SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. torsdag den kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte torsdag den kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 57/14 14/1926 SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE - ETTER INNKOMMENDE HØRINGSUTTALELSER 58/14 14/2565 BUDSJETTREGULERING /14 14/2564 BUDSJETTDRØFTINGER /14 14/2765 K 589 FINNMARKSHALLEN - NY FLERBRUKSHALL 61/14 14/2533 NY BARNEAVLASTNING - K455 62/14 14/2678 K575 SPESIALROMSFLØY SANDFALLET UNGDOMSSKOLE 63/14 14/2696 NYTT DAG- OG ARBEIDSENTER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 96 64/14 14/2742 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER ÅSVEIEN 65/14 14/1586 PSYKIATRI- OG RUSTJENESTENE I ALTA KOMMUNE 66/14 14/2692 BRUKERBETALING SFO - SELVKOST VEDTEKTSENDRING 67/14 14/2894 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE /14 14/2773 EVALUERING AV KONKURRANSEUTSETTING RENHOLD 69/14 13/566 SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT 70/14 13/788 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT SUPPLERINGSVALG 71/14 14/2391 Unn.off OFL 13, FVL 13 OPPRETTING AV STILLING I BOTILTAK Orientering: Arbeidsgruppa for skoleprosjektet i Langfjordbotn kl Saksdokumenter til unn.off. saken kan hentes på politisk sekretariat. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 57/14 SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE - ETTER INNKOMMENDE HØRINGSUTTALELSER Saksbehandler: Mads Stian Hansen Arkiv: B12 &20 Arkivsaksnr.: 14/1926 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Prinsippet om nærskoler ligger fast, og gjelder i hele Alta kommune. 2. Ingen skoler legges ned så lenge det er elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i sak 107/13 om nedleggelse av Korsfjord skole står ved lag. 3. Altaskolene skal være 1-7 skoler, 8-10 skoler eller 1-10 skoler. 4. Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1-7 skoler, der overflødig skoleareal saneres, eller brukes til andre formål. 5. Gakori skole opprettholdes som 2 parallell 1-7 skole. 6. Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1-7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehagearealer eller tilbygg/nybygg. 7. Klassestørrelse i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen, og 28 elever i ungdomskolen. 8. Det settes i gang planlegging av to nye barnehager en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Dette vil øke kapasiteten på barnehageplasser med 2-4 nye avdelinger på østsiden av Alta, og øke antall barnehageplasser med rundt Det opprettes 1. felles opptaksområde for skolene i sentral Alta, inkludert Tverrelvdalen- og Øvre Alta skole. Elever i Altaskolen skal ha skolested i nærhet til der de bor. (jamfør 8-1 i opplæringsloven.) 10. Det utarbeides retningslinjer for innskriving av 1.klasse, der bla prioritering av søsken fremkommer. Side 3 av 96

4 Sak 57/ Innenfor opptaksområdet åpnes det for fritt skolevalg, dersom det er kapasitet til dette ved den aktuelle skole. 12. Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler beholder sine ungdomskoletrinn. Elever i Sagaområdet får i hovedsak Tverrelvdalen skole som sin ungdomsskole. 13. Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuelt annen bruk av ledig skoleareal, legges frem for kommunestyret innen utgangen av Administrasjonen bes utarbeide en ny ressursfordelingsmodell, som går over fra elevbasert tildeling til klassebasert tildeling. Ressursfordelingsmodellen må sikre økt lærertetthet i klassene. Sak legges frem for kommunestyret innen budsjettmøtet desember Ny vei mellom Saga og Kaiskuru etter planlagt trase, gjennomføres som følge av vedtatt skolestruktur. Sak som synliggjør planarbeid, fremdrift og finansiering, fremmes for kommunestyret innen budsjettmøtet i desember Frigjorte midler ut over pålagt kutt skal gå til å styrke innhold og øke kompetansen i skolen, og andre tiltak (helsesøstertjeneste, PPT etc.) for å bedre læringsmiljøet i den enkelte klasse. Det fremmes egen sak til kommunestyret om disponering av frigjorte midler, når en har nærmere detaljer og kostnadsoverslag som følge av strukturendringer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen anbefaler alternativ 3 i utredningen med følgende fremdriftsplan for endring av skolestruktur i Alta kommune: Trinn 1 - Byggestart nye Komsa skole 2 paralleller (420 elever) - Byggestart 2 klasserom ved Sandfallet ungdomsskole - Nedleggelse av Kåfjord (2015) og Leirbotn (2017) Trinn 2 Side 4 av 96

5 Sak 57/14 - Nedleggelse av ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen, når utvidelse av Sandfallet ungdomsskole er ferdig Trinn 3 - Når nye Komsa skole er ferdig gjennomføres nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Aronnes skole og Øvre Alta skole Opptaksområder Nye opptaksområder vedtas årlig i april for kommende skoleår. Ressursfordelingsmodell Alta kommune starter utredning av nåværende ressursfordelingsmodell for å forbedre denne mer tilpasset ny vedtatt skolestruktur. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V, AP, SV og Uavhengig representant: Forslag til vedtak skolestruktur Alta kommune: 1. Prinsippet om nærskoler ligger fast, og gjelder i hele Alta kommune. 2. Ingen skoler legges ned så lenge det er elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i sak 107/13 om nedleggelse av Korsfjord skole står ved lag. 3. Altaskolene skal være 1-7 skoler, 8-10 skoler eller 1-10 skoler. 4. Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1-7 skoler, der overflødig skoleareal saneres, eller brukes til andre formål. Side 5 av 96

6 Sak 57/14 5. Gakori skole opprettholdes som 2 parallell 1-7 skole. 6. Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1-7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehagearealer eller tilbygg/nybygg. 7. Klassestørrelse i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen, og 28 elever i ungdomskolen. 8. Det settes i gang planlegging av to nye barnehager en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Dette vil øke kapasiteten på barnehageplasser med 2-4 nye avdelinger på østsiden av Alta, og øke antall barnehageplasser med rundt Det opprettes 1. felles opptaksområde for skolene i sentral Alta, inkludert Tverrelvdalen- og Øvre Alta skole. Elever i Altaskolen skal ha skolested i nærhet til der de bor. (jamfør 8-1 i opplæringsloven.) 10. Det utarbeides retningslinjer for innskriving av 1.klasse, der bla prioritering av søsken fremkommer. 11. Innenfor opptaksområdet åpnes det for fritt skolevalg, dersom det er kapasitet til dette ved den aktuelle skole. 12. Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler beholder sine ungdomskoletrinn. Elever i Sagaområdet får i hovedsak Tverrelvdalen skole som sin ungdomsskole. 13. Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuelt annen bruk av ledig skoleareal, legges frem for kommunestyret innen utgangen av Administrasjonen bes utarbeide en ny ressursfordelingsmodell, som går over fra elevbasert tildeling til klassebasert tildeling. Ressursfordelingsmodellen må sikre økt lærertetthet i klassene. Sak legges frem for kommunestyret innen budsjettmøtet desember Ny vei mellom Saga og Kaiskuru etter planlagt trase, gjennomføres som følge av vedtatt skolestruktur. Sak som synliggjør planarbeid, fremdrift og finansiering, fremmes for kommunestyret innen budsjettmøtet i desember Frigjorte midler ut over pålagt kutt skal gå til å styrke innhold og øke kompetansen i skolen, og andre tiltak (helsesøstertjeneste, PPT etc.) for å bedre læringsmiljøet i den enkelte klasse. Det fremmes egen sak til kommunestyret om disponering av Side 6 av 96

7 Sak 57/14 frigjorte midler, når en har nærmere detaljer og kostnadsoverslag som følge av strukturendringer. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Innstillingen falt med 4 mot 5 stemmer. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Prinsippet om nærskoler ligger fast, og gjelder i hele Alta kommune. 2. Ingen skoler legges ned så lenge det er elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i sak 107/13 om nedleggelse av Korsfjord skole står ved lag. 3. Altaskolene skal være 1-7 skoler, 8-10 skoler eller 1-10 skoler. 4. Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1-7 skoler, der overflødig skoleareal saneres, eller brukes til andre formål. 5. Gakori skole opprettholdes som 2 parallell 1-7 skole. 6. Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1-7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehagearealer eller tilbygg/nybygg. 7. Klassestørrelse i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen, og 28 elever i ungdomskolen. 8. Det settes i gang planlegging av to nye barnehager en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Dette vil øke kapasiteten på barnehageplasser med 2-4 nye avdelinger på østsiden av Alta, og øke antall barnehageplasser med rundt Det opprettes 1. felles opptaksområde for skolene i sentral Alta, inkludert Tverrelvdalen- og Øvre Alta skole. Elever i Altaskolen skal ha skolested i nærhet til der de bor. (jamfør 8-1 i opplæringsloven.) 10. Det utarbeides retningslinjer for innskriving av 1.klasse, der bla prioritering av søsken fremkommer. 11. Innenfor opptaksområdet åpnes det for fritt skolevalg, dersom det er kapasitet til dette ved den aktuelle skole. 12. Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler beholder sine ungdomskoletrinn. Elever i Sagaområdet får i hovedsak Tverrelvdalen skole som sin ungdomsskole. Side 7 av 96

8 Sak 57/ Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuelt annen bruk av ledig skoleareal, legges frem for kommunestyret innen utgangen av Administrasjonen bes utarbeide en ny ressursfordelingsmodell, som går over fra elevbasert tildeling til klassebasert tildeling. Ressursfordelingsmodellen må sikre økt lærertetthet i klassene. Sak legges frem for kommunestyret innen budsjettmøtet desember Ny vei mellom Saga og Kaiskuru etter planlagt trase, gjennomføres som følge av vedtatt skolestruktur. Sak som synliggjør planarbeid, fremdrift og finansiering, fremmes for kommunestyret innen budsjettmøtet i desember Frigjorte midler ut over pålagt kutt skal gå til å styrke innhold og øke kompetansen i skolen, og andre tiltak (helsesøstertjeneste, PPT etc.) for å bedre læringsmiljøet i den enkelte klasse. Det fremmes egen sak til kommunestyret om disponering av frigjorte midler, når en har nærmere detaljer og kostnadsoverslag som følge av strukturendringer. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Vedlegg 1: Følgebrev til høringsuttalelser skolestruktur i Alta kommune Vedlegg 2: Høringsuttalelser, samme rekkefølge som følgebrev. Andre saksdok.: Utsendt med saksfremlegg til høring : - Vedlegg 1: Artikkel Utdanningsdirektoratet etter brev fra fylkesmannen i Buskerud - Vedlegg 2: Artikkel Utdanningsdirektoratet etter brav fra fylkesmannen i Nordland - Vedlegg 3: brev fra UDIR til fylkesmannen i Buskerud - Vedlegg 4: brev fra UDIR til fylkesmannen i Nordland - Vedlegg 5: Udir Behandlingen_av_saker_om_skolenedleggelse_og_kretsgrenser - Vedlegg 6: Tilstandsbarometeret 2013 Alta kommune Side 8 av 96

9 Sak 57/14 - Vedlegg 7: Vedlegg Tilstandsbarometeret 2013 Alta kommune - Vedlegg 8: framtidig skolestruktur utredning Vedlegg 9: Skolestruktur_Norconsult - Vedlegg 10: ASU skolestruktur Demografi og Boligutvikling i Alta - Vedlegg 11: RESSURSER TIL SKOLENE SKOLEÅRET Vedlegg 12: Investeringsbehov skoler i Alta - Vedlegg 13: Netto pedagogiske driftsutgifter per skole - Vedlegg 14: driftsutgifter skolebygg Vedlegg 15: lærertetthet_alta kommune_ Vedlegg 16: prognoser opptaksområder - Vedlegg 17: kapasitet sentral Alta - Vedlegg 18: kapasitet_sentral_ Vedlegg 19: Deloitte evaluering av ressursfordeling i Oslo kommune - Vedlegg 20: Nedleggelse av Korsfjord oppvekstsenter - Vedlegg 21: Nedleggelse av Kåfjord skole - Vedlegg 22: Nedleggelse av Leirbotn oppvekstsenter Bakgrunn: Kapittel 1 Innledning Kommunestyret har vedtatt å redusere utgiftene til drift av Alta kommunes grunnskoler med kr i I 2014 skal driftsutgiftene reduseres med kr Saksfremlegget som følger belyser handlingsrommet politikerne har for å redusere driftskostnadene i skolene, med foreløpig anbefalt løsning fra rådmannen. I Alta kommune er det historisk sett bygget opp en skolestruktur med nærmiljøskoler i alle bydelene, som sammen danner Alta by. Det følgende saksfremlegget viser hvordan kommunen kan redusere utgiftene innenfor dagens struktur, eller ved å redusere antall skolebygninger i ny skolestruktur. Innenfor dagens skolestruktur er det betydelig ledig kapasitet. Faktisk sett er det plass til 573 flere elever enn i dag, bare i skolene i sentral Alta. Alta kommune har i lang tid vurdert å endre skolestrukturen. Saken er betydelig utredet tidligere, og dette saksfremlegget støtter seg på flere av rapportene, dokumentene og tidligere utredninger. I tillegg er det gjort videre utredninger tilknyttet dette saksfremlegget. Rådmannen legger opp til at vedtak for bevaring eller endring av skolestruktur som skal gjelde i noen år. Dette for å skape forutsigbarhet for innbyggerne i kommunen og for de ansatte i grunnskolen. Side 9 av 96

10 Sak 57/14 Kommunestyret må foreta 2 valg: 1. Skal Alta kommune fravike fra prinsippet om nærmiljøskoler i alle bydeler og bygder, og i stedet etablere større skoler med større fagmiljøer? 2. Økonomisk besparelse, robuste fagmiljø og høyere kvalitet oppnås best ved etablering av større og færre skoler Kommunestyrets bestilling Kommunestyret vedtok følgende 10 punkter : 1. Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole består, og utbygges/utbedres skoler blir 1-7 når behovet er der 3. Komsa skole utredes renovert eller bygd ny 4. Eldste bygningsdel Bossekop skole utredes renovert 5. Utredning opptaksområder 6. Rådmannen bes utarbeide investeringsplan for skoler 7. Distriktskoler består så lenge det er grunnlag for det 8. Det utarbeides en områdeplan/utviklingsplan for Kåfjord, der skolen inngår i denne. 9. Gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole omgjøres til treningsflate, dette sees i sammenheng med renovering/utbedring av AUSK 10. Elvebakken skole renoveres og vurderes utbygd i sammenheng med oppbygging etter brannen. Disse punktene har vært utgangspunktet for saksfremlegget. Punkt 1, 8 og 9 er tidligere utredet og behandlet politisk. Rådmannen har i tillegg understreket behovet for å endre skolestrukturen for å møte Alta kommunes økonomiske omstillingsbehov. I tillegg gjorde hovedutvalget for oppvekst- og kultur vedtak om at det skulle utredes effekten av å endre ressursfordelingsmodell for tildeling av ressurser til grunnskolene i Alta sett i sammenheng med endringer av opptaksområder i sitt møte Side 10 av 96

11 Sak 57/ Grunnlag for endringsbehov Økonomi Per mars 2014, se vedlegg 17, er det i skolene i sentral Alta ledig kapasitet på 18,3 prosent(573 elever). Ledig kapasitet ved Kvalfjord skole, Korsfjord skole, Talvik skole, Kåfjord skole og Leirbotn skole er ikke tatt med i oversikten. Prognosene for utviklingen av elevtall viser at elevtallet vil synke med ytterligere 95 elever frem til år 2019, for så å øke gradvis forutsatt middels befolkningsvekst i Alta kommune frem mot år Alta kommune kan redusere elevkapasiteten på kort og lang sikt. Saksutredningen tar utgangspunkt i at det er effektivitetsgevinster for skoler opp til elevtall på elever. Det betyr at færre og større skoler gir stordriftsfordeler og dermed mer skole per krone. Utregninger på minste detaljnivå ved ulike modeller for reduksjon av antall skoler i Alta kommune, samt detaljerte beregninger av kostnader tilknyttet renovering av gamle bygningsmasser krever igangsatt prosjektering og nærmere utredninger av de ulike byggene. Det vil påløpe noen ekstra utgifter til skoleskyss som konsekvens av nedleggelser av skoler, jamfør tidligere utredninger. Kostnadene tilknyttet skoleskyss vil ikke være betydelige og er ikke beregnet i saksfremlegget. Saksfremlegget konkluderer med at det ikke er penger å spare på utelukkende å endre opptaksområder og/ eller ressursfordelingsmodell for grunnskolene Fag Alta kommune er inne i og skal inn i skolesatsinger med fokus på skolebasert kompetanseutvikling. Vurdering for læring, Veilederkorpset, KS skoleeierprogram og ungdomstrinnsatsingen baserer seg på at fagutviklingen og lærerens profesjonsutvikling skal skje innenfor veggene på den enkelte skole. I så måte er det i rådmannens anbefaling lagt vekt på at følgende momenter skal prioriteres: - Etablere skolestruktur med skoler med cirka 400 elever - Ha skoler med trinn og trinn - Etablere større fagmiljøer for elever og lærere - Skolene skal ledes av lederteam Side 11 av 96

12 Sak 57/ Tre hovedalternativer Tre hovedalternativer for løsning på de økonomiske utfordringene, er skissert i hvert sitt kapittel i saksfremlegget. Alternativ 1: Ingen skolenedleggelser. Alle skoler drives videre i dagens struktur. Alternativ 2: Nedleggelser av skoler i sentral Alta Skolene i distriktene legges ikke ned. Leirbotn skole, Korsfjord skole (vedtatt nedlagt i 2015), Kåfjord skole, Kvalfjord skole, Talvik skole og ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen bevares og drives videre som i dag. Skolenedleggelser gjøres i sentral Alta. Alternativ 3: Hele skolestrukturen i Alta kommune sees i sammenheng og endres Skoler i distriktene og i sentral Alta legges ned. Kapittel 2 Alternativ 1 ingen skolenedleggelser 2.1. Opptaksområder og opplæringsloven 8-1 I vedlegg 8 er Alta kommunes grunnkretser og opptaksområder grundig beskrevet. Hovedutvalget for oppvekst- og kultur har bedt administrasjonen utrede endring av opptaksområder og ressursfordelingsmodell til skolene. Opptaksområder står en hver kommune fritt til å definere i sin fastsettelse av forskrift om skolemønster. Opptaksområdene definerer hvilke skoler elevene sokner til. Opplæringslovens 8-1, 1. ledd sier: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». Side 12 av 96

13 Sak 57/14 Administrasjonens vurderer elevenes lovbestemte rett gjennom opplæringslovens 8-1 som så sterk, at det vil være i strid med opplæringsloven å definere opptaksområder der elever blir innskrevet på skoler som ikke ligger elever geografisk nærmest. For å kunne tildele elever skoleplass ved skoler som ikke ligger eleven geografisk nærmest, må minimum ett av kriteriene beskrevet i vedlegg 4 innfris. Innenfor alternativ 1 vil det derfor kun være hensiktsmessig å endre opptaksområder dersom bosettingsmønsteret endrer seg, og/eller dersom kapasiteten ved den enkelte skole reduseres ved rivning eller stengning Praksis i andre kommuner, KS og vurderinger gjort av fylkesmenn Administrasjonen har vært i dialog med Bodø kommune og Trondheim kommune for å undersøke kommunenes praksis ved inndeling av opptaksområder og vurderinger av opplæringslovens 8-1. Begge kommunene deler vurderingen av at minimum ett av kriteriene beskrevet i vedlegg 4 innfris, for å kunne fravike prinsippet om rett til skoleplass ved skolen som ligger geografisk nærmest. KS understreker at det er en hver kommunes rett og plikt å fastsette skolemønster, men kjente ikke til at kommuner har tildelt skoleplass til elever på andre skoler enn den som ligger geografisk nærmest når der er ledig elevplass på nærmeste skole. Heller ikke Bodø kommune eller Trondheim kommune kjente til at kommuner har gjort dette i inndelingen av opptaksområder. Fylkesmannen i Finnmark henviste til vedlegg 1-5 ved administrasjonens henvendelse om endring av opptaksområder og tolkning av opplæringslovens 8-1. Fylkesmannen i Finnmark uttaler seg på generelt grunnlag, men vil behandle en hver klagesak fra foreldre i Alta kommune i tråd med det som fremkommer av vedlegg Ressursfordelingsmodell Ved overgang til ressursfordeling per klasse vil dette redusere kostnader ved de skolene som er tilnærmet fulle eller fulle, forutsatt at en legger seg på et ressursnivå som ikke tildeler mer ressurser enn dagens ressursfordelingsmodell. Ressursfordelingsmodellen som benyttes i dag er beskrevet i vedlegg 11. Modellen fordeler ressurser ut fra: elevtall opplyst av skoler ressursmodell med tildeling til skoler basert på følgende komponenter o grunnressurs til administrasjon Side 13 av 96

14 Sak 57/14 o ressurs basert på elevtall o skjønnsmessige vurderinger for fådelte skoler o en styrking av begynneropplæring for alle skoler med 1.-4.trinn gjeldende lov og avtaleverk Uansett hvilken ressursmodell en velger å benytte, så er det rammen som fastsettes av kommunestyret og hovedutvalget for oppvekst- og kultur som legger føringen for hvor mye ressurser som skal fordeles på skolene. I så måte er det en administrativ oppgave å jobbe frem en ressursfordelingsmodell som fordeler ressursene mellom skolene rettferdig og hensiktsmessig. Ressursfordelingsmodellen er derfor ikke i seg selv en utløsende faktor for reduksjon av kostnader i grunnskolene. Oslo kommune har over tid revidert sin ressursfordelingsmodell. I januar 2014 ble evalueringsrapporten av ressursfordelingen i Oslo kommune presentert. Presentasjonen ligger ved saken som vedlegg 19. Rapporten er utarbeidet av Deloitte, og konkluderer blant annet med å ikke anbefale ressurser tildelt per klasse, men i hovedsak per elev. Det er mange likhetstrekk mellom Oslo kommune og Alta kommune sin ressursfordelingsmodell. Administrasjonen anbefaler å fortsette å tildele ressurser etter dagens kriterier, slik beskrevet i vedlegg 11. Rektors og skolens handlefrihet til å disponere ressursene innenfor rammen som settes vil da ivaretas. Grunnprinsippet om tilpasset opplæring for den enkelte elev og at ressursen følger eleven ivaretas. Alta kommune bør starte opp et prosjekt som har til hensikt å evaluere ressursfordelingsmodellen, samt utrede hvordan denne kan utvikles og forbedres Reduksjon av utgifter uten strukturendringer Hvis vi plukker ut driftsutgiftene til skolene i tjenesteområde 210, og dermed holder bygningsdrift, SFO, fellesutgifter i grunnskolen og andre kostnader som ikke belastes på den enkelte skolen utenfor, så viser regnskap 2013 at 95 % av utgiftene til driften av den enkelte skole er lønn og pensjon. Det store innsparingspotensialet er med andre ord knyttet til reduksjon av lønnskostnadene. Kutt i lønnsbudsjettene på kr tilsvarer 15,4 lærerårsverk. Fra skoleåret 2013/ 2014 til skoleåret 2014/ 2015 går elevtallet i kommunen ned med 34. I dagens ressursfordelingsmodell tilsvarer det en reduksjon på 4,5 lærerstillinger. Etter dagens Side 14 av 96

15 Sak 57/14 ressursfordelingsmodell får skolene tildelt 1,8 årstimer per elev. Dersom en reduserer tildelingen til 1,7 årstimer per elev tilsvarer dette 9 lærerstillinger fordelt på kommunens 17 grunnskoler. Uavhengig av valg av ressursfordelingsmodell vil dette være innsparingsbehovet dersom dagens skolestruktur opprettholdes. Deler av skolebygninger kan rives på Komsa, Bossekop og Elvebakken for å redusere kapasiteten. Om en velger å redusere kapasiteten ved disse skolene, vil en kunne flytte elever mellom skoler ved å endre opptaksområdene. Driftsutgiftene vil det imidlertid være vanskelig å redusere betydelig, så lenge den resterende bygningsmassen skal driftes. Standardiserte tall for hvor mange som skal være i en klasse er ikke å anbefale. Klasser er svært ulike og forskjellene mellom skolenes klasseromstørrelse varierer fra kapasitet på 20 elever til 30 elever. Forskjellene på skolestørrelsene er så store at det uansett må gjøres skjønnsmessige vurderinger for å kompensere skoler som har få elever, også ved en endring til ressursfordeling per klasse Konklusjon alternativ 1 Dersom rådmannen skulle vurdere en ressursfordelingsmodell som fordeler ressurser per klasse, forutsetter dette tilnærmet eller fulle klasser for å gi en økonomisk effekt og/ eller være faglig å anbefale. Uansett valg av ressursfordelingsmodell, så vil det være de økonomiske rammene som vedtas av kommunestyret som definerer hvor mye den enkelte elev eller klasse får tildelt. Endring av ressursfordelingsmodell vil ikke i seg selv gi økonomiske besparelser. Opplæringslovens 8-1 gir ikke handlingsrommet med å kunne flytte på elever innenfor dagens skolestruktur i Alta som strider med nærskoleprinsippet. I Alta kommune er det per dags dato praksis å tildele skoleplasser til elever, som kan stride med opplæringslovens 8-1. Mellom Bossekop skole og Gakori skole, samt mellom Elvebakken skole og Kaiskuru nærmiljøsenter tildeles det i dag elevplasser til skolene som ligger geografisk lengst unna forutsatt fulle klasser. Rådmannens anbefaling Nedgang i elevtallet på 34 elever fra skoleåret 2013/ 2014 til skoleåret 2014/ 2015 gir en nedgang på 4,5 lærerårsverk dersom en legger gjeldende ressursfordelingsmodell til grunn. Dette gir en helårseffekt på kr Side 15 av 96

16 Sak 57/14 Ved videreføring av dagens skolestruktur anbefaler rådmannen og redusere kostnadene i grunnskolene gjennom å redusere elevfaktoren fra 1,8 årstime per elev, til nærmere 1,7 årstime per elev. Kostnadsreduksjonen blir da fordelt på alle skolene, men i størst grad på skolene i sentral Alta. En reduksjon til 1,7 årstimer per elev vil utgjøre en reduksjon på 9 lærerårsverk. Dette tilsvarer en reduksjon på kr Stenging av deler av bygningsmassene til Bossekop skole, Komsa skole og Elvebakken skole vil ikke kunne redusere de bygningsmessige driftsutgiftene i betydelig grad. Dersom skolestrukturen opprettholdes må en i all hovedsak redusere de pedagogiske driftsutgiftene for å imøtekomme kommunens behov for å redusere kostnadene. Om kommunestyret velger å redusere kapasiteten ved Bossekop, Komsa og Elvebakken skole, vil rådmannen likevel anbefale å fortsette med en ressursfordelingsmodell som fordeler ressurser med utgangspunkt per elev. Dersom kommunestyret vil videreføre dagens nærmiljøskoleprinsipp så er dette fullt mulig, men anbefales ikke av rådmannen. Side 16 av 96

17 Sak 57/14 Kapittel 3 Alternativ 2 strukturendringer i sentral Alta 3.1. Skjerming av skoler i distriktene og nedleggelser av skoler i sentral Alta Alternativ 2 og 3 er identiske med unntak av følgende: - skolene i distriktene legges ikke ned. Leirbotn og Kåfjord skole bevares. - ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen videreføres. Utredningen i alternativ 3 grunngir også alternativ 2. I alternativ 2 må større andel av kostnadsbesparelsen innenfor grunnskolene tas ved reduksjon av ressurser til pedagogisk drift. For å kunne drifte skoler i distriktene forsvarlig må disse tildeles ekstra ressurser per elev. I tabellen under vises elevtallet for distriktsskolene skoleåret 2013/ 2014, samt ekstra tildeling vurdert ved skjønn av pedagogiske ressurser for å sikre forsvarlig drift av skolene. Disse kommer i tillegg til 1,8 årstime per elev. Skole Elevtall 13/14 Elevressurs 1,8 t/å Fådelt ressurs Elevtall 14/15 Korsfjord skole 7 0,9 2 7 Kvalfjord skole 14 1,1 2 9 Kåfjord skole 31 2,1 1,4 20 Leirbotn skole 9 0,6 1,5 8 Rafsbotn skole ,5 96 Talvik skole 71 5, Tverrelvdalen skole ,7 2,3 141 SUM ,7 13,7 349 elever lærerstillinger lærerstillinger elever For sammenligning med skolene i sentral Alta, se vedlegg 8 kapittel 13. Side 17 av 96

18 Sak 57/14 Ved nedleggelse av skolene i distriktene vil det ikke være nødvendig å overføre fådeltressursen til mottakerskole. Skolene i Kåfjord og Leirbotn er så små at en må vurdere videre drift både i et økonomisk og pedagogisk perspektiv Konklusjon alternativ 2 I alternativ 3 anbefales det å legge ned Kåfjord skole i 2015 og Leirbotn skole i I alternativ 2 forutsettes det et politisk vedtak som ønsker å opprettholde skolene i Kåfjord og Leirbotn. Strukturendringen gjøres i sentral Alta. Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler ikke alternativ 2. Kapittel 4 Alternativ 3 strukturendringer i hele kommunen 4.1. Nedleggelse av skoler i distriktene Driftsutgiftene per elev bygningsmessig og pedagogisk er høye i distriktene sammenlignet med sentral Alta. Det økonomiske omstillingsbehovet for kommunen er nå så stort, at det anbefales å legge ned virksomhetene i Kåfjord i 2015 og i Leirbotn i Reiseavstanden for elevene er ikke lengre enn at det vurderes som forsvarlig å sende elevene med skolebuss til henholdsvis Gakori og Rafsbotn. Dette kombinert med nedgang i elevtall gjør at rådmannen nå anbefaler nedleggelse av Kåfjord skole og Leirbotn skole. Viser for øvrig til vedlegg 13, 14, 20, 21 og Tilstand og investeringsbehov for grunnskolene I vedlegg 6, 7, 9, 12 og 14 kommer investeringsbehovet til eksisterende skolebygninger i Alta kommune tydelig frem. Her henvises det i del a) og b) til henholdsvis Tilstandsbarometeret Side 18 av 96

19 Sak 57/ og Norconsult-rapporten fra I del c) har Alta kommune, ved Johan Fredrik Nilsen, gjort en vurdering per mars Alle påviser et betydelig investeringsbehov i eksisterende skolebygninger, da spesielt ved Komsa skole, Bossekop skole og Elvebakken skole. Ved skolenedleggelser vil fremtidige investeringsbehov og driftsutgifter tilknyttet nedlagte skoler spares. Dette forutsetter salg, rivning eller alternativ bruk av bygningsmassen som blir stående tom Sentralisering av ungdomstrinnene Av to hovedgrunner anbefaler rådmannen å flytte ungdomstrinnene fra Rafsbotn og Tverrelvdalen inn til Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. 1. For å gi elevene og lærerne større fagmiljø. 2. For å frigjøre plass til elever på trinn fra Alta øst For ungdomsskoleelevene fra Rafsbotn og Tverrelvdalen vil det åpne seg nye muligheter i form av valgfag, språk, arbeidslivsfag, IKT, samt at de får større elevmiljøer å finne seg til rette i. Strenge formelle kompetansekrav til lærere på ungdomstrinnet har gjort det vanskeligere å rekruttere ungdomstrinnlærere, spesielt til skolene i distriktene. Dette beskrives nærmere i kapittel 5.1. i saksfremlegget Investeringer i nybygg. Alternativ 3 forutsetter estimerte investeringer i nybygg på til sammen kr 219 millioner, fordelt med kr 210 millioner til ny Komsa skole og kr 9 millioner til utvidelse av Sandfallet ungdomsskole. Utvidelsen av Sandfallet ungdomsskole er nødvendig for å få plass til ungdomstrinnelevene som flyttes fra Rafsbotn og Tverrelvdalen. Ved nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Øvre Alta skole og Aronnes skole vil det være behov for å øke kapasiteten noe. Det anbefales derfor å bygge opp Komsa skole som en to parallell skole med kapasitet til 420 elever på trinn. Investeringskostnadene er nærmere beskrevet i vedlegg Nedleggelse av skoler i sentral Alta Side 19 av 96

20 Sak 57/14 Når Komsa skole er ferdig bygget med kapasitet på 420 elever, vil dette legge til rette for at andre skoler kan legges ned. I dette alternativet anbefales nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Øvre Alta skole og Aronnes skole. Begrunnelsen for dette er at det vil være plass for elevene i de gjenværende skolebygningene i sentral Alta. Elevene fra Kaiskuru vil kunne flyttes til Elvebakken og Tverrelvdalen skole. Elevene fra Øvre Alta vil få plass ved Gakori og Bossekop skole. Elevene fra Aronnes vil få plass ved Komsa skole. Det er vurdert nedleggelse av Elvebakken skole i stedet for Kaiskuru nærmiljøsenter, men det anbefales å legge ned Kaiskuru nærmiljøsenter foran Elvebakken skole for å spare investeringskostnadene tilknyttet utvidelse av Kaiskuru nærmiljøsenter Opptaksområder I ny skolestruktur med mindre ledig kapasitet vil det være naturlig å bestemme opptaksområdene årlig, noe som er vanlig praksis i større kommuner. Ved innskriving vil en kunne definere opptaksområdene årlig for å fordele elevene mellom skolene i sentral Alta hensiktsmessig etter geografi og kapasitet. Avstanden mellom Elvebakken skole, Komsa skole, Bossekop skole og Gakori skole er ikke større enn at skolene vil kunne defineres som nærskoler selv om den ikke er geografisk nærmest der eleven bor. Flytting av elever forutsetter imidlertid fulle klasser ved skolen som ligger nærmest Fremdriftsplan for endring av skolestruktur Rådmannen anbefaler følgende fremdriftsplan for endring av skolestruktur: Trinn 1 - Byggestart nye Komsa skole 2 paralleller (420 elever) - Behov for to klasserom til på SUSK(eller AUSK) - Nedleggelse av Kåfjord (2015) og Leirbotn (2017) Trinn 2 Side 20 av 96

21 Sak 57/14 Trinn 3 - Nedleggelse av ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen - Komsa skole ferdig - Ledig kapasitet ved SUSK og AUSK - Frigjør kapasitet ved Rafsbotn skole og Tverrelvdalen skole for elever som ikke får plass ved Saga skole - Nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Aronnes skole og Øvre Alta skole 4.8. Konklusjon alternativ 3 Alta kommune har for mange skoler. Antall skolebygninger og elevkapasiteten er mye høyere enn behovet. Elevtallet vil gå jevnt nedover frem mot Rådmannen anbefaler derfor skolenedleggelser i distriktene og i sentral Alta. Alternativ 3 med fremdriftsplan beskrevet i kapittel 4.7 anbefales derfor. Kapittel 5 Rådmannens vurdering og innstilling 5.1. Faglig drøfting Alta kommune deltar og skal delta i de nasjonale skolesatsingene Vurdering for læring, Veilederkorpset og Ungdomstrinn i utvikling. Alle disse satsningene har fokus på at utviklingen skal skje i den enkelte skole, gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Kort fortalt handler det om at lærerne og ledelsen ved den enkelte skolen skal utvikle seg innenfor skolens vegger og ressurser. Alta kommune må da legge til rette for dette. Skoler i Alta bør i hovedsak være så store at de utgjør faglig solide enheter. Med dette menes skoler med solide og faglig sterke lederteam, fagmiljø innen de ulike fag, nødvendig spesialkompetanse, kompetanse innen fremmedspråk slik at det er grunnlag for utvikling og organisasjonslæring. Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. For å drive god skoleutvikling er det helt nødvendig med gode ledere og lederteam. I større skoler vil det etableres lederteam som kan utvikle hverandre i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling. Side 21 av 96

22 Sak 57/14 Lærertettheten i Alta er illustrert i vedlegg 15. Lærertettheten bør i størst mulig grad sikres, om en tar utgangspunkt i forskning som påpeker kvaliteten på læreren som en avgjørende faktor for elevers læringsutbytte. Lærertettheten i seg selv er ikke avgjørende for kvaliteten på skolen, men mange indikatorer på kvalitet avhenger av læreren og dennes kvalitet. I vedlegg 8 er kvalitet i skolen grundig drøftet og fremstilt. Forskningen finner ingen entydige konklusjoner om hva som er den optimale skolestørrelsen. Den nasjonale forskningen på området har i stor grad hatt fokus på forholdet mellom skolen og lokalmiljøet. I Alta er det viktig å fokusere på at skolene ikke blir for små fordi dette gir et lite og sårbart faglig og sosialt miljø for elever og ansatte. Store forskjeller i skolestørrelse gir også store forskjeller i lærertetthet ved kommunenes skoler. Når det ikke er tydelige pedagogiske eller kvalitetsmessige forskjeller mellom små og store skoler, blir det i hovedsak et politisk valg om en vil ha en desentralisert skolestruktur med små skoler eller en mer sentralisert struktur. Kompetansekrav til lærere som tilsettes i ungdomsskolen er høy. For å kunne undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må en lærer ha 60 studiepoengs fordypning. Ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen har små muligheter for å tilfredsstille dette lovkravet med små fagmiljøer Økonomisk drøfting Rådmannen anbefaler skolenedleggelser for å imøtekomme og tilfredsstille behovet for å redusere kostnadene i grunnskolene. Det anbefales ikke å kun redusere de pedagogiske kostnadene, da det er betydelige muligheter for å redusere driftsutgifter og vedlikeholdsutgifter. Med de fem anbefalte skolenedleggelsene oppnås følgende besparelse (regnskap 2013): Tabell 1 Skole Driftsutgifter bygg Driftsutgifter pedagogisk fådelte skoler, korreksjon elevfaktorbesparelse per skole Aronnes skole Kaiskuru nærmiljøsenter Kåfjord skole Leirbotn oppvekstsenter Øver Alta skole SUM Side 22 av 96

23 Sak 57/14 Tabell 2 SKOLE NETTO PED. DRIFT 2013 ARONNES SKOLE KÅFJORD SKOLE LEIRBOTN SKOLE ØVRE ALTA SKOLE KAISKURU SKOLE SUM Totalt er innsparingspotensialet med helårseffekt på kr Av dette er kr knyttet til drift av bygninger og kr knyttet til pedagogisk drift, slik vist i tabell 1. Her er det forutsatt at dagens ressursfordelingsmodell opprettholdes. Besparelsene tilknyttet pedagogisk drift er tildelinger gjort i tillegg til ressurstildeling per elev, der lave elevtall er årsaken til skjønnsmessig ekstratildeling. I vedlegg 12, 13 og 14 er driftsutgiftene tilknyttet de forskjellige skolene satt opp, der økonomisk effekt av andre skolenedleggelser kommer frem. I tabell 2 er den totale nettoutgift til pedagogisk drift synliggjort. Ved opprettholdelse av dagens skolestruktur må all reduksjon av utgifter i all hovedsak tas av pedagogisk drift. Alle fremtidige investerings- og vedlikeholdskostnader tilknyttet de fem skolene som er foreslått nedlagt i alternativ 3 spares ved nedleggelse Barnas beste I henhold til FN s barnekonvensjon artikkel 3 skal kommuner, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnas beste. I saksfremlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av barna. Rådmannen mener at saksfremlegget og vedleggene tilhørende dokumenterer at barna ved skolene som eventuelt legges ned får et like godt tilbud ved en annen skole enn den skoletilbudet gis ved i dag. Avstanden fra barnas hjem til eventuell ny skole er ikke lengre enn det som er forsvarlig. Side 23 av 96

24 Sak 57/14 Barns rett til å bli hørt ivaretas gjennom muligheten for barn, elevråd, samarbeidsutvalg, barnog ungetjenesten og Alta ungdomsråd til å komme med høringsuttalelser i saken. Rådmannen tar utgangspunkt i at de fleste barn liker skolen sin, og ønsker å fortsette å gå på den skolen de tilhører i dag Konklusjon Rådmannen ønsker å fordele reduksjon av kostnader på bygningsdrift og pedagogisk drift. Det er ikke å anbefale å ta hele kostnadsreduksjonen knyttet til den pedagogiske driften av skolene. Med større og færre skoler vil det være mer forsvarlig å redusere elevfaktoren for tildeling av ressurser til skolene, da klassene og elevgruppene er større. Innledningsvis i saksfremlegget ble kommunestyret forespeilet 2 valg: 1. Skal Alta kommune fravike fra prinsippet om nærmiljøskoler i alle bydeler og bygder, og i stedet etablere større skoler med større fagmiljøer? 2. Økonomisk besparelse, robuste fagmiljø og høyere kvalitet oppnås best ved etablering av større og færre skoler. I henhold til saksutredningen m/ vedlegg og rådmannens vurderinger vil alternativ 3 gi en mer framtidsrettet, kostnadseffektiv og robust faglig skolestruktur. 6.0 Rådmannens vurderinger etter innkommende høringsuttalelser Rådmannen registrerer at det er stort engasjement i Alta kommunes lokalbefolkning når det kommer til endringer i kommunens skolestruktur. Det er innkommet 40 høringsuttalelser. De fleste uttalelsene taler til fordel for alternativ 1, en bevaring av dagens skolestruktur. Rådmannens anbefaling er basert på 2 hovedprinsipper: Side 24 av 96

25 Sak 57/14 1. Redusere driftsutgiftene tilknyttet grunnskolene med kr årlig. 2. Bevare kvaliteten i Alta kommunes grunnskoler i størst mulig grad. Til tross for at mange av høringsuttalelsene taler for å bevare skolestrukturen slik den er i dag, mener rådmannen at fremtidens økonomiske utfordringer fremtvinger skolenedleggelser og reduksjoner i utgiftene tilknyttet kommunens grunnskoler. For å unngå at all reduksjon av utgifter skal tas ved å redusere antall lærerstillinger, må også skoler nedlegges slik at deler av driftsutgiftene reduseres ved nedleggelse av skolebygninger og dermed fremtidige vedlikehold- og investeringsutgifter. I et lengre perspektiv vil vedlikeholds- og investeringskostnader reduseres betydelig med fem færre skoler enn i Ved bygging av ny Komsa skole er det planlagt omregulering av nåværende skoletomt til etablering av boligfelt. Salg av arealet kan inngå som et bidrag til finansiering av ny Komsa skole. Nye Komsa skole bygges på tomt på nordsiden av nåværende skoletomt. Investeringskostnadene vil da bli lavere enn estimerte kr 205 mill. Rådmannen anbefaler derfor fortsatt å gå for alternativ 3 etter fremdriftsplanen beskrevet i innstillingen. 6.1 Andre løsninger utenfor alternativene som er sendt på høring Nedleggelse av Kåfjord skole (2015 og Leirbotn oppvekstsenter (2017). Utgiftene per elev i Kåfjord og Leirbotn er høye. I et økonomisk perspektiv er disse skolene de dyreste å drifte og rådmannen anbefaler at disse legges ned uavhengig av alternativene som har vært sendt på høring. Flytting av ungdomstrinnene fra Rafsbotn og Tverrelvdalen til Sandfallet ungdomsskole. Alta kommune satser på skolebasert kompetanseheving. Rådmannen anbefaler også å satse på større fagmiljøer for elever og lærere, slik Utdanningsdirektoratet legger opp til i de nasjonale skolesatsingene som Alta kommune er med på. Side 25 av 96

26 Sak 57/14 Krav om kompetanse til lærere som skal tilsettes på ungdomstrinn er ikke mulig å oppfylle på små ungdomstrinn, som i Rafsbotn og Tverrelvdalen. I et faglig perspektiv anbefaler derfor rådmannen at ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen flyttes til Sandfallet ungdomsskole uavhengig av alternativene som har vært sendt på høring. Anbefalinger ved opprettholdelse av dagens skolestruktur Dersom kommunestyret vedtar å opprettholde skolestrukturen i Alta slik den er, vil rådmannen påpeke følgende: 1. Økte investeringskostnader må unngås. En utvidelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, utvidelse av Aronnes skole, bygging av to barneehager og renovering av Komsa skole vil gi betydelig større investeringskostnader for Alta kommune i et kort og langt perspektiv. Kommunens økonomiske omstillingsbehov vil da bli større. 2. Reduksjon av skolestørrelsene og kapasitet ved Bossekop skole, Komsa skole og Elvebakken skole er ikke å anbefale. De bygningsmessige utgiftene reduseres minimalt, og fagmiljøene blir mindre. Dette i henhold til økonomiske og faglige utredninger i og tilknyttet saksfremlegget. 3. Kostnadsreduksjonen innenfor grunnskolene må i all hovedsak tas ved reduksjon av utgifter til pedagogisk virksomhet Rådmannens anbefaling alternativ 3 Det er svært viktig for Alta kommune å redusere driftsutgiftene tilknyttet grunnskolene. Behovet for kostnadsreduksjoner er betydelig. Rådmannen anbefaler derfor alternativ 3 i utredningen med følgende fremdriftsplan for endring av skolestruktur i Alta kommune: Trinn 1 Side 26 av 96

27 Sak 57/14 - Byggestart nye Komsa skole 2 paralleller (420 elever) - Byggestart 2 klasserom ved Sandfallet ungdomsskole - Nedleggelse av Kåfjord (2015) og Leirbotn (2017) Trinn 2 - Nedleggelse av ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen, når utvidelse av Sandfallet ungdomsskole er ferdig Trinn 3 - Når nye Komsa skole er ferdig gjennomføres nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Aronnes skole og Øvre Alta skole Opptaksområder Nye opptaksområder vedtas årlig i april for kommende skoleår. Ressursfordelingsmodell Alta kommune starter utredning av nåværende ressursfordelingsmodell for å forbedre denne mer tilpasset ny vedtatt skolestruktur. Side 27 av 96

28 Sak 58/14 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2565 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for næring, drift og miljø /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: Side 28 av 96

29 Sak 58/14 Brukerbetaling SFO økes med kr 350,- pr mnd for fulltidsplass, i tråd med hovedutvalgets vedtak i sak 1/14. Endringen er gjeldende fra Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder Brukerbetaling SFO økes med kr 350,- pr mnd for fulltidsplass, i tråd med hovedutvalgets vedtak i sak 1/14. Endringen er gjeldende fra Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark BUDSJETTREGULERING II 2014 Andre saksdok.: Regnskapsrapport 1. kvartal 2014 Side 29 av 96

30 Sak 58/14 Bakgrunn: Budsjettreguleringen fremmes med bakgrunn i signalene fra revidert nasjonalbudsjett 2014, kommuneproposisjonen og regnskap 1. kvartal. Revidert nasjonalbudsjett innebærer at forventede skatteinntekter til Alta kommune justeres ned med 9,2 millioner for inneværende år. Denne regulering dekker opp deler av dette forventede tapet, og gir budsjettmessig inndekning for noen av utfordringene som er synliggjort i regnskapet for 1. kvartal. Økonomiske konsekvenser: Oppdatert beregning av skatter og rammetilskudd etter revidert nasjonalbudsjett er slik: PROGNOSE Budsjett Avvik 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 4,8 6,7 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,1 2,07 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Denne prognosen er basert på oppdatert informasjon om forventet landsskattevekst, og forutsetter at egne skatteinntekter vil bli 80 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Skatte og innfordringsavdelingen varsler at det er mest sannsynlig at lokal skatteinntekt blir lavere enn denne prognosen. På grunn av inntektsutjevningen vil imidlertid det alt vesentlige av skattesvikt lokalt bli kompensert ved økt inntektsutjevning, forutsatt at landsskatteveksten blir som forventet. Hvis egen skatteinngang faller til samme nivå som faktisk skatteinntekt 2013, så vil vår netto virkning bli et inntektsfall på 0,4 millioner i forhold til prognosen vist ovenfor. Vurdering: A Kilder Regnskap 1. kvartal signaliserer at det kan frigjøres 10 millioner fra lønnsreserven for Siden revidert nasjonalbudsjett gir innstramming, og ikke økte rammer, så er dette de eneste midlene vi har til disposisjon. Side 30 av 96

31 Sak 58/14 B Organisasjonsendringer Flyktningetjenesten er organisatorisk overført fra Helse og sosial (Nav) til Oppvekst og kultur (Barn og unge-tjenesten). I denne regulering overføres budsjett for lønn og pensjon for de 2,4 stillingene som er berørt. Det må også overføres budsjettmidler til å finansiere de aktiviteter Flyktningetjenesten skal gjennomføre, men størrelsen på dette er foreløpig ikke avklart. Det vil derfor måtte foretas ytterligere budsjettregulering seinere. C Endringer skatt og rammetilskudd Etter revidert nasjonalbudsjett forventes det en samlet svikt i skatter og rammetilskudd på 8,7-9,1 millioner kroner. Av hensyn til andre behov som må dekkes inn, så foreslår rådmannen at kommunestyret i denne regulering justerer ned budsjettert inntekt med til sammen 5,8 millioner. Da skyver vi fortsatt foran oss en sannsynlig svikt på 2,9-3,3 millioner. D Andre endringer I lys av regnskapsrapporten for 1. kvartal og annen ny informasjon innstiller rådmannen på følgende tilleggsbevilgninger: Formannskapets reserve styrkes med 0,3 millioner Driftsbudsjettet for IKT styrkes med 2 millioner, og fordeles mellom sentral IKT og IKT fagdata oppvekst. Det er avdekket store behov for å styrke kommunens IKT nettverk for å sikre stabil drift av en rekke kritiske systemer. Det fremmes egen sak til Formannskapet om oppretting av nytt botiltak som er kostnadsberegnet til minimum 1,9 millioner netto. Nødvendig finansiering sikres gjennom denne regulering. Endringer i investeringsbudsjettet Etter en nærmere presisering fra Kommunal og moderniseringsdepartementet er det avdekket at vi overså en ny regel i Kostraveileder 2014 vedr. bokføringen av kompensasjon for investeringsmoms da investeringsbudsjett 2014 ble detaljert. All kompensasjon for moms i investeringsregnskapet skal henføres til funksjon 850 Generelt statstilskudd. Videre er momskompensasjon i investeringsregnskapet frie midler som inngår i felles finansiering av alle investeringsprosjekter. I opprinnelig budsjett 2014 har vi forutsatt at momskompensasjonen henføres til det enkelte investeringsprosjekt, og med samme funksjon som momsutgiften (som i driftsbudsjettet). I denne regulering endres investeringsbudsjettet slik at det er i overensstemmelse med Kostraveileder. Side 31 av 96

32 Sak 59/14 BUDSJETTDRØFTINGER 2015 Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2564 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Økonomiutvalget Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Hovedutvalgene fremmer sine innspill til budsjett og økonomiplan, med vurderinger av nye tiltak og innsparinger i august møte. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Tidligere behandlinger: Økonomiutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: Hovedutvalgene fremmer sine innspill til budsjett og økonomiplan, med vurderinger av nye tiltak og innsparinger i august møte. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Økonomiutvalgets vedtak den : Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen Side 32 av 96

33 Sak 59/14 Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Hovedutvalgene fremmer sine innspill til budsjett og økonomiplan, med vurderinger av nye tiltak og innsparinger i august møte. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Tidsplan for prosess budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsdel Innspill til foreløpige rammer fra helse og sosial Andre saksdok.: Økonomiplan med handlingsdel Regnskap og årsmelding 2013 Regnskap 1. kvartal 2014 Kommuneproposisjonen 2015 Bakgrunn: Denne saken er utarbeidet på basis av de føringer som ligger i vedtatt økonomiplan , kommuneproposisjonen 2015 og vedtak kommunestyret har fattet så langt i Det er utarbeidet en ny plan for gjennomføring av budsjettprosessen for Planen har 2 vesentlige endringer i forhold til tidligere, graden av involvering og tidspunktet for detaljering. Ny budsjettprosess: Den nye planen legger opp til en større grad av involvering på virksomhets- og avdelingsledernivå. Budsjettprosessen starter i mai i forbindelse med fremleggelse av kommuneproposisjon og beregning av omstillingsbehov. Selve detaljeringen av budsjettet vil igangsettes i juni, der fokuset i stor grad vil rette seg mot lønnsbudsjettet. Virksomhetsledere og avdelingsledere vil involveres i dette arbeidet. For å få til en prosess der man øker graden av involvering og endrer tidspunkt for detaljering, så må tidsplanen endres slik at en del prosesser starter langt tidligere enn før. Det er lagt til grunn en detaljert tidsplan for håndtering av prosessen, se vedlegg. I oktober blir regjeringenes forslag til statsbudsjett lagt frem og prognosene knyttet til rammetilskudd og skatt vil beregnes og oppdateres for endringer. Dette vil danne grunnlag for den endelige detaljeringen som vil ligge til grunn for rådmannens budsjettforslag. Side 33 av 96

34 Sak 59/14 Kommuneplanens handlingsdel (kap. 6 i budsjettdokumentet) vil for 2015 basere seg på den nye samfunnsdelen. Denne delen av dokumentet må omarbeides i tråd med det som blir kommunestyrets vedtak ved rullering av kommuneplanens samfunnsdel til høsten. Det er lagt opp til 3 møter i økonomiutvalget. Mai: Budsjettprosess og drøfting av omstillingsbehov. September: Statusoppdatering av budsjettarbeidet. Oktober: Presentasjon og drøfting i forbindelse med statsbudsjettet. Øvrig behandling vil foregå i kommunestyret og i formannskapet. Det som også er nytt i ny plan er tidspunktet for når budsjettet detaljeres. I mange år har man hatt en budsjettbehandling i hovedutvalgene i januar etter at kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak i desember. Den budsjettprosessen som nå fremmes legger opp til at rådmannens forslag er ferdig detaljert når den legges frem for politisk behandling i november. Tidspunktet for rådmannens offentliggjøring blir det samme som før, i formannskapets møte den 3.november. Tiden frem mot endelig vedtak i kommunestyret blir den samme som før. Hovedutvalgene vil få saken til behandling i november. Formannskapets innstilling til budsjett og økonomiplan vil skje den og skal ligge ute til alminnelig ettersyn i minst 14 dager. Etter at kommunestyret har gjort vedtak i desember, vil rådmannen oppdatere eventuelle endringer og iverksette vedtaket fra kommunestyret. Siden detaljeringen av budsjettet er ferdig når rådmannen fremmer forslag, vil der ikke bli noen hovedutvalgsbehandling av budsjettet i januar Kommunestyrets desembervedtak vil ivareta alle forhold knyttet til budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsdel Hovedtrekk i kommuneproposisjonen 2015 Den demografiske utviklingen vil føre til økt behov for offentlige velferdstjenester i tiårene framover. Det er i kommunene de fleste velferdstjenestene gis. Mange av utfordringene knyttet til demografi og en aldrende befolkning må håndteres her. Endringene i befolkningssammensetning vil for alvor begynne å gjøre seg gjeldende fra 2020, og vi vil få en sterk vekst i de eldre aldersgruppene. Etterspørselen etter omsorgstjeneste vil derfor øke markant fremover. Denne utviklingen ser vi også i Alta. Kommuneproposisjonen for 2015 har et sterkt fokus på ny kommunereform. Regjeringen ønsker å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Side 34 av 96

35 Sak 59/14 Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3 ¾ til 4 ¼ mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjonog skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Det legges ikke opp til endring i kommunenes skatteandel fra Pensjonskostnadene vil fortsette å øke. Pensjonspremiene som kommunene har betalt inn til pensjonsselskapene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av de akkumulerte premieavvikene. Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden ½ mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det økonomiske opplegget for 2014 Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt kan bli ytterligere 0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for For Alta kommune betyr dette at vårt skatteanslag per april 2014 svikter med ca. 9 mill. kroner. Anslaget for den kommunale deflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 %. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 med betydning for Alta Alta kommune fikk utbetalt 80 % refusjon i 2014 for kostnader påløpt i 2013 vedr. refusjonsordningen for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning som sikrer at kommunene får utbetalt full refusjon for søknadene som ble sendt inn i For Alta kommune betyr dette at vi forhåpentligvis vil motta fullt oppgjør i henhold til det krav som er bokført, og unngår å måtte belaste regnskap 2014 med et tap her. Tilskuddet til utleieboliger øker Inntektssystemet for kommunene Side 35 av 96

36 Sak 59/14 Det legges opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene fra og med I denne gjennomgangen skal alle elementene i inntektssystemet vurderes, og vil også sees i sammenheng med kommunereformen. Tilbakeføring av selskapsskatten vil også vurderes. Delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreformen i rammetilskuddet vil fjernes fra og med når kommunal medfinansiering avvikles. Uttrekket fra rammetilskuddet til den enkelte kommune som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering gjøres dermed etter fordeling gjennom samhandlingsnøkkel. Helt hvordan dette blir vil presenteres i statsbudsjettet. Kommuneøkonomi utsikter for Alta kommune i 2015 I kommuneproposisjonen for 2015 er det signalisert videreføring av den svake skatteinngangen høsten 2013 og våren 2014, og ytterligere svekkelse i Samhandlingsreformen tas ut, og det skal innarbeides hel-års virkning av de endringene i årets budsjett som medførte reduksjon i rammetilskudd 2014 med 3,323 millioner. Prognosen for samlet skatt og rammetilskudd 2015 er nå slik: ALTA 2012 faste år 2014-priser for årene PROGNOSE Gjeldende ØP Avvik 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 4,8 6,7-0,3 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,1 2,07-0,58 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Forventet sum skatter og rammetilskudd blir altså ca 34,3 millioner lavere enn forutsatt i vedtatt økonomiplan (målt i 2014-priser) Side 36 av 96

37 Sak 59/14 Svikten på 34,3 millioner dekkes delvis inn gjennom følgende tiltak: Medfinansiering samhandlingsreform tas ut av budsjettet med 17,755 millioner Hel års virkning av endringer vedr barnehage skal frigjøre 4,6 millioner Hel års virkning av frukt og grønt i skolene og kulturskoletimen skal frigjøre 1,5 millioner Det forutsettes at vi skal motta øremerket rustilskudd med 1,1 million Summen av disse tiltakene avlaster med til sammen ca. 25 millioner Videreføringen av tiltakene i opprinnelig statsbudsjett 2014 innebærer også at følgende tiltak skal styrkes: Barnevern ca. 0,9 millioner Brukerbetaling sykehjem (dobbeltrom) 0,1 million Skolehelsetjeneste 1,7 millioner Summen av disse tiltakene utgjør til sammen ca. 2,7 millioner Da har vi følgende oppsummerte forhold: Reduserte inntekter fra skatter og rammetilskudd med 34,3 millioner dekkes delvis opp ved tiltak som til sammen frigir ca. 25 millioner. Det må tilleggsbevilges ca. 2,7 millioner til hel års virkning av iverksatte tiltak fra statsbudsjett Til sammen har vi da et omstillingsbehov på ca. 12 millioner FØR vi tar inn utfordringer som er synliggjort i regnskap 1. kvartal Hel års virkning i 2015 av utfordringer som er synliggjort i regnskapsrapporten for 1. kvartal 2014 anslås å utgjøre om lag 11,5 millioner i 2015 (oppvekst og kultur 5 mill, helse og sosial 15 mill, DU 1,5 mill, minus 10 mill fra lønnsreserven). I tillegg er det synliggjort YTTERLIGERE behov på ca. 17 millioner i 2015 i helse og sosial, se vedlegg. Til sammen innebærer dette et omstillingsbehov i størrelsesorden 40 millioner. Merk at vedtatt økonomiplan forutsetter nedleggelse av Kåfjord skole og Korsfjord skole fra høsten Hvis disse tiltak ikke gjennomføres øker omstillingsbehovet tilsvarende. Vurdering: Det vil komme oppdaterte økonomiske prognoser i forbindelse med at forslag til statsbudsjett 2015 legges fram i oktober. Det som er lagt frem i kommuneproposisjonen er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Dersom anslaget for nivået på Side 37 av 96

38 Sak 59/14 kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges frem i oktober, vil inntektsveksten for 2015 som nå varsles bli endret. På dette tidspunktet i budsjettprosessen så registrer vi flere utfordringer knyttet til det å fremme ett budsjett i balanse for kommunestyret i desember. 40 millioner, som er det beregnede omstillingsbehovet utgjør ca. 2,4 % av årsbudsjettet for Alta kommune. I utgangspunktet så bør det være en overkommelig oppgave å skalere ned driftsomfanget i denne størrelsesorden, men det krever at der er fokus på konkrete innstrammingstiltak som det er både politisk og administrativ vilje og evne til å gjennomføre. Det vil i fremtiden være et stort behov for økt fokus på kostnadseffektive løsninger for all vår tjenesteproduksjon. For helse og sosial så vil vi få effekt av strukturendringer og stordriftsfordeler ved bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger, men ikke før tidligst i For oppvekst og kultur så skal fremtidig skolestruktur behandles i juni. Utfallet vet vi ikke enda. I alle fall så er spillerommet for strukturendringer i tjenesteområdet størst for skolene. Selv om signalene fra Kommunestyret er å ikke øke eiendomsskatten, så må rådmannen likevel nevne de muligheter og det inntektspotensialet som ligger i det å øke skattesatsene. Rådmannen ønsker politiske styringssignaler på bakgrunn av de omstillingsbehov som er skissert, og inviterer til drøfting om hvilke konkrete innsparingstiltak og/eller inntektsøkninger som skal prioriteres. Side 38 av 96

39 Sak 60/14 K 589 FINNMARKSHALLEN - NY FLERBRUKSHALL Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: PRO K 589 Arkivsaksnr.: 14/2765 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret godkjenner planene for ny flerbrukshall bygget i tilknytning til eksisterende Finnmarkshall i hht skisseprosjekt m/tilhørende tegninger datert for en totalkostnad på på kr mill inkl. mva Byggingen av flerbrukshallen er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune. Kommunestyret tar den fremlagte finansieringsmodell til orientering og ber om at rådmannen innarbeide manglende- og mellomfinansiering på kr mill i økonomiplan Prosjektkostnadene på kr mill forutsettes fordelt med hhv kr mill i 2014, kr mill i 2015 og kr mill i 2016 Kommunestyret forutsetter at finansieringsbidraget på kr mill. inkl. mva. fra Finnmark Fylkeskommune mottas løpende i byggeperioden basert på prosjektregnskap og dokumentert framdrift, slik at Alta kommune ikke har kostnader til mellomfinansiering av Fylkeskommunens bidrag. Kommunestyret forutsetter at flerbrukshallen ferdigstilles senest våren 2016 Prosjektets anslåtte bidrag fra spillemidler på kr millioner inkl. mva. forutsettes mottatt i løpet av Før byggearbeidene igangsettes skal det inngås en forpliktende leieavtale mellom Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune samt en bruksavtale mellom Alta videregående skole og Finnmarkshallen Driftsselskap AS Side 39 av 96

40 Sak 60/14 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner planene for ny flerbrukshall bygget i tilknytning til eksisterende Finnmarkshall i hht skisseprosjekt m/tilhørende tegninger datert for en totalkostnad på på kr mill inkl. mva Byggingen av flerbrukshallen er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune. Kommunestyret tar den fremlagte finansieringsmodell til orientering og ber om at rådmannen innarbeide manglende- og mellomfinansiering på kr mill i økonomiplan Prosjektkostnadene på kr mill forutsettes fordelt med hhv kr mill i 2014, kr mill i 2015 og kr mill i 2016 Kommunestyret forutsetter at finansieringsbidraget på kr mill. inkl. mva. fra Finnmark Fylkeskommune mottas løpende i byggeperioden basert på prosjektregnskap og dokumentert framdrift, slik at Alta kommune ikke har kostnader til mellomfinansiering av Fylkeskommunens bidrag. Kommunestyret forutsetter at flerbrukshallen ferdigstilles senest våren 2016 Prosjektets anslåtte bidrag fra spillemidler på kr millioner inkl. mva. forutsettes mottatt i løpet av Før byggearbeidene igangsettes skal det inngås en forpliktende leieavtale mellom Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune samt en bruksavtale mellom Alta videregående skole og Finnmarkshallen Driftsselskap AS Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende ble erklært inhabil og fratrådte møtet: Trine Noodt, V Alex Bjørkmann, H Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Side 40 av 96

41 Sak 60/14 Kommunestyret godkjenner planene for ny flerbrukshall bygget i tilknytning til eksisterende Finnmarkshall i hht skisseprosjekt m/tilhørende tegninger datert for en totalkostnad på på kr mill inkl. mva Byggingen av flerbrukshallen er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune. Kommunestyret tar den fremlagte finansieringsmodell til orientering og ber om at rådmannen innarbeide manglende- og mellomfinansiering på kr mill i økonomiplan Prosjektkostnadene på kr mill forutsettes fordelt med hhv kr mill i 2014, kr mill i 2015 og kr mill i 2016 Kommunestyret forutsetter at finansieringsbidraget på kr mill. inkl. mva. fra Finnmark Fylkeskommune mottas løpende i byggeperioden basert på prosjektregnskap og dokumentert framdrift, slik at Alta kommune ikke har kostnader til mellomfinansiering av Fylkeskommunens bidrag. Kommunestyret forutsetter at flerbrukshallen ferdigstilles senest våren 2016 Prosjektets anslåtte bidrag fra spillemidler på kr millioner inkl. mva. forutsettes mottatt i løpet av Før byggearbeidene igangsettes skal det inngås en forpliktende leieavtale mellom Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune samt en bruksavtale mellom Alta videregående skole og Finnmarkshallen Driftsselskap AS SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Skisseprosjekt utarbeidet av Haldde Arkitekter AS i samarbeid med Sweco Norge AS datert Tegninger 3. Fylkestingets vedtak i sak 13/14 Bakgrunn: Presset på eksisterende spilleflater og behovet for nye har vært økende over flere år. Flere alternativer er utredet og konklusjonen er at en samdrift med eksisterende Finnmarkshall vil være det beste alternativ. I Kommunestyrets behandling av sak PS122/12 ble følgende vedtak fattet: Alta kommune ser viktigheten av å sørge for å møte etterspørselen om flere halltimer ved å bygge flere trenings- og spilleflater (flerbrukshall.) Side 41 av 96

42 Sak 60/14 Kommunestyret ber Finnmarkshallen og prosjektgruppen jobbe videre med fremlagte prosjektskisse D, C, og B. Videre må det klarlegges følgende punkter. Finnmark Fylkeskommunes investeringsplaner ved Alta Videregående skole. Økonomiske og driftsmessig konsekvens dersom Finnmark Fylkeskommune ikke leier videre i Finnmarkshallen. Høgskolen i Finnmarks planer for fremtiden, med mulighet for å legge evt. Fremtidig toppidrettslinje som del av Finnmarkshallen. Økonomiske og driftsmessige konsekvenser av gjennomføring av tiltak med ombygging klarlegges, med forslag til finansieringsplan. Økonomiske konsekvenser dersom tiltak ikke gjennomføres. Konsekvenser ved evt. Ombygging av dagens hall. Administrasjonen hadde i løpet av våren 2013 flere møter med bla. Finnmark fylkeskommune, Alta videregående skole og Høgskolen i Finnmark for å diskutere prosjektet samt mulige samarbeidsmodeller. Finnmark fylkeskommune stilte seg i utgangspunktet positive til planene men ønsket å se disse i sammenheng med planene omkring utvidelse/ombygging av Alta videregående skole. Alta videregående skole signaliserte ønske om å leie en handballflate samt arealer for styrkerom, men ønsket primært å legge klasseromsarealer til selve skolen. Høgskolen i Finnmark opplyste at de ikke hadde behov for arealer utover det de disponerte/leide i dag og heller ikke hadde økonomi til å være medvirkende i et samarbeide om bygging av en flerbrukshall. Som følge av ovenstående tilbakemeldinger ble prosjektet satt på vent i påvente av avklaring omkring fylkeskommunens planer for utbygging av Alta videregående skole. I et politisk/administrativt møte mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune den 19. november 2013 ble saken tatt opp på ny og det ble enighet om å videreføre planene om et samarbeide om bygging av en flerbrukshall i tilknytning til Finnmarkshallen. Dette bl.a. slik at Alta videregående skole fikk tilgang til arealer/lokaler som i utgangspunktet ikke var tenkt tatt med i den planlagt utbyggingen av skolen Side 42 av 96

43 Sak 60/14 Kommunestyret gjorde i forbindelse med budsjettbehandlingen desember 2013, sak PS107/13, følgende vedtak: Alta kommune tar opp et lån på 10 millioner i 2014 og 10 millioner i 2015, som sin egenandel for å få laget spilleflater, klasserom, garderober, etc ved Finnmarks hallen, i samarbeid med fylkeskommunen og Finnmarks hallen. Kommunens andel blir 25 millioner inkl mva. I totalinvesteringen kommer bidrag fra Fylkeskommunen og Finnmarkshallen driftsselskap i tillegg. I løpet av 1. halvår 2014 har administrasjonen i samarbeid med Finnmarks fylkeskommune, Alta videregående skole og Finnmarkshallen utarbeidet et romprogram som utgangspunkt for et skisseprosjekt for bygging av ny flerbrukshall. Skisseprosjektet er utarbeidet av Haldde Arkitekter A/S i samarbeid med Sweco Norge AS som tekniske rådgivere. For planløsning og tekniske spesifikasjoner henvises det til vedlagte skisseprosjekt. Fylkestinget behandlet saken i møte den som sak 13/14 (vedlagt) og fattet følgende vedtak: Fylkesrådmannen bes forhandle fram en samarbeidsavtale med Finnmarkshallen som også inneholder teorirom. Fylkesutvalget får fullmakt å godkjenne avtalen. Kostnad / Finansiering: Utbyggingsprosjektet som er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune er på skissenivå kostnadsberegnet til kr mill. inkl. mva. Prosjektet er i økonomiplanperioden for Alta kommune budsjettert med kr mill. inkl. mva. (Prosjekt K589) Finnmark fylkeskommunes bidrag til finansieringen skal i hht fylkestingets vedtak behandles av fylkesutvalget, og fylkesrådmannen innstiller på at fylkeskommunens andel til prosjektet skal være kr mill. inkl. mva Prosjektet foreslås finansiert på følgende måte: Side 43 av 96

44 Sak 60/14 Alta kommune Finnmark Fylkeskommune Spillemidler Refusjon MVA Sum inkl. mva kr mill kr mill kr mill kr mill kr mill Søknad om spillemidler skal forhåndsgodkjennes av Kulturdepartementet og den foreslåtte rom og planløsning kan i hht. KUD s veileder gi et tilskudd på inntil kr.14.0 mill. Utbetaling av spillemidler skjer etterskuddsvis etter at anlegget er ferdigstilt og sluttregnskap er innsendt, og for tiden er det 5 6 års ventetid på utbetaling. Samarbeidet med Finnmarks fylkeskommune forutsetter at Alta videregående skole skal være leietaker i den nye flerbrukshallen, med en leieavtalen som vil gjelde for 20 år. Den årlige leien skal gjenspeile Finnmarkshallen Driftsselskap AS sine løpende utgifter til drift, og indeksreguleres årlig Det må avklares om Finnmark Fylkeskommunes bidrag på 35 millioner kan forventes mottatt løpende gjennom byggeprosessen, slik at Alta kommune ikke må mellomfinansiere dette. Beregningene under forutsetter at Alta kommune IKKE må mellomfinansiere Fylkeskommunens bidrag. Det er innarbeidet 20 millioner i lån i eksisterende økonomiplan. Alta kommune finansiere 54 millioner før spillemidler utbetales, og 40 millioner etter at spillemidler er mottatt. Altså skal låneopptak økes med 34 millioner fram til spillemidler mottas, og 20 millioner etter at spillemidler er mottatt Renter og avdrag på 34 millioner beregnes å koste 2,5 million i år 1, og det må avklares hvordan denne permanente kostnaden skal finansieres. Fra det tidspunkt spillemidler mottas reduseres økte utgifter til renter og avdrag fra ca 2,5 million til ca 1,5 million per år Side 44 av 96

45 Sak 61/14 NY BARNEAVLASTNING - K455 Saksbehandler: Risten Hætta Arkiv: G01 Arkivsaksnr.: 14/2533 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret godkjenner planer for prosjektet «Ny barneavlastning». 2. Kommunestyret tar estimerte kostnader på kr. 38,0 mill. til etterretning og ber rådmannen innarbeide manglende budsjett på kr. 18,0 mill. i økonomiplanen for år Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner planer for prosjektet «Ny barneavlastning». 2. Kommunestyret tar estimerte kostnader på kr. 38,0 mill. til etterretning og ber rådmannen innarbeide manglende budsjett på kr. 18,0 mill. i økonomiplanen for år Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret godkjenner planer for prosjektet «Ny barneavlastning». 2. Kommunestyret tar estimerte kostnader på kr. 38,0 mill. til etterretning og ber rådmannen innarbeide manglende budsjett på kr. 18,0 mill. i økonomiplanen for år SAKSUTREDNING: Vedlegg: Skisseprosjekt «NY barneavlastning» Side 45 av 96

46 Sak 61/14 548/1 Situasjonsplan 548/2 Plan 548/3 Snitt A-A og B-B, fasade mot sør 548/4 Fasade mot nord, øst og vest Bakgrunn: Barneavlastningen i Follumsvei og Tiltaksbasen på Sandfallet representerer de kommunale avlastningsenhetene for barn og unge i Alta kommune. Tilbudet er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og yter et fritids- og avlastningstilbud til brukere som har et så omfattende hjelpebehov at kommunen ut i fra hensynet til bruk av ressurser og de medisinskfaglige utfordringer ikke anser at privat avlastning er en forsvarlig løsning. Barneavlastningen yter tilbud til barn og unge 0-18 år innenfor kategorien fysisk og psykisk utviklingshemmet og ble flyttet til de tidligere lokaler til Alta voksenopplæringssenter i Flyttingen var begrunnet i at de tidligere lokalene i Follums vei ikke holdt en god nok standard. Barneavlastningen sine lokaler er av midlertidig karakter, og det foreligger i dag tidsbegrensing i godkjenning av bygningene til det formål de brukes til. Tiltaksbasen på Sandfallveien 28 yter tilbud til barn og unge år innefor kategorien autismespekterforstyrrelser. Tiltaksbasen holder til i et av de tidligere hybelbyggene tilhørende Sandfallet skole, og bygget ligger i dag ved siden av administrasjonsbygget ved Sandfallet ungdomsskole. Bygget har i dag i det alt vesentlige samme utforming og standard som det hadde da dette ble brukt som hybler. De bygningsmessige forholdene ved disse to avlastningsenhetene er vurdert som utilstrekkelige og uverdige for en svak brukergruppe. Barneavlastningen og tiltaksbasen er et hjem nummer to for brukerne innenfor tidsrammen av tildelt tid til avlastning. Det er viktig at den standard og det tilbud som gis skaper trygghet for brukerne. Fylkesmannen pekte i sitt tilsyn i juni 2009 på at lokalene i liten grad så ut til å gi brukerne en opplevelse av et hjem borte med mulighet for privathet og et differensiert tilbud. Alta kommune er i hht lov om omsorgstjenester samt bruker og pasientrettighetsloven forpliktet til å ha et tilbud om avlastning for familier med barn og unge som har et omfattende hjelpebehov. De bygningsmessige forhold og lokaler ved dagens tilbud anses ikke som tilfredsstillende. Side 46 av 96

47 Sak 61/14 Etter vurderinger av ledige tomteforhold, er det konkludert at lokalisering for ny barneavlastningen er best egnet å være på Sandfallet. I med at bygget som pr. i dag benyttes av tiltaksbasen er uegnet og likevel må saneres og totalrenoveres. Den nye tiltaksbasen er planlagt å lokaliseres på Ekornsvingen sykehjem ettersom det er mer praktisk for deres drift og virksomhet å være sentrumsnær. I påvente skal tiltaksbasen etableres i midlertidige lokaler frem til på Ekornsvingen er ferdig. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 98/12 og prosjektmandatet er det utarbeidet skisseprosjekt med kostnadsberegning for Ny barneavlastning med lokalisering ved Sandfallet skole. Brukermedvirkning har vært sentral i planleggingsfasen og i skisseprosjektet, og er ivaretatt av prosjektgruppe bestående av representanter fra Barn og unge. Henviser til vedlagte dokumenter for en nærmere redegjørelse av byggets plan, form og konstruksjon. Prosjektet planlegges å utføres videre som en totalentreprise med anbudsrunde årsskiftet 2014/2015 og antatt byggetid på 1,5 år. Økonomiske konsekvenser: I økonomiplanen for er Ny barneavlastning budsjettert med kr. 20,0 mill. Prosjektet på skisseprosjektnivå er estimert til kr. 38,0 mill inkl. mva. Det vil si en underdekning på 18, 0 mill. i forhold til bevilget budsjett. Økningen i budsjettrammen betyr ca 14,4 millioner i økt låneopptak. Økte renter og avdrag vil med 30 års nedbetalingstid og 4% rente utgjøre ca 1,1 mill første år. Det må også påregnes økte kostnader til bygningsdrift. Side 47 av 96

48 Sak 62/14 K575 SPESIALROMSFLØY SANDFALLET UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Trine Østmo Arkiv: PRO K575 Arkivsaksnr.: 14/2678 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar å godkjenne foreslått utbygging av Sandfallet ungdomsskole i henhold til skisseprosjektets alternativ 2 for en totalkostnad på 33 mill. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide manglende finansiering på 13 mill. i økonomiplanperioden Kommunestyret vedtar å godkjenne skisseprosjektets forslag til utomhusarbeider. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnadene på 4,7 mill i økonomiplanperioden Romløsninger for tre/metall og keramikk: her må det vurderes å dele inn i egne rom for avtrekk og lakkarbeid, maskinrom/sag, og keramikkovn for å kunne ivareta HMS og arbeidsmiljø. Det må vurderes å dele opp rom som vil kunne øke kapasiteten og utnyttelsen av rommene, ved at flere grupper kan ta rommene i bruk på samme tid. Det må fremmes en sak til kommunestyret innen september 2014, med oversikt over kostnader til utstyr og inventar til spesialrommene. Sambruk kulturskole og spesialrom må sees i sammenheng med utbygging av spesialrom Alta ungdomsskole. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å godkjenne foreslått utbygging av Sandfallet ungdomsskole i henhold til skisseprosjektets alternativ 2 for en totalkostnad på 33 mill. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide manglende finansiering på 13 mill. i økonomiplanperioden Side 48 av 96

49 Sak 62/14 Kommunestyret vedtar å godkjenne skisseprosjektets forslag til utomhusarbeider. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnadene på 4,7 mill i økonomiplanperioden Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: 1. Romløsninger for tre/metall og keramikk: her må det vurderes å dele inn i egne rom for avtrekk og lakkarbeid, maskinrom/sag, og keramikkovn for å kunne ivareta HMS og arbeidsmiljø. Forsalget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. 2. Det må vurderes å dele opp rom som vil kunne øke kapasiteten og utnyttelsen av rommene, ved at flere grupper kan ta rommene i bruk på samme tid. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. 3. Det må fremmes en sak til kommunestyret innen september 2014, med oversikt over kostnader til utstyr og inventar til spesialrommene. Forslaget vedtatt enstemmig. 4. Sambruk kulturskole og spesialrom må sees i sammenheng med utbygging av spesialrom Alta ungdomsskole. Forslaget vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret vedtar å godkjenne foreslått utbygging av Sandfallet ungdomsskole i henhold til skisseprosjektets alternativ 2 for en totalkostnad på 33 mill. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide manglende finansiering på 13 mill. i økonomiplanperioden Side 49 av 96

50 Sak 62/14 Kommunestyret vedtar å godkjenne skisseprosjektets forslag til utomhusarbeider. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnadene på 4,7 mill i økonomiplanperioden Romløsninger for tre/metall og keramikk: her må det vurderes å dele inn i egne rom for avtrekk og lakkarbeid, maskinrom/sag, og keramikkovn for å kunne ivareta HMS og arbeidsmiljø. Det må vurderes å dele opp rom som vil kunne øke kapasiteten og utnyttelsen av rommene, ved at flere grupper kan ta rommene i bruk på samme tid. Det må fremmes en sak til kommunestyret innen september 2014, med oversikt over kostnader til utstyr og inventar til spesialrommene. Sambruk kulturskole og spesialrom må sees i sammenheng med utbygging av spesialrom Alta ungdomsskole. SAKSUTREDNING: Saken gjelder valg av utbyggingsalternativ, samt evt. økt tilleggsbevilgning til etablering av spesialromsfløy ved Sandfallet ungdomsskole (SUSK). Vedlegg: Skisseprosjekt Sandfalle ungdomsskole, , utarbeidet av Verte Landskap og arkitektur AS Bakgrunn: Sandfallet ungdomsskole (SUSK) ble etablert i nåværende lokaler i 2003og driftes som en ordinær ungdomsskole der hver klasse har sitt faste undervisningsrom med tilhørende grupperom og garderobe. Ettersom skolen ble etablert i et bygg som opprinnelig var utformet for spesialskole og små klasser, har de fleste av undervisningsrommene en utforming som gjør det vanskelig å undervise de store klassene, 30 elever eller flere. Selv om rommene har et areal på rundt 100 kvm, reduserer betongsøyler og vinkler den praktiske bruken. Skolen består av flere store og små bygninger sentrert rundt en asfaltert fotballbane. Bygningene er satt opp i 1967 som spesialskole. Anlegget ble overtatt av Alta kommune i 2002 og bygget om til en 3 parallells ungdomsskole. Det ble også etablert et tilbygg til hovedbygget for å etablere nok hjemmearealer (klasserom) for ungdomsskolen. Side 50 av 96

51 Sak 62/14 Kommunestyret har i økonomiplan bevilget 20 millioner for å etablere en spesialromsfløy ved Sandfallet ungdomsskole. Det har lenge vært et behov for en egen spesialromsfløy. Det brukes mye tid og ressurser på å komme seg til Alta ungdomsskole for å gjennomføre undervisningen der. Som ledd i å legge til rette for et mer praktisk innhold på ungdomstrinnet, har alle elevene valgfag fra skolestart Fra skolestart 2015 kan elevene tilbys arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklige tilvalgsfag. Skal vi kunne gi elevene gode tilbud, vil det kreve plass ut over et absolutt minimum. Gode spesialrom vil gi oss muligheter for å kunne gi relevante tilbud. Utarbeiding av prosjektet ble gjennomført i samarbeid med en brukergruppe ved SUSK. Det er utarbeidet et romprogram som synliggjorde hvilke funksjoner som er nødvendig, med tilhørende arealbehov. Arealbehovet viste seg å være større enn de avsatte 20 millioner. Det er derfor besluttet å lage et skisseprosjekt som tok for seg følgende alternativer: 1. Hva får man for 20 millioner? 2. Prosjektert for dagen i dag 3. Prosjektert for dagen i dag og framtiden Noen ting vil gå igjen for alle tre alternativene. Blant annet ønsker man å knytte bygningene sammen for å redusere slitasjen som følge av stort rengjøringsbehov. Videre er det medtatt en egen plan til opparbeiding av utomhusarealene. Denne er prosjektert uavhengig av etableringen av spesialromsfløya. Nedenfor er det beskrevet en redegjørelse for de ulike alternativene ut i fra administrasjonens ståsted. Alternativ 1 Hva får man for 20 millioner I alternativ 1 er arkitektene bedt om å holde seg innenfor den økonomiske rammen. For å klare dette er den arkitektoniske utformingen begrenset til et minimum. Arealene avsatt til de forskjellige spesialrommene er også begrenset til å holde minimumskrav til slike rom. Biblioteket er ikke medtatt i dette alternativet. Alternativ 1 gir Sandfallet ungdomsskole tilgang til de funksjonene som er etterspurt. Løsningen vil også knytte sammen to av de frittstående bygningene slik at man vil få en forenkling av renholdet av skolen i dette området. Side 51 av 96

52 Sak 62/14 Ved å velge å gå for denne løsningen vil man få for små klasserom. De fleste klasserommene tilfredsstiller akkurat dagens krav til areal, men vil ikke kunne takle en økning i antall elever på skolen. Dette vil kreve større klasserom, så vel som større lagerrom. Arealet som er satt av til mat og helse er bare halvparten av det som er nødvendig for denne typen undervisning. Kostnadsberegningene for dette alternativet synes å være i henhold til erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Det må imidlertid tas høyde for et eventuelt forskriftskrav fra og med 2015 om passivhus -standard. Dette vil i hovedsak berøre de tekniske installasjonene, da TEK 10 i stor grad ivaretar de bygningsmessige kravene til passivhus. Alternativ 2 Prosjektert for dagen i dag Alternativ 2 er prosjektert ut i fra dagens anbefalinger for planlegging av ungdomsskoler. Det er i tillegg til at man ønsker å etablere et godt læringsmiljø, også planlagt et tilpasningsdyktig skoleanlegg. Man har laget klasserommene slik at de har en størrelse som ivaretar mulighetene for å drive fleksibel undervisning. Denne løsningen mangler arealer til musikkundervisning og bibliotek. Dagens ordning med musikkundervisning på Kulturskolen er tenkt videreført. Alternativ 2 gir SUSK en spesialromsfløy som er i henhold til skolens undervisningsprinsipper. I tillegg til at denne løsningen binder sammen tre av de eksisterende bygningene, er også planløsningen utarbeidet med tanke på et byggetrinn to (Alternativ 3). Det er også en fordel at man her har klart å knytte administrasjonsdelen til den resterende bygningsmassen. Dette vil øke muligheten for kommunikasjon og gi bedre oversikt. Kostnadsoverslaget er i henhold til erfaringstall fra lignende prosjekter. Tilsvarende som for alternativ 1, antas det at kostnadene ved de tekniske anleggene vil kunne øke noe ved endringer i forskriftskrav. Alternativ 3 Prosjektert for dagen i dag og framtiden Alternativ 3 er utarbeidet med tanke på å utbedre eksisterende lokaler, samt ivareta framtidige krav til en ungdomsskole. Her er alle spesialromsfunksjonene medtatt inklusive bibliotek. Man ønsker å etablere musikkrom og bibliotek i to eksisterende hjemmeareal, og flytte hjemmearealene til den nye fløya. Dette på grunn av at planløsningen i de eksisterende hjemmearealene er mer egnet for musikkundervisning og bibliotek. Alternativ 3 gir SUSK muligheten til å ivareta alle behov for spesialromsundervisning under eget tak. Man slipper ekstra administrasjon ved å forholde seg til andre skoler i planleggingen av undervisningen. Side 52 av 96

53 Sak 62/14 Det er i kostnadsoverslaget medtatt enkel oppussing av eksisterende hjemmeareal i tillegg til etableringen av den nye fløya. Kostnadsoverslaget er i henhold til erfaringstall fra lignende prosjekter. Utomhus Det har lenge vært behov for å bearbeide utomhusarealene ved Sandfallet ungdomsskole. Et godt planlagt uteareal vil bidra positivt til den psykososiale helsen, samt fungere som et supplement til undervisningen ved aktivitet, læring, opplevelse og rekreasjon. For utomhusarbeidene er det tatt utgangspunkt i en skisse utarbeidet av elevrådet i I tillegg til uteaktiviteter er det også lagt vekt på trafikksikkerhet og framkommelighet. Man har også forsøkt å legge til rette for at man skal kunne flytte undervisningen utendørs i fag som f.eks. naturfag og sløyd. Det er lagt vekt på å benytte det som er tilgengelig av utstyr og arealer, slik at terrenginngrepene bli minst mulig. Side 53 av 96

54 Sak 62/14 Økonomiske vurderinger: Totalkostnadene ved de ulike løsningene er presentert i skisseprosjektet. For de bygningsmessige arbeidene er det er tatt høyde for krav om passivhus-standard som kommer i Tallene for de tekniske anleggene er hentet fra lignende prosjekter, men er ikke kontrollert opp mot passivhus-krav, eller andre framtidige forskriftskrav/krav fra myndigheter. Alternativ 1 er kostnadsberegnet til 20 millioner inkl.mva Alternativ 2 er kostnadsberegnet til 33 millioner inkl. mva Alternativ 3 er kostnadsberegnet til 50 millioner inkl. mva Alternativ 2 og 3 er de eneste alternativene som kan ivareta en midlertidig omplassering av elevene fra Alta ungdomsskole, ved en evt. renovering av spesialromsfløya der. Det er administrasjonens ønske at man ferdigstiller Sandfallet før man evt. igangsetter renoveringen av østfløya ved Alta ungdomsskole. På denne måten slipper man kostnadene ved leie av en midlertidig skolerigg. Det er administrasjonens ønske at man burde sørge for at Sandfallet ungdomsskole får en oppgradering som vist i alternativ 3. Dette vil gi skolen en ansiktsløftning og sørge for at man slipper å bruke mye ressurser på administrasjon og planlegging. Men denne oppgraderingen vil også koste betraktelig mye mer enn de 20 millionene som opprinnelig er satt av til dette prosjektet. Av økonomiske hensyn anbefaler vi derfor at man går for alternativ 2 som ivaretar en mulig oppgradering til alternativ 3 på et senere tidspunkt. Økningen i budsjettrammen betyr ca. 14,2 millioner i økt låneopptak. Økte renter og avdrag vil med 30 års nedbetalingstid og 4 % rente utgjøre ca. 1 mill første år. Utomhusarbeidene er kostnadsberegnet til 4,7 mill inkl. mva. Kostnadene er i henhold til tilsvarende prosjekter. Konstruksjonene anses som enkle å vedlikeholde. Administrasjonen anbefaler at man gjennomfører utomhusarbeidene i henhold til skisseprosjekt. Administrasjonen ønsker også å synliggjøre at flere av tiltakene kvalifiserer til støtte i form av spillemidler. Med dagens regelverk for tildeling av spillemidler er det forventet at vi vil kunne få kroner ,- inkl. mva i tilskudd til dette anlegget. Side 54 av 96

55 Sak 63/14 NYTT DAG- OG ARBEIDSENTER Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 14/2696 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. Side 55 av 96

56 Sak 63/14 SAKSUTREDNING: K-sak 26/12 K-sak 66/13 K-sak 107/13 Vedlegg: Rapporten «Nytt Dag- og arbeidssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» Andre saksdok.: Mandat «Nye DOAS driftsmessige og faglige planpremisser» Bakgrunn: Ved innføringen av HVPU-reformen i -91 fikk kommunene et helhetlig ansvar for psykisk utviklingshemmede. For å kunne gi brukerne et arbeids- og aktivitetstilbud med trivsel og sosial kontakt som formål, etablerte kommunen Dag- og arbeidssenteret i Follumsvei. Dag- og arbeidssenteret i Alta er et rent kommunalt tiltak. Nytt dag- og arbeidssenter har vært tema i en årrekke. Dag- og arbeidssenterets lokaler er gamle, nedslitte og lite funksjonelle for senterets aktiviteter. De fysiske fasilitetene setter en klar grense for utvikling av driften. Kommunestyret vedtok i sak 26/12 å bevilge kr til nødvendig renovering/oppgradering. I samme sak vedtok kommunestyret følgende: «Kommunestyret ber Administrasjonen om å finne permanent løsning snarest». 24 brukere har i dag et fast tilbud. 8 brukere har et åpent tilbud, noe som betyr at de kan komme med eget personale fra boligen. En gjennomgang viser at det er ca brukere over 18 år som ikke har noe arbeidstilbud. Kapasiteten er dårlig i forhold til økningen i antall brukere som har behov for et tilbud. Hovedutvalget for helse og sosial gjorde følgende vedtak i sak 01/09: «Hovedutvalget for helse- og sosial ber administrasjonen i samarbeid med Aksis om å jobbe videre med planlegging av felles lokalisering av tilbud, noe som skal gi bedre tilpasset drift av kommunalt dag- og arbeidssenter samt nye varige tilrettelagte arbeidsplasser» Side 56 av 96

57 Sak 63/14 Alta kommune og Aksis igangsatte en prosess, og gjennomførte flere møter i perioden I 2011 ble prosessen utsatt pga. kommunens økonomiske situasjon. Nytt dag- og arbeidssenter er et prioritert tiltak i «Kommunedelplan for Helse og sosial » som ble vedtatt i kommunestyret sak 66/13. I tiltak 45 i handlingsplanene står det «Etablere dag- og arbeidssenter i nye lokaliteter som ivaretar brukernes ulike behov og funksjonshemming. År 2014/2015». I planen vises det til utviklingen av brukere som i dag har et betydelig hjelpebehov. Tabellen viser at det er to grupper, år og år som er størst. Dette vil medføre en betydelig vekst i ressursbruken i virksomhet for bistand, både i forhold til framtidig boligbehov og behov for dag- og arbeidstilbud. I «Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan » er nytt dag- og arbeidssenter nevnt under kapittelet om sentrale utfordringer i helse og sosial: «Videre er det behov for nye lokaler til dag og arbeidssenter. Dagens bygg er gammelt og umoderne, har for dårlig kapasitet i forhold økningen i antallet brukere og har små muligheter for å gi et differensiert tilbud. Dagens lokaler ligger på tomta til fremtidige helse- og omsorgsutbygginger ved helsesenteret, og må flyttes». Kommunestyrets vedtak i k-sak 107/13: «Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i Det tas opp et lån i 2014 på 200 tusen i prosjektmidler. Totalramme 250 tusen inkl mva». Mandatet for prosjektgruppen ble vedtatt i rådmannens ledergruppe Kommunalleder for helse og sosial opprettet en prosjektgruppe bestående av representanter fra virksomhet for bistand, DOAS, ledelsen i tjenesteområdet helse- og sosial, brukerorganisasjoner og Side 57 av 96