Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 229 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 229 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: KVARTALET ENGENE/GJETERGATA/THORNEGATA/SUNDGATA REGULERINGSPLAN - SLUTTBEHANDLING INNSTILLING TIL: Formannskap Bystyret Administrasjonens innstilling: Reguleringsplan for kvartal Engene Gjetergata Thornegata Sundgata, Alternativ 2, datert , med bestemmelser datert , vedtas, iht. plan og bygningslovens Nils Fr. Wisløff Rådmann Arild Eek Kommunaldirektør

2 Saksutredning: SAMMENDRAG Det er fremmet et reguleringsforslag som legger opp til en omfattende nybygging av boliger i den søndre halvdelen av kvartalet. Bebyggelsen foreslås oppført som en karre bebyggelse. Indre del av kvartalet forutsettes opparbeidet til fellesarealer. Parkering er plassert i kjelleretasjen. Planen har ligget ute til offentlig ettersyn i 2 alternativer der alt 2 har etasje og alt 3 har 2+1 etasje mot Engene. Øvrig deler av kvartalet har 2+ 1 etasje i begge alternativene Administrasjonen anbefaler alternativet 2,men med en arkitektur tilpasset det tradisjonelle bebyggelsesmønster i området. Fakta: BAKGRUNN Det kvartalet som det nå fremmes plan for, var en del av den byfornyelses planleggingen som ble foretatt i området i første halvdel av 80-tallet. Den reguleringsplan som ble vedtatt for nabokvartalene i 1983 tok utgangspunkt i, og søkte å bevare, det småskalapreg som det meste av bebyggelsen i området hadde. Det vil si småhus i 1 ½ til 2 etasjer. Dette har også vært styrende for de nybyggene som har kommet i nabokvartalene i mellomtiden. PLANFORSLAGET Reguleringsplan legger opp til en omfattende fornyelse av den søndre delen av kvartalet, som ble revet høsten 2002, pluss at flere av de gjenstående hus forutsettes revet. Det legges til rette for et boligprosjekt, med mulighet for forretning i 1. etasje mot Engene. Planen omfatter hele kvartalet, etter avtale med Byplan. For de eksisterende boligene innebærer dette at også de blir regulert, og at ny bebyggelse, for eksempel etter en brann, kan bygges opp innenfor de nye byggegrenser og høydebegrensninger. Alternativ 1 Utbyggers opprinnelige alternativ la opp til en bebyggelse i 4 etasjer + 1 tilbaketrukket etasje mot Engene, og med en gradvis nedtrapping med 3+1 etasje i mellompartiet, og 2+1 etasje for bebyggelsen mot Thornegata. Alternativ 2 Byplan ønsket en reduksjon av byggehøydene, og det ble utarbeidet et redusert alternativ, som hadde 3 etasjer + 1 tilbaketrukket etasje mot Engene, og 2+1 etasje for øvrig i kvartalet. Alternativ 3 Ved 1. gangs behandlingen fattet formannskapet vedtak om at bare Alternativ 2, og et alternativ "med en mer redusert byggehøyde tilpasset tidligere plan" skulle legges ut til offentlig ettersyn. Konkret ble dette utformet som et alternativ med 2 etasjer + 1 etasje tilbaketrukket eller på loft. Utbygger anfører at et slik redusert alternativ ikke er aktuelt å bygge ut. Det er altså Alternativ 2 og 3 som har ligget ute til offentlig ettersyn. UTTALELSER

3 Det er totalt innkommet 18 uttalelser til planene (Kfr.: Vedlegg 1). Hovedtrekkene i uttalelsen er: Naboer uten utbyggingsønsker er skeptiske til for store høyder. Grunneiere med utbyggingsinteresser (Falk og Ottesen) ønsker større høyder Verneinteressene går for en tilpasset høyde og arkitektur, samt bevaring av enkeltbygg. Vurdering: BOLIGBYGGING I SENTRUM Det ansees som meget positivt at det nå foreslås å bygge nye boliger på de ledige tomtene i dette sentrale kvartalet. Det hellende terrenget, og den gunstige orienteringen gjør at alle forhold her ligger godt tilrette for gode løsninger både for boligene og deres fellesarealer. Det ville også være postivt for livet i gata om noe næringsvirksomhet kunne innpasses i 1 etasje mot Engene. SMÅHUSBEBYGGELSEN PÅ NEDRE BRAGERNES. Det aktuelle kvartalet er en naturlig del av småhusbebyggelsen mellom Tinghusplassen og Prins Oscars gate, på nordsiden av Engene. Kfr. vedlegg 2. Vi har her et sammenhengende og godt bevart boligstrøk av hovedsakelig trehus i 1-2 etasjer. Unntak finnes, og ombygginger har skjedd, men helhetspreget er tydelig. Boligene ligger naturlig "rundt" det romslige grøntområdet på den gamle kirkegården, og danner et "ferdig" og velfungerende boligområde som i hovedsak bør få beholde sitt særpreg. Dette er et helhetlig preg som bør bevares. BEBYGGELSES-STUKTUREN Bebyggelsesstrukturen i dag særpreges ved at hovedbygningene ligger ut mot fortauet, og uthusene som strekker seg innover i kvartalet. Dette er er et prinsipp som både kan gi god utnyttelse og skjermede private soner inne i kvartalet. Hovedprinsippene i forslaget til reguleringsplan bryter noe med det gamle mønsteret, ved at det er en sammenhengende bebyggelse mot gata, og åpenhet inne i kvartalet. Kvaliteten og brukbarheten av fellesområdene inne i kvartalet vil i stor grad være avhengig av at en unngår et ødslig "betong-lokk" preg fordi det ikke fylles nok jord oppå parkeringskjelleren til at grønne planter og trær kan trives. Både fylkeskonservatoren og naboer har påpekt det stedsfremmede i en sammenhengende karrebebyggelse, i forhold til det eksisterende mønster med hus parvis bygget inntil hverandre, med markerte åpninger til naboene på begge sider. Åpningene bidrar til å slippe lys inn i kvartalet, og til å bryte opp og avtrappe bygningsvolumene der gata har fall (Gjetergata, Sundgata). Det er byplans vurdering at en noe større grad av sammenehengende bebyggelse kan aksepteres, men at fasadene bør gis et oppdelt og avtrappet preg som speiler den mindre skalaen som er i den tilgrensende bebyggelsen. Bebyggelsen anbefales også oppført med saltak, for å bedre den tilpasning til eksisterende bebyggelse og omgivelser som etterlyses. BYGGEHØYDER Bebyggelsen langs Gjetergata danner den ene veggen i et stort byrom, som idag hovedsaklig er parkeringsplass. For en bydel med stadig flere boliger vil det også bli behov for nye "grønne" byrom. Tinghusplassen er et slik område som med fordel kan få en parkfunksjon i framtida (foreslås i Sentrumsplanen). Uansett funksjon forutsettes Tinghusplassen holdt ubebygd. Bebyggelsen langs

4 Gjetergata har hittil vært preget av 1 ½ - 2 etasjes trehus. Falk eier 3 av de gjenstående 5 husene langs Gjetergata, og ønsker å rive disse for å bygge nytt. Ny bebyggelse må både tilpasse seg Tinghusplassens dimensjon, terrengfallet og småskala bebyggelsen lenger øst og nord. Mot eksisterende bebyggelse må ny bebyggelse trappes ned for å få en god tilpasning, og for å unngå skyggeulemper. Eierne av Sundgata 17 og 19 ønsker også å rive disse for å bygge nytt. Det blir da bare hjørnebygget mot Thornegata igjen av Sundgatas fasaderekke. Det er ønsket 3 etasjer + 1 tilbaketrukket. Det anføres at dette ikke har noen negative konsekvenser for solinnfall hos naboer eller i fellesarealet. Engene danner på flere måter en " naturlig" grense mellom boligbebyggelse i småhus (1-2 etg) på nordsiden, og etter hvert tyngre sentrumspreget kvartalsbebyggelse på sydsiden av gata. Fra Losjeplassen og inn mot sentrum bør det også kunne legges til rette for en del forretnings- og sentrumsfunksjoner i denne viktige gata. Bebyggelsen mot Engene på dette strekket kan derfor tenkes noe mer sentrumspreget, det vil si med sammenhengende fasader, forretningslokaler i 1. etasje, og 2 til 3 etasjer oppå. Det er administrasjonens vurdering at et helhetlig grep må legges til grunn, og at en tilpasning mot eksisterende bebyggelse både i kvartalet og i nabokvartalet mot øst tilsier 2+1 etasje i de øvre deler av kvartalet, mens bebyggelsen mot Engene kan oppføres i 3+1 etasje. BEBYGGELSENS UTFORMING Reguleringsplanen tar ikke stilling til den nye bebyggelsens utforming. Men det har vært forutsatt et moderne formspråk. Det burde etter administrasjonens syn ikke være noe motsetning mellom det å bygge i et moderne formspråk, og få til en god tilpasning til det tradisjonelle mønsteret med trehus og skråtak. Krav til tilpasning av arkitekturen når det gjelder takform, fasademateriale og farger er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Det samme er krav om en oppdelt og variert utforming. KULTURHISTORISKE VERDIER I nyregistreringen av eldre bebyggelse i sentrum har Gjetergata 18 og 20, Thornegata 32 og 34 og uthuset i Sundgata 17 fått karakteristikken "middels verneverdi" (Verneklasse C, kfr. vedlegg 6 ), det vil si den laveste klassen. For øvrig har ingen av husene høyere verneverdi, men alle antas å ha sin opprinnelse etter bybrannen, og er av "Drammenshus" typen i utgangspunktet. Omfattende om- og tilbygging har endret de enkelte husene mye, men helhetsinntrykket av småhusbebyggelse er fortsatt bevart både i dette kvartalet og i nabokvartalene (Kfr. vedlegg 2). Verneverdien er registrert i tre klasser: A Svært høy verneverdi. "Umistelige" kulturminner, objekter som er viktige i et lokalt og et regionalt perspektiv. Gruppen omfatter de viktigste kulturminnene i kommunen, bygg og anlegg som er "udiskutable" verneobjekter som dokumenterer kommunens historiske identitet og utvikling. B Høy verneverdi. Kulturminner som er viktige for lokal identitet og som har en egenverdi uavhengig av plassering og miljø. C Middels verneverdi. Kulturminner som hver for seg ikke er spesielt interessante eller verdifulle, men som er viktige for helheten i et verneverdig miljø selv om de er ombygde. Gruppen omfatter også bygninger

5 som er tilbakeført til opprinnelig eller tidligere utseende, men hvor fasaden er totalt fornyet. Enkelte monumentalbygg fra de første to tiår etter krigen er også tatt med her. I arbeidet med sentrumsplanen skal vern av bygninger fastlegges, med kulturminneregistreringen som bakgrunn. Forslag til sentrumsplan ventes lagt fram til 1. gangsbehandling i juni 04. Administrasjonen har gjort noen foreløpige vurderinger av vern i forhold til de registrerte verneklassene, som her legges til grunn i vurdering av det aktuelle kvartalet A. Skal bevares. Alle bygninger i denne kategorien prioriteres sikret ved regulering til spesialområde, plan- og bygningslovens sterkeste bevaringsvirkemidler tas i bruk. B. Skal bevares Men noe lavere prioritering på sikring og oppfølging med juridiske virkemidler enn klasse A. C. Bør bevares Ved søknad om endringer som ikke er forenlige med verneverdi, og om slik bygning omfattes av planarbeid vil kommunen konkret vurdere verneverdien. Ved vurderingen legges vekt på: - Bygningens egenverdi - Om bygningen inngår i en sammenheng med andre verneverdige bygninger - Kvaliteten på det byggverk som evt vil erstatte bygningen (arkitekturkvalitet, tilpassing til område gateløp) I samsvar med dette er administrasjonens vurdering av bebyggelsen som er registret i klasse C, at den kan erstattes med ny bebyggelse på betingelse av at tilpasning av utforming og målestokken / høyde mot tilgrensende bebyggelse i kvartalet og vis av vis i gatene rundt. Fylkeskonservatoren foreslår at Gjetergata 18 og 20, Thornegata 32 og 34 og uthuset i Sundgata 17 bevares og reguleres til spesialområde med formål bevaring. Administrasjonen har ikke foreslått regulering til spesialområde, men har utformet reguleringsplanens bestemmelser slik at tilpasset ny bebyggelse kan leve side om side med den gamle. MILJØMESSIGE FORHOLD. Selv om trafikken i Engene er redusert, så vil dette også i framtida være en viktig bygate med relativt mye trafikk. Støyforholdene i kvartalet er vurdert av Scandiaconsult, og resultatet tilsier at det må gjøres støymessig tiltak i fasaden. Miljøvernavdelingen krever at reguleringsbestemmelsene konkretiseres mht. tiltak i fasade og plassering av bygninger som gir skjermede utearealer for å trekke sin innsigelse på dette punkt. Detter nå innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Miljøverndepartementets retningslinjer for trafikkstøy (Rundskriv T 8/79) skal legges til grunn ved beregning av støyforhold og skjerming. Luftkvaliteten må ivaretas og eventuelle tiltak settes inn for å sikre tilfredsstilende luftkvalitet inne i boligene. Forskrift for lokal luftkvalitet, vedtatt gjelder for boligene. HENSYN TIL BARN Det er en vedtatt målsetting i kommuneplanen at boligbyggingen også i sentrumsområdene skal legges tilrette for alle sosial- og aldersgrupper. Sentralt i denne sammenheng er tilrettelegging for at også barn kan

6 få et tilfredsstillende oppvekstmiljø i sentrale strøk. Drammen kommunes vedtekter til plan og bygningslovens 69, nr. 3 gjelder for området mht. lekeplasser og fellesområder. Innenfor dette kvartalet ligger det godt tilrette for romslige utearealer inne i kvartalet for de minste. Behovet for ballfelt, kvartalslekeplass og sentralt lekefelt må ivaretas på Bragernes gamle kirkegård 2 kvartaler mot øst. Arealene som nå opparbeides langs strandbredden, vil også kunne fylle endel av kravene til varierte aktivitetsområder, men bare for de eldre barna. I tillegg er det leketilbud i tilknytning til skole og barnehager. Kfr. vedlegg 3 Behovet for et variert tilbud av utomhusarealer for de forskjellige aldersgruppene anses tilfredsstillende dekket innenfor akseptable gangavstander i strøket. SKOLE OG BARNEHAGER Bragernes skole er strøkets grunnskole 1-7. Nærmeste barnehage er på Brannposten og i Løkkebergparken. Det er gode og direkte ganglinjer fra denne delen av byen og opp til disse institusjonene, men høydeforskjellen er stor. PARKERING Det skrånende terrenget ligger godt til rette for en løsning med parkeringskjeller under deler av bebyggelsen. Innkjøring fra Gjetergata og Sundgata synes som et godt og riktig grep. Det er viktig å unngå en tilnærmet full etasjehøyde med parkeringskjeller mot Engene. Slike fasader gir utrivelige og livløse bygningsfasader på fortausnivå. Dersom det blir boliger i 1. etasje anbefales gulvnivået her å ligge på maks. 1m over fortausnivået, slik at innkikk kan unngås, og en viss skjerming oppnås mot gata. Dersom det blir næringslokaler bør disse ligge på gateplan. Kvartalet ligger i "Indre" sone mht. parkeringsvedtektenes krav. KONKLUSJON Det foreliggende alternativ 2 anbefales vedtatt. De innkomne protester fra naboer anses i rimelig grad ivaretatt i dette alternativet, selv om de fortrinnsvis ønsker tilsvarende plan som i nabokvartalene (maks. 2+1 etg). Kulturvernmyndighetenes ønske om juridisk sikring av den mest verdifulle del av bebyggelsen i kvartalet er ikke ivaretatt. De fulle utbyggingsønskene til Falk Eiendomsutvikling og Ottesen/Tress eiendom er ikke imøtekommet. Dersom alternativ 3 ønskes kan vedtaket få en tilsvarende formulering: Reguleringsplan for kvartalet begrenset av Engene Gjetergata Thornegata Sundgata, Alternativ 3, datert , med bestemmelser datert vedtas, iht. plan og bygningslovens Følgende endringer i reguleringsbestemmelsene vedtas: 4.a, 2. ledd: Tillatt TU over terreng må ikke overstige 140% for område FKB. 4.a, 3. ledd: Boliger på felt FKB tillates oppført med bebyggelse på maks 2 etg + loft/inntrukket 3. etasje. Maks. gesimshøyde er 7 m, og maksimal mønehøyde er 10 m. Vedlegg: 1. Innkomne uttalelser 2. Oversiktsfoto

7 3. Oversiktskart med lekeplasser og skoleveier markert. 4. Planforslaget, med bestemmelser 5. Bilagsliste 6. Utsnitt av verneregistrering.

8 INNKOMNE UTTALELSER VEDLEGG 1 STATEN Fylkesmannen i Buskerud (Bilag 33) Hadde innsigelse til planforslaget fordi det ikke forelå nødvendig dokumentasjon på støyforholdene som grunnlag for utforming av plan og bestemmelser. Støyvurdering er utarbeidet og innsigelsen ble trukket. Dersom det er behov for spesielle tiltak for å tilfredsstille gjeldende grenserverdier, må støytiltakenes utførelse, omfang og form konkretiseres og sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Statens vegvesen (Bilag 29) Ingen merknader FYLKESKOMMUNEN Utviklingsavdelingen (Bilag 42) Den foreslåtte reguleringsplanen bryter sterkt med eksisterende situasjon, både når det gjelder byggehøyde, bygningstype, og bebyggelsens struktur. Sammenhengende bygningsvolumer, spesielt mot Engene, står i sterk kontrast til eksisterende trehusmiljø. Mener at ny bebyggelse må slutte opp om eksisterende bebyggelsesstruktur i dette kvartalet og kvartalene ovenfor. Maksimum 2 etasjer anses som det rette i dette kvartalet. Foreslår at Gjetergata 18 og 20, Thornegata 32 og 34 og uthuset i Sundgata 17 bevares og reguleres til spesialområde med formål bevaring. Det er ikke regulert parkeringskjeller. Det bør legges inn en del formingskriterier Skeptisk til hvordan fasaden mot Gjetergata vil virke, med eksisterende hus som en del av denne. Dersom huset skal beholdes bør den nye fasaden tilpasses eksisterende bebyggelse. KOMMUNEN Helsetjenesten (Bilag 34) Har ingen merknader, men noen anbefalinger: anbefaler balansert ventilasjon spesiell oppmerksomhet ved plassering av varemottak i forhold til bolig (spesielt soverom) fraråder plassering av garasjeport (spesielt automatisk) under soveromsvindu Park, Idrett, Veg (Bilag 36) Uheldig at planen behandles før sentrumsplanen foreligger Offentlig gategrunn skal ikke dekke plassbehov, verken for avfallsbeholdere, parkering/gjesteparkering eller andre funksjoner. Beskadigelse på offentlig gategrunn skal gjenoppbygges iht Gatenorm for Drammen og Instruks for graving i Drammen kommune. Vann og avløp (Bilag 35) Ingen kommentarer

9 FORENINGER/ORGANISASJONER Fortidsminneforeningen (Bilag 39) Gjetergata 18 og 20 anbefales bevart, i egenskap av sin historie og arkitektoniske utforming samt i egenskap av sin store betydning for miljøet. Bebyggelsen mot Engene bør tilpasses den eksisterende bebyggelsen i kvartalet, i form og uttrykk. Byggehøyden reduseres til 3 etasjer. Bebyggelsen mot Engene gis saltak. Den opprinnelige bebyggelsen bør være toneangivende for utbyggingen i kvartalet i forhold til form og uttrykk. De 2 bygningene som ønskes bygget anses å bli toneangivende for videre utbygging. Dette er betenkelig. Sanerings og utbyggingsplanene er en uttynning av de prinsipper om helhetlig byplanlegging som kommer til uttrykk i Sentrumsplanen NÆRINGSDRIVENDE Arkitektkompaniet på vegne av Falk Eiendomsutvikling AS (Bilag 24, 28) Svært skuffet over utfallet av 1. gangs behandlingen, med forslag om ytterligere reduserte byggehøyder. Ønsker ikke å gå videre med prosjektet dersom det ender med et vedtak som inneholder lavere utbyggingsgrad enn alternativ 2, som inneholder 2 etg. med tilbaketrukket 3. etg langs Gjetergata og 3 etg med tilbaketrukket 4. etg langs Engene. En slik plan mener vi faglig sett er uten forankring i byens utvikling og fremtidsperspektiv. En betydelig reduksjon på utbyggingskapasiteten vil dessuten gjøre et senere byggeprosjekt uinteressant økonomisk. Dersom det er negative holdninger til arkitekturen, kan denne bearbeides bl.a. ved omarbeiding av prosjektet med skråtak etc. Hevder at foreliggende vedtak er uklart og tvetydig. Et uforklarlig gap mellom de utbyggingsbegrensninger Falk Eiendom AS tilbys, sammenlignet med utnyttelsesgraden for øvrige aktuelle boligprosjekter i byen. Buskerud Kraftnett (Bilag 20) Det må settes av plass til ny nettstasjon PRIVATE Sundgata 17, 19 - Erik Ottesen/Tress Eiendom Øst as. (Bilag 30, 40, 41) Fasaden mot Thornegata ønskes med 2 etasjer pluss 1 tilbaketrukket Fasaden Gjetergata ønskes med 2 etasjer pluss 1 tilbaketrukket i nummer 20 aht. sol/skygge hensyn, og 3 etasjer pluss en tilbaketrukket i resten ned mot Engene. Fasaden mot Engene ønskes i 4 etasjer pluss 1 tilbaketrukket, alternativt 3 etasjer pluss 1 tilbaketrukket. Fasaden mot Sundgata ønskes med 3 etasjer pluss 1 tilbaketrukket. Dette påvirke ikke solforholdene i kvartalet negativt. Det forutsettes at man ivaretar parkering i egen kjeller. Ved regulering til 2 etasjer + 1 tilbaketrukket vil tomtene ikke bli utviklet/bebygd, men "lagt på is". Ottesen + Falk utgjør 64% av arealet, og derfor bør deres ønsker tillegges særlig vekt.

10 Sameiet Sundgata (Bilag 16) Positivt at det skjer noe med kvartalet, som ikke akkureat har vært til pryd for kvartalet. Føler at det nye byggeprosjektet ikke er arkitektonisk estetisk i forhold til den bebeyggelsen som er fornyet i Byggene er oppført i tre. Er bekymret for trafikk og parkering i området. Sundgata 21 A og H Berit Huseby Martinsen og Elsie Jensrud (Bilag 14 og 15) Eneste grunn for regulering er ytterligere fortetting, som anses som en ulempe for eksisterende beboere. Sundgata 26 Kjell E Solberg (Bilag 18) Ønsker en plan på linje med nabokvartalene. Gjetergata 20 Marius Meinseth (Bilag 37) Thornegata 32 Morten Johansen Thornegata 34 Terje Eftedal Byggehøydene i alternativ 2 kan aksepteres, men øvre del av kvartalet må trappes ned med en etasje (mot Gjetergata 22) til maks 2 etasjer. En massiv murvegg på 3 etasjer vil på ingen måte gi en harmonisk overgang til kvartalets øvre del.

11 BILAGSLISTE VEDLEGG 5 Nr. Dato. Innhold Bragernes bydelskommite, utskrift av møtebok sak 0022/ Referat fra "forhåndskonferanse" Buskerud fylkekommune, Kulturavdelingen, endring av tillatelse Notat ang. planarbeidet for nedre Bragernes Fortidsminneforeningen, uttalelse Skriv til Arkitektkompaniet ang reguleringen Uttalelse fra Gjetergaten 16, 22, Thornegaten 32, 34, Uttalelse fra Erik Ottesen, Sundgata Notat fra møte med Falk m.fl Planforslag Revidert planforslag Uttalelse fra Gjetergaten 16, 22, Thornegaten 32, 34, Varsel om igangsatt regulering Uttalelse fra Sundgata 21 A Uttalelse fra Sundgata 21 H Sameie Sundgata 21/ Uttalelse fra Thornegata Kjell E Solberg, Sungata Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen Buskerud Kraftnett Utskrift av møtebok for formannaskapet, sak 161/ Følgeskriv til Arkitektkompaniet Krav om planbehandlingsgebyr Kommentarer til vedtak fra Arkitektkompaniet Protest på plangebyr Varsel til berørte og innkalling til offentlig møte Annonse Arkitektkompaniet, uttalelse Statens vegvesen, uttalelse Erik Ottesen, Sundgaten 19, uttalelse Trafikktall til Arkitektkompaniet for støyberegning Gebyrklage imøtekommet Fylkesmannen i Buskerud, uttalelse Helsetjenesten, uttalelse Vann og avløp, uttalelse Park, Idrett, Veg, uttalelse Gjetergaten 22, Thornegaten 32, 34, uttalelse Materiale til offentlig utleggelse Fortidsminneforeningen, uttalelse Erik Ottesen, Sundgaten 19, uttalelse Erik Ottesen, Sundgata 19, uttalelse

12 Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, uttalelse Støyutredning fra Scandiaconsult