MØTEINNKALLING 136/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 136/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /16 EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTANLEGG 2017 KAPITALISERING VED TAKSERING AV KRAFTVERK /16 FORSLAG REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD /16 HØRINGSUTTALELSE - LANDSVERNEPLAN FOR JERNBANENS KULTURMINNER...9 Noresund, Gustav Kalager ordfører 1

2 136/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1142 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt protokoll Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra den godkjennes 2

3 137/16 EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTANLEGG 2017 KAPITALISERING VED TAKSERING AV KRAFTVERK Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 106 Arkivsaksnr.: 16/1138 Saksnr.: Utvalg Møtedato 137/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Brev fra LVK til Finanskomiteen Saksopplysninger: Krødsherad kommune er medlem i Landsforeningen for Vasskraftkommunar (LVK). I forbindelse med at mange kommuner taper store inntekter på eiendomsskatt fra 2016 til 2017 på grunn av kapitaliseringsrenten er medlemskommunene bedt om å sende innspill til finanskomiteen. Skattebortfallet er ikke omtalt i statsbudsjettet. Saken har vært drøftet med ordfører som ønsker saken lagt frem for formannskapet. Bakgrunn Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SHS) har nå sendt ut grunnlaget for eiendomsskatt for skatteåret Dette er grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg i kommunene. Talene viser en stor nedgang i takstene fra 2016 til 2017 med tilsvarende skattebortfall for kommunene. Opplysningene fra SHS sier at verdiene på kraftanlegga går ned med 54 mrd. kr. på ett år, noe som samla for kommunene gir en skattereduksjon på 380 mill. kr. i Taksering av kraftanlegga Eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg blir fastsatt ved å finne nåverdien av anleggenes framtidige nettoinntekter jf. Skattelova Dette skjer ved en kapitalisering av kraftverkets inntekter og utgifter samt framtidige utskiftingskostnader. Det er flere faktorer som påvirker dette (kraftpriser, produksjonsvolum, driftskostnader, kostnader til framtidige utskifting av driftsmidler, skatt på grunnrenteinntekt og kapitaliseringsrente) 3

4 Fastsetting av kapitaliseringsrente Det er Finansdepartementet som fastsetter kapitaliseringsrenta for verdisetting av kraftverk. Tidligere ble kapitaliseringsrenta bestemt på grunnlag av regler i forskrift. Fra 1997 til 2011, ble kapitaliseringsrenta fastsatt ved to komponenter, der det ene leddet var en risikofri realrente (normrente), det andre leddet bestod av et risikopåslag. I de første årene etter ikrafttredelsen av kraftskattereformen ble normrenten fastsatt med bakgrunn i gjennomsnittlig avkastningskrav på Oslo Børs ( ). Deretter ble normrenta fastsatt med utgangspunkt i statsobligasjoner ( ), og til sist statskasseveksler ( ). I proposisjonen til Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet 2012 kom Regjeringa med forslag om å sette kapitaliseringsrenta til 4,5 prosent i eiendomsskatteåret Kapitaliseringsrenta ble frikoplet fra den tidligere forskriften. Inntektsår Normrente Risikopåslag Kapitaliseringsrente ,9 3 4, ,1 3 5, ,7 3 4, ,3 3 3, vedtak Vedtak 4, vedtak Vedtak 4, vedtak Vedtak 4, vedtak Vedtak 4, vedtak Vedtak 4, vedtak Vedtak 4, vedtak Vedtak 4,5 For fastsetting av kapitaliseringsrenta for årene etter 2013, ble følgende uttalt i budsjettproposisjonen: Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av maksimums- og minimumsreglene og fastsettelse av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. Kapitaliseringsrenta er imidlertid ikke omtalt i etterfølgjende statsbudsjett. Finansdepartementet vedtok i stedet at kapitaliseringsrenten skulle settes til 4,5 % for eiendomsskatteåret Renta er den samme som for eiendomsskatteåret 2013, og er ikke basert på definerte kriterier eller grunnlag og er heller ikke oppdelt i ei normrente og et risikoledd. Det samme gjelder for 2015 og

5 Kapitaliseringsrenta følger ikke lenger utviklinga i rentenivået Den nye praksisen etter 2012 betyr at fastsetting av kapitaliseringsrenta nå blir gjort i vedtaks form, uten noen form for faglig grunnlag eller forutsigbarhet i fastsettingen. Det er på det rene at det generelle rentenivået er kraftig redusert de senere år. Videre er det forventet at det lave rentenivået vil vedvare. Det lave rentenivået de senere årene kan illustreres ved rentenivået for statskasseveksler (12 mnd), som kapitaliseringsrentas normpris tidligere var basert på: Inntektsår Statskasseveksler* Riskopåslag kapitaliseringsrente ,9 3 4, ,1 3 5, ,7 3 4, ,3 3 3, ,90 3 3, ,70 3 3, ,06 3 2, ,70 3 2, ,30 3 1, Vurdering: Kommunene ønsker et skattesystem som er i tråd med allmenne skatteprinsipp. Den påviste skattereduksjonen skyldes først og fremst lavere kraftpriser, som følge av at toppåret 2010 (42 øre/kwh) går ut av de rullerende 5 års spotmarkedsprisene, og blir erstatta av 2015, med det laveste prisnivået på 20 år (18,2 øre/kwh). Kraftprisene vil naturligvis påvirke verdiene av kraftanlegga og dette er en del av skattesystemet som kommunene aksepterer. Det som imidlertid ikke blir tatt hensyn til i takseringen er at kapitaliseringsrenta ikke er justert i samsvar med det lave rentenivået vi har hatt i de senere årene. Nivået på kapitaliseringsrenta er avgjørende for takstene og hva kraftverket skal betale i eiendomsskatt. Lavere kapitaliseringsrente gir høyere verdivurdering og høyere eiendomsskatt. Det lave rentenivået vil vedvare, og bør avspeiles i kapitaliseringsrenta. Dette kan Stortinget pålegge regjeringa å gjøre noe med, med virkning for kommunene allerede fra Ved å redusere kapitaliseringsrenta vil en kunne hindre dramatiske og utilsikta skattebortfall for kommunene. Stortinget har tidligere sagt at kapitaliseringsrenta skal fastsettes i forbindelse med de årlige budsjettforhandlingene. Det hører og med at særordningen med maksimumsregler (makstaket) for hva som skal betales i eiendomsskatt til kommunene i flere år har gitt kraftverkseierne enorme skatterabatter. Maksimumsreglene (og minimumsreglene) skulle være ei midlertidig ordning, men har aldri blitt avvikla. Kraftverkseierne har tjent stort på at denne ordninga har fortsatt. 5

6 Grunnlaget for ei riktig kapitaliseringsrente er en normrente (risikofri realrente) pluss et påslag på 2 %. Dette tilsier at kapitaliseringsrenten må reduseres fra 4,5 % til ca. 3 % fra Dersom formannskapet ønsker å følge opp dette i forhold til den videre budsjettprosess i Stortinget må det straks tas initiativ overfor Storting og regjering for å få vedtak om dette. Et mulig innspill er følgende: Krødsherad formannskap ber ordfører sende brev til finanskomiteen der en ber Stortinget redusere kapitaliseringsrenta ved verdisetting av kraftverk fra 4,5 % til ca. 3 % fra Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Ordfører bes å oversende brev til finanskomiteen der en ber om at Stortinget reduserer kapitaliseringsrenta ved verdisetting av kraftverk fra 4,5 % til ca. 3 % fra

7 138/16 FORSLAG REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD Saksbehandler: Guro Dæhlen Arkiv: L05 &13 Arkivsaksnr.: 16/916 Saksnr.: Utvalg Møtedato 138/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: - Høringsbrev Regional planstrategi for Buskerud Forslag Regional planstrategi for Buskerud Saksopplysninger: Forslag til Regional planstrategi for Buskerud er lagt ut på høring med høringsfrist 11. november I møte 18. august med tema «Norefjellplatået Kommunenes felles ressurs», der formannskapene i Sigdal, Krødsherad og Flå deltok, ble det konkludert med at ordfører i Flå skulle jobbe for å få i gang en regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell hvor villrein, muligheter for lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser ivaretas gjennom en helhetlig forvaltning. Vurderinger: Selv om regional planstrategi i stor grad skal omfavne hele fylke er det særdeles viktig at fylkeskommunen evner å legge planer og strategier, som er tilpasset de ulike utfordringer regionene i Buskerud står overfor. Det er ulik «medisin» som må til i f.eks. Drammensområdet og Hallingdal og de regionale planene må evne å tilpasse seg dette. Det er foreslått at Regional delplan for reiselivet ikke skal videreføres. For Krødsherad kommune, som har mye av sin inntekt og utviklingspotensial knyttet til turisme og reiseliv, har det vært viktig å ha en overordnet plan for reiselivsnæringen, både når det gjelder prioriteringer, ressursbruk og bevisstgjøring. Det er foreslått at i samarbeid med partnerskapet Team Reiseliv vil fylkeskommunen bidra til at satsinger på reiselivsområdet blir integrert i oppfølging av Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping. Dette kan være et riktig grep, men det blir i så fall enda viktigere at det både fra politisk hold og fra næringslivet blir arbeidet systematisk og samordna, for å få fram prioriterte oppgaver og satsinger. Det er grunnleggende viktig for Krødsherad kommune å styrke eksisterende livskraftige næringer og utvikle nye typer arbeidsplasser. Norsk Villreinsenter (NVS) har i rapport 17/2016 kartlagt villreinens arealbruk i Norefjell- Reinsjøfjell området. Prosjektet er initiert etter samtaler mellom Miljødirektoratet og NVS. 7

8 NVS var engasjert for å fremskaffe de villreinfaglige grunnlagene i prosessen med å utarbeide regionale planer for våre 10 nasjonale villreinområder. Som et grunnlag for videre prosess er rapporten et godt utgangspunkt. Men slik rapporten fremstår i dag, uten å ha vært på høring til de berørte kommuner, kan den neppe sies å være særlig avklarende. Det er viktig at rapporten blir kvalitetssikret gjennom videre arbeid og at avveining mot andre samfunnsinteresser blir gjort. Dette bør gjøres i en regional plan for området, hvor villrein, muligheter for lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser ivaretas gjennom en helhetlig forvaltning. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune ber Buskerud fylkeskommune om å tilpasse planer og strategier til de ulike utfordringer de ulike regionene i Buskerud står overfor. Krødsherad kommune ber Buskerud fylkeskommune om at det både fra politisk hold og fra næringslivet blir arbeidet systematisk og samordna, for å få fram prioriterte oppgaver og satsinger, dersom Regional delplan for reiselivet avvikles. Krødsherad kommune ønsker å presisere ovenfor Buskerud fylkeskommune, at det er grunnleggende viktig for kommunen å styrke eksisterende livskraftige næringer og utvikle nye typer arbeidsplasser. Krødsherad kommune ber Buskerud fylkeskommune om å ta inn «Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell i Regional planstrategi for Buskerud Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell må ha som formål å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer og som hensyntar villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser. Arbeidet med Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell bør startes i 2017 med bred medvirkning fra berørte kommuner. 8

9 139/16 HØRINGSUTTALELSE - LANDSVERNEPLAN FOR JERNBANENS KULTURMINNER Saksbehandler: Guro Dæhlen Arkiv: C56 &13 Arkivsaksnr.: 16/1134 Saksnr.: Utvalg Møtedato 139/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: - Høringsbrev Landsverneplan for jernbanenes kulturminner - Høringsdokument Bok 5 Fortid på Skinner Del II kapittel 1-5 Innledning - Høringsdokument Bok 5 Fortid på Skinner Del II kapittel 8 Krøderbanen Saksopplysninger: Jernbaneverket har sendt Landsverneplan for jernbanenes kulturminner Delplan 1 Fortid på Skinner, på ekstern høring med høringsfrist 10. november Fredningsvedtaket fra 1981 omfatter stasjonen og 2,6 kilometer av banen. Det vil si at Krøderbanen er fredet fra og med den gamle overgangsbrua til Hallingdalsveien ved km 119,5 til og med Krøderen stasjon. Riksantikvaren begrunnet fredningen av Krøderen stasjon med at dette er et «usedvanlig godt bevart» stasjonsanlegg fra jernbanens pionértid i Norge. Jernbaneverket skriver i høringsbrevet at det i dag er sterke argumenter for også å frede resten av banen. De skriver videre at en juridisk båndlegging av banens stasjoner og kjørevei er ikke nok til å sikre museumsjernbanens framtid ut over et 30årsperspektiv. Jernbaneverket mener det i tillegg må gjøres følgende tiltak: - deler av kjøreveien må fornyes, - stasjons- og stedsmiljøene på Krøderbanen må i sterkere grad enn i dag beskyttes mot tiltak som bidrar til å forringe museumsjernbanens omgivelser og muligheter for videre drift. Jernbaneverket presiserer at disse utfordringene krever særskilt oppmerksomhet fra Buskerudmuseets, vertskommunenes og fylkeskommunens side. Vurderinger: Det er ikke vist til noen konsekvensutredning av å skulle frede resten av Krøderbanen. Det vil være viktig og nødvendig å belyse de ulike konsekvensene en slik fredning får i forhold til annen næringsutvikling, reiseliv, lokalsamfunn og for Krøderbanen selv, før en velger å frede hele banen. Det er viktig å ta vare på kulturminnene i kommunen, men en er også i større eller mindre grad avhengig av at kulturminnene kan bidra inn i reiselivsutviklingen. 9

10 I høringsdokumentet trekker Jernbaneverket, i tillegg til utvida fredning, fram tre faktorer man må forholde seg til om Krøderbanen skal kunne utvikles som et reiselivsprodukt og bestå som et «levende» kulturminne og museum med togdrift, også på lang sikt: - Banens skinnegang må fornyes. Tilstrekkelige ressurser må avsettes til formålet, og banen må sikres langsiktige og forutsigbare rammer for sitt vedlikehold. Dette temaet er nærmere belyst i kapittel Det aldersbestemte miljøet som gjør Krøderbanen attraktiv som reiselivsmål og troverdig som kulturminne, må beskyttes og foredles. Krøderen og Vikersund stasjoner anbefales utviklet til besøkssentre som formidler jernbanehistorie. Disse ambisjonene er nærmere beskrevet i kapittel og Ressurser til vedlikehold av det rullende materiellet må økes betydelig muligens i samarbeid med andre museumsjernbaner og/eller andre utøvere av levende teknisk kulturminnevern. Utstillings- og oppbevaringsplass for lokomotivene og det mest severdige vognmateriellet bør etableres på Vikersund og/eller Krøderen. Utfordringene på kort sikt er å få alt rullende materiell under tak og tilfredsstillende lagret i påvente av restaurering. Jernbaneverket presiserer at det siste temaet ligger utenfor landsverneplanens mandat, men at alle disse utfordringene må tas tak i og ambisjonene konkretiseres og forankres i Jernbaneverket, i Norsk Jernbaneklubb, i Stiftelsen Buskerudmuseene og i Modum og Krødsherad kommuner. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Formannskapet gir følgende høringsuttalelse til Landsverneplan for jernbanenes kulturminner Delplan 1 Fortid på Skinner: Krødsherad kommune mener at den godt bevarte og lengste museumsbanen i Norge; Krøderbanen er et viktig nasjonalt kulturminne og museum. Krødsherad kommune mener det er viktig å ivareta dette kulturminnet for framtida. Krødsherad kommune mener videre at det er viktig å videreutvikle museumsbanen som formidlingsarena og reiselivstiltak. Krødsherad kommune mener at hovedfinansieringen av et slikt nasjonalt viktig kulturminne må skje via nasjonale midler, jf. sluttord side 52, tredje strekpunkt og siste avsnitt. Krødsherad kommune mener at Jernbaneverket må foreta en konsekvensvurdering av å frede resten av Krøderbanen, jf. kapittel side 39 og i den forbindelse invitere Modum og Krødsherad kommuner med i dialogen. Det er særdeles viktig at en slik fredning ikke legger begrensninger på næringsutvikling herunder reiselivsutvikling samt mulighetene museet selv har for videreutvikling. 10