SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl og fra kl i Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl og fra kl i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 51/14 14/1926 SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE - ETTER INNKOMMENDE HØRINGSUTTALELSER 52/14 14/2565 BUDSJETTREGULERING /14 14/2564 BUDSJETTDRØFTINGER /14 14/2765 K 589 FINNMARKSHALLEN - NY FLERBRUKSHALL 55/14 14/2533 NY BARNEAVLASTNING - K455 56/14 14/2678 K575 SPESIALROMSFLØY SANDFALLET UNGDOMSSKOLE 57/14 14/2696 NYTT DAG- OG ARBEIDSENTER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av /14 14/2742 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER ÅSVEIEN 59/14 14/1586 PLAN FOR PSYKIATRI- OG RUSTJENESTENE I ALTA KOMMUNE 60/14 14/2692 BRUKERBETALING SFO - SELVKOST VEDTEKTSENDRING 61/14 14/2773 EVALUERING AV KONKURRANSEUTSETTING RENHOLD 62/14 13/566 SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT 63/14 14/1735 FORSKRIFT OM BRUK AV MOTORFARTØY, ALTA KOMMUNE, FINNMARK. 64/14 13/834 ARONNESKJOSEN INDUSTRIOMRÅDE SAMORDNET REGULERINGSPLAN 65/14 13/7028 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING /14 14/2894 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE /14 13/788 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT 68/14 09/5066 REGULERINGSPLAN FOR LYNGSVINGEN ELVEBAKKEN SENTRUM VEDTAK AV PLAN OG RAMMESØKNAD Ettersendes Vi begynner dagen den med en orientering om Arctic Race of Norway v/asu. Høyre har kulturelt innslag denne gang.

3 Side 3 av 123 Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

4 Sak 51/14 SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE - ETTER INNKOMMENDE HØRINGSUTTALELSER Saksbehandler: Mads Stian Hansen Arkiv: B12 &20 Arkivsaksnr.: 14/1926 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Prinsippet om nærskoler ligger fast, og gjelder i hele Alta kommune. 2. Ingen skoler legges ned så lenge det er elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i sak 107/13 om nedleggelse av Korsfjord skole står ved lag. 3. Altaskolene skal være 1-7 skoler, 8-10 skoler eller 1-10 skoler. 4. Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1-7 skoler, der overflødig skoleareal saneres, eller brukes til andre formål. 5. Gakori skole opprettholdes som 2 parallell 1-7 skole. 6. Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1-7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehagearealer eller tilbygg/nybygg. 7. Klassestørrelse i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen, og 28 elever i ungdomskolen. 8. Det settes i gang planlegging av to nye barnehager en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Dette vil øke kapasiteten på barnehageplasser med 2-4 nye avdelinger på østsiden av Alta, og øke antall barnehageplasser med rundt Det opprettes 1. felles opptaksområde for skolene i sentral Alta, inkludert Tverrelvdalen- og Øvre Alta skole. Elever i Altaskolen skal ha skolested i nærhet til der de bor. (jamfør 8-1 i opplæringsloven.) 10. Det utarbeides retningslinjer for innskriving av 1.klasse, der bla prioritering av søsken fremkommer. Side 4 av 123

5 Sak 51/ Innenfor opptaksområdet åpnes det for fritt skolevalg, dersom det er kapasitet til dette ved den aktuelle skole. 12. Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler beholder sine ungdomskoletrinn. Elever i Sagaområdet får i hovedsak Tverrelvdalen skole som sin ungdomsskole. 13. Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuelt annen bruk av ledig skoleareal, legges frem for kommunestyret innen utgangen av Administrasjonen bes utrede en ny ressursfordelingsmodell, som går over fra elevbasert tildeling til klassebasert tildeling. Ressursfordelingsmodellen må sikre økt lærertetthet i klassene. Sak legges frem for kommunestyret innen budsjettmøtet desember Ny vei mellom Saga og Kaiskuru etter planlagt trase, gjennomføres som følge av vedtatt skolestruktur. Sak som synliggjør planarbeid, fremdrift og finansiering, fremmes for kommunestyret innen budsjettmøtet i desember Frigjorte midler ut over pålagt kutt skal gå til å styrke innhold og øke kompetansen i skolen, og andre tiltak (helsesøstertjeneste, PPT etc.) for å bedre læringsmiljøet i den enkelte klasse. Det fremmes egen sak til kommunestyret om disponering av frigjorte midler, når en har nærmere detaljer og kostnadsoverslag som følge av strukturendringer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen anbefaler alternativ 3 i utredningen med følgende fremdriftsplan for endring av skolestruktur i Alta kommune: Trinn 1 - Byggestart nye Komsa skole 2 paralleller (420 elever) - Byggestart 2 klasserom ved Sandfallet ungdomsskole - Nedleggelse av Kåfjord (2015) og Leirbotn (2017) Trinn 2 - Nedleggelse av ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen, når utvidelse av Sandfallet ungdomsskole er ferdig Side 5 av 123

6 Sak 51/14 Trinn 3 - Når nye Komsa skole er ferdig gjennomføres nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Aronnes skole og Øvre Alta skole Opptaksområder Nye opptaksområder vedtas årlig i april for kommende skoleår. Ressursfordelingsmodell Alta kommune starter utredning av nåværende ressursfordelingsmodell for å forbedre denne mer tilpasset ny vedtatt skolestruktur. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra FrP, H og Kyst: Rådmannens alternativ 3 støttes med følgende endringer: 1. Aronnes, Kaiskuru, Øvre-Alta og Leirbotn skole består. 2. Elvebakken skole legges ned. 3. Punkt 4.3 sentralisering av ungdomstrinnene utgår. 4. Kaiskuru oppvekstsenter utvides til en 1-7 skole, ved å beholde barnehagen og bygge en etasje over planlagt spilleflate. Elvebakken skole legges ned når Komsa skole er ferdig utbygd og Kaiskuru oppvekstsenter er utvidet til en 1-7 skole. Aronnes skole utvides til 1-7 skole og legges inn i økonomiplanen i Kulturskolen flyttes til Elvebakken skole. Overflødig bygningsmasse avhendes primært, eller saneres. Side 6 av 123

7 Sak 51/14 Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer. Tilleggsforslag til innstillingen fra AP, SV, V og Uavhengig representant: Pkt 14: Ordet utarbeide erstattes med utrede. Innstillingen med tillegg vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Formannskapets vedtak den : 1. Prinsippet om nærskoler ligger fast, og gjelder i hele Alta kommune. 2. Ingen skoler legges ned så lenge det er elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i sak 107/13 om nedleggelse av Korsfjord skole står ved lag. 3. Altaskolene skal være 1-7 skoler, 8-10 skoler eller 1-10 skoler. 4. Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1-7 skoler, der overflødig skoleareal saneres, eller brukes til andre formål. 5. Gakori skole opprettholdes som 2 parallell 1-7 skole. 6. Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1-7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehagearealer eller tilbygg/nybygg. 7. Klassestørrelse i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen, og 28 elever i ungdomskolen. 8. Det settes i gang planlegging av to nye barnehager en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Dette vil øke kapasiteten på barnehageplasser med 2-4 nye avdelinger på østsiden av Alta, og øke antall barnehageplasser med rundt Det opprettes 1. felles opptaksområde for skolene i sentral Alta, inkludert Tverrelvdalen- og Øvre Alta skole. Elever i Altaskolen skal ha skolested i nærhet til der de bor. (jamfør 8-1 i opplæringsloven.) 10. Det utarbeides retningslinjer for innskriving av 1.klasse, der bla prioritering av søsken fremkommer. Side 7 av 123

8 Sak 51/ Innenfor opptaksområdet åpnes det for fritt skolevalg, dersom det er kapasitet til dette ved den aktuelle skole. 12. Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler beholder sine ungdomskoletrinn. Elever i Sagaområdet får i hovedsak Tverrelvdalen skole som sin ungdomsskole. 13. Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuelt annen bruk av ledig skoleareal, legges frem for kommunestyret innen utgangen av Administrasjonen bes utrede en ny ressursfordelingsmodell, som går over fra elevbasert tildeling til klassebasert tildeling. Ressursfordelingsmodellen må sikre økt lærertetthet i klassene. Sak legges frem for kommunestyret innen budsjettmøtet desember Ny vei mellom Saga og Kaiskuru etter planlagt trase, gjennomføres som følge av vedtatt skolestruktur. Sak som synliggjør planarbeid, fremdrift og finansiering, fremmes for kommunestyret innen budsjettmøtet i desember Frigjorte midler ut over pålagt kutt skal gå til å styrke innhold og øke kompetansen i skolen, og andre tiltak (helsesøstertjeneste, PPT etc.) for å bedre læringsmiljøet i den enkelte klasse. Det fremmes egen sak til kommunestyret om disponering av frigjorte midler, når en har nærmere detaljer og kostnadsoverslag som følge av strukturendringer. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V, AP, SV og Uavhengig representant: Forslag til vedtak skolestruktur Alta kommune: 1. Prinsippet om nærskoler ligger fast, og gjelder i hele Alta kommune. 2. Ingen skoler legges ned så lenge det er elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i sak 107/13 om nedleggelse av Korsfjord skole står ved lag. 3. Altaskolene skal være 1-7 skoler, 8-10 skoler eller 1-10 skoler. Side 8 av 123

9 Sak 51/14 4. Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1-7 skoler, der overflødig skoleareal saneres, eller brukes til andre formål. 5. Gakori skole opprettholdes som 2 parallell 1-7 skole. 6. Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1-7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehagearealer eller tilbygg/nybygg. 7. Klassestørrelse i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen, og 28 elever i ungdomskolen. 8. Det settes i gang planlegging av to nye barnehager en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Dette vil øke kapasiteten på barnehageplasser med 2-4 nye avdelinger på østsiden av Alta, og øke antall barnehageplasser med rundt Det opprettes 1. felles opptaksområde for skolene i sentral Alta, inkludert Tverrelvdalen- og Øvre Alta skole. Elever i Altaskolen skal ha skolested i nærhet til der de bor. (jamfør 8-1 i opplæringsloven.) 10. Det utarbeides retningslinjer for innskriving av 1.klasse, der bla prioritering av søsken fremkommer. 11. Innenfor opptaksområdet åpnes det for fritt skolevalg, dersom det er kapasitet til dette ved den aktuelle skole. 12. Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler beholder sine ungdomskoletrinn. Elever i Sagaområdet får i hovedsak Tverrelvdalen skole som sin ungdomsskole. 13. Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuelt annen bruk av ledig skoleareal, legges frem for kommunestyret innen utgangen av Administrasjonen bes utarbeide en ny ressursfordelingsmodell, som går over fra elevbasert tildeling til klassebasert tildeling. Ressursfordelingsmodellen må sikre økt lærertetthet i klassene. Sak legges frem for kommunestyret innen budsjettmøtet desember Ny vei mellom Saga og Kaiskuru etter planlagt trase, gjennomføres som følge av vedtatt skolestruktur. Sak som synliggjør planarbeid, fremdrift og finansiering, fremmes for kommunestyret innen budsjettmøtet i desember Frigjorte midler ut over pålagt kutt skal gå til å styrke innhold og øke kompetansen i skolen, og andre tiltak (helsesøstertjeneste, PPT etc.) for å bedre læringsmiljøet i Side 9 av 123

10 Sak 51/14 den enkelte klasse. Det fremmes egen sak til kommunestyret om disponering av frigjorte midler, når en har nærmere detaljer og kostnadsoverslag som følge av strukturendringer. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Innstillingen falt med 4 mot 5 stemmer. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Prinsippet om nærskoler ligger fast, og gjelder i hele Alta kommune. 2. Ingen skoler legges ned så lenge det er elevgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i sak 107/13 om nedleggelse av Korsfjord skole står ved lag. 3. Altaskolene skal være 1-7 skoler, 8-10 skoler eller 1-10 skoler. 4. Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1-7 skoler, der overflødig skoleareal saneres, eller brukes til andre formål. 5. Gakori skole opprettholdes som 2 parallell 1-7 skole. 6. Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1-7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehagearealer eller tilbygg/nybygg. 7. Klassestørrelse i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen, og 28 elever i ungdomskolen. 8. Det settes i gang planlegging av to nye barnehager en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Dette vil øke kapasiteten på barnehageplasser med 2-4 nye avdelinger på østsiden av Alta, og øke antall barnehageplasser med rundt Det opprettes 1. felles opptaksområde for skolene i sentral Alta, inkludert Tverrelvdalen- og Øvre Alta skole. Elever i Altaskolen skal ha skolested i nærhet til der de bor. (jamfør 8-1 i opplæringsloven.) 10. Det utarbeides retningslinjer for innskriving av 1.klasse, der bla prioritering av søsken fremkommer. 11. Innenfor opptaksområdet åpnes det for fritt skolevalg, dersom det er kapasitet til dette ved den aktuelle skole. Side 10 av 123

11 Sak 51/ Tverrelvdalen og Rafsbotn skoler beholder sine ungdomskoletrinn. Elever i Sagaområdet får i hovedsak Tverrelvdalen skole som sin ungdomsskole. 13. Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuelt annen bruk av ledig skoleareal, legges frem for kommunestyret innen utgangen av Administrasjonen bes utarbeide en ny ressursfordelingsmodell, som går over fra elevbasert tildeling til klassebasert tildeling. Ressursfordelingsmodellen må sikre økt lærertetthet i klassene. Sak legges frem for kommunestyret innen budsjettmøtet desember Ny vei mellom Saga og Kaiskuru etter planlagt trase, gjennomføres som følge av vedtatt skolestruktur. Sak som synliggjør planarbeid, fremdrift og finansiering, fremmes for kommunestyret innen budsjettmøtet i desember Frigjorte midler ut over pålagt kutt skal gå til å styrke innhold og øke kompetansen i skolen, og andre tiltak (helsesøstertjeneste, PPT etc.) for å bedre læringsmiljøet i den enkelte klasse. Det fremmes egen sak til kommunestyret om disponering av frigjorte midler, når en har nærmere detaljer og kostnadsoverslag som følge av strukturendringer. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Følgebrev til høringsuttalelser skolestruktur i Alta kommune Høringsuttalelser, samme rekkefølge som følgebrev. Andre saksdok.: Utsendt med saksfremlegg til høring : - Vedlegg 1: Artikkel Utdanningsdirektoratet etter brev fra fylkesmannen i Buskerud - Vedlegg 2: Artikkel Utdanningsdirektoratet etter brav fra fylkesmannen i Nordland - Vedlegg 3: brev fra UDIR til fylkesmannen i Buskerud - Vedlegg 4: brev fra UDIR til fylkesmannen i Nordland Side 11 av 123

12 Sak 51/14 - Vedlegg 5: Udir Behandlingen_av_saker_om_skolenedleggelse_og_kretsgrenser - Vedlegg 6: Tilstandsbarometeret 2013 Alta kommune - Vedlegg 7: Vedlegg Tilstandsbarometeret 2013 Alta kommune - Vedlegg 8: framtidig skolestruktur utredning Vedlegg 9: Skolestruktur_Norconsult - Vedlegg 10: ASU skolestruktur Demografi og Boligutvikling i Alta - Vedlegg 11: RESSURSER TIL SKOLENE SKOLEÅRET Vedlegg 12: Investeringsbehov skoler i Alta - Vedlegg 13: Netto pedagogiske driftsutgifter per skole - Vedlegg 14: driftsutgifter skolebygg Vedlegg 15: lærertetthet_alta kommune_ Vedlegg 16: prognoser opptaksområder - Vedlegg 17: kapasitet sentral Alta - Vedlegg 18: kapasitet_sentral_ Vedlegg 19: Deloitte evaluering av ressursfordeling i Oslo kommune - Vedlegg 20: Nedleggelse av Korsfjord oppvekstsenter - Vedlegg 21: Nedleggelse av Kåfjord skole - Vedlegg 22: Nedleggelse av Leirbotn oppvekstsenter Bakgrunn: Kapittel 1 Innledning Kommunestyret har vedtatt å redusere utgiftene til drift av Alta kommunes grunnskoler med kr i I 2014 skal driftsutgiftene reduseres med kr Saksfremlegget som følger belyser handlingsrommet politikerne har for å redusere driftskostnadene i skolene, med foreløpig anbefalt løsning fra rådmannen. I Alta kommune er det historisk sett bygget opp en skolestruktur med nærmiljøskoler i alle bydelene, som sammen danner Alta by. Det følgende saksfremlegget viser hvordan kommunen kan redusere utgiftene innenfor dagens struktur, eller ved å redusere antall skolebygninger i ny skolestruktur. Innenfor dagens skolestruktur er det betydelig ledig kapasitet. Faktisk sett er det plass til 573 flere elever enn i dag, bare i skolene i sentral Alta. Alta kommune har i lang tid vurdert å endre skolestrukturen. Saken er betydelig utredet tidligere, og dette saksfremlegget støtter seg på flere av rapportene, dokumentene og tidligere utredninger. I tillegg er det gjort videre utredninger tilknyttet dette saksfremlegget. Side 12 av 123

13 Sak 51/14 Rådmannen legger opp til at vedtak for bevaring eller endring av skolestruktur som skal gjelde i noen år. Dette for å skape forutsigbarhet for innbyggerne i kommunen og for de ansatte i grunnskolen. Kommunestyret må foreta 2 valg: 1. Skal Alta kommune fravike fra prinsippet om nærmiljøskoler i alle bydeler og bygder, og i stedet etablere større skoler med større fagmiljøer? 2. Økonomisk besparelse, robuste fagmiljø og høyere kvalitet oppnås best ved etablering av større og færre skoler Kommunestyrets bestilling Kommunestyret vedtok følgende 10 punkter : 1. Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole består, og utbygges/utbedres skoler blir 1-7 når behovet er der 3. Komsa skole utredes renovert eller bygd ny 4. Eldste bygningsdel Bossekop skole utredes renovert 5. Utredning opptaksområder 6. Rådmannen bes utarbeide investeringsplan for skoler 7. Distriktskoler består så lenge det er grunnlag for det 8. Det utarbeides en områdeplan/utviklingsplan for Kåfjord, der skolen inngår i denne. 9. Gamle svømmehallen ved Alta ungdomsskole omgjøres til treningsflate, dette sees i sammenheng med renovering/utbedring av AUSK 10. Elvebakken skole renoveres og vurderes utbygd i sammenheng med oppbygging etter brannen. Disse punktene har vært utgangspunktet for saksfremlegget. Punkt 1, 8 og 9 er tidligere utredet og behandlet politisk. Rådmannen har i tillegg understreket behovet for å endre skolestrukturen for å møte Alta kommunes økonomiske omstillingsbehov. Side 13 av 123

14 Sak 51/14 I tillegg gjorde hovedutvalget for oppvekst- og kultur vedtak om at det skulle utredes effekten av å endre ressursfordelingsmodell for tildeling av ressurser til grunnskolene i Alta sett i sammenheng med endringer av opptaksområder i sitt møte Grunnlag for endringsbehov Økonomi Per mars 2014, se vedlegg 17, er det i skolene i sentral Alta ledig kapasitet på 18,3 prosent(573 elever). Ledig kapasitet ved Kvalfjord skole, Korsfjord skole, Talvik skole, Kåfjord skole og Leirbotn skole er ikke tatt med i oversikten. Prognosene for utviklingen av elevtall viser at elevtallet vil synke med ytterligere 95 elever frem til år 2019, for så å øke gradvis forutsatt middels befolkningsvekst i Alta kommune frem mot år Alta kommune kan redusere elevkapasiteten på kort og lang sikt. Saksutredningen tar utgangspunkt i at det er effektivitetsgevinster for skoler opp til elevtall på elever. Det betyr at færre og større skoler gir stordriftsfordeler og dermed mer skole per krone. Utregninger på minste detaljnivå ved ulike modeller for reduksjon av antall skoler i Alta kommune, samt detaljerte beregninger av kostnader tilknyttet renovering av gamle bygningsmasser krever igangsatt prosjektering og nærmere utredninger av de ulike byggene. Det vil påløpe noen ekstra utgifter til skoleskyss som konsekvens av nedleggelser av skoler, jamfør tidligere utredninger. Kostnadene tilknyttet skoleskyss vil ikke være betydelige og er ikke beregnet i saksfremlegget. Saksfremlegget konkluderer med at det ikke er penger å spare på utelukkende å endre opptaksområder og/ eller ressursfordelingsmodell for grunnskolene Fag Alta kommune er inne i og skal inn i skolesatsinger med fokus på skolebasert kompetanseutvikling. Vurdering for læring, Veilederkorpset, KS skoleeierprogram og ungdomstrinnsatsingen baserer seg på at fagutviklingen og lærerens profesjonsutvikling skal skje innenfor veggene på den enkelte skole. I så måte er det i rådmannens anbefaling lagt vekt på at følgende momenter skal prioriteres: - Etablere skolestruktur med skoler med cirka 400 elever Side 14 av 123

15 Sak 51/14 - Ha skoler med trinn og trinn - Etablere større fagmiljøer for elever og lærere - Skolene skal ledes av lederteam 1.3. Tre hovedalternativer Tre hovedalternativer for løsning på de økonomiske utfordringene, er skissert i hvert sitt kapittel i saksfremlegget. Alternativ 1: Ingen skolenedleggelser. Alle skoler drives videre i dagens struktur. Alternativ 2: Nedleggelser av skoler i sentral Alta Skolene i distriktene legges ikke ned. Leirbotn skole, Korsfjord skole (vedtatt nedlagt i 2015), Kåfjord skole, Kvalfjord skole, Talvik skole og ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen bevares og drives videre som i dag. Skolenedleggelser gjøres i sentral Alta. Alternativ 3: Hele skolestrukturen i Alta kommune sees i sammenheng og endres Skoler i distriktene og i sentral Alta legges ned. Kapittel 2 Alternativ 1 ingen skolenedleggelser 2.1. Opptaksområder og opplæringsloven 8-1 I vedlegg 8 er Alta kommunes grunnkretser og opptaksområder grundig beskrevet. Hovedutvalget for oppvekst- og kultur har bedt administrasjonen utrede endring av opptaksområder og ressursfordelingsmodell til skolene. Opptaksområder står en hver kommune fritt til å definere i sin fastsettelse av forskrift om skolemønster. Opptaksområdene definerer hvilke skoler elevene sokner til. Opplæringslovens 8-1, 1. ledd sier: Side 15 av 123

16 Sak 51/14 «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». Administrasjonens vurderer elevenes lovbestemte rett gjennom opplæringslovens 8-1 som så sterk, at det vil være i strid med opplæringsloven å definere opptaksområder der elever blir innskrevet på skoler som ikke ligger elever geografisk nærmest. For å kunne tildele elever skoleplass ved skoler som ikke ligger eleven geografisk nærmest, må minimum ett av kriteriene beskrevet i vedlegg 4 innfris. Innenfor alternativ 1 vil det derfor kun være hensiktsmessig å endre opptaksområder dersom bosettingsmønsteret endrer seg, og/eller dersom kapasiteten ved den enkelte skole reduseres ved rivning eller stengning Praksis i andre kommuner, KS og vurderinger gjort av fylkesmenn Administrasjonen har vært i dialog med Bodø kommune og Trondheim kommune for å undersøke kommunenes praksis ved inndeling av opptaksområder og vurderinger av opplæringslovens 8-1. Begge kommunene deler vurderingen av at minimum ett av kriteriene beskrevet i vedlegg 4 innfris, for å kunne fravike prinsippet om rett til skoleplass ved skolen som ligger geografisk nærmest. KS understreker at det er en hver kommunes rett og plikt å fastsette skolemønster, men kjente ikke til at kommuner har tildelt skoleplass til elever på andre skoler enn den som ligger geografisk nærmest når der er ledig elevplass på nærmeste skole. Heller ikke Bodø kommune eller Trondheim kommune kjente til at kommuner har gjort dette i inndelingen av opptaksområder. Fylkesmannen i Finnmark henviste til vedlegg 1-5 ved administrasjonens henvendelse om endring av opptaksområder og tolkning av opplæringslovens 8-1. Fylkesmannen i Finnmark uttaler seg på generelt grunnlag, men vil behandle en hver klagesak fra foreldre i Alta kommune i tråd med det som fremkommer av vedlegg Ressursfordelingsmodell Ved overgang til ressursfordeling per klasse vil dette redusere kostnader ved de skolene som er tilnærmet fulle eller fulle, forutsatt at en legger seg på et ressursnivå som ikke tildeler mer ressurser enn dagens ressursfordelingsmodell. Ressursfordelingsmodellen som benyttes i dag er beskrevet i vedlegg 11. Modellen fordeler ressurser ut fra: Side 16 av 123

17 Sak 51/14 elevtall opplyst av skoler ressursmodell med tildeling til skoler basert på følgende komponenter o grunnressurs til administrasjon o ressurs basert på elevtall o skjønnsmessige vurderinger for fådelte skoler o en styrking av begynneropplæring for alle skoler med 1.-4.trinn gjeldende lov og avtaleverk Uansett hvilken ressursmodell en velger å benytte, så er det rammen som fastsettes av kommunestyret og hovedutvalget for oppvekst- og kultur som legger føringen for hvor mye ressurser som skal fordeles på skolene. I så måte er det en administrativ oppgave å jobbe frem en ressursfordelingsmodell som fordeler ressursene mellom skolene rettferdig og hensiktsmessig. Ressursfordelingsmodellen er derfor ikke i seg selv en utløsende faktor for reduksjon av kostnader i grunnskolene. Oslo kommune har over tid revidert sin ressursfordelingsmodell. I januar 2014 ble evalueringsrapporten av ressursfordelingen i Oslo kommune presentert. Presentasjonen ligger ved saken som vedlegg 19. Rapporten er utarbeidet av Deloitte, og konkluderer blant annet med å ikke anbefale ressurser tildelt per klasse, men i hovedsak per elev. Det er mange likhetstrekk mellom Oslo kommune og Alta kommune sin ressursfordelingsmodell. Administrasjonen anbefaler å fortsette å tildele ressurser etter dagens kriterier, slik beskrevet i vedlegg 11. Rektors og skolens handlefrihet til å disponere ressursene innenfor rammen som settes vil da ivaretas. Grunnprinsippet om tilpasset opplæring for den enkelte elev og at ressursen følger eleven ivaretas. Alta kommune bør starte opp et prosjekt som har til hensikt å evaluere ressursfordelingsmodellen, samt utrede hvordan denne kan utvikles og forbedres Reduksjon av utgifter uten strukturendringer Hvis vi plukker ut driftsutgiftene til skolene i tjenesteområde 210, og dermed holder bygningsdrift, SFO, fellesutgifter i grunnskolen og andre kostnader som ikke belastes på den enkelte skolen utenfor, så viser regnskap 2013 at 95 % av utgiftene til driften av den enkelte Side 17 av 123

18 Sak 51/14 skole er lønn og pensjon. Det store innsparingspotensialet er med andre ord knyttet til reduksjon av lønnskostnadene. Kutt i lønnsbudsjettene på kr tilsvarer 15,4 lærerårsverk. Fra skoleåret 2013/ 2014 til skoleåret 2014/ 2015 går elevtallet i kommunen ned med 34. I dagens ressursfordelingsmodell tilsvarer det en reduksjon på 4,5 lærerstillinger. Etter dagens ressursfordelingsmodell får skolene tildelt 1,8 årstimer per elev. Dersom en reduserer tildelingen til 1,7 årstimer per elev tilsvarer dette 9 lærerstillinger fordelt på kommunens 17 grunnskoler. Uavhengig av valg av ressursfordelingsmodell vil dette være innsparingsbehovet dersom dagens skolestruktur opprettholdes. Deler av skolebygninger kan rives på Komsa, Bossekop og Elvebakken for å redusere kapasiteten. Om en velger å redusere kapasiteten ved disse skolene, vil en kunne flytte elever mellom skoler ved å endre opptaksområdene. Driftsutgiftene vil det imidlertid være vanskelig å redusere betydelig, så lenge den resterende bygningsmassen skal driftes. Standardiserte tall for hvor mange som skal være i en klasse er ikke å anbefale. Klasser er svært ulike og forskjellene mellom skolenes klasseromstørrelse varierer fra kapasitet på 20 elever til 30 elever. Forskjellene på skolestørrelsene er så store at det uansett må gjøres skjønnsmessige vurderinger for å kompensere skoler som har få elever, også ved en endring til ressursfordeling per klasse Konklusjon alternativ 1 Dersom rådmannen skulle vurdere en ressursfordelingsmodell som fordeler ressurser per klasse, forutsetter dette tilnærmet eller fulle klasser for å gi en økonomisk effekt og/ eller være faglig å anbefale. Uansett valg av ressursfordelingsmodell, så vil det være de økonomiske rammene som vedtas av kommunestyret som definerer hvor mye den enkelte elev eller klasse får tildelt. Endring av ressursfordelingsmodell vil ikke i seg selv gi økonomiske besparelser. Opplæringslovens 8-1 gir ikke handlingsrommet med å kunne flytte på elever innenfor dagens skolestruktur i Alta som strider med nærskoleprinsippet. I Alta kommune er det per dags dato praksis å tildele skoleplasser til elever, som kan stride med opplæringslovens 8-1. Mellom Bossekop skole og Gakori skole, samt mellom Elvebakken skole og Kaiskuru nærmiljøsenter tildeles det i dag elevplasser til skolene som ligger geografisk lengst unna forutsatt fulle klasser. Rådmannens anbefaling Side 18 av 123

19 Sak 51/14 Nedgang i elevtallet på 34 elever fra skoleåret 2013/ 2014 til skoleåret 2014/ 2015 gir en nedgang på 4,5 lærerårsverk dersom en legger gjeldende ressursfordelingsmodell til grunn. Dette gir en helårseffekt på kr Ved videreføring av dagens skolestruktur anbefaler rådmannen og redusere kostnadene i grunnskolene gjennom å redusere elevfaktoren fra 1,8 årstime per elev, til nærmere 1,7 årstime per elev. Kostnadsreduksjonen blir da fordelt på alle skolene, men i størst grad på skolene i sentral Alta. En reduksjon til 1,7 årstimer per elev vil utgjøre en reduksjon på 9 lærerårsverk. Dette tilsvarer en reduksjon på kr Stenging av deler av bygningsmassene til Bossekop skole, Komsa skole og Elvebakken skole vil ikke kunne redusere de bygningsmessige driftsutgiftene i betydelig grad. Dersom skolestrukturen opprettholdes må en i all hovedsak redusere de pedagogiske driftsutgiftene for å imøtekomme kommunens behov for å redusere kostnadene. Om kommunestyret velger å redusere kapasiteten ved Bossekop, Komsa og Elvebakken skole, vil rådmannen likevel anbefale å fortsette med en ressursfordelingsmodell som fordeler ressurser med utgangspunkt per elev. Dersom kommunestyret vil videreføre dagens nærmiljøskoleprinsipp så er dette fullt mulig, men anbefales ikke av rådmannen. Side 19 av 123

20 Sak 51/14 Kapittel 3 Alternativ 2 strukturendringer i sentral Alta 3.1. Skjerming av skoler i distriktene og nedleggelser av skoler i sentral Alta Alternativ 2 og 3 er identiske med unntak av følgende: - skolene i distriktene legges ikke ned. Leirbotn og Kåfjord skole bevares. - ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen videreføres. Utredningen i alternativ 3 grunngir også alternativ 2. I alternativ 2 må større andel av kostnadsbesparelsen innenfor grunnskolene tas ved reduksjon av ressurser til pedagogisk drift. For å kunne drifte skoler i distriktene forsvarlig må disse tildeles ekstra ressurser per elev. I tabellen under vises elevtallet for distriktsskolene skoleåret 2013/ 2014, samt ekstra tildeling vurdert ved skjønn av pedagogiske ressurser for å sikre forsvarlig drift av skolene. Disse kommer i tillegg til 1,8 årstime per elev. Skole Elevtall 13/14 Elevressurs 1,8 t/å Fådelt ressurs Elevtall 14/15 Korsfjord skole 7 0,9 2 7 Kvalfjord skole 14 1,1 2 9 Kåfjord skole 31 2,1 1,4 20 Leirbotn skole 9 0,6 1,5 8 Rafsbotn skole ,5 96 Talvik skole 71 5, Tverrelvdalen skole ,7 2,3 141 SUM ,7 13,7 349 elever lærerstillinger lærerstillinger elever For sammenligning med skolene i sentral Alta, se vedlegg 8 kapittel 13. Side 20 av 123

21 Sak 51/14 Ved nedleggelse av skolene i distriktene vil det ikke være nødvendig å overføre fådeltressursen til mottakerskole. Skolene i Kåfjord og Leirbotn er så små at en må vurdere videre drift både i et økonomisk og pedagogisk perspektiv Konklusjon alternativ 2 I alternativ 3 anbefales det å legge ned Kåfjord skole i 2015 og Leirbotn skole i I alternativ 2 forutsettes det et politisk vedtak som ønsker å opprettholde skolene i Kåfjord og Leirbotn. Strukturendringen gjøres i sentral Alta. Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler ikke alternativ 2. Kapittel 4 Alternativ 3 strukturendringer i hele kommunen 4.1. Nedleggelse av skoler i distriktene Driftsutgiftene per elev bygningsmessig og pedagogisk er høye i distriktene sammenlignet med sentral Alta. Det økonomiske omstillingsbehovet for kommunen er nå så stort, at det anbefales å legge ned virksomhetene i Kåfjord i 2015 og i Leirbotn i Reiseavstanden for elevene er ikke lengre enn at det vurderes som forsvarlig å sende elevene med skolebuss til henholdsvis Gakori og Rafsbotn. Dette kombinert med nedgang i elevtall gjør at rådmannen nå anbefaler nedleggelse av Kåfjord skole og Leirbotn skole. Viser for øvrig til vedlegg 13, 14, 20, 21 og Tilstand og investeringsbehov for grunnskolene I vedlegg 6, 7, 9, 12 og 14 kommer investeringsbehovet til eksisterende skolebygninger i Alta kommune tydelig frem. Her henvises det i del a) og b) til henholdsvis Tilstandsbarometeret Side 21 av 123

22 Sak 51/ og Norconsult-rapporten fra I del c) har Alta kommune, ved Johan Fredrik Nilsen, gjort en vurdering per mars Alle påviser et betydelig investeringsbehov i eksisterende skolebygninger, da spesielt ved Komsa skole, Bossekop skole og Elvebakken skole. Ved skolenedleggelser vil fremtidige investeringsbehov og driftsutgifter tilknyttet nedlagte skoler spares. Dette forutsetter salg, rivning eller alternativ bruk av bygningsmassen som blir stående tom Sentralisering av ungdomstrinnene Av to hovedgrunner anbefaler rådmannen å flytte ungdomstrinnene fra Rafsbotn og Tverrelvdalen inn til Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. 1. For å gi elevene og lærerne større fagmiljø. 2. For å frigjøre plass til elever på trinn fra Alta øst For ungdomsskoleelevene fra Rafsbotn og Tverrelvdalen vil det åpne seg nye muligheter i form av valgfag, språk, arbeidslivsfag, IKT, samt at de får større elevmiljøer å finne seg til rette i. Strenge formelle kompetansekrav til lærere på ungdomstrinnet har gjort det vanskeligere å rekruttere ungdomstrinnlærere, spesielt til skolene i distriktene. Dette beskrives nærmere i kapittel 5.1. i saksfremlegget Investeringer i nybygg. Alternativ 3 forutsetter estimerte investeringer i nybygg på til sammen kr 219 millioner, fordelt med kr 210 millioner til ny Komsa skole og kr 9 millioner til utvidelse av Sandfallet ungdomsskole. Utvidelsen av Sandfallet ungdomsskole er nødvendig for å få plass til ungdomstrinnelevene som flyttes fra Rafsbotn og Tverrelvdalen. Ved nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Øvre Alta skole og Aronnes skole vil det være behov for å øke kapasiteten noe. Det anbefales derfor å bygge opp Komsa skole som en to parallell skole med kapasitet til 420 elever på trinn. Investeringskostnadene er nærmere beskrevet i vedlegg Nedleggelse av skoler i sentral Alta Side 22 av 123

23 Sak 51/14 Når Komsa skole er ferdig bygget med kapasitet på 420 elever, vil dette legge til rette for at andre skoler kan legges ned. I dette alternativet anbefales nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Øvre Alta skole og Aronnes skole. Begrunnelsen for dette er at det vil være plass for elevene i de gjenværende skolebygningene i sentral Alta. Elevene fra Kaiskuru vil kunne flyttes til Elvebakken og Tverrelvdalen skole. Elevene fra Øvre Alta vil få plass ved Gakori og Bossekop skole. Elevene fra Aronnes vil få plass ved Komsa skole. Det er vurdert nedleggelse av Elvebakken skole i stedet for Kaiskuru nærmiljøsenter, men det anbefales å legge ned Kaiskuru nærmiljøsenter foran Elvebakken skole for å spare investeringskostnadene tilknyttet utvidelse av Kaiskuru nærmiljøsenter Opptaksområder I ny skolestruktur med mindre ledig kapasitet vil det være naturlig å bestemme opptaksområdene årlig, noe som er vanlig praksis i større kommuner. Ved innskriving vil en kunne definere opptaksområdene årlig for å fordele elevene mellom skolene i sentral Alta hensiktsmessig etter geografi og kapasitet. Avstanden mellom Elvebakken skole, Komsa skole, Bossekop skole og Gakori skole er ikke større enn at skolene vil kunne defineres som nærskoler selv om den ikke er geografisk nærmest der eleven bor. Flytting av elever forutsetter imidlertid fulle klasser ved skolen som ligger nærmest Fremdriftsplan for endring av skolestruktur Rådmannen anbefaler følgende fremdriftsplan for endring av skolestruktur: Trinn 1 - Byggestart nye Komsa skole 2 paralleller (420 elever) - Behov for to klasserom til på SUSK(eller AUSK) - Nedleggelse av Kåfjord (2015) og Leirbotn (2017) Trinn 2 Side 23 av 123

24 Sak 51/14 Trinn 3 - Nedleggelse av ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen - Komsa skole ferdig - Ledig kapasitet ved SUSK og AUSK - Frigjør kapasitet ved Rafsbotn skole og Tverrelvdalen skole for elever som ikke får plass ved Saga skole - Nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Aronnes skole og Øvre Alta skole 4.8. Konklusjon alternativ 3 Alta kommune har for mange skoler. Antall skolebygninger og elevkapasiteten er mye høyere enn behovet. Elevtallet vil gå jevnt nedover frem mot Rådmannen anbefaler derfor skolenedleggelser i distriktene og i sentral Alta. Alternativ 3 med fremdriftsplan beskrevet i kapittel 4.7 anbefales derfor. Kapittel 5 Rådmannens vurdering og innstilling 5.1. Faglig drøfting Alta kommune deltar og skal delta i de nasjonale skolesatsingene Vurdering for læring, Veilederkorpset og Ungdomstrinn i utvikling. Alle disse satsningene har fokus på at utviklingen skal skje i den enkelte skole, gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Kort fortalt handler det om at lærerne og ledelsen ved den enkelte skolen skal utvikle seg innenfor skolens vegger og ressurser. Alta kommune må da legge til rette for dette. Skoler i Alta bør i hovedsak være så store at de utgjør faglig solide enheter. Med dette menes skoler med solide og faglig sterke lederteam, fagmiljø innen de ulike fag, nødvendig spesialkompetanse, kompetanse innen fremmedspråk slik at det er grunnlag for utvikling og organisasjonslæring. Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. For å drive god skoleutvikling er det helt nødvendig med gode ledere og lederteam. I større skoler vil det etableres lederteam som kan utvikle hverandre i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling. Side 24 av 123

25 Sak 51/14 Lærertettheten i Alta er illustrert i vedlegg 15. Lærertettheten bør i størst mulig grad sikres, om en tar utgangspunkt i forskning som påpeker kvaliteten på læreren som en avgjørende faktor for elevers læringsutbytte. Lærertettheten i seg selv er ikke avgjørende for kvaliteten på skolen, men mange indikatorer på kvalitet avhenger av læreren og dennes kvalitet. I vedlegg 8 er kvalitet i skolen grundig drøftet og fremstilt. Forskningen finner ingen entydige konklusjoner om hva som er den optimale skolestørrelsen. Den nasjonale forskningen på området har i stor grad hatt fokus på forholdet mellom skolen og lokalmiljøet. I Alta er det viktig å fokusere på at skolene ikke blir for små fordi dette gir et lite og sårbart faglig og sosialt miljø for elever og ansatte. Store forskjeller i skolestørrelse gir også store forskjeller i lærertetthet ved kommunenes skoler. Når det ikke er tydelige pedagogiske eller kvalitetsmessige forskjeller mellom små og store skoler, blir det i hovedsak et politisk valg om en vil ha en desentralisert skolestruktur med små skoler eller en mer sentralisert struktur. Kompetansekrav til lærere som tilsettes i ungdomsskolen er høy. For å kunne undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må en lærer ha 60 studiepoengs fordypning. Ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen har små muligheter for å tilfredsstille dette lovkravet med små fagmiljøer Økonomisk drøfting Rådmannen anbefaler skolenedleggelser for å imøtekomme og tilfredsstille behovet for å redusere kostnadene i grunnskolene. Det anbefales ikke å kun redusere de pedagogiske kostnadene, da det er betydelige muligheter for å redusere driftsutgifter og vedlikeholdsutgifter. Med de fem anbefalte skolenedleggelsene oppnås følgende besparelse (regnskap 2013): Tabell 1 Skole Driftsutgifter bygg Driftsutgifter pedagogisk fådelte skoler, korreksjon elevfaktorbesparelse per skole Aronnes skole Kaiskuru nærmiljøsenter Kåfjord skole Leirbotn oppvekstsenter Øver Alta skole SUM Side 25 av 123

26 Sak 51/14 Tabell 2 SKOLE NETTO PED. DRIFT 2013 ARONNES SKOLE KÅFJORD SKOLE LEIRBOTN SKOLE ØVRE ALTA SKOLE KAISKURU SKOLE SUM Totalt er innsparingspotensialet med helårseffekt på kr Av dette er kr knyttet til drift av bygninger og kr knyttet til pedagogisk drift, slik vist i tabell 1. Her er det forutsatt at dagens ressursfordelingsmodell opprettholdes. Besparelsene tilknyttet pedagogisk drift er tildelinger gjort i tillegg til ressurstildeling per elev, der lave elevtall er årsaken til skjønnsmessig ekstratildeling. I vedlegg 12, 13 og 14 er driftsutgiftene tilknyttet de forskjellige skolene satt opp, der økonomisk effekt av andre skolenedleggelser kommer frem. I tabell 2 er den totale nettoutgift til pedagogisk drift synliggjort. Ved opprettholdelse av dagens skolestruktur må all reduksjon av utgifter i all hovedsak tas av pedagogisk drift. Alle fremtidige investerings- og vedlikeholdskostnader tilknyttet de fem skolene som er foreslått nedlagt i alternativ 3 spares ved nedleggelse Barnas beste I henhold til FN s barnekonvensjon artikkel 3 skal kommuner, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnas beste. I saksfremlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av barna. Rådmannen mener at saksfremlegget og vedleggene tilhørende dokumenterer at barna ved skolene som eventuelt legges ned får et like godt tilbud ved en annen skole enn den skoletilbudet gis ved i dag. Avstanden fra barnas hjem til eventuell ny skole er ikke lengre enn det som er forsvarlig. Side 26 av 123

27 Sak 51/14 Barns rett til å bli hørt ivaretas gjennom muligheten for barn, elevråd, samarbeidsutvalg, barnog ungetjenesten og Alta ungdomsråd til å komme med høringsuttalelser i saken. Rådmannen tar utgangspunkt i at de fleste barn liker skolen sin, og ønsker å fortsette å gå på den skolen de tilhører i dag Konklusjon Rådmannen ønsker å fordele reduksjon av kostnader på bygningsdrift og pedagogisk drift. Det er ikke å anbefale å ta hele kostnadsreduksjonen knyttet til den pedagogiske driften av skolene. Med større og færre skoler vil det være mer forsvarlig å redusere elevfaktoren for tildeling av ressurser til skolene, da klassene og elevgruppene er større. Innledningsvis i saksfremlegget ble kommunestyret forespeilet 2 valg: 1. Skal Alta kommune fravike fra prinsippet om nærmiljøskoler i alle bydeler og bygder, og i stedet etablere større skoler med større fagmiljøer? 2. Økonomisk besparelse, robuste fagmiljø og høyere kvalitet oppnås best ved etablering av større og færre skoler. I henhold til saksutredningen m/ vedlegg og rådmannens vurderinger vil alternativ 3 gi en mer framtidsrettet, kostnadseffektiv og robust faglig skolestruktur. 6.0 Rådmannens vurderinger etter innkommende høringsuttalelser Rådmannen registrerer at det er stort engasjement i Alta kommunes lokalbefolkning når det kommer til endringer i kommunens skolestruktur. Det er innkommet 40 høringsuttalelser. De fleste uttalelsene taler til fordel for alternativ 1, en bevaring av dagens skolestruktur. Rådmannens anbefaling er basert på 2 hovedprinsipper: Side 27 av 123

28 Sak 51/14 1. Redusere driftsutgiftene tilknyttet grunnskolene med kr årlig. 2. Bevare kvaliteten i Alta kommunes grunnskoler i størst mulig grad. Til tross for at mange av høringsuttalelsene taler for å bevare skolestrukturen slik den er i dag, mener rådmannen at fremtidens økonomiske utfordringer fremtvinger skolenedleggelser og reduksjoner i utgiftene tilknyttet kommunens grunnskoler. For å unngå at all reduksjon av utgifter skal tas ved å redusere antall lærerstillinger, må også skoler nedlegges slik at deler av driftsutgiftene reduseres ved nedleggelse av skolebygninger og dermed fremtidige vedlikehold- og investeringsutgifter. I et lengre perspektiv vil vedlikeholds- og investeringskostnader reduseres betydelig med fem færre skoler enn i Ved bygging av ny Komsa skole er det planlagt omregulering av nåværende skoletomt til etablering av boligfelt. Salg av arealet kan inngå som et bidrag til finansiering av ny Komsa skole. Nye Komsa skole bygges på tomt på nordsiden av nåværende skoletomt. Investeringskostnadene vil da bli lavere enn estimerte kr 205 mill. Rådmannen anbefaler derfor fortsatt å gå for alternativ 3 etter fremdriftsplanen beskrevet i innstillingen. 6.1 Andre løsninger utenfor alternativene som er sendt på høring Nedleggelse av Kåfjord skole (2015 og Leirbotn oppvekstsenter (2017). Utgiftene per elev i Kåfjord og Leirbotn er høye. I et økonomisk perspektiv er disse skolene de dyreste å drifte og rådmannen anbefaler at disse legges ned uavhengig av alternativene som har vært sendt på høring. Flytting av ungdomstrinnene fra Rafsbotn og Tverrelvdalen til Sandfallet ungdomsskole. Alta kommune satser på skolebasert kompetanseheving. Rådmannen anbefaler også å satse på større fagmiljøer for elever og lærere, slik Utdanningsdirektoratet legger opp til i de nasjonale skolesatsingene som Alta kommune er med på. Side 28 av 123

29 Sak 51/14 Krav om kompetanse til lærere som skal tilsettes på ungdomstrinn er ikke mulig å oppfylle på små ungdomstrinn, som i Rafsbotn og Tverrelvdalen. I et faglig perspektiv anbefaler derfor rådmannen at ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen flyttes til Sandfallet ungdomsskole uavhengig av alternativene som har vært sendt på høring. Anbefalinger ved opprettholdelse av dagens skolestruktur Dersom kommunestyret vedtar å opprettholde skolestrukturen i Alta slik den er, vil rådmannen påpeke følgende: 1. Økte investeringskostnader må unngås. En utvidelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, utvidelse av Aronnes skole, bygging av to barneehager og renovering av Komsa skole vil gi betydelig større investeringskostnader for Alta kommune i et kort og langt perspektiv. Kommunens økonomiske omstillingsbehov vil da bli større. 2. Reduksjon av skolestørrelsene og kapasitet ved Bossekop skole, Komsa skole og Elvebakken skole er ikke å anbefale. De bygningsmessige utgiftene reduseres minimalt, og fagmiljøene blir mindre. Dette i henhold til økonomiske og faglige utredninger i og tilknyttet saksfremlegget. 3. Kostnadsreduksjonen innenfor grunnskolene må i all hovedsak tas ved reduksjon av utgifter til pedagogisk virksomhet Rådmannens anbefaling alternativ 3 Det er svært viktig for Alta kommune å redusere driftsutgiftene tilknyttet grunnskolene. Behovet for kostnadsreduksjoner er betydelig. Rådmannen anbefaler derfor alternativ 3 i utredningen med følgende fremdriftsplan for endring av skolestruktur i Alta kommune: Trinn 1 Side 29 av 123

30 Sak 51/14 - Byggestart nye Komsa skole 2 paralleller (420 elever) - Byggestart 2 klasserom ved Sandfallet ungdomsskole - Nedleggelse av Kåfjord (2015) og Leirbotn (2017) Trinn 2 - Nedleggelse av ungdomstrinnene i Rafsbotn og Tverrelvdalen, når utvidelse av Sandfallet ungdomsskole er ferdig Trinn 3 - Når nye Komsa skole er ferdig gjennomføres nedleggelse av Kaiskuru nærmiljøsenter, Aronnes skole og Øvre Alta skole Opptaksområder Nye opptaksområder vedtas årlig i april for kommende skoleår. Ressursfordelingsmodell Alta kommune starter utredning av nåværende ressursfordelingsmodell for å forbedre denne mer tilpasset ny vedtatt skolestruktur. Side 30 av 123

31 Sak 52/14 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2565 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for næring, drift og miljø /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder. 3. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett resulterte i styrking av rammetilskuddet med kr Økningen i rammetilskudd innarbeides i budsjettreguleringen, og bevilges til styrking av budsjettert tilskudd til private barnehager. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra administrasjonen: Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett resulterte i styrking av rammetilskuddet med kr Økningen i rammetilskudd innarbeides i budsjettreguleringen, og bevilges til styrking av budsjettert tilskudd til private barnehager. Innstillingen med tillegg vedtatt enstemmig. Side 31 av 123

32 Sak 52/14 Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder. 3. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett resulterte i styrking av rammetilskuddet med kr Økningen i rammetilskudd innarbeides i budsjettreguleringen, og bevilges til styrking av budsjettert tilskudd til private barnehager. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: Brukerbetaling SFO økes med kr 350,- pr mnd for fulltidsplass, i tråd med hovedutvalgets vedtak i sak 1/14. Endringen er gjeldende fra Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark Side 32 av 123

33 Sak 52/14 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder Brukerbetaling SFO økes med kr 350,- pr mnd for fulltidsplass, i tråd med hovedutvalgets vedtak i sak 1/14. Endringen er gjeldende fra Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2014 i henhold til vedlagte regneark 2. Budsjettering av momskompensasjon i investeringsbudsjett 2014 tilpasses presisering i kostraveileder SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark BUDSJETTREGULERING II 2014 Andre saksdok.: Regnskapsrapport 1. kvartal 2014 Bakgrunn: Budsjettreguleringen fremmes med bakgrunn i signalene fra revidert nasjonalbudsjett 2014, kommuneproposisjonen og regnskap 1. kvartal. Revidert nasjonalbudsjett innebærer at forventede skatteinntekter til Alta kommune justeres ned med 9,2 millioner for inneværende år. Denne regulering dekker opp deler av dette forventede tapet, og gir budsjettmessig inndekning for noen av utfordringene som er synliggjort i regnskapet for 1. kvartal. Økonomiske konsekvenser: Side 33 av 123

34 Sak 52/14 Oppdatert beregning av skatter og rammetilskudd etter revidert nasjonalbudsjett er slik: PROGNOSE Budsjett Avvik 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 4,8 6,7 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,1 2,07 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Denne prognosen er basert på oppdatert informasjon om forventet landsskattevekst, og forutsetter at egne skatteinntekter vil bli 80 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Skatte og innfordringsavdelingen varsler at det er mest sannsynlig at lokal skatteinntekt blir lavere enn denne prognosen. På grunn av inntektsutjevningen vil imidlertid det alt vesentlige av skattesvikt lokalt bli kompensert ved økt inntektsutjevning, forutsatt at landsskatteveksten blir som forventet. Hvis egen skatteinngang faller til samme nivå som faktisk skatteinntekt 2013, så vil vår netto virkning bli et inntektsfall på 0,4 millioner i forhold til prognosen vist ovenfor. Vurdering: A Kilder Regnskap 1. kvartal signaliserer at det kan frigjøres 10 millioner fra lønnsreserven for Siden revidert nasjonalbudsjett gir innstramming, og ikke økte rammer, så er dette de eneste midlene vi har til disposisjon. B Organisasjonsendringer Flyktningetjenesten er organisatorisk overført fra Helse og sosial (Nav) til Oppvekst og kultur (Barn og unge-tjenesten). I denne regulering overføres budsjett for lønn og pensjon for de 2,4 stillingene som er berørt. Det må også overføres budsjettmidler til å finansiere de aktiviteter Flyktningetjenesten skal gjennomføre, men størrelsen på dette er foreløpig ikke avklart. Det vil derfor måtte foretas ytterligere budsjettregulering seinere. C Endringer skatt og rammetilskudd Side 34 av 123

35 Sak 52/14 Etter revidert nasjonalbudsjett forventes det en samlet svikt i skatter og rammetilskudd på 8,7-9,1 millioner kroner. Av hensyn til andre behov som må dekkes inn, så foreslår rådmannen at kommunestyret i denne regulering justerer ned budsjettert inntekt med til sammen 5,8 millioner. Da skyver vi fortsatt foran oss en sannsynlig svikt på 2,9-3,3 millioner. D Andre endringer I lys av regnskapsrapporten for 1. kvartal og annen ny informasjon innstiller rådmannen på følgende tilleggsbevilgninger: Formannskapets reserve styrkes med 0,3 millioner Driftsbudsjettet for IKT styrkes med 2 millioner, og fordeles mellom sentral IKT og IKT fagdata oppvekst. Det er avdekket store behov for å styrke kommunens IKT nettverk for å sikre stabil drift av en rekke kritiske systemer. Det fremmes egen sak til Formannskapet om oppretting av nytt botiltak som er kostnadsberegnet til minimum 1,9 millioner netto. Nødvendig finansiering sikres gjennom denne regulering. Endringer i investeringsbudsjettet Etter en nærmere presisering fra Kommunal og moderniseringsdepartementet er det avdekket at vi overså en ny regel i Kostraveileder 2014 vedr. bokføringen av kompensasjon for investeringsmoms da investeringsbudsjett 2014 ble detaljert. All kompensasjon for moms i investeringsregnskapet skal henføres til funksjon 850 Generelt statstilskudd. Videre er momskompensasjon i investeringsregnskapet frie midler som inngår i felles finansiering av alle investeringsprosjekter. I opprinnelig budsjett 2014 har vi forutsatt at momskompensasjonen henføres til det enkelte investeringsprosjekt, og med samme funksjon som momsutgiften (som i driftsbudsjettet). I denne regulering endres investeringsbudsjettet slik at det er i overensstemmelse med Kostraveileder. Side 35 av 123

36 Sak 53/14 BUDSJETTDRØFTINGER 2015 Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2564 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Økonomiutvalget Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Hovedutvalgene fremmer sine innspill til budsjett og økonomiplan, med vurderinger av nye tiltak og innsparinger i august møte. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Hovedutvalgene fremmer sine innspill til budsjett og økonomiplan, med vurderinger av nye tiltak og innsparinger i august møte. Økonomiutvalgets behandling den : Side 36 av 123

37 Sak 53/14 Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: Hovedutvalgene fremmer sine innspill til budsjett og økonomiplan, med vurderinger av nye tiltak og innsparinger i august møte. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Økonomiutvalgets vedtak den : Kommunestyret vedtar vedlagte plan og føringer for budsjettprosessen Det beregnede omstillingsbehovet for 2015, kr. 40 mill. legges frem for drøfting. Hovedutvalgene fremmer sine innspill til budsjett og økonomiplan, med vurderinger av nye tiltak og innsparinger i august møte. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Tidsplan for prosess budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsdel Innspill til foreløpige rammer fra helse og sosial Andre saksdok.: Økonomiplan med handlingsdel Regnskap og årsmelding 2013 Regnskap 1. kvartal 2014 Kommuneproposisjonen 2015 Bakgrunn: Denne saken er utarbeidet på basis av de føringer som ligger i vedtatt økonomiplan , kommuneproposisjonen 2015 og vedtak kommunestyret har fattet så langt i Det er utarbeidet en ny plan for gjennomføring av budsjettprosessen for Planen har 2 vesentlige endringer i forhold til tidligere, graden av involvering og tidspunktet for detaljering. Ny budsjettprosess: Side 37 av 123

38 Sak 53/14 Den nye planen legger opp til en større grad av involvering på virksomhets- og avdelingsledernivå. Budsjettprosessen starter i mai i forbindelse med fremleggelse av kommuneproposisjon og beregning av omstillingsbehov. Selve detaljeringen av budsjettet vil igangsettes i juni, der fokuset i stor grad vil rette seg mot lønnsbudsjettet. Virksomhetsledere og avdelingsledere vil involveres i dette arbeidet. For å få til en prosess der man øker graden av involvering og endrer tidspunkt for detaljering, så må tidsplanen endres slik at en del prosesser starter langt tidligere enn før. Det er lagt til grunn en detaljert tidsplan for håndtering av prosessen, se vedlegg. I oktober blir regjeringenes forslag til statsbudsjett lagt frem og prognosene knyttet til rammetilskudd og skatt vil beregnes og oppdateres for endringer. Dette vil danne grunnlag for den endelige detaljeringen som vil ligge til grunn for rådmannens budsjettforslag. Kommuneplanens handlingsdel (kap. 6 i budsjettdokumentet) vil for 2015 basere seg på den nye samfunnsdelen. Denne delen av dokumentet må omarbeides i tråd med det som blir kommunestyrets vedtak ved rullering av kommuneplanens samfunnsdel til høsten. Det er lagt opp til 3 møter i økonomiutvalget. Mai: Budsjettprosess og drøfting av omstillingsbehov. September: Statusoppdatering av budsjettarbeidet. Oktober: Presentasjon og drøfting i forbindelse med statsbudsjettet. Øvrig behandling vil foregå i kommunestyret og i formannskapet. Det som også er nytt i ny plan er tidspunktet for når budsjettet detaljeres. I mange år har man hatt en budsjettbehandling i hovedutvalgene i januar etter at kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak i desember. Den budsjettprosessen som nå fremmes legger opp til at rådmannens forslag er ferdig detaljert når den legges frem for politisk behandling i november. Tidspunktet for rådmannens offentliggjøring blir det samme som før, i formannskapets møte den 3.november. Tiden frem mot endelig vedtak i kommunestyret blir den samme som før. Hovedutvalgene vil få saken til behandling i november. Formannskapets innstilling til budsjett og økonomiplan vil skje den og skal ligge ute til alminnelig ettersyn i minst 14 dager. Etter at kommunestyret har gjort vedtak i desember, vil rådmannen oppdatere eventuelle endringer og iverksette vedtaket fra kommunestyret. Siden detaljeringen av budsjettet er ferdig når rådmannen fremmer forslag, vil der ikke bli noen hovedutvalgsbehandling av budsjettet i januar Kommunestyrets desembervedtak vil ivareta alle forhold knyttet til budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsdel Side 38 av 123

39 Sak 53/14 Hovedtrekk i kommuneproposisjonen 2015 Den demografiske utviklingen vil føre til økt behov for offentlige velferdstjenester i tiårene framover. Det er i kommunene de fleste velferdstjenestene gis. Mange av utfordringene knyttet til demografi og en aldrende befolkning må håndteres her. Endringene i befolkningssammensetning vil for alvor begynne å gjøre seg gjeldende fra 2020, og vi vil få en sterk vekst i de eldre aldersgruppene. Etterspørselen etter omsorgstjeneste vil derfor øke markant fremover. Denne utviklingen ser vi også i Alta. Kommuneproposisjonen for 2015 har et sterkt fokus på ny kommunereform. Regjeringen ønsker å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3 ¾ til 4 ¼ mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjonog skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Det legges ikke opp til endring i kommunenes skatteandel fra Pensjonskostnadene vil fortsette å øke. Pensjonspremiene som kommunene har betalt inn til pensjonsselskapene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av de akkumulerte premieavvikene. Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden ½ mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det økonomiske opplegget for 2014 Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt kan bli ytterligere 0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for For Alta kommune betyr dette at vårt skatteanslag per april 2014 svikter med ca. 9 mill. kroner. Side 39 av 123

40 Sak 53/14 Anslaget for den kommunale deflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 %. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 med betydning for Alta Alta kommune fikk utbetalt 80 % refusjon i 2014 for kostnader påløpt i 2013 vedr. refusjonsordningen for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning som sikrer at kommunene får utbetalt full refusjon for søknadene som ble sendt inn i For Alta kommune betyr dette at vi forhåpentligvis vil motta fullt oppgjør i henhold til det krav som er bokført, og unngår å måtte belaste regnskap 2014 med et tap her. Tilskuddet til utleieboliger øker Inntektssystemet for kommunene Det legges opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene fra og med I denne gjennomgangen skal alle elementene i inntektssystemet vurderes, og vil også sees i sammenheng med kommunereformen. Tilbakeføring av selskapsskatten vil også vurderes. Delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreformen i rammetilskuddet vil fjernes fra og med når kommunal medfinansiering avvikles. Uttrekket fra rammetilskuddet til den enkelte kommune som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering gjøres dermed etter fordeling gjennom samhandlingsnøkkel. Helt hvordan dette blir vil presenteres i statsbudsjettet. Kommuneøkonomi utsikter for Alta kommune i 2015 I kommuneproposisjonen for 2015 er det signalisert videreføring av den svake skatteinngangen høsten 2013 og våren 2014, og ytterligere svekkelse i Samhandlingsreformen tas ut, og det skal innarbeides hel-års virkning av de endringene i årets budsjett som medførte reduksjon i rammetilskudd 2014 med 3,323 millioner. Prognosen for samlet skatt og rammetilskudd 2015 er nå slik: Side 40 av 123

41 Sak 53/14 ALTA 2012 faste år 2014-priser for årene PROGNOSE Gjeldende ØP Avvik 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 4,8 6,7-0,3 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,1 2,07-0,58 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Forventet sum skatter og rammetilskudd blir altså ca 34,3 millioner lavere enn forutsatt i vedtatt økonomiplan (målt i 2014-priser) Svikten på 34,3 millioner dekkes delvis inn gjennom følgende tiltak: Medfinansiering samhandlingsreform tas ut av budsjettet med 17,755 millioner Hel års virkning av endringer vedr barnehage skal frigjøre 4,6 millioner Hel års virkning av frukt og grønt i skolene og kulturskoletimen skal frigjøre 1,5 millioner Det forutsettes at vi skal motta øremerket rustilskudd med 1,1 million Summen av disse tiltakene avlaster med til sammen ca. 25 millioner Videreføringen av tiltakene i opprinnelig statsbudsjett 2014 innebærer også at følgende tiltak skal styrkes: Barnevern ca. 0,9 millioner Brukerbetaling sykehjem (dobbeltrom) 0,1 million Skolehelsetjeneste 1,7 millioner Summen av disse tiltakene utgjør til sammen ca. 2,7 millioner Da har vi følgende oppsummerte forhold: Reduserte inntekter fra skatter og rammetilskudd med 34,3 millioner dekkes delvis opp ved tiltak som til sammen frigir ca. 25 millioner. Det må tilleggsbevilges ca. 2,7 millioner til hel Side 41 av 123

42 Sak 53/14 års virkning av iverksatte tiltak fra statsbudsjett Til sammen har vi da et omstillingsbehov på ca. 12 millioner FØR vi tar inn utfordringer som er synliggjort i regnskap 1. kvartal Hel års virkning i 2015 av utfordringer som er synliggjort i regnskapsrapporten for 1. kvartal 2014 anslås å utgjøre om lag 11,5 millioner i 2015 (oppvekst og kultur 5 mill, helse og sosial 15 mill, DU 1,5 mill, minus 10 mill fra lønnsreserven). I tillegg er det synliggjort YTTERLIGERE behov på ca. 17 millioner i 2015 i helse og sosial, se vedlegg. Til sammen innebærer dette et omstillingsbehov i størrelsesorden 40 millioner. Merk at vedtatt økonomiplan forutsetter nedleggelse av Kåfjord skole og Korsfjord skole fra høsten Hvis disse tiltak ikke gjennomføres øker omstillingsbehovet tilsvarende. Vurdering: Det vil komme oppdaterte økonomiske prognoser i forbindelse med at forslag til statsbudsjett 2015 legges fram i oktober. Det som er lagt frem i kommuneproposisjonen er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges frem i oktober, vil inntektsveksten for 2015 som nå varsles bli endret. På dette tidspunktet i budsjettprosessen så registrer vi flere utfordringer knyttet til det å fremme ett budsjett i balanse for kommunestyret i desember. 40 millioner, som er det beregnede omstillingsbehovet utgjør ca. 2,4 % av årsbudsjettet for Alta kommune. I utgangspunktet så bør det være en overkommelig oppgave å skalere ned driftsomfanget i denne størrelsesorden, men det krever at der er fokus på konkrete innstrammingstiltak som det er både politisk og administrativ vilje og evne til å gjennomføre. Det vil i fremtiden være et stort behov for økt fokus på kostnadseffektive løsninger for all vår tjenesteproduksjon. For helse og sosial så vil vi få effekt av strukturendringer og stordriftsfordeler ved bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger, men ikke før tidligst i For oppvekst og kultur så skal fremtidig skolestruktur behandles i juni. Utfallet vet vi ikke enda. I alle fall så er spillerommet for strukturendringer i tjenesteområdet størst for skolene. Selv om signalene fra Kommunestyret er å ikke øke eiendomsskatten, så må rådmannen likevel nevne de muligheter og det inntektspotensialet som ligger i det å øke skattesatsene. Side 42 av 123

43 Sak 53/14 Rådmannen ønsker politiske styringssignaler på bakgrunn av de omstillingsbehov som er skissert, og inviterer til drøfting om hvilke konkrete innsparingstiltak og/eller inntektsøkninger som skal prioriteres. Side 43 av 123

44 Sak 54/14 K 589 FINNMARKSHALLEN - NY FLERBRUKSHALL Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: PRO K 589 Arkivsaksnr.: 14/2765 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret godkjenner planene for ny flerbrukshall bygget i tilknytning til eksisterende Finnmarkshall i hht skisseprosjekt m/tilhørende tegninger datert for en totalkostnad på på kr mill inkl. mva Byggingen av flerbrukshallen er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune. Kommunestyret tar den fremlagte finansieringsmodell til orientering og ber om at rådmannen innarbeide manglende- og mellomfinansiering på kr mill i økonomiplan Prosjektkostnadene på kr mill forutsettes fordelt med hhv kr mill i 2014, kr mill i 2015 og kr mill i 2016 Kommunestyret forutsetter at finansieringsbidraget på kr mill. inkl. mva. fra Finnmark Fylkeskommune mottas løpende i byggeperioden basert på prosjektregnskap og dokumentert framdrift, slik at Alta kommune ikke har kostnader til mellomfinansiering av Fylkeskommunens bidrag. Kommunestyret forutsetter at flerbrukshallen ferdigstilles senest våren 2016 Prosjektets anslåtte bidrag fra spillemidler på kr millioner inkl. mva. forutsettes mottatt i løpet av Før byggearbeidene igangsettes skal det inngås en forpliktende leieavtale mellom Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune samt en bruksavtale mellom Alta videregående skole og Finnmarkshallen Driftsselskap AS Side 44 av 123

45 Sak 54/14 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner planene for ny flerbrukshall bygget i tilknytning til eksisterende Finnmarkshall i hht skisseprosjekt m/tilhørende tegninger datert for en totalkostnad på på kr mill inkl. mva Byggingen av flerbrukshallen er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune. Kommunestyret tar den fremlagte finansieringsmodell til orientering og ber om at rådmannen innarbeide manglende- og mellomfinansiering på kr mill i økonomiplan Prosjektkostnadene på kr mill forutsettes fordelt med hhv kr mill i 2014, kr mill i 2015 og kr mill i 2016 Kommunestyret forutsetter at finansieringsbidraget på kr mill. inkl. mva. fra Finnmark Fylkeskommune mottas løpende i byggeperioden basert på prosjektregnskap og dokumentert framdrift, slik at Alta kommune ikke har kostnader til mellomfinansiering av Fylkeskommunens bidrag. Kommunestyret forutsetter at flerbrukshallen ferdigstilles senest våren 2016 Prosjektets anslåtte bidrag fra spillemidler på kr millioner inkl. mva. forutsettes mottatt i løpet av Før byggearbeidene igangsettes skal det inngås en forpliktende leieavtale mellom Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune samt en bruksavtale mellom Alta videregående skole og Finnmarkshallen Driftsselskap AS Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret godkjenner planene for ny flerbrukshall bygget i tilknytning til eksisterende Finnmarkshall i hht skisseprosjekt m/tilhørende tegninger datert for en totalkostnad på på kr mill inkl. mva Byggingen av flerbrukshallen er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune. Kommunestyret tar den fremlagte finansieringsmodell til orientering og ber om at Side 45 av 123

46 Sak 54/14 rådmannen innarbeide manglende- og mellomfinansiering på kr mill i økonomiplan Prosjektkostnadene på kr mill forutsettes fordelt med hhv kr mill i 2014, kr mill i 2015 og kr mill i 2016 Kommunestyret forutsetter at finansieringsbidraget på kr mill. inkl. mva. fra Finnmark Fylkeskommune mottas løpende i byggeperioden basert på prosjektregnskap og dokumentert framdrift, slik at Alta kommune ikke har kostnader til mellomfinansiering av Fylkeskommunens bidrag. Kommunestyret forutsetter at flerbrukshallen ferdigstilles senest våren 2016 Prosjektets anslåtte bidrag fra spillemidler på kr millioner inkl. mva. forutsettes mottatt i løpet av Før byggearbeidene igangsettes skal det inngås en forpliktende leieavtale mellom Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune samt en bruksavtale mellom Alta videregående skole og Finnmarkshallen Driftsselskap AS Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende ble erklært inhabil og fratrådte møtet: Trine Noodt, V Alex Bjørkmann, H Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret godkjenner planene for ny flerbrukshall bygget i tilknytning til eksisterende Finnmarkshall i hht skisseprosjekt m/tilhørende tegninger datert for en totalkostnad på på kr mill inkl. mva Byggingen av flerbrukshallen er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune. Kommunestyret tar den fremlagte finansieringsmodell til orientering og ber om at rådmannen innarbeide manglende- og mellomfinansiering på kr mill i økonomiplan Side 46 av 123

47 Sak 54/14 Prosjektkostnadene på kr mill forutsettes fordelt med hhv kr mill i 2014, kr mill i 2015 og kr mill i 2016 Kommunestyret forutsetter at finansieringsbidraget på kr mill. inkl. mva. fra Finnmark Fylkeskommune mottas løpende i byggeperioden basert på prosjektregnskap og dokumentert framdrift, slik at Alta kommune ikke har kostnader til mellomfinansiering av Fylkeskommunens bidrag. Kommunestyret forutsetter at flerbrukshallen ferdigstilles senest våren 2016 Prosjektets anslåtte bidrag fra spillemidler på kr millioner inkl. mva. forutsettes mottatt i løpet av Før byggearbeidene igangsettes skal det inngås en forpliktende leieavtale mellom Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune samt en bruksavtale mellom Alta videregående skole og Finnmarkshallen Driftsselskap AS SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Skisseprosjekt utarbeidet av Haldde Arkitekter AS i samarbeid med Sweco Norge AS datert Tegninger 3. Fylkestingets vedtak i sak 13/14 Bakgrunn: Presset på eksisterende spilleflater og behovet for nye har vært økende over flere år. Flere alternativer er utredet og konklusjonen er at en samdrift med eksisterende Finnmarkshall vil være det beste alternativ. I Kommunestyrets behandling av sak PS122/12 ble følgende vedtak fattet: Alta kommune ser viktigheten av å sørge for å møte etterspørselen om flere halltimer ved å bygge flere trenings- og spilleflater (flerbrukshall.) Kommunestyret ber Finnmarkshallen og prosjektgruppen jobbe videre med fremlagte prosjektskisse D, C, og B. Videre må det klarlegges følgende punkter. Finnmark Fylkeskommunes investeringsplaner ved Alta Videregående skole. Økonomiske og driftsmessig konsekvens dersom Finnmark Fylkeskommune ikke leier videre i Finnmarkshallen. Side 47 av 123

48 Sak 54/14 Høgskolen i Finnmarks planer for fremtiden, med mulighet for å legge evt. Fremtidig toppidrettslinje som del av Finnmarkshallen. Økonomiske og driftsmessige konsekvenser av gjennomføring av tiltak med ombygging klarlegges, med forslag til finansieringsplan. Økonomiske konsekvenser dersom tiltak ikke gjennomføres. Konsekvenser ved evt. Ombygging av dagens hall. Administrasjonen hadde i løpet av våren 2013 flere møter med bla. Finnmark fylkeskommune, Alta videregående skole og Høgskolen i Finnmark for å diskutere prosjektet samt mulige samarbeidsmodeller. Finnmark fylkeskommune stilte seg i utgangspunktet positive til planene men ønsket å se disse i sammenheng med planene omkring utvidelse/ombygging av Alta videregående skole. Alta videregående skole signaliserte ønske om å leie en handballflate samt arealer for styrkerom, men ønsket primært å legge klasseromsarealer til selve skolen. Høgskolen i Finnmark opplyste at de ikke hadde behov for arealer utover det de disponerte/leide i dag og heller ikke hadde økonomi til å være medvirkende i et samarbeide om bygging av en flerbrukshall. Som følge av ovenstående tilbakemeldinger ble prosjektet satt på vent i påvente av avklaring omkring fylkeskommunens planer for utbygging av Alta videregående skole. I et politisk/administrativt møte mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune den 19. november 2013 ble saken tatt opp på ny og det ble enighet om å videreføre planene om et samarbeide om bygging av en flerbrukshall i tilknytning til Finnmarkshallen. Dette bl.a. slik at Alta videregående skole fikk tilgang til arealer/lokaler som i utgangspunktet ikke var tenkt tatt med i den planlagt utbyggingen av skolen Kommunestyret gjorde i forbindelse med budsjettbehandlingen desember 2013, sak PS107/13, følgende vedtak: Alta kommune tar opp et lån på 10 millioner i 2014 og 10 millioner i 2015, som sin egenandel for å få laget spilleflater, klasserom, garderober, etc ved Finnmarks hallen, i samarbeid med fylkeskommunen og Finnmarks hallen. Kommunens andel blir 25 Side 48 av 123

49 Sak 54/14 millioner inkl mva. I totalinvesteringen kommer bidrag fra Fylkeskommunen og Finnmarkshallen driftsselskap i tillegg. I løpet av 1. halvår 2014 har administrasjonen i samarbeid med Finnmarks fylkeskommune, Alta videregående skole og Finnmarkshallen utarbeidet et romprogram som utgangspunkt for et skisseprosjekt for bygging av ny flerbrukshall. Skisseprosjektet er utarbeidet av Haldde Arkitekter A/S i samarbeid med Sweco Norge AS som tekniske rådgivere. For planløsning og tekniske spesifikasjoner henvises det til vedlagte skisseprosjekt. Fylkestinget behandlet saken i møte den som sak 13/14 (vedlagt) og fattet følgende vedtak: Fylkesrådmannen bes forhandle fram en samarbeidsavtale med Finnmarkshallen som også inneholder teorirom. Fylkesutvalget får fullmakt å godkjenne avtalen. Kostnad / Finansiering: Utbyggingsprosjektet som er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Alta kommune er på skissenivå kostnadsberegnet til kr mill. inkl. mva. Prosjektet er i økonomiplanperioden for Alta kommune budsjettert med kr mill. inkl. mva. (Prosjekt K589) Finnmark fylkeskommunes bidrag til finansieringen skal i hht fylkestingets vedtak behandles av fylkesutvalget, og fylkesrådmannen innstiller på at fylkeskommunens andel til prosjektet skal være kr mill. inkl. mva Prosjektet foreslås finansiert på følgende måte: Alta kommune Finnmark Fylkeskommune Spillemidler Refusjon MVA Sum inkl. mva kr mill kr mill kr mill kr mill kr mill Side 49 av 123

50 Sak 54/14 Søknad om spillemidler skal forhåndsgodkjennes av Kulturdepartementet og den foreslåtte rom og planløsning kan i hht. KUD s veileder gi et tilskudd på inntil kr.14.0 mill. Utbetaling av spillemidler skjer etterskuddsvis etter at anlegget er ferdigstilt og sluttregnskap er innsendt, og for tiden er det 5 6 års ventetid på utbetaling. Samarbeidet med Finnmarks fylkeskommune forutsetter at Alta videregående skole skal være leietaker i den nye flerbrukshallen, med en leieavtalen som vil gjelde for 20 år. Den årlige leien skal gjenspeile Finnmarkshallen Driftsselskap AS sine løpende utgifter til drift, og indeksreguleres årlig Det må avklares om Finnmark Fylkeskommunes bidrag på 35 millioner kan forventes mottatt løpende gjennom byggeprosessen, slik at Alta kommune ikke må mellomfinansiere dette. Beregningene under forutsetter at Alta kommune IKKE må mellomfinansiere Fylkeskommunens bidrag. Det er innarbeidet 20 millioner i lån i eksisterende økonomiplan. Alta kommune finansiere 54 millioner før spillemidler utbetales, og 40 millioner etter at spillemidler er mottatt. Altså skal låneopptak økes med 34 millioner fram til spillemidler mottas, og 20 millioner etter at spillemidler er mottatt Renter og avdrag på 34 millioner beregnes å koste 2,5 million i år 1, og det må avklares hvordan denne permanente kostnaden skal finansieres. Fra det tidspunkt spillemidler mottas reduseres økte utgifter til renter og avdrag fra ca 2,5 million til ca 1,5 million per år Side 50 av 123

51 Sak 55/14 NY BARNEAVLASTNING - K455 Saksbehandler: Risten Hætta Arkiv: G01 Arkivsaksnr.: 14/2533 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret godkjenner planer for prosjektet «Ny barneavlastning». 2. Kommunestyret tar estimerte kostnader på kr. 38,0 mill. til etterretning og ber rådmannen innarbeide manglende budsjett på kr. 18,0 mill. i økonomiplanen for år Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner planer for prosjektet «Ny barneavlastning». 2. Kommunestyret tar estimerte kostnader på kr. 38,0 mill. til etterretning og ber rådmannen innarbeide manglende budsjett på kr. 18,0 mill. i økonomiplanen for år Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret godkjenner planer for prosjektet «Ny barneavlastning». 2. Kommunestyret tar estimerte kostnader på kr. 38,0 mill. til etterretning og ber rådmannen innarbeide manglende budsjett på kr. 18,0 mill. i økonomiplanen for år Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Side 51 av 123

52 Sak 55/14 Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret godkjenner planer for prosjektet «Ny barneavlastning». 2. Kommunestyret tar estimerte kostnader på kr. 38,0 mill. til etterretning og ber rådmannen innarbeide manglende budsjett på kr. 18,0 mill. i økonomiplanen for år SAKSUTREDNING: Vedlegg: Skisseprosjekt «NY barneavlastning» 548/1 Situasjonsplan 548/2 Plan 548/3 Snitt A-A og B-B, fasade mot sør 548/4 Fasade mot nord, øst og vest Bakgrunn: Barneavlastningen i Follumsvei og Tiltaksbasen på Sandfallet representerer de kommunale avlastningsenhetene for barn og unge i Alta kommune. Tilbudet er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og yter et fritids- og avlastningstilbud til brukere som har et så omfattende hjelpebehov at kommunen ut i fra hensynet til bruk av ressurser og de medisinskfaglige utfordringer ikke anser at privat avlastning er en forsvarlig løsning. Barneavlastningen yter tilbud til barn og unge 0-18 år innenfor kategorien fysisk og psykisk utviklingshemmet og ble flyttet til de tidligere lokaler til Alta voksenopplæringssenter i Flyttingen var begrunnet i at de tidligere lokalene i Follums vei ikke holdt en god nok standard. Barneavlastningen sine lokaler er av midlertidig karakter, og det foreligger i dag tidsbegrensing i godkjenning av bygningene til det formål de brukes til. Tiltaksbasen på Sandfallveien 28 yter tilbud til barn og unge år innefor kategorien autismespekterforstyrrelser. Tiltaksbasen holder til i et av de tidligere hybelbyggene tilhørende Sandfallet skole, og bygget ligger i dag ved siden av administrasjonsbygget ved Sandfallet ungdomsskole. Bygget har i dag i det alt vesentlige samme utforming og standard som det hadde da dette ble brukt som hybler. De bygningsmessige forholdene ved disse to avlastningsenhetene er vurdert som utilstrekkelige og uverdige for en svak brukergruppe. Side 52 av 123

53 Sak 55/14 Barneavlastningen og tiltaksbasen er et hjem nummer to for brukerne innenfor tidsrammen av tildelt tid til avlastning. Det er viktig at den standard og det tilbud som gis skaper trygghet for brukerne. Fylkesmannen pekte i sitt tilsyn i juni 2009 på at lokalene i liten grad så ut til å gi brukerne en opplevelse av et hjem borte med mulighet for privathet og et differensiert tilbud. Alta kommune er i hht lov om omsorgstjenester samt bruker og pasientrettighetsloven forpliktet til å ha et tilbud om avlastning for familier med barn og unge som har et omfattende hjelpebehov. De bygningsmessige forhold og lokaler ved dagens tilbud anses ikke som tilfredsstillende. Etter vurderinger av ledige tomteforhold, er det konkludert at lokalisering for ny barneavlastningen er best egnet å være på Sandfallet. I med at bygget som pr. i dag benyttes av tiltaksbasen er uegnet og likevel må saneres og totalrenoveres. Den nye tiltaksbasen er planlagt å lokaliseres på Ekornsvingen sykehjem ettersom det er mer praktisk for deres drift og virksomhet å være sentrumsnær. I påvente skal tiltaksbasen etableres i midlertidige lokaler frem til på Ekornsvingen er ferdig. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 98/12 og prosjektmandatet er det utarbeidet skisseprosjekt med kostnadsberegning for Ny barneavlastning med lokalisering ved Sandfallet skole. Brukermedvirkning har vært sentral i planleggingsfasen og i skisseprosjektet, og er ivaretatt av prosjektgruppe bestående av representanter fra Barn og unge. Henviser til vedlagte dokumenter for en nærmere redegjørelse av byggets plan, form og konstruksjon. Prosjektet planlegges å utføres videre som en totalentreprise med anbudsrunde årsskiftet 2014/2015 og antatt byggetid på 1,5 år. Økonomiske konsekvenser: I økonomiplanen for er Ny barneavlastning budsjettert med kr. 20,0 mill. Prosjektet på skisseprosjektnivå er estimert til kr. 38,0 mill inkl. mva. Det vil si en underdekning på 18, 0 mill. i forhold til bevilget budsjett. Økningen i budsjettrammen betyr ca 14,4 millioner i økt låneopptak. Økte renter og avdrag vil med 30 års nedbetalingstid og 4% rente utgjøre ca 1,1 mill første år. Side 53 av 123

54 Sak 55/14 Det må også påregnes økte kostnader til bygningsdrift. Side 54 av 123

55 Sak 56/14 K575 SPESIALROMSFLØY SANDFALLET UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Trine Østmo Arkiv: PRO K575 Arkivsaksnr.: 14/2678 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar å godkjenne foreslått utbygging av Sandfallet ungdomsskole i henhold til skisseprosjektets alternativ 2 for en totalkostnad på 33 mill. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide manglende finansiering på 13 mill. i økonomiplanperioden Kommunestyret vedtar å godkjenne skisseprosjektets forslag til utomhusarbeider. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnadene på 4,7 mill i økonomiplanperioden Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å godkjenne foreslått utbygging av Sandfallet ungdomsskole i henhold til skisseprosjektets alternativ 2 for en totalkostnad på 33 mill. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide manglende finansiering på 13 mill. i økonomiplanperioden Kommunestyret vedtar å godkjenne skisseprosjektets forslag til utomhusarbeider. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnadene på 4,7 mill i økonomiplanperioden Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra FrP v/ronny Berg: Fremmer administrasjonens sin opprinnelige innstilling. Side 55 av 123

56 Sak 56/14 Forslaget vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Innstillingen falt med 5 mot 6 stemmer. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar å godkjenne foreslått utbygging av Sandfallet ungdomsskole i henhold til skisseprosjektets alternativ 2 for en totalkostnad på 33 mill. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide manglende finansiering på 13 mill. i økonomiplanperioden Kommunestyret vedtar å godkjenne skisseprosjektets forslag til utomhusarbeider. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnadene på 4,7 mill i økonomiplanperioden Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: 1. Romløsninger for tre/metall og keramikk: her må det vurderes å dele inn i egne rom for avtrekk og lakkarbeid, maskinrom/sag, og keramikkovn for å kunne ivareta HMS og arbeidsmiljø. Forsalget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. 2. Det må vurderes å dele opp rom som vil kunne øke kapasiteten og utnyttelsen av rommene, ved at flere grupper kan ta rommene i bruk på samme tid. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. 3. Det må fremmes en sak til kommunestyret innen september 2014, med oversikt over kostnader til utstyr og inventar til spesialrommene. Forslaget vedtatt enstemmig. 4. Sambruk kulturskole og spesialrom må sees i sammenheng med utbygging av spesialrom Alta ungdomsskole. Side 56 av 123

57 Sak 56/14 Forslaget vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret vedtar å godkjenne foreslått utbygging av Sandfallet ungdomsskole i henhold til skisseprosjektets alternativ 2 for en totalkostnad på 33 mill. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide manglende finansiering på 13 mill. i økonomiplanperioden Kommunestyret vedtar å godkjenne skisseprosjektets forslag til utomhusarbeider. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnadene på 4,7 mill i økonomiplanperioden Romløsninger for tre/metall og keramikk: her må det vurderes å dele inn i egne rom for avtrekk og lakkarbeid, maskinrom/sag, og keramikkovn for å kunne ivareta HMS og arbeidsmiljø. Det må vurderes å dele opp rom som vil kunne øke kapasiteten og utnyttelsen av rommene, ved at flere grupper kan ta rommene i bruk på samme tid. Det må fremmes en sak til kommunestyret innen september 2014, med oversikt over kostnader til utstyr og inventar til spesialrommene. Sambruk kulturskole og spesialrom må sees i sammenheng med utbygging av spesialrom Alta ungdomsskole. SAKSUTREDNING: Saken gjelder valg av utbyggingsalternativ, samt evt. økt tilleggsbevilgning til etablering av spesialromsfløy ved Sandfallet ungdomsskole (SUSK). Vedlegg: Skisseprosjekt Sandfalle ungdomsskole, , utarbeidet av Verte Landskap og arkitektur AS Side 57 av 123

58 Sak 56/14 Bakgrunn: Sandfallet ungdomsskole (SUSK) ble etablert i nåværende lokaler i 2003og driftes som en ordinær ungdomsskole der hver klasse har sitt faste undervisningsrom med tilhørende grupperom og garderobe. Ettersom skolen ble etablert i et bygg som opprinnelig var utformet for spesialskole og små klasser, har de fleste av undervisningsrommene en utforming som gjør det vanskelig å undervise de store klassene, 30 elever eller flere. Selv om rommene har et areal på rundt 100 kvm, reduserer betongsøyler og vinkler den praktiske bruken. Skolen består av flere store og små bygninger sentrert rundt en asfaltert fotballbane. Bygningene er satt opp i 1967 som spesialskole. Anlegget ble overtatt av Alta kommune i 2002 og bygget om til en 3 parallells ungdomsskole. Det ble også etablert et tilbygg til hovedbygget for å etablere nok hjemmearealer (klasserom) for ungdomsskolen. Kommunestyret har i økonomiplan bevilget 20 millioner for å etablere en spesialromsfløy ved Sandfallet ungdomsskole. Det har lenge vært et behov for en egen spesialromsfløy. Det brukes mye tid og ressurser på å komme seg til Alta ungdomsskole for å gjennomføre undervisningen der. Som ledd i å legge til rette for et mer praktisk innhold på ungdomstrinnet, har alle elevene valgfag fra skolestart Fra skolestart 2015 kan elevene tilbys arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklige tilvalgsfag. Skal vi kunne gi elevene gode tilbud, vil det kreve plass ut over et absolutt minimum. Gode spesialrom vil gi oss muligheter for å kunne gi relevante tilbud. Utarbeiding av prosjektet ble gjennomført i samarbeid med en brukergruppe ved SUSK. Det er utarbeidet et romprogram som synliggjorde hvilke funksjoner som er nødvendig, med tilhørende arealbehov. Arealbehovet viste seg å være større enn de avsatte 20 millioner. Det er derfor besluttet å lage et skisseprosjekt som tok for seg følgende alternativer: 1. Hva får man for 20 millioner? 2. Prosjektert for dagen i dag 3. Prosjektert for dagen i dag og framtiden Noen ting vil gå igjen for alle tre alternativene. Blant annet ønsker man å knytte bygningene sammen for å redusere slitasjen som følge av stort rengjøringsbehov. Videre er det medtatt en egen plan til opparbeiding av utomhusarealene. Denne er prosjektert uavhengig av etableringen av spesialromsfløya. Nedenfor er det beskrevet en redegjørelse for de ulike alternativene ut i fra administrasjonens ståsted. Side 58 av 123

59 Sak 56/14 Alternativ 1 Hva får man for 20 millioner I alternativ 1 er arkitektene bedt om å holde seg innenfor den økonomiske rammen. For å klare dette er den arkitektoniske utformingen begrenset til et minimum. Arealene avsatt til de forskjellige spesialrommene er også begrenset til å holde minimumskrav til slike rom. Biblioteket er ikke medtatt i dette alternativet. Alternativ 1 gir Sandfallet ungdomsskole tilgang til de funksjonene som er etterspurt. Løsningen vil også knytte sammen to av de frittstående bygningene slik at man vil få en forenkling av renholdet av skolen i dette området. Ved å velge å gå for denne løsningen vil man få for små klasserom. De fleste klasserommene tilfredsstiller akkurat dagens krav til areal, men vil ikke kunne takle en økning i antall elever på skolen. Dette vil kreve større klasserom, så vel som større lagerrom. Arealet som er satt av til mat og helse er bare halvparten av det som er nødvendig for denne typen undervisning. Kostnadsberegningene for dette alternativet synes å være i henhold til erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Det må imidlertid tas høyde for et eventuelt forskriftskrav fra og med 2015 om passivhus -standard. Dette vil i hovedsak berøre de tekniske installasjonene, da TEK 10 i stor grad ivaretar de bygningsmessige kravene til passivhus. Alternativ 2 Prosjektert for dagen i dag Alternativ 2 er prosjektert ut i fra dagens anbefalinger for planlegging av ungdomsskoler. Det er i tillegg til at man ønsker å etablere et godt læringsmiljø, også planlagt et tilpasningsdyktig skoleanlegg. Man har laget klasserommene slik at de har en størrelse som ivaretar mulighetene for å drive fleksibel undervisning. Denne løsningen mangler arealer til musikkundervisning og bibliotek. Dagens ordning med musikkundervisning på Kulturskolen er tenkt videreført. Alternativ 2 gir SUSK en spesialromsfløy som er i henhold til skolens undervisningsprinsipper. I tillegg til at denne løsningen binder sammen tre av de eksisterende bygningene, er også planløsningen utarbeidet med tanke på et byggetrinn to (Alternativ 3). Det er også en fordel at man her har klart å knytte administrasjonsdelen til den resterende bygningsmassen. Dette vil øke muligheten for kommunikasjon og gi bedre oversikt. Kostnadsoverslaget er i henhold til erfaringstall fra lignende prosjekter. Tilsvarende som for alternativ 1, antas det at kostnadene ved de tekniske anleggene vil kunne øke noe ved endringer i forskriftskrav. Alternativ 3 Prosjektert for dagen i dag og framtiden Side 59 av 123

60 Sak 56/14 Alternativ 3 er utarbeidet med tanke på å utbedre eksisterende lokaler, samt ivareta framtidige krav til en ungdomsskole. Her er alle spesialromsfunksjonene medtatt inklusive bibliotek. Man ønsker å etablere musikkrom og bibliotek i to eksisterende hjemmeareal, og flytte hjemmearealene til den nye fløya. Dette på grunn av at planløsningen i de eksisterende hjemmearealene er mer egnet for musikkundervisning og bibliotek. Alternativ 3 gir SUSK muligheten til å ivareta alle behov for spesialromsundervisning under eget tak. Man slipper ekstra administrasjon ved å forholde seg til andre skoler i planleggingen av undervisningen. Det er i kostnadsoverslaget medtatt enkel oppussing av eksisterende hjemmeareal i tillegg til etableringen av den nye fløya. Kostnadsoverslaget er i henhold til erfaringstall fra lignende prosjekter. Utomhus Det har lenge vært behov for å bearbeide utomhusarealene ved Sandfallet ungdomsskole. Et godt planlagt uteareal vil bidra positivt til den psykososiale helsen, samt fungere som et supplement til undervisningen ved aktivitet, læring, opplevelse og rekreasjon. For utomhusarbeidene er det tatt utgangspunkt i en skisse utarbeidet av elevrådet i I tillegg til uteaktiviteter er det også lagt vekt på trafikksikkerhet og framkommelighet. Man har også forsøkt å legge til rette for at man skal kunne flytte undervisningen utendørs i fag som f.eks. naturfag og sløyd. Det er lagt vekt på å benytte det som er tilgengelig av utstyr og arealer, slik at terrenginngrepene bli minst mulig. Side 60 av 123

61 Sak 56/14 Økonomiske vurderinger: Totalkostnadene ved de ulike løsningene er presentert i skisseprosjektet. For de bygningsmessige arbeidene er det er tatt høyde for krav om passivhus-standard som kommer i Tallene for de tekniske anleggene er hentet fra lignende prosjekter, men er ikke kontrollert opp mot passivhus-krav, eller andre framtidige forskriftskrav/krav fra myndigheter. Alternativ 1 er kostnadsberegnet til 20 millioner inkl.mva Alternativ 2 er kostnadsberegnet til 33 millioner inkl. mva Alternativ 3 er kostnadsberegnet til 50 millioner inkl. mva Alternativ 2 og 3 er de eneste alternativene som kan ivareta en midlertidig omplassering av elevene fra Alta ungdomsskole, ved en evt. renovering av spesialromsfløya der. Det er administrasjonens ønske at man ferdigstiller Sandfallet før man evt. igangsetter renoveringen av østfløya ved Alta ungdomsskole. På denne måten slipper man kostnadene ved leie av en midlertidig skolerigg. Det er administrasjonens ønske at man burde sørge for at Sandfallet ungdomsskole får en oppgradering som vist i alternativ 3. Dette vil gi skolen en ansiktsløftning og sørge for at man slipper å bruke mye ressurser på administrasjon og planlegging. Men denne oppgraderingen vil også koste betraktelig mye mer enn de 20 millionene som opprinnelig er satt av til dette prosjektet. Av økonomiske hensyn anbefaler vi derfor at man går for alternativ 2 som ivaretar en mulig oppgradering til alternativ 3 på et senere tidspunkt. Økningen i budsjettrammen betyr ca. 14,2 millioner i økt låneopptak. Økte renter og avdrag vil med 30 års nedbetalingstid og 4 % rente utgjøre ca. 1 mill første år. Utomhusarbeidene er kostnadsberegnet til 4,7 mill inkl. mva. Kostnadene er i henhold til tilsvarende prosjekter. Konstruksjonene anses som enkle å vedlikeholde. Administrasjonen anbefaler at man gjennomfører utomhusarbeidene i henhold til skisseprosjekt. Administrasjonen ønsker også å synliggjøre at flere av tiltakene kvalifiserer til støtte i form av spillemidler. Med dagens regelverk for tildeling av spillemidler er det forventet at vi vil kunne få kroner ,- inkl. mva i tilskudd til dette anlegget. Side 61 av 123

62 Sak 57/14 NYTT DAG- OG ARBEIDSENTER Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 14/2696 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. Side 62 av 123

63 Sak 57/14 Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for nytt Dag- og arbeidssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av nytt Dag- og arbeidssenter. SAKSUTREDNING: K-sak 26/12 K-sak 66/13 K-sak 107/13 Vedlegg: Rapporten «Nytt Dag- og arbeidssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» Andre saksdok.: Mandat «Nye DOAS driftsmessige og faglige planpremisser» Bakgrunn: Ved innføringen av HVPU-reformen i -91 fikk kommunene et helhetlig ansvar for psykisk utviklingshemmede. For å kunne gi brukerne et arbeids- og aktivitetstilbud med trivsel og sosial kontakt som formål, etablerte kommunen Dag- og arbeidssenteret i Follumsvei. Dag- og arbeidssenteret i Alta er et rent kommunalt tiltak. Nytt dag- og arbeidssenter har vært tema i en årrekke. Side 63 av 123

64 Sak 57/14 Dag- og arbeidssenterets lokaler er gamle, nedslitte og lite funksjonelle for senterets aktiviteter. De fysiske fasilitetene setter en klar grense for utvikling av driften. Kommunestyret vedtok i sak 26/12 å bevilge kr til nødvendig renovering/oppgradering. I samme sak vedtok kommunestyret følgende: «Kommunestyret ber Administrasjonen om å finne permanent løsning snarest». 24 brukere har i dag et fast tilbud. 8 brukere har et åpent tilbud, noe som betyr at de kan komme med eget personale fra boligen. En gjennomgang viser at det er ca brukere over 18 år som ikke har noe arbeidstilbud. Kapasiteten er dårlig i forhold til økningen i antall brukere som har behov for et tilbud. Hovedutvalget for helse og sosial gjorde følgende vedtak i sak 01/09: «Hovedutvalget for helse- og sosial ber administrasjonen i samarbeid med Aksis om å jobbe videre med planlegging av felles lokalisering av tilbud, noe som skal gi bedre tilpasset drift av kommunalt dag- og arbeidssenter samt nye varige tilrettelagte arbeidsplasser» Alta kommune og Aksis igangsatte en prosess, og gjennomførte flere møter i perioden I 2011 ble prosessen utsatt pga. kommunens økonomiske situasjon. Nytt dag- og arbeidssenter er et prioritert tiltak i «Kommunedelplan for Helse og sosial » som ble vedtatt i kommunestyret sak 66/13. I tiltak 45 i handlingsplanene står det «Etablere dag- og arbeidssenter i nye lokaliteter som ivaretar brukernes ulike behov og funksjonshemming. År 2014/2015». I planen vises det til utviklingen av brukere som i dag har et betydelig hjelpebehov. Tabellen viser at det er to grupper, år og år som er størst. Dette vil medføre en betydelig vekst i ressursbruken i virksomhet for bistand, både i forhold til framtidig boligbehov og behov for dag- og arbeidstilbud. Side 64 av 123

65 Sak 57/14 I «Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan » er nytt dag- og arbeidssenter nevnt under kapittelet om sentrale utfordringer i helse og sosial: «Videre er det behov for nye lokaler til dag og arbeidssenter. Dagens bygg er gammelt og umoderne, har for dårlig kapasitet i forhold økningen i antallet brukere og har små muligheter for å gi et differensiert tilbud. Dagens lokaler ligger på tomta til fremtidige helse- og omsorgsutbygginger ved helsesenteret, og må flyttes». Kommunestyrets vedtak i k-sak 107/13: «Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i Det tas opp et lån i 2014 på 200 tusen i prosjektmidler. Totalramme 250 tusen inkl mva». Mandatet for prosjektgruppen ble vedtatt i rådmannens ledergruppe Kommunalleder for helse og sosial opprettet en prosjektgruppe bestående av representanter fra virksomhet for bistand, DOAS, ledelsen i tjenesteområdet helse- og sosial, brukerorganisasjoner og Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet for å utrede driftsmessige og faglige planpremisser for nytt dag- og arbeidssenter. Det har vært avholdt 6 møter i plangruppen. Vurdering: Utbygging av nytt dag- og arbeidssenter kommer som en følge av en rekke politiske vedtak. Dagens bygg er gammelt og umoderne, det har for dårlig kapasitet i forhold økningen i antallet brukere og det har små muligheter for å gi et differensiert tilbud. I tillegg har dagens DOAS lokaler på tomten til det fremtidige omsorgssenteret. Det er per i dag usikkert hvor mye av Side 65 av 123

66 Sak 57/14 tomten til DOAS som vil bli berørt av omsorgssenteret. Kommunestyret vedtok med bakgrunn i dette å starte prosjektering av nytt dag- og arbeidssenter i For å forhindre eventuelle forsinkelser i utbyggingen omsorgssenteret anbefales det at byggingen av nytt dag- og arbeidssenter prioritereres. Agenda Kaupang har i sin rapport «Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester» fra 2014 vurdert dag og aktivitetstilbudet for funksjonshemmede. De viser til at behovet for økt kapasitet innenfor dag- og aktivitetssenter er stort, samtidig som gjennomgangen av tilbudet viser at det ikke er fysisk mulig å øke kapasiteten ved dagens dag- og arbeidssenter (DOAS). Begrensningen i kapasitet medfører at kommunen har mange brukere med hjemmedager, dvs at brukerne er hjemme med personale på dagtid, og at dette ikke gir rom for å utnytte ressursene på en kostnadseffektiv måte. I 2013 ble det benyttet kroner til nødvendig oppgradering/renovering av DOAS. Midlene ble benyttet til mindre og akutte bygningsmessige justeringer som et ledd i HMSarbeidet. Lokalene som DOAS holder til i er gamle og nedslitte, og er uhensiktsmessige i forhold til å skape et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Medarbeiderundersøkelsen fra 2014 bekrefter dette. Her er medarbeiderne blant annet bedt om å vurdere inneklima, standard på arbeidslokaler og fysiske arbeidsforhold. I snitt scorer DOAS 2,0 (der 6,0 er best) på fysiske arbeidsforhold. Gjennomsnittet for Helse- og sosialtjenesten og Alta kommune som helhet er 4,0 på denne variabelen. Et nytt dag- og arbeidssenter vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv drift og gi stordriftsfordeler sammenlignet med dagens senter: Økt kapasitet på dag- og arbeidssenteret vil medføre at driftsutgiftene per bruker vil gå ned. Antall plasser vil økes fra dagens 30 til en kapasitet på mellom plasser. Dette vil gi flere brukere et dag- og arbeidstilbud, og dermed færre hjemmedager for brukerne. Kommunen vil med dette få en mindre vekst i utgiftene enn alternativet der kommunen må bemanne på dagtid i boligene eller opprette et til dag- og arbeidssenter. I dagens lokaler er det masse små og uhensiktsmessige rom, og det er vanskelig for personalet å ha oversikten over flere brukere samtidig. En mer hensiktsmessig utforming av de nye lokalene vil bedre dette, og bidra til en mer riktig dimensjonering av ansatte. Det er vanskelig å utarbeide et detaljert driftsbudsjett for det nye dag- og arbeidssenteret per i dag. Kartlegginger viser at det vil komme en økning i antall brukere de nærmeste årene. Per i dag er det brukere som ikke har et dag- eller arbeidstilbud på grunn av Side 66 av 123

67 Sak 57/14 kapasitetsproblemer ved dagens senter. I tillegg vet vi at det kommer en stor økning av yngre brukere, uten at det er avklart hvilke bistandsbehov disse vil ha for sitt dag- og arbeidstilbud. Målet med det nye senteret er både å kunne gi et tilbud til flere brukere og å tilby tjenestene til en lavere enhetskostnad. Den forventede kostnadsveksten vil bli vesentlig redusert. Nytt dagog arbeidssenteret vil, sammenlignet med dagens drift, kunne gi innsparinger både ved senteret og i boligene. For å sikre fleksibel bruk av personalet som arbeider både ved det nye dag- og arbeidssenteret og i boligene skal kommunen stå for driften av dag- og arbeidssenteret. Et eksempel på fleksibel bruk av personalet kan være at i stedet for å sette inn personell 1-2 timer om morgenen i boligen kan ansatte ved senteret dra dit for å avløse nattevakten og for å hente brukeren til senteret. Et annet eksempel kan være at personalet i boligen følger brukeren til dagsenteret og er sammen med brukeren der. Brukeren kan da gis et dagtilbud samtidig som dagsenteret slipper å øke bemanningen selv om de får en bruker ekstra. Foreløpige investeringskostnader for det nye dag- og arbeidssenteret er beregnet til ca millioner kroner. Det er rettet en henvendelse til Husbanken vedrørende mulig tilskudd til dagtilbudet, her har kommunen ennå ikke mottatt svar. Kommunen vil ikke kunne motta tilskudd for arbeidstilbudet. Avhengig av mulige finansieringsløsninger kan kommunen vurdere om bygget skal eies eller leies av kommunen (utbygging i privat regi). Målgruppen for det nye senteret vil være psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede/psykisk utviklingshemmede, brukere med kognitiv svikt og brukere med autisme/asperger syndrom. På dag- og aktivitetsavdelingen skal trivsel og sosial kontakt være viktige elementer i tilbudet, og det skal være fokus på individuelt tilpassede aktiviteter. Alle skal kunne utvikle, vedlikeholde og nyttiggjøre seg av egne ferdigheter og kunnskaper på en best mulig måte, slik at hverdagen oppleves meningsfull. Skjermet dagtilbud skal tilbys til brukere som har slikt behov. Fysisk aktivitet skal være en viktig del av tilbudet ved dagsenteret. Det ønskes i større grad å skape et tydelig skille mellom dagsenter og jobbtilbud, noe som oppleves som viktig for høyt fungerende brukere. Disse må oppleve at de er på arbeid. På arbeidsavdelingen er målet å skape et godt arbeidsmiljø hvor den enkelte kan utvikle seg og fungere optimalt i arbeid og sosial sammenheng. Arbeidsavdelingen ved det nye senteret vil også bidra til å gi tilbud til en ny brukergruppe. I dag er det brukere som er for dårlig fungerende for Aksis, men som vi i dag hverken har plass til eller de kvier seg for å være på DOAS. Det ønskes en plassering av nytt dag- og arbeidssenter innenfor området Hjemmeluft Thomasbakken Aronnes Nerskogen. På tomten bør det være et uteområde der en kan opparbeide tilrettelagte stier rundt bygget og tilrettelegge for enkle uteaktiviteter. Umiddelbar nærhet til terreng vil gjøre det enklere å gi brukerne et økt tilbud om fysisk aktivitet. Det ønskes også en tomt med mulighet for å drive vedproduksjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre må det avsettes et område til vedproduksjon på et annet egnet sted. En tomt i området Side 67 av 123

68 Sak 57/14 Bossekop Komsa kan gi noen fordeler: mange brukere bor sentrumsnært og har mulighet for å gå til jobb, i tillegg bygges mange nye boliger for disse brukerne i området Marienlund/Midtbakken, det vil bli mindre bruk av buss og enklere å drive sosialisering i sentrum. En beliggenhet utenfor gangavstand vil medføre økt behov for transport av brukere. Dette kan (del-)finansieres ved at brukerne betaler en egenandel for skyss til og fra senteret. Side 68 av 123

69 Sak 58/14 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER ÅSVEIEN Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 202 &42 Arkivsaksnr.: 14/2742 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommunestyre godkjenner Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) sine planer for utbygging av nye heldøgns omsorgsboliger i Åsveien innenfor en kostnadsramme på 26 mill.kr. inkl. mva. 2. Alta kommune søker om investeringstilskudd for heldøgns omsorgsboliger i hht. Husbankens retningslinjer. Tilskuddet må i sin helhet inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. 3. Investeringstilskuddet skal gå til å redusere husleieutgiftene ved boligene. Rådmannen bes følge opp de driftsmessige konsekvenser i samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger i Alta, og innarbeide dette i kommunens økonomiplan. 4. Personellmessige konsekvenser ved oppstart av boligene innarbeides i kommunens økonomiplan fra høsten 2015 med en årskostnad på 5,2 mill.kr. 5. Kommunestyret gir forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken til finansiering av omsorgsboligene. Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunestyre godkjenner Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) sine planer for utbygging av nye heldøgns omsorgsboliger i Åsveien innenfor en kostnadsramme på 26 mill.kr. inkl. mva. Side 69 av 123

70 Sak 58/14 2. Alta kommune søker om investeringstilskudd for heldøgns omsorgsboliger i hht. Husbankens retningslinjer. Tilskuddet må i sin helhet inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. 3. Investeringstilskuddet skal gå til å redusere husleieutgiftene ved boligene. Rådmannen bes følge opp de driftsmessige konsekvenser i samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger i Alta, og innarbeide dette i kommunens økonomiplan. 4. Personellmessige konsekvenser ved oppstart av boligene innarbeides i kommunens økonomiplan fra høsten 2015 med en årskostnad på 5,2 mill.kr. 5. Kommunestyret gir forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken til finansiering av omsorgsboligene. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Alta kommunestyre godkjenner Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) sine planer for utbygging av nye heldøgns omsorgsboliger i Åsveien innenfor en kostnadsramme på 26 mill.kr. inkl. mva. 2. Alta kommune søker om investeringstilskudd for heldøgns omsorgsboliger i hht. Husbankens retningslinjer. Tilskuddet må i sin helhet inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. 3. Investeringstilskuddet skal gå til å redusere husleieutgiftene ved boligene. Rådmannen bes følge opp de driftsmessige konsekvenser i samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger i Alta, og innarbeide dette i kommunens økonomiplan. Side 70 av 123

71 Sak 58/14 4. Personellmessige konsekvenser ved oppstart av boligene innarbeides i kommunens økonomiplan fra høsten 2015 med en årskostnad på 5,2 mill.kr. 5. Kommunestyret gir forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken til finansiering av omsorgsboligene. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Alta kommunestyre godkjenner Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) sine planer for utbygging av nye heldøgns omsorgsboliger i Åsveien innenfor en kostnadsramme på 26 mill.kr. inkl. mva. 2. Alta kommune søker om investeringstilskudd for heldøgns omsorgsboliger i hht. Husbankens retningslinjer. Tilskuddet må i sin helhet inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. 3. Investeringstilskuddet skal gå til å redusere husleieutgiftene ved boligene. Rådmannen bes følge opp de driftsmessige konsekvenser i samarbeid med Stiftelsen Utleieboliger i Alta, og innarbeide dette i kommunens økonomiplan. 4. Personellmessige konsekvenser ved oppstart av boligene innarbeides i kommunens økonomiplan fra høsten 2015 med en årskostnad på 5,2 mill.kr. 5. Kommunestyret gir forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken til finansiering av omsorgsboligene. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Side 71 av 123

72 Sak 58/14 Formannskapssak 21/2012 nye brukere bistandsavdelingen. Kommunestyresak 66/13 - Kommunedelplan for helse og sosial Husbankens retningslinjer og veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bakgrunn: I kommunedelplan for helse og sosial er det redegjort for behovet for nye heldøgnstilbud for brukere i bistand. Virksomheten opplever et jevnt press på opprettelse av nye botilbud i forhold til hjemmeboende ungdom med ulike funksjonshemmede, hjemmeboende voksne med svekket helse og der foreldre/pårørende blir eldre og/eller får svekket helse og nye voksne funksjonshemmede. En foreldregruppe tok for flere år siden initiativ til bygging av et privat bofellesskap for sine barn de fleste av disse er nå rundt 20 år. Det har vært tett kontakt med kommunen i forhold til drift, finansiering og mulige tomteløsninger. Boligprosjektet har fått tomt i Åsveien. Det planlegges bygd 7 leiligheter i tillegg til personalenhet for heldøgns bemanning. Byggekostnadene er beregnet til 26 mill.kr. inkl. mva. Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger er inntil 45% av byggekostnadene innenfor en kostnadsramme på 2,885 mill.kr pr. leilighet. De aktuelle leietakerne vil ikke være i stand til å bære husleien uten reduksjon i lånekostnadene tilsvarende investeringtilskuddet. Det er en del formaliteter knyttet til investeringstilskuddet. I retningslinjene punkt 3: Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommune skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Husbanken krever at det må foreligge vedtak i kommunestyret om utbygging av enheten. Vedtaket må inneholde kostnadsramme / estimerte byggekostnader, og vedtaket må innarbeides i økonomiplanen. Investeringstilskuddet må inngå i kommunens investeringsbudsjett og kan eventuelt også benyttes til nedbetaling av annen gjeld. Muligheten for å videretildele investeringstilskudd til prosjekter som eies av andre enn kommunen ble avviklet for tilsagn om tilskudd gitt fra For å sikre en god finansiering av boligene ble det etter dialog med Husbanken og foreldregruppen besluttet at UBA skal overta byggeprosjektet. UBA søker samtidig om et forhåndsløfte om kommunal garanti for et lån i Kommunalbanken. Dette vil bidra til å holde husleiekostnadene lave. Side 72 av 123

73 Sak 58/14 Høring/merknader: Det har vært dialog med aktuelle brukere av nybygget. Det er gitt forhåndsløfte til initiativtakerne om leilighet i boligen. Pr. i dag er 5 av 7 leiligheter disponert. Økonomiske konsekvenser: Stiftelsen Utleieboliger vil eie og drifte bygget, og husleien fra beboerne skal dekke dette. Når det gjelder personellmessige konsekvenser, så skal den enkelte bruker ha enkeltvedtak som spesifiserer hvor mye tjenester den enkelte skal ha. Turnusen i boligen blir lagt opp etter dette. Årlig netto kostnadsøkning er foreløpig estimert til 5,2 mill.kr. og må innarbeides i økonomiplanen fra høsten Vurdering: Av formelle grunner må saken behandles av kommunestyret, og et evt. investeringstilskudd gis til kommunen. En av hensiktene med tilskuddet er å få ned lånekostnadene for å oppnå en rimeligere husleie. Det må derfor etableres en ordning som sikrer dette. En måte å gjøre dette på er at investeringstilskuddet går til å nedbetale kommunal gjeld, og på den måten redusere de årlige rente og avdragsutgiftene til kommunen. Denne innsparingen kan videretildeles UBA, og må budsjetteres særskilt i kommunens driftsbudsjett. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å følge opp dette.. Side 73 av 123

74 Sak 59/14 PLAN FOR PSYKIATRI- OG RUSTJENESTENE I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 14/1586 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar «Plan for Psykiatri- og rustjenestene ». Kommunestyret ber rådmannen snarest igangsette et utredningsarbeid for oppfølging av planens tiltak nr 25, «Botilbud med del- og heldøgnstjenester» med fokus på helhetlige og rasjonelle løsninger. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar «Plan for Psykiatri- og rustjenestene ». Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra H v/oddveig Hammari: Tilleggsforslag fra HUHS fremmes. HUHS ber rådmannen snarest igangsette et utredningsarbeid for oppfølging av planens tiltak nr 25, «Botilbud med del- og heldøgnstjenester» med fokus på helhetlige og rasjonelle løsninger. Innstillingen med tillegg vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Side 74 av 123

75 Sak 59/14 Kommunestyret vedtar «Plan for Psykiatri- og rustjenestene ». Kommunestyret ber rådmannen snarest igangsette et utredningsarbeid for oppfølging av planens tiltak nr 25, «Botilbud med del- og heldøgnstjenester» med fokus på helhetlige og rasjonelle løsninger. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret vedtar «Plan for Psykiatri- og rustjenestene ». Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: HUHS ber rådmannen snarest igangsette et utredningsarbeid for oppfølging av planens tiltak nr 25, «Botilbud med del- og heldøgnstjenester» med fokus på helhetlige og rasjonelle løsninger. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret vedtar «Plan for Psykiatri- og rustjenestene ». HUHS ber rådmannen snarest igangsette et utredningsarbeid for oppfølging av planens tiltak nr 25, «Botilbud med del- og heldøgnstjenester» med fokus på helhetlige og rasjonelle løsninger. Side 75 av 123

76 Sak 59/14 SAKSUTREDNING: Vedlegg: Plan for Psykiatri- og rustjenestene Høringsuttalelser: 1. Stiftelsen Betania 2. Finnmarkssykehuset 3. NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS 4. RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon 5. Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling (ASU) Andre saksdok.: Saksmappe 14/1586 Bakgrunn: Kommunens ansvar for rus og psykiatri arbeidet er blant annet forankret i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Behovene innenfor området har øket kraftig de siste 20 årene. Det kommunale tjenestetilbudet er bygget ut i forbindelse med opptrappingsplanen innen psykiatrifeltet Likevel opplever tjenesteapparatet manglende kapasitet og kompetanse i forbindelse med stadig mer komplekse problemstillinger. Nedbygging av behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten og tidligere utskriving medfører økt trykk på de kommunale tjenestene. Alta kommunestyre vedtok våren 2011 å samle rus- og psykiatritjenestene for pasienter over 18 år i en virksomhet, blant annet ut fra at mange av pasientene hadde tjenester fra begge fagområder. Fra desember 2011 er tjenestene samlokalisert og samorganisert. Ved behandlingen av budsjett og økonomiplan i 2012 gjorde Kommunestyret følgende vedtak i sak 89/11, punkt 24: «Det er behov for styrking av rus, ettervern og psykiatri arbeidet i kommunen. Det igangsettes derfor i 2012 et prosjekt med mål om å sørge for en styrking av tjenesten/tilbudet». Kommunalleder for helse og sosial fikk i oppdrag å følge opp vedtaket i samråd med barn- og ungesektoren. Det ble utformet et mandat og en fremdriftsplan for prosjektet «Rus og psykiatri prosjekt for styrking av tjenesten/tilbudet». Prosjektmandatet ble vedtatt av formannskapet (sak 44/12). Side 76 av 123

77 Sak 59/14 I mandatet ble det framhevet at utredningen av psykiatri- og rustilbudet i kommunen skulle ha særskilt fokus på følgende områder: Forebygging Tilbud til barn og unge Økende problematikk innenfor dobbeltdiagnose Tilrettelagte botilbud med særlig fokus på heldøgnstjenester Samhandling internt og eksternt Tidsperspektiv 2020 Det ble opprettet en egen prosjektgruppe for utredningen med representanter fra tjenesteområde for Helse- og sosial, Barn- og ungetjenesten og brukerrepresentanter. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Hovedutvalgene for Helse og sosial og Oppvekst og kultur har vært referansegrupper. Utredningen «Psykiatri- og rustjenestene» bygger på følgende dokumenter: Samhandlingsreformen Nasjonal helse og omsorgsplan ( ) Nasjonalfaglige retningslinjer for rus- og psykiske lidelser Opptrappingsplan for rusfeltet Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013, Rus- og psykisk helsearbeid Omsorgsplan 2015 Lov om pasient- og brukerrettigheter Opptrappingsplan for psykisk helse Kompetanseplan rus og psykisk helse Stortingsmelding nr.30 «Se meg» Samarbeidsavtale om leveranse av helse- og sosiale tjenester Statsbudsjettet 2014 «Alta Vil» Kommunedelplan for helse og sosial Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta kommune Økonomiplan «Plan for Psykiatri- og rustjenestene » legges nå fram for politisk behandling. Planen er en temaplan under «Kommunedelplan for helse og sosial». Planen har vært på høring før den fremmes til politisk behandling. Høring/merknader: «Plan for Psykiatri- og rustjenestene » har vært på høring i perioden Det er innkommet 5 høringsuttalelser til planen. Styringsgruppen behandlet Side 77 av 123

78 Sak 59/14 høringsuttalelsene i møte Nedenfor følger en gjengivelse av høringsuttalelsene. Styringsgruppens vurdering av innspillene er uthevet i kursiv. 1. Stiftelsen Betania Stiftelsen Betania slutter seg i hovedsak til de beskrivelser og analyser som ligger til grunn for utfordringer, mål og tiltak i utredningen. De etterlyser kommunens politikk i forhold til at ideelle og frivillige aktører er utelatt på tiltakssiden, og viser til Samarbeidsavtalen som regjeringen inngikk med Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS bedrift. Innspillet er imøtekommet. Samarbeidsavtalen er tatt inn som nytt kapittel 3.11 under kapittel 3 om sentrale føringer. Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: Pkt. 9.3: Økende problematikk innenfor rus- og/eller psykiske lidelser: Mange unge mennesker i denne målgruppen har lav boevne og sosial mestring, og har behov for treningsleiligheter for ADL-trening som et tilbud på vei mot å kunne bo og trives i egen leilighet. De foreslår et nytt tiltak: Fortsatt samarbeid med lokale ideelle aktører for utvikling av gode tjenestetilbud. Innspillet er imøtekommet og innarbeidet som nytt tiltak i kapittel 9.5 «Samhandling internt og eksternt», og som nytt tiltak nr.43 i handlingsplanen: «Fortsatt samarbeid med ideelle aktører for utvikling av gode tjenestetilbud». Pkt. 9.4: Botilbud med deldøgns- og heldøgnstjenester og Omsorgsboliger: Stiftelsen har registrert at kommunen på sikt tenker seg å avvikle Bossekop sykehjem som somatisk sykehjem, og det har vært åpne drøftinger på å omdisponere sengeposten til behov for brukere innen psykiatri/rus. Stiftelsen ser for seg at når en slik enhet virkeliggjøres vil Betania-området framstå som et senter for levering av rus- og psykiatritjenester på et kommunalt nivå. Senteret vil inneholde en ROP-enhet (sengepost rus og psykiatri), et dagsenter, et bokollektiv og ca 25 omsorgsboliger. Stiftelsen har registrert at det er et stort behov for flere boliger for denne målgruppen, og viser til at de har ledig areal i Bossekop som kan benyttes til dette formålet. Stiftelsen har forslag til 2 nye tiltak: o Inngå avtaler for bygging og drift av tilpassa boliger for målgruppene i samarbeid ed lokale ideelle aktører (tilføyelse til det første tiltakspunktet/evt som eget tiltak). o Videreføre samarbeidsavtalen med Stiftelsen Betania for videreutvikling av et senter for rus- og psykiatritjenester. Innspillene imøtekommes ikke. Både etablering av et senter for psykiatri- og rustjenester og bygging og drift av tilpassede boliger for målgruppen må utredes i egen sak, herunder driftsform og lokalisering. Side 78 av 123

79 Sak 59/14 2. Finnmarkssykehuset DPS Vest-Finnmark roser Alta kommune for en omfattende og detaljert beskrivelse av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. De mener at utredningen viser en god og ærlig beskrivelse av både styrker og utfordringer for tjenestetilbudet, og de kjenner seg godt igjen i disse beskrivelsene. De er enige i beskrivelsen av utfordringene og de foreslåtte tiltakene, og synes det er vanskelig å komme med spesifikke kommentarer utover det som er beskrevet. De ønsker likevel å komme med noen generelle tilbakemeldinger: Nedbygging av behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten: De mener at nedbyggingen av behandlingsplasser i Finnmark (10 plasser per voksne) må sees noe atskilt fra nedbyggingen i spesialisthelsetjenesten i landet for øvrig. Med den siste tidens reduksjon vil man ligge nærmere landsnittet for antall sengeplasser (6 plasser per voksne) samtidig som en dreining fra døgn til dag/poliklinisk behandling vil kunne gi et mer differensiert behandlingstilbud. Bolig: Understreker viktigheten av egen bolig og tilrettelagte tjenester i egen bolig. Enkelte pasienter har unødvendig lange og tilbakevendende behandlingsforløp og behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten på grunn av manglende egen bolig. Dette går ut over behandlingskapasiteten til andre pasienter i spesialisthelsetjenesten. Manglende bolig skaper også vanskelige behandlingsvilkår for polikliniske tilbud når de primære behov som bolig ikke er dekket. De ser at planen har et eget mål på dette området frem til 2020 med konkrete tiltak. Tilbud til barn og unge: De ser at det er kommet flere tjenestetilbud til barn og unge som for eksempel tiltaksteamet og fokus på tidlig innsats. Dette gir mulighet for en mer sømløs tjeneste mellom 1. linje og 2. linje samt et godt forebyggende tilbud og behandlingstilbud i kommunen. Sykestue: De viser til at en gjennomgang av diagnosebruk ved alle sykestuene i Finnmark, viser en svært liten andel av diagnoser rettet mot psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk ved sykestua i Alta kontra andre sykestuer i Finnmark. De mener at enkelte kriseinnleggelser på Post Alta kunne ha blitt håndtert på sykestua. Det foreslåtte tiltaket om samhandlingsrutiner og avtaler vil kunne bidra til bedre pasientforløp i framtiden. Ruspost Alta i 2017: Styret i Finnmarksykehuset har i styremøte den 20. mars 2014 vedtatt å etablere en ruspost med 8 sengeplasser ved Alta helsesenter i En begrunnelse var at det skal sikre nærhet til behandlingstilbudet. For å sikre god utnyttelse av det nye behandlingstilbudet i Alta, vil det kreve godt og forpliktende samarbeid mellom Alta kommune og DPS Vest-Finnmark. Ambulant psykiatrisk akutteam: Samtidig med nedleggelsen av Post Jansnes i løpet av 2014, senest vil det bli opprettet et ambulant psykiatrisk akutteam med 4 Side 79 av 123

80 Sak 59/14 personer i Alta. Disse har en arbeidstid fra til fra mandag til fredag. For å kunne oppfylle intensjonen med et ambulant psykiatrisk akutteam er det viktig med et tett samarbeid med kommunen. Det er viktig å ha noen man kan samarbeide med også etter kl En utvidet åpningstid i psykiatri- og rustjenesten vil kunne gi et utvidet tilbud til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet samtidig som det vil sikre tett samarbeid i krise- og akuttsituasjoner etter kl og fram til kl Innspillene tas til orientering. 3. NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS synes at utredningen fremstår som grundig og utfyllende hva gjelder sentrale føringer og situasjonen slik de kjenner den i Alta kommune. De viser til at mange gode tiltak som finnes i kommunen er nevnt og de håper på en fortsatt videreføring/satsning på disse. De mener at pårørende er svært lite omhandlet i planen. Dette gjelder både barn, unge og voksne som er pårørende til personer med rusavhengighet/psykiske lidelser. De hadde ønsket seg en utredning og tiltaksplan som var enda mer konkret og tydelig, og håper derfor at det under denne planen kan komme ut en 4- årig handlingsplan over kommunens helhetlige rusmiddelpolitikk. Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: a. Til punkt 5.6 (innholdsfortegnelse) NKS veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS er en ideell virksomhet/organisasjon. Når også andre ikke frivillige organisasjoner er tatt med under punktet bør overskriften endres. b. Til punkt 5.6 forslag til ny overskrift: «frivillige/ideelle/private organisasjoner i Alta kommune». Innspillet i punkt a og b er imøtekommet. Overskriften i kapittel 5.6 er endret til «Frivillige/ideelle/private organisasjoner i Alta kommune». c. Til punkt rettelse: avd. Nordland gikk i 2013 ut som eiere av senteret. NKS Troms og Finnmark er nå eierne av senteret. Innspillet er imøtekommet. Nordland er strøket fra 1.setning i kapittel d. I punkt 3 om sentrale føringer savner de samarbeidsavtalen om leveranse av helseog sosialtjenester mellom Regjering og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift. Dette er en viktig avtale hvor Regjering anerkjenner de frivillige og ideelle aktører sin plass innenfor helse- og sosialfeltet. Innspillet er imøtekommet. Samarbeidsavtalen er tatt inn som nytt kapittel 3.11 under kapittel 3 om sentrale føringer. Side 80 av 123

81 Sak 59/14 e. Til punkt 9 Under mål og tiltak ønsker de å se at kommunen viser tydeligere satsing gjennom å utarbeide en helhetlig rusmiddel politisk handlingsplan. En slik handlingsplan gjør tiltak mer konkret samtidig som de forplikter politikere og administrasjon mer ved at planen gjøres 4-årig og evalueres etter hvert kommunevalg. Innspillet anses ivaretatt gjennom utarbeidelse av denne planen. f. Til punkt 9.6 pårørende og brukermedvirkning, angående målperioden hadde de håpet at kommunen var mer offensiv i sin satsing for å få på plass gode tiltak for å ivareta de pårørende, spesielt barn som pårørende. De ønsker mer konkret om hvordan og når tiltak iverksettes og evalueres, og viser til at det er viktig å få til et enda tettere og forbedret samarbeid/dialog med barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten. Innspillet om tettere samarbeid med barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten er imøtekommet, og innarbeidet i handlingsplanenes tiltak nr. 40. g. Forslag til tiltak for å få økt involvering av pårørende; at Alta kommune tar i bruk E-læringsprogrammet «Pårørendeprogrammet». Innspillet imøtekommes ikke, men oversendes psykiatri- og rustjenesten for vurdering i det videre arbeidet med tiltak 39 og 40 i handlingsplanen. h. Til pkt. 40 under tidsperspektivet samhandling internt og eksternt etablere gode rutiner for å ivareta barn som pårørende: Etter hva de kan se er dette det mest generelle punkt under tiltaksplan som sier aller minst om hva og hvordan en tenker seg å gjøre dette. Det er også det eneste tiltaket i oversikten hvor ALLE står som ansvarlig, med de klare fordeler og ulemper dette fører med seg. De undrer seg over hvorfor dette blir så veldig generelt når det i pkt. 9.6 i utredningen kommer frem at barn som pårørende er et fokus området. Innspillet er imøtekommet. Teksten i tiltak 40 er endret til «Etablere gode rutiner/retningslinjer for å ivareta barn som pårørende». Ansvaret er endret fra «Alle» til «OK og HS». i. De er svært takknemlig for samarbeidet de har med Alta kommune rundt gruppetilbudet for barn i aldersgruppen 8-12 år som har/har hatt foreldre med et rusproblem. Den første gruppen ble avsluttet i mars 2014 og de håper de kan videreføre dette tilbudet til mange flere barn. Innspillet er ivaretatt via samarbeidsavtalen mellom Alta kommune og NKS Veiledningssenter. 4. RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Side 81 av 123

82 Sak 59/14 RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon ønsker å være en ressurs for Alta kommune i arbeidet med skape best mulig tjenester til gruppen rus psykiatri. RIO ønsker å være med på å skape gode pasientforløp, konstruktive samhandlings arenaer, samt være en viktigbidragsyter i jobben med å implementere brukermedvirkning inn i alle tjenesteledd. RIO ser frem til videre godt samarbeid med Alta kommune. RIO har påpekt noen faktafeil i høringsdokumentet: Brukerrepresentanten Linda Daniloff representerte RIO og ikke NA, og til kapittel 5.6.3: Anonyme Narkomane(NA) driver ikke med rus- politisk arbeid. Innspillene er imøtekommet og er endret i kapittel om prosjektgruppe, og RIO er beskrevet under eget punkt RIO viser til at AA ikke vært oppe å gå i Alta på over et år. Innspillet er imøtekommet, og er endret i kapittel RIO mener at de ikke har blitt benyttet på mer enn et møte i planprosessen, og anser ikke dette som fullgod brukermedvirkning. RIO velger å tro at dette skyldes kommunikasjonssvikt fra kommunen. Styringsgruppen synes det er beklagelig at RIO ikke oppfatter prosessen i planarbeidet som god. Representanter fra RIO og Mental Helse har vært invitert til møte etter at deres innspill etter møtet i mai ble levert, men representantene meldte avbud. Ingen av representantene i prosjektgruppen kan se å ha mottatt mail eller telefoner fra RIO representant høsten Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: RIO opplever at brukergruppen deres ikke får de helsetjenester de har krav på via kommunal legevakt. RIO kan ikke se at man har tatt høyde for dette og spør derfor hvordan har Alta kommune har tenkt løse dette. RIO stiller spørsmål ved om boligsosial handlingsplan er god nok og tar stor nok høyde for de utfordringene man har fremover. De viser til at aktivitetstilbud for gruppene rusavhengige og tidligere rusavhengige sammen med bolig ofte er nøkkelen til vellykkete rehabiliteringsforløp. RIO savner tall fra Alta i forhold til hvor mange barn som bor sammen med foreldre hvor en eller begge har psykiatri og/eller rus utfordringer. RIO mener at oppsøkende team blir særs viktig pga flere ressurskrevende brukere og flere komplekse og sammensatte diagnoser, da det ofte er fare for liv og helse blant disse brukerne. Styringsgruppen anser at disse punktene er ivaretatt i planen. Side 82 av 123

83 Sak 59/14 RIO ser på samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten som bekymringsfull, særlig ved overføringen av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Innspillet er ivaretatt i tiltak i handlingsplanen. RIO mener at en bør ha større blikk for samhandling tjenestene: i mellom skole og kommunale helsetjenester, samt mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. De ønsker at Alta kommune setter ned en arbeidsgruppe for å se på utfordringene. Innspillet er ivaretatt i tiltak i handlingsplanen. RIO forventer at tjenestene i Alta tar saker der det forekommer trusler seriøst, og jobber preventivt for å hindre økning av denne tendensen. De ønsker at man formidler klare rammer og hjelper brukerne med egen grensesetning, og at man ved overtramp har klare retningslinjer for hvordan den enkelte ansatt skal handle. Innspillet tas til orientering. RIO ønsker å utarbeide en samarbeidsavtale med Alta kommune. RIO ønsker at kommunen ville satse på erfaringskompetanse inn i kommunen, dette for eks ved å ansette erfaringskonsulenter. Innspillet tas til orientering. RIO etterlyser utekontakt i Alta kommune for å fange opp og tilby hjelp til ungdom i risikosonen for å utvikle sammensatte sosiale problemer. Andre kommuner har erfart at dette kan være et vellykket forebyggingsprosjekt. Innspillet er imøtekommet og er ivaretatt i tiltak 14 og 15 i handlingsplanen. RIO støtter likemannsarbeid da de mener at denne type arbeid er med på å gjøre noe med holdningen til brukergruppen, de kommunale systemer/ ansatte, samt at kommunene får mer treffsikre systemer ved å benytte seg av likemenn og brukermedvirkere. Innspillet er imøtekommet og likemannsarbeid er innarbeidet i kapittel 9.6 «Pårørende og brukermedvirkning» og i tiltak 39 i handlingsplanen. RIO ønsker selvhjelpsgrupper i forhold til foreldrekompetanse, for å øke kompetansen foreldre trenger i en rehabiliteringsfase. At foreldre får mestringsfølelsen tilbake samtidig som barna får rom for å utfordre tilliten i relasjonen til foreldre er viktig, men krevende. Innspillet er imøtekommet, og nytt tiltak nr.41 «Påvirke organisasjonene til etablering av selvhjelpsgrupper» er innarbeidet i handlingsplanen. RIO viser til at samhandlingsformen kan føre til at spesialisthelsetjenesten i for stor grad strømlinjeformer sine tjenester som om kommunene skulle ha bygd opp sine. Når så ikke er tilfelle blir det da ekstra viktig at man skaper arenaer for tilpasninger Side 83 av 123

84 Sak 59/14 systemene imellom. Her bør og kan brukerorganisasjonene være en viktig samarbeidspartner. Innspillet tas til orientering. Man har i Alta kommune som de fleste andre kommuner i Norge utfordringer med ressurskrevende brukere/ pasienter. Det er viktig at man satser på differensierte tilbud som treffer de forskjellige brukergruppene, å ha adskilte tilbud for mennesker i aktiv rus, og mennesker i rehabilitering for sin rusavhengighet er viktig. Skal man løse disse utfordringene i en kommune som Alta blir samhandlingen internt og med spesialisthelsetjenesten særs viktig. Det blir også viktig å benytte seg av brukermedvirkning slik at de tilbud man satser på og bygger opp i fremtiden treffer i størst mulig grad. Man må også se på samarbeidspartnere uten for kommunen, slikt som lag og foreninger. Innspillet anses som ivaretatt i planen. RIO ønsker å bli dratt inn i det videre utviklingsarbeidet til Alta kommune, vi ønsker også at man ser verdien og søker spesifikk etter erfaringskompetanse inn i de kommunale systemer. Innspillet anses som ivaretatt i handlingsplanen tiltak 3 og Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling (ASU) Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling, mener at utredningen av «Psykiatri- og rustjenesten » er et omfattende dokument som går i dybden i forhold til dagens og fremtidige utfordringene innenfor psykiatri- og rusfeltet i Alta kommune. Merknader/innspill til direkte punkter i utredningen: Forebyggende tiltak med fokus på barn og unge: ASU mener innsatsen overfor barn og unge må sikres ressursmessig slik at tjenesten kan gjennomføre forebyggende tiltak. Dette vil i et langsiktig perspektiv være ressursbesparende fordi gode og trygge oppvekstvilkår gir «friske voksne». Innspillet er ivaretatt i tiltak 8, 9, 14, 15, 16 og 18 i handlingsplanen. De foreslåtte tiltak i handlingsplanen må søkes innarbeidet i de årlige budsjettvedtak og økonomiplanen. Botilbud med hel- eller deldøgntjenester: I henhold til utredningen bor det i Alta kommune 60 personer med rus- og eller psykiske lidelser i kommunale utleieboliger. Mange av disse har behov for ulike tjenester samt å bo i tilrettelagt bolig. I kommunedelplan for sosial boligpolitikk var det vedtatt å bygge 36 enheter med tilsyn for denne målgruppen, og i fremskrevet boligbehov for perioden er det vedtatt etablering av ytterligere 43 boliger. Ingen av boligene er blitt realisert i Side 84 av 123

85 Sak 59/14 løpet av planperioden, dette er begrunnet med manglende økonomiske rammer for etablering av tilsyn. ASU vurderer det som viktig at ansvar og økonomiske rammer for iverksetting og gjennomføring av slike byggeprosjekt fremgår av fremtidig boligplan, samt at drift og bemanning må innarbeides i årlige budsjetter. Dette for å sikre at vedtatte planer for boligfremskaffelser blir realisert. Alta kommune må også sikre at man har areal og tomter hvor fremtidige boliger kan bygges, og særlig peke ut egnede områder for denne målgruppa. Innspillet må ivaretas ved rulleringen av boligsosial handlingsplan i 2014/2015. De foreslåtte tiltak i boligsosial handlingsplan må søkes innarbeidet i de årlige budsjettvedtak og økonomiplanen. Innspillet oversendes prosjektleder for boligsosialt arbeid for videre behandling. Vurdering Planen for psykiatri og rustjenesten i kommunen er blitt til etter en omfattende, tverrfaglig prosess. Ifølge høringsinstansene har planens hovedinnretning vært riktig. En del mindre justeringer er foretatt på grunnlag av høringsinnspillene. Sentrale føringer har gitt kommunene en betydelig aktivitetsvekst innenfor psykiatri- og rusområdet de siste årene uten tilsvarende tilførsel av penger. Særlig har oppbygging av omfattende tjenestetilbud til enkelbrukere vært belastende for den kommunale økonomien. Det er ikke økonomi til å oppfylle Intensjonene om utbygging av gode, forebyggende tjenester på kommunalt nivå. Dette oppleves som et paradoks. Utredningen fremmer en rekke tiltak innenfor de ulike tjenesteområdene. Gjennomføringstakten henger nøye sammen med den kommunale økonomien, og må vurderes fortløpende gjennom planperioden. Noen tiltak må utredes nærmere, ikke minst økonomisk. Side 85 av 123

86 Sak 60/14 BRUKERBETALING SFO - SELVKOST VEDTEKTSENDRING Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: 231 A11 Arkivsaksnr.: 14/2692 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar at brukerbetalingen i SFO skal beregnes etter selvkostprinsippet. Pkt i vedtektene for SFO endres i samsvar ved kommunestyrets vedtak. Kostnader til lokaler, husleie, lys, varme renhold, vaktmester utstyr, utearealer og administrative kostnader i forbindelse med skolefritidstilbudet holdes utenfor beregningen. Kommunestyret vedtar at selvkost skal innfases over 2 år og fastsetter sats for brukerbetaling i SFO med kr 2.629,- pr. mnd. med virkning fra Økningen på kr 350,- pr. mnd. er i samsvar med hovedutvalgets vedtak av , HOK-SAK 1/2014. Neste justering av satsen skjer med virkning fra Foreldrebetalingen beregnes kalkulatorisk med grunnlag i sats pr. heltidplass. Inntektstap knyttet til søskenmoderasjon dekkes av kommunen og holdes utenfor beregningen. Søskenmoderasjonen videreføres etter dagens ordning med 30 % for barn nummer to og 50 % for hvert av de påfølgende barn. Det foretas en årlig etterkalkyle av betalingssatsen før regnskapet stenges for å sikre at kommunen ikke tar en pris som er høyere enn kostnadsdekning. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at brukerbetalingen i SFO skal beregnes etter selvkostprinsippet. Pkt i vedtektene for SFO endres i samsvar ved kommunestyrets vedtak. Kostnader til lokaler, husleie, lys, varme renhold, vaktmester utstyr, utearealer og administrative kostnader i forbindelse med skolefritidstilbudet holdes utenfor beregningen. Side 86 av 123

87 Sak 60/14 Kommunestyret vedtar at selvkost skal innfases over 2 år og fastsetter sats for brukerbetaling i SFO med kr 2.629,- pr. mnd. med virkning fra Økningen på kr 350,- pr. mnd. er i samsvar med hovedutvalgets vedtak av , HOK-SAK 1/2014. Neste justering av satsen skjer med virkning fra Foreldrebetalingen beregnes kalkulatorisk med grunnlag i sats pr. heltidplass. Inntektstap knyttet til søskenmoderasjon dekkes av kommunen og holdes utenfor beregningen. Søskenmoderasjonen videreføres etter dagens ordning med 30 % for barn nummer to og 50 % for hvert av de påfølgende barn. Det foretas en årlig etterkalkyle av betalingssatsen før regnskapet stenges for å sikre at kommunen ikke tar en pris som er høyere enn kostnadsdekning. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Uavhengig representant Arnt Ivar Pedersen: Kommunestyret ønsker ikke å innføre selvkost på SFO i Alta kommune. Satsene på SFO økes med kr 350 i tråd med vedtak i hovedutvalget for oppvekst og kultur. Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer. Innstillingen vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar at brukerbetalingen i SFO skal beregnes etter selvkostprinsippet. Pkt i vedtektene for SFO endres i samsvar ved kommunestyrets vedtak. Kostnader til lokaler, husleie, lys, varme renhold, vaktmester utstyr, utearealer og administrative kostnader i forbindelse med skolefritidstilbudet holdes utenfor beregningen. Kommunestyret vedtar at selvkost skal innfases over 2 år og fastsetter sats for brukerbetaling i SFO med kr 2.629,- pr. mnd. med virkning fra Økningen på kr 350,- pr. mnd. er i samsvar med hovedutvalgets vedtak av , HOK-SAK 1/2014. Neste justering av satsen skjer med virkning fra Side 87 av 123

88 Sak 60/14 Foreldrebetalingen beregnes kalkulatorisk med grunnlag i sats pr. heltidplass. Inntektstap knyttet til søskenmoderasjon dekkes av kommunen og holdes utenfor beregningen. Søskenmoderasjonen videreføres etter dagens ordning med 30 % for barn nummer to og 50 % for hvert av de påfølgende barn. Det foretas en årlig etterkalkyle av betalingssatsen før regnskapet stenges for å sikre at kommunen ikke tar en pris som er høyere enn kostnadsdekning. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Saken ble trukket med 5 mot 4 stemmer. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Saken ble trukket. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Vedtekter for SFO - forslag Andre saksdok.: 1. K-SAK 8/14. Forvaltningsrevisjonsrapport ressursbruk i SFO 2. Opplæringsloven 13-7 m/henvisninger og kommentarer 3. H-3/14: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester 4. Rapport forvaltningsrevisjon Ressursbruk i SFO 5. HOK-SAK 1/14. Detaljering av budsjett Vedtekter for SFO i Alta kommune Bakgrunn: Bakgrunnen for at denne saken kommer opp er at kommunestyret i sak 137/12 vedtok Plan for forvaltningsrevisjon Det frem av planen at det skulle gjøres en forvaltningsrevisjon av kommunens ressursbruk i skolefritidsordningen (SFO). Selv om undersøkelsen viser at Alta kommunes finansiering av skolefritidsordningen er i tråd med regelverket på området, bemerker revisjonen at kommunen ikke har utarbeidet noe systematisk beregningsgrunnlag for foreldrebetaling siden begynnelsen av 1990-tallet. Videre Side 88 av 123

89 Sak 60/14 registrer revisjonen at kommunen pr. i dag ikke fullt ut utnytter det tillatte potensialet til finansiering av SFO som ligger i det å kunne kreve utgiftene dekket gjennom foreldrebetaling. I tilknytning til rapporten kom forvaltningsrevisjonen med følgende to anbefalinger: Foreta systematisk gjennomgang for beregning av satsene for foreldrebetaling ved skolefritidsordningen Iverksette tiltak som sikrer en mer eksakt føring av lønnsutgifter som gjelder skolefritidsordningen Kommunestyret vedtok den i sak 8/2014 å følge opp forvaltningsrevisjonens anbefalinger. Hva sier opplæringsloven? Skolefritidsordninga Kommunens finansiering av skolefritidsordningen er regulert i opplæringslova 13-7 femte ledd. Av bestemmelsen framgår følgende: «Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling fra foreldra.» I loven er departementet gitt myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om skolefritidsordningen, herunder om foreldrebetalingen. Det finnes per i dag ikke forskrifter for denne ordningen. Det er videre slik at kommunens fastsetting av foreldrebetalingen skal framgå av kommunens vedtekter for skolefritidsordningen. Før en lovendring i 2003 ble skolefritidsordningen finansiert av statlig og kommunalt tilskudd og egenbetaling fra foreldrene. På dette tidspunkt skulle skolefritidsordningen drives etter selvkostprinsippet. Etter at loven ble endret (2003) framgår det ikke klart at selvkostprinsippet skulle fortsette å gjelde. SFO-området er ikke regulert gjennom egen forskrift, noe også forvaltningsrevisjonen bemerker i sin rapport. I kommentarene til 13-7 fremgår det at departementet tar sikte på å bl.a. forskriftsfeste at kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, bl.a. husleie, lys, varme, renhold, vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet. Den øvrige delen av selvkost kan kreves dekket av foreldrene. Ved selvkostberegningen kan kommunen ikke ta med økte utgifter som skyldes søskenmoderasjon eller inntektsgraderte satser. Kommunen må selv dekke det inntektstapet dette medfører. Selvkostberegning I forbindelse med beregning av sats for foreldrebetaling har administrasjonen bl.a. lagt til grunn rundskriv H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Side 89 av 123

90 Sak 60/14 Forutsetninger for selvkostberegningen Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Regnskap 2013 o Regnskap 2013 på ansvar 242* o Prosjekter holdes utenfor Rektors lønn tilsvarende 8 % regnes med Regnskapsførte utgifter på prosjekter holdes utenfor Utgifter til barn med særskilte behov holders utenfor. Utgiftene er beregnet kalkulatorisk ut fra stillingsomfang og en gjennomsnittlig årslønnssats. 3,5 årsverk á kr Utgifter og inntekter til kost tas med Utgifter knyttet til andre funksjoner enn 215 (skolefritidsordning) holdes utenfor. Refusjon tilretteleggingsmidler er feilkontert og tas ikke med Utgifter på funksjon 215 som er for på Korsfjord og Leirbotn oppvekstsenter tas ikke med. Ut fra ovenstående forutsetninger blir selvkostberegningen følgende: Netto utgifter eks. brukerbetaling ,62 Vektet gjennomsnittlig antall barn 2013 helplass (GSI) 483 Foreldrebetaling som gir kostnadsdekning ,41 Pris pr. mnd. (11 måneder, kostnadsdekning) 2 941,22 Pris ,00 Differanse (subsidie) ,22 I forbindelse med detaljeringen av budsjett 2014 vedtok hovedutvalget for oppvekst og kultur å øke brukerbetalingen med kr 350,- pr mnd. med virkning fra Beregningene viser at økningen i brukerbetalingen er lavere enn hva den ville ha vært ved full kostnadsdekning. Rådmannen mener at brukerbetalingen bør være noe lavere enn selvkost for å unngå at foreldre/foresatte ikke betaler mer enn selvkost. Videre mener rådmannen at det bør foretas årlige beregninger med grunnlag i regnskapstall fra foregående år for å kontrollere at nivået på brukerbetalingen ikke overstiger selvkost. Side 90 av 123

91 Sak 61/14 EVALUERING AV KONKURRANSEUTSETTING RENHOLD Saksbehandler: Therese Iversen Muotkajærvi Arkiv: 027 &34 Arkivsaksnr.: 14/2773 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Administrasjonsutvalget /14 Hovedutvalg for næring, drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar å avvente videre konkurranseutsetting av renholdet inntil perioden med nåværende operatør utgår i slutten av ) Administrasjon gis fullmakt til å fortsette arbeidet med å tilpasse renholdstjenesten i Alta kommune med egne ambulerende team som dekker flere kommunale bygg. Gjennom en slik prosess vil virksomheten kunne effektivisere renholdet med 4-6 stillinger. Dette, sammen med å jobbe smartere og ta i bruk nye maskiner og nytt utstyr, vil kunne redusere driftskostnadene permanent med vel 0,6 millioner kroner i 2014, og med inntil 2 millioner kroner fra 2015 og fremover i økonomiplanperioden. 2) Innsparte midler, både i 2014 og fremover, reguleres opp mot nye påløpte driftskostnader innenfor tjenesteområdet til Drift og utbygging (DU). Det gjelder virksomheten Brann og Oppmåling/Byggesak som følge av nye oppgraderinger og utbygging av 110- sentralen i Hammerfest, samt betydelige kostnader for geodata-området i kommunen. Jfr. regnskapsrapport for DU første kvartal Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å avvente videre konkurranseutsetting av renholdet inntil perioden med nåværende operatør utgår i slutten av ) Administrasjon gis fullmakt til å fortsette arbeidet med å tilpasse renholdstjenesten i Alta kommune med egne ambulerende team som dekker flere kommunale bygg. Gjennom en slik prosess vil virksomheten kunne effektivisere renholdet med 4-6 stillinger. Dette, sammen med å jobbe smartere og ta i bruk nye maskiner og nytt utstyr, vil kunne redusere driftskostnadene permanent med vel 0,6 millioner kroner i 2014, og med 2 millioner kroner fra 2015 og fremover i økonomiplanperioden. 2) Innsparte midler, både i 2014 og fremover, reguleres opp mot nye påløpte driftskostnader innenfor tjenesteområdet til Drift og utbygging (DU). Det gjelder virksomheten Brann og Oppmåling/Byggesak som følge av nye oppgraderinger og Side 91 av 123

92 Sak 61/14 utbygging av 110-sentralen i Hammerfest, samt betydelige kostnader for geodataområdet i kommunen. Jfr. regnskapsrapport for DU første kvartal Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar å avvente videre konkurranseutsetting av renholdet inntil perioden med nåværende operatør utgår i slutten av ) Administrasjon gis fullmakt til å fortsette arbeidet med å tilpasse renholdstjenesten i Alta kommune med egne ambulerende team som dekker flere kommunale bygg. Gjennom en slik prosess vil virksomheten kunne effektivisere renholdet med 4-6 stillinger. Dette, sammen med å jobbe smartere og ta i bruk nye maskiner og nytt utstyr, vil kunne redusere driftskostnadene permanent med vel 0,6 millioner kroner i 2014, og med inntil 2 millioner kroner fra 2015 og fremover i økonomiplanperioden. 2) Innsparte midler, både i 2014 og fremover, reguleres opp mot nye påløpte driftskostnader innenfor tjenesteområdet til Drift og utbygging (DU). Det gjelder virksomheten Brann og Oppmåling/Byggesak som følge av nye oppgraderinger og utbygging av 110- sentralen i Hammerfest, samt betydelige kostnader for geodata-området i kommunen. Jfr. regnskapsrapport for DU første kvartal Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Tilføyes pkt 1 i innstillingen: inntil 2 millioner kroner fra 2015 og fremover i økonomiplanperioden. Innstillingen med endring vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Kommunestyret vedtar å avvente videre konkurranseutsetting av renholdet inntil perioden med nåværende operatør utgår i slutten av Side 92 av 123

93 Sak 61/14 1) Administrasjon gis fullmakt til å fortsette arbeidet med å tilpasse renholdstjenesten i Alta kommune med egne ambulerende team som dekker flere kommunale bygg. Gjennom en slik prosess vil virksomheten kunne effektivisere renholdet med 4-6 stillinger. Dette, sammen med å jobbe smartere og ta i bruk nye maskiner og nytt utstyr, vil kunne redusere driftskostnadene permanent med vel 0,6 millioner kroner i 2014, og med inntil 2 millioner kroner fra 2015 og fremover i økonomiplanperioden. 2) Innsparte midler, både i 2014 og fremover, reguleres opp mot nye påløpte driftskostnader innenfor tjenesteområdet til Drift og utbygging (DU). Det gjelder virksomheten Brann og Oppmåling/Byggesak som følge av nye oppgraderinger og utbygging av 110- sentralen i Hammerfest, samt betydelige kostnader for geodata-området i kommunen. Jfr. regnskapsrapport for DU første kvartal Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret vedtar å avvente videre konkurranseutsetting av renholdet inntil perioden med nåværende operatør utgår i slutten av ) Administrasjon gis fullmakt til å fortsette arbeidet med å tilpasse renholdstjenesten i Alta kommune med egne ambulerende team som dekker flere kommunale bygg. Gjennom en slik prosess vil virksomheten kunne effektivisere renholdet med 4-6 stillinger. Dette, sammen med å jobbe smartere og ta i bruk nye maskiner og nytt utstyr, vil kunne redusere driftskostnadene permanent med vel 0,6 millioner kroner i 2014, og med 2 millioner kroner fra 2015 og fremover i økonomiplanperioden. 2) Innsparte midler, både i 2014 og fremover, reguleres opp mot nye påløpte driftskostnader innenfor tjenesteområdet til Drift og utbygging (DU). Det gjelder virksomheten Brann og Oppmåling/Byggesak som følge av nye oppgraderinger og utbygging av 110- sentralen i Hammerfest, samt betydelige kostnader for geodata-området i kommunen. Jfr. regnskapsrapport for DU første kvartal SAKSUTREDNING: Vedlegg: Kostnadsberegninger ekstern leverandør Brukerundersøkelser Plan for kostnadsreduksjon Selvkostkalkyle per renholdstime og m2 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 7/13 følgende: «Bollepunkt om Kommunalt renhold: Side 93 av 123

94 Sak 61/14 «Videre utfasing» av kommunalt renhold tas ut. Prosjekt Saga og rådhuset evalueres innen 1.kvartal 2014 før videre utfasing av kommunalt renhold vurderes. Med bakgrunn i ovennevnte valgte administrasjonen å legge tre kriterier til grunn for sin evaluering: Økonomi i perioden budsjett i forhold til regnskapstall før og etter konkurranseutsettingen. Brukererfaring basert på brukerundersøkelse på de to byggene. Faglig utført kvalitet på arbeidet. Vurdering: Økonomi: Da vedtak om konkurranseutsetting ble fattet i juni 2012 var renholdsavdelingen i full gang med nedbemanning som følge av vedtak fra juni Innen utgangen av 2012 var fem millioner kroner tatt ned og 11 stillingshjemler fjernet. Bemanningsbeskrivelsen som ble lagt til grunn var derfor midlertidig for begge de konkurranseutsatte objektene, med bakgrunn i prosessen som pågikk. Beregninger viser at forskjellen mellom ISS og Alta kommune er på ca 0,5 mill. kr med utgangspunkt i bemanning fra Siden 2011 er antall hjemler redusert med 15 (69 i 2011, 54 per i dag), noe som vil si at anslaget som ble gjort i 2012 ikke er reelt i dag, da det er lavere bemanning på alle kommunale bygg. Det må også tas høyde for timene som går med til oppfølging av ekstern leverandør og kostnadene for dette. Renholdsvirksomheten er i en nedbemanningsprosess der redusering av ansatte ved naturlig avgang pågår kontinuerlig. Virksomheten har svært mange medarbeidere i seniorgruppa, og mange vil dermed gå av med pensjon i løpet av de nærmeste årene (anslag for 2014 er 4 som går av). Ressursene som står tilbake omfordeles slik at det ikke vil være nødvendig med nyansettelser, og virksomheten fortsetter å innføre nye og lettere renholdsmetoder med fokus på å jobbe smartere for å opprettholde standarden og ivareta de ansatte. Ved å opprette flere team som har ansvaret for flere bygg sammen vil ikke slitasjen bli høyere, kun effektiviteten. I løpet av et halvt års drift ser det ut til at Alta kommune kan spare ca 0,5 mill. kr. pr. år på avtalen med ISS (1,8 mill. kr 1,285 mill. kr, se vedlegg). Men, det hefter en del usikkerhet rundt nevnte beregning ved at det enda gjenstår 1,5 år av avtalen. I tillegg har antall ansatte på renhold blitt redusert. Det medfører at grunnlaget med 4 stillinger for å utføre renhold på de to virksomhetene har endret seg til 2,6 stillinger pr. i dag. Dette vil gi et helt annet regnestykke enn det som var tenkt i Brukerundersøkelse Siden renhold ble egen virksomhet , er det ikke gjort lignende undersøkelser på kommunale bygg der renholdet utføres av Alta kommune. Side 94 av 123

95 Sak 61/14 Ansatte ved rådhuset og Saga skole ble i forbindelse med evalueringen bedt om å svare på en brukerundersøkelse for å kartlegge hvordan de opplever renholdet ved de to nevnte bygg. Undersøkelsen ba om rangering fra 1-5 på hvordan brukeren opplevde ulike aspekter ved renholdet. Aspektene var hvor fornøyd brukerne er med renholdet på/i: Inngangsparti, Toaletter, Kontorer, Klasserom, Fellesarealer som trapper og korridorer. I tillegg skulle de angi tilfredshet på søppeltømming, tilgjengelighet på papir og såpe, støvtørking, og til slutt sette en skår på helhetsinntrykket. Svarskalaen var som følger: 1 = Meget dårlig, 2 = Dårlig, 3 = Middels skår, 4 = Godt, 5 = Meget Godt. Rådhuset: På Rådhuset hadde vi 95 respondenter. Resultatet av undersøkelsen er satt opp i tabellform for lettere lesbarhet: Skår: Inngangsparti: Toalett: Kontor: Klasserom * Svar angitt i %: * Fellesarealer Søppeltømming Papir/ Såpe Støvtørking Helhetsinntrykk * Klasserom skulle egentlig ikke vært tatt med på undersøkelsen på Rådhuset, men siden folk allikevel har besvart antar man at folk har vurdert opplæringsrommet i kjelleren. Inngangsparti: Til sammen 57 % svarer at dette er godt eller meget godt vedlikeholdt. 22 % svarer at det er dårlig eller meget dårlig. Vi fikk tidlig klager på at inngangspartiene trengte hyppigere renhold, og sørget i samarbeid med ISS for at kvaliteten her ble løftet ved å øke frekvensen (økt kostnad). Kontorer: Her ser det ut til å dele seg i tre fraksjoner, med omtrent 1/3 henholdsvis i bunn, på midten og på topp. 35 % godt eller meget godt. 34 % dårlig eller meget dårlig. En forklaring kan være at frekvensen er redusert enkelte steder for å kunne øke frekvensen (uten ekstra kostnad) på rådmannsgangen og på Brann. Fellesarealer: 36 % svarer godt eller svært godt (12 % svært godt) 44 % synes renholdet er meget dårlig eller dårlig (14 % gir 1 på denne). Det ser ut til at det deler seg i omtrent lik Side 95 av 123

96 Sak 61/14 gruppering, dette kan kanskje også forklares med at noen områder fikk redusert frekvens for å dekke opp for økning på andre områder. Saga skole: På Saga skole hadde vi 10 respondenter. Resultatet av undersøkelsen er satt opp i tabellform for lettere lesbarhet: Skår: Inngangsparti: Toalett: Kontor: Klasserom Svar angitt i %: ** Fellesarealer Søppeltømming Papir/ Såpe Støvtørking Helhetsinntrykk ** Totalt svarte 95 personer på Rådhuset, og 10 personer på Saga skole, men ikke alle respondenter besvarte alle spørsmål. I tillegg vil man i tabellen enkelte steder regne seg til at totalsvaret på noen aspekter gir mer enn 100 %, dette skyldes avrunding (f.eks: 37,5 % blir til 38 % i tabellen). De 10 som svarte fra Saga skole er godt eller meget godt fornøyd med det meste. På kontor og toalett er det 22 % som gir middels karakter. Støvtørking har 13 % på dårlig, 13 % på middels, mens 63 % syns det fungerer godt. For klasserom svarer ingen at de er meget godt fornøyd, 11 % gir 2 og 11 % gir 3 mens 78 % svarer at de er godt fornøyd med renholdet av klasserom. 25 % svarer at helhetsinntrykket er middels, mens 38 % svarer godt fornøyd og samme prosent sier meget godt fornøyd. Brukerundersøkelsen viser at det er stor forskjell på opplevelsen av renhold blant brukerne på Saga skole og Alta rådhus. Den stemmer også med det vi har registrert gjennom avvikssystemet vårt. Det har vært flere avviksmeldinger på Rådhuset enn på Saga skole. Bakgrunn kan være at på Saga skole har det hele tiden vært en fast renholder i full stilling, noe som har gitt forutsigbarhet og mulighet til å skape dialog mellom brukerne og renholder. Det er derfor stor grad av fornøyde brukere på Saga skole, selv om det også her er ønsker om flere ansatte samt høyere frekvens på renhold. På rådhuset har det vært stor turnover med mange forskjellige renholdere fra ISS på relativt kort tid. Rådhuset er et gammelt bygg og det er mange ulike aktiviteter som foregår til variert tid. Det betyr at det tar tid å lære seg hvordan man skal prioritere de ulike arealene i forhold til hverandre. Flere av tilleggskommentarene tar opp dette: «Det er mye støv på vår avdeling på gulv» «Renhold virker å ha generelt blitt mye dårligere, spesielt fellesareal» «Gangene burde nok tas Side 96 av 123

97 Sak 61/14 oftere, ille når støvet flyter i arealer der brukere/kunder beveger seg mye» «Det har vært mye støv/flekker i fellesarealet.» Kommentarene fra Saga skole indikerer at brukerne tror renholder gjør mer enn hun skal, og sier at det er vanskelig for renholder å rekke over hele bygget alene, dog kan vi ikke se at svarene i undersøkelsen er veldig farget av dette signalet. Samtidig kommenterer mange brukere at de ikke føler det er stor forskjell fra da vi selv hadde renholdet. Noe som stemmer godt med vår oppfatning av at vi og ISS holder samme nivå kvalitetsmessig. Vi utfører renhold etter samme standard (NS Insta 800), så vi skal være lik. Flere områder har frekvensen på renholdet blitt nedjustert i forhold til da Alta kommune hadde ansvaret for renholdet på rådhuset (grunnet kostnadsbesparing), så at enkelte avdelinger opplever renholdet som dårligere er fordi frekvensen er lavere enn før. Vi har økt renholdet på post/arkiv og servicetorg (ordnet tilleggskontrakter med ISS), samt omdisponert på brann uten ekstra kostnad for å bedre møte brukerkravene. Undersøkelsen viser det at for brukerne fungerer det daglige renholdet greit, mens det ukentlige som fellesarealer og kontorer ikke oppleves som tilfredsstillende. Under dette ligger også støvtørring, som skal utføres etter behov. Faglig vurdering ISS utfører renholdet etter NS INSTA 800, som er samme standard som Alta kommune også bruker. INSTA 800 er en standard som benyttes som en føring for de fleste kommuner og de største renholdsselskap i Norge og Norden. Med det som bakgrunn var det positivt at det var akkurat ISS som vant konkurransen om renhold i to av våre kommunale bygg. ISS er en av verdens ledende aktører på leveranse av renholdstjenester, og er en av de mest seriøse og profesjonelle i bransjen. Siden Alta kommune gjennom mange år har jobbet mot et mål om å være så konkurransedyktig som mulig både økonomisk, faglig og utstyrsmessig er det av stor betydning at den man kjøper tjeneste av jobber ut fra de samme grunnprinsippene. Ikke minst i forhold til NS INSTA 800. ISS har dyktige medarbeidere som er godt opplært på standarden. De leverer kvalitet ihht de krav vi stiller, og de gjør selv kontroller på levert kvalitet. Side 97 av 123

98 Sak 62/14 SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Saksbehandler: Gjermund Abrahamsen Wik Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/566 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Formannskapet tar saken om Sykkelbyen Alta evaluering av 3-årig prosjekt til orientering. Administrasjonens innstilling: Formannskapet tar saken om Sykkelbyen Alta evaluering av 3-årig prosjekt til orientering. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Formannskapet tar saken om Sykkelbyen Alta evaluering av 3-årig prosjekt til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Sykkelbyen Alta, evaluering Sykkelbyen Alta, grunnlagsdokument for evaluering Sykkelbyen Alta, prosjektbeskrivelse Sykkelbyen Alta, tiltaksplan Side 98 av 123

99 Sak 62/14 Orientering prosjektet Sykkelbyen Alta etter 3 år. Innledning: Sykkelbyprosjektet ble vedtatt gjennomført av kommunestyret i Alta kommune i Dette har vært et samarbeid med Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune, hvor hver av partene stilte 5 millioner kr til prosjektet. Prosjektet skulle ha en varighet på 3 år. Dels på grunn av veldig gode resultater og en del midler til overs har styringsgruppa i prosjektet avgjort at prosjektet skal videreføres i ytterligere 2 år ut Prosjektleder for Sykkelbyen Alta vil samtidig ha en midlertidig rolle som folkehelsekoordinator i Alta kommune. Folkehelsegruppen har en egen organisering og budsjett, selv om mange planer og tiltak er i stort samsvar i begge arbeider. Sykkelbyen Alta har evaluert sitt eget arbeide, vedlagt denne saken i to rapporter. Evalueringsrapporten er på ca 10 sider og gir leseren en kortfattet oversikt over det som er gjort. Dokumentet bygger på Grunnlagsdokumentet for evaluering, som er på over 50 sider. Dette dokumentet er ment for spesielt interesserte. Status etter 3 år: Prosjektet har laget et arbeidsgrunnlag i prosjektbeskrivelsen og den tilhørende tiltaksplanen. Utover dette har det årlig vært laget en Årsrapport. Av totalt 41 tiltak har 31 blitt gjennomført i sin helhet. 5 er godt påbegynt og 5 utgår da andre har tatt over oppgavene. Prosjektet satt tidlig en visjon: «Flest mulig på sykkel, hel året». Resultatet har gjennom manuelle sykkeltellinger vist at det har vært en prosentvis økning på over 20 % om våren og 32 % om høsten fra prosjektet startet til siste måling i Spørreundersøkelser til befolkningen i Alta viser at folk sykler oftere og lengre enn før. Hovedtyngden av syklistene oppga i 2010 å sykle sjeldnere enn 1 gang pr uke, til 3-6 ganger pr uke i Av alle som besvarte undersøkelsen, herunder også folk som ikke sykler til vanlig, er 80 % tilfreds eller meget tilfreds som syklist i Alta. Den nasjonale trenden angående sykling har vært noe synkende eller stabil på ca 4-5 %. Alta peker seg svært positivt ut som sykkelby i så måte. Måloppnåelse: Å sette mål for hva man skal oppnå kan være utfordrende når man ikke har helt oversikt over realitetene. Av 3 mål som ble satt er kun et delvis oppfylt. 1: Doble andel sykkelreiser i Alta ikke oppfylt. 2: Andel barn og unge som sykler eller går til skolen skal øke med 10 % - antatt oppfylt. Side 99 av 123

100 Sak 62/14 3: Innen 2013 utarbeides strategier for å nå målsettingene i Nasjonalt Transportplan : - 8 % av alle reiser skjer på sykkel - 80 % av barn og unge skal sykle eller gå til skolen. Ikke oppfylt. Forklaringen til dette følger. Å være ambisiøse når mål skal settes kan være greit for å vise hvor man ønsker å ende. Derimot visste ingen hvor stor sykkelandelen i Alta var da prosjektet startet. For å sette det på spissen: er det 10 stk som sykler var vi i mål hvis 20 stk syklet etter 3 år. Var det derimot som syklet så måtte vi nå stk. At målet ikke er nådd sier nok mer om prosjektgruppa sin evne å sette edruelige mål enn de gode resultatene som faktisk har fremkommet. 20 og 32 % økning er særdeles bra målt mot andre sykkelbyer også med tanke på at reisevaner kan ta lang tid å endre hos folk. Angående mål nr 2 har vi ikke skilt ut barn og voksne ved tellingene. Det har vært en svakhet da dette kunne vist oss om andelen barn og unge evt øker. Men både vår oppfatning og tilbakemelding fra alle skoler er at det har blitt flere som sykler og går, spesielt i kampanjene som sykkelbyen arrangerer. Kvalifiserte antakelser sier oss derfor at vi nok har oppfylt denne målsettingen. Det 3 målet er utsatt av den enkle grunn at evalueringsprosessen først ble avsluttet i mars Tidlig var det enighet om nye strategier ikke skulle foreslås før vi hadde fått et svar på hva som har fungert godt og gitt oss flere syklende og hva som har dårlig effekt. Forslag til både revidert prosjektbeskrivelse og tiltaksplan foreligger klar til styringsgruppa men har altså ikke kommet på plass i Måling av suksess Til de som ønsker å fordype seg i grunnlagsdokumentet vil dette beskrive mer inngående hvert enkelt tiltak hva det har innebært og hvordan det er evaluert. Hvert tiltak er målt etter 4 faktorer. Kostnader og timeverk er forholdsvis 2 enkle måleparametere. De to neste måleenhetene er skjønnsvurdert faglig. Effekt sier noe om hvor mange nye syklende tiltaket har skapt og synlighet sier noe om hvor egnet tiltaket er for å gi sykling mer fokus og påminnelse om at vi er en sykkelby. Økonomi 8,4 mill kroner står klare til bruk for 2014 og 2015, fra opprinnelig budsjett. En årsak er at man holdt igjen på pengebruken da kostnadene til det største tiltaket i prosjektet, ny gang/ sykkelveg fra Aronnes til universitetet/ sentrum ikke ble klare før november I tillegg til denne summen stiller Statens vegvesen med 1 mill kr pr år (2 mill) i bundne midler. Det vil si at det må gå til infrastruktur, og ved EV6/ RV 93. Utover dette har prosjektet søkt og fått midler til ny utdeling av el-sykler (0,5 mill) og merking av turløyper (0,5 mill). Totalt skal det Side 100 av 123

101 Sak 62/14 verdiomsettes for 11,4 mill kr de to neste årene for syklende i Alta. Av dette er nesten 3 mill kr ikke bundet til konkrete tiltak enda. Hvorfor fortsatt sykkelbysatsing? Fra helsedirektoratet kan følgende gjengis: 80 % av voksne i Norge får mindre enn 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig. Over 75 % av de som er inaktive ønsker å bli mer fysisk aktive. 50 % av 15-åringene oppfyller ikke anbefalingene om fysisk aktivitet. De sitter mer stille enn pensjonister år. Voksne bruker i snitt 62 % av dagen til stillesitting. Tiden barn og unge bruker til stillesittende aktivitet er økende. Halvparten av alle reiser under 1 km foregår med bil. Fase 2 Side 101 av 123