innledning... 3 Tjenester fordelt på økonomiske rammeområder... 4 Rådmannens team... 4 Kommunikasjon og service... 9 Økonomi og personal NAV Rakkestad Skole Barnehage Kultur Familiesenter Skautun rehabiliterings- og omsorgstjenester Hjembaserte tjenester Bo- og aktivitetstjenester Teknikk, miljø og landbruk Investeringer...32 Oversikter, obligatoriske skjemaer, selvkostberegninger o.l

3 Rådmannens innledning Rådmannen legger halvårsrapporten for 2014 fram til behandling i formannskapet og kommunestyret. Når det gjelder status og utvikling i «avdelingene, seksjonene og kommunen som helhet», vises det til kommentarer under de respektive avsnitt/kapitler. Den økonomiske og finansielle stillingen er av forskjellige årsaker usikker og uoversiktlig. Rådmannen håper at regnskapet kan avlegges med balanse mellom inntekter og utgifter, eller helst med et svakt plussresultat. Det er likevel uklart. Risikoen for et underskudd på driftsregnskapet er reell. Også på dette punkt vises til kommentarer under forskjellige avsnitt/kapitler. Med hensyn til resultat, avhenger mye av hvordan skatteinntektene utvikler seg i andre halvår og ikke minst hva de til slutt ender på Dette har kommunen liten innvirkning på. Investeringer er det redegjort for under «Del 3 Investeringer». Rakkestad, , Alf Thode Skog, Rådmann 3

4 Tjenester fordelt på økonomiske rammeområder Rådmannens team Mål tiltak Rådmannens team leder avdelinger og seksjoner - plan, - samfunnsutvikling og samfunnsutbygging, - forvaltningsvirksomhet, - tjenesteytelser, innen rammer fastsatt av politisk nivå og kommunestyret. Folkehelse Grunnlagsdokument for folkehelse legges fram for vedtak i kommunestyret i første kvartal I andre halvår d.å. er folkehelse tema i kultur- og oppvekstutvalg, helse- og omsorgsutvalg og teknikk-, miljø- og landbruksutvalg etter at det ble gjort en første presentasjon av det emnet i et eget kommunestyremøte i mai s.å. Folkehelseplan og strategi er det neste trinn prosjektet. Det blir et element i revisjonen av kommuneplan Når denne prosessen starter opp, er ennå ikke helt avklart. Det bør også vurderes i relasjon til «den varslede kommunereformen». Politisk nivå prioriterer deretter «de lokale folehelsetiltakene» ikke minst via sine budsjettog økonomiplanvedtak. Eiendomsskatt For tiden utreder rådmannen de økonomiske effekter av - bunnfradrag, - differensierte skattesatser for eiendommer avhengig av tilknytning til offentlig vannog avløpsnett, i eiendomsskatteordningen. Sak legges fram til politisk behandling i oktober d.å. Helsekoordinator Helsekoordinator ble etablert fra Stillingen er besatt fra

5 «Vekst i Rakkestad» «Vekst i Rakkestad» og «Rakkestad Næringsråd» har startet opp overensstemmende med forutsetningene for prosjektene, og arbeider etter fastsatte aktivitetsplaner og andre rammer for tiltakene (herunder kommunestyrets vedtak i saken). De rapporterer til «styringsgruppe for næringsutvikling» og en egen redegjørelse for resultatene av aktivitetene legges fram for kommunestyret i årsskiftet I august d.å. vedtok «formannskapet» og «styringsgruppen for kommunereformprosjektet» at «Vekst i Rakkestad» skulle stå i spissen for «innbyggerinformasjon» og innbyggerhøring» i dette prosjektet. Rakkestad kommune mottar egen statlig tilskudd på kr til dette formålet. Rettstvister Rakkestad kommune var pr involvert i to rettstvister som ikke var endelig avklart. Dette gjaldt: Opplysningsvesenets Fond fremmet for noen år siden krav om regulering av festeavgiftene i «Prestegårdsfeltet» og «Lyngbyfeltet» basert på områdenes tomteverdi. Rakkestad kommune godtok ikke forlangendet, men mente at festeavgiftene måtte korrigeres på basis av den alminnelige prisutviklingen i samfunnet uttrykt etter konsumprisindeksen. Av den grunn begjærte kommunen skjønn til fastsettelse av nye festeavgifter. I tingretten fikk Rakkestad kommune gjennomslag for sitt standpunkt. Opplysningsvesenets Fond aksepterte ikke skjønnet, og anket saken til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett avsa sitt overskjønn På nytt fikk kommunen medhold i saken. Rakkestad kommune har hatt utgifter på kr i denne tvisten som tingretten og lagmannsretten har pålagt Opplysningsvesenets Fond å dekke med kr Opplysningsvesenets Fond har nå anket saken inn for Høyesterett. Det er usikkert om «kjæremålsutvalget» aksepterer eller avviser den. Eier av «Bodalsåsen» har dratt Rakkestad kommune for retten for det han mener er et kommunalt ansvar for «en avfallsplass» på eiendommen. Rakkestad kommune har avvist kravet. 5

6 I tingretten fikk kommunen medhold for sitt synspunkt. Eier av «Bodalsåsen» har anket dommen inn for lagmannsretten. Lagmannsrettssaken er berammet til desember Rakkestad kommune fikk i tingretten tilkjent dekning av egne saksomkostninger. Det beløp seg til kr Kirkeng skole og Kirkeng barnehage: Boger Bygg AS reiste på vårparten d.å. to søksmål mot Rakkestad kommune fordi selskapet ikke ble tildelt kontraktene på Kirkeng skole og Kirkeng barnehage. I Sarpsborg Tingrett fikk Boger Bygg AS i månedsskiftet mai juni d.å. medhold for at kommunen ikke kunne inngå avtale med KM Bygg AS om Kirkeng skole. Byggekomiteen bestemte seg for å anke dommen idet de mente at den baserte seg på feilaktig faktum. Lagmannsretten hadde berammet saken til april KM Bygg AS trakk seg fra konkurransen om oppdraget i slutten av september d.å. Rakkestad kommune kunne etter det inngå avtale med Boger Bygg AS om å bygge skolen. Anken til lagmannsretten ble trukket og partene hevet saken som forlikt. Utgiftene ved denne tvisten er på kr Boger Bygg AS krever erstatning av Rakkestad kommune fordi selskapet tidligere d.å. ikke fikk entreprisen på å bygge på Kirkeng barnehage. Sarpsborg Tingrett behandler denne sak i slutten av oktober Utfall kommenteres ikke så lenge saken er i rettsapparatet. Tvisten har kostet Rakkestad kommune kr så langt. Vurderinger/konklusjoner: Bygg-/anleggsprosjekter i offentlig regi er omgitt av et komplekst og komplisert lovverk. Lov og forskrifter er for øyeblikket til revisjon i regjering og Storting. Staten ønsker forandringer på det aktuelle området. Prosjektene er tungrodde og kostbare å drive, og fører dessuten for ofte til tvister mellom tiltakshaver/byggherre og entreprenører/anbudsgivere. Rakkestad kommune gjennomførte lenge anbudskonkurranser som «totalentreprise». I fjor sommer initierte Rakkestad Næringsråd/det lokale næringsliv at det ville ha kontraktene delt opp fordi det styrket de lokale entreprenørene i konkurransen om kommunale oppdrag. Rakkestad kommune tok utspillet fra Næringsrådet/det lokale næringsliv på alvor. 6

7 Kirkeng skole var det første prosjektet som ble lagt opp på denne måte. Uten å slå fast at «anbudsformen» er eneste årsak til at det har blitt rettstvist om anbudskontrakter, legger rådmannen opp til at byggekomiteen særskilt evaluerer «anbudsmodellene» - eksempelvis «totalentreprise», «hovedentreprise» eller «anskaffelsesprosedyre med rett til å forhandle med en eller flere leverandører» - i siste kvartal Andre kommentarer Rakkestad kommune sine hovedinntektskilder er skatter og statlige overføringer innenfor det generelle inntektssystemet. De ble i fjor høst (statsbudsjettet) beregnet til å utgjøre til totalt kr i inneværende år. I det reviderte nasjonalbudsjett, sier staten at utviklingen i norsk økonomi er svakere enn forventet, og at kommunenes skatteinntekter av den grunn kan bli 1,25 milliarder kroner lavere enn budsjettert i Det beløper seg til ca. kr for Rakkestad kommune. Rådmannen understreker for øvrig sterkt at «de samlede skatteinntekter for 2014» er svært usikre. I tidsrommet mai august er det en ytterligere inntektssvikt sammenlignet med 2013 på 1,2 1,3 milliarder kroner for kommunene. For Rakkestad kommune, gir det i så fall et nytt inntektsbortfall på ca. kr Det er en alvorlig utvikling hvis den slår til. Verste utfall er med andre ord at kommunens skatteinntekter kan bli ca. 4 millioner kroner lavere enn i det opprinnelige budsjettet. «Andre øremerkede tilskudd» ligger kr bedre an enn forventet, mens «integreringstilskudd» går inn kr over budsjett. Eiendomsskatt blir realisert ca. som budsjettert som er 27,55 millioner kroner for I forbindelse med overtakelsen av «Bankgården Rakkestad AS, kan Rakkestad kommune hente ut et «ordinært og ekstraordinært utbytte» av selskapet. Det «ordinære utbyttet» er på ca. kr. 1 million kroner. Rådmannen legger i fjerde kvartal d.å. fram en enkeltsak som redegjør for avviklingsprosessen i det aktuelle foretaket. «Utbytte» blir nærmere behandlet i den oppsummeringen. Rakkestad kommune bruker i år store interne ressurser på prosjekter. Det dreier seg om Bankgården Rakkestad, Kirkeng barnehage, Kirkeng skole, midlertidige og faste boliger for vanskeligstilte mennesker, utbyggingen av Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, ulike kommunaltekniske anlegg og nytt bygg for «Teknisk Drift». Disse utgiftene er totalt sett beregnet til kr (anslag på tidsbruk) som er kr høyere enn i Byggelånsrenter er estimert til kr i inneværende år. 7

8 Med hensyn til finansielle utgifter og inntekter, har rådmannen utover det som er trukket fram i redegjørelsen ovenfor eller i de andre delene av rapporten, ingen andre kommentarer til kommunens finansielle status og utvikling pr Årets tariffoppgjør nærmer seg en avslutning. Rakkestad kommunes utgifter til dette formål ser ut til å bli kr mindre enn beregnet i fjor høst. Rådmannen trakk i budsjett- og økonomiplanframlegget pensjonskostnadene fram som en usikker størrelse. Ifølge Kommunal Landspensjonskasse (KLP) sine siste prognoser september d.å. blir utgiftene for Rakkestad kommune kr i høyere i 2014 enn det som er budsjettert. Årsaken er det lave og til og med fallende rentenivået i samfunnet. Økonomi De disponeringer og tiltak som går fram av avsnittet «Kommentarer», styrker driftsbudsjettet med kr

9 Kommunikasjon og service Mål og tiltak Gode førstelinjetjenester og interne servicetjenester: Rakkestad kommune plasserer seg blant de 100 beste kommunene på Forbrukerrådets kommunetest i Status og kommentarer Rakkestad kommune scoret lavt først og fremst på besvarelser av e-poster i Forbrukerrådets undersøkelser i Ledergruppen gjorde undersøkelsen til eget tema. Fokus ble satt på spesielt informasjon til servicekontoret og utfordringene som oppstår ved lengre fravær og ferier. Forbrukerrådets godkjent karakter 75 av 100 oppnåelige poeng oppnås senest i testen for «Bedre Kommune» er anskaffet for systematisk å gjennomføre brukerundersøkelser. - Brukerundersøkelser «Bedre Kommune» tas i bruk i Elektronisk arkiv etableres i 2014 (sentralt emnearkiv). - Digital post til innbyggere og lokalsamfunn innføres i Kirkelig fellesråds ramme økes med kr hvert år i økonomiplanperioden. Brukerundersøkelser gjennomføres for ulike tjenester hvert år fra og med På grunn av organisatoriske endringer og tunge pålegg fra Riksarkivet utsettes tiltaket til Digital post forutsetter elektronisk arkiv, og blir innført parallelt med at elektronisk arkiv blir etablert i Driftstilskudd i tråd med opprinnelig ramme er utbetalt pr Generelt - Statsarkivet avdekket i tilsyn avvik som gjaldt systematisering og katalogisering av eldre arkivverdig materiale. - Tiltaksplan for retting av avviket er godkjent på alle punkter unntatt fremdriftsplan. - Tiltak kreves gjennomført innen juli Det forutsetter en personalressurs på opp mot 1,0 helt årsverk fram til I samarbeid med «Profilmedia AS» har det blitt utviklet en ny informasjonsbrosjyre for kommunen. Målsettingen er synliggjøring av kommunale muligheter og ressurser i tillegg til at ulike samarbeidspartnere og andre eksterne aktører har fått en plass i publikasjonen. - Rakkestad kommunen fokuserer sterkt på bruk av sosiale medier som en alternativ arena til tradisjonelle avisannonser. Sosiale medier er allerede sentrale i rekrutteringsprosesser til ledige stillinger. Dette blir videreutviklet høst I tillegg vurderes i øyeblikket kinoannonsering i sosiale medier. 9

10 - I budsjett- og økonomiplanvedtaket ble «tilskudd til Rakkestad Kirkelige Fellesråd» hevet med kr Samtidig hadde ingen oppmerksomhet på at «tilskudd til andre trossamfunn» som kommunen ikke har noen innflytelse på har vokst sterkt i de siste årene, og vil overskride bevilgningen til dette formål med kr kr i Rådmannen vurderer ikke at Rakkestad kommune har ytterligere ressurser å fordele til kirkelig og religiøs virksomhet tatt i betraktning de utfordringer kommunen sin egen aktivitet står overfor. Det vises til kommentarer for de ulike kapitlene nedenfor. - I denne rapporten er kr omdisponert fra «Rakkestad Kirkelige Fellesråd» og til «tilskudd til andre trossamfunn». Økonomi - I «Kommunikasjon og service» rapporteres det merutgifter på kr på årsbasis som refererer seg til «17. maiarrangementet» og mindre effekt enn forventet av «reduksjonstiltak lønn». 10

11 Økonomi- og personal Mål og Tiltak Arbeidskraftplanen følges opp. Spesielt nevnes: - Fastsette overordnet kompetanseplan (1.7.15). Status og kommentarer Dette er ennå ikke påbegynt. - Gjennomgang og forankring av revidert plan for inkluderende arbeidsliv. - Fullskala medarbeiderundersøkelser legges fast inn i årshjulet fra Gjennomført. Tiltak for å redusere sykefraværet til maksimalt 6,5 prosent i kommunen som helhet: - Åpne for fri bruk av egenmeldinger i to enheter. Ikke gjennomført. - I samarbeid med bedriftshelsetjenesten, teste ut effekt av systematikk på området (sykefravær) i to av kommunens enheter. Påbegynt for «Barnehage». - Gode budsjett- og regnskapsdata som grunnlag for politisk styring og administrativ ledelse og drift. Løpende ivaretatt. - Det nye økonomi-, lønn- og personalsystemet bygges videre ut. I 2014 tas blant annet «timeliste-, reiseregnings- og lønnsmeldingsmodulene» i bruk. Påbegynt. Timelistemodulen planlegges gjennomført høsten Ytterligere tiltak iverksettes i Av inngående fakturaer, mottas minst 20 prosent av fakturaene som fullelektroniske fakturaer pr Rakkestad kommune vurderer budsjett- og økonomiplanprosessene som separate løp (høst og vår) fra 2015 for å styrke oppmerksomheten på den langsiktige økonomiske planlegging. Samtidig er det aktuelt innen 2016 å utarbeide Gjennomført. Påbegynt. 11

12 en økonomiplan i en 12-års horisont. - Oppfylle statlige målsettinger til skatteoppkreverfunksjonen. Løpende ivaretatt. - Gjennomføre minst 20 arbeidsgiverkontroller etter skattebetalingsloven pr. år. Påbegynt. Pr. 30. juni 2014 ligger resultat an til å bli noe under målsetting ved utgang av året. Seks kontroller er gjennomført. Generelt Rådmann viser til sakene «Utvikling på personalområdet for første halvår 2014» og «Status innen HMS for første halvår 2014» som ble behandlet i administrasjonsutvalget 10. september og arbeidsmiljøutvalget 17. september d.å. De gir et utfyllende bilde av «status og utvikling» på personalområdet i Rakkestad kommune pr Særskilt kommenteres bare sykefraværet: Sykefravær er noe lavere så langt i 2014 enn i For «Skole», «Skautun rehabiliteringsog omsorgssenter», «Hjembaserte tjenester» og «Bo- og aktivitetstjenester» er utviklingen relativt god. Det samme gjelder «Kultur» - selv om den seksjonen ikke omfatter like mange arbeidstakere. «Teknikk, miljø og landbruk» sitt sykefravær har over tid ligget relativt lavt. I «NAV Rakkestad», «Barnehage» og «Familiesenter» er sykefraværet fortsatt for høyt. De pågående tiltak for å redusere sykefraværet fortsetter ut året. «NAV Arbeidslivssenter» og «Bedriftshelsetjenesten» er involvert i kommunens arbeid på dette området. 12

13 Avdeling - seksjon, Første kvartal, Andre kvartal, Rådmannens team, 0 0 Kommunikasjon og service, 2,7 1,9 Økonomi og personal, 0,2 0,1 NAV Rakkestad, 12,7 13,2 Skole, 4,7 4,2 Barnehage, 12,9 11,1 Kultur, 13,6 8 Familiesenter, 18 17,9 Skautun rehab og oms.senter, 8,3 8,1 Hjembaserte tjenester, 10,5 8,9 Bo- og aktivitetstjenester, 8,3 7,1 Teknikk, miljø og landbruk, 3,9 3,7 Sum, 7,7 7,1 Prosent. Økonomi I «Økonomi og personal» rapporteres balanse mellom forbruk og budsjett pr

14 NAV Rakkestad Mål og Tiltak Etablering av markedsteam i NAV Rakkestad (2014). Etablering av brukerkafe (2014). AFS prosjektet evalueres i Politisk nivå tar beslutning om et eventuelt permanent AFS tiltak høsten Styrke veiledningskompetansen blant de ansatte i seksjonen (2014 og ). Statuskommentar Markedsteam er etablert og har startet opp sitt arbeid. Arbeidsformer er fortsatt under utvikling. Etablert i 1. halvår sammen med psykisk helse. Tiltaket gir gode resultater. Etter en pause i sommermånedene, fortsetter brukercafe i Familiesenterets lokaler i høst. NAV Rakkestads erfaringer med tiltaket er gode. Det fungerer i samsvar med forutsetningene. «Arbeid for sosialhjelp» evalueres i tredje kvartal d.å. Helse- og omsorgsutvalget trekkes inn i denne prosessen. Månedlige opplæringsøkter er gjennomført i første halvår. Det videreføres i andre halvår med noen justeringer etter ansattevaluering. Generelt - Fylkesmannen avholdt tidligere i år tilsyn med kommunens tiltak m.m. etter introduksjonsloven. Det ble gitt et avvik som har med «heldags- og helårig norskopplæringsprogram» for målgruppen å gjøre. - Av den grunn er det gjort en avtale med «Indre Østfold Introduksjonssenter» (høsten 2014) for å tilfredsstille lovens krav og etablere et forsvarlig og godt tjenestetilbud på det aktuelle området. - Tiltaket gir merutgifter for NAV Rakkestad i NAV Rakkestad reduserte for en tid tilbake «åpningstiden/ekspedisjonstiden» ved sitt kontor for å øke kapasiteten til å følge opp brukere i bedrifter og markedsarbeid for øvrig. - Erfaringene med tiltaket er gode. - «NAV-systemet» har for å styrke sikkerheten ved «NAV kontorene» og for «NAV ansatte fastsatt nye retningslinjer som gjør at både «mottak» og «samtalerom» må bygges om. - Brukermøter skal skje bare i «mottaksdelen». - Ombygging finner sted i september oktober

15 - Timesats for støttekontakter NAV Rakkestad og andre seksjoner er økt til kr. 120 pr. time. Økonomi - Økonomi dreier seg i hovedsak om økende utgifter til sosialhjelp. - I likhet med i landets andre kommuner, har utgiftene til økonomisk sosialhjelp vokst sterkt fra Det ble for alvor et tema andre halvår i fjor. Rådmannen sier i årsmeldingen under NAV Rakkestad blant annet: Rakkestad kommunes utgifter til økonomisk sosialhjelp økte betraktelig fra til tross for gode resultater av prosjektet «Arbeid for sosialhjelp». Årsakene er flere. Statlige retningslinjer for beregning av sosialhjelp er endret - slik at de gjennomsnittlige utbetalinger pr. bruker vokser. Det ble dessuten registrert en økning av antall mottakere av sosialhjelp i Det er altså betydelige ikke kommunalt kontrollerte kvantumsendringer på de aktuelle områder fra Kommunestyret styrket NAV Rakkestad sitt budsjett med kr i «Økonomisk rapport pr » for å finansiere veksten i sosialhjelpsutgiftene. Rådmann og seksjon har i første kvartal d.å. arbeidet fram tiltak for å dempe og holde kontroll på NAV Rakkestads utgifter i Pr. 1. januar d.å. lå det an til «økende sosialhjelpsutgifter» på 2,5 3,0 millioner kroner i Tiltak ble satt i verk. Rådmannen stipulerer pr at «økonomisk sosialhjelp» blir 1,0 1,25 millioner kroner større på årsbasis enn budsjettert. 15

16 Skole Mål og Tiltak Ny skoleplan overordnet plan for Rakkestadskolen vedtas i samsvar med kommunal planstrategi i Statuskommentar Forslag til plan er framlagt til politisk behandling. Den blir sannsynligvis vedtatt av kommunestyret Fastsette indikatorer for kvalitet og kjennetegn på kvalitet i Rakkestadskolen (2014). Utarbeide en rammeplan for skolefritidsordningen i Rakkestadskolen (2014). Revisjon av SFO-vedtektene i henhold til lov- og rammeverk (2014). Deltakelse i Utdanningsdirektoratets ungdomsskolesatsing «Ungdomstrinn i utvikling» (2014). Etablere sosiallærerfunksjon på hver skole fra skoleåret Dette arbeidet er i gang. Fire hovedområder er pekt ut: «Læring», «Læringsmiljø», «Lærerkompetanse» og «Ledelse». Det er laget utkast til indikatorer for «Kvalitetstegn og kjennetegn på god ledelse» i «Rakkestadskolen». Forslag til plan er framlagt til politisk behandling. Den ble vedtatt av kultur- og oppvekstutvalget Forslag til nye vedtekter er framlagt til politisk behandling. De ble vedtatt av kultur- og oppvekstutvalget Dette arbeidet er satt i gang. Rakkestad ungdomsskole har deltatt på innledende samling med direktoratet og har hatt besøk av utviklingsveilederne hos fylkesmannen. Samtlige skoler har sosiallærer fra skolestart , men innholdet i funksjonen varierer noe fra skole til skole. Sosiallærerne har treffpunkter i løpet av året for å dele på erfaringer. Generelt - Det første skoleopptak etter ny forskrift og nye skolekretsgrenser er gjennomført. Det er behandlet til sammen 14 søknader om skolebytte/klage på innplasseringsvedtak. - Alle saker er ferdigbehandlet. Det kan være aktuelt med mindre justeringer i forskriften basert på erfaringer. - «Rakkestadskolen» har fortsatt svært god søkertilgang til ledige stillinger. Ved skolestart , er samtlige stillinger besatt av kvalifiserte medarbeidere. - «Rakkestadskolen» har flere folkehelseprosjekter på programmet i samarbeid med andre faggrupper. - Kirkeng skole er pilotskole i «Helsefremmende skoler» i regi av Østfoldhelsa. 16

17 - Alle «SFO-ene» deltar i folkehelseprosjekt med fokus på «læringsfremmende kosthold». Østfoldhelsa yter tilskudd til finansiering av tiltaket. Økonomi - I skoleseksjonen rapporteres balanse mellom regnskap og budsjett ved halvårsskiftet

18 Barnehage Mål og Tiltak Statuskommentar Rekruttering av kvalifisert personell: - Alle pedagogstillinger er besatt av kvalifisert personell. - Fagarbeidere ansettes i assistentstillinger ved ledighet. - Alle nyutdannede barnehagelærere gjennomfører et veiledningsprogram. En barnehagelærer er rekruttert i perioden. Alle barnehagelærerstillinger er besatt av kvalifisert personell. De faste stillinger er besatt med fagarbeidere. Det er også ansatt fagarbeidere i årsvikariater. Både fast ansatte barnehagelærere og årsvikarer har gjennomført «veiledningsprogram for nyutdannede». Full barnehagedekning og balanse mellom tilbud og etterspørsel etter plasser: - Kirkeng barnehage bygges på i 2014 og Fladstad barnehage rehabilitering av bygg og kommunal drift av barnehagen versus avvikling av det kommunale tilbudet og etablering ny privat barnehage legges fram til politisk behandling som enkeltsak innen 1. mars I første tertial 2014 behandler politisk nivå en enkeltsak som oppsummerer det kommunale og private barnehagetilbudet, etterspørselen etter plasser på kortere og lengre sikt og utviklingen av nye barnehageplasser for å ha tilstrekkelig barnehagekapasitet i økonomiplanperioden. Utbyggingen ble satt i gang på våren Prosjektet blir ferdigstilt i juni Strategi for barnehager utredes i øyeblikket og blir framlagt til politisk behandling i fjerde kvartal Kommunestyrets vedtak i saken er et grunnlag for budsjett 2016 og økonomiplan Revisjon av gjeldende barnehageplan i samsvar med kommunal planstrategi i Revisjon av den gjeldende plan er satt i gang. Sykefraværet i kommunale barnehager er på maksimalt 8 pst. pr Sykefraværet i seksjonen var på 11,1 prosent i første halvår Generelt - Rakkestad kommune oppfyller fortsatt «den lovfestede rett» - som foreldre har om barnehageplass til sine barn ved avsluttet hovedopptak. 18

19 - Samtlige plasser i kommunale og private barnehager er disponert. Det er registrert ca. 30 søkere på venteliste. De fleste av disse søker om plass i løpet av vårhalvåret Ledergruppen jobber med flere tiltak - i samarbeid med «NAV Arbeidslivssenter» og «Bedriftshelsetjenesten» for å redusere sykefraværet i seksjonen. - Fokus er «nærværsarbeid». - Målsettingen er å redusere sykefraværet til maksimalt 8 prosent i barnehagene innen Ledergruppen har gjennomført lederkurs i regi av Høgskolen i Sør Trøndelag. Økonomi - Rakkestad kommune driver sine barnehager kostnadseffektivt i forhold til både fylkes- og landsgjennomsnittet. - Seksjonens merutgifter relaterer seg til ekstrahjelp og støttetiltak til barn med utvidede/ekstraordinære behov. - Rakkestad kommune har hatt fonds avsatte ressurser til disse formål. Rådmannen vurderer at disse midlene i hovedsak blir brukt opp i Tilskudd til private barnehager vokser som følge av at flere barn har plass i private barnehager og tilskuddssatsen pr. plass fra øker 96 prosent til 98 prosent av beregningsgrunnlaget (ordinære kommunale utgifter pr. plass). - Statlige overføringer tar høyde for korrigeringen av tilskuddssatsen (96 prosent 98 prosent). - Grundige gjennomganger av barnehagebudsjettet, indikerer et overforbruk i seksjonen på kr på årsbasis. - Rådmannen styrker barnehagebudsjettet med kr i denne rapport. Det legges opp til et driftsnivå i seksjonen slik at det dermed blir balanse mellom regnskap og budsjett på årsbasis. 19

20 Kultur Mål og Tiltak Gjennomføre 10 velværekvelder for voksne og et svømmekurs for barn på Rakkestad Bad (2014). Rakkestad Kino er en synlig aktør i kulturbildet. Besøkstallet overstiger i år (2014): - Det skal gjennomføres flere arrangement utover vanlig drift slik som seniorkino, kinomaraton, skolekino m.m. (2014). Statuskommentar Det er gjennomført 5 velværekvelder med totalt 44 besøkende. Rakkestad Kino hadde besøkende pr Det gir et gjennomsnitt på 24 besøkende pr forestilling. «Seniorkino» står på programmet en gang pr måned. Besøkstallet varierer mellom 10 og 20 pr. forestilling. Rakkestad bibliotek opprettholder et utlån på ca medier (2014). Gjennomføre minst 10 arrangement for barn og ungdom i tillegg til ordinær drift (2014). Minst 10 arrangement for voksne i tillegg til ordinær drift (2014). Rakkestad Kulturskoles elevtall øker til 170 i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet revideres i samsvar med kommunal planstrategi i På Rakkestad Bygdetun blir Finnestadlåven ryddet og utbedret. Den skal fremstå som ryddig og innbydende til Markens Grøde i Det var lånt ut medier pr Sju arrangement var gjennomført ved halvårsskiftet. Sju arrangement var avviklet pr Elevtall var på 140 ved halvårsskiftet. Arbeidet pågår. Planen kan framlegges til politisk behandling i november desember Finnestadlåven er ferdig rehabilitert. Den var disponibel til «Markens Grøde» Rakkestad kulturskoles fremtidige lokalisering utredes i løpet av 2014 i forbindelse med utarbeidelse av fagplan. Kulturrammen økes med hvert år i økonomiplanperioden. Kulturseksjonens investeringsramme til idrettsformål økes med 0,4 millioner kroner. Fagplan for Rakkestad kulturskole er under utarbeidelse. Rakkestad kulturskoles framtidige lokalitet blir utredet som en del av og parallelt med den aktuelle fagplan. Politisk nivå er direkte involvert i lokalitetsspørsmålet jf. vedtak i kultur- og oppvekstutvalget. Dette er et spørsmål for budsjett 2015 og økonomiplan Oshaug Idrettslag ferdigstiller i disse dager kunstgressbanen ved Os skole finansiert av egne midler, kommunale tilskudd (kr ) og tippemidler. 20

21 Generelt - Kulturseksjonen var sentral og la ned store ressurser i markeringen av «1814-jubileet» - der hovedinnslaget var oppsetningen av «Slaget ved Rakkestad kirke». Fremvisning var 6. og 7. august d.å. i forkant av «Markens Grøde 2014». - Kulturskolen gjorde også i år en vellykket teateroppsetning i samarbeid med «Rakkerungene Teaterlag». Arrangementet het «Rødhette på ville veier» og ble sett av 656 tilskuere. Økonomi - I kulturseksjonen rapporteres balanse mellom regnskap og budsjett pr Rakkestad kommunes tilskudd til Oshaug Idrettslags kunstgressprosjekt blir en driftsutgift som ikke kan håndteres innen kulturseksjonens ordinære rammer. - Rådmannen korrigerer kulturbudsjettet med denne kostnaden i denne rapporten. 21

22 Familiesenter Mål og Tiltak Rakkestad kommune tar i bruk Rakkestad Familiesenter ca Dette forberedes organisatorisk og faktisk. - «Småbarnsteam» er i øyeblikket under utredning. Det kan bli etablert i Status/kommentar Rakkestad Familiesenter er tatt i bruk og fungerer godt som fysisk ramme for seksjonens virksomhet. Offisiell åpning finner sted høsten Småbarnsteamet er etablert. - Barnevernet stabiliseres med basis i status pr Personalsituasjonen er utfordrende som en følge av høyt langtidssykefravær. Tiltak er satt i verk. I første halvår mottok kommunen 58 nye bekymringsmeldinger. Det er registrert 47 undersøkelsessaker i samme tidsrom. Rakkestad kommune hadde 5 fristbrudd i undersøkelsessaker fra Barnevern følges nøye opp med sikte på å stabilisere driftssituasjonen og styrke tjenestetilbudet faktisk og økonomisk. - Sykefraværet reduseres ved ulike tiltak til maksimalt 8 prosent pr Familiesenter har et høyt sykefravær 17,9 prosent i første halvår Langtidssykefravær forklarer størstedelen av dette tallet. Tiltak for å redusere sykefraværet ned mot måltallet blir satt i verk. Generelt - Fylkesmannen avholdt tilsyn med «Barnevern» i første halvår Tema var «hvordan kommunen sikrer at barn i fosterhjem får den oppfølgningen de har krav på». - Avvik ble gitt på system. - Tiltak er satt i verk for å lukke avvik. - I psykisk helse er kartlegging av brukere med sammensatte rus- og psykiatriproblemer foretatt. Den etablerer et godt grunnlag for videre planlegging av tjenestene. - Resultatene blir analysert med interne og eksterne ressurser. 22

23 - Rakkestad Familiesenter og NAV Rakkestad samarbeider om «Brukerkafe» som er et lavterskeltilbud for brukere og brukergrupper. Tiltaket er så langt vellykket. - Rakkestad kommune rekrutterte i første halvår d.å. psykolog til den kommunale helseog omsorgstjenesten. - Staten yter særskilt tilskudd til denne funksjonen i en fireårs periode. - Ny leder av «Frivillig Sentral» ble likeledes tilsatt tidligere i år etter at stillingen i lengre tid var dekket opp med midlertidige løsninger. Økonomi - For Rakkestad Familiesenter rapporteres balanse mellom forbruk og budsjett fra

24 Skautun rehabiliterings- og omsorgstjenester Mål og Tiltak - Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter blir i videre utviklet og bygget ut: - - Nye sykehjemsplasser tas i bruk og eksisterende bygningsmasse blir rehabilitert. - - I utbyggingsperioden skaffes tilstrekkelig/nødvendig antall sykehjemsplasser til veie ved midlertidige tiltak. Statuskommentar Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter har fortsatt 68 sykehjemsplasser som fordeler seg på 46 langtidsplasser og 22 korttidsplasser. Som følge av kapasitetsvanskeligheter, blir 7 8 korttidsplasser jevnt over brukt som langtidsplasser. Det svekker sykehjemmets funksjon og tilbud vesentlig. I øyeblikket blir det arbeidet konkret med så vel innhold som utforming og kapasitet i kommunens framtidige sykehjem. Helse- og omsorgsutvalget er direkte involvert i denne prosessen. Kommunestyret blir forelagt sakskomplekset for realitetsbehandling enten i desember d.å. eller januar februar Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter øker sykepleietetthet (høgskoleutdannet personell) til 38 prosent pr (mål 35 prosent 2013). Så langt ( ) har Rakkestad kommune betalt for ca. fem overliggedøgn i sykehus. Sykepleietettheten i Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter er den samme som den var Kommunestyret ønsker at det innføres betalte spisepauser for ansatte ved Skautun sykehjem. - Kommunestyret ber rådmannen legge frem et forslag i neste halvårsrapport hvor det er bevilget kr ,- slik at alle ansatte på dag- og kveldsvakter lørdag og søndag får betalte spisepauser fra 1. juli For de øvrige vakter innføres dette fra 1. juli Rakkestad kommune makter ikke å innføre betalte spisepauser for ansatte i sykehjemmet på dag- og kveldsvakter på lørdager og søndager fra Årsaken er at tiltaket koster mer enn det dobbelte av det kommunestyret vil stille til disposisjon til formålet i Rådmannen har derfor satt «betalte spisepauser for denne gruppe» på tiltakslisten for 2015 i den hensikt det skal kunne realiseres fra ca Rakkestad kommune har videre som målsetting å etablere betalte spisepauser for alle ansatte i sykehjemmet fra Rådmannen arbeider med problemstillingen i budsjett 2015 og økonomiplan prosessen. Totalt koster de aktuelle tiltakene ca. 1,8 millioner kroner på årsbasis. 24

25 Generelt - Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter sin kapasitet dekker for tiden ikke etterspørselen etter institusjonsplasser. Korttidsplasser er bundet opp av langtidsbrukere noe som i neste omgang svekker rehabiliteringstilbudet og vanskeliggjør mottaket av ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene. - Som kompenserende tiltak, er «dobbeltrom» i økende grad i bruk i sykehjemmet. Både faglig og tjenestemessig er det en uønsket og negativ utvikling. Det har også økonomiske konsekvenser idet det vederlag som brukerne betaler for disse plasser er lavere enn for «regulære enerom» - jf. forskriftsendring (vederlagsberegning for institusjonsplass) av Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter erfarer at «dagopphold i institusjon» er et effektivt tiltak for å opprettholde og stabilisere brukeres funksjonsevne og dermed også dempe etterspørselen/presset på sykehjemsplasser. - Tilbudet har blitt økt innen budsjettrammen over noen år. - Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter vil den nærmeste tiden utrede ytterligere vekst og utvikling på det aktuelle området. Fra rådmannens sin side, står ytterligere ressurser til formålet sentralt i budsjett 2015 og økonomiplan Rakkestad kommune kjøper «ø-hjelps seng» i Sarpsborg Helsehus, men skikkelig effekt av tiltaket oppnås ikke før «det lokalmedisinske senter» er ferdig bygget opp i andre halvår Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter er tildelt betydelige nye ressurser i , men på grunn av oppgaveutviklingen er rammene (personal og økonomi) fortsatt for knappe. Rådmannen trekker fram mottak og oppfølgning av pasienter overført fra sykehusene til kommunen som utfordrende for institusjonen. Økonomi - Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter dekker «den regulære etterspørsel» etter institusjonsplasser i kommunen, men med noen års mellomrom dukker det opp tiltak som gjør kjøp av «plass i spesialinstitusjon» nødvendig. - Et slikt tilfelle ble definert ca Rakkestad kommunes utgifter til dette tiltak blir på 1,2 1,3 millioner kroner i Skautun rehabiliterings- og omsorgssenters forbruk pr er for øvrig i samsvar med budsjett. 25

26 Hjembaserte tjenester Mål og Tiltak - Hjembaserte tjenester blir i videre utviklet og bygget ut i et helhetlig perspektiv med spesielt institusjonsomsorgen i kommunen. - Omsorgsboliger etableres som et element av de samlede investeringer i helse og omsorg Demensomsorg forsterkes og utvikles med det formål at brukere skal kunne bo lenger hjemme (2014). - Demensomsorg blir eget tema i helse- og omsorgsutvalget i første halvår Eget program for å ta i bruk velferdsteknologi i seksjonen med det formål at brukere skal kunne bo lenger hjemme (2014). - Velferdsteknologi blir eget politisk tema i første halvår Hjembaserte tjenester holder sykefraværet ( ) maksimalt på det nivå det er pr. andre kvartal 2013 (7,3 prosent). Statuskommentar Planlegging er i gang. Det blir ikke foretatt endringer i Planlegging pågår. Som følge av store kapasitetsvanskeligheter i Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, har en omsorgsbolig blitt disponert til korttidsopphold/avlastning. Tiltak kan ikke gjennomføres i 2014 fordi seksjonen ikke har ressurser til det. Eksisterende og nye oppgaver «spiser opp» hjembaserte tjenesters handlingsrom. Demensomsorg tas opp i utkast til helse- og omsorgsplan som nå er under forberedelse. Den legges fram for vedtak i første halvår Velferdsteknologi er også tema i helse- og omsorgsplan. En tverrfaglig gruppe ansatte fra flere seksjoner arbeider med spørsmål som gjelder planlegging, anskaffelse og bruk av velferdsteknologi i kommunen. Velferdsteknologi blir sentral i kommunens framtidige helse- og omsorgstjenester. I første halvår d.å. var sykefraværet på 8,9 prosent. Generelt - Hjembaserte tjenester er omorganisert. Hovedmålsettingene for prosjektet var: 1 Skille ut omsorgsboliger som egen enhet. 2 Legge til rette for helhetlig demensomsorg på tvers av seksjoner. 3 Forbedre kontinuiteten i tjenestene blant annet «færre ansatte pr. bruker». Endringene trådte i kraft Omorganiseringen blir fulgt videre opp i 2014 og

27 - Rakkestad kommune har stor etterspørsel etter omsorgsboliger fra brukere som trenger tjenesteytelser «langt opp mot sykehjemsnivå». Det henger nært sammen med kapasitetsvanskelighetene m.m. i Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter. - Arbeidstilsynet gjorde tilsyn på høsten 2013 der tema var «kommunens tiltak for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. - Rakkestad kommune fikk avvik på «manglende arbeidstøy og garderobeforhold» for ansatte. - Avvikene blir lukket innen den frist Arbeidstilsynet har satt (1.3.15). - Hjembaserte tjenester sitt sykefravær er «relativt lavt». Det blir arbeidet for å redusere det ytterligere. - Seksjonen rekrutterer arbeidskraft i tråd med målsettingene. Alle faste stillinger er dekket av kvalifisert personell. Økonomi - Rådmannen viser til budsjett 2014 og økonomiplan der det ble varslet om mulige merutgifter i seksjonen i 2014 som følge av ressurskrevende tjenester. - Hjembaserte får merutgifter på ca. kr på årsbasis i 2014 som følge av ressurskrevende tjenester og nye vedtak om omsorgslønn. - Hjembaserte tjenesters forbruk pr er for øvrig i samsvar med budsjett. 27

28 Bo- og aktivitetstjenester Mål og Tiltak - Utvikling av dagaktivitetstilbud i Lundborg Bofelleskap (2014). - Utvikle Rakkestad Dagsenter til å kunne ta imot en større gruppe brukere (2014). - Utvikle ny enhet (brukere med sammensatte behov) i samsvar med forutsetningene for tiltaket. - Sykefraværet reduseres fra 9,9 prosent så langt i 2013 til maksimalt 8,0 prosent pr Statuskommentar Tilbud for eldre hjemmeværende brukere er mangelfullt. Tiltak blir prøvd ut blant annet gjennom praksiselever og annet midlertidig personell. Ressurser for å bygge opp varige tilbud mangler. Rakkestad Dagsenter har tatt i mot fem nye brukere. Tilbudene utvides og tilpasses. Enheten er ikke utviklet i tråd med målsettingene. Det har både personal og økonomiske årsaker. Sykefraværet er redusert til 7,1 prosent pr Fraværet har over tid vært synkende. Generelt - Bo- og aktivitetstjenester har flere krevende enkeltsaker som er tid og ressurskrevende og på mange måter «dominerer» seksjonens virksomhet. - Det går ut over annen aktivitet ikke minst plan- og strategitenkning i Bo- og aktivitetstjenester. - Fordi brukergruppen i større grad er «eldre mennesker» bør Bo- og aktivitetstjenester etter hvert bygge opp mer variert kompetanse i sin personalgruppe. Økonomi - Rådmannen viser til budsjett 2014 og økonomiplan der det ble varslet om mulige merutgifter i seksjonen i 2014 som følge av ressurskrevende tjenester. - Bo- og aktivitetstjenester får merutgifter på 1,2 1,3 millioner kroner på årsbasis i 2014 som følge av ressurskrevende tjenester. - Bo- og aktivitetstjenesters forbruk er pr for øvrig i samsvar med budsjett. 28

29 Teknikk, Miljø og Landbruk Mål/tiltak Tilfredsstillende forvaltning av infrastruktur og kommunale bygg: Forvaltning av infrastruktur, grøntanlegg, lekeplasser og kommunale bygg i samsvar med fastsatt plan (2015). Hovedplan samferdsel og grøntstruktur er ikke igangsatt. Planen ferdigstilles i Iverksette adressering montere skilt i spredt bebyggelse vår/sommer Gjennomføre sanering av vann og avløp etter vedtatte planer og i forbindelse med fremføring av fjernvarmenett i Rakkestad sentrum. Utarbeide hovedplan for vann og avløp. Politisk behandling skjer innen sommeren Nye adresser tildelt. Henvisningsskilter er montert innen Fritidseiendommer adresseres i 2014 og Saneringsarbeider følger plan med tilhørende budsjettvedtak. Fremdrift ligger etter plan. Fjernvarmeprosjekt i sentrum er i gang i regi av Østfold Energi AS. Ørneveien sanering vannledning utsatt til vår Rudskogen Næringsområde - private boliger i nærområdet kan knyttes til kommunalt nett. Prosjektering pågår. Plan legges fram til politisk behandling innen Oppgradere kommunale veier innen disponibel budsjettramme. Prosjektene pågår og er ferdigstilt innen Velhaven istandsettelse og oppgradering våren Prosjektet er ferdigstilt innen Fastsette plan for påkostninger av lekeplasser i barnehager og skoler (2014). Gatelys og trafikksikkerhet. Oppstart plan for kommunale veier og trafikksikkerhet innen Planen inngår i hovedplan for samferdsel og grønnstruktur. Hele planen ferdigstilles i Bergenhus skole nytt trafikkareal er ferdigstilt. Os skole prosjektet pågår og blir ferdigstilt i dette trinn i oktober Planen inngår hovedplan for samferdsel og grønnstruktur. Hele planen ferdigstilles i Bærekraftig ressursforvaltning, attraktive bomiljøer og balansert næringsutvikling: - Fastsette landbruksplanen innen sommeren Planen blir realitetsbehandlet av kommunestyret i november desember Videreføre prosjekt: Energibygda Rakkestad i samsvar med prosjektbeskrivelse. Prosjektet går fram som forutsatt. 29

30 Videreføre prosjekt: Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Sanere nedgravde oljetanker i Rakkestad sentrum i sammenheng med at fjernvarmeanlegget blir utbygget. Samarbeide med lokalt næringsliv om «Signalprosjektet» for å skape et triveligere sentrum. Prosjektet følger planen. Prosjektet pågår. Det ferdigstilles våren Budsjett 2015 og økonomiplan Sikre god service og tilgjengelighet: - Sikre god saksbehandling i tråd med gjeldende lovverk. - Fastsette rutinebeskrivelser av seksjonens oppgaver. Saksbehandling har ikke ønsket og tilfredsstillende kvalitet i øyeblikket. Dette dreier seg ikke minst om tilstrekkelig kapasitet for oppgaven. Eget prosjekt settes i gang høsten Tiltaket ferdigstilles innen Asfaltere veien Førrisdahl Øverby. - Veibelysning rv-111 Rudskogen Næringsområde i samarbeid med Statens vegvesen. Prosjektet er satt i gang. Prosjektet er i gang og forventes realisert i månedsskiftet oktober november Det er stort behov for økte bevilgninger til investeringer. Utfordringen følges opp i nytt budsjett 2014 og budsjett 2015 og økonomiplan Generelt - Rådmannen besluttet i vinter å gå gjennom teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen sin organisasjonsmodell i Målsettingen er å etablere en ny organisasjonsstruktur innen som er godt tilpasset oppgaver og utfordringer på det aktuelle området og som i tillegg utnytter ressursene som kommunen bruker i denne delen av sin virksomhet enda bedre. - Ny organisasjonsmodell trer i kraft fra Kommunale veier har en for dårlig standard spesielt på grunn av for små bevilgninger til løpende vedlikehold over flere år. - Rakkestad kommune fastsetter en plan for vedlikehold av og trafikksikkerhet på kommunale veier i Rådmannen tilrår å etablere «et grus- og materialfond» for kommunale veier som gir teknikk-, miljø- og landbruksutvalget ressurser til å kjøpe «grus og annet materiell» til reparasjoner og vedlikehold av veinettet. - Selve arbeidet er det meningen at «Teknisk Drift» står for. 30

31 - Grøntarealer blir også dårlig vedlikeholdt som følge av begrensede personellressurser i «Teknisk Drift» og små «frie vedlikeholdsressurser». - Vedlikeholdsarbeidene på disse arealene, blir utført av egne mannskaper. «Miljøgruppa» og «AFS Gruppa» er et verdifullt supplement til de ordinære personellressursene. - I andre halvår d.å. blir det laget en rapport som gir status og skisserer aktuelle løsninger for skjøtsel av grøntarealene i Rakkestad kommune. - Rapporten legges fram for vedtak i kommunestyret. - Hovedplan for vann og avløp blir behandlet i kommunestyret i andre halvår Rakkestad kommune har betydelige vedlikeholdsutfordringer på vann- og avløpsområdet (nett og andre fysiske anlegg) ikke minst fordi det ikke er samsvar mellom saneringsog rehabiliteringsplaner og midlene som hvert år stilles til disposisjon for investeringer på områdene. - Reparasjons- og vedlikeholdsutgifter er høye fordi standard på de kommunaltekniske anlegg er for dårlig. - Rakkestad kommune er av ulike årsaker også vakant ingeniørhjemmel ikke a jour med alle oppgaver på renovasjonsområdet. - Driftssituasjonen er «normal og stabil» innen «kommunalt renhold». - Rakkestad kommune har betydelige utfordringer i sin «eiendomsforvaltning» - som nettopp derfor er høyt prioritert og tenkt lagt om og styrket faktisk og økonomisk i omorganiseringsprosjektet som pågår. - Driftssituasjonen i «areal, byggesak og landbruk» er «normal og stabil». Rakkestad kommune overholder i hovedtrekk saksbehandlingsfrister og har også en totalt sett forsvarlig saksbehandling på dette området. - Staten varsler forenklinger i plan- og bygningslovens søknads- og saksprosedyrer noe som i så fall frigjør kommunale ressurser til tilsynsoppgaver. Økonomi - Teknikk-, miljø- og landbruksseksjonens husleieinntekter blir på årsbasis ca. kr lavere enn budsjettert idet utleiekapasitet av andre kommunale hensyn ikke har blir fullt utnyttet. - Teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen forbruk er for øvrig pr i samsvar med budsjettet. 31

32 Investeringer 32

33 Investeringer Investeringsbudsjettet er på kr Rådmannen foreslår et nytt investeringsbudsjett på kr Kirkeng skole og Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter har av forskjellige årsaker en forsinket framdrift. Det muliggjør en viss omdisponering av ressurser for å løse andre prioriterte og vedtatte kommunale oppgaver. Rådmannen ser ikke for seg at det medgår mer enn ca. 5 millioner kroner til Kirkeng skole i Når det gjelder Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, er det ikke sannsynlig at hovedprosjektet starter opp før ultimo Det vises til egne orienteringer om disse saker til politisk nivå tidligere i år. I budsjett og økonomiplanbehandlingen besluttet kommunestyret å kjøpe seg opp til fullt eierskap i «Bankgården Rakkestad AS», avvikle selskapet og drive eiendommen videre som «en regulær kommunal virksomhet». Gitt at disposisjonen blir gjort innen budsjettrammen, er utgiftsreduksjonen ca. 1,1 millioner kroner i 2014 og ca. 1,7 millioner kroner fra Aksjekjøpet utgjør 6,6 millioner kroner jf. eget formannskapsvedtak. Rådmannen kommer tilbake til selve overføringen av eiendommen fra selskapet og til kommunen i økonomisk rapport pr Rakkestad kommune utvider sin eierandel i Rudskogen Motorpark AS med kr for å trygge det offentlige eierskap (mer enn 50 prosent) i det «ikke kommersielle selskap» etter utbyggingsprosjektet i Denne eierstruktur er en betingelse for at anlegget beholder og også i framtiden skal kvalifisere for «statlige spillemidler» for utbygging og utvikling. I «Rådhusveien I» fungerer ventilasjonsanlegget utilfredsstillende, og tiltak må av arbeidsmiljømessige årsaker settes i verk til neste år. Det er satt av kr til prosjektering av arbeidene i nytt budsjett «Bankgården Rakkestad» gjelder bygningsmessige tiltak i kommunalt brukte kontorer på eiendommen. Rådmannen budsjetterer med kr blant annet «hjertekomprimeringsutstyr» - til den kommunale lege- og helsetjenesten. «Bergenhus og Os skoler» sine utearealer har stått på den politiske dagsordenen i lengre tid blant annet med en interpellasjon om spørsmålet i kommunestyret rett før sommerferien i Det er til sammen lagt inn kr til formålene i nytt budsjett. 33

34 «Harlemhaugen Boligområde» er satt opp med kr på basis av at formannskapet jf. eget vedtak bestemte seg for å konsekvensvurdere og fastsette reguleringsplan for det. Rådmannen har satt av kr til «Heggveien» i nytt budsjett. «Offentlig parkeringshus i Rakkestad sentrum» er ikke aktuelt å realisere som forutsatt slik at bevilgningen til dette formål teknisk sett blir flyttet til «Rakkestad Menighetshus rivning og fjerning» og «Heggveien». Rakkestad kommune har utgifter til rassikring i «Skriken området» - som følge av de utglidinger som skjedde i denne delen av kommunen rundt nyttår Dette blir fulgt opp av egen sak i fjerde kvartal Kjøp av «Rakkestad Menighetshus» og rivning av «dette menighetshuset» og «en enebolig i Stadionveien» beløper seg til 4,4 millioner kroner. Nytt dekke på «Myhrvolds plass» kostet kr jf. egen orientering om saken i formannskapet. Nytt bygg «Teknisk Drift» koster ca. 13 millioner kroner inklusive offentlige omkostninger og nødvendige bygningsmessige tiltak. Rådmannen har satt av 7,5 millioner kroner til ulike «eiendom-, vei- og VA-tiltak» for å heve standard på anlegg på disse områdene i kommunen. Det er lagt opp til at teknikk-, miljø- og landbruksutvalget prioriterer bruk av disse ressursene. I den grad pengene ikke går med i 2014, kan de overføres for bruk i senere år. Finansiering I nytt budsjett er det ikke gjort substansielle endringer hva gjelder finansiering av investeringer. Rådmannen bruker like fullt ikke kr av disposisjonsfondet til investeringer. Disse ressursene foreslås omdisponert til «et disposisjonsfond for grus og andre materialer på de kommunale veiene». 34