Høringsuttalelse fra Bergen kommune - Høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene)

Transkript

1 Byrådssak 1351 /16 Høringsuttalelse fra Bergen kommune - Høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene) UHSA ESARK Hva saken gjelder: Jernbaneverket (JBV) har i brev 23. september 2016 sendt på høring Landsverneplan for jernbanens kulturminner Delplan I. «Fortid på Skinner», og høringsdokumentene er tilknyttet med lenke. Høring gjelder delverneplan I "Fortid på Skinner" med retningsangivelser for videre forvaltning og planlegging av banestrekninger i et trettiårsperspektiv. For Bergen gjelder det Gamle Vossebanen. Høringsfristen er 10. november. Kommunen er bedt om å lese og kommentere Landsverneplanen i lys av sin rolle, både som arealforvalter og som lokal kulturminneforvalter. JBV ønsker at kommentarene knyttes til sidetall og ev. punktnummer i dokumentet. Gamle Vossebanen er eid av JBV, og banen er en del av det statlige jernbanenettet. Riksantikvaren fredet banen 15. september 2016 med hjemmel i kulturminneloven 22a jf. 15, jf. vedlagte vedtak. JBV har følgende vurdering av hovedutfordringer for Gamle Vossebanen: Banen ble fredet i september Den må i sterkere grad enn i dag beskyttes mot tiltak i dens umiddelbare omgivelser som bidrar til å forringe så vel kulturminnet som museumsjernbanens muligheter for videre drift, herunder generell fortetting og utbyggingstiltak. Disse utfordringene krever særskilt oppmerksomhet fra vertskommunens og fylkeskommunens side. Som en del av Landsverneplan for jernbanens kulturminner er planlagt å utrede forlenging av Gamle Vossebanen med 1,5 km mot Nesttun og 7 km mot Trengereid (opprinnelig trase). Vern gjennom fortsatt bruk vektlegges av JBV i høringsbrevet. Det presiseres at jernbaner og deres rullende materiell er tekniske kulturminner bygget for å kunne brukes, slites og vedlikeholdes - og at ikke-bruk også medfører slitasje. JBV understreker at utviklingsforslag, som kanskje ikke er gjennomførbare i dag, kan la seg realisere om noen år. Det er viktig er at det i mellomtiden ikke gjøres grep som gjør dette vanskelig eller umulig, men at lokale planmyndigheter legger til rette for en fremtidig realisering gjennom sine planvedtak. Byantikvaren viste i forbindelse med høring av fredningsforslaget til at Gamle Vossebanen i gjeldende KPA er avsatt med hensynssone for bevaring av kulturminner (H ). Byantikvaren utarbeidet i 2006 en kulturminneutredning på oppdrag fra Jernbaneverket: «Gamle Vossebanen, kulturminneutredning», der en av anbefalingene er at stasjonsbygningen på Trengereid og eventuelt andre holdeplasser vurderes regulert til hensynssone etter plan og bygningsloven. 1

2 Plan- og bygningsetaten har følgende merknader til høringen: Utvalgte utfordringer i banens nærmiljø, side 25: Det er behov for gang- og sykkelveier i banens nærområder, også for å redusere ulovlig bruk av sporet som gangvei. Jernbaneverket vil dog ikke akseptere slike lagt verken over eller gjennom fredede områder eller stasjonsanlegg. Oversendelsesskriv om vedtak av fredning av Gamle Vossebanen fra Riksantikvaren til Jernbaneverket datert viser til at Bergen kommunes merknad vedr. behov for utbedring og etablering av nye tverrforbindelser er imøtekommet gjennom 3 Fredningsbestemmelser, punkt 7 og 4 (side 3 i brevet). Plan- og bygningsetatens kommentar: Jernbaneverkets ordlyd "ikke akseptere" gir en uklar tolkning av Riksantikvarens henvisning til at de imøtekommer Bergen kommune sine merknader til fredningsbestemmelsene. I Indre Arna er dagens standard på tverrforbindelser ikke tilfredsstillende med hensyn på bl.a. stigning, bredde og kurvatur. Utbedring og eventuell etablering av nye tverrforbindelser i pågående planarbeid vil medføre inngripen i fredet område. Gjennom god dialog med Jernbaneverket og kulturminnemyndighet tror vi på å finne løsninger som bidrar til bærekraftig byutvikling og aksept for nødvendige dispensasjoner som kan løse viktige samfunnsmessige behov Reetablere banen fra Midttun til Nesttun, side 30: Gamle Vossebanen skal utredes mht mulig reetablering av 1,5 km banestrekning fra dagens endestopp på Midttun/Helldal til Nesttun. På sikt kan det bli behov for større vegomlegginger i området, og dersom det fører til at tidligere linjegrunn frigjøres bør reetablering vurderes. I mellomtiden er det viktig at stasjonsområdet på Nesttun sikres og ikke benyttes til vanskelig reversible formål. Plan- og bygningsetatens kommentar: Stasjonsområdet på Nesttun er i dag benyttet til parkering. I saksutredning nedenfor har fagetaten vist at det er en potensiell konflikt med pågående planarbeid for sykkelveg i dette området Flere tog, økt trafikk, side 30 og 31: Jernbaneverket støtter forslag fremført av Bygdanytt vedrørende utredning og debatt om mulig bruk av banen som transportmiddel for lokalbefolkningen. Plan- og bygningsetatens kommentar: Eksisterende og planlagte boligområder har ikke den nærhet og tilgjengelighet til stopp langs Vossebanen som gjør den til en naturlig trase for satsing på persontransport mellom Nesttun og Indre Arna. Gamle Vossebanen vil også ha store utfordringer med hensyn på reisetid og frekvens i forhold til buss. Vann og avløpsetaten viser til at det som en del av Landsverneplan for jernbanens kulturminner er planlagt å utrede forlenging av Gamle Vossebanen med 1,5 km mot Nesttun og 7 km mot Trengereid. I den forbindelse må overvannshåndtering vurderes spesielt og nødvendige flomveger sikres for å unngå skader. Der de forlengede traseene krysser eller går langs vann- og avløpsledninger, må det tas hensyn til disse. En videreføring av jernbanesporene må ikke gjøre det vanskeligere å reparere eller skifte ut ledningene. Vann- og avløpsetaten viser for øvrig til sin uttalelse til fredning av Gamle Vossebanen fra Tunestveit til Midttun. Byråden for byutvikling slutter seg i det vesentligste til fagetatenes vurderinger og anbefalinger. Byråden er svært positiv til å ta vare på og legge til rette for en god forvaltning og formidling av et viktig kulturminne for byen og regionen. Byråden er positiv til at det utredes en form for drift på Gamle Vossebanen, da dette er viktig for å forebygge forfall. Byråden foreslår at Bergen kommunen avgir følgende høringssvar: 2

3 «Bergen kommune viser til at det som en del av Landsverneplan for jernbanens kulturminner er planlagt å utrede forlenging av Gamle Vossebanen med 1,5 km mot Nesttun og 7 km mot Trengereid. I den forbindelse må overvannshåndtering vurderes spesielt og nødvendige flomveger sikres for å unngå skader. Der de forlengede traseene krysser eller går langs vann- og avløpsledninger, må det tas hensyn til disse. En videreføring av jernbanesporene må ikke gjøre det vanskeligere å reparere eller skifte ut ledningene. Bergen kommune viser for øvrig til sin uttalelse til fredning av Gamle Vossebanen fra Tunestveit til Midttun. Til punkt Utvalgte utfordringer i banens nærmiljø, side 25: Det er behov for gang- og sykkelveier i banens nærområder, også for å redusere ulovlig bruk av sporet som gangvei. Jernbaneverket vil dog ikke akseptere slike lagt verken over eller gjennom fredede områder eller stasjonsanlegg. Bergen kommune viser til Riksantikvaren (RA) sitt oversendelsesbrev 15. september 2016 om vedtak om fredning av Gamle Vossebanen til Jernbaneverket. Her framgår det at Bergen kommunes merknad om at fredningen ikke må sperre for behov for utbedring og etablering av nye tverrforbindelser er imøtekommet gjennom 3 Fredningsbestemmelser, punkt 7 og 4. Bergen kommune mener at formuleringen "Jernbaneverket vil dog ikke akseptere" gjør det uklart om JBV tolker fredningsbestemmelsens rekkevidde på samme måte som Riksantikvaren. I Indre Arna er dagens standard på tverrforbindelser ikke tilfredsstillende med hensyn på stigning, bredde og kurvatur mv. Utbedring og eventuell etablering av nye tverrforbindelser i pågående planarbeid vil medføre inngripen i fredet område. Bergen kommune har tro på at vi gjennom god dialog med JBV og kulturminnemyndighetene kan finne løsninger som bidrar til bærekraftig byutvikling og ivaretakelse av viktige samfunnsmessige behov. Til punkt Reetablere banen fra Midttun til Nesttun, side 30: Det framgår av høringen at Gamle Vossebanen skal utredes mht. mulig reetablering av 1,5 km banestrekning fra dagens endestopp på Midttun/Helldal til Nesttun. På sikt kan det bli behov for større vegomlegginger i området, og dersom det fører til at tidligere linjegrunn frigjøres bør reetablering vurderes. I mellomtiden er det viktig at stasjonsområdet på Nesttun sikres og ikke benyttes til vanskelig reversible formål. Bergen kommune bemerker at stasjonsområdet på Nesttun i dag er benyttet til parkering. I gjeldede reguleringsplan plan ID er arealet vist med formål «bolig og kontor». I pågående plan med ID for gang- og sykkelveg er arealet det stasjonsbygget stod i 1951 omfattet. Her er det en potensiell konflikt, som vil måtte håndteres i det videre planarbeidet. Til punkt Flere tog, økt trafikk, side 30 og 31: Bergen kommune viser til at eksisterende, og planlagte, boligområder ikke har den nærhet og tilgjengelighet til stopp langs Gamle Vossebanen som gjør den til en naturlig trase for en ny satsing på persontransport mellom Nesttun og Indre Arna ut fra ordinære transportpolitiske mål. Bergen kommune er likevel positiv til at JBV utreder forslag om vern gjennom bruk ved at Gamle Vossebanen tas i bruk som transportmiddel for lokalbefolkningen og som en viktig museumsjernbane. Dette kan styrke områdets særpreg og gi økt legitimitet til fredningen gjennom en bredere kulturhistorisk formidling. Fylkeskommunen (Skyss) bør trolig kobles inn i utredningen og virkninger for omgivelsene, i form av støy og utslipp bør belyses. Bergen kommune forutsetter for øvrig at JBV påtar seg utgifter til finansiering av drift og vedlikehold. 3

4 Til punkt (Tilliggende) Anlegg, bygninger og areal som søkes vernet til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Byantikvaren utarbeidet i 2006 en kulturminneutredning på oppdrag fra Jernbaneverket: «Gamle Vossebanen, kulturminneutredning». Gamle Vossebanen er i gjeldende kommuneplan avsatt med hensynssone for bevaring av kulturminner (H ). I forbindelse med rullering av kommuneplanen arbeider kommunen med en nærmere spesifisering av vernehensyn i hensynssonene, og vil i den forbindelse se hen til Landsverneplanen for jernbanens kulturminner.» Vedtakskompetanse: Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune, jf. byrådets fullmakter 7 vedtatt av bystyret i sak Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Byråden for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringssvar til «Ekstern høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene)» i samsvar med byrådens forslag. 2. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor. Dato: 08. november 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Fagnotat 6. oktober 2016 fra Vann og avløpsetaten Fagnotat 17. oktober 2016 fra Plan- og bygningsetaten Høringsbrev 23. september 2016 fra Jernbaneverket. 4

5 Saksutredning: En bildekavalkade som beskriver status for gamle Nesttun stasjon på Gamle Vossebanen. Gule linjer viser avgrensning for pågående plan med id Gang- og sykkelveg. Rød ring angir hvor stasjonsbygget stod. Se foto 1951 under. Gjeldene plan viser formål bolig og kontor. PlanID

6 Flyfoto Stasjonsbygning på Nesttun på sørsiden. 6