Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?"

Transkript

1 Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring.

2 Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring. Utgiver: avdeling for utredning Saksansvarlig: Hedda Kirstine Mellingen, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Innledning...4 Kvinners og menns lønn etter utdanningslengde...6 Kvinners og menns lønn etter næring...8 Lønnsutvikling over tid...12 Avslutning Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 3

4 Innledning I dette temanotatet presenterer vi et utvalg statistikk som beskriver lønnsnivå og lønnsutvikling i relasjon til kjønn, utdanningslengde og næring. I 1995 nedsatte Barne- og familiedepartementet et utvalg som skulle se på arbeidsvurdering som metode for likelønn mellom kvinner og menn et arbeid forløperne til Utdanningsforbundet også var involvert i. I 1997 kom utvalgets innstilling, som førte til at likestillingslovens 5 om lik lønn for arbeid av lik verdi ble skjerpet med virkning fra Fire år senere, i juni 2006, ble den nyopprettede Likelønnskommisjonens mandat presentert av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Kommisjonen bes blant annet vurdere hvordan fordelingen av rammen for lønnsoppgjørene de siste ti årene har vært i et likelønnsperspektiv. Som temanotatet viser, handler det ikke bare om hvor stor del av lønnsveksten som har gått til kvinner og hvor mye som har gått til menn, men hvor stor del av samfunnets verdiskapning ansatte i offentlig sektor har fått ta del i. I gjennomsnitt tjener heltidsansatte kvinner i underkant av 87 % av menn. Det er imidlertid store forskjeller relatert til bl.a. utdanningslengde. Det er i gruppen med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning den kjønnsmessige lønnsforskjellen er størst. Dette er samtidig den gruppen der kvinneandelen er høyest. Det er tankevekkende og problematisk at kvinnedominerte yrkesgrupper diskrimineres systematisk i forhold til mannsdominerte. Det er ikke mindre problematisk for samfunnet når vi vet at det store flertallet kvinner med høyere utdanning befinner seg i offentlig sektor. Likelønn blir dermed ikke bare et spørsmål om kjønn, men et spørsmål om sektor. Er det kvinnene som velger feil ved å gå inn i yrker med lavere avlønning? Det er vanskelig å hevde at å velge et arbeid innen viktige velferdssektorer er et feilvalg samfunnsmessig sett. En kan også stille spørsmålet motsatt: er det slik at høy kvinneandel gir som resultat svakere avlønning i sektoren? Uansett viser tallene en klar negativ sammenheng mellom lønn og kvinneandel. Lønnsforskjeller mellom sektorene må i større grad inn som en dimensjon når likelønn diskuteres. I temanotatet ser vi både på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innen sektorer og ulikt lønnsnivå mellom sektorene. Vi kommer heller ikke unna den mindrelønnsutviklingen vi har sett for skoleverket siden KS overtok forhandlingsansvaret i Vi konsentrerer oss om de såkalte utdanningsgruppene, det vil si de med universitets- eller høgskoleutdanning. SSB deler denne gruppen i to kategorier: de med t.o.m. 4 års høyere utdanning og 4 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

5 de med mer enn 4 års høyere utdanning. Næringene vi har valgt å se på er kommunesektoren (eksklusive skoleverket) samt skoleverket i offentlig sektor, og industri og finanstjenester i privat sektor. I offentlig sektor er tallene basert på KS-data (Personaladministrativt Informasjonssystem PAI), inklusive Oslo kommune. I privat sektor er tallene basert på et utvalg innhentet av SSB. Tallene gjelder alle yrkesgrupper i sektorene, gitt avgrensningen mht. utdanningsnivå. Med ett presisert unntak gjelder tallene kun heltidsansatte. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, faste og variable tillegg, samt eventuelt bonus og provisjon. Betegnelsen Kommune i figuraksene står for kommunesektoren, dvs. både kommuner og fylkeskommuner. Skoleverket er ikke inkludert i tallene for kommunesektoren men er holdt separat som egen næring, bortsett fra når annet er presisert. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 5

6 Kvinners og menns lønn etter utdanningslengde Figur 1. Kvinners lønn som andel av menns lønn. Universitets- og høgskoleutdannede fordelt på t.o.m. 4 års og mer enn 4 års høyere utdanning. Heltidsansatte. Årlige tall. 85,0 % 84,1 % 82,5 % 80,4 % 80,0 % 78,0 % T.o.m. 4 år Mer enn 4 år Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 Figur 1 viser at i 1997 tjente kvinner med til og med 4 års universitets- eller høgskoleutdanning 80,4 % av det menn med like lang utdanning tjente. Ni år senere tjente de 80 %. Med det fokuset det har vært på likelønn, er det lite imponerende at det ikke har skjedd mer i denne perioden. Det var riktignok en tendens til bedring fra 2001 til 2004, men fra 2004 har trenden vært negativ. I gruppen med universitets- eller høgskoleutdanning ut over 4 år ligger kvinners lønn på 82,5 % av menns lønn, altså litt høyere enn for dem med kortere utdanning. Dette er likevel en klar nedgang fra Vi skal se litt nærmere på tallene. Figur 2 viser hvordan kvinners lønnsandel varierer i forhold til samlet kvinneandel og utdanningslengde. 6 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

7 Figur 2. Kvinners lønn som andel av menns lønn, etter utdanningslengde. Kvinneandel etter samme inndeling. Heltidsansatte, ,4 % 85,2 % 48 % 80,0 % 82,5 % 31 % 29 % 33 % Grunnskole Videregående Univ./høgskole 4 år Univ./høgskole > 4 år Kvinners lønn som andel av menns Kvinneandel Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 Figur 2 inneholder to typer informasjon. De grønne stolpene viser hvor mye kvinner tjener i forhold til menn innen ulike utdanningskategorier. Den blå grafen viser hvor stor kvinneandelen er, fordelt på de samme kategorier. Figuren omfatter kun heltidsansatte, slik at den store gruppen deltidsansatte kvinner dessverre ikke er med. Den relative forskjellen mellom hva kvinner og menn tjener er størst for de to universitets- og høgskolegruppene, og spesielt blant dem med slik utdanning av t.o.m. 4 års varighet. Det som er interessant er at dette også er de gruppene der kvinneandelen er størst. For de med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år utgjør kvinners lønn bare 80 % av menns lønn, og samtidig er det en gruppe der kvinnene utgjør bortimot halvparten av de ansatte. Tar vi med alle de deltidsansatte kvinnene vi vet jobber i offentlig sektor, og det faktum at deltidsansatte relativt sett tjener dårligere enn heltidsansatte, kan vi slutte at virkeligheten ser enda verre ut: Kvinners andel av menns lønn er enda lavere, og andelen kvinner i disse yrkene enda høyere. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 7

8 Kvinners og menns lønn etter næring Hva kan ligge bak tallene fra forrige kapittel? Det skjuler seg store forskjeller mellom ulike sektorer og næringer. Figur 3 viser lønnsfordelingen mellom kvinner og menn for universitets- og høgskoleutdannede innenfor kommunesektoren, skoleverket, industrien og finanstjenester. Figur 3. Kvinners lønn som andel av menns lønn, etter næring. Universitets- og høgskoleutdannede fordelt på t.o.m. 4 års og mer enn 4 års høyere utdanning. Heltidsansatte, % 92 % 91 % 98 % 97 % 85 % 82 % 71 % 75 % 50 % Kommune Skoleverket Industri Finans T.o.m. 4 år Mer enn 4 år Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 Den største lønnsforskjellen mellom kvinner og menn med høyere utdanning ligger i privat sektor (her representert ved industri- og finansnæringen). I skoleverket tjener kvinner rundt 97 % av menn litt variasjon i forhold til utdanningslenge mens det i kommunesektoren ligger på rundt 91 %. I industrien er kvinners lønn i gjennomsnitt 82 % av menns lønn for dem med til og med 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, mens den for dem med mer enn 4 års høyere utdanning er om lag 85 %. Situasjonen er enda verre i finanstjenester, der kvinners lønn ligger helt nede på et par og sytti prosent av menns. Her slår det inn at det er langt flere mannlige enn kvinnelige ledere, og at kvinner og menn gjerne er ansatt på ulike områder. Det er også av betydning at tallene bare gjelder heltidsansatte, de reelle forskjellene vil nok være større om samtlige ansatte var medregnet. 8 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

9 Figur 3 viser at tallene fra figur 2 over kvinners andel av menns lønn skjulte store innbyrdes forskjeller mellom næringer i offentlig og privat sektor. Det samme er tilfelle for kvinneandelen, se tabell 1. Tabell 1. Andel kvinner blant heltidsansatte med universitets- eller høgskoleutdanning, Kommunesektor ekskl. skoleverket 73 % T.o.m. 4 års høyere utdanning Skoleverket 61 % Industri 26 % Finans 37 % Kommunesektor ekskl. skoleverket 45 % Mer enn 4 års høyere utdanning Skoleverket 43 % Industri 20 % Finans 28 % Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene 2007 For gruppen med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, er det stor overvekt av kvinner i kommunesektoren ekskl. skoleverket og til dels også i skoleverket. Innenfor industri og finans er det tilsvarende overvekt av menn. Figur 2 viste at forskjellen på kvinners og menns lønn er størst for universitets- og høgskoleutdannede. Det er samtidig der vi finner høyest kvinneandel. Vi har sett at disse kjønnsforskjellene ikke er så store i kommunal sektor og skoleverket som i industri og finans. Tabell 1 viser at for dem med universitetseller høgskoleutdanning t.o.m. 4 år er kvinneandelen høy i kommunesektoren, og tilsvarende lav i industri og finans. Det som forklarer de ulikhetene vi så i figur 2 er først og fremst lønnsnivået i offentlig sektor versus lønnsnivået i privat. De grønne søylene i figur 2 viste at kvinner med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning var de som tjente minst i forhold til menn med like lang utdanning (80 %), og den blå grafen i samme figur viste at det samtidig er her vi finner den høyeste kvinneandelen. Når imidlertid kjønnsfordelingen er slik vi ser i tabell 1, kan vi si at det som faktisk sammenliknes i det første diagrammet, er kvinners lønn i det offentlige versus menns lønn i det private. La oss se nærmere på hvordan lønnsnivåene er for noen offentlige og private næringer for kvinner og menn. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 9

10 Figur 4. Årslønn heltidsansatte med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Kommune Skoleverket Industri Finans Kvinne Mann Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. Figur 4 viser at forskjellen i lønnsnivå sektorene imellom er mye større enn forskjellen mellom kvinner og menn i hvert fall når det gjelder kommunesektoren og skoleverket. Det er forskjellen mellom kommune- og skoleansatte på den ene siden og industri/finans på den andre som er den virkelig store lønnsmessige utfordringen. At det i tillegg er et likelønnsproblem i privat sektor er åpenbart. Når vi vet at kvinner og menn fordeler seg ulikt på sektorer, forteller dette noe om samfunnets verdsetting av kvinnedominerte yrker. Likelønn handler om at yrker med likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar verdsettes likt. Slik lønnsmassen fordeler seg i dag, skapes og opprettholdes det systematiske kjønnsforskjeller i samfunnet. Samfunnet må vise at det betyr noe når pedagoger i barnehage og skole framheves som en av landets viktigste ressurser. Da burde dette også få utslag på lønnsstatistikken. Å si at kvinner må velge utradisjonelt er ingen akseptabel løsning. For det første: Man må kunne velge å jobbe i offentlig sektor, og løse offentlige fellesskapsoppgaver, uten å være hensatt til lønninger som ligger mer enn kroner under det de med tilsvarende utdanningslengde får i det private. For det andre: Det hjelper ikke mennene i offentlig sektor at kvinnene velger utradisjonelt deres lønninger ligger ikke veldig mye over kvinnenes. For det tredje: Hvis kvinnene velger utradisjonelt, eller på annen måte søker seg til privat sektor, hvem skal da løse oppgavene i det offentlige? Samfunnet har rett og slett ikke råd til å fortsette den ulike verdsettingen av offentlige og private, kvinnedominerte og mannsdominerte, yrkesgrupper. 10 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

11 Figur 5. Årslønn heltidsansatte med mer enn 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Kommune Skoleverket Industri Finans Kvinne Mann Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapport Etter inntektsoppgjørene Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. Figur 5 viser at de samme forhold gjør seg gjeldende for dem med mer enn 4 års høyere utdanning. Yrker med høy andel kvinner blir systematisk verdsatt lavere enn yrker med høy andel menn. Dette er diskriminerende. Også menn i kvinnedominerte yrker tjener langt dårligere enn menn med tilsvarende lang utdanning i privat sektor. Utdanningsforbundets landsmøte i 2006 vedtok å opprettholde de lønnspolitiske målsettingene fra 2003, som bl.a. sier at lønnsnivået for utdanningsgruppene i offentlig sektor skal samsvare med lønnsnivået for utdanningsgruppene i privat sektor. Tallene vi har presentert viser at dit er det en lang vei å gå. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 11

12 Lønnsutvikling over tid Figur 6. Årslønn heltidsansatte med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Nominelle kroner Industri Finans Kommune Skoleverket Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapportene Etter inntektsoppgjørene for 2004 til 2007, og SSBs statistikkbank. Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. Figur 6 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og utviklingen over tid for kommunesektoren, skoleverket, industri og finans for dem med universitets- eller høgskoleutdanning t.o.m. 4 år. Over tid vil den nominelle avstanden mellom lønnsnivået i de ulike næringene øke også selv om den prosentvise lønnsutviklingen skulle være lik. Næringene i offentlig sektor må altså ha en bedre prosentvis utvikling enn næringene i privat sektor dersom de skal ta innpå lønnsnivået, fordi lønnsnivået er lavere i utgangspunktet. Vi ser at kommunesektoren har tatt innpå skoleverket. Fra 1. desember 2003 til 1. desember 2006 har ansatte i skoleverket med t.o.m. 4 års universitets- eller høgskoleutdanning hatt en nominell lønnsvekst på 8,9 %, mens kommunesektoren utenom skoleverket i gjennomsnitt har hatt en lønnsøkning på 14,6 %. Til tross for at kommuneansatte i denne utdanningsgruppen har hatt en bedre lønnsutvikling også i forhold til industriansatte, mangler det fremdeles mye på lønnsnivået før vi kan si at disse næringene verdsettes likt av samfunnet. Utviklingen for ansatte i finanstjenester taler for seg. I 2003 tjente skoleverket 3/4 av det ansatte i finanstjenester tjente. I 2006 var dette redusert til 2/3. 12 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

13 Mindrelønnsutviklingen i skoleverket, både i forhold til privat sektor og i forhold til øvrige kommuneansatte, er enda tydeligere hvis vi ser på dem med lengre enn 4 års utdanning, se figur 7. Figur 7. Årslønn heltidsansatte med mer enn 4 års universitets- eller høgskoleutdanning, Nominelle kroner Industri Finans Kommune Skoleverket Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapportene Etter inntektsoppgjørene for 2004 til 2007, og SSBs statistikkbank. Årslønnen er beregnet som månedslønn per multiplisert med 12. For denne utdanningsgruppen ser vi at gjennomsnittslønnen for kommuneansatte utenom skoleverket faktisk har passert gjennomsnittslønnen i skoleverket. Skolepakkene er i ferd med å bli borte. Det er et resultat av at skoleverket fra 1. desember 2003 til 1. desember 2006 har hatt en lønnsvekst på 7,1 %, mens kommuneansatte for øvrig har hatt en lønnsvekst på 13,5 %. Når det gjelder lønnsnivå ligger imidlertid begge langt unna ansatte i industri og finans. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i kommunesektoren og skoleverket var per om lag 70 % av gjennomsnittlig månedsfortjeneste i industrien, og ca. 60 % av gjennomsnittlig månedsfortjeneste i finansnæringen. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 13

14 Figur 8. Endring i gjennomsnittlig årslønn basert på næringenes lønnsvekst, Prosentvis lønnsvekst i næringen, multiplisert med lærerpersonalets gjennomsnittslønn Skoleverket Kommune Industri Finans Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), rapportene Etter inntektsoppgjørene 2004 og Etter inntektsoppgjørene 2007 NB! Tallene for skoleverket gjelder de som omfattes av avtalen for undervisningspersonalet. For de øvrige næringene er alle ansatte med i tallene, også ansatte uten universitets- og høyskoleutdanning. Skoleverket er i tillegg omfattet av tallene for kommunesektoren. Tallene inkluderer også deltidsansatte for alle sektorer bortsett fra finansnæringen Den første søylen i figur 8 viser hva lønnsutviklingen fra 2003 til 2006 har betydd i kroner for en lærer med en lønn på kr i 2003 (gjennomsnittlig årslønn uavhengig av utdanningslengde). De neste søylene viser hva den samme læreren kunne fått dersom vedkommendes prosentvise lønnsvekst hadde vært som for ansatte i hhv. kommunesektoren, industrien og finansnæringen. Med den lønnsutviklingen undervisningspersonalet faktisk har hatt, har de fått i gjennomsnitt kroner mer i lønn fra 2003 til Dersom lønnsutviklingen hadde vært den samme som for gjennomsnittet i kommunesektoren (inkludert skoleverket som altså trekker ned), hadde de fått kroner mer i 2006 enn i Med industriansattes lønnsutvikling hadde undervisningspersonalet i gjennomsnitt fått kroner mer i løpet av 3-årsperioden, og med finansansattes lønnsutvikling hadde de i gjennomsnitt fått dobbelt så mye i kronetillegg som hva de faktisk fikk. Vær oppmerksom på at til forskjell fra de øvrige diagrammene i notatet, inngår skoleverket her i bakgrunnstallene for kommunesektoren, samt at deltidsansatte er med i materialet. Ettersom lønnveksten har vært lavere i skoleverket enn kommunesektoren for øvrig, medfører det at den reelle forskjellen mellom lønnstillegget i skoleverket og kommunesektoren er større enn det som fremgår her (hhv kroner og kroner). 14 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

15 Avslutning Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Temanotatet svarer ikke fullt ut på spørsmålet i tittelen. Det var heller ikke hensikten. Vi har forsøkt å gi en beskrivelse av hvordan situasjonen er, og dette kan muligens også gi en antydning om hvordan det har blitt slik. Tallene viser at det er en statistisk sammenheng mellom kvinneandelen og lønnsnivået i de næringene vi har sett på. Denne forskjellen gir seg skarpest utslag i forholdet mellom offentlig og privat sektor. Høy kvinneandel ser ut til å samvariere med svakere lønnsnivå. Det er vanskelig å si eksakt hvor mye av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn som kan forklares av kjønn, og hvor mye av ulikheten i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor som kan forklares uavhengig av kjønnsandelen. Det er likevel hevet over enhver tvil at en lønnsutvikling som medfører at lønnsnivået i offentlig sektor nærmer seg lønnsnivået i privat sektor, vil være et viktig bidrag i positiv retning for reell økonomisk likestilling mellom kvinner og menn. Samtidig vil det vise at samfunnet verdsetter den jobben både kvinner og menn gjør i noen av samfunnets aller viktigste yrker. En situasjon hvor næringer/sektorer med høy kvinneandel har en svakere lønnsprofil enn de med lavere kvinneandel bør oppfattes som en utfordring selv om lønnsulikhetene mellom kvinner og menn innen de enkelte sektorer/næringer er begrensede. Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 15

16 16 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

17 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? 17

18 18 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

19 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2007 Rapporter 2007/1 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø Temanotat 2007/1 Barnehagen i et internasjonalt perspektiv 2007/2 Et kritisk blikk på internasjonale sammenligninger innenfor utdanningsfeltet 2007/3 Ressursutvikling i grunnskolen 2007/4 Revidert budsjett 2007 og kommuneproposisjonen 2008: Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av stortingsbehandlingen 2007/5 Ressursutvikling i videregående opplæring 2006 Faktaark 2007:1 Likestilling på dagsorden 2007:2 Evaluering av Kvalitetsreformen - gevinst for studentene, tap for forskningen? 2007:3 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2006/ :4 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø 2007:5 Nøkkeltall for barnehagen :6 Fakta ved semesterstart Rapporter fra medlemspanelet Januar 2007: Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Mars 2007: Utdanningsforbundets blader og tidsskrifter Likestilling i barnehagen Seniorer i skolen Mai 2007: Det psykososiale arbeidsmiljøet Juni 2007: Informasjonsutveksling mellom organisasjon og medlem Alle publikasjoner kan lastes ned fra

20 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

NHOs spredningstabeller

NHOs spredningstabeller NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Lønn per 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn etter aldersgrupper

Detaljer

NHOs spredningstabeller

NHOs spredningstabeller NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Lønn per 1. oktober 2013 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn etter aldersgrupper

Detaljer

Hva sier levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet i utdanningssektoren?

Hva sier levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet i utdanningssektoren? Temanotat 2007/07 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2007/07 Hva sier levekårsundersøkelsen om smiljøet i utdanningssektoren? Utet i avdeling

Detaljer

NHOs spredningstabeller. Lønn per 1. oktober 2014

NHOs spredningstabeller. Lønn per 1. oktober 2014 NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Lønn per 1. oktober 2014 Publisert: 21.04.2015 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår 46 KAP 6 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Lønns- og arbeidsvilkår Lønn er en av flere viktige faktorer som har betydning for å beholde og rekruttere medarbeidere. Tall fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

NHOs spredningstabeller

NHOs spredningstabeller NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer per 1. oktober 2011 Innholdsfortegnelse Side Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning 2 Tabell 2 Månedsfortjeneste etter - aldersgrupper

Detaljer

NHOs spredningstabeller. Lønn per 1. oktober 2015

NHOs spredningstabeller. Lønn per 1. oktober 2015 NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Lønn per 1. oktober 2015 Publisert: 09.05.2016 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn

Detaljer

NHOs spredningstabeller. Sivilingeniører. Ingeniører. Siviløkonomer. Årslønn 2016

NHOs spredningstabeller. Sivilingeniører. Ingeniører. Siviløkonomer. Årslønn 2016 NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Årslønn 2016 Publisert: 28. april 2017 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

1. Andel kvinner i finansnæringen.

1. Andel kvinner i finansnæringen. 1. Andel kvinner/menn i finansnæringen Det er jevn fordeling mellom kvinner og menn i næringen, noe det har vært over lengre tid. Om lag 48 prosent av de ansatte var kvinner i 2015. 1 De siste 15 årene

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 5/13 Sak 6/13 REFERATSAKER LIKESTILLINGSRAPPORT 2012

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 1 18. april 2013 kl. 10.30 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 4, punkt 4.A.5 Regulering 2. avtaleår:

Detaljer

RAPPORT FRA STATISTIKK- OG BEREGNINGSUTVALGET I FORBINDELSE MED REVISJON AV HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN VÅREN 2017

RAPPORT FRA STATISTIKK- OG BEREGNINGSUTVALGET I FORBINDELSE MED REVISJON AV HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN VÅREN 2017 RAPPORT FRA STATISTIKK- OG BEREGNINGSUTVALGET I FORBINDELSE MED REVISJON AV HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN VÅREN 2017 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 1 1.1 Innledning... 1 1.2 Sammendrag nøkkeltall...

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2012. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu

Norsk Ledelsesbarometer 2012. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu Norsk Ledelsesbarometer 2012 Del 1 - Noen vurderinger av lønn Bitten Nordrik og Stein Stugu Om undersøkelsen 2012 er femte året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Årsmøte 30. - 31. mars 2009 Sak F4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitisk grunnsyn Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig

Detaljer

Aktuelle saker, Tariff 2016

Aktuelle saker, Tariff 2016 Aktuelle saker, Tariff 2016 Fremtidens barnehage og skole Dersom andre land går lengre enn Norge forsikrer innvandringsministeren oss om at H/Frp-regjeringen vil stramme inn enda mer. På nokså kort tid

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Oversikt over overtidsutbetaling i 2008 planområder.

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Oversikt over overtidsutbetaling i 2008 planområder. Ark.: 490 Lnr.: 947/09 Arkivsaksnr.: 09/138-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2008 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Oversikt over overtidsutbetaling i 2008 planområder.

Detaljer

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til

Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Agenda Tema i årets oppgjør Lønn Pensjon Hovedavtalen Beredskap Tema i årets oppgjør Lønn Ramme (frontfagsmodell) Innretning på lønnstillegg (profil

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor 14. mars 2008 Frischsenteret wc roblemstilling Er det slik at

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Høring - Holden III-utvalget

Høring - Holden III-utvalget Finansdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Erik Orskaug 01-0-18 DOK/01/0069 Høring - Holden III-utvalget Unio slutter seg til hovedtrekkene i Holden-utvalgets

Detaljer

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting

Detaljer

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Claus Jervell Hovedbudskap Mangelen på likelønn kan defineres på to nivåer; samfunnsnivå individnivå Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

1 Lønnsnivå blant Lederne... 4. 1.1 Lønn etter bransje... 4. 1.2 Lønn etter stilling... 5

1 Lønnsnivå blant Lederne... 4. 1.1 Lønn etter bransje... 4. 1.2 Lønn etter stilling... 5 Om undersøkelsen 2013 er sjette året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål om lønnsnivået blant medlemmene. I år, som i fjor, har vi valgt å samle alle spørsmål til

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2009 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Den kjønnsmessige sammensettingen

Detaljer

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Innhold 1. Bakgrunn...4 1.1 Aktivitets- og rapporteringsplikten...4 1.2 Hvorfor arbeide for likestilling?...5 2. Kriterier for

Detaljer

Protokolltilførsel i Landsoverenskomsten mellom HK - AAF: Statistikkutvalget skal ha likt antall medlemmer fra begge parter.

Protokolltilførsel i Landsoverenskomsten mellom HK - AAF: Statistikkutvalget skal ha likt antall medlemmer fra begge parter. Rapport fra statistikkutvalget i AAF-HK 30. oktober 2017 1 Innledning Utvalget består av følgende representanter: Fra arbeidsgiver: Leder av utvalget Astrid Driva Rødsand, Siv Schau og Helge Sørli. Fra

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår

Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Årsmøte 25. - 26. mars 2015 Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet har en klar politikk for sentral lønnsdannelse, og har hatt det i flere år. Til tross for dette har alle de siste

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

RAPPORT 2004:3. Erling Barth, Marianne Røed og Pål Schøne

RAPPORT 2004:3. Erling Barth, Marianne Røed og Pål Schøne RAPPORT 2004:3 Erling Barth, Marianne Røed og Pål Schøne Lønnsutviklingen for funksjonærer i offentlig og privat sektor 1997 2001 ISF 2004 Rapport 2004:3 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig både i form av det totale lønnsnivået

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr. Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Arkivsaksnr.: 08/14025 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens uttalelse

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Unios krav hovedtariffoppgjøret 2008 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav hovedtariffoppgjøret 2008 tariffområdet Oslo kommune Unios krav hovedtariffoppgjøret 2008 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 1 10. april kl. 09.00 2 I INNLEDNING Hovedprioriteringer Unio går inn i hovedtariffoppgjøret i Oslo kommune med disse hovedkravene:

Detaljer

Kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet

Kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet Kjønnsforskjeller på Litteratur: Petersen, Trond (2001): Likestilling i Hansen, Marianne Nordli (1995): Kjønnssegregering i det norske Kjønnsforskjeller på Kvinner har økt deltakelse på Kvinner jobber

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Helse og Velferd. offentlig og privat ansatte

Næringslivets Hovedorganisasjon. Helse og Velferd. offentlig og privat ansatte Næringslivets Hovedorganisasjon Helse og Velferd Fagforbundets sammenlikninger av lønn mellom offentlig og privat ansatte Faktanotat: Sammenlikning av lønn mellom private og offentlige innen helse og velferd.

Detaljer

Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området

Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 12. 30. april 2016 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios forhandlingsutvalg

Detaljer

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene)

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/elisabeth Vigerust Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/6321 HH 13. desember 2012 Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag

Detaljer

Alle publikasjonene er tilgjengelige på nettsidene www.utdanningsforbundet.no

Alle publikasjonene er tilgjengelige på nettsidene www.utdanningsforbundet.no Alle publikasjonene er tilgjengelige på nettsidene www.utdanningsforbundet.no 2010/1 Lærerlønn i et internasjonalt, komparativt perspektiv 2010/2 Spesialundervisning tallenes tale 2010:1 Nøkkeltall for

Detaljer

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling

VEILEDNING. til bedre redegjørelser for likestilling til bedre redegjørelser for likestilling diskrimineringsombodet Likestillingsloven 1a tredje ledd: «Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2010

Inntektspolitisk uttalelse 2010 Vedtatt av styret i Unio 17. mars 2010 Inntektspolitisk uttalelse 2010 Hovedoppgjøret 2010 gjennomføres i en krevende tid for norsk og internasjonal økonomi. Dette må likevel ikke komme i veien for at

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)

Detaljer

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831 Sykefraværsrapport for 1. kvartal 2009 Arkivsaksnr.: 09/20831 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Administrasjonsutvalget tar sykefraværsrapport 1.kvartal

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2011

Inntektspolitisk uttalelse 2011 Inntektspolitisk uttalelse 2011 Offentlig sektor skaper store verdier. Verdiskapingen her er avgjørende for den samlede verdiskapingen i økonomien og privat sektors evne til å være konkurransedyktig. En

Detaljer

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016 www.fysio.no Kjære medlem! Ønsker du å påvirke hvordan NFF skal arbeide for dine lønns- og arbeidsbetingelser? Vil du at dine meninger skal bli hørt? Nå har du mulighet.

Detaljer

1:1 Unio. pbococe ),_. Likelønnskommisjonens innstilling. Barne- og likestillingsdepartementet. Postboks 8036 Dep.

1:1 Unio. pbococe ),_. Likelønnskommisjonens innstilling. Barne- og likestillingsdepartementet. Postboks 8036 Dep. 1:1 Unio Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Vår Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse saksbehandler: E0 27.08.2008 2008/1215 365-- 24),_ Likelønnskommisjonens innstilling

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten

Detaljer

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Lønnssammenlikning 29. AUGUST 2017

Lønnssammenlikning 29. AUGUST 2017 Lønnssammenlikning 29. AUGUST 2017 PBL OPPDRAGSGIVER: PBL RAPPORT NR: 1020228 RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: Lønnssammenlikning Astrid Nesland DATO: 29.08.2017 1020228 Lønnssammenlikning 2017

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes. og menn i Norge 2000 7. Det å ha sin egen inntektskilde er svært viktig for å kunne leve et uavhengig liv. Derfor har både det å få lettere adgang på arbeidsmarkedet og å få forbedret lønnsutsiktene i

Detaljer

Rapport juni Utdanningsforbundets medlemspanel

Rapport juni Utdanningsforbundets medlemspanel Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport juni 2008 Innføring av ny rammeplan i barnehagen og ny læreplan i skolen i 2006 Kompetanseutvikling Vurdering www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter. Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00

Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter. Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00 I Innledning Innledning. Sektoren står overfor store utfordringer for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Gode arbeidsvilkår,

Detaljer

å sette pris på akademisk arbeidskraft

å sette pris på akademisk arbeidskraft å sette pris på akademisk arbeidskraft Kort informasjon om Norsk Lektorlags lønnspolitikk april 2007 1 Innhold: o Norsk Lektorlags lønnspolitikk o Lønn er prisen på arbeidskraft o Velferdsstaten er avhengig

Detaljer

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert KS ca. 94.000 medlemmer, Utdanningsforbundet er part Unio

Detaljer

Lønnsstatistikk for funksjonærer

Lønnsstatistikk for funksjonærer Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2012 1. Innledning NHOs funksjonærstatistikk for 2012 er basert på datamaterialet for NHO-bedrifter innsamlet av SSB. Detaljmaterialet er overført i henhold

Detaljer

Lønnsstatistikk for funksjonærer

Lønnsstatistikk for funksjonærer Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2012 1. Innledning NHOs funksjonærstatistikk for 2012 er basert på datamaterialet for NHO-bedrifter innsamlet av SSB. Detaljmaterialet er overført i henhold

Detaljer

NHOs. Lønnsstatistikk for. Funksjonærer

NHOs. Lønnsstatistikk for. Funksjonærer NHOs Lønnsstatistikk for Funksjonærer per 1. oktober 2010 1. Innledning NHOs funksjonærstatistikk for 2010 er basert på datamaterialet for NHO-bedrifter innsamlet av SSB. Detaljmaterialet er overført i

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 BEREGNINGER MED LØNNSTALL v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 Hva er årets ramme? 2 Hva betyr det? Hvordan oppstår den? Hvordan forholde seg til den? Hvordan kan vi sammenligne? Årslønnsveksten

Detaljer

Rettferdig lønn. Presentasjon 5. desember 2011. Odd T. Marvel

Rettferdig lønn. Presentasjon 5. desember 2011. Odd T. Marvel Rettferdig lønn Presentasjon 5. desember 2011 av Odd T. Marvel Rettferdig lønn - en subjektiv oppfatning! Rettferdig fordeling Lik lønn til alle Innsats etter evne - lønn etter behov Rettferdig gjengjeldelse

Detaljer

Tariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016

Tariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016 Tariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016 Økonomisk ramme og fordeling En økonomisk ramme på om lag 2,4 % i 2016 og om lag 2,2 % i 2017. Mellomårsforhandlinger i 2017. Ansatte med høyere

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/3-2017 Dokument nr.: 17/00676-6 Arkivkode: 0 Dato: 01.06.2017 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret 2017 - iverksetting og kommentarer

Detaljer

B/ Sentrale lønnstillegg pr og nytt lønnssystem fra

B/ Sentrale lønnstillegg pr og nytt lønnssystem fra B/10-2014 Sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2015 og nytt lønnssystem fra 1.5. 2015 Utskriftsdato: 5.1.2018 06:00:11 Status: Gjeldende Dato: 16.12.2014 Nummer: B/10-2014 Utgiver: KS Dokumenttype: Rundskriv

Detaljer

Kommunestyret anbefales å stemme JA til det anbefalte meklingsresultat.

Kommunestyret anbefales å stemme JA til det anbefalte meklingsresultat. Arkivsaksnr.: 10/629-2 Arkivnr.: 512 Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

Unio-kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2010

Unio-kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2010 Unio-kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2010 Krav I 8. april 2010 kl 12.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Ved oppgjøret i 2008 ble partene enige om følgende: "Unio og KS er enige om viktigheten av at kommunesektoren

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer