MIDLERTIDIG VERDENSARVRÅD MØTE 10. APRIL 2015

Transkript

1 MIDLERTIDIG VERDENSARVRÅD MØTE 10. APRIL 2015 Saksfremlegg Sak 1/2015 Orientering om status og fremdrift i behandlingen av søknaden Verdensarvrådet tar rapporteringen til orientering. Saksopplysninger Muntlig orientering ved riksantikvaren. Sak 2/2015 Mål for Tinnosbanen Verdensarvrådet ønsker at følgende mål blir prioritert for Tinnosbanen: 1. Tinnosbanen holdes visuelt/materielt jevnt vedlike som fredet objekt og del av verdensarven. 2. Rjukanbanen ved Norsk Industriarbeidermuseum kjører museumstog til Notodden. Verdensarvrådet ønsker en løpende dialog med JBV som eier om hvordan disse målene kan oppnås. Jernbaneverket vil være til stede i møtet og redegjøre for sine tanker vedrørende Tinnosbanen og svare på spørsmål fra rådet. Koordinatorene foreslår å lukke møtet under denne samtalen. Jernbaneverket har i forkant av verdensarvrådsmøtet behandlet Tinnosbanen i ledermøte. Der ble det er diskutert hvordan de skal forholde seg til denne banen og andre baner uten trafikk. Konklusjon: «Jernbaneverket legger ikke opp til en istandsetting for trafikk på Tinnosbanen eller tilsvarende baner som i dag ikke har trafikk». Norsk Industriarbeidermuseum er positive til å kjøre på Tinnosbanen. Det har over lengre tid blitt arbeidet med ulike løsninger for Tinnosbanen. Dette har vist seg å være en svært vanskelig sak. Vanskelighetene ligger dels i banens tilstand, dels i økonomi og prosess hos JBV, og dels i sprikende innsats for mulig bruk. På den ene siden har det vært arbeidet med både Jernbaneskolen og kommersielle aktører som AT Skog /Moelven. Det arbeides fortsatt med muligheter for tømmertransport fra Gransherad på lengre sikt. På den andre siden har det vært arbeidet med ulike løsninger for turist- og museumstog. Vi ser et behov for at innsatsen i første omgang konsentreres om to konkrete strategiske mål. 1

2 For det frøste er det jevne visuelle/materielle vedlikeholdet for å ivareta de antikvariske og opplevelsesmessige verdiene er et absolutt minimum som må forventes. Fraværet av vedlikehold kan ikke en statlig eid jernbane som er fredet og trolig verdensarv i løpet av året fortsette med. Det gir et svært uheldig signal til alle de private eierne innenfor verdensarvområdet og til det internasjonale samfunnet Norge har forpliktet seg ovenfor. Jernbaneverket er gjennom fredningen forpliktet til å holde banen i antikvarisk god stand, dvs. visuelt og materielt, men ikke nødvendigvis i kjørbar stand. For det andre bør en jernbanestrekning som uansett skal ivaretas og vedlikeholdes ha en form for bruk. Det beste vernet er gjennom bruk. Her mener vi det må skilles mellom fredete banestrekninger og ikke-fredete banestrekninger med trafikkstans. Det er lite realistisk å tro at Tinnosbanen i overskuelig fremtid kan få annen bruk enn for museumstog og evt. sporadisk godstransport på sikt. Vi mener at det må være et mål at Tinnosbanen i første omgang settes i stand for bruk til museumstog ved NIA Rjukanbanen. Det bør på lengre sikt være rom for flere aktører på Tinnosbanen. Det har blitt og brukes fortsatt millioner av offentlige kroner på å sette i stand og få Rjukanbanen inkludert fergene i drift som museumsjernbane og formidlingsaktør av transportåren i verdensarven. Det er per nå den mest nærliggende aktøren for å kunne kjøre turisttog på Tinnosbanen. Det er derfor naturlig å fortsette denne offentlige oppbyggingen av Rjukanbanen ved å legge forholdene til rette for at de kan kjøre til og fra Notodden og binde verdensarvområdet sammen, samt utvikle et kvalitativt og kommersielt mer komplett tilbud med tog og ferge. Det vil få større ringvirkninger for verdensarven enn om deres virksomhet stopper på Tinnoset. I tillegg satses det fra det offentlige på videre drift av Bratsbergbanen. I verdensarvsammenheng er Tinnosbanen det selvfølgelige og eneste bindeleddet mellom Bratsbergbanen som innfallsport til verdensarvområdet på Notodden og Rjukan og Rjukanbanen lengre oppe. Disse strekningene bør ses i sammenheng som transportmessig tilrettelegging for opplevelsesnæring og formidling av kulturarv/verdensarv. Da øker verdiskapingen i bred forstand. For at NIA skal kunne kjøre på Tinnosbanen må de ifølge Jernbaneforskriften ha en ny autorisasjon som gjelder for det nasjonale jernbanenettet. De har nå autorisasjon for å kjøre på Rjukanbanen som er definert som en lukket museumsbane. Dette vil medføre noen ekstrakostnader for NIA. Vi må være åpne for å diskutere ulike tiltak og veier for å nå målet om at NIA ved Rjukanbanen kan kjøre på Tinnosbanen. Dette må gjøres i samarbeid og dialog med JBV. Her følger noen spørsmål som koordinatorene mener kan være utgangspunkt for en samtale med JBV og grunnlag for videre oppfølging: 2

3 Vedrørende strategisk mål nr. 1: 1. Avdelingsdirektør Ivar Hagland sa på et referansegruppemøte for verdensarven at JBV skulle ta sitt fredningsansvar. Hva legger JBV i sitt ansvar for fredningen? 2. Hvordan vurderer JBV den fredete Tinnosbanen sammenlignet med andre ikke-fredete baner med status trafikkstans? Har JBV gjort et skille mellom disse kategoriene? 3. Hvilke lovmessige forpliktelser hviler på JBV med hensyn til baner med trafikkstans? Har JBV en vedlikeholdsplan for Tinnosbanen, slik Forskrift for jernbaneinfrastruktur krever? 4. Sett fra et antikvarisk ståsted kreves et løft for å få banen opp på et tilnærmet ordinært vedlikeholdsnivå (forutsetter ikke nødvendigvis drift) etter år uten vedlikehold. Hva må konkret til for at JBV gjennomfører dette løftet visuelt/materielt? 5. Hva må konkret til for at JBV skal starte med jevnt vedlikehold av Tinnosbanen? 6. Når kan vegetasjonsrydding, antikvarisk istandsettelse (til ordinært vedlikeholdsnivå) og annet vedlikehold starte? Vedrørende strategisk mål nr. 2: 1. JBV har i sin presentasjon for ICOMOS fra befaringen i sept oppgitt at de arbeider med intern godkjennelse for å bruke midler på istandsettelse til operativ stand. Hvem styrer denne prosessen og hvor langt er den kommet siden september? Hva innebærer innstillingen fra ledermøtet i JBV om ikke å arbeide for istandsettelse for drift? Er det konklusjonen på prosessen, og kan den i så fall skriftliggjøres? 2. Hva må konkret til for at JBV skal sette Tinnosbanen i operativ stand for kjøring med museumstog? Hvilke veier frem mot målet finnes? Hva må vi gjøre og hva må JBV gjøre? 3. Forskrift om jernbanevirksomhet 2-2 sier at foretak som vil drive museumsvirksomhet eller annen persontransport med et begrenset omfang kan av departementet gis tilgang til å trafikkere hele eller deler av det nasjonale jernbanenettet for å utføre persontransport, forutsatt at trafikkvirksomheten ikke vil være i konkurranse med rutegående persontransport. Loven legger med andre ord opp til at baner som Tinnsobanen skal kunne trafikkeres av museumsvirksomheter. Hvordan forholder JBV seg til slike søknader? Skal de til departementet eller er det delegert JBV? Bygger slik trafikk på rammeavtaler nevnt i forskrift? 4. Kan JBV redegjøre for innholdet i og begrunnelsen for et kostnadsestimat på over 114 millioner kroner for istandsettelse av banen uten elektrifisering? Hva er evt. veien frem for finansiering? 5. Hvordan vurderer JBV spørsmålet om å definere strekningen Notodden stasjon- Tinnoset som egen lukket museumsbane versus å beholde den som i dag? Får det 3

4 budsjettmessige konsekvenser? Lukker det muligheten for andre aktører senere, f.eks. gods? Hvordan forholder det seg til fortsatt drift på Bratsbergbanen (inkl. den del av Tinnosbanen som ligger i strekningen Hjuksebø-Notodden)? Er det eget istandsettingsnivå for museumstog sammenlignet med f.eks. godstransport? Kjøring av museumstog på banen kan gjøres på to måter: enten som definert museumsbane eller som del av det nasjonale nettet. Det første krever at banestrekningen fysisk sperres fra resten av det nasjonale jernbanenettet. Det kan gjøre det til en lengre prosess å få banen tilbake til det nasjonale nettet igjen for flere typer bruk på et senere tidspunkt. Det andre krever at operatøren har autorisasjon for å kjøre på det nasjonale nettet. Fra et antikvarisk synspunkt er begge deler greit, så lenge banen vedlikeholdes og brukes. Sak 3/2015 Salgbare verdensarvopplevelser Verdensarvrådet tar rapporteringen til orientering. Prosjektet orienterer om sitt arbeid. Sak 4/2015 Søknad om midler til koordinatorstilling og verdensarvråd Verdensarvrådet ber Telemark fylkeskommune på vegne av rådet å sende vedlagte søknad om finansiering av fast koordinatorstilling til Riksantikvaren. Politisk vedtatt partnerskapsavtale sier følgende om økonomiske betingelser for koordinator og råd: «6.1 Verdensarvrådet Årlige statlige bevilgninger til drift av rådet blir tildelt etter søknad fra Telemark Fylkeskommune på vegne av verdensarvrådets parter. Søknaden skal godkjennes av rådet før den sendes. Det blir ikke gitt møtegodtgjøring til representantene i rådet. Dette dekkes av den enkelte part. Reise og møtegodtgjørelse for leder og nestleder dekkes når disse er i møter på oppdrag for verdensarvrådet. 6.2 Verdensarvkoordinator 4

5 Årlige statlige bevilgninger til opprettholdelse av én 100 % stilling og dens virksomhet blir tildelt etter søknad fra Telemark Fylkeskommune på vegne av verdensarvrådet. Søknaden skal godkjennes av rådet før den sendes.» I verdensarvsøknaden som Norge har sendt Unesco står det (både i søknaden kapittel 5 og i forvaltningsplanen) at det skal være en koordinator og et verdensarvråd som del av forvaltningen av verdensarven. Norge har dermed forpliktet seg til å ha dette i Rjukan- Notodden Industriarv. Klima- og miljødepartementet varslet imidlertid i desember 2014 at det ikke ligger penger til verdensarvkoordinator eller råd hos dem for 2015, og trolig ikke De pekte på direktoratet som en mulig bidragsyter. Dette kan skape problemer for Rjukan-Notodden Industriarv som et nytt, stort og svært komplekst område med store ambisjoner. Forvaltningen av verdensarvområdet er som et minimum avhengig av et verdensarvråd og en koordinator også for best mulig å kunne utnytte statusen og drive frem prosjekter. Partnerskapsavtalen legger opp til et verdensarvråd og en regional koordinator sammen med kommunale. Prosjektstillingen for verdensarv i Telemark fylkeskommune er finansiert til Etter dette vil området stå uten regional koordinator som partnerskapsavtalen legger opp til som en permanent løsning for det nye verdensarvstedet. En fast stilling som koordinator bør opprettes med virkning fra senest Ansettelsesprosess må da skje høsten Det må skje med en sikker finansiering. Søknad må derfor sendes riksantikvaren nå før sommeren for å kunne oppfylle partnerskapsavtalen og de lovnader Norge har forpliktet seg til gjennom søknaden til Unesco. Sak 5/2015 Møte med stakeholders til høsten Verdensarvrådet ber koordinatorene om å sørge for et møte til høsten mellom rådet og stakeholders, jf. partnerskapsavtalen, dersom UNESCO fatter et positivt vedtak i juli. Partnerskapsavtalens punkt 4.4 omhandler et årlig møte med stakeholders: «Verdensarvrådet forplikter seg i fellesskap til én gang i året å arrangere et møte med sentrale stakeholders, dvs. store eiere og aktører innenfor verdensarvområdet. Saker/forslag som kommer opp her kan tas med for behandling/vurdering av Verdensarvrådet eller den part som har direkte myndighet i saken. Verdensarvrådet kan ved behov invitere stakeholders til sine møter.» Det vurderes som viktig at denne møtearenaen etableres så tidlig som mulig etter at verdensarvstatusen er oppnådd, slik at alle får en felles forståelse av hvordan forvaltningen vil være og eventuelle spørsmål kan avklares. 5

6 Sak 6/2015 Informasjon fra koordinatormøte med Klima- og miljødepartementet Verdensarvrådet tar rapporteringen til orientering. Muntlig orientering ved koordinatorene. Sak 7/2015 Festmarkering av oppnådd verdensarvstatus Verdensarvrådet gir koordinatorene i oppdrag å arbeide frem en markering som folkefest i august måned. En oppnådd verdensarvstatus må feires for alle innbyggerne i verdensarvområdet og Telemark. Statusen oppnås om sommeren, slik at det mest gunstige tidspunktet for en markering trolig er tidlig høst før valget. Ulike parter må kobles på og økonomi m.m. avklares allerede før sommeren. Eventuelt 1. Henvendelser fra ulike firmaer som tilbyr planlegging, koordinering m.m. 6