Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning. Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning. Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014"

Transkript

1 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014

2 Rapport fra spørreundersøkelse 1/2014 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, august 2014 Saksansvarlige: Bjørg Sundøy og Trond Harsvik, samt Line Gjersø Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Om gjennomføring av undersøkelsen... 5 Resultater... 6 Hvem er respondentene?... 6 Gjennomføring av spesialistutdanningen... 9 Mobilitet og jobbinnhold Lønn Fagorganisering Oppsummeringer og drøftinger... 15

4 4

5 Innledning Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot personer som har tatt eller er i ferd med å ta Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving. Styret for tok initiativ til å få gjennomført undersøkelsen hvor formålet har vært å kartlegge lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmene av spesialiseringsordningen. Undersøkelsen er en oppfølgning av tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2009 (Utdanningsforbundet ). Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning er en profesjonsrettet, spesialisert etterutdanning der praksis, fagkurs og veiledning over en femårsperiode bidrar til hevet kompetansenivå. Spesialiseringen gir ikke studiepoeng. Som spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving er realkompetansen dokumentert. Om gjennomføring av undersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert undersøkelse ved hjelp av verktøyet Easyresearch, og sendt respondentene per e-post. Alle tidligere og nåværende deltakere i spesialiserings utdanningen til sammen 278 personer fikk tilsendt undersøkelsen i februar besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 48,6. De 135 respondentene utgjør dermed et utvalg av hele populasjonen, og det er alltid noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. Denne usikkerheten øker ved et lavt antall respondenter. Dette er det viktig å ta i betraktning når en skal generalisere resultater fra et utvalg til hele populasjonen. Det er forholdsvis få respondenter, og vi har derfor valgt å presentere både antall og prosentfordeling i tabellene. Det lave antallet respondenter vil også legge begrensninger på hvilke analyser som det er hensiktsmessig å foreta, basert på splitting av datamaterialet i undergrupper. Dataanalysen er foretatt i det statistiske analyseverktøyet SPSS. I enkelte tilfeller har vi også benyttet oss av data fra registeret over personer som har tatt eller startet på spesialiseringen. Dette framkommer da i teksten. Likeledes sammenligner vi i enkelte tilfeller med resultatene fra 2009-undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget. Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor respondentene kunne utdype enkelte av sine svar. Disse svarene er systematisert og kommentert i forlengelse av presentasjonen av tallmaterialet for de respektive spørsmålene. 1 Rapport fra medlemsundersøkelse 1/2010: Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av 5

6 Resultater Hvem er respondentene? Tabell 1: Kjønnsfordeling (n=133) Kjønn Antall Prosent Kvinne ,7 Mann 27 20,3 Totalt ,0 8 av 10 respondenter er kvinner. I registret over personer som har fullført eller påbegynt spesialiseringen er andelen kvinner 76 prosent. Tabell 2: Aldersfordeling (n=132) Alderskategori Antall Prosent år 36 27, år 38 28, år 50 37,9 61 år og eldre 8 6,1 Total ,0 Gjennomsnittsalderen er 47,8 år (medianen er 48,5 år). Den yngste respondenten er 30 år, mens den eldste er 65 år. Av tabellen kan vi lese at hovedtyngden av respondentene befinner seg i alderskategorien år. Personene som er i registeret i spesialiseringsordningen har en gjennomsnittsalder på 54 år, og medianen er 55 år. Når vi ser data for kjønn og alder under ett, viser det seg at utvalget i undersøkelsen har omtrent samme kjønnsfordeling som populasjonen, men utvalget er noe yngre enn populasjonen. Dette kan skyldes at noen av respondentene som besvarte undersøkelsen i 2009 har unnlatt å svare på denne mens personer som er relativt nye i ordningen har hatt en større tilbøyelighet til å svare. Dette er et forhold det er grunn til å merke seg i fortolkningen av funnene. Når det gjelder øvrige bakgrunnsvariabler, er det på grunn av manglende opplysninger i registeret ikke mulig å sammenlikne mellom utvalg og populasjon. 6

7 Tabell 3: Hva slags grunnutdanning har du? (n=126). Flere kryss mulig. Utdanning Antall Prosent Lærer/adjunkt 15 11,9 Lektor 42 33,3 Førskolelærer Spesialpedagog 53 42,1 Psykolog - - Annen universitets- eller høgskoleutdanning 69 54,8 Annen grunnutdanning 13 10,3 Respondentene har oppgitt hvilken utdanning de har. Det var mulig å krysse av for flere utdanninger, og andelene vil derfor summere seg til mer enn 100 prosent. Som vi ser av tabellen oppgir flertallet av respondentene «Annen universitets- og høgskoleutdanning». Når det gjelder kategoriene «Annen universitets- og høgskoleutdanning» og «Annen grunnutdanning», oppgir respondentene stort sett sin oppnådde akademiske grad når de blir bedt om å utdype hva denne utdanningen består i. Dette er i stor grad i samsvar med det respondentene svarer da de ble bedt om å oppgi sin høyeste akademiske grad gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 4: Høyest oppnådde grad. Flere kryss mulig. (n=126) Grad Antall Prosent Bachelor - - Cand.mag. 1 0,8 Master 25 19,8 Hovedfag 13 10,3 Cand.ed ,5 Cand.paed ,3 Cand.paed.spec ,9 Cand.philol. 2 1,6 Cand.polit ,2 Cand.psychol. - - Cand.san. 3 2,4 Annet 5 4,0 Av tabellen kan vi lese at 1 av 4 har oppnådd graden «Cand.polit.», og dette er graden som flest har krysset av for. For øvrige er det interessant å merke seg at andelen som krysser av for «Master» øker noe sammenlignet med resultateten fra undersøkelsen i 2009, mens andelen som har krysset av for «Cand.polit.» er noe lavere i 2014 enn i Dette kan trolig tilskrives omleggingen av gradssystemet innen høyere utdanning i Norge med virkning fra studieåret 2003/2004. Innenfor kategorien «Annet», finner vi «cand. oecon.», «dr. polit.» og «master of management». 7

8 Tabell 5: Hvor har du din nåværende hovedarbeidsplass? (n=133) Arbeidssted Antall Prosent PP-tjenesten 93 69,9 Statped 8 6,0 BUP 4 3,0 Habiliteringstjenesten 1,8 NAV 1,8 Bufetat 2 1,5 Skoleverket 12 9,0 Høgskole/universitet 6 4,5 Pensjonist 2 1,5 Annet 4 3,0 Totalt ,0 7 av 10 arbeider i PP-tjenesten. Dette er samme andel som ble oppgitt i For øvrig er det i «Skoleverket» hvor vi finner at nest flest arbeider. Tabell 6: Hvor er du ansatt? (n=131) Arbeidssted Antall Prosent Kommunen 58 44,3 Fylkeskommunen 33 25,2 Interkommunal virksomhet 13 9,9 Staten 18 13,7 Spekter 5 3,8 Oslo kommune 4 3,1 Total ,0 Tabell 6 bekrefter fordelingen gjengitt i tabell 5. De fleste er ansatt i kommunal, fylkeskommunal eller interkommunal virksomhet, noe som er i overenstemmelse med at de fleste jobber i PP-tjenesten eller skoleverket. Tabell 7: I hvilket forhandlingskapittel er du plassert? (n=106) Kapittel Antall Prosent Kommune / fylkeskommune / interkommunal virksomhet kap. 4.B 8 7,5 Kommune / fylkeskommune / interkommunal virksomhet kap. 4.C 12 11,3 Kommune / fylkeskommune / interkommunal virksomhet kap ,8 Kommune / fylkeskommune / interkommunal virksomhet kap ,5 Vet ikke 20 18,9 Total ,0 Respondenten ble spurt om hvilket forhandlingskapittel de er plassert i. I tabell 7 ser vi hvilke kapitler respondentene mener de er innplasserte i. Det er en forholdsvis stor andel som oppgir at de ikke vet 8

9 stillingskoden, og det er mange som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt. Den relative fordelingen mellom de ulike forhandlingskapitlene må derfor leses med dette som bakteppe. Tabell 8: Er du ferdig utdannet spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning? (n=127) Ferdig utdannet spesialist? Antall Prosent Ja 54 42,5 Nei 73 57,5 Total ,0 4 av 10 av respondentene har fullført spesialiseringen. Gjennomføring av spesialistutdanningen Vi har sett nærmere på når respondentene har startet på spesialiseringen, og når de har fullført utdanningen. Figur 1: Hvilket år startet du på spesialistutdanningen? (n=127) Oppstartsår Antall Av figuren ser vi at det er en viss økning i rekrutteringen til spesialiseringsordningen, særlig i årene fra Spesialiseringen startet opp i begynnelsen av 1980-tallet. Den økte rekrutteringen har sannsynligvis sammenheng med at etterutdanningen etter hvert er blitt bedre kjent. Informasjon om etterutdanningen, for eksempel hva som er opptakskriterier, organisering av utdanningen og søknadsskjema er blitt lettere tilgjengelig på nettsidene, som nå oppdateres jevnlig. Det må også antas at effekten av at flere tar denne etterutdanningen har en del å si for at utdanningen er blitt bedre kjent. At tilgangen på veiledere øker, kan også ha noe å si for rekrutteringen. Ferdige spesialister og kliniske psykologer er potensielle veiledere for deltakerne. 9

10 Vi ser av figur 2 året respondentene har fullført spesialiseringen. 22 har fullført etter at forrige undersøkelse ble gjennomført. Respondentene har i gjennomsnitt brukt 6,5 år (median 5 år) på å gjennomføre etterutdanningen. Standardavviket er 3,9 år. Det er ni personer som har brukt 10 år eller mer på å gjennomføre utdanningen. Disse bidrar til at gjennomsnittet øker. Figur 2: Hvilket år var du ferdig utdannet spesialist? (n=53) Sluttår Antall Det å bruke relativt lang tid på spesialiseringen, kan være planlagt. På den annen side kan det være utenforliggende forhold som er med på å forlenge utdanningsløpet. Vi har derfor spurt om respondentene har brukt lengre tid enn planlagt på spesialistutdanningen (tabell 9). Tabell 9: Har du brukt lengre tid en planlagt på spesialistutdanningen? (n=53) Brukt lengre tid? Antall Prosent Ja 41 56,9 Nei 22 30,6 Vet ikke 9 12,5 Total ,0 10

11 Av dem som har fullført spesialistutdanningen er det over halvparten som oppgir at de har brukt lengre tid enn planlagt på utdanningen. Respondentene fikk også mulighet til utdype hvorfor spesialiseringen tok lengre tid. 40 respondenter har gitt en slik begrunnelse. Årsakene kan i hovedsak grupperes i fire kategorier: Tilrettelegging fra arbeidsgiver med hensyn til tid Økonomisk støtte Tilgang til veiledere Personlige årsaker Det er flest som oppgir manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver med hensyn til tid eller økonomi som årsaker til forsinkelsen. Respondentene forteller om en hektisk arbeidshverdag der det er vanskelig å få satt av tid til å delta på kurs eller til å ferdigstille det skriftlige arbeidet. Det å delta i et kompetansehevingsprogram og ha god progresjon, krever mye egeninnsats. Dersom det finnes lite rom innenfor arbeidshverdagen til å delta i slike kompetansehevende tiltak, vil det stille høye krav til egeninnsats for å få gjennomført utdanningsprogrammet. Tilsvarende er det arbeidsgivere som ikke prioriterer deltakelse på kurs av økonomiske årsaker. Den tredje faktoren som trekkes fram er tilgangen til veiledere. For mange er det vanskelig å få tak i veileder. Innenfor den fjerde kategorien finner vi forklaringer som fødselspermisjoner, bytte av jobb og de som mener at siden de ikke vil få lønnsmessig uttelling for utdanningen, er det vanskelig å motivere seg for å fullføre utdanningen. Mobilitet og jobbinnhold Tabell 10: Byttet du jobb etter endt spesialistutdanning? (n=22) Byttet du jobb? Antall Ja 3 Nei 19 Total 22 Av dem som har fullført spesialiseringsutdanningen etter 2009 er det tre av 22 som byttet jobb etter endt spesialistutdanning. I undersøkelsen fra 2009 var tilsvarende tall 31 prosent (16 av 36). Imidlertid er det kun én av de tre som oppgir å ha byttet jobb som svarer at byttet var direkte relatert til at vedkommende ble ferdig utdannet spesialist. Dette er i overensstemmelse med resultatet fra 2009, hvor kun tre av 16 opplyser at byttet av jobb var direkte relatert til utdanningen. Tabell 11: Forventer du å skifte stilling etter endt spesialistutdanning? (n=73) Skifte stilling? Antall Prosent Ja 2 2,7 Nei 51 69,9 Vet ikke 20 27,4 Total ,0 11

12 Respondentene som fortsatt er under spesialisering ble spurt om de forventet å bytte jobb etter endt spesialisering. Kun to av 73 tror de kommer til å skifte stilling. I undersøkelsen fra 2009 var det kun fire av 107 som forventet et jobbskifte. Dette viser at jobbskifte ikke er en motiverende faktor for å begynne på spesialiseringsordningen. Tabell 12: Mener du at innholdet i jobben er endret som følge av spesialistutdanningen? (n=22) Endret jobbinnhold? Antall Ja 5 Nei 15 Vet ikke 2 Total 22 Tabell 12 indikerer at det er noen flere som mener at innholdet i jobben er endret enn som har byttet jobb (jf. tabell 10). Dette viste også tallene fra undersøkelsen i Respondentene har også hatt mulighet til å utdype svarene. Hovedinntrykket er at økt kompetanse fører til at arbeidet løses på en bedre måte og at den økte kompetansen gir større trygghet i profesjonsutøvelsen. Mer spesifikt pekes det også på at noen har fått mer krevende arbeidsoppgaver og jobber mer med rådgivning og veiledning. Lønn Tabell 13: Ble lønnsnivået hevet som følge av at du var ferdig utdannet spesialist? (n=22) Hevet lønnsnivå? Antall Ja 13 Nei 8 Vet ikke 1 Total 22 Respondentene som ble ferdig med spesialistutdanningen i perioden ble spurt om lønnsnivået ble hevet som følge av dette. 13 av 22 sier at dette ble tilfellet. I 2009 var det 36,5 prosent som sa det samme. Tabell 14: Omtrent hvor mye utgjorde denne lønnsendringen per måned? (n=13) Gjennomsnittlig lønnsendring per måned Median lønnsendring per måned Standardavvik Minimum lønnsendring per måned Maksimum lønnsendring per måned Av tabell 14 kan vi lese at den gjennomsnittlige lønnsøkningen for dem som ble ferdig med spesialiseringen er ca kr i måneden når alle beløpene er regnet om til 2013-kroner. Medianen er 2000 kr. I 2009 var gjennomsnittet for den tilsvarende gruppen 2217 kr og medianen 1950 kr. I likhet med undersøkelsen i 2009 er det store variasjoner i størrelsen på lønnsøkningen. Det er ikke noe som tyder på at utdanningen gir større lønnsmessig uttelling sammenlignet med forrige undersøkelse. 12

13 Tabell 15: Brutto årslønn/grunnlønn. Variable tillegg (eks. overtid) er ikke medregnet. Beløp =kroner for hovedstilling. (n=120) Gjennomsnittlig brutto årslønn/ grunnlønn Median brutto årslønn/ grunnlønn Standardavvik Minimum brutto årslønn/ grunnlønn Maksimum brutto årslønn/ grunnlønn I spørreskjemaet ble respondentene bedt om å oppgi nåværende brutto årslønn eksklusiv variable tillegg, som eksempelvis overtid. Tabellen ovenfor viser brutto årslønn for hel stilling. Nedenfor har vi sett nærmere på årslønnen avhengig av om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke. Tabell 16: Brutto årslønn/grunnlønn for de som ferdig utdannede spesialister og de som er under utdanning. (n=120) Ferdig utdannet spesialist? Gjennomsnittlig brutto årslønn/ grunnlønn Antall Standardavvik Ja Nei Total Tabell 16 viser at forskjellen i gjennomsnittlig årslønn mellom personer som er ferdig utdannet spesialist og de som ikke er det, er på kroner. Denne forskjellen er signifikant. Det er imidlertid mange faktorer som kan forklare forskjeller i lønn mellom disse to gruppene (Utdanningsforbundet 2010). Om man er ferdig utdannet spesialist eller ikke er én faktor. Alder, ulike former for personlige tillegg, geografiske forskjeller, annen utdanning, hvordan lokale lønnsforhandlinger gjennomføres er eksempler på andre faktorer som spiller inn. Vi har også sett nærmere på om det er forskjeller i årslønn basert på hvilke kapitler respondentene er innplassert (jf. tabell 7). Innplasserte i kapittel 3.4, dvs. ledere, tjener noe bedre enn øvrige grupper. Dette gjelder uavhengig om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke. Mellom de øvrige gruppene er det ikke signifikante forskjeller. Fagorganisering Dersom respondentene ønsket det, kunne de også oppgi fagforeningstilhørighet. Nesten alle oppgir at de er medlem av en fagforening. Tabell 17: Er du fagorganisert? Fagorganisert? Antall Prosent Ja ,6 Nei 3 2,4 Total ,0 13

14 Tabell 18: Dersom du er fagorganisert, i hvilket forbund er du organisert? (n=120) Fagforening Antall Prosent Utdanningsforbundet 86 71,7 Norsk psykologforening - - Lektorlaget 2 1,7 Samfunnsviterne 26 21,7 Forskerforbundet 6 5,0 NTL - - Annet 1 0,8 Vi ser av tabell 18 at de fleste er organisert i Utdanningsforbundet, mens Samfunnsviterne er nest største fagforening blant medlemmene i spesialiseringsordningen. 14

15 Oppsummeringer og drøftinger Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning er ikke en videreutdanning som gir studiepoeng. Det er en profesjonsrettet, spesialisert etterutdanning der praksis, fagkurs og veiledning over en femårsperiode bidrar til hevet kompetansenivå. Som spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving er realkompetansen dokumentert. Opptak i spesialiseringsordningen forutsetter minimum utdanning som master i pedagogikk, spesialpedagogikk eller psykologi, og relevant tilleggsutdanning, til sammen minimum 330 studiepoeng. I tillegg kreves minst to års praksis fra pedagogisk-psykologisk rådgivning. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var blant annet å få en pekepinn på lønnsnivået for dem som har gjennomført spesialiseringen, og hva som synes å være den lønnsmessige uttellingen ved å gjennomføre spesialiseringen. Det var også ønskelig å belyse eventuelle endringer i stillingsforholdet som følge av gjennomført spesialiseringsutdanning. Det er fortsatt slik at en fullført spesialiseringsutdanning ikke automatisk fører til lønnsøkning. Det er forholdsvis få respondenter som har svart på spørsmålet om eventuell lønnsøkning, og vi kan derfor ikke si noe sikkert om det er flere nå enn tidligere som får slik lønnsmessig kompensasjon. Lønnstilleggene som er gitt som følge av spesialiseringsutdanningen, er fortsatt beskjedne (et gjennomsnitt på 2600 kr, median 2000 kr pr måned). Forrige undersøkelse viste at minstelønn for lektor med tillegg i skoleverket etter 16 år lå ca kr over gjennomsnittlig lønnsnivå for ansatte med spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Tallene fra denne undersøkelsen viser at samme lektorgruppe ligger ca kr under gjennomsnittlig lønn for ansatte med slik spesialisering. Sammenliknet med lektorene viser altså tallene en positiv utvikling når det gjelder lønnsnivå for spesialister i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Som det går fram av tabell 6, er spesialistene ansatt i ulike stillinger i det offentlige og hører til enten KS tariffområde, staten, Spekter eller Oslo kommune. Et stort flertall av respondentene tilhører KS tariffområde (104 av 131). Tariffområdene har ulike bestemmelser for hvordan kompetanseheving kan gi lønnsmessig uttelling, men ingen bestemmelser gir automatisk lønnsheving. Felles for alle tariffområder er at man ikke har sentrale bestemmelser for avlønning av spesialister. Lønnsøkning skjer ved lokale forhandlinger og ved skifte av stilling. Ved skifte av stilling kan den enkelte fremme lønnskrav. Som det går fram av tabell 10 er det kun tre av 22 som har skiftet jobb etter endt spesialisering. Det er også kun et fåtall av dem som holder på med etterutdanningen som forventer å bytte jobb etter at de er ferdig utdannet. Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor det er så få som bytter jobb. Det kan ha å gjøre med at arbeidsmarkedet er trangt eller at 15

16 spesialistene helst ønsker å fortsette i samme jobb. Uansett årsak må vi konstatere at økt lønn som følge av skifte av jobb, ikke er et virkemiddel som benyttes av spesialistene. Siden det ikke finnes sentrale bestemmelser for avlønning av spesialister, er lokale forhandlinger det virkemiddelet som må brukes for å få til økt lønn til denne gruppen. KS-området er det tariffområdet som har de mest spesifikke bestemmelser for at kompetanseheving skal gi lønnsmessig uttelling. Det finnes generelle bestemmelser om betydningen av kompetanseutvikling og egen forhandlingsbestemmelse for gjennomført etterutdanning for de som er innplassert i kapittel 4. I det sentrale stillingsregulativet er stillingskodene for pedagogene i PP-tjenesten plassert i kapittel 4, sammen med blant andre lærere og barnehagelærere. Det er imidlertid ingenting i veien for at ansatte i PP-tjenesten kan innplasseres i stillingskode 8530 Rådgiver, som i stillingsregulativet er plassert i kapittel 5. I tabell 7 ser vi at flere enn halvparten er innplassert i kapittel 5. Innplassering i kapittel 5 og 3.4 (gjelder ledere) innebærer at lønnen i sin helhet fastsettes lokalt. I kapittel 4 blir lønn i hovedsak fastsatt i sentrale forhandlinger, og gis som generelle tillegg, økning av minstelønn (som ikke gjelder PPT) og avsetning av pott til lokale forhandlinger. I lokale forhandlinger i kapittel 4, der det forhandles om en pott med penger, kan det være vanskelig for lokale tillitsvalgte å gjøre prioriteringer mellom for eksempel lærere, barnehagelærere og ansatte i PPtjenesten. I lokale forhandlinger i kapittel 5 er det ikke avsatt en bestemt pott med penger. Man forhandler i prinsippet på fritt grunnlag. Det er lettere å gjøre direkte sammenligninger med stillingsgrupper man gjerne vil sammenligne seg med, for eksempel psykologer, og lokale tillitsvalgte får ikke de samme utfordringene det er å skulle prioritere noen grupper framfor andre. I denne undersøkelsen finner vi ikke forskjeller i lønn mellom spesialister plassert i ulike kapitler, utenom ledere. Det er viktig at hele organisasjonen har kunnskaper om spesialistenes unike kompetanse, utdanning og egenart. Samtidig må spesialistene selv ta initiativ til å informere lokale tillitsvalgte om egen situasjon. I et slikt samarbeid kan Utdanningsforbundet og andre fagforeninger bedre ivareta spesialistenes lønnsinteresser. Det er viktig at man lokalt har gode rutiner for å fange opp lønnskrav begrunnet i kompetanse. Det er også viktig at lokale tillitsvalgte i samarbeid med spesialistene selv og gjerne med leder av PPtjenesten vurderer hvilket forhandlingskapittel som spesialistene er best tjent med å være innplassert i. Antallet som begynner på spesialiseringen er økende. Registeret over medlemmer av spesialiseringsordningen viser at til sammen 99 personer har blitt tatt opp på etterutdanningen i løpet av årene Undersøkelsen viser at over halvparten av dem som har fullført utdanningen, har brukt lengre tid enn planlagt. Som det går fram av teksten under tabell 9 er dette et sammensatt problem. Men noen forhold som nevnes er manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver med hensyn til økonomi, mangel på tid, mangel 16

17 på veiledere og manglende lønnsmessig uttelling. Det å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for denne typen kompetanseheving, vil bidra til ytterligere motivasjon for oppstart og gjennomføring av etterutdanningen, og til at en beholder kompetansen der den trengs. Det må fagforeningene både sentralt og lokalt bidra med. 17

18 18

19 Publikasjoner fra seksjon for samfunn og analyse hittil i 2014: Temanotat 1/2014 Statsbudsjettet for 2014: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen 2/2014 Skoleeiers finansiering av grunnopplæringen. Kriteriemodeller og betydningen av tillitsvalgtes medbestemmelse 3/2014 Endrede vilkår for skoleledere. Om rammevilkår for utvikling av skolens læringsmiljø 4/2012 Finansieringssystemet i høyere utdanning hvordan påvirker det kvaliteten i sektoren? Faktaark 1:2014 Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2013/14 2:2014 Jenter i verden i :2014 Offentlig sektor-ph.d. en ny mulighet for lærere med mastergrad 4:2014 Medlemsundersøkelsen :2014 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen :2014 International Trade Union Confederation (ITUC) den internasjonale fagbevegelsen Alle Utdanningsforbundets publikasjoner er tilgjengelig på

20 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo tel fax utdanningsforbundet.no

Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning

Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning Rapport fra undersøkelse 1/2010 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning www.utdanningsforbundet.no Rapport fra undersøkelse 1/2010 Lønn, stillingsforhold

Detaljer

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Skriftserien nr 3/2003 Norsk forskerforbund Lønnsstatistikk kommunal sektor 1. INNLEDNING Våren 2003 ble det gjennomført en spørreundersøkelse overfor

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien Rapport 1/2017 Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien Rapport 1/2017

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Utkast til revidert utgave høsten 2009 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn å leve

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

NFE medlemsundersøkelsen, 2014 22.01.2015 11:04

NFE medlemsundersøkelsen, 2014 22.01.2015 11:04 NFE medlemsundersøkelsen, 2014 Innledning Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 Formål med undersøkelsen: Få oversikt over hvem våre medlemmer er, ved å samle inn informasjon om deres: o o Studiebakgrunn

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Lønn i skoleverket vs UH-sektoren

Lønn i skoleverket vs UH-sektoren kunnskap gir vekst Lønn i skoleverket vs UH-sektoren Kristin R. C. Hinna, HiB www.fff-hib.no Lønns oversikt 0 år 10 år 16 år Adjunkt 415 800 453 300 487 000 Adjunkt m/tillegg 446 200 489 100 525 200 Lektor

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger Arbeidslivsavdelingen i Delta Resultat økonomi Generelt tillegg til alle på 2,15 % Minimum kr. 8.500 Virkningsdato: 1.5.2014 Endringer i minstelønnstabellen

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

SAMFUNNSVITERNE. Lønnsstatistikk 2014 LØNNSSTATISTIKK 2014 1

SAMFUNNSVITERNE. Lønnsstatistikk 2014 LØNNSSTATISTIKK 2014 1 SAMFUNNSVITERNE Lønnsstatistikk 2014 LØNNSSTATISTIKK 2014 1 LØNNSSTATISTIKKEN 2014 Samfunnsviternes medlemmer hadde en samlet lønnsvekst i 2014 på 4,5 prosent. Det høye tallet reflekterer at det var hovedoppgjør

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.10 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (februar 2011) Skriftserien nr 5/2011 INNHOLD 1. INNLEDNING 2

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Forskerforbundet: Karriereutvikling og arbeidsvilkår i helsesektoren Rapport fra medlemsundersøkelse 2015

Forskerforbundet: Karriereutvikling og arbeidsvilkår i helsesektoren Rapport fra medlemsundersøkelse 2015 Forskerforbundet: Karriereutvikling og arbeidsvilkår i helsesektoren Rapport fra medlemsundersøkelse 215 Skriftserien nr. 6/216 Innhold 1 INNLEDNING 3 1.1 Hovedfunn 3 1.2 Beskrivelse av utvalget 3 2 STILLINGSTYPE

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE Vedtatt i lønnsutvalg 3.mai 2006 og revidert av lønnutvalg juni 2011 INNDELING 1. Innledning..s 3 2. Hvem omfattes av lønnspolitikken s 4 3. Dagens lønnspraksis...s

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

OM NY. Vedlegg til rundskriv nr 01/10. Svarfrist: fredag 29. januar 2010 kl 12.00. (fristen må overholdes)

OM NY. Vedlegg til rundskriv nr 01/10. Svarfrist: fredag 29. januar 2010 kl 12.00. (fristen må overholdes) URAVSTEMMING OM NY HOVEDAVTALE Vedlegg til rundskriv nr 01/10. Svarfrist: fredag 29. januar 2010 kl 12.00. (fristen må overholdes) Avgi stemme på www.ka.no eller på stemmeseddel på siste side. Styret i

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK. Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre

LOKAL LØNNSPOLITIKK. Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Bakgrunn... 3 Vadsø kommune som arbeidsgiver konkurrerer med blant annet Finnmark fylkeskommune,

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

HOVEDTARIFFAVTALEN Utvalgte tema

HOVEDTARIFFAVTALEN Utvalgte tema HOVEDTARIFFAVTALEN Utvalgte tema Kurs for tillitsvalgte, september 2016 v/tonje Leborg Rådgiver, Norsk Lektorlag Hovedtariffavtalen KS Kap 0 Hovedavtalen del A (Forhandlingsordningen) Kap 1 Fellesbestemmelser

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars 2008 - lærere Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ungdom og svart arbeid. Tirsdag 8. februar 2011

Ungdom og svart arbeid. Tirsdag 8. februar 2011 Ungdom og svart arbeid Tirsdag 8. februar 2011 Bakgrunn Undersøkelse om holdninger til og erfaringer med svart arbeid blant personer i alderen 15 til 30 år Totalt 2500 respondenter i aktuelle målgruppe

Detaljer

Vedtatt av KST 11.06.15

Vedtatt av KST 11.06.15 Deanu gielda Tana kommune Vedtatt av KST 11.06.15 FORORD Lønnspolitisk plan fra 2004 skal revideres. Det er nedsatt en arbeidsgruppebestående av personalleder Vigdis Blien, virksomhetsleder Tone Orvik

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Skolelederundersøkelsen Høsten 2008. Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Skolelederundersøkelsen Høsten 2008. Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Skolelederundersøkelsen Høsten 2008 Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Gjennomført av Perduco Kultur ved Anne-Britt Gran PERDUCO Forord Perduco Kultur har på oppdrag fra

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert KS ca. 94.000 medlemmer, Utdanningsforbundet er part Unio

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1 Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016 side 1 INNHOLD: 1. Innledning 2. Lønn begrep 3. Mål for den lokale lønnspolitikken 3.1. Kompetanse 3.2.

Detaljer

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

1. Hvilken virksomhet jobber du i? 1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Fra utdanning til arbeid

Fra utdanning til arbeid Fra utdanning til arbeid Rapport om arbeid og videreutdanning blant tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag, Høgskolen i Oslo og Akershus Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer Hovedavtalen 22 Kompetanseutvikling 1. Ledelsen

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER AGDENES KOMMUNE Revidert 2011 Vedtatt i administrasjonsutvalget 07.03.2012 sak 2/12 Vedtatt i kommunestyret den 14.03.2012 sak 18/12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra mai 2014 Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra mai 2014 Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere gjelder fra mai 2014 Spekter helse KS Oslo kommune Staten Innhold Forord 4 Spekter-helse 4 KS-området (alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo kommune) 4 Oslo kommune

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998 Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998 Tariffrevisjonen pr 01.05.1998 forslaget vedtatt Vi viser til rundskriv nr 17/98. KA s medlemmer har ved uravstemming vedtatt det anbefalte

Detaljer

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Fagforbundet Dato: 24.06.2014 Deres ref: Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Det er

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene En presentasjon av analysene for Grimstad kommune Torunn S. Olsen Rapport 3 1 Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Hva innbyggerne i Grimstad kommune er mest

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

Oslo kommune krav II Hovedtariffoppgjøret 2016

Oslo kommune krav II Hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo kommune krav II Hovedtariffoppgjøret 2016 Onsdag 20. april 2016 kl. 10.00 1 Unio viser til krav 1 og opprettholder disse med følgende endringer/tilføyelser: Krav om endringer i Overenskomsten Del

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.08 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer våren 2009 Skriftserien nr 3/2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. SNITTLØNN

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/4116-9 14/14568 410 18.06.2014 LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING Strand kommune ønsker å ha en aktiv og stimulerende lønnspolitikk som gir forutsigbarhet

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Nytt fra medlemsundersøkelsen

Nytt fra medlemsundersøkelsen Nytt fra medlemsundersøkelsen 07.06.2012 Årgang 1, nummer 1 v/hebe Gunnes hebe.gunnes@nifu.no Hovedresultater I dette nummeret: Hovedresultater 1 Svarprosenter per virksomhet 2 Gjennomsnittslønninger per

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer