Rapport juni Utdanningsforbundets medlemspanel

Transkript

1 Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport juni 2008 Innføring av ny rammeplan i barnehagen og ny læreplan i skolen i 2006 Kompetanseutvikling Vurdering

2 Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport juni 2008 Data er innsamlet og bearbeidet i avdeling for utredning ved Trine Stavik Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Forsidefoto: Ole Walter Jacobsen Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Fakta om undersøkelsen... 4 Metode... 4 Medlemspanelet juni Resultater... 6 Bakgrunnsspørsmål... 6 Dagens arbeidssituasjon... 7 Innføring av ny rammeplan i barnehagen og ny læreplan i skolen Kompetanseutvikling og kvalitet i det pedagogiske arbeidet Dokumentasjon og vurdering i barnehagen Elevvurdering i skoleverket Utdanningsforbundets medlemspanel juni

4 Fakta om undersøkelsen Utdanningsforbundets medlemspanel er et fast panel på litt over 1200 personer. Deltakerne i panelet er et fast utvalg av medlemmene som har sagt seg villig til å besvare et elektronisk spørreskjema med jevne mellomrom. Gjennom medlemspanelet får Utdanningsforbundet både fram panelmedlemmenes erfaringer og synspunkter på viktige saker for forbundet, og vi får kartlagt nye behov og utfordringer. Metode Undersøkelsen er gjennomført elektronisk ved bruk av verktøyet Easyresearch, og ble foretatt i perioden juni Spørreskjemaet ble denne gangen sendt til 1062 medlemmer ansatt i barnehagen og skoleverket. 1 Av disse svarte 689, noe som gir en svarprosent på 68. Vi skal her presentere resultater for de som arbeider i barnehage og i skoleverket totalt 611 respondenter. Internt frafall, dvs. antall som ikke har besvart alle spørsmål, er på 19 stykk. Dette er svært lite, og vi oppgir derfor ikke små endringer i prosentueringsgrunnlaget i figurene, selv om dette skulle variere noe. Resultatene presenteres i hovedsak fordelt på arbeidsplass. Antall respondenter (n) i junipanelet fordelte seg slik: barnehage: n = 117 barnetrinn: n = 223 ungdomstrinn: n = 118 videregående opplæring: n = 153 Når det gjelder bruk av resultatene fra medlemspanelet, tar vi forbehold om generaliseringer i streng, statistisk forstand. Det betyr at resultatene ikke uten videre kan overføres direkte til medlemsmassen som helhet. Resultatene fra panelet er likevel nyttige som en temperaturmåling på aktuelle og viktige områder for forbundet, og vi er derfor svært takknemlige for at så mange svarer på undersøkelsene våre. 1 Av disse var 48 ikke kontaktbare. 4 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

5 Medlemspanelet juni 2008 Undersøkelsen i juni inneholdt spørsmål om innføring av ny rammeplan i barnehagen i mars 2006 og ny læreplan (LK06) i skolen i august 2006 kompetanseutvikling vurdering. Innledningsvis stilte vi også noen spørsmål om dagens arbeidssituasjon. Her var vi interessert i om de nye planene og arbeidet med disse har medført større arbeidsmengde, samt eventuelle årsaker til dette. Den brede utdanningspolitiske debatten i media det siste halve året, ble også berørt. I tillegg stilte vi spørsmål om Unio-streiken. Disse svarene brukes i forbundets interne evalueringsarbeid. Terminologien (stillingstitler etc.) kan variere mellom barnehagen og skolen. Dette er løst ved at vi f.eks. skriver «styrer/rektor». Barnehagealternativet nevnes alltid først, så skolen (barnehage/skole). Utdanningsforbundets medlemspanel juni

6 Resultater De fleste resultatene presenteres i form av enkle frekvensfordelinger eller i sammenstillinger hvor vi ser på svarfordelingen i ulike undergrupper. I hovedsak presenteres resultatene fordelt på type arbeidsplass (barnehage, grunnskole, osv.). Bakgrunnsspørsmål Figur 1: Kjønnsfordeling på arbeidssted Vi ser at spesielt i barnehagen er overvekten av kvinner nesten total (97 prosent), tre av fire som arbeider på barnetrinnet er kvinner, mens vi på ungdomstrinnet og i videregående opplæring nærmer oss en 50/50-fordeling. Figur 2: Aldersfordeling på arbeidssted Når det gjelder alder, ser vi igjen at barnehagen skiller seg ut nesten 40 prosent av respondentene er i aldersgruppa år. Blant respondentene i videregående ser vi derimot at mer enn 50 prosent er over 55 år. 6 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

7 Figur 3: Stillingstype på arbeidssted På grunn av de små enhetene i barnehagen, er det ikke overraskende flest ledere («styrere» og «andre administrative ledere») der (28 prosent), mens knapt én av ti i videregående opplæring er ledere. Dagens arbeidssituasjon I junipanelet stilte vi innledningsvis noen spørsmål om dagens arbeidssituasjon med tanke på arbeidsmengde. Spørsmålet var knyttet til innføringen av ny rammeplan i barnehagen (i mars 2006) og ny læreplan i skoleverket (i august 2006). I tillegg var vi interessert i å få vite noe om panelmedlemmenes synspunkter på den brede offentlige utdanningsdebatten det siste halvåret. Figur 4: Hvis du sammenlikner dagens arbeidssituasjon med perioden før innføringen av ny rammeplan (mars 2006) / læreplan (august 2006), vil du si at du har mindre, nokså lik eller større arbeidsmengde? Blant de som arbeider i skoleverket oppgir sju av ti, eller flere, at de har «større» arbeidsmengde i dag sammenliknet med perioden før innføringen av ny rammeplan i barnehagen / ny læreplan i skoleverket. Drøyt 30 prosent av de som arbeider i barnehagen oppgir at de har «nokså lik» arbeidsmengde. Knapt noen svarer at de har mindre arbeidsmengde i dag sammenliknet med tiden før reformene. Utdanningsforbundets medlemspanel juni

8 For å identifisere årsakene til økt arbeidsmengde etter innføringen av ny rammeplan/læreplan, ba vi respondentene ta stilling til betydningen av en rekke «potensielle tidstyver». 2 Nedenfor presenteres først resultatene for de som arbeider i barnehagen i en egen figur. Deretter ser vi på de ulike nivåene i skoleverket hver for seg. Figur 5: Hvor mye betyr følgende forhold for din opplevelse av økt arbeidsmengde etter innføringen av ny rammeplan i 2006? Ranger på en skala fra 1 til 6, hvor 1 betyr svært liten betydning og 6 betyr svært stor betydning. Når panelmedlemmene som arbeider i barnehagen skal vurdere hva som i størst grad bidrar til økt arbeidsmengde i dag sammenliknet med perioden før innføringen av ny rammeplan i barnehagen, trekker de fram «vurderingsarbeid», «annet dokumentasjonsarbeid» og «arbeid med årsplan for barnehagen». I tillegg rapporterer de at «krav og forventninger fra foreldre/foresatte» er av relativt stor betydning. Arbeid med barna i barnehagen er på den annen side ganske langt ned på listen over «tidstyvene». Vi så ovenfor at nesten én av tre panelmedlemmer som arbeider i barnehage, oppgir at de tilhører stillingsgruppen «styrer» eller «annen administrativ lederstilling». Denne gruppen er for liten til å studeres i detalj, men det er en tendens (ikke vist her) til at lederne i noe større grad enn de andre stillingsgruppene oppgir arbeid med «dokumentasjon» og «vurderinger», «krav og forventninger fra foreldre/foresatte» og «kompetanseutvikling» som årsak til merarbeidet. 2 Spørsmålet ble bare stilt til de som oppga at de hadde fått «større» arbeidsmengde etter innføringen av reformene i Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

9 Nedenfor presenteres tilsvarende resultater for de tre nivåene i skoleverket. Figur 6: Hvor mye betyr følgende forhold for din opplevelse av økt arbeidsmengde etter innføringen av ny lokal læreplan i 2006? Ranger på en skala fra 1 til 6, hvor 1 betyr svært liten betydning og 6 betyr svært stor betydning. Utdanningsforbundets medlemspanel juni

10 Bildet blant de som arbeider på barnetrinnet er relativt likt bildet fra barnehagen «dokumentasjonsog vurderingsarbeid» og «arbeid med lokal læreplan» skårer også her høyt blant «tidstyvene». I tillegg oppgir de som arbeider på barnetrinnet at «møtevirksomhet» tar mer tid enn tidligere. Dette var ikke i samme grad tilfellet i barnehagen. «Nasjonale prøver» var ikke et relevant alternativ i barnehagen, mens det på barnetrinnet blir rangert som en «midt på treet»-tidstyv. «Økt tilgjengelighet på e- post/sms» oppgis også som en viktig kilde til økt arbeidsmengde. Svarene fra de som arbeider på ungdomstrinnet og i videregående opplæring skiller seg ikke vesentlig fra svarene til de som arbeider på lavere nivåer. Figur 7: Har du i hovedsak opplevd den generelle utdanningsdebatten det siste halvåret som positiv eller negativ? 10 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

11 Blant panelmedlemmene som arbeider i barnehagen vi finner den største andelen (37 prosent) som har opplevd utdanningsdebatten det siste halvåret som «positiv». Når det gjelder ansatte i grunnopplæringen, er andelen som har opplevd utdanningsdebatten som «positiv» lavest på barnetrinnet (20 prosent) og høyest i videregående opplæring (29 prosent). Over 50 prosent av de som arbeider i grunnskolen oppgir at de i hovedsak har opplevd utdanningsdebatten som negativ. Figur 8: På en skala fra 1 til 6, hvor 1 betyr i svært liten grad og 6 betyr i svært stor grad, i hvilken grad syns du aktørene listet opp under har vært profilerte aktører i utdanningsdebatten det siste halvåret? Figuren over gir en oversikt over panelmedlemmenes synspunkter på hvem som har vært profilerte aktører i utdanningsdebatten det siste halvåret. Ser vi på førskolelærere/lærere og styrere/rektorers rolle i utdanningsdebatten, ser vi at førskolelærere/lærere blir vurdert som betraktelig mer profilerte enn styrere/rektorer. Kun 2 prosent av panelmedlemmene mener at styrere/rektorer «i svært stor grad» har vært profilerte aktører i utdanningsdebatten siste halvår. 3 Tar vi utgangspunkt i «ytterpunktene», ser vi at over 30 prosent av panelmedlemmene syns at journalister «i svært stor grad» har vært profilerte aktører. Også rikspolitikere, lærerorganisasjoner og forskere/utredere blir vurdert som relativt profilerte aktører. Elever skårer på den annen side lavest, i det 25 prosent av panelmedlemmene syns de «i svært liten grad» har vært profilerte aktører. 3 Det er ikke store forskjeller mellom ledere og de andre. Utdanningsforbundets medlemspanel juni

12 Innføring av ny rammeplan i barnehagen og ny læreplan i skolen Ny rammeplan i barnehagen ble innført i mars Rammeplanen beskriver barnehagens samfunnsmandat og gir grunnleggende informasjon om virksomhetens verdigrunnlag og pedagogiske virksomhet. Den nye læreplanen (LK06) ble tatt i bruk i august Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering. Figur 9: Er det utviklet årsplaner / lokale læreplaner for din arbeidsplass? Nesten alle (98 prosent) panelmedlemmene som arbeider i barnehagen svarer at det er utviklet årsplaner for deres arbeidsplass. Om lag ni av ti som arbeider i grunnskolen oppgir at det er utarbeidet lokale læreplaner for deres arbeidsplass, mens det gjelder drøyt seks av ti i videregående opplæring. Figur 10: På hvilket nivå ble årsplanene / de lokale læreplanene utarbeidet på din arbeidsplass? Blant de ansatte i barnehage og på barnetrinnet oppgir om lag 20 prosent at årsplaner / lokale læreplaner er utarbeidet av lokale barnehage-/skolemyndigheter. Hovedinntrykket er at årsplaner / lokale læreplaner ble utarbeidet på den enkelte arbeidsplass både i barnehagen og i skoleverket. 12 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

13 Figur 11: Hvem har utarbeidet årsplaner / lokale læreplaner på din arbeidsplass? 4 Når det gjelder hvem som har utarbeidet årsplaner / lokale læreplaner på den enkelte arbeidsplass, er det to svaralternativer som peker seg ut: 5 Blant panelmedlemmene som arbeider i barnehagen oppgir om lag 75 prosent at arbeidet foregikk i «arbeidsgrupper med førskolelærere og ledere». På alle nivåer i skoleverket rapporterer om lag 50 prosent eller flere at utarbeidingen av lokale læreplaner har foregått i «arbeidsgrupper kun bestående av lærere». En relativt stor andel i skoleverket svarer imidlertid at arbeidet også har foregått i «arbeidsgrupper med lærere og ledere». Én av fem som arbeider i barnehage rapporterer at foreldre/foresatte har vært involvert i arbeidet med årsplanene, mens deltakelsen fra foreldre/foresatte ser ut til å ha vært svært lav i skoleverket. 6 Figur 12: Er det utviklet lokale læreplaner i enkelte, mange eller alle fag på din arbeidsplass? 4 Fordi det var mulig å krysse av på flere svaralternativer, kan summen overstige 100 prosent. 5 Her presenteres bare de tre fire svaralternativene som flest krysser av på i hhv. barnehage, barnetrinn etc. 6 Under 1 prosent har krysset av på dette. Utdanningsforbundets medlemspanel juni

14 Panelmedlemmene på ungdomstrinnet rapporterer i størst grad (46 prosent) at det er utarbeidet lokale læreplaner i «alle fag». Andelen som rapporterer at det bare er utarbeidet lokale læreplaner i «enkelte fag», er størst blant de som arbeider i videregående opplæring (37 prosent). Figur 13: Har du god nytte av årsplanene / de lokale læreplanene som er utarbeidet på din arbeidsplass? På spørsmål om nytteverdien av årsplanene som er utarbeidet på arbeidsplassen, svarer nesten ni av ti av de som arbeider i barnehagen at de har god nytte av dem. For skoleverkets del, ser vi at andelen som svarer at de har god nytte av de lokale læreplanene er størst i videregående opplæring (66 prosent) og lavest på ungdomstrinnet (45 prosent). Figur 14: Hvor mange timer i gjennomsnitt per uke har du brukt på å utvikle planer (utenom det daglige planleggingsarbeidet) for din egen undervisning i forbindelse med innføringen av ny læreplan august 2006? Vi spurte de som arbeider i skoleverket om hvor mange timer (i snitt) de har brukt per uke på å utvikle planer utenom det daglige planleggingsarbeidet for egen undervisning i forbindelse med innføringen av ny læreplan. Om lag én av tre oppgir at de har brukt 1 2 timer, noe færre bruker Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

15 timer, mens svært få bruker 11 timer eller mer i snitt per uke. Fordelingen er relativt lik på de ulike trinnene. Én av tre eller flere på alle trinn svarer «vet ikke». 7 Figur 15: Har innføringen av ny rammeplan/læreplan gitt mye mindre, mindre, uendret, større, eller mye større faglig-pedagogisk handlingsrom på din arbeidsplass? Når det gjelder det faglig-pedagogiske handlingsrommet før og etter ny rammeplan/læreplan, oppgir den største gruppen på alle nivåer at handlingsrommet er «uendret» (40-48 prosent). Én av fem i skoleverket svarer at det faglig-pedagogiske handlingsrommet er «mindre» med de nye planene. Andelen som svarer at handlingsrommet har blitt «større» er størst i barnehagen. Figur 16: Har innføringen av ny rammeplan/læreplan ført til praksisendringer på din arbeidsplass? Om lag 50 prosent eller flere på alle nivåer i skoleverket svarer at de nye planene har medført endringer i praksis på deres arbeidsplass. Blant de som arbeider i barnehagen rapporterer hele 75 prosent at innføring av ny rammeplan har ført til praksisendringer. En relativt stor gruppe (15 20 prosent) svarer imidlertid «vet ikke» på dette spørsmålet. 7 0 timer var ikke med som et alternativ, så det kan hende at noen av de som svarer «vet ikke» skulle ha krysset av på dette. Det kan selvsagt også skyldes at de faktisk ikke har oversikt over antall timer som er brukt. Utdanningsforbundets medlemspanel juni

16 Figur 17: I hvilken grad syns du at temaheftene/veiledningene som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet/ Utdanningsdirektoratet og de lokale barnehagene/skolene gjør det lettere å planlegge og gjennomføre læringsarbeidet i barnehagen / undervisningen i skolen? Om lag 75 prosent av panelmedlemmene i barnehagen svarer at temaheftene utarbeidet av Kunnskapsdepartementet «i stor» eller «i noen grad» gjør det lettere å planlegge og gjennomføre læringsarbeidet. Ansatte i skoleverket har ikke på langt nær like stor nytte av veiledningsheftene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet: kun prosent svarer at heftene «i stor» eller «i noen grad» gjør det lettere å planlegge og gjennomføre læringsarbeidet i skolen. I skoleverket finner vi imidlertid også en stor andel, spesielt i videregående opplæring, som svarer «vet ikke». 16 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

17 Kompetanseutvikling og kvalitet i det pedagogiske arbeidet Både barnehagen og skolen har de senere årene opplevd et økt fokus på kompetanseutvikling. For barnehagens del skyldes dette blant annet Kunnskapsdepartementets nasjonale strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren, som ble lagt fram i For skolens del går man mot slutten av perioden for «Kompetanse for utvikling» en omfattende satsing på kompetanseutvikling i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Figur 18: Har du fått tilbud fra din arbeidsgiver om kompetanseutviklingskurs i løpet av barnehage-/skoleåret 2007/2008? Seks av ti panelmedlemmer har mottatt tilbud fra sin arbeidsgiver om kompetanseutviklingskurs i løpet av 2007/2008. Andelen er noe større blant førskolelærerne. Spørsmålet ble også stilt i ett av de første panelene (januar 2007), og resultatene er overraskende like: Også den gang oppga om lag seks av ti i skoleverket at de hadde fått tilbud av arbeidsgiver. Figur 19: Har du deltatt på slik kompetanseutvikling i løpet av barnehage-/skoleåret 2007/2008? Av de som hadde fått tilbud om kompetanseutviklingskurs, svarer ni av ti som arbeider i barnehagen at de har deltatt på kompetanseutviklingskurs i barnehage-/skoleåret 2007/2008. I skoleverket svarer 75 prosent eller flere at de har tatt i mot kurstilbud fra arbeidsgiver. Utdanningsforbundets medlemspanel juni

18 Figur 20: Kan du angi (omtrent) hvor mange timer du har deltatt på kompetanseutvikling i løpet av barnehage-/skoleåret 2007/ På spørsmål om antall timer kompetanseutvikling i løpet av barnehageåret/skoleåret 2007/2008, ser vi at barnehagen skiller seg noe ut, med størst andel som har deltatt på kompetanseutvikling i 31 timer eller mer. I skoleverket rapporterer de som arbeider i videregående opplæring om noe mer tid brukt på kompetanseutvikling sammenliknet de på lavere trinn. Figur 21: På en skala fra 1 til 6, hvor 1 betyr i svært liten grad og 6 betyr i svært stor grad, i hvilken grad samsvarte kursene du har deltatt på sett under ett med dine behov for kompetanseutvikling? Spesielt førskolelærerne oppgir at de er relativt fornøyde med kursene de har deltatt på, men panelmedlemmene i skoleverket gir også uttrykk for at kursene de har deltatt på i relativt stor grad samsvarte med deres behov for kompetanseutvikling. 8 Svaralternativene gikk fra 1 100, dvs. at «0 timer» ved en inkurie ikke var kommet med som svaralternativ i spørreskjemaet. Kanskje ville noen av de som har svart «vet ikke», ha krysset av på 0 eller mer enn 100 timer. Det kan vi ikke vite. 18 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

19 Figur 22: Nedenfor har vi listet opp noen grunnleggende kompetanser for arbeid med barn og unge. På en skala fra 1 til 6, hvor 1 betyr svært liten betydning og 6 betyr svært stor betydning, hvilken betydning mener du følgende typer kompetanse har for førskolelærere og lærere? Panelmedlemmene som arbeider i barnehagen, vurderer «kompetanse i ledelse av grupper/klasser» og «relasjonell kompetanse» som viktigst og dessuten relativt likt. De som arbeider i skoleverket, vurderer «faglig innsikt i undervisningsfag» og «kompetanse i ledelse av grupper/klasser» som viktigst og relativt likt. Vi ser også at «annen kompetanse» blir vurdert som relativt viktig blant de som arbeider i barnehagen, uten at vi kan si noe mer om hva dette er. Andelen som rapporterer at «faglig innsikt i undervisningsfagene» er av «svært stor betydning» er ikke overraskende høyest i videregående opplæring og på ungdomstrinnet (drøyt 60 prosent) og noe lavere på barnetrinnet (drøyt 50 prosent). Forskjellen mellom barnetrinn og videregående opplæring er størst når det gjelder «relasjonell kompetanse» 44 prosent på barnetrinnet og 26 prosent i videregående opplæring svarer at dette er av «svært stor betydning» (resultater på ulike trinn i skoleverket er ikke vist her). Vi ba panelmedlemmene om å vurdere en rekke faktorer som kan være av betydning for å heve den pedagogiske kvaliteten i barnehagen/skolen både for dem selv (figur 23) og for arbeidet i barnehagen/skolen generelt (figur 24). Utdanningsforbundets medlemspanel juni

20 Figur 23: Nedenfor finner du en liste over faktorer som kan være viktige for å heve den pedagogiske kvaliteten på arbeidet i barnehagen/skolen. På en skala fra 1 til 6, der 1 betyr svært lite viktig og 6 betyr svært viktig, hvor viktig mener du at de ulike faktorene er for å heve den pedagogiske kvaliteten i barnehagen/skolen? I figuren presenteres resultatene for barnehage og skoleverket separat, men det er ikke store forskjeller her. Når panelmedlemmene blir bedt om å vurdere faktorer som kan bedre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet for dem selv, er det «mindre grupper/baser/klasser» flest peker ut som en «svært viktig» faktor. Når resultatene rangeres, er fordelingen nesten identisk blant ansatte i barnehagen på den ene side og ansatte i skoleverket på den annen. Den eneste forskjellen er at de som arbeider i barnehagen vurderer høyere lønn (på grunn av økt status og motivasjon) som noe viktigere enn de som arbeider i skoleverket. Omtrent samme andel i barnehage og skoleverket rapporterer at «etter-/videreutdanning» er «svært viktig». Respondentene har også svart på hva de mener er viktige faktorer for å bedre den pedagogiske kvaliteten på arbeidet i barnehagen/skolen mer generelt og ikke bare for dem selv (figur 24). Vi ser at de rapporterer relativt likt som i figuren ovenfor: «Høyere lønn», «økt pedagogtetthet» og «etter-/videreutdanning» blir vurdert som de viktigste faktorene også her. Vi skal imidlertid være oppmerksom på at vi inkluderte noen flere svaralternativer på dette spørsmålet. Vi ser at «bedre førskolelærer-/lærerutdanning» også blir vurdert som viktig av svært mange. Når det gjelder lønn, ser vi at en noe større andel både i barnehagen og i skoleverket vurderer dette som viktigere «... fordi det gir økt/bedre rekruttering» enn at det «gir økt status og bedre motivasjon». I begge grupper 20 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

21 (barnehage/skoleverket) blir «etter-/videreutdanning av skoleledere» vurdert som noe mindre viktig enn «etter-/videreutdanning av førskolelærere/lærere». Figur 24: Nedenfor finner du en liste over faktorer som kan være viktige for å heve den pedagogiske kvaliteten på arbeidet i barnehagen/skolen. På en skala fra 1 til 6, der 1 betyr svært lite viktig og 6 betyr svært viktig, hvor viktig mener du at de ulike faktorene er for å heve den pedagogiske kvaliteten i barnehagen/skolen? Utdanningsforbundets medlemspanel juni

22 Dokumentasjon og vurdering i barnehagen Ny rammeplan for barnehagen innført i mars 2006 skal også være et redskap for vurdering og kvalitetssikring av innholdet. Figur 25. Hvis du sammenlikner din egen tidsbruk til dokumentasjon og vurdering med tiden før innføringen av ny rammeplan, vil du si at du bruker mye mindre, mindre, lik, mer eller mye mer tid enn før? Om lag 80 prosent av panelmedlemmene som arbeider i barnehagen oppgir at de bruker «mer» eller «mye mer» tid til dokumentasjon og vurdering i dag sammenliknet med tiden før innføringen av ny rammeplan. Styrere og andre administrative ledere oppgir i større grad enn de øvrige panelmedlemmene at de bruker mye mer tid på vurdering og dokumentasjon (ikke vist her). Figur 26. Ranger det du prioriterer å dokumentere på en skala fra 1 til 4, hvor 1 er viktigst og 4 er minst viktig. 22 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

23 Respondentene som arbeider i barnehagen, ble bedt om å oppgi hva de syns er viktigst å dokumentere. Vi ser at «enkeltbarn», og dernest «barnegruppa» blir trukket fram som viktigst, mens «foreldresamarbeid» er det som i minst grad blir vurdert som viktigst. Vi skal imidlertid legge merke til at «arbeid med rammeplan» er den faktoren som flest vurderer som minst viktig å dokumentere. Når vi spør hva dokumentasjonen brukes til, svarer nesten alle (98 prosent) at dokumentasjonen blir brukt «som en del av formidling til foreldre», og svært mange (88 prosent) krysser av for at dokumentasjonen blir brukt «som verktøy for refleksjon i personalgruppa». Figur 27. Hva brukes dokumentasjonen til? (flere svar mulig) Utdanningsforbundets medlemspanel juni

24 Elevvurdering i skoleverket Den utdanningspolitiske debatten i forbindelse med Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratets arbeid med ulike sider med elevvurdering og nyere forskning har alle bidratt til å sette fokus på vurderingsarbeidet i skolen. Forskrift til opplæringslova gir regler for arbeidet med elevvurdering. Det er satt i gang mange prosjekter lokalt som initierer ny vurderingspraksis og bruk av nye vurderingsverktøy. Figur 28: Opplever du at det er blitt enklere eller vanskeligere å sette karakterer etter de nye læreplanene, eller er det ingen forskjell av betydning? 9 Både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det kun en liten andel som opplever at det er «enklere» å sette karakterer etter de nye læreplanene. På ungdomstrinnet rapporterer nesten 50 prosent om «ingen forskjell av betydning». I videregående opplæring opplever derimot mer enn 50 prosent at det har blitt «vanskeligere» å sette karakterer. Figur 29: Hvor mange timer bruker du i gjennomsnitt per uke på elevvurdering og tilbakemeldinger til elevene etter innføringen av ny læreplan i august 2006? 10 9 Spørsmålet ble bare stilt til de som arbeider på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. 10 Spørsmålet ble bare stilt til de som arbeider på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. 24 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

25 Om lag prosent både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring bruker fra 1 5 timer i uka i gjennomsnitt på vurderinger og tilbakemeldinger. En knapp 1/3 oppgir at de bruker 6 20 timer. En relativt stor andel svarer «vet ikke» når de blir spurt om hvor mange timer de i snitt bruker på elevvurdering og tilbakemelding til elevene etter innføringen av nye læreplan i august Figur 30: Hvor mye tid bruker du på elevvurdering og tilbakemeldinger til elevene i dag sammenliknet med tiden før innføringen av ny læreplan i august 2006? På spørsmål om hvorvidt de bruker mer tid på elevvurdering og tilbakemeldinger i dag sammenliknet med tiden etter innføringen av ny læreplan, svarer svært få at de bruker «mindre» eller «mye mindre» tid på elevvurdering. For prosent er tidsbruken «nokså lik» nå som før. Den største gruppen på alle trinn rapporterer om at de bruker «mer» tid enn tidligere. Figur 31: I hvilken grad er det arbeidet med å utvikle en felles forståelse (et såkalt tolkningsfellesskap) når det gjelder vurderingskriterier på din arbeidsplass? Andelen som svarer at det «i svært liten grad» eller «ikke i det hele tatt» er arbeidet med å utvikle et felles tolkningsfellesskap på deres arbeidsplass, er størst på ungdomstrinnet (ca. 20 prosent), men store forskjeller mellom nivåene er det ikke. I videregående opplæring finner vi den største andelen (36 11 Svaralternativene gikk fra 1 20, dvs. at 0 timer ved en inkurie ikke var med som svaralternativ. Kanskje ville noen av de som har svart «vet ikke» krysset av på 0 eller mer enn 20 timer. Det kan vi ikke vite. Utdanningsforbundets medlemspanel juni

26 prosent) som oppgir at det «i stor grad» er arbeidet for å utvikle et felles tolkningsfellesskap om vurderingskriterier på deres arbeidsplass. Figur 32: Vil du si at arbeidet med å utvikle en felles forståelse (tolkningsfellesskap) når det gjelder vurderingskriterier foregår i systematiske eller mer sporadiske former? Den største gruppen på hvert nivå oppgir at arbeidet med å utvikle tolkningsfellesskap om vurderingskriterier i hovedsak har foregått i sporadiske former. En relativt stor andel (25 35 prosent) svarer imidlertid at det arbeides både systematisk og sporadisk med dette. Én av fem eller færre på alle nivåer oppgir at arbeidet i hovedsak foregår i systematiske former. Figur 33: Våren 2007 etablerte Utdanningsdirektoratet prosjektet «Bedre vurderingspraksis». Prosjektet skal arbeide for en tydeligere forskrift om vurdering og, ifølge Utdanningsdirektoratet, bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. På en skala fra 1 til 6, hvor 1 betyr svært lite viktig og 6 betyr svært viktig, hvor viktig syns du det er å ha nasjonale vurderingskriterier? Panelmedlemmene som arbeider på ungdomstrinnet er de som i størst grad syns det er viktig med nasjonale vurderingskriterier over 50 prosent mener at dette er «svært viktig». Hovedtendensen er imidlertid at en svært stor andel på alle nivåer syns at nasjonale vurderingskriterier er viktig. 26 Utdanningsforbundets medlemspanel juni 2008

27 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2008 Rapport 2008/1 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring Temanotat 2008/1 Ressursurvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/ /2 Fra København til Bordeaux. Om samarbeid innen fag- og yrkesopplæringen i Europa 2008/3 Etter PISA og PIRLS - Utdanningsforbundets politikk 2008/4 Pensjonsreformen: endret opplegg i departementets høringsnotat av januar /5 Pensjonering i skoleverket fram til /6 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 2008/7 Revidert budsjett 2008 og kommuneproposisjonen 2009: Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av stortingsbehandlingen Faktaark 2008:1 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2007/ :2 Likestilling på dagsorden 2008:3 Medlemsundersøkelsen :4 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen :5 Samarbeidsforhold og arbeidsmiljø i videregående opplæring 2008:6 Samarbeid SFO og skole Alle publikasjoner kan lastes ned fra

28 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no