Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning
|
|
- Kamilla Eggen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport fra undersøkelse 1/2010 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning
2 Rapport fra undersøkelse 1/2010 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning Utarbeidet mars 2010 Saksansvarlige: Bjørg Sundøy og Tore Morten Viland, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår Trond Harsvik, avdeling for utredning Foto omslag: Ole Walter Jacobsen Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no
3
4
5 Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot personer som har tatt eller er i ferd med å ta Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving. Styret for Utdanningsforbundets spesialiseringsordning tok initiativ til å få gjennomført undersøkelsen hvor formålet har vært å kartlegge lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmene av spesialiseringsordningen. Undersøkelsen er utført av en prosjektgruppe i Utdanningsforbundets sekretariat, bestående av Bjørg Sundøy, Tore Morten Viland, Line Gjersø og Trond Harsvik. Prosjektgruppen har i tillegg hatt bistand fra styret for spesialiseringsordningen når det gjelder utforming av spørreskjema og fra Mari Karikoski og Kirsti R. Eriksen i forbindelse med administrativ tilrettelegging. Rapporten er skrevet av Trond Harsvik, Tore Morten Viland og Bjørg Sundøy. Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert undersøkelse ved hjelp av verktøyet Easyresearch, og sendt respondentene per e-post. Alle tidligere og nåværende deltakere i spesialiseringsutdanningen til sammen 278 personer ble på forhånd tilskrevet og bedt om å kontrollere at registrert e-postadresse var korrekt, mens personer som ikke var registret med e- postadresse, ble bedt om å oppgi denne. Noen opplyste da at de var pensjonister, og dermed ikke var i målgruppen for undersøkelsen, noen var det ikke mulig å få kontakt med. Ved oppstart av undersøkelsen var 230 personer registrert med e-post. Fem av disse var ikke kontaktbare på e- postadressen de oppga. 225 personer hadde dermed mulighet til å besvare undersøkelsen. Spørreskjemaet ble høsten 2009 utviklet i samarbeid mellom prosjektgruppen og styret for spesialiseringsordningen. Skjemaet ble første uken i november testet ut på fem personer som hadde fullført etterutdanningen. Skjemaet ble revidert, og undersøkelsen ble gjennomført i perioden 13. til 23. november. Personer som ikke hadde svart, ble purret én gang. Det kom inn 166 svar, noe som gir en svarprosent på 73,8. De 166 respondentene utgjør dermed et utvalg av hele populasjonen, og det er alltid noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. Denne usikkerheten øker ved et lavt antall respondenter og jo nærmere en svarfordeling nærmer seg Dette er det viktig å ta i betraktning når en skal generalisere resultater fra et utvalg til hele populasjonen. Det er forholdsvis få respondenter, og vi har derfor valgt å presentere både antall og prosentfordeling i tabellene. Det lave antallet respondenter vil også legge begrensninger på hvilke analyser som det er hensiktsmessig å foreta, basert på splitting av datamaterialet i undergrupper. Dataanalysen er foretatt i det statistiske analyseverktøyet SPSS. I enkelte tilfeller har vi også benyttet oss av data fra registeret over personer som har tatt eller startet på spesialiseringen. Dette framkommer da i teksten. I løpet av
6 arbeidet med analysen og rapporten har det imidlertid vist seg at registeret har mangelfulle opplysninger for mange av personene som er registrert. Dette vanskeliggjør sammenlikninger mellom utvalget og populasjonen. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget. Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor respondentene kunne utdype enkelte av sine svar. Disse svarene er systematisert og kommentert i forlengelse av presentasjonen av tallmaterialet for de respektive spørsmålene. Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving er en profesjonsrettet etterutdanning, rettet mot praktisk yrkesutøvelse innen fagfeltet rådgiving. Profesjonsområdet har til oppgave å beskrive, gi råd og foreslå tiltak som fremmer utvikling og læring hos barn, unge og voksne i dannelse og opplæring. Etter avsluttet etterutdanning har spesialistene rett til å kalle seg "spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving - Utdanningsforbundet". Arbeidsutvalget i Utdanningsforbundet oppnevner styre for spesialiseringsordningen. Styret har faglig ansvar for innholdet i spesialiseringens kursprogram. Styret behandler søknader om opptak til spesialiseringen. Det samme styret godkjenner dem som har gjennomført de fem obligatoriske årene med praksis fra arbeid med pedagogisk-psykologisk rådgiving (som er en del av utdanningen), og som har fullført etterutdanningen. Etterutdanningstilbudet tilrettelegges av Utdanningsforbundet, i regi av Utdanningsakademiet. Både medlemmer og ikke-medlemmer av Utdanningsforbundet kan delta i etterutdanningen. Det er ingen deltakeravgift for å være med. Den enkelte betaler kursavgift for de enkelte kursene, fastsatt av Utdanningsakademiet. Medlemmer i Utdanningsforbundet gis redusert kursavgift. Opptakskrav: Deltakerne må ha utdanning som cand.paed., cand.paed.spec., cand.psychol., cand.ed. eller utdanning av tilsvarende omfang, relevans og fordypning minimum mastergrad/hovedfag. Tilsvarende pedagogisk utdanning må godkjennes av styret for spesialiseringsordningen. To års erfaring fra pedagogisk arbeid. Være ansatt i stilling der det utøves pedagogisk-psykologisk rådgiving. Innholdselementer i etterutdanningen: Kursdelen består av godkjente fagkurs på minst 200 timer. Minimum 125 timer av disse må være kurs som inngår i spesialiseringens kursprogram. De resterende kan være fra fritt valgte kurs arrangert av andre.
7 Veiledningen består av minimum 160 timer. Veileder skal ha gjennomført etterutdanningen for pedagogspesialist eller tilsvarende spesialisering innen fagfeltet. Det kreves ett skriftlig arbeid fra fagfeltet pedagogisk-psykologisk rådgiving. Mer informasjon finnes på Utdanningsforbundets hjemmeside:
8 I dette kapitlet presenterer vi resultatene fra spørreundersøkelsen. Nedenfor vil vi gi en beskrivelse av respondentene, basert på bakgrunnsvariablene som inngikk i spørreskjemaet. Tabell 1. Kjønnsfordeling Kjønn Antall Prosent Kvinne ,7 Mann 47 28,3 Total ,0 7 av 10 respondenter er kvinner. I registeret over personer som har fullført eller påbegynt spesialiseringen, er andelen kvinner 70,9 %. Tabell 2. Aldersfordeling Alderskategori Antall Prosent år 32 19, år 25 15, år 75 45,5 61 år og eldre 33 20,0 Total ,0 Gjennomsnittsalderen blant respondentene er 52,5 år (medianen er 55 år). Den yngste respondenten er 30 år, mens den eldste er 70 år. Av tabellen kan vi lese at hovedtyngden av respondentene befinner seg i alderskategorien år. Personene som er i registeret i spesialiseringsordningen, har en gjennomsnittsalder på 53,1 år, og medianen er også her 55 år. Når vi ser data for kjønn og alder under ett, viser det seg at utvalget er i god overensstemmelse med populasjonen. På grunn av svakheter i registeret vet vi imidlertid ikke hvordan dette forholdet er når det gjelder de øvrige bakgrunnsvariablene.
9 I spørreskjemaet fikk respondentene muligheten til å oppgi hvilken utdanning de har. Det var mulig å krysse av for flere utdanninger, og andelene vil derfor summere seg til mer enn 100 prosent. Tabell 3. Hva slags grunnutdanning har du? (n=157) Utdanning Antall Prosent Lærer/adjunkt 38 24,2 Lektor 65 41,4 Førskolelærer 25 15,9 Spesialpedagog 65 41,4 Annen universitets- og høgskoleutdanning 71 45,2 Annet 39 24,8 Når det gjelder kategoriene Annen universitets- og høgskoleutdanning og Annet, oppgir respondentene stort sett sin oppnådde akademiske grad eller videreutdanning i eksempelvis skoleledelse når de blir bedt om å utdype hva denne utdanningen består i. Høyest oppnådde grad er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Tabell 4. Høyest oppnådde grad (n=157) Grad Antall Prosent Master 18 11,5 Cand.ed ,0 Cand.paed ,6 Cand.paed.spec ,8 Cand.philol. 2 1,3 Cand.polit ,5 Cand.san. 4 2,5 Annet 6 3,8 Totalt Av tabellen kan vi lese at 1 av 3 har oppnådd graden cand.polit., og dette er graden som utmerker seg som den som klart flest har krysset av for. Det er en mer jevn fordeling mellom master, cand.ed., cand.paed. og cand.paed.spec. Når det gjelder kategorien Annet, oppgir 3 av disse 6 at de har magistergrad, 1 er hovedfagskandidat fra høgskole, 1 er cand.musicae og 1 er dr.polit.
10 Respondentene ble videre spurt om å oppgi sin nåværende hovedarbeidsplass. Svarfordelingen er gjengitt i tabell 5. Tabell 5. Hvor har du din nåværende hovedarbeidsplass? Arbeidssted Antall Prosent PP-tjenesten ,7 Statped 12 7,3 BUP 5 3,0 Habiliteringstjenesten 1 0,6 Pensjonist 2 1,2 Annet 30 18,2 Total av 10 arbeider i PP-tjenesten. Den nest største kategorien er Annet. Her kunne respondentene selv føre opp hvilken arbeidsplass de jobber ved. Av de 30 som oppgir Annet, er de hyppigst nevnte arbeidsplassene som følger (antall i parentes): høgskole (4), universitet (4), BUF-etat (3) og kommunal forvaltning (3). De 2 som oppga å være pensjonister, ble loset ut av undersøkelsen og har derfor ikke svart på de øvrige spørsmålene. Tabell 6. Er du ferdig utdannet spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning? Ferdig utdannet spesialist? Antall Prosent Ja 52 32,7 Nei ,3 Total av 3 av respondentene har fullført spesialiseringen.
11 Vi har spurt respondentene om tidspunktet de startet på spesialiseringen. Figur 1. Hvilket år startet du på spesialiseringen? (n=156) 25 Oppstartsår Antall 5 0 Spesialiseringen startet opp i begynnelsen av 1980-tallet. Av figuren ser vi at det er en viss økning i rekrutteringen til spesialiseringen, særlig i årene fra Den økte rekrutteringen har sannsynligvis sammenheng med at etterutdanningen etter hvert er blitt bedre kjent. Informasjon om etterutdanningen, for eksempel hva som er opptakskriterier, organisering av utdanningen og søknadsskjema er blitt lettere tilgjengelig på nettsidene som nå oppdateres jevnlig. Det må også antas at effekten av at flere tar denne etterutdanningen, har en del å si for at utdanningen er blitt bedre kjent. At tilgangen på veiledere øker, kan også ha noe å si for rekrutteringen. Ferdige spesialister og kliniske psykologer er potensielle veiledere for deltakerne.
12 Vi ser av figur 2 at antall personer som årlig har fullført spesialiseringen, har vært stabilt over tid. På bakgrunn av de seneste års økning i antallet personer som starter opp på etterutdanningen, vil vi kunne vente en økning i antallet som fullfører etterutdanningen de neste årene. Når det er sagt, har vi ikke tall som viser andelen som fullfører påbegynt etterutdanning. Det kan derfor være noe problematisk å anslå hvor mange som vil fullføre etterutdanningen de nærmeste årene. Det viser seg at respondentene i gjennomsnitt har brukt 7,5 år (median 6 år) på å gjennomføre etterutdanningen. Standardavviket er 5 år. Det er 12 personer som har brukt 10 år eller mer på å gjennomføre utdanningen. Disse bidrar til at gjennomsnittet øker. Figur 2. Hvis du er ferdig utdannet spesialist, hvilket år ble du ferdig? (n= 51) 6 Sluttår Antall 1 0 Av samtlige respondenter er det 37 prosent som oppgir at de har brukt lengre tid enn planlagt på etterutdanningen. Vi har også sett nærmere på dem som er ferdige med etterutdanningen. Her er det også 37 prosent (19 av 52 personer) som oppgir at de har brukt lengre tid enn planlagt. Respondentene fikk også mulighet til å gi en begrunnelse på hvorfor etterutdanningen tok lengre tid enn planlagt. Totalt har 59 respondenter gitt en slik begrunnelse. Faktorer som nevnes mht. hvorfor man bruker lengre tid på spesialiseringen enn normalt, kan i hovedsak relateres til: arbeidspress økonomi tilgang på veiledere
13 Et høyt arbeidspress kan sees i sammenheng med tilretteleggingen for kompetanseheving. Det å delta i et kompetansehevingsprogram, og ha god progresjon, krever mye egeninnsats. Dersom det finnes lite rom innenfor arbeidshverdagen til å delta i slike kompetansehevende tiltak, vil det stille høye krav til egeninnsats for å få gjennomført utdanningsprogrammet. Økonomiske faktorer som nevnes, er at arbeidsgiver enten ikke setter av midler til å drive kompetanseheving, for eksempel støtte til kurs og reiser, eller ikke prioriterer midler til deltakelse i spesialiseringen. Det siste punktet som nevnes av mange, er tilgang på veiledere. Det å komme tidlig i kontakt med en veileder, oppleves av mange som positivt. Enkelte nevner at det er uklarheter knyttet til hvem man skal ha som veileder, og hvordan man går fram for å finne den veilederen som passer best til behovet en selv måtte ha 1. Tabell 7. Har du brukt lengre tid enn planlagt på spesialiseringen? Brukt lengre tid? Antall Prosent Ja 59 37,3 Nei 80 50,6 Vet ikke 19 12,0 Total av 10 har byttet jobb etter endt spesialisering. Imidlertid oppgir kun 3 respondenter at byttet av jobb var direkte relatert til at vedkommende ble ferdig utdannet spesialist. Dette utgjør 6 prosent av dem som har fullført spesialiseringen. Tabell 8. Har du byttet jobb etter endt spesialisering? Byttet jobb? Antall Prosent Ja 16 30,8 Nei 36 69,2 Total Vi gjør oppmerksom på at det i KS tariffområde er en sentral avtale for pedagogisk-psykologiske rådgivere i PPT. Avtalen gir rett på til sammen 160 timer veiledning over to år. Kilde: SFS 2208 (Avtale for pedagogiskpsykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon
14 Respondentene som ennå ikke er ferdig med utdanningen, fikk mulighet til å ta stilling til omtrent samme spørsmål. Disse ble spurt om de forventet å skifte jobb etter endt spesialiseringsutdanning. Tabell 9. Forventer du å bytte jobb etter endt spesialisering? Forventer å bytte jobb? Antall Prosent Ja 4 3,7 Nei 73 68,2 Vet ikke 30 28,0 Total Det er få som forventer å skifte jobb, og dette understøtter resultatene som er presentert ovenfor fra respondentene som har fullført spesialiseringen. Respondentene som var ferdige med utdanningen, ble spurt om innholdet i jobben ble endret som følge av spesialiseringen. Svarene er gjengitt i tabell 10. Tabell 10. Er innholdet i jobben endret som følge av spesialiseringen? Innholdsendring i jobben? Antall Prosent Ja 11 21,2 Nei 38 73,1 Vet ikke 3 5,8 Total av 10 oppgir endringer i jobbinnholdet. Disse har også utdypet hva endringen innebærer. Noen av respondentene knytter endringene til at de har fått andre arbeidsoppgaver i en eller annen form. Dette er blant annet mer rådgiving og veiledning. Flere nevner at de har fått høyere kompetanse på flere områder, men at arbeidsfeltet er det samme. Andre forteller at de har fått dypere forståelse for arbeidsoppgavene, og noen nevner sterkere faglig identitet som en effekt av etterutdanningen. I spørreskjemaet ble respondentene bedt om å oppgi nåværende brutto månedslønn eksklusiv variable tillegg, som eksempelvis overtid. Tabellen nedenfor er basert på brutto månedslønn for full stilling multiplisert med 12, dvs. at tabellen viser årslønn per dato. Tabell 11. Årslønn (n=150) Gjennomsnittlig brutto årslønn Median brutto årslønn Standardavvik Minimum brutto årslønn Maksimum brutto årslønn
15 Nedenfor har vi sett nærmere på årslønnen avhengig av om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke. Tabell 12. Årslønn for ferdig utdannede spesialister og de som er under utdanning Ferdig utdannet spesialist? Antall Gjennomsnittlig brutto årslønn Median brutto årslønn Standardavvik Minimum brutto årslønn Maksimum brutto årslønn Ja Nei Tabell 12 viser at forskjellen i gjennomsnittlig årslønn mellom personer som er ferdig utdannet spesialist og de som ikke er det, er på kroner. Denne forskjellen er signifikant. Vi har spurt respondentene som er ferdige med spesialiseringen, om disse fikk noen lønnsøkning som kunne relateres direkte til at de hadde hevet sin kompetanse gjennom etterutdanningen. Tabell 13. Har du fått lønnsøkning som følge av spesialiseringsutdanningen? Fått lønnsøkning? Antall Prosent Ja 19 36,5 Nei 30 57,7 Vet ikke 3 5,8 Total Av 52 som har fullført spesialiseringen, er det 19 som er sikre på at de fikk lønnsøkning etter avsluttet etterutdanning. 15 har oppgitt størrelsen på lønnsøkningen. Vi har regnet alle lønnstilleggene om til 2008-kroner. Disse fikk i gjennomsnitt lønnsøkning på kroner i året (median ). Den laveste økningen er kroner, mens den høyeste er kroner. Vi har videre sett på hva som kan forklare forskjeller i årslønn. I et eget vedlegg til rapporten (s. 20) presenterer vi en multippel regresjonsanalyse, der vi har sett på alder, kjønn og om personen er ferdig / ikke ferdig med spesialiseringsutdanningen i forhold til brutto årslønn.
16 Et stort flertall (96 prosent) av respondentene oppgir å være medlem av en fagforening. Respondentene ble bedt om å oppgi hvilken fagforening de er medlem av. Dette var et spørsmål det var frivillig å svare på. Av de 147 som har oppgitt sin fagforeningstilknytning, fordeler medlemskapet seg på ulike fagforeninger som gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 14. Dersom du er fagorganisert: hvilket forbund er du organisert i? Fagforening Antall Prosent Utdanningsforbundet ,5 Samfunnsviterne 30 20,4 Forskerforbundet 6 4,1 Total
17 Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning er ikke en videreutdanning som gir studiepoeng. Det er en profesjonsrettet, spesialisert etterutdanning der praksis, fagkurs og veiledning over en femårsperiode bidrar til hevet kompetansenivå. Som spesialist i pedagogiskpsykologisk rådgiving er realkompetansen dokumentert. Spørreundersøkelsen som nå er gjennomført viser at denne formen for spisskompetanse ikke nødvendigvis gir lønnsmessig uttelling. I undersøkelsen har vi sett at det er et mindretall som har fått et lønnstillegg, selv om man har tatt en systematisk etterutdanning som øker kompetansen innad i stillingen. Hvorfor ikke alle får økt lønn for sin kompetanseheving, er det vanskelig å si noe sikkert om på bakgrunn av undersøkelsen. Vi vil imidlertid trekke fram noen forhold som kan være aktuelle å drøfte nærmere. Som det går fram av tabell 5, er spesialistene ansatt i ulike stillinger i det offentlige og hører til enten KS tariffområde, staten eller Spekter. Et flertall av respondentene tilhører KS tariffområde (118 av 165). Tariffområdene har ulike bestemmelser for hvordan kompetanseheving kan gi lønnsmessig uttelling, men ingen bestemmelser gir automatisk lønnsheving. KS-området er det tariffområdet som har de mest spesifikke bestemmelser for at kompetanseheving skal gi lønnsmessig uttelling. En av bakgrunnene for denne undersøkelsen var en antakelse om at spesialisering i pedagogiskpsykologisk rådgiving ikke gir den lønnsmessige uttellingen som en kunne vente. Under halvparten sier at de har fått lønnsøkning som følge av spesialiseringen. Kun 15 av dem som svarte, har oppgitt størrelsen på tillegget. Omgjort i 2008-kroner utgjør tillegget gjennomsnittlig kroner per år. Siden vi ikke har lønnssystemer som gir automatisk lønnstillegg for kompetanseheving for slike stillinger, er den enkelte, i samarbeid med tillitsvalgte, avhengig av at det fremmes krav i lokale forhandlinger. Siden over halvparten ikke har fått tillegg etter endt etterutdanning, må Utdanningsforbundet og andre fagforeninger vurdere om det har vært gjort godt nok arbeid med slike krav i lokale forhandlinger. Det var også en antakelse at lønnsnivået for ansatte med spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving var lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå. Alle personene som er med i undersøkelsen, har utdanning minst på hovedfags- eller masternivå. De har et gjennomsnittlig lønnsnivå på kroner i året per november I 2008 hadde høgskolelektor et gjennomsnittlig lønnsnivå på kroner og lektor med tilleggsutdanning i skoleverket kroner i året. Minstelønn for lektor med tilleggsutdanning i skoleverket, etter 16 års ansiennitet, er per 1. mai kroner i året.
18 Lønnstilleggene som er gitt som følge av spesialiseringsutdanningen, må sies å være beskjedne (et gjennomsnitt på kroner), men undersøkelsen viser at det likevel er en signifikant forskjell i lønnsnivå mellom dem som er ferdig utdannet spesialist og dem som fortsatt er under utdanning. Gjennomsnittlig tjener en som er ferdig utdannet spesialist kroner, mens gjennomsnittet for dem som ikke er ferdig utdannet, er kroner. Når vi ser på hva som kan forklare forskjeller i årslønn, forklarer alder, kjønn og om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke 18,6 prosent av variasjonen i lønnen. Dette innebærer at andre forhold betyr mer for størrelsen på årslønnen enn om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke. Når vi ser på frekvensen av oppgitt årslønn for dem som er ferdig utdannet spesialist, finner vi at 19 av 49 personer tjener under kroner. Dette innebærer at spesialistene mange steder ikke får god nok lønnsmessig uttelling for sin dokumenterte kompetanse. Psykolog med godkjent spesialitet har tilsvarende utdanningslengde som spesialistene i pedagogiskpsykologisk rådgiving. Etter de opplysningene vi har fått fra Norsk Psykologforening, ligger lokale minstelønner for psykologer med godkjent spesialitet i spesialisthelsetjenesten på mellom og kroner, men mange tjener mer. Psykologforeningen viser videre til at det ikke er minstelønner for psykologer i PP-tjenesten. Lønnsfastsettelsen skjer i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, og det finnes ikke statistikk som viser lønnsnivået for denne særskilte stillingsgruppen i kommunene. Ved skifte av stilling kan den enkelte fremme lønnskrav. Som det går fram av tabell 8, er det kun 30 prosent som har skiftet jobb etter endt spesialisering. Det er kun et fåtall av dem som holder på med etterutdanningen som forventer å bytte jobb etter at de er ferdig utdannet. I og med at et stort flertall ser ut til å fortsette i samme jobb etter endt etterutdanning, er det viktig at Utdanningsforbundet og andre fagorganisasjoner lokalt har gode rutiner for å fange opp lønnskrav som begrunnes i styrket kompetanse, og at det fremmes lønnskrav lokalt i samarbeid med den det gjelder. Slik lønns- og forhandlingssystemene er bygget opp, vil lønnsøkning for medlemmer som er spesialister i rådgiving i hovedsak finne sted i form av generelt tillegg (når det gis for alle i tariffområdet) og i lokale forhandlinger. For dem som er innplassert i kapittel 5 i KS-området, skjer lønnsendringer i sin helhet lokalt. Det er ingen minstelønn for denne typen spesialister i noen av tariffområdene, og det er ikke mulig for Utdanningsforbundet å ivareta hele behovet for økt lønn for disse stillingsgruppene i sentrale oppgjør. Det er viktig at hele organisasjonen har kunnskaper om spesialistenes utdanning og egenart. Samtidig må spesialistene selv ta initiativ til å informere lokale tillitsvalgte om egen situasjon. I et slikt samarbeid kan Utdanningsforbundet bedre ivareta spesialistenes lønnsinteresser. Antallet som har begynt på spesialiseringen har økt, særlig i perioden Registeret over medlemmer av spesialiseringsordningen viser at 112 personer har begynt på etterutdanningen i løpet
19 av disse årene. Ettersom interessen er såpass stor, kan det tyde på at tilføring av denne typen kompetanse er nødvendig, særlig innenfor PP-tjenesten. Det å sikre lønnstillegg for denne typen kompetanseheving, vil bidra til ytterligere motivasjon for oppstart og gjennomføring av etterutdanningen, og til at en beholder kompetansen der den trengs.
20 Vi presenterer her en multippel regresjonsanalyse med brutto årslønn som avhengig variabel og alder, kjønn og om personen er ferdig/ikke ferdig med spesialiseringsutdanningen som prediktorer. Ved å bruke enter-metoden fikk vi følgende signifikante modell: F (3,146) = , p< Modellen forklarer 18,6 prosent av variansen. Tabellen nedenfor beskriver prediktorvariablene som er lagt inn i modellen. Kjønn er ikke en signifikant prediktor, men det er de to andre variablene. Tabell I: Ikke-standardiserte og standardiserte regresjonskoeffisienter for variablene Variabel B SE B β Alder Kjønn Ferdig spesialistutdannet Denne modellen er signifikant og forklarer 18,6 prosent av variasjonen i årslønn. Dette innebærer at mer enn 80 prosent av variasjonen i årslønn kan forklares med andre forhold som ikke ligger inne i en slik modell. Det kan for eksempel være ulike former for personlige tillegg, geografiske forskjeller, annen utdanning, hvordan lokale forhandlinger gjennomføres osv.
21
22
23 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2010 Faktaark 2010:1 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2010/ :2 Spesialundervisning i ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler 2010:3 Lærerlønn i et nasjonalt komparativt perspektiv Alle publikasjoner kan lastes ned fra
24 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no
Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning. Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014
Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014 Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utgitt i seksjon
DetaljerRapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO
Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars 2008 - lærere Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel
DetaljerForskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003
Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse
DetaljerUtdanningsforbundets medlemspanel Rapport
Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no
DetaljerLønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004
Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse
DetaljerArbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største
DetaljerVedtekter for Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogiskpsykologisk
1 Vedtekter for Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogiskpsykologisk rådgivning Vedtatt av AU 12.10.2016 1. Formål Formålet med spesialistutdanningen i pedagogisk-psykologisk rådgiving er å
DetaljerArbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerArbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerFra utdanning til arbeid
Fra utdanning til arbeid Rapport om arbeid og videreutdanning blant tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag, Høgskolen i Oslo og Akershus Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning
DetaljerØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009
ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerFOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN
FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge
DetaljerUMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser
UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for
DetaljerOslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere
Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
DetaljerLønnsstatistikk for kommunal sektor per
Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2006 Skriftserien nr 4/2007 1. Innledning Forskerforbundets lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor er basert på en spørreundersøkelse til alle medlemmer
DetaljerStatlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerArbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte
DetaljerHVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE
PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien Rapport 1/2017 Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien Rapport 1/2017
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
DetaljerLønnsstatistikk for kommunal sektor per
Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2005 Skriftserien nr 5/2006 1. Innledning Her presenteres Forskerforbundets lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor. Tilsvarende lønnsstatistikk finnes
DetaljerOM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren
OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er
DetaljerBKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser
BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:
Detaljer1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.
Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere
DetaljerKS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
DetaljerFagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Fagforbundet Dato: 24.06.2014 Deres ref: Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Det er
DetaljerVelkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!
Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn
DetaljerArbeidsmarkedsundersøkelsen 2014
Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er
DetaljerNy som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1
Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
DetaljerProsjekt Ungskogpleie
Prosjekt Ungskogpleie Delrapport Spørreundersøkelse Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i målene for prosjektet: Delmål 2 Prosjektet skal utvikle en modell for god kommunikasjon og inspirasjon
DetaljerArbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1
Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor
DetaljerForskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002
Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Skriftserien nr 3/2003 Norsk forskerforbund Lønnsstatistikk kommunal sektor 1. INNLEDNING Våren 2003 ble det gjennomført en spørreundersøkelse overfor
DetaljerIllustrasjon: Kai Hovden. Lønnsstatistikk 2014 NORGES FARMACEUTISKE FORENING
Illustrasjon: Kai Hovden Lønnsstatistikk 2014 NORGES FARMACEUTISKE FORENING Innhold: Om lønnsstatistikken NFF-A NFF-F Tabell 1. NFF-A Apotekere etter eksamensår Tabell 2. NFF-A Cand.pharm. / master i farmasi
DetaljerDiplomundersøkelsen 2014
Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,
DetaljerForskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn
Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET
DetaljerVidereutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014
Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen
DetaljerResultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF
Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar
DetaljerHvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?
Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring. www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste
DetaljerRapport juni Utdanningsforbundets medlemspanel
Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport juni 2008 Innføring av ny rammeplan i barnehagen og ny læreplan i skolen i 2006 Kompetanseutvikling Vurdering www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerTariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?
DetaljerTariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016
Tariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016 Økonomisk ramme og fordeling En økonomisk ramme på om lag 2,4 % i 2016 og om lag 2,2 % i 2017. Mellomårsforhandlinger i 2017. Ansatte med høyere
DetaljerForskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn
Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET
DetaljerYtringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018
Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken
DetaljerFagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning
Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn
DetaljerOrganisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/
Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerKandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010
Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert
DetaljerNynorsk i grunnskolen
Nynorsk i grunnskolen Rapport fra undersøkelse blant norsklærere i grunnskolen Ådne Hindenes Desember 2017 17101418 Om undersøkelsen Formål: Formålet med denne studien er å kartlegge nynorskundervisningen
DetaljerPORSGRUNN KOMMUNE Ajourført pr. 09.09.2015 H.G.
PORSGRUNN KOMMUNE Ajourført pr. 09.09.2015 H.G. LOKALE LØNNSVEDTAK for perioden 01.07.2014 30.04.2016 - lokale lønnstillegg i tillegg til sentralt fastsatt - (se Hovedtariffavtalen, eller www.ks.no) Lønnsrammer:
DetaljerUnio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018
Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Onsdag 18. april 2018 kl. 12.00 Unio viser til krav I, levert 11. april 2018 kl. 12, og opprettholder disse kravene med følgende endringer/tilføyelser: Kapittel
DetaljerKOMMENTERT HOVEDRAPPORT
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2015 HØGSKOLEN I HEDMARK KOMMENTERT HOVEDRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsesperiode: 13. mars til og med 27. mars Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent:
DetaljerNy som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no
Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet
DetaljerKapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene
LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens
DetaljerID-tyveri og sikkerhet for egen identitet
ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002
DetaljerNotat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen
Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
DetaljerID-tyveri og sikkerhet for egen identitet
ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerVelkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!
Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
DetaljerSkoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no
Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert
DetaljerOpplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter
Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes
DetaljerKapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser
Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling
DetaljerBrukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014
Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge
DetaljerTil medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området
Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerRealkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport
SNF rapport nr. 20/2008 Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport Særtrykk av sammendrag Anita E. Tobiassen Erik Døving Karen M. Olsen SNF-prosjekt nr.: 6235 Realkompetansevurdering i kommuner Prosjektet
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011
Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser
DetaljerFaggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN
Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...
DetaljerForskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor
Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.09 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2010) Skriftserien nr 5/2010 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2.
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerArbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle. Rapport 2/2018
Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018 Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018 Utgitt i seksjon for
DetaljerSVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37
Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING
DetaljerRekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder
Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerDuodjinæringens økonomiske situasjon Dud
Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt
DetaljerHvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte
Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger
DetaljerSpørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015
Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført
DetaljerJuristforbundets Lønnsstatistikk for 2013
Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor
DetaljerSamfunnsviternes kompetanse og muligheter til etter- og videreutdanning
Samfunnsviternes kompetanse og muligheter til etter- og videreutdanning Resultater fra Samfunnsviternes kompetanseundersøkelse blant medlemmene 2018 Automatisering og digitalisering fører til endringer
DetaljerPresentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no
Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:
DetaljerBruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester
Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Offentlig utgave Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Bruker- og pårørendeundersøkelse - Hjemmebaserte tjenester Innhold. Innledning....
DetaljerTariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerForord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: Bindeleddet NTNU. Trondheim, NTNU 8.
Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen er web basert, og den foregikk i år i
DetaljerFra vegring til mestring
Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring
DetaljerForskerforbundet: Lønnsstatistikk privat sektor 2003
Forskerforbundet: 2003 Skriftserien nr 3/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i privat sektor gjennomfører forbundet årlig en spørreskjemaundersøkelse blant samtlige
DetaljerArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER
ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/4116-9 14/14568 410 18.06.2014 LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING Strand kommune ønsker å ha en aktiv og stimulerende lønnspolitikk som gir forutsigbarhet
DetaljerSamfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002
Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerOm arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)
Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets
DetaljerDiplom- undersøkelse Januar 2014
Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse
DetaljerVedtekter for Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogiskpsykologisk
1 Vedtekter for Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogiskpsykologisk rådgivning Vedtatt av AU 23.04.2015 1. Formål Formålet med spesialistutdanningen i pedagogisk-psykologisk rådgiving er å
DetaljerAktuelle saker. Kurs for nye LLL/HT vår 2016.
Aktuelle saker Kurs for nye LLL/HT vår 2016. Strukturreformer Kommunereform? Skolebruksplan VGO Regionsreform Fusjon UH s2 Kommunereform? Fortsatt usikkert hva som skjer Mange prosesser i Hordaland http://www.bt.no/spesial/nyevestlandet/
DetaljerRapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016
Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo
Detaljer