Ekstern høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene)

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar jernbaneverket.no Sentralbord: Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Henvendelse til: Kjartan Kvernsveen Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: E-post: Deres ref.: Vedlegg: Org. Nr.: MVA Bankgiro: IBAN-NR. N SWIFT: DNBANOKK Ekstern høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene) jernbaneverket.no Vedlagt oversendes «Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I. Fortid på skinner» til høring. Høringsfristen er 10. november Den endelige delplanen vil bli utgitt i bokform. Høringsdokumentene inneholder kun bokens tekstdel samt billedtekster. Bildene er ikke vedlagt. Enkelte billedtekster er likevel tatt med. Adresse for høringskommentarer: Eventuelle høringskommentarer bes sendt elektronisk til følgende adresse: postmottak@jbv.no I oversendelses-e-postens emnefeltet bes skrevet følgende: «Deres Ref Høringsuttalelse fra [høringsinstansens navn] til Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I, bok 5 «Fortid på skinner».» Kommentarene bes knyttet til sidetall og evt. punktnummer i det enkelte dokument. Bakgrunn: Jernbanedirektøren har i møte 26. mai 2016 gitt sin tilslutning til at delverneplan I «Fortid på Skinner» legges ut til offentlig høring med retningsangivelser for den enkelte banes videre forvaltning og planlegging, herunder at Jernbaneverkets arealer på Vikersund stasjon (Modum kommune) forblir reservert til museumsformål (driftsanlegg for Krøderbanen) inntil videre. Setesdalsbanen (Vennesla kommune) utredes tilbakeført (forlenget) med 1,5 km til Nomeland og at det utredes etablert et museum over Carl Abraham Pihls smalspor på Grovane; Urskog-Hølandsbanen (Sørum kommune) utredes tilbakeført med 0,3 km mot vest (i Sørumsand sentrum) og med hhv 6,3 (etappe 1) og 5,7 km (etappe 2) til hhv. km 10,46 (Mork) og km 16,2 (Finstadbru) mot øst; Gamle Vossebanen (Bergen kommune) utredes med hensyn til mulig tilbakeføring (forlenget) med ca. 1,5 km mot vest (sør) til km 482,54 (Nesttun) og med ca. 7 km mot øst til km 452 (Trengereid) i øst; en slik utredning avventes til arbeidet med Arna Stanghelle [ny Vossebane] har kommet lengre i fremdrift.

2 Thamshavnbanen (Orkdal kommune) tilbakeføres (forlenget) med hhv. 2,1 km (etappe 1) og 1,0 km (etappe 2) km i nord til hhv. km 1,03 (Orkanger stasjon) og til km 0,15 (Thamshavn stasjon). Delplan I fysisk omfang: Følgende baner inngår i delplan I: 1. Urskog-Hølandsbanen (JBV-banenummer 2905). Tidligere statsbane, fredet. JBV er grunneier for banen unntatt en del av traseen mellom nåværende Sørumsand UHB-stasjon og kulverten under Kongsvingerbanen). Som del av Urskog-Hølandsbanen inngår fra og med 2014 også Aurskogbanen (JBV-banenummer 2906) et prosjekt etablert for å sikre gjenværende deler av Urskogbanens trasé mellom Fossum og Bjørkelangen i overensstemmelse med forvaltningsplanen for UHB. Lengde: 3,9 km (opprinnelig 57 km). 2. Krøderbanen (JBV-banenummer 2901). Tidligere statsbane, nå overdratt til Stiftelsen Krøderbanen. JBV eier Vikersund stasjonsområde. Lengde 26 km. De øverste 2,6 kilometerne av banen er fredet. Riksantikvaren gjennomførte en befaring av Krøderbanen sommeren Jernbaneverket leser dette som et gledelig tegn på at også Krøderbanen nå er i ferd med å bli tatt inn i det gode selskap av fredede baner. 3. Setesdalsbanen (JBV-banenummer 2902). Tidligere statsbane, JBV eier Grovane stasjonsområde, inkl. flere bygninger, og banen opp til Paulen bro. Lengde: 8 km (opprinnelig 68 km). JBV tilskrev Riksantikvaren i januar 2015 og bad om fredning av banen. 4. Gamle Vossebanen (JBV-banenummer 2342). JBV er baneeier, banen er en del av det statlige jernbanenettet. Riksantikvarens fredet banen i september Lengde: 21,8 km. Opprinnelig lengde (strekningen Trengereid - Nesttun) 30,5 km. 5. Thamshavnbanen (JBV-banenummer 2904). Fredet privatbane. Lengde: 22,15 km (opprinnelig 25,3 km) Banenes største utfordringer og Jernbaneverkets forslag til forvaltningsstrategi er nærmere beskrevet i plandokumentets del II, kapitlene Bakgrunn for utvalget som er gjort. Avgrensninger: Jernbaneverkets bakgrunn for å velge ut nettopp ovennevnte baner for sin verneplan er redegjort for i verneplanens bok 2 «Respekten for ForfædrenesVærk». Boken kan sendes høringsparten på forespørsel. Av de seks banene som ble valgt ut, er fem omtalt i nærværende plan. Den sjette banen - Flekkefjordbanen - er fredet, men den er ingen museumsjernbane idet den ikke formidles gjennom kjøring av museumstog. Den vil derfor bli omtalt i Landsverneplanens del III «Kunst fra Rallarens Haand». Riksantikvaren har fredet et antall jernbanestrekninger i tillegg til de som er omfattet av Landsverneplanen. Disse banene Numedalsbanen (strekningen Rollag-Rødberg), Rjukanbanen og Tinnosbanen (strekningen innkjør Hjuksebø nord Tinnoset) - omtales følgelig ikke i Landsverneplanen. Begrunnelsene er i korte trekk redegjort for i plandokumentets del I. Utvalget Jernbaneverket har gjort er i medhold av tidligere høring av landsverneplanen og er ikke gjenstand for ny vurdering. Jernbaneverket har følgende oppfatning om de fem museumsjernbanenes hovedutfordringer:

3 Urskog-Hølandsbanen («Tertitten»): Urskog-Hølandsbanen var den første av landets museumsjernbaner som ble fredet i sin helhet. Men banens nåværende utstrekning og omgivelser yter ikke den historiske Urskog- Hølandsbanen rettferdighet. I Sørumsand er miljøet langs den gjenoppbygde banestrekningen frarøvet sine kjennetegn fra den gang det var ordinær drift på banen. Det samme synes å være i ferd med å skje gjennom fortetting langs banen i østlig retning. Måten banen og banens anlegg blir forvaltet på i Sørumsand, vil være avgjørende for banens framtid og verdi som kulturminne. Setesdalsbanen: Med 1067 mm-sporets mange avleggere i utlandet har Setesdalsbanen verdi som et referanseanlegg og jernbanehistorisk minnesmerke av internasjonal betydning. Skinnegangen mellom Grovane og Beihølen er blant de eldste vi kjenner til som er i bruk på en jernbane i noe land. På dette grunnlaget har Jernbaneverket inntatt den holdningen at aktiviteten på Setesdalsbanen til enhver tid må avpasses hensynet til bevaringen av kjøreveiens materialautentisitet. Det er påvist at museet mangler tilfredsstillende lagringsplass for verdifullt materiell fra norske smalsporbaner som venter på restaurering. I en konsulentrapport bestilt av Vest-Agdermuseet (FAVEO, Utredning om fremtidig utvikling av Grovane stasjonsområde, 2012) konkluderes det med at det er «påtrengende nødvendig» å utvide dagens vognhall slik at historisk viktig materiell «ikke forvitrer mer enn høyst nødvendig». Krøderbanen: I brev til Miljøverndepartementet av 22. august 1980 begrunner Riksantikvaren fredningen av Krøderen stasjon med at dette er et «usedvanlig godt bevart» stasjonsanlegg fra jernbanens pionértid i Norge. Fredningsvedtaket fra 1981 omfattet stasjonen og 2,6 kilometer av banen. I dag er det sterke argumenter for også å frede resten av banen. Men en juridisk båndlegging av banens stasjoner og kjørevei er ikke nok til å sikre museumsjernbanens framtid ut over et 30- årsperspektiv. Deler av kjøreveien må fornyes, og stasjons- og stedsmiljøene på Krøderbanen må i sterkere grad enn i dag beskyttes mot tiltak som bidrar til å forringe museumsjernbanens omgivelser og muligheter for videre drift. Disse utfordringene krever særskilt oppmerksomhet fra Buskerudmuseets, vertskommunenes og fylkeskommunens side. Gamle Vossebanen: Banen ble fredet i september Den må i sterkere grad enn i dag beskyttes mot tiltak i dens umiddelbare omgivelser som bidrar til å forringe så vel kulturminnet som museumsjernbanens muligheter for videre drift, herunder generell fortetting og utbyggingstiltak. Disse utfordringene krever særskilt oppmerksomhet fra vertskommunens og fylkeskommunens side. Thamshavnbanen: Thamshavnbanen er den eldste elektriske jernbanen i verden drevet med énfaset høyspent vekselstrøm som fortsatt er i drift. Det setter den i en særstilling blant museumsjernbaner, også internasjonalt. På dette grunnlaget vedtok Riksantikvaren å frede Thamshavnbanen 20. desember I saksfremlegget til fredningssaken konkluderer Sør-Trøndelag fylkeskommune med at banen også har en viktig rolle i bevarings- og stedsutviklingsarbeidet i Orkdal og anbefaler at Thamshavnbanen gjenoppbygges i hele dens utstrekning. Jernbaneverket støtter denne anbefalingen fra et kulturminneperspektiv. En første etappe i gjenoppbyggingen vil være å få Orkanger stasjon som endestopp i nord. En planfaglig vurdering utført av Orkla Industrimuseum (Mulig forlengelse av Thamshavnbanens kjørbare strekning fra Bårdshaug til Orkanger stasjon, 2010) konkluderer med at en slik reetablering både er økonomisk og praktisk mulig.

4 Dokumentene som høres: Høringsdokumentene består av nærværende brev samt verneplanens tekstdel. Tekstdelen kan lastes ned via lenken nedenfor: - Innholdet i nærværende brev - Delplan I kapittel 1 4: Innledning og begrunnelse - Delplan I kapittel 5: Verneplanens innretning - Delplan I kapittel 6: Urskog-Hølandsbanen - Delplan I kapittel 7: Setesdalsbanen - Delplan I kapittel 8: Krøderbanen - Delplan I kapittel 9: Gamle Vossebanen - Delplan I kapittel 10: Thamshavnbanen Jernbaneverkets ønsker og forventninger til høringsinstansene: Høringsmaterialet er omfattende, Jernbaneverket forventer ikke at alle leser alle deler med samme grad av grundighet. Bemerk at planen skal leses i et trettiårsperspektiv. Især må utviklingsforslagene leses med dette for øye. Forslag som kanskje ikke er gjennomførbare i dag, kan bli det om noen år. Viktig er at det i mellomtiden ikke gjøres grep som vanskelig- eller umuliggjør disse planene, men at lokale planmyndigheter legger til rette for en fremtidig realisering av forslagene gjennom sine planvedtak. -kommuner og fylkeskommuner: Kommuner og fylkeskommuner bes lese og kommentere planen i lys av sine roller som hhv. arealforvaltere og lokal/regional kulturmyndighet. -fylkesmuseer, fylkesmuseenes avdelinger samt eierstiftelser og venneforeninger. Forvalterne av samt de med inngående kunnskap om den enkelte bane (fylkesmuseum, avdelingsmuseum, eierstiftelse, venneforening) bes især uttale seg om de fremtidsperspektiver som trekkes opp i planen. Jernbaneverket ber også om begrunnede rettelser til eventuelle faktafeil, fortrinnsvis med kildehenvisninger. Fra Jernbaneverkets side er det ikke noe krav at organer som har drifts- eller eieransvar for én og samme bane avgir felles eller sammenfallende høringsuttalelser. Særlig om forslag til utvikling av den enkelte bane: De norske museumsjernbanene adskiller seg fra mange utenlandske museums- og turistjernbaner ved at de som hovedregel ikke lenger har noe transportformål. De er dermed henvist til å skape sin egen trafikk; for en stor del turister som blir med toget tur/retur. På ett unntak nær er banene kortere enn de var i sin driftstid. Jernbaneverket anser det for ønskelig at også museumsjernbanene har et transportformål, i alle fall i den forstand at museumstoget gir mulighet for transport mellom to eller flere attraksjoner eller «opplevelsespunkter» langs banene. Dette vil gi banene flere inntektsmuligheter flere økonomiske ben å stå på og kan gi dem en enda sterkere forankring i sine respektive lokalmiljøer.

5 Jernbanedirektørens vedtak gjengitt i avsnittet «Bakgrunn» ovenfor må leses i lys av ovenstående. Jernbaneverket anser det videre viktig at banene i alle fall i den utstrekning de ligger i pressområder utviser en så vidt omfattende aktivitet i form av togkjøring at deres omgivelser ikke gis grunn til å sette spørsmålstegn ved banenes eksistensberettigelse. Dette gjelder uansett om banen er fredet eller ikke. Jernbaneverket har merket seg den tilsynelatende konflikten mellom bruk og forbruk av kulturminner og at ønsket om å begrense slitasje tidvis benyttes som argument for en begrenset formidling i form av museumstogkjøring. Til dette bemerker Jernbaneverket at jernbaner og deres rullende materiell er tekniske kulturminner bygget for å kunne brukes, slites og vedlikeholdes. Ikke-bruk medfører også slitasje, blant annet i form av stillstandsskader. Klimarelatert slitasje påvirkes lite av formidlingens omfang. Landsverneplanen omfatter ikke rullende materiell; dvs. lokomotiver, motorvogner, gods- og personvogner. En verneplan for rullende materiell er under utarbeidelse ved Norsk Jernbanemuseum. Da museumsjernbanene vanskelig kan formidles til publikum på en fullverdig måte uten gjennom kjøring av tog finner Jernbaneverket grunn til å bemerke følgende for så vidt gjelder bruk av musealt, rullende materiell til sådant formål: Rullende materiell er laget for å «blåse tørt», dvs. at toget fartsvind bidrar til å lufte ut konstruksjonen. Når rullende materiell står hensatt utendørs over tid, slites det av været på en annen og mer skadelig måte enn når det er i drift. De som betjener det historiske togmateriellet i driften har behov for en viss omfang av praksis både for å kunne vedlikeholde sine kunnskaper og for å kunne overføre kunnskapen videre til neste generasjon fagfolk. Uøvet betjening kan påføre så vel rullende materiell som infrastruktur andre former for skade og slitasje enn de er konstruert for å tåle. Rullende materiell er laget for å brukes, slites og vedlikeholdes; dette reduserer ikke materiellets autentisitet. Faget vedlikehold i videste forstand er også verd å ta vare på og videreformidle. Jernbaneverket ser frem til å motta høringsuttalelsene. Med hilsen Morten Sælen Tanggaard Sjefingeniør Vedlikehold strategi Kjartan Kvernsveen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Akershus Fylkeskommune Akershusmuseet Riksantikvaren

6 Kopi til: Buskerud fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Vennesla kommune Hordaland fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Bergen kommune Modum kommune Sørum kommune Krødsherad kommune Vestagdermuseet IKS Museene i Sør Trøndelag Aurskog-Høland kommune Museet Gamle Vossebanen Orkdal kommune Aurskogbanen Stiftelsen Buskerudmuseet Meldal kommune Norsk Jernbanemuseum Statens jernbanetilsyn Samferdselsdepartementet Venneforeningen Tertitten Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen Vestagdermuseet avd. Setesdalsbanen Hordaland Fylkeskommune - Fylkeskonservator Stiftelsen Buskerudmuseene - avdeling Krøderbanen Norsk Jernbaneklubb - Krøderbanen Krøderbanens Venner Stiftelsen Setesdalsbanen Setesdalsbanens Venner Thamshavnbanens Venner Orkla Industrimuseum Stiftelsen Krøderbanen Akershus fylkeskommune - Kultur, frivillighet og folkehelse