SKEISERENN. Du startar i lag med storskridaren. Du veit du kan ikkje fylgja han, men du legg i veg og brukar all di kraft og held lag ei stund.

Transkript

1

2 Antijanteloven 1. Du er et enestående menneske! 2. Det er ingen andre som er helt lik deg! 3. Forskjeller mellom mennesker er mye viktigere enn likheter! 4. Det er noe ved deg som andre liker! 5. Du er et verdifullt menneske! 6. Du er sikker på at du kan gi noe til andre mennesker! 7. Du bestemmer selv hva som er godt for deg! 8. Den du er og det du kan skal du bruke slik du vil! 9. Du har en egen evne til å snu det verste til det beste! 1 0. Din følelse av lykke kommer innenfra!

3 SKEISERENN Olav H. Hauge: (Frå Dropar i austavind, 1966) Du startar i lag med storskridaren. Du veit du kan ikkje fylgja han, men du legg i veg og brukar all di kraft og held lag ei stund. Men han glid ifrå deg, glid ifrå deg, glid ifrå deg Snart er han heile runden føre. Det kjennest litt skamfullt med det same. Til det kjem ei merkjelig ro over deg, kan ikkje storskridaren fara! Og du fell inn i di eiga takt og kappskrid med deg sjølv. Meir kan ingen gjera.

4

5 Vurdering for læring Oppland fylke Prosjektleder ved SeLL Lillian Gran

6 Mål Kortsiktig mål: ( i dag) Mellomsiktig mål: (før påske) Langsiktig mål: (3 år) Du skal føle motivasjon til å videreutvikle egen vurderingspraksis med tanke på elevenes læringsutbytte. Du skal vurdere egen vurderingspraksis og komme fram til tre områder du kunne tenke deg å endre som ville bidra til økt læringsutbytte for dine elever. Du skal i samarbeid med lærerne ved egen skolen bidra til at skolens vurderingssystemer blir mer læringsrettet og bidrar til at ny giv elevene lærer mer.

7 Hvordan skal vi nærme oss det kortsiktige målet? Alternativ A: Jeg forklarer, dere følger med Korte summeoppgaver Måltest og egenvurdering til slutt Alternativ B: Jeg forklarer, dere følger med innimellom, men lar også tankene vandre mot egen praksis (egne fag, egne trinn, egne elever) Korte summeoppgaver Måltest og egenvurdering til slutt

8 Ny giv

9 Vurdere = assess Kommer fra det latinske verbet assidre som betyr å sitte med. I vurdering er det meningen at den som vurderer sitter med den som lærer. Å vurdere er derfor noe vi gjør med og for eleven, ikke mot eleven. Underveisvurdering gjennom hele elevenes læringsløp. (Green, 1998)

10 Vurdering for læring er all vurdering som gis til eleven underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om elevenes kompetanse på en gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode.

11 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget

12 Kunnskapsløftet: Hovedintensjon Å sette elever i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan

13 Refleksjon.. Samfunnsforskning indikerer at 30 % av yrkeskategoriene som vil finnes om 25 år Ikke eksisterer i dag. (Interreg, Sverige, Norge)

14 Kompetanse Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet/oppgave Det man gjør og får til i møte med utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. St.meld. nr 30 Kultur for læring s. 31

15 Tre hovedprinsipper Egenvurdering Elevmedvirkning Underveisvurdering Får råd og veiledning God feedback ros og råd, framovermeldinger, målorientering, konkrete og små skritt Tilbakemeldinger Forventninger

16 Egenvurdering Egenvurdering Elever skal vurdere eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang, får elevene innsikt i hva de skal lære og hva de mestrer, i tillegg til hvordan de lærer. Gjennom egenvurdering skal elevene selv, utfordret og støttet av læreren, lære seg å lære. Ved å snakke med medelever om egen læring og utvikling, kan elevene få øvelse i å gi tilbakemeldinger som de kan bruke når de vurderer eget arbeid. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig for å trene elevene i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv. Det er nytt at elevene har rett til å få delta i vurderinger som gjøres med karakter. Det betyr ikke at elever overlates til å sette sine egne karakterer, men at de skal trenes i å forstå hva som forventes av dem for å få de ulike karakterene.

17 Alle elever har behov for: Å oppleve mestring Å komme videre Å medvirke People become really quite remarkable when they start thinking that they can do things (Vincent Peale) Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner (LK06). Elevenes medvirkning i vurderingen er kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn (Linda Bruce) At noen gir dem forpliktelser Lærere må sette eksplisitte faglige krav (evaluering av L97) At noen tror på dem

18 Effekt av ulike metoder (hva husket deltakerne 3 uker etter læring?) Forelesning 4,5% Lesing 11% Audiovisuelle medier 22% Demonstrasjon 32% Gruppediskusjon 56% Praksis 75% Forberede seg til å undervise andre 82% (Dochy et al., 2002)

19 Elever lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. (Forventninger) Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (tilbakemeldinger ) Får råd om hvordan de kan forbedre seg (veiledning) Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (egenvurdering)

20 Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Grunnlag for vurdering Det betyr i vurdering i fag at det bare er relevant å vurdere kompetanse etter det som står i læreplanene for fag. Det er for eksempel ikke slik at læreren kan sette en elev ned en karakter i fag på grunn av fravær eller manglende innsats i timene, hvis ikke innsats er beskrevet som en del av kompetansemålene. Men fravær eller manglende deltakelse i planlagte vurderingssituasjoner kan føre til at læreren mangler grunnlag for vurdering i faget. Fravær og innsats inngår i vurderingen i orden og/eller oppførsel. Å sikre at læreren får grunnlag for vurdering, er et felles ansvar for lærer og elev. Lærerens vurderingspraksis kan ha mye å si for elevenes læring. Lærerne bør prøve ut ulike måter å vurdere og å gi tilbakemeldinger til elever på. De må finne ut hvordan elevene lærer best, og hva slags tilbakemeldinger som virker motiverende og som fremmer læring.

21

22 Underveisvurdering i fag Kjenner elevene til målene for opplæringen? Resultatene fra Elevundersøkelsen tyder på at elevene i for liten grad kjenner til målene for opplæringen 3. Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp? Kjenner elevene til hva som vektlegges i vurderingen? Evalueringen av Reform 97 viste at elever på barnetrinnet får diffuse tilbakemeldinger som ikke gir elevene kunnskap om hva som kjennetegner en god prestasjon. Det er derfor like viktig på barnetrinnet som på senere trinn at lærere beskriver for elevene hva det vil si å nå kompetansemålene og hva som skal til for å prestere bra i faget 4. Erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at det er lettere å motivere elevene når lærere forteller i forkant hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen.

23 Kongsvik skole

24 Hvordan er din tilbakemeldingspraksis Gir jeg eleven min svar på disse spørsmålene når jeg gir tilbakemelding som skal føre han framover: Hvor skal jeg? (hva er målet?) Hvor er jeg nå? (hva viser dette arbeidet?) Hvordan skal jeg gå videre? Eller Kommuniserer jeg en vurdering av læringsholdning? (Kari Smith, 2009)

25 Halvårlig vurdering Langsiktig mål Mål etter 2./4./7./10. trinn Status Neste skritt Hvordan komme dit? Hvilke komplekse utfordringer må elevene kunne møte og hvilke oppgaver må de kunne løse etter 10. trinn? - Mål for det trinnet eleven er på. - På slutten av året bør målene for neste trinn settes inn her Her skal det beskrives faglig mestring, ikke: - fravær av mestring - innsats - orden - oppførsel - Eleven må skjønne hva som kreves - Eleven må kunne nå dette målet til neste vurdering (læreren må tro at han klarer det, og vise det) - Hvilke aktiviteter? - Hvordan jobbe? (eks læringsstrategi og innsats) Dette bør eleven formulere selv!

26 Vurdering: ting jeg har lært 2 ting som var vanskelig å forstå 1 ting jeg vil lære mer om

27 Etter feedback skal elevene vite: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?

28 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

29 Roald Jensens læringssløyfe

30

31 Hvordan gi gode tilbakemeldinger: Elevsamtale: Ivar og Hanne Konkrete situasjoner, Elevens opplevelse og involvering er viktig, elevens spørsmål Stille spørsmål som bidrar til at eleven selv finner ut hvor han trenger bistand, sammen finne ut hvordan man skal bygge kompetanse videre Elevinvolvering: elevens arena, sosiale delen Eleven må få komme med noe Eleven må sette agendaen Få eleven i gang med noen igangsettere de må ha forberedt noe Teknikk til å få elevene til å snakke, si de riktige tingene Åpne spørsmål hvordan Anerkjennende samtale hvorfor fungerte det Ha eksempler på ting som har gått bra: Hvorfor gikk det bra?

32 Monologiske tilbakemeldinger Læreren setter sine egne meninger i fokus Tilbakemeldingen blir en overrekkelse der læreren overfører og eleven mottar Skille mellom det som skal læres og den som skal lære læringen blir ikke personlig og nærværende for eleven Også positive tilbakemeldinger kan blokkere for læring dersom de ikke passer inn i elevens perspektiv Læreren reflekterer eleven ut fra eget speilbilde. Eleven eksisterer som en del av lærerens egen erfaring

33 Dialogiske tilbakemeldinger Eleven får mulighet til å si fra om saker som han ønsker å ta opp Læreren er opptatt av hva eleven mener om egen skolegang Læreren er like opptatt av elevens perspektiver som egne Læreren kjenner eleven så godt at han kan gi tilbakemeldinger som eleven kjenner seg igjen i. Læreren formidler et innhold som har appell til elevens individuelle erfaringer

34 Forsvarsmekanismer (Gibb) Vi går i forsvar når vi: - Blir vurdert/dømt - Blir utsatt for kontroll - Blir utsatt for strategier - Føler oss underlegne - Opplever skråsikkerhet Mindre forsvar ved: Beskrivelser Løsningssamarbeid Åpenhet og ærlighet Jevnbyrdighet Ydmykhet

35 Del 2 Hvordan vurdere for å lære

36 Summeoppgave: Hvor viktig er det at en elev fullfører videregående?

37 Hvorfor utdanning er så viktig: f.eks Asimo

38 Verktøy for å lykkes: Foresatte inviteres til å delta aktivt i forhold til NY GIV elever.

39 Gründerkamp - Det viktigste for næringslivet i fremtiden er elever og studenter som har oppdaget viljen og evnen til å lære seg selv, og som tar initiativet til å gjøre en forskjell for seg selv og sin arbeidsplass, sa Johan H. Andresen, konsernsjef i Ferd, i sitt motivasjonsinnlegg til elevene.

40 Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal Planlegge baklengs

41 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

42 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

43 Superhuman Den norske balansekunstneren, Eskil Rønningsbakken (31), har helt siden han var barn eksperimentert med sin egen balanse, og sine egne grenser.

44 Menn blir mer lik kvinner - Karriere og utvikling er mye mindre viktig for nordmenn enn for arbeidstakere i mange andre land. Det gjelder også siviløkonomer og sivilingeniører, sa professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), Ivar Frønes, på NAVkonferansen i Oslo onsdag i forrige uke. - Man trodde jo at flere kvinner ville gjøre karriere og bli mer lik menn i arbeidslivet, men slik har det ikke gått. Tall viser at vi jobber stadig mindre her i landet. Jeg tror det er en trend at menn blir mer og mer lik kvinner i stedet, fortsetter Frønes.

45 Påstand: Foreldres bakgrunn avgjør elevenes læringsutbytte og hvordan de lykkes i livet. NIFU STEP har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet analysert hvilken betydning skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø har for elevenes prestasjoner på femte, åttende og 10. trinn i grunnopplæringen. Det som betyr mest for elevenes prestasjoner er kjennetegn ved elevene selv og deres familiebakgrunn. Betydningen av foreldrenes utdanningsnivå for elevenes prestasjoner øker utover i skoleløpet. Kjønnsforskjellene er små på 5. og 8. trinn, men øker betraktelig fra 8. trinn fram til 10. trinn.

46 La meg se Individuell oppgave Skriv et 3 minutts essay: Dette har jeg lært..

47 "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

48 Hvordan vekke elevers indre motivasjon med tanke på å skape livslang kompetanse? Tilbakemelding i de tre ulike tidsspennene; korte, mellomlange og lange tidsspennet.

49 En far gikk forbi sin sønns værelse og stusset over at se det var pent ryddet opp og sengen ordentlig redd opp. Så fikk han øye på en konvolutt, som var lagt på hodeputen, adressert til 'Far'. Med bange anelser og nervøse hender åpnet han konvolutten og leste brevet fra sin eneste sønn: 'Kjære Far! Det er med stor beklagelse og sorg at jeg må skrive til deg. Jeg var nødt til å stikke av med kjæresten min, fordi jeg ville unngå en scene med Mor og deg. Jeg vet at du og Mor stadig anser meg for å være et barn, men Far, jeg er altså 17 år gammel og jeg vet hvordan jeg skal ta vare på meg selv. Jeg har funnet ekte kjærlighet sammen med Susanne, og hun er bare så søt. Men jeg er klar over at du aldri ville ha henne med på bilder på grunn av piercingene, tatoveringene og ikke så fine klær, og fordi hun er så mye eldre enn meg. Det er fordi at hun har fem barn, hvorav hennes yngste datter er på min alder. Men det er ikke bare forelskelse. Far, hun er gravid med tvillinger! Susanne sier at vi vil bli veldig lykkelige sammen. Susanne bor i en campingvogn ute i skogen, og hun har rikelig med ved til å holde oss varme vinteren over. Vi deler så mange drømmer om fremtiden. Far, hun sier at hun vil kjøpe masse dataspill til meg. Susanne elsker barn. Alle barna hennes har forskellige fedre, men hun sier at med meg er det annerledes. Far, jeg vet at vi vil være sammen alltid. Susanne sier at jeg er mye mere mann enn de eldre fyrene hun har vært sammen med. Susanne har åpnet øynene mine for at hasj faktisk ikke er skadelig. Hun er en forretningskvinne siden hun dyrker sin egen hamp og selger det for å forsørge familien sin. Susanne er dyktig med penger; hun bytter noe av hasjen sin med naboene i kokain og ecstasy. De andre beboerne i skogen er også forretningsfolk. I mellomtiden vil vi be om at vitenskapen finner en kur mot AIDS, så Susanne kan få det bedre. Du skal ikke være bekymret for meg, Far. Jeg er veldig lykkelig! En skjønn dag er jeg sikker på at vi vil komme og besøke dere, så kan dere se barnebarna deres og mine stebarn. Med kjærlig hilsen, Deres sønn, Jonas. P. S. Far, ikke noe av det ovenfor er sant. Jeg er over hos Thomas. Jeg ville bare fortelle deg at det finnes verre ting i livet enn karakterboken som ligger i skrivebordsskuffen. Ring meg når det er sikkert for meg å komme hjem.

50 Eksempel på vurdering for læring Akershus fylkeskommune

51 Udirs målsetting med fokus på vurdering Fra grupperelatering til standardrelatering Fra for mye tilbakemelding på prosess og hva som er gjort til flere og bedre tilbakemeldinger på kompetanse Fra symboler til læringsfremmende tilbakemeldinger Fra magefølelse og privatpraksis til profesjonalisering og tolkningsfellesskap Vivi Bjelke

52 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

53 Arbeid med mål Skjønn målet sjøl (hva skal elevene kunne etter aktiviteten?) Del målet med elevene (hvordan skal arbeidet se ut når det er ferdig? Lag oppgaver slik at elevene kan nå målet Hold målet varmt gjennom hele innsatsperioden!

54 Strømmen vg. Praktisk oppgave: Bro. Finnes det en lignende oppgave som vil forberede rådgiverens år? - Gjennomføring i felles klasse

55 Målformulering Hva er best? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

56 Tillegg til målformulering Kriterier Kjennetegn på måloppnåelse Modeller og eksempler

57 KJENNETEGN TIL MUNTLIG PRESENTASJON Over middels 5-6 Middels 3-4 Under middels 1-2 Du snakker fritt og uavhengig av manus. Du har god kontakt med tilhørerne. Du snakker tydelig; stemme og tempo er tilpasset situasjonen. Du er stort sett uavhengig av manus Du har stort sett kontakt med tilhørerne. Du snakker stort sett tydelig og med en stemme og et tempo som er tilpasset situasjonen. Du er avhengig av manus. Du har lite kontakt med tilhørerne. Du snakker utydelig, stemme og tempo er ikke tilpasset situasjonen. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som styrker presentasjonen Du har en variert og kreativ presentasjonsform. Du har en tydelig og godt oppbygd disposisjon av presentasjonen. Du viser deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar hensyn til de andre. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som stort sett er tilpasset presentasjonen. Du har en noe variert og kreativ presentasjonsform Du har en hensiktsmessig disposisjon av presentasjonen. Du viser noe deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar noe hensyn til de andre. Du har en lite konstruktiv bruk av tekniske hjelpemidler. Du har en ensformig og lite variert presentasjon. Presentasjonen virker tilfeldig og har en mangelfull disposisjon Du deltar lite i par- /gruppesamspillet og tar lite hensyn til de andre.

58 Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

59 Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal gi elevene hjelp til å kunne redusere gapet fram mot full måloppnåelse.

60 Refleksjon.. Hvordan kommuniserer du målene til elevene?

61 Husk: Faglig, positiv mestring IKKE: - fravær av mestring - innsats - orden - oppførsel

62 Konstruksjon av nøkkelspørsmål: Utgangspunktet bør være fagets mål Forarbeid: Elevene bør være kjent med lærestoffet Hvis elevene stopper opp, uten å få til gode svar, nytt spørsmål med fokus på problemområdet.

63 Utfordringer i vurderingsarbeidet: 1. Bedre systematikk i planarbeidet og vurderingsarbeidet 2. Arbeidet med kompetansemålene faktisk å bruke dem og vurdere dem - hva er kompetanse? 3. Vurdere måloppnåelse på ulike nivåer 4. Skille ut delmål=målark (som er kunnskaper som skal øves) 5. Utvikle kjennetegn som gjenspeiler ulik grad av kvalitet på måloppnåelse (mestring) i faget bruker taksonomi og gir gode tilbakemeldinger 6. Motivere elevene og utnytte denne Husk å organisere skolen slik at arbeidet blir effektivt!!!

64 Samspillet mellom vurdering og motivasjon = tilbakemelding Tilbakemeldinger på: 1. Oppgave forståelse og gjennomføring 2. Læringsprosess 3. Selvregulering, egenstyring 4. Selv- (personlig), eleven som person (Hattie og Timperley, 2007)

65 Selvregulering av læringsprosessen Tilbakemelding på selvregulering av læringsprosessen. I hvilken grad er eleven i stand til å styre sin egen læringsprosess uten å være avhenging av lærerens tette vurdering. Dette handler om å utvikle en selvstendig elev som er i stand til å analysere egen læring og sette personlige mål for neste trinn, en metakognitiv elev, en reflekterende elev.

66

67 Læringsfremmende eller hemmende? Læringshemmende: La elevene bedømme arbeidet sitt etter en form for skala Bruke tester til å fortelle elevene hvordan de ligger an i forhold til andre Gi feedback relatert til elevens kapasitet, implisert et fiksert syn på elevens potesial Bruke hyppig testing Definere pensum som det som blir gitt på prøva Øv på å svare riktig på testspørsmål Læringsfremmende: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet, veilede på hvordan man kan gå videre Inkludere elevmedvirkning og egenvurdering Læreren må erkjenne hvor stor innvirkning elevvurdering har på motivasjon, selvbilde og framtidig læring. (Black & Williams, 2002)

68 Taksonomisk inndeling Til det komplekse Viten Beskrive Tilegne seg Identifisere Nevne Definere Gjengi Gjenkjenne Forståelse Forklare Formulere Illustrere Tegne Fortolke Beregne Oppstille Beskrive med egne ord Anvendelse Anvende Velge Lese Skille Prøve ut Frembringe Behandle Analyse Sammenligne Skille Sammenstille Finne Trekke slutninger Velge ut Utlede Analysere Syntese Samle Kombinere Produsere Skape Designe Planlegge Vurdering Kontrollere Bedømme Kritisere Diskutere Overveie Forsvare Fra det enkle og kjente Til det ukjente

69 Hva er det aller viktigste i engelsk? Kunne skrive høyfrekvente ord riktig. Kunne regelrette og uregelrette verb i perfektum (simple past) og presens perfektum. Skrive små tekster hvor de kan bruke både presens og preteritum konsekvent. Kunne opposites, interrogatives (spørreordene), Kunne bøyning av adjektivene. Kunne forskjell på adjektiv og adverb. Kunne forskjellen på simple present og present continous. Kunne there is/was/were it is/was. Kunne lage spørsmål med to do i preteritum. Kunne de forskjellige pronomen. Kunne preposisjoner Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg skriftlig

70 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

71 Trenger vi en bank med beskrivelser?

72 Sortere

73 Eks: Å skrive Systematisere R, T E Y W Q U O P I

74 Engelsk skriftlig - å lese Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for tekst, inkludert tekster om abstrakte emner og tekster som er komplekse når det gjelder språk eller struktur, som instruksjoner, fagartikler og litterære verk. Fargelegg pila etter hvert som du blir en bedre leser Jeg kan forstå lange, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster, og legge merke til trekk som er typiske for ulike stilnivåer Jeg kan forstå lengre artikler om de fleste emner fra samfunnsdebatten Jeg kan lese artikler om aktuelle problemstillinger, der forfatteren gir uttrykk for bestemte holdninger eller synspunkter. Jeg kan forstå prosalitteratur fra vår egen tid. Jeg kan lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere Jeg kan tolke grafiske representasjoner av tall og andre data Jeg kan lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra flere sjangrene fra den engelskspråklige verden Jeg kan lese og forstå tekster der språket i stor grad er preget av vanlige, dagligdagse ord og uttrykk knyttet til mine interesser. Jeg kan bruke digitale verktøy for å finne og utnytte informasjon. Jeg kan lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere. Jeg kan lese og forstå hovedinnholdet i korte, enkle tekster om kjente emner. Jeg kan forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i. Jeg kan lese og forstå hovedinnholdet i enkle tekster. Jeg kan forstå en del vanlige engelske ord, kjente navn og svært enkle setninger knyttet til nære omgivelser. Jeg kan gjenkjenne ord som er like i morsmål og engelsk. Lese og forstå enkeltord og uttrykk.

75 3-1, 4.ledd Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. NB: Husk alle tidsspenn!

76 Ros og råd: For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen (ROS) + Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) (men ikke for mange samtidig!) + Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006) + Ha konkret fokus på målene som skal nås

77 Egenvurdering 3-12 Egenvurdering Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

78 Elevmedvirkning og egenvurdering Diskutere kompetansemål Diskutere vurderingskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) Diskutere hvilke arbeidsformer som fører til målet Vurdere seg selv Vurdere medelever Elevene likte vurdering når: De visste hva de skulle gjøre De diskuterte med læreren hvordan vurderingen skulle være De fikk individuell fremovermelding De fikk positiv tilbakemelding før kritikken De fikk framovermelding fra medelever (Leitch mfl., 2007) (Black & William, 1998)

79 Tverrfaglig kompetanse: Taksonomi (Bloom) Nivå Kunnskapsmål (kognitive) Ferdighetsmål Høyt Lavt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Utviklede ferdigheter: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere

80 Økt ventetid i klasseromssamtaler Lengden på elevsvarene øker Flere spontane og samtidig relevante svar Svarene blir grunngitt bedre Færre elever mislykkes med svarene Elevene lytter mer til hverandre Mer undring Svake elever blir mer aktive Flere og mer varierte innspill fra elevene

81 Vurderingsdialogen Viktigst i elevsamtalene er vurderingsdialogen. Lærer og elev snakker om elevens faglige arbeid og faglige utvikling i forhold til kompetansemålene (evt lokale mål) Elevens opplevelse av egen kunnskapsproduksjon Lærerens vurderinger hva eleven bør jobbe videre med (framovermeldinger) hvordan eleven bør jobbe for å nå målene i høyere grad (legge vekt på elevens egne meninger om dette) elevens læringsstrategier

82 Tommy og prøver...

83 Kultur for måloppnåelse (culture of success, backed by a belief that all can achieve) Kjennetegnes ved tro på at elevene kan nå målene Vurdering blir et viktig virkemiddel for læring dersom det blir kommunisert på riktig måte Vurdering for læring kan hjelpe alle elever, men gir spesielt gode resultater for elever med lave prestasjoner fordi spesielle problemer omkring arbeidet får økt oppmerksomhet underveis Eleven og læreren får både en klar forståelse av hva som er problematisk og hvilke nye mål som må settes for forbedring Elever vil akseptere og arbeide med slike tilbakemeldinger, under forutsetning av at de ikke er farget av undertoner om evner, konkurranse eller sammenligning med andre elever Black & Wiliam 98

84 Læringsfellesskap Ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til å skape en god og enhetlig vurderingskultur, siden et slikt dokument alltid vil være gjenstand for ulik fortolkning og ulike subkulturer. Bare gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap (Throndsen, Hopfenbeck, Lie og Dale 2009: 114)

85 Læringsfellesskap Inkludering versus integrering Individuelle oppgaver versus felles åpne oppgaver? Læring som sosial kommunikasjon versus læring forstått som individuelt arbeid. I de fleste klasserom er elevene av den oppfatning at hvis de ikke skjønner hva læreren holder på med, så bør de sitte stille og se opptatt ut, sier Hattie. Etter å ha sett opptatt ut lenge nok så blir man lei av skolen, man kjeder seg.

86 Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?

87 Eksempel: Norsk, Vg1 (fra Adolf Øiens skole, Trondheim) Kompetansemål: eleven skal kunne Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Kan gjengi innholdet i en tekst med egne ord Kan gjenkjenne sjangeren teksten er skrevet i Kjenner igjen noen språklige virkemidler i teksten Kan formidle selvstendige tanker om innholdet i teksten Kan gjenkjenne og vurdere bruken av sjanger kan gjøre rede for flere språklige virkemidler og peke på hvilken funksjon disse har i teksten. uttrykker selvstendige tanker om teksten på en grundig og drøftende måte. Viser evne til å problematisere egne påstander. Kan gjenkjenne, vurdere og problematisere sjangervalg og sette dette i sammenheng med tekstens formål. Kan gjøre rede for, vurdere og drøfte bruken av flere språklige virkemidler. kan uttrykke, utdype og diskutere sammenhengen mellom sjanger, innhold og språklige virkemidler.

88 1. REPRODUSERE 2. ANVENDE 3. VURDERE Det skal måles at du har basiskunnskaper om / i emnet du kan presentere disse på en oversiktelig måte Viktig momenter på dette nivået beskrivelse tid sted aktører hendelsesforløp presentasjon Hva når hvem Gjenkjenne, Beskrive,Gjengi, Navngi Det skal måles at du kan peke på årsaker og virkninger du har perspektiv på den aktuelle oppgaven du kan bruke det utleverte materialet Viktige momenter på dette nivået: konkretiserende bruk av fagstoffet fra R- nivået sammenhenger årsaker resonnementer med slutninger bruk av hensiktsmessige hjelpemidler / kilder (figurer, kart, tabeller, tekster, sitater, bilder osv.) Hvordan Fortolke, Påvise, Forklare, Formulere Bruke (definisjoner, begreper), Gjøre rede for, Organisere, Beregne, Forstå Sammenlikne, Utlede Det skal måles at du kan formulere aktuelle problemstillinger du har evne til å finne motforestillinger du kan se og presentere alternative forklaringer du kan finne flere perspektiver du kan drøfte forklaringene Viktige momenter på dette nivået drøfting motforestillinger alternative løsninger begrunnet konklusjon Hvorfor Problematisere, Kritisere, Utlede, Drøfte Generalisere, Kombinere, Teste Integrere, Konkludere, Vurdere

89 Systematikk i læreplanarbeidet 1. Studere fagplanene 2. Lage årsplaner for fagene=fordele kompetansemålene på trinn, eller deler av kompetansemålet 3. Hvordan Periodeplaner: bruker Lage dere kjennetegn arbeidsplaner/ til ukeplaner? kompetansemålene-bruke Blooms 4. Lage delmål/læringsmål=kunnskaper ut fra kompetansemålene 5. Lage stegark som følger elevene( er det samme som delmål/læringsmål) 6. Lage ukestester eller kurs

90 Eksamen 3-25 flg. Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen i faget, jf Karakteren fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetanse slik denne fremkommer på eksamen Om gruppeeksamen Kildebruk vs fusk

91 Grunnlaget Eleven har rett til vurdering Læreren skal skaffe så langt råd er, grunnlag for vurdering, også ved stort fravær osv. Krav til eleven: eleven skal møte til og aktivt delta i opplæringa slik at kompetansen kan vurderes. Stort fravær, manglende deltakelse i planlagte vurderingssituasjoner eller andre særlige grunner kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakterer mangler. Kompetansebegrepet er styrket

92 Halvårsvurdering: Vise kompetansen i forhold til kompetansemålene Rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget Halvårsvurdering utan karakter gj heile grunnopplæringa Frå 8.tr skal eleven ha halvårs-vurdering utan karakter og med karakter. ( 3-13) (Begrunnelse for karakterene, gis av faglærer) Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt ( 3-16)

93 Standpunktkarakteren...må baseres på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha høve til å forbetre kompet. sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av standpunktkarakter

94 Hverandrevurdering Effektivt for å øke omfang av tilbakemeldinger Elevene må øves i å gi målorientert ros og råd Elevene lærer både av å få og å gi tilbakemeldinger Krever godt og trygt læringsmiljø

95 Læringsvenn Mange læringsaktiviteter kan gjennomføres sammen med en læringsvenn. Læringsaktivitetene kan også innebære hverandrevurdering

96 Klassesamtaler Ventetid Skrivetid Tenk par del Lengre svar Mindre frykt for å svare feil Elevene praktiserer opptak Reflekterende spørsmål - >

97 Still spørsmål som fremmer refleksjon Hva er feil med denne uttalelsen? Hva er likt og ulikt med..? Gi meg en definisjon av..med egne ord Hva slags informasjon trenger du for å løse dette problemet?

98 Kontaktinfo: Lillian Gran Senter for Livslang Læring (SeLL), Høgskolen i Lillehammer (HiL) lillian.gran@hil.no tlf:

99