Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling. Presentasjon for kommunestyret i Tinn 8. mai 2017 Solveig Svardal

Transkript

1 Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Tinn 8. mai 2017 Solveig Svardal

2 Presentasjonen viser resultater fra følgende prosjekt: Prosjekt: Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling Prosjektnr.: Prosjektleder: Medarbeider(e) Oppdragsgiver(e): Prosjektrapport: Spørsmål kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Solveig Svardal Mari Engh og Solveig Svardal Rjukan Næringsutvikling Engh, M. og Svardal, S. (2017): Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling. Potensial for utvikling av arbeidsplasser innen bygg og anlegg og reiselivs- og opplevelsesnæringene på Rjukan. TF-notat 08/2017.

3 Bakgrunn for forstudien Gjennomført på oppdrag fra Rjukan Næringsutvikling / omstillingsprogrammet Prosjektets overordna mål er å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser. Effektmål (langsiktig for hele prosjektet): Utvikling av nye arbeidsplasser og sikring av eksisterende arbeidsplasser i Tinn Økt kompetanse og bevissthet om mulighetene verdensarven gir Resultatmål (forstudien): Kartlegge hvilke muligheter verdensarvstatusen gir for utvikling og sikring av arbeidsplasser, primært innen bygg/anlegg og reiseliv/opplevelser Peke på 4-6 viktige prosjekter/tiltak som kan videreutvikles og/eller gjennomføres i neste prosjektfase 3

4 Hovedaktiviteter: Kartlegging (ved hjelp av dokumentstudier og kvalitative intervjuer): Tilgjengelig lokal kompetanse og kapasitet innenfor restaurering/ istandsetting av bygninger og infrastruktur, i sammenheng med verdensarvstatus Potensielt behov for leveranser (materialer og arbeid) til planlagt restaureringsarbeid basert på forvaltningsplaner og private byggesaker Behovet for kompetanse og arbeidsplasser for å svare på denne etterspørselen, herunder vurdering av potensielle for utviklingsmuligheter framover mtp ny virksomhet basert på behov for eks for bygningsmaterialer og restaureringskompetanse Nye ideer til prosjekter, produkter og tjenester basert på verdensarvens muligheter Hvilke anlegg fins? Hvilke muligheter? Hva må til for å utløse disse? Workshop: Muligheter og utfordringer knyttet til reiseliv og opplevelser i rammen av verdensarvstatusen Resultater fra kartleggingen midtveis i prosjektet presentert for en ressursgruppe, og etter satt vi igjen med en oversikt over hindringer som må løses for å utløse mulig potensial. Denne har dannet grunnlaget for å foreslå delprosjekter / tiltak i påfølgende forprosjekt(er). 4

5 Bakgrunn Rjukan ble innlemmet i Unescos verdensarvliste juli 2015 Verdensarvstatusen gir både muligheter og forpliktelser Rjukan og Notodden blir kjent langt utover Norges grenser, samtidig som verdensarven forplikter kommunen til å ivareta bygninger, historien og miljøet for framtiden Økt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet forventes å medføre økende besøkstall til området, samtidig som Arbeidet knyttet til bevaring og formidling skaper etterspørsel etter aktører med kunnskap og evne til å gjennomføre oppdrag både på vegne av bevaringsmyndighetene og private aktører 5

6 2-delt kartlegging hva som finnes av aktører, bygninger og anlegg, og hvilke ressurser som forventes tilført for å sikre og utvikle disse, og hvilke nye muligheter som ligger for utvikling av nye produkter og prosjekter innenfor reiseliv og opplevelser med utgangspunkt i verdensarven, og hva som skal til for å utløse disse potensielle verdiene (kompetanse, markedsmuligheter mm).

7 Verdensarvstatusen skaper forventninger om vekst 7

8 Samlet verdiskaping og arbeidsplassutvikling Flere besøkende Potensiale for økning Høyere omsetning i besøksnæringene RESPONS: Investeringer, ameniteter. MF-tiltak Flere arbeidsplasser i BESØKsnæringene Bedre BOSTEDSattraktivitet Ringvirkninger andre næringer Nettoflytting BEFOLKNINGsvekst Figur: Etter Knut Vareide 8

9 Verdi av istandsetting / private boliger NOK Offentlig tilskudd til private boliger Tinn kommune Riksantikvaren Norsk kulturminnefond Privat medfinansiering (1 tilskuddskrone utløser 3 andre kroner) Totalt offentlig tilskudd og privat medfinansiering

10 Verdi av istandsetting / verdensarvobjekter Offentlig tilskudd til verdensarvobjekter Riksantikvaren Til løpende prosjekter (2016) Riksantikvaren Til løpende prosjekter Tilskudd til ekstraordinære tiltak Mandheimen (ikke utbetalt, pga brann) Tungtvannsmuseum ( ) Totalt Samla tilskudd og privat medfinansiering

11 Uten ekstraordinære tiltak NOK Arbeidskostnader (2/3 av byggekostnader) Kostnad per årsverk Estimert antall årsverk 31 Med ekstraordinære tiltak NOK Arbeidskostnader Kostnad per årsverk Estimert antall årsverk 54

12 Hvordan utløse disse verdiene lokalt? Finnes nok håndverkere / entreprenører? Har de riktig kompetanse? Finnes materialer lokalt? Hvis ikke?; hva må gjøres?

13 Foreslåtte tiltak Kurs for håndverkere for å øke kompetansen innenfor kulturminnevern og bevaring Etablering av materialbank 13

14 Kurs for håndtverkere for å øke kompetansen innenfor kulturminnevern og bevaring Kartlegging: Omfanget av lokale entreprenører (næring og kompetanse) Kompetanseutviklingsbehov for å få godkjent Riksantikvaren sitt krav (hva skal til for å oppfylle kravet?) Den lokale interessen for økt kompetanse innenfor kulturminnevern og bevaring Hvilke aktører skal involveres? Avklar med Riksantikvaren og Telemark fylkeskommune hva som skal til for at kursene gir godkjent sertifisering Avklare muligheter for samarbeid med resten av verdensarvområdet. Utfordring og implementering av kurset: Testing og konkretisering av kursets innhold Gjennomføring av kurs/fagdager: Ca. 5-6 fagdager gjennom året

15 Materialbank? Tiltaket skaper potensial for økt verdiskaping og sysselsetting for både: 1. Materialbanken 2. Lokale leverandører av etterspurt materialer 3. Lokale håndverkere Samarbeid med Tinn Håndverkssenter, Atrå Frivillighet 15

16 Verdensarv og besøksvekst 80 % av verdensarvstedene opplever ingen vekst Erfaringer fra steder med vekst: VEGA: 7-dobling av antall besøkende ila 10 år RØROS: 60% av dagens tilreisende pga verdensarv flere overnattingsdøgn i året Ingen vekst de første 10 år (Kom ikke av seg selv) UN World Tourism Org: Kulturturisme har en vekst på % årlig 16

17 Felles: De vil noe De jobber systematisk og målrettet 17

18 Antall besøksdøgn hotell og camping på Rjukan ( )

19 Besøksdøgn fordelt på segmenter (2015) Besøksdøgn fordelt på segmenter (2015) % 12 % av sysselsetting 7 % av verdiskaping % 56% % 74% 0 Hytteturister Hotell- og campingovernatting Dagsturister 26% Vinter Sommer 19

20 NiA 2014: besøkende 2016: besøkende Salgsinntektene økte fra 3 til 5 mill i 2016 Planer om økning i antall ansatte: 4 ila 2017 (?) Busser 2016: 28 Busser 2017: 47 Flyplassen på Notodden blir viktig Escape room Nettverk, pakking, nye produkter 5 nye arb. Plasser? 20

21 Potensial: Dobling av besøk innen 10 år Økt sysselsetting: 265 Økt verdiskaping: 120 mill 21

22 Det natur- og kulturøkonomiske perspektivet Hva er det spesielle med oss og vårt sted? Hva er det vi har som ingen andre har? Hva er det vi kan som ingen andre kan? unikt spennende tilrettelagt levert med kvalitet og kompetanse 22

23 Opplevelser / reiseliv Nyskaping og innovasjon Kraftverk Industrieventyret Industrikulturen Innovasjon Verdensutfordring Tungtvatn Byen / company town Bygg, anlegg, infrastruktur 23

24 FORSLAG Pakketilbud for bussturister (grupper) Verdensarven som location for filminnspilling Ny bruk av Mandheimen Innovative matkonsepter og forretningsmodeller for serveringsstedene Stordriftsfordeler gjennom samhandling, arbeidsdeling, kombinasjoner Innovasjonscamp 24

25 Pakketilbud for bussgrupper Avklare produkter og markeder: Velge målgrupper Identifisere aktuelle busselskaper og mulig samarbeid med flyplasser Videreutvikle pakketilbudet til bussturister som NIA har et samarbeid med allerede Fastslå hvilke grad av konkurranse det er i det aktuelle markedet Foreslå mulig organisering av et pakketilbud for bussturistene (hvilket potensial er det for inntjening) Ansette en felles selger 25

26 Location for film Kartlegge Erfaringer fra andre Sysselsetting ved innspilling Verdien av spinoffs Filmrelaterte ressuurser I Tinn Intervju med sentrale norske filmskapere / miljøer Studiereise, feks YSTAD Tinn kommune og Norway Communicates 26

27 Mandheimen som hotell? Behov for å: Utrede muligheter og begrensninger i forhold til Plan- og bygningsloven Utrede og sjekke opp om det er noen som vil drive hotell på Mandheimen Tydeliggjøre sentrale forventninger og behov hos utviklingsaktører Avklare markedspotensial/ muligheter Beskrive potensialet som ligger i bygningens og byområdet rundt sin historie Se på transport og infrastruktur mellom Mandheimen og sentrum

28 Matkonsept og samskapende forretningsmodell kort kartlegging av de eksisterende serveringsstedene med tanke på: Antall serveringssteder og størrelse (kapasitet) Type produkt Sammenhengen mellom aktiviteter og arrangementer i sentrum og besøkstall på spisestedene Åpningstider (tilgjengelighet) Månedlig omsetning/resultat Kundesegment gjennom året Kople mat og reiseliv Særpreg 28

29 Tenketank: Verdensinnovasjoner Hydrogen- og gjødselproduksjonen var bærebjelken i industrieventyret, som var satt i gang for å revolusjonere landbruket og skape et viktig bidrag til verdens matproduksjon. Den gangen våget man å tenke de store tankene. Det er en utfordring og mulighet å ta med seg denne delen av industriarven inn i framtiden. Framtidas mat er digital

30 Bærekraftig reisemål

31 Utnytt særpreg 31

32 Systematisk overvåking Samlet verdiskaping og arbeidsplassutvikling Flere besøkende Potensiale for økning Høyere omsetning i besøksnæringene Flere arbeidsplasser i BESØKsnæringene Nettoflytting BEFOLKNINGsvekst RESPONS: Investeringer, ameniteter. MFtiltak Bedre BOSTEDSattraktivitet Sammenligne besøksnæringene i området med andre områder. Har den blitt bedre? Sammenligne bostedsattraktiviteten i området med andre områder. Har den blitt bedre? 32

33 Takk for meg! 33