Oppsummering pensum til avgangseksamen medisin 12 semester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering pensum til avgangseksamen medisin 12 semester"

Transkript

1 Oppsummering pensum til avgangseksamen medisin 12 semester Комитет государственной безопасности (Komitet gosudarstvennoy bezopasnosti or Committee for State Security)

2 EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE Hjertefysiologi 1 Hjerte TX 26 Gastroøsofagal Refluks 49 Hemikolektomi 63 Hodepine 84 Pernisiøs Anemi 104 Hjerte & Kar 3 Stunning / Preconditioning 26 Hiatus Hernie 49 Kreft 64 Cervikal Radikulopati 85 Folatmangel 105 Angina Pectoris 3 Hjertelungemaskin/Ecmo 26 Øsofagitt 49 Mamma 64 Spinalstenose/Myelopati 85 Sigdcelleanemi 105 Hjerteinfarkt 3 PCI 27 Akalasi 49 Lunge 64 Lumbal Radikulopati 86 Talassemi 105 Supraventrikulære Arytmi 4 Thoraxdren 27 Mallory Weiss Lesjon 49 Kolorektal 64 Parkinson 86 Hemolytisk anemi 105 Ventrikulære Arytmier 5 Pacemaker / ICD 27 Divertikkel i Øsofagus 50 Prostata 64 Tremor 87 Aplastisk anemi 106 Blokk 5 Lunge TX 28 Carsinoide Tumores 50 Urinblære 31,64 Epilepsi 87 Von Willebrands sykdom 106 Hjertesvikt 6 Lunge Kirurgi 28 Ulcussykdom 50 Hud 65 Krampeanfall 88 Hemofili 106 Lungeødem 6 Generelt om thorax kir 28 Gastritter 51 Vetrikkel 65 Perifer Polynevropati 88 Trombocytopeni 107 Hjerteklaff patologi 7 Klaffekirurgi 28 Malabsorpsjon 51 Nyre 65 Myestena Gravis 88 Blødningstendens 107 Medfødt Hjertefeil 8 Nyrefysiologi 29 Mesenteriell Iskemi 51 Øsofagus 65 Multippel Sklerose 88 Infeksjonstendens 108 Perikarditt 8 Proteinuri 30 Cøliaki 52 Pankreas 65 ALS 89 Hypogammaglobulinemi 108 Tamponade 8 Blærepatologi 31 Gastroentritt 52 Testikkel 65 Søvnforstyrrelser 89 Reumatologi 109 Endokarditt 9 Den Neurogene blære 32,35 Colon Irritable 52 Akutt Leukemi 65 Guillain Barre Syndrom 89 Reaktiv Artritt 109 Kardiomyopati 9 Hematuri 32 Divertikkel Sykdom 52 Hodgkins Lymfom 66 Slag Behandling 90 Reumatoid Artritt 109 Hyperlipidemi 10 Glomerulonefritt 32,33,45 Kolitt 53 Non Hodgkins Lymf. 66 Nevrologisk US 91 Psoriasis Artritt 109 Aterosklerose 10 Nefrologi / Urologi 33 Polypper/Adenomer 53 Cervix 66 Endokrinologisk Fysiologi 92 Bakteriell Artritt 109 Arteriell Ekstremit. Iskemi 10 Akutt Nyresvikt 33 Ulcerøs Kolitt 53 Ovarier 66 Hypofyse Hormoner 92 Akutt Urinsyregikt 109 DVT / Emboli 11 Kronisk Nyresvikt 33 Crohns 54 Sarkom 66 Binyrebark Hormoner 92 Behkterevs Sykdom 109 Lungeemboli 11 Nefrittiske Syndrom 33,45 Appendisitt 54 Cytostatika kurer 66 Vit D Metabolisme 93 Polymyositt/Dermatomyositt 110 Venøs insuff. / Varicer 11 Nefrotisk Syndrom 34,45 Hemoroider 54 Kreft Inndeling 67 Menstruasjonssyklus 93 Systemisk Sklerose 110 Aortaaneurisme 12 Øvre UVI Pyelonefritt 34,45 Anale lidelser 54 Kreft Symptomer 67 Renin Angiotensin System 94 SLE 110 Aortadisseksjon 12 Nedre UVI Cystitt 34,45 Inkontinens Alvi 55 Psykiatri 68 Thyroidea Hormoner 95 Polymyalgia Rheumatica 111 Lymfeødem 12 Cystenyrer 35 Prolaps Rekti 55 Depresjon 68 Endokrinologi 96 Arterittis Temporalis 111 Sjokk 13 Nyrestein 35 Brokk/Hernie 55 Suicidalitet 68 Hypertyreose 96 Weeners Granulomatose 111 Hypertensjon 14 Hydronefrose 35 Irritabel Tarm Syndrom 55 Schizofreni 68 Hypotyreose 96 Amyloidose 111 Generell Hypertensjon 14 Inkontinens 36 Ileus 56 Angstlidelse 69 Non Toksisk Struma 96 Hemokromatose 111 Essensiell Hypertensjon 14 Urinretensjon 36 Volvolus 56 Bipolar Lidelse/Mani 69 Thyroideacancer 96 Fibromyalgi 111 Sekundær Hypertensjon 14 Benign Prostata Hyperplasi 36 GI blødning 56 Alkoholmisbruk 69 Hyperparatyreoidisme 96 Juvenil Idiopatisk Artritt 112 Ortostatisk Hypertensjon 14 Erektil Dysfunksjon 36 Diare 56 PTSD 70 Hypoparatyreoidisme 96 Klassiske Revmatisk Funn 112 EKG 15 Testis Torsjon 36 Akutt Abdomen 57 ADHD 70 Osteoporose 97 RA vs Spondyloartropati 112 Spirometri 19 Epididymitt 36 Lever Cirrhose 57 Panikklidelse 70 Akromegali 97 Reuma At A Glance 113 Lunge 20 Enuresis 36 Hepatisk Encefalopati 57 Bulemi 71 Prolaktinom 97 Mikrobiologi 114 Bronkiektasier 20 Dialyse 37 Mikroskopisk Colitt 57 Anorexi 71 Cushing Syndrom 97 Beta hemolytiske streptokokker 114 KOLS 20 Nyre TX 38 Portal Hypertensjon 58 Geriatri 72 Hypofysesvikt 98 Alfa hemolytiske streptokokker 114 Astma Bronchiale 21 Syre Base Forstyrrelser 39 Ascites 58 Delirium 72 Binyrebarksvikt 98 Stafylokokker Gule 114 Akutt Bronkitt 21 Respiratorisk Acidose 39 Icterus 58 Falltendens 72 Diabetes insipidus 98 Stafylokokker Hvite 114 Pneumoni 22 Respiratorisk Alkalose 39 Alkoholisk Lever 59 Demens 73 Hyperaldosteronisme 98 E. coli 114 Interstitielle Lungesykd. 22 Metabolsk Acidose 39 Hepatitt 59 Underernæring 74 Feokromocytom 98 Meningokokker 114 Akutt Bronkiolitt 23 Metabolsk Alkalose 39 Vaskulær Leversykdom 59 Trykksår 74 Diabetes Mellitus 99 Helicobacter Pylori 115 Sarkoidose 23 Blodverdier syrebase forstyr. 44 Pimær Billiær Cirrhose 59 Funksjonssvikt 75 Hirsutisme 99 Clostridium Tetani 115 Pneumothorax 23 Elektrolytt Forstyrrelser 41 Primær Skleroserende Kol. 60 Svimmelhet 75,76 Diabetisk Ketoacidose 99 Candida Albicans 115 Pleuritt/Empyem 24 Hyperkalemi 41 Gallestein 60 Synkope 76,77 Blod Fysiologi 100 Herpes Simplex Virus 115 Tuberkulose 24 Hypokalemi 41 Kolangitt 60 Nevrofysiologi 78 ABO 100 Respiratorisk Syncytial Virus 115 Pulmonal Hypertensjon 24 Hyperkalsemi 42 Kolecystitt 60 Autonome NS 78 Celle Differensiering 100 Influensa Virus 115 Cystisk Fibrose 25 Hypokalsemi 42 Akutt Pankreatitt 60 Hjernenerver 79 Blodutstryk 101 Rubella Virus 115 ARDS 25 Hyponatremi 43 Kronisk Pankreatitt 60 Dermatomer 80 Blodkuagulasjon 102 Mikrobiologisk Prøvetaking 116 Atelektase 25 Hyperosmolar /Hyperglykemi 43 Gastro Kirurgi 61 Motor/Sens. Baner 81 Immunforsvaret 103 Anaerobe prøver 116 Lungeabscess 25 Urin Mikroskopi 45 Billroth I & II 61 Hjernens Blodforsyn. 81,82 Hematologi 104 Acitesvæske 116 Thorax Kirurgi 26 Leverfysiologi 46 Whipple 62 Nevrologi 83 Anemi 104 Biopsi 116 Hjertetranplantasjon 26 Gastrointestinal Traktus 49 ERCP 62 Slag / TIA 83 Jernmangelanemi 104 Blodkultur 116

3 EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE EMNE SIDE Forts Mikrobiologiske prøver Farmakologi 127 Epidural Hematom 137 Skulder Luksasjon 164 UVI Hos Barn 182 Stat / KLOK / Lovverk 197 Bronkoalveolær skyllevæske 116 Ikke Selektive β Blokker 127 Thorax Skader 138 Humerus Fraktur 165 Spedbarnskolikk 182 Statistikk 197 Cervixprøve 116 Selektive β1 Blokker 127 Abdominale Skader 138 Clavicula Fraktur 165 Vannkopper 183 Masseundersøkelser 198 Ekspektorat 116 Ca2+Blokker 127 HLR Voksen /Barn/ Nyfødt 139 Håndleddsbrudd 165 Røde Hunder (Rubella) 183 Obduksjon 198 Fæces 116 ACE hemmer 127 Plastikk Kirurgi 142 Albuebrudd 165 Meslinger 183 Dødskriterier 199 Neseprøve 116 AT II reseptorblokker 127 Sår & Sårbehandling 142 Fingersene skader 166 Kusma 183 Taushetsplikten 199 Parasittprøve fra blod/vev 116 Digitalis (Hjerteglykosid) 127 Ansiktstumorer 143,144 Karpaltunnel Syndrom 166 Kikhoste (Pertussis) 184 Helsepersonell Loven 199 Sopprøve 116 Loop Diuretika 128 Radiologi 145 Ortopedi Hofte / femur 167 Downs Syndrom 184 Pasientrettighets Loven 199 Spinalvæske 116 Tiazid Diuretika 128 Røntgen 145 Coxartrose 167 Tarminvaginasjon 184 Tvungen Helsevern Lov 199 Svelgprøve 117 K+ Sparende diuretika 128 CT 145 Lårhalsbrudd 167 Cerebral Parese 185 Bioteknologiloven 199 Sårsekret 117 Klasse III Antiarytmika 128 MR 146 Hofteleddsdysplasi 168 Prematuritet 185 Reseptlære 200 TB us av ekspektorat 117 Statiner 129 ERCP 146 Femuralskaft Fraktur 168 Nevralrørsdefekt 186 Medikament grupper 200, 201 Urethraprøve 117 Organisk Nitrater 129 Ultralyd 147 Calvé Legg Perthes 169 Halting Hos Barn 186 Mal for resept 200 Urinprøve 117 Platehemmer 129 Endoskopi 147 Hofte Luksasjon 169 Tumor Hos Barn 187 Blå resept kriterier 200 Virusprøve 117 ADP reseptorhemmere 129 Scintigrafi 147 Epifysiolysis Capitis Femoris 170 Milepæler i barns utvikling 187 Vanlig resept kriterier 200 Infeksjon 118 K vit Antagonister 130 Ortopedi Generelt 148 Ortopedi Kne/Legg/Fot 171 Vaksinasjonsprogrammet 187 Meningitt 118 Antikoagulasjon 130 Benigne Bentumorer 148 Gonartrose 171 Dermatologi 188 HIV 118 Metformin 130 Maligne Bentumorer 148 Artrose Ankel 171 Psoriasis 188 Sepsis 119 Sulfonylureaderivater 131 Smerter i kne 148 Kne Luksasjon 171 Eksem 188 Borreliose 119 Paracetamol 131 Smerter i hofte 148 Akutt Kne (Brudd,Lux,Lås) 172 Øre Nese Hals 189 Nekrotiserende Bløtvevssykd. 120 NSAID / Koksiber 131 Smerter i skulder 149 Menisk Skade 172 Kul På Halsen 189 Mononukleose 120 Opioider 131 Smerter i ankel 149 Crus Fraktur 173 Akutt Otitt 189 Influensa 120 Antikolinergika 131 Smerter i fot 150 Ankel Fraktur 173 Serøs Otitt 190 Malaria 121 Selektiv β2 Agonist 132 Rotator Cuff muskulatur 150 Ankel/Fot Luksasjon 173 Kronisk Otitt 190 Klamydia 121 Teofyllin 132 Cervical Vertebra 150 Ankel Distorsjon 173 BPPV 191 Herpes Zoster 122 Inhalasjonssteroider 132 Kne Anatomi 150 Akilles Ruptur 174 Méniéres 191 Gonore 122 Kortikosteroider/ 132 Brudd 151 Hallux Valgus 174 Nystagmus 192 Syfilis 122 Benzodiazepiner 132 Ortopedi Skjelett 155 Hamertå 174 Akutt Epiglotitt 192 Osteomyelitt 123 Anticholinesteraser 132 Primær Tumor 155 Gynekologi Anatomi 175 Falsk Krupp 192 Feber 123 Antiemetika 132 Selundær Tumor 155 GYN / OBST 176 Vestibularisnevritt 192 Herpes Simplex 1 & Antipsykotika 133 Reumatoid Artritt 155 Dysmenore 176 Tonsilitt 193 Forgiftninger 124 SSRI 133 Osteporotiske brudd 155 Menoragi 176 Streptokokk Halsinfeksjon 193 Metanos Intox 124 TCA 133 Bakteriell/Septisk Artritt 155 Metroragi 176 Fascialisparese 193 Paracetamol Intox α reduktasehemmer 133 Osteomyelitt 156 Dysfunksjonelle blødninger 176 Bihulebetennelse 194 Kokain/Ecstasy 124 α1 reseptorblokker 133 Compartment Syndrom 156 Postmenopausal blødning 177 Allergi / Allergisk Rhinitt 194 Antibiotika 125 DMARDs 133 Ortopedisk US / Eksamen 157 Blødninger i Svangerskapet 177 Neseblødning 194 Beta Laktam. følsom Penicillin 125 Anestesi 134 Ortopedi Rygg / Nakke 158 Vaginal Utflod 177 Øye 195 Beta Laktam. stabil Penicillin 125 Regional Anestesi 134 Nucleus Prolaps 158 Oppfylninger i lille bekken 178 Konjuktivitt 195 Bredspekteret Penicillin 125 Generell Anestesi 134 Lumbago 159 Ektopisk Svangerskap 178 Iridocyklitt 195 Cefalosporin 125 ASA Klassifisering 134 Spinalstenose/Myelopati 159 Fostervekst & Vekstavvik 178 Spontan Subkonjuktival Blød. 195 Tetracykliner 125 Anestesi Overvåking 134 Behkterevs Sykdom 159 Preeklampsi & Eklampsi 179 Skleritt 195 Makrolider 126 Smertebehandling 135 Columna Fraktur 160 HELP Syndrom 179 Akutt Glaukom 195 Aminoglykosider 126 Respirator Indikasjoner 135 Skoliose 161 Abort 179 Keratitt 195 Karbohydrat Antibiotika 126 CPAP / BiPAP 136 Spondylose/Spondylartros 161 Salpingitt / PID 179 Arterie/Vene Okklusjon 195 Sulfonamider og Trimetoprim 126 Apgars Score 136 Spondylolyse/Spondyloliste 161 Prevensjon 180 Diabetisk Retinopati 195 Nitroimidazoler 126 Glasgow Coma Scale 136 Discitt 162 Prenatal Diagnostikk 180 AMD 195 Andre 126 Traumatologi 137 Ortopedi Skulder/Arm 163 Svangerskapskontroller 180 Glakukoma Simpleks 195 Cytotoksiske antibiotika 126 Hodeskader 137 Skuldertendinopatier 163 Akutte GYN/OBST Tilstand. 181 Amotio 195 Antimykotikum 126 Subdural hematom 137 Epikondylitt/Epikondylose 164 Pediatri 182 Grå Stær 195 Antiviral 126 Kapsulitt / Frozen Shoulder 164 Feberkramper 182 Synsbaner & Øyeanatomi 196

4 KGB & BK`s HjerteFysiologiOversikt I Hvile Max aktivitet Minutt Volum 4 5 L L 6 x Slag Volum 80 ml 160 ml 2x Hjerte Frekvens x Venstre Ventrikkel Høyre Ventrikkel Ende Diastolisk Volum 130 ml ml Ende Systolisk Volum 45 ml ml Ejeksjon Fraksjon 66% 60% Systolisk Trykk 120 mmhg 25 mmhg Ende Diastolisk Trykk 9 mmhg 2 6 mmhg (Sentral Venetrykk) 1] Truncus brachiocephalicus 2] Carotis communis sinister 3] Subclavia sinister 4] Vv. pulmonales sinister 5] Vena cava superior 6] Auriculus sinister 7] Auriculus dexter 8] Aortaklaffen 9] Cirkumflexgrenen CX forsyner lateralsiden av hjertet 10] Venstre kransåre, LAD forsyner forsiden av hjertet/av knuten 11] Gren av h. kransåre 12] Gren av h. kransåre 13] H. kransåre, hovedgren RAD forsyner baksiden av hjertet, SA/AV knuten Kilder: N E L, Egne Notater. KGB Mr. Brown(Yousuf), Mr. Pink(Ozan), Mr. Purple(Rafaqat). BK Mr. Black(Said) 1

5 KGB & BK`s HjerteFysiologiOversikt Vurdering av minuttvolum: CI( cardiac index) = MV/Kroppsoverflate i m 2. Tørr og varm 2,5 5L/min/m 2 (Normal CI) Perifer cyanose 2 2,5 L/min/m 2 Kalde ekstremiteter (+ perifer cyanose) samt en markant økt HF(<100): CI: <1,5 L/min/m 2 Vurdering av høyre atriums fylningstrykk: Halsvenestuvning reglekterer fylningstrykket i høyre atrium Høyre side av halsen vena jugularis interna er gullstandard 2 Kilder: N E L, Egne Notater. KGB Mr. Brown(Yousuf), Mr. Pink(Ozan), Mr. Purple(Rafaqat). BK Mr. Black(Said)

6 KGB & BK`s Hjerte&KarOversikt Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Angina Pectoris Kronisk syndrom som Stabil: Aterosklerose, Klemmende, Trykkende, Infarkt skyldes myokard iskemi. Diameter < 50%. Sammensnørende smerter Hypertrofi / O 2 Forbruk > O 2 Tilbud Utløses av Fysisk aktivitet, retrosternalt. utstråling til Anamnese + Klinikk Hjertesvikt Koronarsykdom Bedres v/nitroglyserin kulde, Stress/psykisk. arm(er) hals/underkjeve. Arytmi inntak. Atypiske sm.anginaekvivalent EKG Plutselig død. Dyspne, Synkope, Tretthet. Hjerteinfarkt / AMI Akutt Myokard II Iskemi Risiko Faktorer: Arv Røyking Hyperlipidemi Hypertoni DM Overvekt Fysisk inaktivitet Diett Akutt nekrosedannelse i myokardet pga obstruksjon av koronarkar. Klassifisering akutt koronarsykdom: UAP (Ustabil angina pectoris) Klinikk, ST dep./neg. T takk, ingen markør stigning. NSTEMI Klinikk, ST dep./neg. T takk/normal EKG, Markør stigning. Non Q infarkt. STEMI Klinikk, ST elevasjon, Markørstigning Q infarkt Risiko Faktorer: Arv Røyking, Kokain (25% av AMI i år) Hyperlipidemi, RA Hypertoni DM, Kosthold Overvekt, Metabolsk Syndrom Fysisk inaktivitet Stress Ustabil: Plakkruptur med trombosedannelse, spasme tendens/vasokonstriksjon og trombocyttaggresjon. Spasme: Sjelden, Opptrer oftest i hvile, skyldes spasmer i koronar kar av ukjent årsak. Stum iskemi: Forbigående iskemiforandring i EKG (ST Dep) uten angina smerter. Aterosklerose, trombedannelse, emboli obstruksjon i koronarkar hjertemuskulatur blod/o 2. Infarkt Betennelse (1Granulocyttinfiltrasjon/ 2 Makrofager spiser gran.) Fibrose(Fibroblaster) Arrvev Elastisitet Komplikasjon! Typer infarkt: Anemisk Trobotisk: trombosering over tid Helt tett Hemoragisk Embolisk: embolisme ikke helt tett RCA: Sinus/AV knuten, HA/HV, Bakre vegg septum/vv. LAD: Fremre del av septum/vegg. CX: Lateral del av VV, VA, Øvre deler av hjertet. Varighet < 5 10min. Smerter som opptrer i hvile (etter måltid, om natten). Rask bedring av nitro. Typisk morgen/natt smerter. ST demp/elevasjon men ikke infarkt. ST depresjoner uten symptomer Klemmende, Trykkende, Sammensnørende smerter retrosternalt. utstråling til overarm/hals/kjeve/ epigastriet. Varighet minst 20 min. Kvalme, Brekninger Dyspne, Synkope, Kaldsvette, Blekhet, Presjokkert, Hoste, Angst, Uro, HF/BT. 25% Asymptomatisk Stumt infarkt,hyppigst hos eldre/dm Nyoppstått Systolisk bilyd: Mitral Insuffisiens Ventrikkel dilatasjon Papillemuskel affeksjon Perikardiell gnidning Arbeids EKG BP: Troponin I&T, CK MB Elektrolytter, Glukose, Koronar angiografi Myokardscintigrafi Infarkt kriterier: 1) Troponin I/T (CK MB) + en av: Iskemiske symptomer ST T forandring på EKG Patologisk Q takk på EKG EKKO funn. EKG: Fremre vegg: V1 V6 Anteroseptalt: V1 V3 Anterolateralt: V4 V6+aVL Nedre vegg: avf, III,(II) Nedre lateralt: avf, III,(II), V5 V6. Utbredt fremrevegg: V1 V6 + avl Posteriør Infarkt/CX: Speilvendt V1 V2 STsenkning, utvikling av R>S, høye/spisse T takker. Er STEMI men EKG viser NSTEMI. Ikke medikamentell: Redusere risikofaktorer Livsstilsendring Medikamentell: Anfallsbehandling: Sublingualt Glyseroltrinitrat M Morfin O Oksygen N Nitro A ASA Fastmedikasjon/Profylakse: Statiner ASA β Blokker Nitro (Langtidsvirk) Kombi.beh. Ca 2+ antagonist Kirurgi: PCI PTCA Coronar Bypass Prehospitalt: M Morfin 5mg O O 2 5 l/min N Nitroglyserin 0,5 mg A ASA 300mg K Kvalmedempende Metoklopramid (Afipran) 10 20mg i.v. U Uro/Angstdempende Diazepam(Stesolid) 5 10mg A Avlaste hjerte β Blokker Ved transport < 90min Ufraksjonert Heparin, (Fragmin) Hospitalt: ASA + Trombolyse (Streptokinase): Dersom sykd. varighet < 3t Transport tid > 90 min til PCI. Primær PCI: Dersom sykd. varighet > 3t og Transport tid < 90 min til PCI. Hvis STEMI sykd.varighet < 3t PCI. Kontraindik. mot trombolyse Kardiogent sjokk <75år Diff. Diagnoser til Akutte Brystsmerter: AMI/UAP Perikarditt ( gnidningslyd & utbredt ST elevasjon) LE ( Lokalisert smerte, dyspne, cyanose, kollaps) Pneumoni ( kan ha pleuraaffeksjon og hemoptyse) Dissikerende AA ( ulik pulsfylde i a.radialis) Pneumothorax (Yngre, KOLS pasienter) Øsofagitt (Dyspepsi) Gallesten (små EKG forandringer i III & AVF) Andre (Traume, Myalgier, bambe syke) Kokain overdose Hypertrofi Arytmier Myokardruptur/Tamp. Hjertesvikt/Lungeødem Kardiogent Sjokk Stans Perikarditt Aneurisme i VV Murale Embolier Lungeemboli/DVT Reinfarkt Papillemuskeldysfunk. Postmyokardinfarkt syndrom MI 3

7 Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Kronisk Supraventrikulær EKG (12 avledninger) / 24 Medikamentell: Antikoagulasjon 4 (AK): Takykardi: timers EKG Antiarytmika Kronisk Atrieflimmer: Økt Atriebelastning pga: Ca 2+ Blokker Verapamil (KL IV) < 65 år risikofaktorer Oppstår når pacemaker Koronarsykdom/Iskemi P Bølger β Blokker Adenosin Ingen AK cellene i atriene aktiveres Hypertensjon Uregelmessig Puls Uregelmessig Digitoksin Flekainid (KL I) helt uregelmessig med en KOLS Puls deficit ventrikkelfrekvens. β Blokker Sotalol (KL III) < 65 år + DM, BT, AMI, frekvens > 400 pr.min. Mitralstenose Varierende fylde Slag, Hjertesvikt,Klaffefeil Samtidig delvis blokkering i Hypertyreose Dyspne ASA/Albyl E 320mg /d AV knuten. Alder 70 år v/anstrengelse Kronisk Atrieflutter: Som trettbarhet år risikofaktorer over.frekvens min ASA,(Albyl E) 320mg /d Supra ventrikulære Arytmier Paroksystisk Supraventrikulær Takykardi: WPW Syndrom: Aksessorisk atrioventrikulær ledningsbunt som disponerer for anfall. > 200 pr min. Nodal Takykardi: Reentry sirkelstrøm i AV knuten og nærliggende atrium. Paroksystisk Atrietakykardi: Reentry rundt gammel arr. Paroksystisk Atrieflimmer: Atrieflimmer som går over enten av seg selv eller Med/Elek. konvertering Paroksystisk Atrieflutter: Skyldes veldefinert arytmikrets rundt trikuspidalringen/andre strukturer. Medfødt tilstand Beh: Sotacor/Flekainid. Hvis > 18 år Ablasjon Samtidig kontraksjon i Atrium/Ventrikkel Retrograd blodstrøm i lunge og hulvener. Beh: Vagusstimulering/Verapmil Hjertekirurgi Hjertefeil Som ved kronisk flimmer. Alkohol Holiday Heart Forekommer hos friske, hardt trente. Forekommer hos hjertesyke. Anfallsvis (Noen minutter) Palpitasjoner Akutt Dyspne Angst Ubehag i brystet Brystsmerter Synkope/Nærsynkope Funn: Uregelmessig Puls uten system i uregelmessigheten Puls deficit BT Måling der forskjellig slag gir forskjellige tall. Lindring Sympatikus Vagus stimulering: Holde pusten Carotis Massasje Fremkalle Brekning Drikke kaldt vann EKG / 24 timers EKG Annen hver P bølge overledes. 2:1 blokk. 3:1 blokk overledes. Delvis T bølge. v/sinusrytme: Kort PQ tid < 0,12 s, Delta bølge, Bredt QRS kompleks, Sekundær ST T forandring, v/anfall: smale QRS kompl. Regelmessig Puls P Bølge, Retrograde/Atypiske P Bølge. Velkonfig. QRS kompleks EKG / 24 timers EKG EKG / 24 timers EKG Multiple polyforme P bølger( ), QRS puls (40 250), avhengig av AVoverledning. Like P Bølger, P bølge puls (sagtenner), QRS puls forskjellig(40 250). Regelmessig QRS fiksert overledning 2:1, 3:1, 4:1. Antikoagulasjonsbehandling: Marevan/Alby E Elektrokonvertering (m/ INR 2 3 i 3uker før & etter) Mazekirurgi: arytmi kurativ Arrdannelse Burstpacing Medikamentell: Antiarytmika Ca 2+ Blokker Verapamil (KL IV) α Blokker Adenosin Digitoksin Flekainid (KL I) Ikke selektiv β Blokker Sotalol (KL III) Elektrosjokk Konvertering (Kurativ for atrieflimmer) Burstpacing: Elektrode via lyskevene til hjerte kortvarig rask atriestimulering som er 20 30% raskere enn takykardien. Kirurgi: Ablasjon Destruksjon av ledningsfortyrrelsen Atrieflimmer ( man brenner inne i innmuningen av lungevener. Hos yngre pasienter.) ICD år + risikofaktorer Warfarin,(Marevan) INR 2 3 > 75 år Warfarin,(Marevan) INR 2 3 Høyrisiko; INR 2,5 3,5 Komplikasjoner: Hjerneslag x 5 risiko Hjertesvikt Kardiomyopati Synkope tendens Supraventrikulær Ekstrasystoler (SVES): Øket automatisitet i ektopisk fokus. Kan starte atrieflimmer. Øker ved stress, kaffe, mye alkohol, økt trykk i forkammerene. Behandling: Beroligende beskjed β Blokker Evt. Hjertesvikt behandling 4

8 KGB & BK`s Hjerte&KarOversikt Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Ventrikulære Mors subita Arytmier BLOKK Disp.faktorer: Kronisk degenerasjon i ledningssystemet AMI/Angina Kardiomyopati Etter hjertekir./ ablasjon Myokarditt Medfødt Medikamenter: Digitalis Ca 2+ Blokker β Blokker Ventrikulær Ekstrasystoli/ VES: Skyldes reentry, Kompensatorisk pause opptrer etter VES. Hvis annet hvert salg Bigemini tredje hvert slag Trigemini Ventrikulær Takykardi: Ektopsik aktivitet > 100 slag/min fra enten ett/flere fokus i ventriklene. Ventrikkelflimmer: Frekvens > 350 slag/min SA BLOKK Svikt i Pacemakercellene i Sinus knuten, erstatningsrytme fra AV Knuten (Nodal Eskapade rytme). AV BLOKK Forstyrrelser i overledningen mellom atrier og ventrikler. Gren BLOKK Blokk av ene/begge grenene av Hiske Bunten. Bradykardi Hjertesykdom Elektrolyttforstyrrelser Digoksin overdosering Intoksikasjoner Som over + Proarytmi pga Antiarytmika,Kardiomyopati. Type VT: Torsades de pointes Kont. endring av QRS aksen. VT kriterier: Høyre/Ve. Grenblokkmønster, QRS > 140ms, Høyre akse devia. Som VES. 2. grads SA blok: utfald av 1 p bølge og 1 hjertesyklus 3. grads SA blokk = sinusarrest (SSNS) null linje på EKG 1.grads blokk:pq tid > 0,22s 2.grads blokk Type 1/Mobitz I (Wenckebach) PQ tiden øker gradvis inntil et QRS faller ut. Deretter starter syklus på ny Type 2/Mobitz II Enkelte QRS faller ut, uten foregående økning av PQ tiden. Farlig! 3.grads blokk: QRS med regelmessig rytme uten sammenheng med P Total AV Blokk Høyre grenblokk QRS > 0,12 s V1 viser RSr Normale akser Venstre grenblokk QRS > 0,12 s Ingen septal Q i V5 og V6 Ofte Rr i V5 og V6 Hjertebank Dyspné Brystsmerter Polyuri Svimmelhet Nærsynkope Synkope Vertigo Slapphet Hypotensjon AKUTT TILSTAND: Synkope, GTK kramper Respirasjonsstans, Manglende puls. Svimmelhet Konfusjon Synkope forårsaket av sviktende cerebral perfusjon Blekhet/ bevissthet v/ anfall Hjertesvikt funn Adams Stokes anfall: Kortvarig bevissthetstap, blekehet, kramper, inkontinens, reaktiv hyperemi. AV blokk grad I 1.hjertetone er svekket ved AV blokk grad II intermitterende bortfall av pulsslag AV blokk grad III Systolisk bilyd kan opptre ved pga SV. Komplett blokk langsom puls og intermitterende høye halsvenepulsasjoner som følge av samtidig atrie og ventrikkelkontraksjon EKG Brede, ofte bisarre QRS Frekvens ( 250) Øsofagalt EKG Ekkokardiografi Koronar angiografi Elektrofysiologisk undersøkelse Vippetest: 1)Hvile i 5 min 2)30 min i 60 grader vinkel 3)Provokasjon med Nitro under tungen i 15 min 4) Positiv v/økende Puls og deretter plutselig fall i BT. EKG AEKG (arbeids EKG) 24 timer EKG Ekkokardigrafi BT/Puls måling 24t BT/Holter monitorering Skal vanligvis ikke behandles. Akslerere hjerterytmen Atropin, Isoprenalin, Temporær/Permanent pacing. Sotalol (OBS BT fall), Amiodarone Seponering av suspekte med. ICD Automatisk defibrillator Hvis medtatt Elektrokonvertering Avansert HLR: Ikke synkronisert DC støt, hjertemassasje, ventilasjon. Evt. med antiarytmika Amiodarone Akutt Atropin 0,5 1,0 mg i.v. ved symptomgivende bradykardi Temporær pacemaker: indikasjoner; Vedvarende bradyarytmier som gir blodtrykksfall, pumpesvikt eller uttalt besvær. Profylaktisk ved uttalte ledningsforstyrrelser i forløpet av akutt infarkt Ekstern pacing av brystvegg Nødalternativ: Ubehagelig, men mulig hos bevisst pasient som sederes Permanent pacemaker: Ved residiverende symptomatiske bradyarytmier Ved asymptomatisk AV blokk grad II (Mobitz II) og III med ventrikkelfrekvens under 40/min., spesielt ved manglende frekvensrespons på aktivitet Ved takybradykardisyndrom, ev. for å kunne gi frekvensreduserende medikasjon for takykardiepisodene eller profylaktisk medikasjon Anoksiske hjerneskader Forverring av en ischemisk hjertelidelse Synkoper og fallskader Utvikling av hjertesvikt Synkope og skader i forbindelse med fall Asystole og død ICD indiaksjoner: Akutt hjertestans hvor man ikke kan korrigere årsaken. Ventrikkeltachycardi med synkope hvor man ikke kan korrigere årsaken. Ventrikkeltachycardi hvor man antar risikoen for plutselig hjertedød stor: EF < 35% NYHA II/III Hjertesvikt med EF under 30% hvor den sannsynlig dødsmåten er ventrikkelflimmer. Før klinisk rimelig kjekk. Alder under 70 år. 5

9 Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Klinisk syndrom der Akutt lungeødem 6 Hjertesvikt hjertetspumpefunksjon ikke Tromboembolisme svarer til kroppens behov Død med stuvning og organdysfunksjon til følge. Mortalitet: Lungeødem Kan deles inn; avhengig av tidsforløp og patofysilogiske mekanismer: Akutt Kronisk Høyresidig Venstresidig Systolisk Diastolisk En annen definisjon: Syndrom m/ symptomer på: Redusert arbeidstoleranse Dyspne Asteni Karakterisert av Organisk hjertelidelse Vann og Saltretensjon Nevrohormonal Aktivering Inflammatorisk Aktivering Kapillærlekkasje fra lungekar til interstitium og alveoler som gir ødem. To typer: kardiogent ikke kardiogent Pato: (en av disse) 1) hydrostatisk trykk i kapillærene 2) kapillær permeabilitet 3) kolloidosmotisk trykk i plasma 4) Lymfeobstruksjon Årsaker: 75% skyldes iskemisk hjertesykdom/hypertensjon, Klaffefeil, Kardiomyopati, Takykardi, Medfødt Hjertefeil Pulmonalhypertensjon,, Avleiring sykd. Medikament bivirkninger Utløsende/Forverrende årsak: Anemi, Feber, Infeksjoner Salt/Væske inntak, BT Thyroideasykd.,Uregulert DM Alkoholbruk.Med. bivirkninger, Lever /Lunge /Nyresvikt, Overvekt. Patofysiologi: Pumpefunksjon(pga /sviktende kontraktil funksjon i ventriklene pga Hypertrofi/ Stivere hjerte) MV Kompensasjon smekanismer: (Sympatikus akt, RAS akt, Aldostron prod., ANF/BNP/CNP akt pga strekk/dil., Prostaglandiner, Endotelin, Cytokiner, NO, Cellulære pros.) 1 Vann/Salt retensjon Ødemer. 2 Perifer motstand Pumpemotstand. Kardiogent årsaker Hjertesvikt, Akutt hjerteinfarkt Hypertensiv/ iskemisk hjertesyk Alvorlige klaffefeil, ikke kardiogene årsaker Nevrogent lungeødem hjerneslag, subaraknoidalbld, hodetraumer. Akutt overhydrering, store lungeembolier, sepsis, sjokk, transfusjonsreaksjoner, inhalasjon av lokalirriterende gasser (røykforgiftning), akutt høydesyke (HAPE = highaltitude pulmonary edema) Hjertesviktsymptomer: Dyspnoe, Ortopne, Nattlig vannlatning, Paroksymal nattlig dyspone, Arbeidstoleranse. Andre: Hoste, Matlyst, Svimmelhet, Tretthet, Slapphet, Vekt. Akutt Venstresidig: Lungekretsløp symp pga Bakoverstuvning Hviledyspne, Surklende respirasjon, Hoste Skummende Ekspektorat Angst/Uro. MV Kardiogent Sjokk Kronisk Venstresidig: Fylningsproblemer MV Anstrengelsesdyspne, Tretthet, Slapphet, Hjertebank, Matlyst, Dyspne, Ortopne. Kompliseres med hø.sidig Deklive ødemer, Lever /Halsvenestuvning, Pleuravæske, Vekt pga ødem Akutt Høyresidig: (Cor Pulm) Pga en lungesykdom. Hø.sidigstuvningstegn + MV, Kronisk Høyresidig: Hø.sidigstuvningstegn Dyspnoe (fort utviklet? forverret gammel dyspnoe?), Brystsmerter,Hoste, Kvelningsfornemmelse, Angst Blek, Klamt svettende, Cyanotisk, / /Normalt BT. Auskul. Lungestase Ronki, Forlenget Ekspirium, Perkusjon Dempning basalt Bruk av aksessoriske muskl. Klinisk inndeling/nyha klassifisering: NYHA I: Uten sympt ved vanlig fysisk aktivitet. NYHA II: Sympt(dyspne, tretthet, takykardi) ved moderat fysisk akt. NYHA III: Symptomer ved lett fysisk aktivitet NYHA IV: Sympt i hvile og symp v/all fysisk aktivitet. Anamnese + NYHA BT /Pulsmåling BP: Hb, Hvite, SR, CRP, Elektrolytter, Kreatinin, Thyroideaprøver Totalprotein, Albumin Leverenzymer Glukose, Pro ANF, BNP, NT ProBNP. EKG VV hypertrofi? AEKG Stressekkokardiografi 24timers EKG Hjertekateterisering (Trykk) CT/MR Rtg Thx Tett lungekartegning, Struttende hili. Blodgass EKG Ekkokardiografi O 2 Metning Ikke Medikamentell: Salt/Væske Alkohol Røykestopp Fysisk aktivitet Behandle Nervøse plager Benzo/Nevroleptika/Anti dep. restless legg beh Mg 2+ Behandle grunnsykdom + Medikamentell : (Komb) ACE Hemmer α II antagonister β Blokker (Forverret svikt Tørr pasient: reduser diuretika, Våt pasient: Øk diuretika) Diuretika Loop deretter Tiazid α I Blokker Aldostronantagonister ASA Warfarin Digitalis Statiner Akutt Sviktbehandling utenfor sykehus: O 2 Behandling Heve overkroppen Nitro Morfin Afipran (Kvalmedempende) Diuretika (Loop) Benzo Første hjelpsbehandling utenfor sykehus: Akutt O 2 Heve overkroppen Nitro Morfin Afipran (Kvalmedempende) Diuretika (Loop) Benzo NYHA I: 1års 5 10% NYHA II: 1års 10 20% NYHA III: 1års 30% NYHA IV: 1års 50% Tx indikasjon: NYHA IV EF < 20% Trykk i lille kretsløp Maks O 2 opptak < 13 14ml/min/kg Ingen kontraindikasjoner: Irreversibel lever,nyre /lungesykdom. Insulin krevende DM, Psykiatri Stoff/alkohol % Mortalitet. 6

10 KGB & BK`s Hjerte&KarOversikt Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Aortastenose: Klaffeobstruksjon Trykk Foroversvikt: Dyspne, Angina EKG VV hypertrofi/ve. Rettes mot hjertesvikten. Synkope Hjerteklaff Forsnevring av aortaostiet. Hypertrofi av VV Diastolisk pektoris, Svimmelhet og Grenblokk Antkoagulasjonsbehandling Angina pectoris dysfunksjon MV/foroversvikt synkope, spesielt v/ EKKO Doppler β Blokker Hjertesvikt Årsaker:Giktfeber, Endokarditt, anstrengelse. Svak puls i Rtg Thx Forstørret hjerte Diuretika Hjertestans Hypertensjon, RA, Paget a.carotis. Belastningstest Endokarditt profylakse Sykdom, Degenreasjon (ASO), Ausk: Systolisk bilyd (Stressekko) (Amoxicillin 2g 1 tim før inngrep) Kollagenose. (måkeskrik), pm 2 i.c hø. side Angiografi Kirurgi v/: Medfødt bicuspid klaff, m/ utstråling til halskar. AEKG Klaffeareal < 1cm 2 eller Nyresvikt, Hyperlipidemi. 2.hjertetone er svekket/borte CT Klaffekalk Klaffeareal >1cm 2 + symptomer Gjelder alle: Mekanisk protese krever livslang antikoagulasjon med warfarin. Intensitet: Optimal INR 2,8 4,5 Biologisk protese, forsøksvis seponering etter 3 mnd., men atrieflimmer, forstørret VA/tidligere systemisk emboli livslang behandling. Yngre: Mekanisk klaff Eldre: Biologisk klaff Aortainsuffisiens: Inkompetente aortaklaffer tillater blod å strømme i retrograd retning i diastolen belastning på VV dilatasjon av VV sviktende VV/forover/bakoversvikt. Mitralstenose: Forsnevring av mitralostiet. Årsaker:Bicuspide aortaklaffer Kalsifisering av aortaklaffene Reumatisk feber,marfans, Bekhterev, Revmatoid artritt Hypertensjon, Diastolisk trykk > 110 mm Hg, Reiters syndrom Aortaaneurisme, Endokarditt, Aortadisseksjon av type A. Kollagenose, Traume, Lues, Arteritt, Infeksiøs Endokarditt Årsaker: Reumatisk Feber, Kongenitt malformasjon. Iatrogen. Trykk i VA Trykk Pulmonalvene/kapillærer Pulmonal Hypertensjon Hø. Sidig hjertesvikt. Foroversvikt: Nattlig Angina, Svimmelhet, Takykardi. Bakoversvikt: Lungeødem, Nattlig dyspne. Palpitasjoner, trettbarhet, Funksjonsdyspné, Ortopne Ausk: Høyfrekvent diastolisk decrescendo bilyd (blåsende lyd) høres best ved nedre ve. Sternalrand/mot apex. Sittende, fremoverbøyd, max utpust, bruke membran. Foroversvikt: Nattlig Angina, Svimmelhet, Takykardi. Bakoversvikt: Lungeødem, Nattlig dyspne, Deklive ødemer, Funksjonsdyspné Palpitasjoner, Trettbarhet. Tromboemboliske episoder. Hemoptyse Ausk: Lavfrekvent Diastolisk bilyd, pm Apex/venstre sideleie. BT før Aus/Benløft EKG VV hypertrofi EKKO Doppler Rtg Thx VV dilatasjon Angiografi AEKG CT Klaffekalk EKG p mitrale (bred 2puklet p takk >0.12 sec) EKKO Doppler klaffebevegelse forstørret VA Rtg Thx forstørret VA Hjertekateterisering AEKG CT Klaffekalk Vassodilatasjon Afterload Nitroprussid Kalsiumblokker ACE hemmere Nitrater Loop Diuretika Preload Endokarditt profylakse (Amoxicillin 2g 1 tim før inngrep) Fysisk aktivitet Kirurgi ved: Symptomer på svikt eller endesystolisk diameter i VV > mm ogef < 50% Rettet mot hjertesvikten. Endokarditt profylakse (Amoxicillin 2g 1 tim før inngrep) Antikoagulasjon (INR 2,5 4,5) Kalsiumblokker, Digitalis Saltrestriksjon Kirurugi ved symptomer i hvile: Ballong valvotomi Åpen mitralvalvotomi Mitralklaffsprotese Hjertesvikt Endokarditt Kardiogent sjokk Pulmonal hypertensjon m/lungeødem Hjerneslag som følge av emboli Ventrikkeldilatasjon Lungeødem Høyre ventrikkelsvikt 5års overlevelse på 70% Mitralinsuffisiens: Retrograd blodstrøm fra venstre ventrikkel gjennom en inkompetent mitralklaff til venstre atrium Årsaker: Mitralprolaps Marfans. Funksjonell MI pga dilatasjon av VV. Chordae Ruptur, Papillærmuskeldysfunksjon pga infarkt,medfødt MI, Giktfeber, Endokarditt Bindevevssykdommer(SLE) Kardiomyopati Myxmatøs degenerasjon. Foroversvikt: Nattlig Angina, Svimmelhet, Takykardi. Bakoversvikt: Lungeødem, Nattlig dyspne, Deklive ødemer, Funksjonsdyspné Palpitasjoner, Trettbarhet. Tromboemboliske episoder. Ausk: Holosystolisk (blåsende) bilyd, pm over Apex ve. side, utsrålig til aksillene EKG Atriefilmmer EKKO Doppler Volumbelastet VV, stor systolisk aktivitet, dilatert VV/VA Rtg Thx VV/VA dilatasjon Hjertekateterisering AEKG Rettet mot hjertesvikten. Endokarditt profylakse (Amoxicillin 2g 1 tim før inngrep) Antikoagulasjon. Diuretika, Saltrestriksjon Kirurgi: Mekanisk Klaffeprotese hos pasienter i NYHA II eller dårligere. Indikasjon: EF < 60% VV ESD > 45 mm Lungeødem Sjokk Venstresidig hjertesvikt lungestase og pulmonal hypertensjon Atrieflimmer Høyresidig hjertesvikt 7

11 Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon VSD ventrikkel septum 8 defekt. Kommunikasjon mellom HV og VV. Medfødt hjertefeil VSD PDA ASD TGA Fallots Tetrade Coarctatio Aort TAC (Truncus Arteriosus Commune) TA (Tricuspidal Altresi) HVHS (Hypoplastisk Venstre Hjerte Syndrom) Perikarditt Tamponade PDA Persisterende ductus arteriosus. Kanalen mellom aorta og a.pulmonalis vedblir åpen etter fødselen ASD atrieseptumdefekt TGA betyr transposisjon av store arterier. Fallots tetrade VSD Overridende aorta (primært fysiologisk) Pulmonalstenose Høyre Vent. Hypertrofi Kir: Shunt operasjon Coarctatio aortae: Medfødt innsnevring av aorta. Coarctatio aortae Høyere systolisk blodtrykk (minst 20 mm Hg) og pulsamplitude i overekstremitetene sammenlignet med underekstremitetene. Kir: Patch plastikk. Inflammatorisk tilstand i perikard. 2 typer: Eksudativ med dannelse av væske(serøs/blod/purulent) i perikard Fibrinøs uten dannelse av perikardvæske Akutt og alvorlig tilstand med sammenklemming av hjertet og de store intraperikardiale kar samt redusert ventrikkelfylling forårsaket av økt væskemengde i perikardhulen % av alle misdannelser har ingen kjent årsak. 20% av hjertefeilene forekommer sammen med sykdommer utenfor hjertet, ofte som ledd i et syndrom. I noen tilfeller finnes eksogen årsak. Fysiologisk inndeling: Obstruksjon/Shunt/ Shunt + Obstruksjon/Transposisjon/ Andre(Lekkasje)/ Infeksiøse årsaker: Virus (Coxsackie, influensa, parotitt, varicella, hepatitt B, EBV, HIV), Idiopatisk, Bakteriell (ca. 5%) purulent perikarditt pga spredning av pneumoni, empyem, AMI, SLE Uremi, Neoplastisk, Metastatisk Hypotyreose m/myksødem Traumatisk, Aortadisseksjon Øsofagusruptur,Med/Strålebetin Årsaker: Perikarditt,AMI, Hjerteruptur, Aortadisseksjon, Cancer, Traume, Hjertekirurgi, koronar angiografi/ PCI Pacemakerinnleg., CVK Medikamentindusert SLE, Bindevevssykdommer, Tuberkulose, HIV, Nyresvikt Ernæringsproblemer med Takypné > 60 min, svetting (Pannesvette) og subcostal inndragning. Failure to Thrive Vekst, Percentil skjema Økt forekomst av Luftveisinfeksjoner Økt trettbarhet/fatigue og Dyspné, ev. Cyanose Huksitting for å bedre oksygenering er typisk ved ubehandlet Fallots anomali. Takykardi AUSK: VSD Holosystolisk blåselyd grad 3 6 pm 4. i.c ve side. Høres etter 6 uker. PDA kontinuerlig bilyd som høres best på toraks mot venstre skulder/ryggen. ASD blodstrøm Konstant splittet 2.tone er typisk. TGA Kraftig 2.hjertetone Fallots Tetrade/Coarctatio aortae Holosystolisk bilyd p.m langs venstre sternalrand m/ utstråling mot ryggen Kjennetegnes ved retrosternale brystsmerter m/utstråing til skulder/hals. Forverres liggende/hosting. Perikardial gnidningslyd ved Auskultasjon som er hørbar i både Sys/Dias. EKG: Oppadkonkave ST elevasjoner i alle avledninger etterhvert negative T takker. Konstant trykk i brystet Dyspnoe, Hoste, Hikke, Dysfagi, Kvalme, Halsvene /Leverstase, Svake hjertelyder. BP: Normale.v/Kronisk hypoksemi Polycytemi EKG VV/HV hypertrofi? Ekkokardiografi m/ Doppler Rtg Thx Kardiomegali Evt. ses dilaterte lungearterier og økte lungekartegninger Angiografi Hjertekateterisering BP: SR, CRP, Hvite, Elektrolytter, Kreatinin, Myokardmarkører, Serologi, RA, ANA. EKG Ekkokardiografi perikard effusjon/væske Rtg Thx CT/MR Cor EKG Flate T takker,qrs amplituden avtar Rtg Thx Fortørrelse av hjerteskyggen, Teltform m/utslettet hjertetalje. Ekkokardiografi Lokalisere, Væskemengde? UL lever Behandlingsmål Optimal vekst / utvikling Åpen Kirurgi Sykehusopphold på minst en uke Smerter Rekonvalesens Livslangt arr Kateterbasert kirurgi Sykehusopphold høyst natten før og etter. Knapt smerter, Ingen rekonvalesenstid, Ubetydelig arr i lysken Selvbegrensende 2 6 uker Medikamentell NSAID Kortikosteroid AB v/purulent Dikloksacillin Perikardtapping Perikardiektomi UL veiledet Perikardiocentese etterfulgt av thoraxdren og ev. operasjon (thorakotomi eller sternotomi) Medikamenter: Inotrope Med MV uten å øke systemisk vaskulær motstand Luftveisinfeksjoner Dårlig vekst og utvikling Utvikling av polycytemi Utvikling av Eisenmengers syndrom med mulighet for embolier Endokarditt Mer enn 80% overlever til voksen alder. Residiverende perikarditt kronisk konstriktiv perikarditt Hjertetamponade Lungeødem Sjokk Død Avhenger av underliggende årsak og rask behandling 8

12 KGB & BK`s Hjerte&KarOversikt Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Septisk tilstand der Symptomårsaker: 1) Lokal Endokarditt hjerteklaffer og/eller infeksjon av klaffeaparat tilgrensende vev er eneste 2)Bakteremi,3)Embolier påviselige utgangspunkt for 4)Sirkulerende immunkompl. bakteriemien. Hyppigst affiserer aortaklaffen. Akutt endokarditt < 6uker Subakutt > 6uker Kardiomyopati Agens: HACEK gruppen: H.Aphrophilus, Actino Bacillus, Cardiobactrium hominis, Eikinella Corrodens, Kingella kingae) Hjertemuskelsykdom med ledsagende kardial dysfunksjon. 4typer: Dilatert Hypertrofisk (Hvis aortaklaff affisert Hypertrofisk Obstruktiv Kardiomyopati) Restriktiv Spesifikk Agens: Streptokokker 40 50% Staf.Aureus 30% Staf. Epidermis, Enterokokker, Pnuemokokker, G Stavbakt. Patofysiologi: Endotelskade av klaff Fibirnutfelling + Trombocyttnedslag Steril vegetasjon v/bakteremi Bakterie nedslag i disse veg. Mer Fibrin/Trombocytter beskyttende hinne(biofilm) mot AB/immunforsvaret. Disp faktor: Klaffproteser Revmatiske klaffefeil, Medfødte klaffefeil, Mitralklaffeprolaps, Stoffmisbruk,Tidligere bakt. Endokarditt, Immunforsvar. Stoffmisbrukere. Dilatert: Dilatasjon av alle 4 hjertekamre. Universiell nedsatt kontraksjon av ventriklene. Årsaker: Idiopatisk, Arv, Inflammasjon, Toksisk, Viral Hypertrofisk: Ventrikkelhypertrofi (særlig av septum) uten underliggende hemodynamisk stress. Årsaker: Arv AD, Ukjent. Restriktiv: Fylning av ventriklene pga stivt myokard m/normal veggtykkelse. Årsaker: Idiopatisk, Avleiringstilstander (amyloidose, hemakromatose) Spesifikk:Hjertemuskelsykdom. assosiert m/ kardiale/ systemiske sykdommer. Årsaker: Inflammasjon (myokarditt), Endokrin (Hypertyreose), Autoimmunt (SLE), Graviditet. Feber, Slapphet, Frysninger, Bilyd, Anoreksi, Svette, Vekt, Petekkier (spes.munnhule, konjuktiva), Splenomegali, Nevro.utfall. Muskel/skjelett smerter. Diagnostikk: Patologiske kriterier + ELLER 2 hovedkrit. ELLER 1 hovedkrit.+2 bikrit. ELLER 5 bikriterier. Tretthet, Dyspne v/fysisk akt Ødem, Abdominal smerter, Ascites, Anginøse smerter, Arytmier, Embolier, Cyanose, Takykardi, Hals /Lever /Lungestase. Diastolisk galopplyd. MI bilyd. Dyspnoe, Angina Pectoris, Tretthet, Synkope, Systolisk Bilyd v/den obstruktive form. Tretthet, Dyspne, Ødem. Høyresidige stasefenomener. Avhenger av grunnsykdom. Tegn på Hø/Ve hjertesvikt. Blodkultur 3 x m/1 timers mellomrom. BP: CRP, Hb, Hvite, SR, Trombocytopeni Ekkokardiografi: Transøsofagal, Transtorakal Vegetasjoner, Klaffelekkasje, Abscesser. Bilyd Serelogi, PCR. Duke`s kriterier: Hovedkriterier Blodkultur Bilyd/Ekko funn Bikriterier Hjertesykdom/Stoffmisbruk Feber 38 C Emboli/Aneurisme/Petekk. Immunologiske fenomener Suboptimale Ekko funn Suboptimale Blodkultur EKG BP: Elektrolytter, Nyreparametre, vanilinmandelsyre/vma (feokromocytom), tyreoideafunksjon, leverfunksjon m/ γ GT, blodglukose,sr, CRP, ANA, Virusserologi Røntgen thorax Ekkokardiografi MUGA (isotopundersøkelse) kan anvendelse til bedømmelse av ejeksjonsfraksjonen 24 timers EKG (Kan det ses supraventrikulære eller ventrikulære arytmier) Hjertekateterisering Høyre og venstresidig Myokardbiopsi MR Cor DNA Analyse Medikamentell 4 6uker (8 10) Ukjent Etiologi: Aminoglykosid (Gentamicin) + β laktamasefølsom(benzylpenicillin) α Hemolytisk streptokokker: Benzylpenicillin etter MIC verdi Eller Vankomycin v/allergi. Enterokokker: Benzylpenicillin/Ampicillin + Gentamicin. Stafylokokker: β laktamase stabile penicillin (Kloksacillin) Hvis MRSA/Allergi: Vankomycin + Aminoglykosid. Kirurgi: Fjerne nekrotisk vev, drenere abscess. Klaffeutskifning Behandle underliggende sykdom Hjertesvikt behandling Dilatert Hjerte Tx Hypertrofisk Obstruktiv β Blokker Ca 2+ Blokker PCI Ablasjon av koronararteriegren til hypertrofisk septum m/ alkohol Nekrose av myokard Septum blir tynnere Myektomi septalreseksjon av myokard 20 35% Dødlighet Embolisme Ukontrollerbar infeksjon Klafferuptur Hjertesvikt Ruptur av mykotisk aneurysme Abscessdannlese Septiske embolier Profylakse: v/tannbehandling v/kirurgi i Øvre luftveier/gi/urinveier Biopsier m/endoskopi Bronkoskopi m/stiv probe Amoxicillin 3 g 1 time før inngrep Evt. Ampicillin 2 g + Aminoglykosid 2mg 0,5 1t før inngrep Allergi Clindamycin 600mg 1 time før inngrep Dilatert: Ca. 65% av pasienter som har et dødelig forløp, får progressiv hjertesvikt 25% dør en plutselig død (arytmier) 10% dør som følge av tromboemboliske kompli. Mortalitet på ca 50% de første 2 5 årene etter diagnosetidspunktet Restriktiv: Arytmier og embolier Klaffesykdom ved endomyokardiell fibrose 2 års mortaliteten er omkring 50% Hypertrofisk: Plutselig død Tiltakende hjertesvikt 10% trenger Tx 9

13 Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Høyt kolestrol og eller Kardiovaskulær 10 sykdom Hyperlipidemi triglyserid nivå i blod. TGA >10 12 Pankreatitt Aterosklerose Kronisk segmental degenerativ sykdom med ukjent årsak. Arteriell Ekstremitets iskemi Disp.faktorer: Arv,, Røyking, Hyperlipidemi, DM, Hypertensjon, Livsstil, Stress, Inaktivitet. Akutt form: Plutselig avbrutt blodtilførsel til en ekstremitet. Kronisk form/perifer arteriesykdom (PAS): Gradvis utvikling arteriell insuffisiens Generelle funn: Atrofsik hud Ingen behåring Svak/ingen puls Sår Primær: Arv,Metabolsk syndr. Sekundær: DM,Myksødem, Nyre/Leversykdom, β Blokker, p Piller, Diuretika, Steroider, Ciclosporin, Alkohol. Er risiko faktor for: Iskemisk Hjertesykdom/Arteriosklerose. Endotelskade/Betennelse 1)Ansamling av Fett/Kalk/ Kolestrol/Fibrose i intima. 2)Makrofager går inn i vevet og blir skumceller, intima blir presset bort fra media. 3)Voksende avleiring, betegnes et plaque. 4)Plaquet brister og biter flyter med blodstrømmen(blodpropp) Lokalisasjon i Koronarkar: Hyppigst i LAD > RAD > CX Proksimale avsnitt, (DM også distale)særlig ved delingssteder Emboli ¾ kommer fra hjerte (Atriflimmer, AMI, Klaffesykd, endokarditt.) ¼ Fra Aneurismer og aterosklerotiske plakk. Trombose av forsnevring/ aneurisme pga dehydrering /immobilisering Traume Stump traume som luksasjon/kontusjon Intimaopprulling, Sekundær Trombose Aterosklerose Gradering Grad 1: Claudicatio intermittens smerter v/gange (Når?Relativ/max gang avstand?) Grad 2: Hvilesmerter (Henger med bena ut av sengekanten?) Grad 3: Iskemisk sårdannelse (Tærne, hælen, andre trykkutsatte steder i foten) Grad 4: Gangren Svart nekrotisk vev, debut på tærne. Grad 2,3,4 = Kritisk Iskemi Kolesterolavleiring: Uømme knuter, Xantomer, Xantelasmer, Arcus Cornea. Symptomer på iskemisk hjertesykdom og grunnsykdom Pato: Stenosering av kar Ulcerasjon m/embolier Trombedannelse m/okklusjon Degenerasjon til aneurisme Symptomer på: Iskemisk Hjertesykdom Cerebrovaskulær sykdom 5 P`s: Pulsutfall Pain Pallor (blekhet) Parestesi Paralyse Funn: v/indre blødninger Sirkulasjonsjokk Claudicatio intermittens(ci): Smerter i legg/lår/gluteus v/gange, bedring v/ hvile. Ankel/armindeks på < 0,8 vaskulært betinget CI Kritisk Iskemi: Analgetikakrevende hvilesmerter > 2 ukers, Ankel/armindeks på < 0,5 Sår eller gangren på fot/tær. BP: Fastende total p Kolesterol, LDL, HDL, Triglyserider, TSH, Kreatinin, Fastende BG. Normalverdier: Kolesterol < 5,0 mmol/l LDL kolesterol < 3 mmol/l HDL kolesterol > 1 mmol/l Ratio: Kolesterol/HDL < 4,0 Avhenger av symptomgivende grunntilstand. Ultralyd Arteriografi ved uklarhet om emboli eller trombose Ekkokardiografi Perifer Puls, Hudfarge? Kapillærfylling > 2 3 sec? Elevasjonsprøve, 60cm heving av ben i 1 2 min+ ankel bevegelse Avbleking/Smerter? Trofiske hudforandringer Sår/Gangren? Ankel/Arm indeks (syst. BT ankel/syst.bt arm = 1) hvis >1 Patologisk Arteriografi UL/CT/MR Livsstil / Kosthold endring i 1 2 måneder før evt. med.behandling Fett < 30% av enegiinntak. Røyke stopp. Medikamentell Statiner (Simvastatin/Lipitor) Avhenger av symptomgivende grunntilstand. Avhenger av symptomgivende grunntilstand Atheromatøst Plakk: MAKRO Gulhvit, puteaktig frembukning i karlumen. Ofte forkalket slik at karveggen er stiv. Hvis Ulcerert/Rumpert Sårflate med grøtete Lipidmateriale + evt. Trombe. MIKRO Plakket består av et sentralt atherom med lipidmakrofager og ekstracelulært lipidholdig materialet (Nekrotiske Lipidmakrofager) ofte med kolestrolkrystaller. Destruksjon av noraml lagdeling i karvegg. Fibrøs Kollagenrikt kappe rundt ateromet med proliferasjon av fibroblaster og glatte muskelceller. Lipidmakrofager og lymfocytter tilstede. Koronaretromber består av Blodplater, RBC, Fibrin. Medikamentell: Lavmolekylært Heparin/Heparin Gis til alle! Hvis < 2uker og ikke iskemisk Trombolyse intraarterielt Hvis < 2uker og iskemisk Kir: Embolektomi Kar rekonstruksjon Trombolyse, ev. kombinert med ballongdilatasjon eller kirurgi CI: Gangtrening, Røykestopp Platehemmer/ASA, Statinbehandling Kir: PTA (Perkutan Transluminal Angioplastikk) Blokke m/ballongkateter + evt stente Kritisk Iskemi: Endovaskulær beh./pta Bypassoperasjon Kunststoff/ Autolog material Endarterektomi Fjerner tromben etter arteriotomi. Amputasjon Fare for irreversibel muskel og nerveskade Gangren og amputasjon Død 5 25% ender med amputasjon 25 30% mortalitet, over halvparten på grunn av tilgrunnliggende hjertesykdom Karkirurgi: Økt fare for blødning, Kardiopulmonale komplikasjon. Burgers sykdom betennelse i karveggen pga røyking. Leriche syndrom tett bukaorta, puls i lysken, inpotens) 10

14 KGB & BK`s Hjerte&KarOversikt Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Trombedannelse i de store, Anamnese + Klinikk DVT/Emboli dype venene, spesielt i lår, bekken og legg, samt i arm /skulderregionen. Lungeemboli / LE Venøs insufisiens/ Varicer 2/ 3 Skyldes: Kirurgi, Kreft, Immobolisering. Andre Disp.faktorer: Overvekt, Hypertensjon, Røyk,KOLS, DM, Hjertesvikt, Hjerneslag. Okklusjon av en eller flere pulmonalarterier, oftest som ledd i venøs tromboembolisme (emboli fra DVT). Embolus kan bestå av trombemasse, Tumorvev, Luft, Fett, Fremmedlegeme. Varicer: Dilaterte og insuffisiente subkutane med snirklet løp. Primære: Overfladiske vener, ukjent årsak. Sekundære: Dype, Venøs innsufisiens:kroniske ødemer, hudforandringer og ev. sår i en eller begge underekstremiteter som resultat av sviktende venøs tilbakestrømning og stase Virchows triade: 1) Forandring i blodviskositet Trombocytt aggeragsjon kons. av koag.faktorer Hereditær trombofili (Mangel på Antitrombin III, protein C,protein S, Leiden mutasjon), p Piller, Graviditet, Østrogen. 2) Blodstrømhastighet Sengeleie/Flyreiser, Narkose, Gips, Dehydrering 3) Forandring i karveggen Endotelskade, Mangel på plasminogenaktivator. Samme som ved DVT. 90% skyldes DVT fra u.ex/bekken. Embolisering fra HA Arytmi/AMI/Endokarditt. Obstruksjon arteriell pulmonal motstand Endret gassutveksling hypoksemi/ hypokapni Pulmonal Vasokonstriksjon, Bronkospasme Alveolært Kollaps/Atelektase/Lungeødem Disp.Faktor: >, Arv, Alder, Graviditet, Medfødt defekt. Pato: Inkompetente veneklaffer i perforanter eller overflatiske vener persisterende hypertensjon i de overflatiske venene Varicer. Deformerte veneklaffer i perforanter og dype vener pga: DVT, Posttrombotisk syndrom, Leggskade. Betennelsestegn på affisert side smerte (i tykklegen), varme, rødhet, hevelse, funksjon. Smertelindring v/ hvile. Lokal trykkømhet/ødemer, Feber? 50% uklar/asymptomatisk Homans tegn (lite spesifikk): smerteutløsning ved rask dorsalfleksjon av foten. Avhenger av embolus Størrelse/Lokalisasjon: Dyspné, Sting i brystet (resp. Avhengig), Angst/Uro, Hoste, Blodig oppspytt, Takykardi, Takypne, BT, Puls, Lungeinfarkt, DVT sympt? Massiv LE Sirkulatorisk Kollaps/Sjokk utvikling, Cyanose, Cor Pulmonale. Tyngdefornemmelse, Leggkløe, Smerter Forverres utover dagen/nattlige kramper. Kosmetisk skjemmende, Ødem/Hevelse, Hudforandringer m/exantem. V. S.magna: medialt på lår/legg V.S. parva: lateralt/dorsalt på legg Noen Asymptomatisk, Ødem, Pigmentavleiringer, Tynn/Skjør hud, eksem/sår Spreng, Verk, Tretthet i leggen, Kløe. Sympt v/ gange/stående Lindres v/ hvile eller heving. BP: D dimer(høy sensitivitet/npv), CRP, Hb, blodplater, (NT), INR, Cephotest. (Bare hvis D dimer ) UL av vener med kompresjon Venografi (gullstandard) CT angiografi bekken/u.ext. MR Rtg Thx Klinikk BP: CRP, D dimer, Blodgass, Troponiner, Hb, INR, Cephotest. Spiral CT CT/MR angiografi Pulmonal angiografi (gullstandard) EKG: S 1 Q 3 T 3 mønster Rtg Thx Kartegninger Ekkokardiografi Pulmonal perfusjons og ventilasjonsscintigrafi DVT utredning? Trendelensburgs prøve. Perthes prøve. Hackenburgs prøve. Perifere Pulser Duplex Doppler Pletysmografi Flebografi/Venografi Venetrykksmåling Kontrast venografi Ankel/Arm indeks Arteriell insuff? Medikamentell: Lavmolekylært Heparin/Heparin Antikoagualsjon Marevan (OBS! CAVE gravide) Trombolyse Alvorlige tilfeller Kirurgi: Venøs Trombektomi m/ballongkateter Vena Cava inferior Filter risiko for lungeemboli Konservativ behandling: Elastiske strømper, Elevere benet v/sengeleie, Tidlig mobilisering. Akuttbehandling: O 2 10l/min hvis KOLS 1 2l/min Morfin 5 10 mg OBS KOLS! Heparin V/lang transporttid Sykehus: Lavmolekylært Heparin/Heparin hvir LE uten hjertepåvirkning. + Antikoagualsjon Marevan INR 2,5 (2,0 3,0) (OBS! CAVE gravide) Trombolyse Massiv embolus med hjertepåvikning. Smertebehandling NSAID Kir Embolektomi, Cava filter Konservativ behandling: Elastiske strømper Vektreduksjon Kir. indikasjon Kosmetisk/Plager Stripping Sklerosering Radiobølge og laserablasjon Kompresjonsbehandling Elastiske/Støtte strømper Kir: Hvis symptomer + operabel (ikke v/ posttrombotisk syndrom) Venekirurgi Ligatur/ Stripping/Sklerosering Flegmasia Alba dolens /hvitt ben Flegmasia Coerulia dolens /Cyanotisk ben Lungeemboli Posttrombotisk syndrom: Kronisk ødem, varicer, kronisk leggeksem, sårdannelser. Profylakse: Væske, Fysioterapi, Marevan( i 3mnd hvis forbigående risikofaktor, 6 12 mnd hvis idiopatisk type), Elastiske strømper. Akutt død Residiv av LE Redusert lungefunksjon og fysisk utfoldelsesevne Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon Høy mortalitet ved massiv embolus. Leggsår DVT Eksemutvikling Cellulitter Residiverende leggsår 11

15 Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Utvidelse av aortas Pato: Aterosklerose, Røyk, Behandlings indikasjon: Generaliserte 12 diameter med mer enn 50% BT, Lipid, Marfans, Cystisk Veksthastighet > 1 cm/år Renal svikt og omfatter alle lag(normal media nekrose,traume. Størrelse > 5 5,5 cm Myokardial iskemi diameter 2cm) Inndeling: Enzymforandringer tap av Lekkasje/ruptur Intestinal iskemi Torakal Ascendens elastin/kollagen. : 1:4, Symptomatisk aneurisme Cerebrovaskulære insult Torakal Descendens 20% X > 50år Abdominal 80% Aortaaneurisme Symptomfrie til trykk på omgivende strukturer: Torakale: Brystsmerter med utsråling til halskar(gjelder bare ascendens) Hemoptyse, Heshet. Abdominal: Rygg og magesmerter, Smerter i setemuskulatur, lyske, testikkel, legg. V/Ruptur Akutt abdomen, Sjokk, Synkope, Død. Store aneurismer: Palpabel pulserende oppfylning. Ved ruptur: Sjokk tegn. Rtg Thx/Abdomen UL Abdomen Transøsofagal ekkokardiografi CT/MR Arteriografi før Kir. Åpen: Karprotese Y/Rør Graft Endovaskulært stentgraft/ EVAR (kombinasjon av en protese og selvekspanderende stent) Laparoskopi Lokale Blødning,Trombose, Emboli, Graft infeksjon, Pseudoaneurisme, Ventralhernie, Arrbrokk Rumpert AA 65 85% død. Aortadisseksjon En rift i intima i aorta som tillater blod å strømme inn i aortaveggen, og dermed dissekerer media fri fra adventitia (i motsetning til et aneurisme som sprekker/rumperer) Type A: Involverer aortarot og aorta ascendens Type B: Descenderende del av aorta. Disp.Faktor: Høyt blodtrykk Marfans, Ehlers Danlos Nylig hjertekateterisering Graviditet, Kokainmisbruk, Arteriosklerose, Traume. Pato: Rift i intima pga media degenerasjon/aterosklerose/ idiopatisk danner en falsk lomme som fylles med blod klemmer av Aorta. Akutte brystsmerter med utstråling til hals/rygg/ mellom skapula. Ved avklemming av: Halskar Nevro utfall Subclavia/Iliaca Ekstremitets iskemi Mesentrial arterier Tarm iskemi Nyre arterier Nyresvikt Spinal arterier Paraplegi EKG UL Transøsofagal Rtg Thx Ekkokardiografi CT/MR/Aortografi BT/Puls måling Hypertensjonsbehandling: i.v. α & β Blokkere, Nitroglyserin Type A Akutt: skifte ut både aortaklaffer og aorta ascendens Type B Overvåkning m/cvk og Arteriekran. Kir hvis: iskemi, nyresvikt, blødning pga ruptur. Aortaruptur Hjertetamponade Ved type A disseksjoner Aortainsuffisiens Lokale infarkt Embolier Trombedannelse Torakalt aortaaneurisme Lymfeødem Interstitiell ansamling av proteinrik væske. Lymfødem skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Deles i Primært lymfødem: Idiopatisk Arvelig Sekundært lymfødem: Mekanisk eller inflammatorisk skade av lymfesystemet. Innvekst fra kreftsvulst m/ obstruksjon av lymfebaner, Postoperativt etter glandeltoalette, Traume/ Sekvele etter lymfadenitt, Strålebehandling Lokalisert ødem Ensidig eller asymmetrisk? Ødemkarakteristika Stående grop etter trykk Senere ved fibrose gir "ødemet" ingen stående grop lenger. Stemmers tegn Hudfortykkelse ved pinsettgrep av huden over 2. tås (fingers) grunnfalang Utelukke Malignitet CT UL Øke lymfedrenasje: Intermitterende heving av ekstremiteten, v/ søvn Hev fotenden Kompresjonsstrømper Massasje "melke" ødem ut av ekstremiteten Lymfangitt Cellulitt Lymfangiosarkom 12

16 KGB & BK`s Hjerte&KarOversikt Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prog/ Komplikasjon Generalisert Kardiogent sjokk: Nedsatt Perifer vaskonstriksjon Nitroglycerin Multiorgansvikt sirkulasjonssvikt med hjertepumpe kraft. Brysstmerter DØD utilstrekkelig vevsgjennomblødning, Årsaker: Arytmier, AMI, Farma, Dyspnoe Inotrope medikamenter i praksis Kardiomyopati, Klaffedysfunk. Abnormt EKG systolisk BT < 90 / Ventrikkelseptum/vegg ruptur. Kardial anamnese. Trombolyse/re vaskulering MAP < 60mmHg 30min Klinisk er tilstanden Perifer Vasokonstriksjon, Akutt væskebehandling karakterisert ved Anamnese med (NaCl, 20ml/kg) symptomer på nedsatt Traume eller vevsperfusjon kald og klam Væsketap Utrede for Kirurgisk behandling hud, sløret bevissthet og sterkt nedsatt eller opphevet diurese. S j o k k Patofysiologi: BT reflektorisk økt sympatikustonus vasokonstriksjon og redusert blodstrøm, særlig til ekstremiteter, tarm, nyrer, hjerte og hjerne hypoksi /metabolsk acidose, negativ inotrop effekt på hjertet og økt arytmitendens. Langvarig hypotensjon fører til celle og membranskade ukontrollert aktivering av kaskadesystemene [DIC] (koagulasjon, fibrinolyse, komplement, renin/ angiotensin og kallikrein/kininsystemet) og gir mikroembolier, blødninger, ødemer og hypovolemi med svikt av vitale organer som hjerte, nyrer (sjokknyre), lever, lunger (sjokklunge) og hjerne. Disp. Faktor: Hjertesykdom Sepsis Væsketap eller blodtap Allergi Hypovolemisk sjokk: Utilstrekkelig fylning av hjerte pga væsketap. Årsaker: Tap av blod (intern/ekstern) Tap av plasma økt endotelcellepermeabilitet v/ sepsis/brannskade. Tap av væske og elektrolytter Ytre tap oppkast, diaré, økt svetting, hyperosmolære tilstander som DM ketoacidose. Obstruktivt sjokk: Kompresjon/Obstruksjon av hjertet/sentrale kar.årsaker: Trykkpneumothorax Perikardtamponade LE, Pulmonal hypertensjon, Hjertetumor, Klaffepato (AS/MS) Septisk sjokk: Systemisk inflammatorisk rekasjon m/både væsketap og hjertepåvirkning.årsaker: Bakteremi, Pneumoni,Peritonitt Septisk Sjokk = Sepsis + BT(MAP) < 90 Anafylaktisk sjokk: Allergisk reaksjon med vasodilatasjon og evt hjerteaffeksjon. Årsaker: IgE reaksjon (Bie/veps) Vasovagal sjokk: Synkope utløst av ubehag/stikk. Eksempel: blodprøve. Halsvenestase Perifer vasodilatasjon Temperatur Infeksjonstegn Perifer vasodilatasjon Anamnese på eksposisjon på potensielle allergener/ medisin. Bradykardi Svette BP: Hematologisk status, infeksjonsprøver, infarktstatus, nyrefunksjonsprøver, elektrolytter, glukose, koagulasjonsprøver, binyrebarkfunksjon Arteriell blodgass Blodgruppe/forlik Blodkultur Måling av timediurese Hemofec EKG Røntgen thorax Ekkokardiografi ved mistanke om obstruktivt sjokk. Avlaste med drenasje eller kirurgi Væske (NaCl, 20ml/kg) Inotrope medikamenter (Dobutamin) Antibiotika Sepsis regime Fokussannering. Adrenaling (i.m/i.v.) Væske (NaCl, 20ml/kg) Glukokortikoider (i.v) Legge ned pasienten, Opphør av utløsende stimulus. Evt. Atropin. 13 Kilder: Basisbog, N E L, Norsklegemiddelhåndbok, Forelesningsnotater. KGB Mr. Brown(Yousuf), Mr. Pink(Ozan), Mr. Purple(Rafaqat). BK Mr. Black(Said)

17 KGB & BK`s HypertensjonOversikt Tilstand Definisjon Etiologi Symptomer/Funn Diagnostikk Behandling Prognose/ Kompl. Generell 3 x BT måling = Diagnose. Behandlingsmål: Hypertensjon Essensiell Hypertensjon Sekundær Hypertensjon Ortostatisk Hypotensjon Gradering: Mild: / Moderat: / Alvorlig: 180/ 110 Isolert Systolisk Hypertensjon 150/90 Malign Hypertensjon BT med uttalt Organpåvirkning. Høyt BT av ukjent årsak; BT >140/90. Sekundær BT som følge av en annen Sykdom. Fall i Systolisk BT på mer enn 20%, Diastolisk BT på mer enn 10% v/ Overgang fra Liggende til Stående stilling. Risiko Faktorer: Alder, Arv, Røyk, DM,Cerebrovask, Nyresyk., Perifer Karsyk., Dyslipidemi, Abd.fedme, CRP, Salt, Alkohol. Risikovurdering beregnses ut fra klassiske risikofaktorer som Dyslipidemi, Røyking, Alder, Kjønn. Ukjent årsak. Arv, Alkohol. Renal Sykdom Feokromocytom Mb.Cushing Primær hyperaldostronisme Hyper Para/tyreose Coarctatio Aortae Svangerskap Med NSAID, P piller, Steroider Feokromocytom Normalvariant Idiopatisk Overbehandlig med Diuretika, Anti BT, Psykofarmaka. Hjertesvikt Aortastenose Mb. Addison BT Hodepine Trettbarhet Svimmelhet Neseblødning Hypertrofi av Hjertet. Asymptomatisk initialt. Avhenger av Grunnsykdom. Svimmelhet/synkope ved endret leie. 24 timers måling snitt >125/80 Anamnese (Risikofaktor) BP: Hb, Na +, K +, Ca 2+, s Kreatinin, Kreatinin Clearance, s Urea, s Glukose, s HDL U stix: Protein, Nitritt Fastende blodglukose Hormonmåling u Katekolaminer, u/s Kortisol, p ACTH.p Renin, s Aldostron, s TSH, s PTH. EKG CT Angio av abdomen, UL Nyre, Renal Angiografi Oftalmoskopi Forsnevrede art. Kaliberveksling av art. og kryssfenomener Eksudater og blødninger i retina Papilleødem Måle BT/Puls liggende x 2 med noen minutters mellomrom, Så måle BT rett etter at de har reist seg, Så ny måling etter 5 10 minutter i stående stilling. Hvis BT + > 20 slag økning i HF = Diagnostisk Tilt Test Komplikasjonsfrie/Eldre pas 140/90 DM/Nyre/Yngre pas 130/80 Ikke Medikamentell: Framingham Vekt, Alkohol, Mette t Fett, Røyk Aktivitet Frukt&Grønnsaker Medikamentell: (Kombinasjon) Tiazider ACE Hemmer β Blokker A II Antagonist Ca 2+ Antagonist α 1 Antagonist Tilleggsmedikasjon: ASA Metmorfin v/dm 2 Statin Simvastatin Regulrere utløsende Årsaker Farmaka Regulere Dose. Hypovolemi Anemi Muskeltrening Elsatiske strømper/kirurgi ved store Varicer Medikamentell: Ikke selektive β Blokkere KONTROLL: 1. etter 3 4uker deretter 2 ganger Årlig. Årlig kontroll av Glukose, S Kreatinin, U Stix. Komplikasjoner: BT Aterosklerose: Cerebrovask. Syk Nyreskade Coronar Syk. Hjertesvikt Syst. BT Afterload/ pumpemotstand Dias. BT Koronar perfusjon Høyt pulstrykk Degenererte arterier. Synkoper 14 Kilder: Basisbog, N E L, Norsklegemiddelhåndbok. KGB Mr. Brown(Yousef), Mr. Pink(Ozan), Mr. Purple( Raffa). BK Mr. Black(Said)

18 GRUNN PRINSIPPER Alle de ulike bølgene vi ser på et EKG er manifestasjoner av to prosesser i hjertets celler: 1. Depolarisering 2. Repolarisering Man kan dele hjertets celler i tre hovedkategorier: 1. Pacemaker celler elektriske kraften eller impulsgivere Små celler som har evnen til hyppige ( pr min) spontan depolariseringer. Frekvensen av depolariseringene bestemmes av cellens iboende elektriske egenart/karakteristika neural påvirkning (symp gir økt, parasymp senker) hormonell påvirkning De mest dominante pacemaker cellene finnes i sinus eller sinuatriale (SA) knuten, dernest i AV knuten, dernest i ventriklerne 2. Impulsledende celler (electrical conducting cells) ledningene Lange, tynne celler Fører de elektriske impulsene fra SA knuten ut til resten av hjertet. 3. Myocardiale celler motoren Mellomstore celler med mye actin og myosin. Leder også elektriske impulser, men på langt nær så raskt som de impulsledende cellene! Når en bølge av depolarisasjon når frem til en myocardial celle fører det til frigjøring av Ca++ inni cellen. Denne influxen fører til at de kontraktile proteinene myosin og actin får cellen til å kontrahere. Bølgene på et EKG kommer fra de myocardiale cellene da disse utgjør største parten av hjertet. Pacemaker og Impulsledende cellers aktivitet er for lav til å kunne registreres på kroppsoverflaten. KGB EKG Oversikt 2008 f. V6 venstresidig precordial EKG Tolkning systematisk gjennom følgende punkter: 1. Frekvens 2. Rytme 3. Akse 4. Hypertrofi 5. Ischemi / Infarkt 6. Andre innflytelser 1) FREKVENS Måler frekvensen enkelt ved å telle antall streker mellom to R bølger på EKG skjema. Tabllen gjelder for 50mm/s som brukes i Skandinavia. 2 store ruter mellom R bølgene = 300 slag pr min 4 store ruter mellom R bølgene = 150 slag pr min 6 store ruter mellom R bølgene = 100 slag pr min 8 store ruter mellom R bølgene = 75 slag pr min 10 store ruter mellom R bølgene = 60 slag pr min 12 store ruter mellom R bølgene = 50 slag pr min Altrnativt kan man dele antall store ruter på 600, f.eks 8 ruter gir HF=600/8=75 slag pr min Man kan også selvsagt bruke EKG linjal til å måle frekvensen (se linjal for bruksanvisning ) 2) RYTME Mål alltid PQ tid (PR?) o PQ tid > 0,22ms = AV blokk AVLEDNINGENE Mål alltid QRS tid o QRS tid > 0,12ms = Grenblokk Standard avledningene (unipolare) a. I b. II BRADYKARDI (puls < 60) c. III Augmentet (forsterkede) avledninger AV blokk a. avr 1. grads blokk PQ tid > 0,22ms b. avl 2. grads blokk to typer c. avf o Type 1 Wenkebach type / Mobitz I type IKKE SÆRLIG FARLIG Precordiale avledninger (brystavledninger) PQ tiden er tiltakende (økende) inntil et QRS kompleks faller bort. a. V1 høyresidig precordial o Type 2 Mobitz II typer FARLIG! b. V2 høyresidig precordial PQ tiden er uforandret og lik hele tiden, men plutselig faller et QRS c. V3 høyresidig precordial kompleks bort. Bare en syklus blir borte pacemaker indikasjon d. V4 venstresidig precordial 3. grads blokk total AV blokk (altid pacemaker indikasjon) e. V5 venstresidig precordial o Ingen overledning i flere sykluser, bare P bølger 15 Kilder: Egne Notater fra Prof Dan Atars Forelesning Okt 2003.Figurer fra NEL KGB Mr Brown (Yousuf) 15

19 SVT Supra Ventrikulær Tachykardi 16 Grenblokk QRS tid > 0,12 s RR` konfigursjon, dvs at man får ekstra R bølger som man kaller R`. Gir også ekstra S bølger som man kaller S`. Kan forekomme i to varianter QRSR`S` QRR`S Typer grenblokk o RBBB type (HØYRE) hvis RR` mest uttalt i V1 V3 avledningene Vide QRS komplekser o RSR mønster (M mønster) i V1 LBBB type (VENSTRE) hvis RR` mest uttalt i V4 V5 avledningene RSR mønster (M mønster( i V6 SA blokk 2. grads SA blok: utfall av 1 p bølge og 1 hjertesyklus 3. grads SA blokk = sinusarrest (SSNS) altid pacemaker indikasjon o o Ingen P bølger heller siden sinus knuten ikke slår. Vi får bare en null linje Ventrikulære ekstrasystoler kan forekomme, dette kan redde pasienten ved at man får en slags eskapade puls (= escape puls ). Ekstrasystoler ufarlig! SVES: supraventrikulær ES gjennom normale baner o En ekstra puls trenger inn i den normale eksitasjonsbanen. o Den ligger tett til foregående syklus og man får en lang hvileperiode før neste syklus. o Kan opptre som SVES som bigemini (hver anden slag er en SVES), eller trigemini (hver 3. slag er en SVES) VES ventrikulær ES utenom normale baner (engelsk: PVB=Premature Vetricular Beat) o En ekstra puls går ned til ventrikkelen utenom den normale eksitasjonsbanen. Oftest ligger pace fokus i selve ventriklen. Den diffunderer gjennom myocardiet. o Det kommer også her en kompensatorisk pause etter denne ekstrasystolen. Erstatningsrytme / Eskapadeslag o Et enkelt slag eller en hel rytme som erstatter en foregående rytme. o Den er som regel altid langsommere enn den rytme som den erstatter. Nodal rytme o Rytme generert av AV knuten (AV noden) og ikke fra sinusknuten. o Rytmen er uten P bølger men med normal konfigurert QRS kompleks. o Eks: vet total SA blokk får vi altså noe vi kan kalle nodal eskapaderytme! TACHYKARDI Paroksystisk ( anfaldsvis ) tachykardi en tachykardi som kommer plutselig for så å bli borte like plutselig. AF Atrieflimmer Multiple polymorfe P bølger P bølge puls mellom QRS puls forskjellig (40 til 250), Uregelmessige ventrikkelaksjoner m/varierende frekvens avhengig av AV overledningen Atrieflutter Like P bølger P bølge puls mellom (sagtenner) QRS puls forskjellig, (40 til 250) Regelmessig QRS, fordi det finnes ofte fikseret overledning. AV node reentry takykardi (AVNRT) Reentry kretsløpet er inne i selve AV knuten P bølgene er samtidige, like foran eller like bak QRS kompleksene QRS komplekset har normal form Atrio ventrikulær reentry takykardi (WPW syndrom) Supraventrikulær reentry takykardi som bruker normale ledningssystem i en bane og en aksessorisk bunt (WPW bunt) i den andre banen P takken er vanligvis litt foran midten av R R intervallet QRS kompleksene har vanligvis normal form under takykardi VT Ventrikulær Tachycardi Ventrikkelflutter o Llivstruende, må behandles umiddelbart, enten med farmakologisk antiarytmiske injeksjoner eller med el.sjokk/ DC stød. o Mekanisme: re entry elektrisk kredsløp inne i ventriklen. o TdP (Torsades de Pointes) er en spesiell type ventrikkelflutter som ser nogenlunde slik ut: Ventrikkelflimmer (VF) Preterminal tilstand, liten sjanse for at kroppen retter opp i dette på egen hånd. 16

20 KGB EKG Oversikt ) AKSE Aksen devierer mot den mest hypertofiske delen av hjertet (mest muskelaktivitet) Cabrera Kretsen viser de ulike avledningers vektorer (view of point). Tallene angir grader. Finne aksen vi skal bruke i vår tolkning av EKG et ved å: 1) Finne kvadranten 2) Finne 0.avledningen 4) HYPERTROFI Måles som Sokolow Lyons Index for venstre ventrikkel hypertrofi Vi måler følgende i mm V2 avledningens S takk V5 avledningens R takk ([S i V2] + [R i V5]) > 35mm = VENSTRE VENTRIKKELHYPERTROFI I tillegg til disse kriterierne, finnes klassiske hypertrofi forhandringer i EKG et: T negativitet i V2 V5 ST depressioner lateralt eller bare høylateralt: ikke vannrette, men litt kurvede STdepressjoner, også kaldet strain KVADRANT Kvadranten angir den grove retningen av aksen. Det gjør man ved å se på QRS bølgens retning i de ulike avledningene. Hvis I og avf er positive QRS NORMALAKSE Hvis I er positiv mens avf er negativ VENSTRESIDIG AKSEDREINING Hvis I er negativ mens avf er positiv HØYRESIDIG AKSEDREINING 0.AVLEDNING (den indifferente avledningen) 5) ISCHEMI / INFARKT Ischemi eller infarkt non okklusiv trombe ST depresjon Typiske iskemiske ST depresjoner er vannrette eller descenderende Negativ T takk (usepsifikk,kan f.eks også være tegn på hypertrofi) AMI = akutt infarkt okklusiv trombe i koronarkar ST elevasjon LIVSFARE Ser vi dette på et EKG så går det foran alt annet Avledninger med ST elevasjon overruler andre avledninger med samtidig ST depresjon! Dette er avledningen m/ QRS kompleks med like Eldre infarkt mye over null linjen som under (NØYTRAL) Q takk = tegn på eldre infarkt = alltid patologisk Denne avledningen står vinkelrett på den grove Hva er Q takk aksen vi fant ovenfor (KVADRANTEN) o Minst 1/3 av QRS høyden Med den finner vi den eksakte retningen av aksen. o Minst 0,04s i varighet EKSEMPEL: Hvis vi sier at kvadranten vi fant ovenfor var QRS Normalakse og 0 avledningen f.eks REGEL: gjennomgå alltid alle avledninger for ST elevasjoner eller ST depressioner (untatt avr, som er avf så får vi den eksakte aksen for vårt er ikke diagnostisk). Disse må ikke overses = livsfarlig tilstand! EKG ved å legge 90 grader på 0 avledningen slik: Vi får en QRS Normalakse lik 60 grader for dette EKG 17 Kilder: Egne Notater fra Prof Dan Atars Forelesning Okt 2003.Figurer fra NEL KGB Mr Brown (Yousuf)

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt

Detaljer

Hjertesvikt - røntgenfunn

Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410

Detaljer

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle

Detaljer

Ekkokardiografi i vaktsammenheng

Ekkokardiografi i vaktsammenheng Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Lungeemboli, pneumothorax og akutt kreft. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, Nordlandssykehuset Bodø

Lungeemboli, pneumothorax og akutt kreft. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, Nordlandssykehuset Bodø Lungeemboli, pneumothorax og akutt kreft Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, Nordlandssykehuset Bodø Akutt lungekreft Stokes krage Alvorlig infeksjon i Nadir Hemoptyse Pneumothorax Fistel Pleuravæske

Detaljer

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB Diagnostikk av akutte brystsmerter Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB Brystsmerter - Definisjon Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brystet/brysthulen Akutt

Detaljer

Studieveiledning til fagemnet sykdomslære

Studieveiledning til fagemnet sykdomslære Studieveiledning til fagemnet sykdomslære Pensum: Undervisningspresentasjonene sammen med oppgitte sider i lærebøkene er å betrakte som pensum. Lærebøkene som nevnes i undervisningspresentasjonene er:

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim

Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim Trygve Husebye Ekkosenteret, Ullevål Oslo universitetssykehus 11.03.2019 T.Husebye 1 Perikard Normal anatomi og funksjon Viscerale del (epikard) og parietale

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I

Detaljer

Brystsmerter i allmennpraksis

Brystsmerter i allmennpraksis Brystsmerter i allmennpraksis Nils Rune Nilsen allmennpraksis Gol fra 1981 til august 2013. Spesialist allmennmedisin fra 1994 tom mai 2019. September 2013 overlege Hallingdal sjukestugu Ål. Ståle Onsgård

Detaljer

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand 01.02.2018 Hjertefunksjon Pumper oksygen og næringsrikt blod ut til kroppen Hjertesvikt

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Koronar hjertesykdom

Koronar hjertesykdom Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig

Detaljer

Presentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet

Presentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 2 gutter med alvorlig synkope Presentert av Andreas Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet Gutt 12år med alvorlig synkope 12år gammel gutt, opprinnelig fra Ghana Flyttet

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Metoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE

Metoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE Thorakal Aorta Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA MRA Angiografi Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Metoder Røntgen Metoder Røntgen Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Transthorakal

Detaljer

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt-en kasuistikk Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner Ambulanseforum, 26. september 2018 Carl R. Christiansen Illustrasjon: Adobe Stock KASUISTIKK 1 Historien om Jarl, Håkon og en fem år gammel gutt Kjørekode 1 gutt,

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt Arteriosklerose og nyretransplantasjon 1 Terminal nyresvikt Kronisk nyresvikt er assosiert med: øket kardiovaskulær morbiditet og mortalitet mange i ASA gruppe 3 eller 4. Dette stiller spesielle krav til

Detaljer

Klinikk - tachykardi. Jian Chen

Klinikk - tachykardi. Jian Chen Klinikk - tachykardi Jian Chen 09.01.2018 Kasuistikk 1 57 år gammel man 183 cm, 87 kg. Hjerneslag -09. Hypertensjon. Anfall med periodisk hjertebank siden august - 17. To anfall under fjelltur og en under

Detaljer

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS Kasuistikker Lene Kristine Seland Overlege Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin OUS KASUISTIKK 1 Kvinne født 22 Gift, bor med mannen i leilighet. Selvhjulpen. Dag 1 Tidligere

Detaljer

Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon

Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon Einar Stranden Perifer blodsirkulasjon Sentral blodsirkulasjon Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Tema Undersøkelser

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Akutt og kronisk leversvikt

Akutt og kronisk leversvikt Akutt og kronisk leversvikt Nasjonalt Fagmøte Lillehammer 2009 Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Hva skal vi gjøre ved leversvikt? Akutt leversvikt Rask utvikling av syntesesvikt i lever med signifikant

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI

HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI Cecilie Lorentsen Odland Cecilie Odland, Sørlandet sykehus Kristiansand, Februar 2018 HJERTETS LOKALISERING: Perikard Myocard Endocard HJERTETS OPPBYGGING HJERTETS OPPBYGGING

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland Akutt kardiologi - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk Andreas Hagen LIS medisin, Bodø Credit: Anders Hovland 1 STEMI (Hjerteinfarkt!) 2 EKG ved STEMI 3 4 ST elevasjon, «nye grenser» Pasient

Detaljer

Hyperkal(s)emi. Kardiologisk perspektiv med fokus på EKG LIS-lege Vinjar Romsvik

Hyperkal(s)emi. Kardiologisk perspektiv med fokus på EKG LIS-lege Vinjar Romsvik Hyperkal(s)emi Kardiologisk perspektiv med fokus på EKG LIS-lege Vinjar Romsvik Outline Hyperkalsemi Årsaker, Klinikk, Undersøkelser, EKG, Behandling Hyperkalemi Årsaker, Klinikk, Undersøkelser, EKG, Behandling

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016

Detaljer

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi

Detaljer