Årsplan Eldsbakkane barnehage

Transkript

1 Årsplan 2011 Eldsbakkane barnehage

2 INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kultur/tradisjoner Plan for overgang barnehage - skole Samarbeid barnehage hjem Vurdering 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan i kommunale barnehager. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og gjøres for første gang gjeldende fra 1. august Foreldreutvalg, foreldresamtaler og daglig kontakt vil være naturlige møtepunkter hvor foreldre kan komme med innspill i vårt planarbeid. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling. i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Vi vil med denne planen presentere våre tanker om barnehagen vår og hvordan vi ønsker å jobbe. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i barnehageloven rammeplanen for barnehager. BERGEN KOMMUNE Eldsbakkane barnehage Januar 2011 Januar

4 Barnehagens innledning Velkommen til Eldsbakkane barnehage i barnehageåret 2011/2012! Dette året vil vi gi et barnehagetilbud til 63 barn, 27 barn under 3 år og 36 barn over 3 år. Bergen kommune har utarbeidet en felles mal for årsplan for alle de kommunale barnehagene. Årsplanen er en aktuell plan, en ferskvare, og skal bygge på barnehagens langtidsplan. Fordi vi er i begynnelsen på arbeid med kommunale planer foreligger ikke langtidsplan ennå, den skal utvikles i det kommende barnehageåret. Eldsbakkane barnehage er en barnehage som ønsker å skape vennskap og gode minner. Barn og voksne skal føle glede ved å tilhøre barnehagen. Barna skal få gode opplevelser og hvert barn skal bli sett og ivaretatt. Dette samsvarer med Bergen kommunes visjon for de kommunale barnehagene: VARME, INKLUDERENDE, SE BARNET. Eldsbakkane barnehagen ligger sentralt på Sandsli, i et stille og rolig boligfelt. Lekeplassen har et variert terreng på en flott naturtomt som nylig er oppgradert. Barnehagen er en avdelingsbarnehage. På Furu, Or og Bjørk går barna under 3 år, mens på Lønn og Ask går barna over tre år. Å tilhøre en fast avdeling gir barna forutsigbarhet, nærhet og trygghet. Barnehagens personale har variert kompetanse innen de forskjellige fagområdene, og vi har et nært samarbeid avdelingene imellom. Et av våre mål er å gi barna et variert tilbud der de voksne skal være aktive og ta barns lek på alvor. Hverdagen i Eldsbakkane barnehage inneholder mye sang og lek. I vår barnehage skal vi se hvert enkelt barn, foreldrene og kollegaene våre. Barnas vennskap og sosiale relasjoner er sentralt i vårt arbeid. I barnehageåret 2011/2012 vil vi fordype oss i Magrethe Munthe og hennes sangtekster og eventyr. Dette vil dere kunne lese mer om i avdelingenes egne planer. 4

5 Kap 1 Omsorg Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd, første punkt). For barnehagen er det en primæroppgave å gi barna omsorg og nærhet. Omsorgens intensjon er utvikling og trivsel, trygghet og tilhørighet. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. I vår barnehage viser personalet nestekjærlighet, vi gir barna anerkjennelse på den de er og det de gjør, og vi utøver etiske handlinger overfor barna og hverandre. Den daglige omsorgen i Eldsbakkane barnehage viser vi ved at vi kjenner, og vet hvert enkelt barns behov. Dette er viktig og kommer til uttrykk ved at vi benytter her og nå situasjoner til refleksjon sammen med barna. Barna skal bli sett, hørt og tatt vare på. Gjennom å vise omsorg på en god og positiv måte setter vi en standard for det emosjonelle miljøet i barnehagen, og vi er således rollemodeller for barna. Kap 2 Danning Dannelse kan beskrives som en kombinasjon av kunnskap og sosial kompetanse. Dannelsesbegrepet innebefatter formingen av av et menneskets personlighet. Barna må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse og danning må skje i nær forståelse med barnas hjem. Kap 3 Lek Leken har en sentral plass i barnehagen og er barnas naturlige uttrykksform og viktigste aktivitet. Barna har sin egen kultur som viser hva de er opptatt av. Lek gir trygghet til å gå inn i andre roller og oppdage verden på. I leken foregår læring. Rolleleken legger grunnlaget for styrket sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna får venner, de samarbeider og de lærer noen av "livets spilleregler". Inntrykk og opplevelser bearbeides gjennom lek. Lek er en viktig arena for utvikling av språk og begreper. Personalets rolle i lek er å dra leken i gang, være observatør, og være delaktig og videreutvikle leken. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser som de kan "omforme" og bruke i leken. 5

6 Kap 4 Læring Læring skjer hele dagen. Noe er uformell læring - den skjer i lek og sosialt samspill mellom barn, og mellom barn og voksen. Den formelle læringen kan skje i tilrettelagte aktiviteter, på turer, i samlinger eller andre små prosjekter som det legges til rette for i barnehagen. Barnehagens viktigste rolle i forhold til barns læring er å skape motivasjon og lyst hos barna til å lære. Personalet må være lydhør for barnas ønsker og interesseområder, stille undrende spørsmål som får barna til å tenke selv. Personalet har også ansvar for å innlemme de syv fagområdene barnehagens aktivteter og hverdag. Kap 5 Barns medvirkning Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnas synspunkter skal tillegges vekt ut i fra alder og modenhet. (barnehagelovens 3 - Barns rett til medvirkning) Gjennom deltakelse i barnehagens hverdagsliv skal barna oppleve seg som bidragsytere. De skal erfare hva det innebærer å leve i et demokratisk samfunn. I barnehagen vår har vi som mål og være tydelige voksne som tar hensyn til hele barnegruppen. Vi gir rom for å lytte og samtale med barna. Barn skal få oppleve fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse. Medvikning og medbestemmelse er to likelydende begreper. Pedagogen har ansvar for at avdelingen arbeider i tråd med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og barnehagens målsettinger. Barna kan være med å påvirke hva som skal skje og oppleve hva egen deltakelse gjør med arbeidet. For å ivareta barnas medvirkning forutsetter det god kommunikasjon mellom barn og personalet. Kap 6 Inkluderende fellesskap Barnehagen skal ha et inkluderende fellesskap der alle, uansett bakgrunn eller forutsetninger er viktige bidragsytere. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage barn med særlige behov. 6

7 Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Felles opplevelser og aktiviteter gir en unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. Barna bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. Språket gir identitet og tilhørighet. I barnehagen arbeider vi med å utvikle barnas språk. Personalet er opptatt av å ha variert materiell til bruk i språkstimulering. Vi bruker blant annet ordbilder, sanger, rim og regler og fortellinger aktivt. Språket er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og den sosiale utvikling. Vi voksne er viktige rollemodeller, og vi må bruke språket aktivt og bevisst. Vi må sørge for at at alle barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Barn er fysiske, aktive og utrykker seg gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring ønsker vi at barna skal få muligheten til å utvikle en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og et sunt kosthold. Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Musikk, forming og eventyr er eksempler på aktiviteter som er viktige for oss i Eldsbakkane barnehage. Aktivitetene er vesentlig for å skape uttrykk og inntrykk sammen med barna. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang så rikt og allsidig som mulig. Kap 10 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for og aktiviteter til alle årstider i all slags vær. Barnehagen skal bidra til at barna får undre, eksperimentere, utfolde seg, leke og oppleve naturen på en positiv måte. Kap 11 Etikk, religion og filosofi Med utgangspunkt i barnas forutsetninger skal barnehagen gi etisk veiledning til samfunnets normer og verdier. Verdier og tradisjoner i den kristne tradisjonen vektlegges samtidig som det skal vises respekt i forhold til det mangfoldet som er representert i barnegruppen.. 7

8 Kap 12 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barna skal medvirke og utforske nærmiljøet sitt. Gjennom vårt arbeid med Magrethe Munthe vil vi utforske og sammenligne nærmiljøet vårt med hvordan det var rundt 1900 da Margrete Munthe levde. Vi vil undre oss sammen med barna om denne tiden og hvordan det var å være barn før i forhold til nå. Kap 13 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling. Vi utforsker rom og form, vi argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Barnehagen skal legges til rette for og at barna har tilgang til spill, tellemateriale, klosser og liknende. Lek er drivkraften i all læring også i utviklingen av barns forståelse av matematiske begreper. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenlikning. Vi har et variert pedagogisk materiale til bruk i samlinger: Flanellograf, klosser, pc med mer. Fra kapittel 7-13 har vi skrevet litt om hvordan Eldsbakkane barnehage vil arbeide med de 7 fagområdene hentet fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det er viktig for oss å presisere at hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og at fagområdene sjelden vil opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert i et temaopplegg i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi vil i år ta utgangspunkt i Magrethe Munthe og hennes sangtekster og eventyr. Disse vil være med og prege de ulike fagområdene. Kap 14 Kultur/tradisjoner I Eldsbakkane barnehage har vi ulike tradisjoner og fester. Feiring av barnas fødselsdager FN- dagen Advent Lucia Nissefeiring Julegudstjeneste i Søreide kirke. Karneval Påske Nytt dette barnehageåret, blir at vi arrangerer overnatting for førskolebarna i barnehagen. Margrethe Munthe har et vidt spekter med tekster for alle årstider og høytider som vi vil bruke aktivt sammen med barna. Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole 8

9 Intensjonen med samarbeid mellom barnehage og skole er å sikre en trygg overgang til skolen. De ulike skolene arrangerer besøksdager for skolebarna. Overgangssamtaler mellom barnehage og skole blir avtalt dersom det er nødvendig. Dette avklares alltid med barnas foresatte. Hver vår inviterer Aurdalslia skole til teaterforestilling. Kap 16 Samarbeid barnehage hjem Foreldre/ foresattes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre/foresatte skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar og barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Både foreldre/foresatte og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Vår tankegang er at både foreldre og barn er brukere av barnehagen. Et godt samarbeid mellom foreldre og personalet er det beste utgangspunktet for arbeidet vårt med barna. Både den uformelle kontakten ved levering og henting og den mer formelle kontakten med foreldresamtaler og foreldremøter er viktig for å sikre barnas trivsel og utvikling. Barnehagen skal forholde seg til foreldre/ foresatte enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre/ foresatte skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt. FAU - Foreldrerådets arbeidsutvalg Foreldrerådet består av samtlige foreldre i barnehagen. Det blir valgt representanter til foreldrerådets arbeidsutvalg, som fungerer som et styringsorgan for foreldrerådet. FAU har som oppgave å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen. Arbeidsoppgaver til FAU Fremme fellesinteressen til foreldre/foresatte Medvirke til at foreldre/foresatte er aktivt med i arbeidet for å skape et godt miljø i barnehagen. Bidra til et godt samarbeid mellom barnehage og hjem Skape kontakt mellom barnehagen og nærmiljøet 2 representanter til Samarbeidsutvalget 9

10 Kap 17 Vurdering Personalet i barnehagen observerer og vurderer daglig i sitt arbeid. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. I vurderingsarbeidet er dokumentasjon en viktig del. Gjennom månedsinformasjon, bilder og evalueringer vil vi vise at vi arbeider i tråd med Rammeplanen og barnehagens årsplan. I den formelle vurderingen inngår TRAS skjema, dette er vedtektsfestet i Bergen kommunes barnehager. Tras er et observasjonsverktøy for språk og språkutvikling hos barn. TRAS gjør det mulig å vurdere hvert barns ferdigheter opp mot forventet utvikling ved ulik alder. Banehagens personale vurderer jevnlig eget forhold til hvert enkelt barn. Dette blir gjort for å skape en bevisstgjøring av egne relasjoner og for å sikre at hvert enkelt barn blir ivaretatt. Gjennom individuelle foreldresamtaler og den uformelle kontakten i hente- og bringe situasjoner vil foreldrenes vurdering av arbeidet som blir gjort i barnehagen vektlagt. 10

11 VÅR BLOMSTERENG (Sissel Holt) Her er vår blomstereng så vakker og fin. Noen av blomstene er fargerike å stikker seg lett frem mens andre er dusere og fulle av sjarm Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn en er rank som et siv, sikker på sitt liv men faller lett vekk hvis den får en knekk Andre er små som vi må, være forsiktig for ikke å tråkke på. Noen kan ha torner som stikker til alle kanter i min blomstereng finner vi alle slags varianter De må behandles på sin spesielle måte for hver og en gjemmer på sin lille gåte Et par kan være sårbare og skjøre så de prøver vi å gjøre litt sterkere gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdag og kveld En annen stikker sine torner bort i andre men se, den skal vi ikke klandre den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte sent naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent Blomstene må pleies, stelles og koses med slik at de trives på sitt lille sted Og felles for de alle er at de trenger hverandre så inderlig vel for blir de stående der helt for seg selv mister de fellesskapets fargerike glød og prakt og vi, vi må gjøre alt i vår makt for å gi blomstene alt de trenger slik at de får spille på alle sine strenger 11

12 Eldsbakkane barnehage Eldsbakkane SANDSLI tlf: e-post: 12