Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Transkript

1 Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten Dahle Harald Wang Stig A. Slørdahl

2 Arbeidet første halvår Prosjektgruppen har hatt et møte i løpet av vårsemestret (5.april), mens resten av kontakten har foregått via . Prosjektgruppen har det første halvåret konsentrert seg om hva vi skal foreslå at det nye nasjonale hjerteinfarktregistret skal inneholde. Registret må være designet for innsamling av data fra alle sykehusene i landet, være enkelt å betjene både lokalt og sentralt og ha muligheten for å oppdateres via et framtidig nasjonalt helsenett. Uansett om man siden velger å bygge videre på Helseregion Midt-Norge sitt infarktregister, vil dette registret fungere som en pilot med hensyn på å hente inn data fra ulike sykehus til en felles server. I denne regionen har man allerede investert omkring en million kroner i det regionale registret. Registerets innhold Prosjektgruppen for Nasjonalt Hjerteinfarktregister tok utgangspunkt i hva som registreres i det regionale registret for Helseregion Midt-Norge og har ut fra dette registret diskutert seg fram til følgende forslag på hva som bør registreres i det nasjonale registret. For å vurdere de ulike punktene vises det til vedlagte utskrifter fra det regionale registret i Helseregion Midt-Norge. Gruppen vil legge vekt på at registret åpner for frie variabler slik at de ulike sykehusene har mulighet til å legge inn egne punkt i hjerteinfarktregistret. Dette kan være variabler som skal undersøkes i forbindelse med en studie, variabler som enkelte sykehus vil registrere permanent eller at man nasjonalt vil registrere noen spesielle variabler en periode. Det skal fylles ut et skjema for alle pasientene som får diagnosen akutt hjerteinfarkt i henhold til nasjonale retningslinjer. Hvordan dette vil bli gjort rent praktisk vil variere fra sykehus til sykehus. For pasienter som får et nytt hjerteinfarkt mens de ligger inne på sykehuset og ikke er ferdigbehandlet for sitt infarkt skal det i tillegg fylles ut et skjema som heter reinfarkt. Avdeling Det ble foreslått å øke antall kategorier fra 2 til 3 1. Kardiologisk avdeling/ova 2. Medisinsk avdeling 3. Kardiologisk avdeling /OVA skal dekke pasienter som ligger på avdeling (seksjon) med overvåkningsenhet selv om de ikke er overvåket eller hvis de ligger på telemetri ute i avdelingen. Medisinsk avdeling vil dekke pasienter som ligger ved andre seksjoner eller deler av medisinsk avdeling. Medisinsk avdeling skal også brukes hvis pasienten ligger på en Medisinsk avdeling uten hjerteovervåkning. De ulike sykehusene kan lage sin egen inndeling i avdelinger, men alle avdelinger må merkes med en av disse kategoriene for nasjonal statistikk. Innleggelse: Angis med dato og klokkeslett. Skal være tidspunktet pasienten ankommer sykehuset. Symptomdebut: Angis med dato og klokkeslett. Kan være vanskelig å angi på minuttet, men best mulig estimat settes inn. Pasientstatus: 1. Primærinnleggelse 2. Overført fra annen avdeling 3. Overført fra annet sykehus akuttbeh. 4. Infarkt under oppholdet 5. PTCA- prosedyreinfarkt 6. Perioperativt infarkt 1. Pasient som innlegges med et akutt hjerteinfarkt vil vanligvis defineres som en primærinnleggelse. 2. Hvis pasienten overføres fra annen avdeling ved sykehus brukes denne rubrikken.

3 3. Overført fra annet sykehus, akuttbehandling betyr at pasienten overføres til dette sykehuset for videre behandling. Det som er utført på første sykehus legges inn i registret der (obs- eget pkt ved utreise hvor det står at pasienten overflyttes for videre akuttbehandling). Et eksempel er at hvis det gis trombolyse på første sykehus og pasienten deretter overføres for rescue PTCA, fører første sykehus trombolyse+tidspunkt, mens dette sykehus fører opp rescue PTCA uten trombolyse først ved dette sykehuset. 4. Infarkt under opphold er for pasienter som allerede ligger inne i avdelingen (for eks. for ustabil angina pectoris).tidspunkt til trombolyse vil da bli regnet fra symptomdebut og ikke fra innleggelsestidspunkt. 5. PTCA prosedyreinfarkt er ment brukt for troponinstigning ved elektive PTCA prosedyrer. 6. Perioperativt infarkt skal fylles ut hos de som får et akutt infarkt under operasjon eller i løpet av de tre første dager etter en operasjon. Disse vil vanligvis overføres fra annen avdeling, men her brukes bare pkt. 6. PTCA som er utført i løpet av infarktforløpet, men som ikke er gjort som akuttbehandling (primær/rescue) er det eget punkt for dette på utreiseskjemaet. Det vil angis som primærinnleggelse her og dato for PTCA anføres på utreiseskjema. Resuscitert før innleggelse: 1. Ikke angitt Hjerte/lungeredning 4. Defibrillert 5. Både hjerte/lungeredning og defibrillert. Røyker Exrøyker (sluttet for mer enn 3 mnd siden) Tidligere sykdom 2. Hypertonibehandlet 3. Hyperlipidemi 4. Diabetes type I 5. Diabetes type II 6. PTCA/ Koronaroperert 7. Angina Pectoris 8. Hjerneslag/TIA 9. Perifer vaskulær sykdom 10. Her fylles ut de punkt som er riktige ut fra journal/ pasientopplysninger/ komperentopplysninger. Vedr. punkt. 2 hypertonibehandlet behøver ikke å stå på antihypertensiv behandling for øyeblikket, men kan ha vært medikamentelt behandlet tidligere. Vedr. pkt. hyperlipidemi var det en diskusjon om man her burde bare ta med hyperkolesterolemi. Hvis det blir slik som foreslått her bør det utfylles hvis pasienten tidligere har fylt kriteriet for diagnosen E 78- Forstyrrelser i lipoproteinmetabolismen og andre lipidemier. Dette punktet dekker bl.a. ren hyperkolesterolemi, ren triglyseridemi og blandet hyperlipidemi. Punktet må defineres nærmere. Vedr. diabetespunktene må det fylles ut om type I eller type II- at pasienten har fått diagnosen, men behøver ikke være medikamentelt behandlet for øyeblikket- unntak åpenbar feildiagnose. PTCA/Koronaroperert dvs. tidligere PTCA prosedyre eller koronaroperert. Angina pectoris - har fått diagnosen selv om ikke medisinert på innleggelsestidspunktet igjen unntak ved åpenbar feildiagnose. Her må det settes en grense for ikke å inkludere angina i dager/uker

4 før aktuelle infarkt som ledd i et ustabilt koronarsyndrom. Pkt. perifer vaskulær sykdom vil dekke pasienter med bl.a. kjent claudicatio intermittens og carotisstenose. Resvascularisering: Prehospital trombolyse Dato og klokkeslett Trombolyse sykehus Dato og klokkeslett Primær PTCA Dato og klokkeslett Rescue PTCA Dato og klokkeskett Her blir det svært viktig at riktig felt og tidspunkt blir fylt ut. Bivirkning av trombolyse 2. BT fall- infusjon avbrutt 3. Cerebral blødning 4. Annen alvorlig blødning 5. bivirkninger Blodtrykksfall skal bare registreres hvis det medfører at infusjonen blir stoppet for kortere eller lengre tid. Cerebral blødning bør være CT verifisert hvis mulig. Annen alvorlig blødning vil være en blødning som medfører signifikant fall i hemoglobin og som normalt er transfusjonstrengende. Medikamenter. Her settes opp bruk av medikamenter på tre plasser, men man bør i forbindelse med den praktiske utformingen av skjemaet vurdere å sette de opp ved siden av hverandre som foreslått fra gruppen. Medikamenter ved innleggelse er ikke ment å inkludere medikamenter som er gitt som følge av aktuelle infarkt. Medikamenter ved innleggelse 2. Platehemmer ASA ADP-reseptor blokker IIb/IIIa-reseptor blokker 3. Betablokker 4. Statiner 5. Antikoagulasjonsbehandling Hepariner K-vitaminantagonister (Warfarin) Trombinhemmer 6. ACE-hemmer/ AII antagonist 7. Calciumantagonister 8. Diuretika 9. Medikamenter på sykehus 2. Platehemmer ASA ADP-reseptor blokker IIb/IIIa-reseptor blokker 3. Betablokker 4. Statiner 5. Antikoagulasjonsbehandling Hepariner K-vitaminantagonister (Warfarin) Trombinhemmer 6. ACE-hemmer/ AII antagonist 7. Calciumantagonister 8. Diuretika 9. antiarytmika 10. Inotrope medikamenter 11. Antall infarkt: Første gang gang/senere Utbredelse: Ikke angitt Non-Q Q-infarkt Uklassifisert

5 Lokalisasjon: Ikke angitt Fremre vegg Nedre vegg Høyreinfarkt Annen lokalisasjon Uspesifisert Her har vi fulgt inndelingen til ICD-10 utenom muligheten til også å krysse av høyreinfarkt som vil være i tillegg til et av de andre alternativene. Ekko-lokalisasjon bør overstyre EKG-lokalisasjon. EKG ved innkomst 1. Normalt 2. Venstre grenblokk 3. ST elevasjon 4. ST depresjon 5. T inversjon 6. Her har gruppen valgt å bare sette opp venstre grenblokk som selvstendig alternativ og høyre grenblokk vil derfor gå inn i pkt.6. ST elevasjon/depresjon må defineres nærmere. Laboriatoriesvar Maks Troponin I Maks Troponin T Maks CK-MB masse Lipidstatus Totalkolesterol LDL kolesterol HDL kolesterol Triglycerider Kreatinin (siste målte verdi) HbA1C Høyde Vekt BMI (Utregnet) Det var en viss diskusjon i gruppa om det bare burde være plass til totalkolesterol. Man kan ikke regne med at alle tar alt her, men kanskje skal det forventes at man fyller ut en troponinverdi eller CK-MB samt total kolesterol og at man får melding om manglende utfylling av disse punktene ved lagring (her må man diskutere nærmere den tekniske utformingen). Komplikasjoner: Ingen Ventrikkelflimmer < 48 timer 48 timer Ventrikkeltachykardi < 48 timer 48 timer Kardiogent sjokk AV-blokk grad II-III Atrieflimmer/Atrieflutter Hjertesvikt Mekaniske komplikasjoner/ruptur Hjerneslag Antibiotikabehandling under opphold Ventrikkelflimmer er om pasienten har hatt dokumentert ventrikkelflimmer. Ventrikkeltachykardi vil være at pasienten har hatt registrert en vedvarende ventrikkeltachykardi over 15 sekunder med frekvens over 100 (ikke ideoventrikulær rytme/ aksellerert ventrikulær rytme) eller symptomatisk ventrikkeltachykardi. Vi har valgt å skille mellom ventrikulære arytmier som har opptrådt før eller etter 48 timer. Kardiogent sjokk vil si at pasienten har hatt blodtrykk under 90 mmhg samt kliniske tegn til sjokk med redusert perifer sirkulasjon, insuffisient organperfusjon, redusert diurese osv. Det må utelukkes hypovolemi som årsak til blodtrykksfallet. AV-blokk II-III vil si at dette har vært dokumentert i forløpet. Atrieflimmer/Atrieflutter skal krysses av hvis pasienten initialt har hatt sinusrytme og så dokumentert atrieflimmer/flutter i forløpet. Hjertesvikt vil enten være klinisk svikt med krepitasjoner basalt over eller lik 1/3 av lungeflatene baktil eller røntgenologisk påvist svikt eller ekkokardiografisk påvist forhøyet fylningstrykk inklusiv pulmonal hypertensjon på grunn av venstre ventrikkel dysfunksjon. Ejeksjonsfraksjon under 40% isolert uten

6 klinisk tegn til svikt skal ikke registreres som hjertesvikt. Mekaniske komplikasjoner/ ruptur innebefatter hemoperikard, ASD, VSD, hjerteruptur uten hemoperikard, ruptur chorda tendinea og papillær muskelruptur som komplikasjoner etter akutt hjerteinfarkt. Hjerneslag vil være at pasienten får et manifest hjerneslag med symptomer ut over 24 timer. Antibiotikabehandling er tatt med på grunn av antatt store forskjeller i bruk av antibiotika i forbindelse med et akutt hjerteinfarkt. Tiltak på sykehus: Ingen Pacemaker temporær Pacemaker permanent/ ICD Defibrillering Hjerte/lungeredning CPAP/BiPAP Respirator Aortaballongpumpe Pacemaker temporær hvis innlagt i forbindelse med infarktforløpet. Tilsvarende for permanent pacemaker/icd. Defibrillering skal markeres hvis elektrokonvertering av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltachykardi (uavhengig om symptom). Elektrokonvertering av atrieflimmer eller andre supraventrikulære tachykardier skal ikke registreres under Defibrillering, men under. REINFARKT Reinfarktskjema! Skal fylles ut hvis pasienten får et nytt hjerteinfarkt under sykehusoppholdet etter å ha hatt et hjerteinfarkt tidligere i forløpet av oppholdet. Hvis pasienten er utskrevet skal det registreres som et nytt infarkt uansett tid fra forrige infarkt. Ved reinfarkt er troponin en dårlig markør fordi verdiene er forhøyet i mange dager og dermed er det vanskelig å registrere tilfredstillende økning for å kalle det reinfarkt dvs. > 50% økning i verdi. Det er derfor anbefalt å bruke CK-MB masse ved snakk om reinfarkt. Prøve må rekvireres så snart som mulig ved symptom på mulig reinfarkt og prøver må tas i tidsforløpet på ordinært vis. Ellers fylles de aktuelle punktene ut som vist over for det ordinære skjemaet. VED UTREISE Ischemiovervåkning Iskemi påvist Iskemi ikke påvist Ikke utført eller ikke analysert Det presiseres ikke hvilken type ischemiovervåkning det er snakk om. Belastningstest Positiv Usikker Negativ Positiv test betyr at pasienten har anginøse brystsmerter under belastningen eller for.eks. blodtrykksfall over 20 mmhg eller signifikant ischemi på EKG dvs. minimum 1 mm ST segment endring. Negativ fylles ut ved normal belastningstest, mens usikker fylles ut hvis ikke krav til positiv test oppfylles samtidig som man er usikker på om den er negativ. fylles ut hvis belastningstest ikke er utført. Ekko Ekko EF: Isotopundersøkelse Nukleærmedisinsk EF Reversibel ischemi

7 Oppfølging Poliklinikk Hjerterehabilitering Annen avdeling Pleieinstitusjon Rehabiliteringsopphold Akuttbehandling annet sykehus Koronar angiografi: Søkt Overflyttes Død under oppholdet Morsdato Utreisedato Dato PTCA utført i infarktforløpet Utført Dato Planlagt Ikke indikasjon Uegnet Medikamenter ved utskrivning: Ingen Platehemmer ASA ADP-reseptor blokker IIb/IIIa-reseptor blokker Betablokker Statiner Antikoagulasjonsbehandling Hepariner K-vitaminantagonister (Warfarin) Trombinhemmer ACE-hemmer/ AII antagonist Calciumantagonister Diuretika Utskrives til Hjemmet Annet sykehus