1.1. Informasjonskilder Kontaktpersoner Intensjon og målsetting med landsverneplanarbeidet... 3

Transkript

1 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 1 av 63 Landsverneplan for Jernbanen.. Oppdatert ajourført november 2017 Instruksen er en opplisting av alle objekter og miljøer som er fredet etter kulturminneloven (KML), vernet etter plan- og bygningsloven (PBL), vernet etter administrativ beslutning (ADM), eller hvor fredning /vern er under utredning. For objekter hvor fredning eller vern er vedtatt skal all forvaltning skje i henhold til utarbeidede fredningsbestemmelser (KML) og reguleringsbestemmelser (PBL). Ansatte som kommer i berøring med disse objektene skal sette seg inn i frednings- eller vernebestemmelsene før tiltak planlegges eller settes i verk. Nødvendige tillatelser må innhentes før tiltak iverksettes. Innhold 1. Innledning Informasjonskilder Kontaktpersoner Om Landsverneplan for Intensjon og målsetting med landsverneplanarbeidet Bruk av instruksen Hvordan skal instruksen forstås? Hvordan skal instruksen leses?... 5 A: Banestrekninger som er vernet eller vurderes underlagt vern/fredning... 6 A.1 Område Øst... 6 A.2 Område Sør... 9 A.4 Område Midt B. Stasjoner og bygningsmiljøer som ert vernet/fredet eller vurderes for vern/fredning B.1 Område Øst B.2 Område Sør B.3 Område Vest B.3 Område Midt B.4 Område Nord C. Nedlagte banestrekninger, anleggsveier m.m. aktuelle for Landsverneplan for C.1 Område Øst C.2 Området sør C.3 Område Vest C.4 Området Midt C.5 Område Nord Revisjonsoversikt... 63

2 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 2 av Innledning Instruksen er lister som i kortform inngår i Landsverneplan for Jernbanen og gir en oversikt over de kulturminner baner som så vel objekter som er fredet etter kulturminneloven (KML), vernet etter plan- og bygningsloven (PBL), vernet etter administrativ beslutning eller hvor fredning/vern er under utredning. Instruksen vil bli ajourført etter hvert som utredninger og prosesser som beskrives blir gjennomført. Instruksen omfatter også objekter som ikke er i Bane NORs eie. Innholdet kan ikke garanteres å være fullstendig og uttømmende når det gjelder opplysninger om bygninger og anlegg som er vernet i kommunal plan (plan- og bygningsloven). Når det vurderes eller planlegges tiltak i områder eller med bygninger eller objekter som ikke er registrert som fredet eller vernet, anbefales kontakt med vedkommende kommune for å klarlegge om det er vedtatt vern ima. plan- og bygningsloven. For objekter hvor fredning eller vern er vedtatt skal all forvaltning skje i henhold til utarbeidede fredningsbestemmelser (kml) og ditto reguleringsbestemmelser (pbl). Ansatte som kommer i berøring med disse objektene skal sette seg inn i frednings- eller vernebestemmelsene før tiltak planlegges eller settes i verk. Nødvendige tillatelser må innhentes før tiltak iverksettes. Objekter og baner som er under utredning skal betraktes og behandles som fredet / vernet inntil vedtak om vern er fattet. Tiltak som kan bidra til å forandre banens / objektets autentisitet eller opplevelse i kulturmiljøet inklusive fjerning eller tilføyelser av infrastrukturelementer er ikke tillatt uten aksept fra Bane NOR Infrastrukturdivisjonen, Vedlikehold Strategi for de eiendommene som er i Bane NORs eie. Rom Eiendom har ansvaret for sine bygninger Informasjonskilder Alle fredningsvedtak kan søkes opp via Riksantikvarens database «Askeladden»; se Medarbeidere i BaneNOR som har behov for tilgang til «Askeladden» kan registrere seg som brukere via denne lenken: Boken «Banedata 2013» har en liste over fredete og vernede jernbanebygninger på side 420 flg. I Bane Nors infrastrukturregister «Banedata» er samtlige objekter utstyrt med en kolonne for vernekategori. Normalkategoriseringen vil være «ikke vurdert»; der vernevedtak er fattet eller vurderinger er gjort; vil vedkommende objekt være merket med «fredet»; «vernet, «administrativt vernet» eller «ikke vernet» Kontaktpersoner Kontaktpersoner for utdypende informasjon og videre rettledning og bistand: Magne Fugelsøy, e-post: Magne.Fugelsoy@banenor.no, tlf.: Kjartan Kvernsveen, e-post: Kjartan.Kvernsveen@banenor.no, tlf.:

3 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 3 av 63 Marit By, e-post: Marit.By@banenor.no, tlf Om Landsverneplan for Alle statsetater er gjennom Kgl.res for Statens kulturhistoriske eiendommer av pålagt å utarbeide landsverneplaner for sine egne sektorers kulturminner. JBV er pålagt denne oppgaven for jernbanesektoren. I kongelig resolusjon er det fastsatt at det skal lages landsverneplaner for statlige kulturhistoriske eiendommer og forvaltningsplaner for hver enkelt eiendom. Regjeringens intensjon er at kulturarven skal tas i bruk, og at staten skal gå foran som et godt eksempel i forvaltning av egne eiendommer og kulturminner. Bane Nor har gjennom arbeidet med sin landsverneplan utarbeidet en strategi for vern, implementering og istandsetting av nasjonalt viktige kulturminner i. Landsverneplanen vil bli utarbeidet i form av flere, tematiske delplaner hvor implementeringen i form av istandsetting av skadde kulturminner, og utarbeidelse av forvaltningsplaner og budsjetter, utføres samtidig med at plandokumentene lages og forankres. Det store antallet jernbanerelaterte kulturminner og disse sin diversitet blir landsverneplanen utarbeidet og implementert i form av fire tematiske delplaner. Følgende utgivelsesprogram er skissert for Riksantikvaren: 1. Fortid på Skinner museumse, komplette baneanlegg med museal drift. 2. Kunst fra Rallarens Haand anleggsminner fra første generasjons baneanlegg. 3. Jernbanens Stasjoner og Steder eksempler på arkitektur, parkkultur og stedsutvikling. 4. Vakre Buer, dristige Spenn et utvalg historiske jernbanebruer som skal bevares. Arbeidet med å utarbeide og implementere Delplan I: Fortid på Skinner og Delplan III: Jernbanens Stasjoner og Steder er gitt prioritet. Delplanene I og III vil omfatte en vesentlig del av Norges viktigste kulturminner innenfor jernbanesektoren. Gjennom implementeringen av disse to delplanene vil en rekke nasjonalt prioriterte kulturminner bli tilkjent juridiske, økonomiske og faglige incentiver som vil gjøre det mulig å ivareta den langsiktige forvaltningen av anleggene på en systematisk og faglig god måte. Tilstand til flere av våre eldste anleggsminner er registrert til å være så dårlig at kulturminneprosjektet også har vært nødt til å holde høyt fokus på Delplan II: Kunst fra Rallarens Haand. Dette fører til at implementeringen av delplan III må strekkes ut i tid. Delplan I forventes vedtatt innen utgangen av 2016 og publiseres deretter i bok form. Ambisjonen er videre at delplan II og III skal være implementert med forvaltningsplaner innen utgangen av Dette er ima. Stortingets retningslinjer for kulturminnepolitikken Intensjon og målsetting med landsverneplanarbeidet Landsverneplanens mål er at jernbanehistorie skal bli tatt vare på, synliggjort og anvendt som en ressurs for; 1 St.meld.nr. 16 ( ) Leve med kulturminner. Stortingsvedtak.

4 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 4 av 63 utviklingen av publikumstilbudet, stedsutviklingen reiselivsøyemed Dette gjennom bevaring av teknologihistorie, historisk arkitektur, ingeniørkunst, hagekunst og strekningsvist særpreg. Intensjonen med landsverneplanen er sammenfattet slik i landsverneplanens bok 2: «Intensjonen er at implementeringen av landsverneplanen skal gi verdier tilbake til samfunnet, turistnæringen og s kunder og ansatte i form av bedre vedlikeholdte bygninger og anlegg, ny næringsdrift og generell økt oppmerksomhet og stolthet rundt og jernbanehistorien». Gjennom St.meld. nr «Bedre miljøer i byer og tettsteder», nr «Kultur og næring», nr «Leve med kulturminner» og regjeringens reiselivssatsning «Verdifulle opplevelser» fra 2007 er landsverneplanarbeidets mandat utvidet til å omfatte strategier for hvordan den kulturarven som s bygninger og anlegg representerer, skal kunne anvendes til å oppfylle nasjonale mål for utforming og videre utvikling av våre fysiske omgivelser, med økt verdiskapning for, s brukere og for de lokalsamfunn og steder som den binder sammen som mål.

5 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 5 av Bruk av instruksen Instruksen er tredelt: a) Baner og banestrekninger som er vernet/fredet eller vurderes for vern/fredning b) Stasjoner og bygningsmiljøer som er vernet/fredet eller vurderes for vern/fredning c) Nedlagte banestrekninger, anleggsveier m.m. som det er aktuelt å innlemme i landsverneplanen Vernede stasjoner og bygningsmiljøer på vernet strekning (pkt. a ovenfor) er også listeført i pkt. b for å sikre at informasjon ikke overses Hvordan skal instruksen forstås? Under pkt. B «Stasjoner og bygningsmiljøer» er det skilt mellom bygninger som ble valgt ut til vern i 1997 gjennom «Verneplan for jernbanebygninger», og bygninger som senere er regulert til bevaring etter pbl. For flere av bygningene (stasjonsmiljøene) som var med i verneplanen fra 1997, anbefales / beskrives vernet utvidet til også å omfatte park-/hageanlegg, tekniske konstruksjoner som plattformer, svingskiver, gjerder, mv. Det kan underveis i prosessen med å utarbeide «Landsverneplan for» bli aktuelt å oppheve eldre administrative vernepålegg der andre og bedre egnede objekter kan finnes Hvordan skal instruksen leses? Objekter/miljøer som er fredet eller aktuelle for fredning etter kulturminneloven (KML), er angitt med fet skrift. For noen fredninger av nyere dato er lagt inn lenker til Lovdata hvorfra fredningsforskriften for vedkommende objekt eller miljø kan søkes opp. For flere av banene er opplyst Bane NORs nåværende og Jernbaneverkets tidligere saksnumre for fredningssaken. Kursiv skrift. Objekter/miljøer som inngår i verneplanen for jernbanebygninger fra Rød skrift : For objekter og miljøer der det foreligger det juridiske eller administrativt bindende bestemmelser. Blå skrift: Beskrivende objekter/miljøer som det arbeides med, uten at formelt vern eller administrativt bindende pålegg ennå er vedtatt. Disse objektene/miljøene skal inntil annen informasjon blir gitt betraktes som vernet.

6 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 6 av 63 A: Banestrekninger som er vernet eller vurderes underlagt vern/fredning A.1 Område Øst Område Øst Parsell Vernets omfang / Infrastrukturen inklusive deler av tilhørende bygningsmasse er fredet. Bane NOR er grunneier for storparten av banen. Jernbanedirektøren vedtok i 2016 å utrede Urskog-Hølandsbanen forlenget til Sørumsand stasjon (Bane NORs stasjon) i vest og til Killingmo og Finstadbru i øst. Urskog-Hølandsbanen JBV-sak (Fredningssaken) Bane NOR-sak Sørumsand-Fossum Dersom Bane NOR ønsker å gjøre inngrep på strekningen utover vanlig vedlikehold, må det søkes vernemyndighetene (Akershus fylkeskommune) om tillatelse. Bemerk at «fredningen følger s eiendomsgrense»; hvilket innebærer at Kongsvingerbanen formelt er fredet der den løper parallelt med Urskog-Hølandsbanen. De to banene har flere felles konstruksjoner, blant annet en fylling, en undergang og flere stikkrenner. Når tiltak skal utføres på fredet bane, anbefales sendt melding til vernemyndigheten selv om Bane NOR anser at tiltaket er vanlig vedlikehold og som sådan ligger innenfor eiers handlingsrom. Jernbanelovens 30 m byggeforbudssone skal håndheves strengt langs hele strekningen for å unngå alle typer tiltak som kan bidra til å redusere opplevelse av det historiske baneanlegget i landskapet og / eller øke konfliktnivået mellom banedriften og omgivelsene.

7 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 7 av 63 Område Øst Parsell Vernets omfang / Kongsvingerbanen Banens stasjoner og KL-anlegg skal underlegges kulturhistorisk forvaltning. Fetsund-Magnor Det er utarbeidet konsept for Kongsvingerbanens stasjoner med anvisning av hvordan stasjonenes kulturhistoriske miljøer skal ivaretas (bygninger, hager, plattformer), og hvordan nytt kan tilpasses gammelt. Det skal tas særskilt hensyn til de historiske stasjonsmiljøene ved modernisering av Fetsund, Haga, Årnes, Skarnes, Kongsvinger og Magnor stasjoner. Seterstøa, Sander, Åbogen og Matrand er fredet og skal ikke endres. Spesiell fokus skal rettes mot banens kontaktlednings(kl-) anlegg, plattformmoderniseringer og profil. For å unngå at fredete eller verneverdige miljøer overkjøres av vår tids infrastruktur skal et mindre dominant designet/utplassert KL-anlegg og trafikkløsninger som er tilpasset de historiske anleggene, komme til anvendelse. Flere av stasjonsparkene er aktuelle for vern og istandsetting. Seterstøa og Sander er nedlagt som stoppesteder for å kunne bevare de historiske anleggenes aldersverdi. Det samme foreslås for Haga. Plattformen på Haga tilbakeføres. Et forslag til forvaltningsplan for Kongsvingerbanens stasjoner er utarbeidet pr. sept Den arbeides med å ferdigstille denne innen utgangen av 2018.

8 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 8 av 63 Område Øst Parsell Vernets omfang / Gjøvikbanen En foreløpig forvaltningsplan for Gjøvikbanens stasjoner er utarbeidet. Ferdigstillelse er stilt i bero inntil man vinner erfaring med pågående stasjons- og plattformutviklingsprosjekter. En foreløpig konklusjon per taler for at ingen av Gjøvikbanens stasjoner blir tatt inn i Landsverneplan for. Utvalgte stasjoner på banens nordre del er aktuelle for en særskilt forvaltning. Hakadal-Gjøvik Det anbefales likevel utredet konsepter for bevaring av stasjonsmiljøene på Hakadal, Lunner, Gran, Jaren, Eina, Reinsvoll og Raufoss stasjoner. Gjøvik stasjon er fredet. Ved gjenskaping av hage skal historiske forbilder fra ulike perioder danne grunnlaget for restaureringen. Det er aktuelt å gjenskape parkene på Gran og Eina i sin helhet.

9 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 9 av 63 A.2 Område Sør Område Sør Parsell Banen ble fredet ved forskrift 22. november 2012, se Jernbanerelaterte bygninger og anlegg langs banen deriblant Notodden og Tinnoset stasjoner er vedtaksfredet, Hjuksebø stasjon er vernet etter PBL. Tinnosbanen Jernbanelovens 30 m byggeforbudssone skal håndheves strengt på hele strekningen for å unngå alle typer tiltak som kan bidra til å redusere opplevelsen av det historiske baneanlegget i landskapet og / eller øke konfliktnivået mellom banedriften og omgivelsene. (JBV-sak ) Bane NOR sak Innkjør Hjuksebø- Tinnoset Jernbaneverket har utarbeidet forvaltningsplan for sin del av banen med tilhørende vedlikeholdsplan for sine bygningene. ROM Eoendom har utarbeidet forvaltningsplan for sine bygninger langs banen. Tinnosbanen er ikke nedlagt. Det er daglig drift på strekningen Hjuksebø-Notodden. Dersom Bane NOR ønsker å gjøre inngrep i på strekningen utover vanlig vedlikehold, må det søkes vernemyndighetene (Telemark fylkeskommune) om tillatelse. Når tiltak skal utføres på fredet bane, anbefales sendt melding til vernemyndigheten selv om Bane NOR anser at tiltaket er vanlig vedlikehold og som sådan ligger innenfor eiers handlingsrom.

10 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 10 av 63 Område Sør Parsell Setesdalsbanen Fredningssak etter KML. vil bli igangsatt i 2018 eller senere. Grovane stasjon vil som grensestasjon bli fredet som en del av museums. Inntil fredningssak er opprettet må man unngå disposisjoner innenfor og utenfor Setesdalsbanens grunn som vil bidra til å endre eller forringe det kulturhistoriske jernbanemiljøet. Det er utarbeidet en kulturhistorisk forvaltningsplan for banen. Krav til nytt KL-anlegg gjennom Grovane stasjon fastlegges i egen plan. Det per 2017 eksisterende KL-anlegget gjennom Grovane stasjon er administrativt vernet. Vernet er registrert i Banedata. (JBV-sak ) BaneNOR-sak Banen skal fredes. Grovane stasjon vil inngå i fredningen. Grovane-Røyknes (- Nomeland) Jernbanelovens 30 m byggeforbudssone skal håndheves strengt på hele strekningen for å unngå alle typer tiltak som kan bidra til å redusere opplevelsen av det historiske baneanlegget i landskapet og / eller øke konfliktnivået mellom banedriften og omgivelsene. Jernbanedirektøren vedtok i 2016 å utredet Setesdalsbanen som særmuseum for Carl Abraham Pihl og det norske smalsporet. En reetablering av banen fra Røyknes til Nomeland ble også vedtatt utredet. På Grovane stasjon bør det finnes en bedre løsning på publikums tilgang til museumsbanens anlegg, hvor sikkerhet ved opphold på plattform og kryssing av spor ivaretas på tilfredsstillende måte. Av bygningsmiljø utenfor Setesdalsbanens eget har tettstedet Røyknes stor verdi. Det må vurderes om deler av dette bygningsmiljøet kan inkluderes i fredningen, eventuelt vernes gjennom bestemmelsene i pbl.

11 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 11 av 63 Område Sør Parsell Flekkefjordbanen ble fredet ved forskrift 03. juli 2015; se I fredningen inngår de historiske delene av Sira og Flekkefjord stasjoner; på Sira stasjonsbygningen, hagen, banemesterkontoret, lokstallen med boligkvarter, vanntårnet, svingskiva og tilliggende spor; på Flekkefjord godshuset, plattformen og rampa med mellomliggende sporområde. Flekkefjord lokstall og vognremisse er vernet gjennom PBL. Flekkefjordbanen Dersom Bane NOR ønsker å gjøre inngrep på strekningen utover vanlig vedlikehold, må det søkes vernemyndighetene (Vest-Agder fylkeskommune) om tillatelse. (JBV-sak ) Bane NOR sak Sira-Flekkefjord Når tiltak skal utføres på fredet bane, anbefales sendt melding til vernemyndigheten selv om Bane NOR anser at tiltaket er vanlig vedlikehold og som sådan ligger innenfor eiers handlingsrom. Jernbanelovens 30 m byggeforbudssone skal håndheves strengt på hele strekningen for å unngå alle typer tiltak som kan bidra til å redusere opplevelsen av det historiske baneanlegget i landskapet og / eller øke konfliktnivået mellom banedriften og omgivelsene. Forvaltningsplan og en mulighetsstudie av driftskonsepter for banen er utarbeidet. Det skal reetableres spor på Sira og Flekkefjord stasjoner som muliggjør ny togdrift på banen. Beslutninger knyttet til ny drift på banen forutsettes avklart innenfor 4-årsperioden Inntil nytt driftskonsept er avklart og implementert, legges det til rette for at Flekkefjordbanens Venner/Flekkefjordbanen AS kan holde fram med utleie av dresiner.

12 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 12 av 63 A.3 Område Vest Område Vest Parsell Strekningen Tunestveit Midttun ble fredet ved forskrift ; se Gamle Vossebanen Fredning omfatter sidesporet Tunestveit-Midttun med Gamle Arna og Haukeland stasjoner. Garnes stasjon er fredet fra tidligere. Det er utarbeidet en kulturhistorisk forvaltningsplan. Trengereid- Tunestveit-Garnes- Haukeland-Midttun Dersom Bane NOR ønsker å gjøre inngrep i på strekningen utover vanlig vedlikehold, må det søkes vernemyndighetene (Telemark fylkeskommune) om tillatelse. (JBV-sak ) Bane NOR sak Når tiltak skal utføres på fredet bane, anbefales sendt melding til vernemyndigheten selv om Bane NOR anser at tiltaket er vanlig vedlikehold og som sådan ligger innenfor eiers handlingsrom. Jernbanelovens 30 m byggeforbudssone skal håndheves strengt langs hele strekningen for å unngå alle typer tiltak som kan bidra til å redusere opplevelse av det historiske baneanlegget i landskapet og / eller øke konfliktnivået mellom banedriften og omgivelsene.

13 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 13 av 63 Område Vest Parsell Etter at Bergensbanen har fått ny trasé vest for Vaksdal vil det være ønskelig å utvide museumstogkjøringen til å omfatte strekningen (Garnes-)Tunestveit-Trengereid. Alle tiltak som gjennomføres på strekningen Tunes-Trengereid skal ha fokus på bevaring og / eller gjenbruk av eldre anlegg, murer, kulverter, rasoverbygg, tunellportaler etc. når vedlikehold og fornyelse gjennomføres. Muligheten til å gjenskape Herland ekspedisjonssted på Takvam holdeplass holdes åpen. Museums vurderes gjenopprettet til Nesttun Vossebanen Flåmsbana Vaksdal-Voss Myrdal-Flåm Et forslag til forvaltningsplan for Vossebanens stasjoner Vaksdal, Stanghelle, Dale, Bolstadøyri og Voss stasjoner er utarbeidet. Konklusjoner mht. vern og bevaring avventer konseptstudiet for ny vossebane. Bolstadøyri stasjon og bru er vernet/vil bli vernet etter pbl uavhengig av utfallet av strekningsvernet. Banen er aktuell å verne som et nasjonalt viktig anleggsminne. Vedlikehold skal ivaretas på en måte som ikke forringer ingeniørarbeidet og publikums opplevelse av bane og landskap. Banens status som turistattraksjon stiller ekstraordinære krav til ryddighet på holdeplasser og langs sporet. Behovet for å utarbeide en egen forvaltningsplan for Flåmsbana vil bli vurdert (foreløpig ikke prioritert).

14 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 14 av 63 Område Vest Parsell Krøderbanen Hele banen skal fredes etter kml. Vikersund stasjon skal inngå i fredningen. (Bane NOR sak ) Vikersund-Krøderen Strekningen fra Krøderen stasjon til km (ca 10% av banens totale lengde) er fredet. Resten av banen vil bli vurdert fredet av Riksantikvaren. Vikersund stasjon vil som grensestasjon og base for museumstogene inngå i fredningen. Inntil fredningssak er opprettet må man unngå disposisjoner innenfor og utenfor s grunn som vil bidra til å endre eller forringe det kulturhistoriske jernbanemiljøet. Fredningen skal også omfatte banens (operative) telefon- og telegrafkurser og bjerkealléer. Det er utarbeidet en kulturhistorisk forvaltningsplan for banen. Kløftefoss ekspedisjonshus og plattformene ved holdeplassene Grina og Hæhre anbefales tilflyttet/gjenoppbygd; tilsvarende for noen av banens ikke lenger eksisterende hvilebuer og lastespor. På Vikersund skal det etableres svingskive, vognhall og mekanisk verksted for stalling og ettersyn av museumsmateriell. Parkene på Krøderen og Vikersund planlegges gjenskapt.

15 Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 15 av 63 A.4 Område Midt Område Midt Parsell Raumabanen Det skal utarbeides egen forvaltnings-plan for å ivareta banens stasjoner, infrastruktur, kulturlandskapet og historisk banedrift. (Dombås)-Bjorli- Åndalsnes I landsverneplanen vil fokuset spesielt bli rettet mot banens mange byggverk av naturstein, stasjonene og den historiske togdriften. Til denne oppgaven vil det bli utarbeidet en forvaltningsplan for banens vedlikehold, og en strategi for dens bevaring som kulturminne og turistbane. Skogrydding og tilgjengeliggjøring av Raumabanens panoramaer og egne byggverk skal inngå som en integrert del av verneplanarbeidet. Rammene for dette arbeidet skal fastsettes av Jernbanedirektoratet. Bane NOR skal utarbeide en betenkning over tilstanden til banens steinhvelvbruer og hvordan over- og underbygningen bør vedlikeholdes innen Åndalsnes stasjonsbygning, lokomotivstall, vekt og svingskive, Romsdalshorn stasjonsbygning, Marstein stasjon, Verma stasjon med vannstender, Bjorli stasjons vanntårn og pumpehus, svingskive og tre vokterboliger skal inngå i strekningsvernet. Lesja stasjon med stasjonsbygning, privèt og hage og Lesjaverk og Lora stasjoner vurderes også som aktuelle verneobjekter som en del av turistbanen. Alle driftsanlegg for damplokomotiv skal bevares i operativ stand. Thamshavnbanen (JBV-sak ) Thamshavn-Orkanger- Bårdshaug -Fannrem -Løkken Banen, (banegrunnen der sporene er fjernet) og banens stasjoner på Thamshavn, Orkanger, Bårdshaug, Fannrem, Svorkmo og Løkken er fredet etter kmls 15 og 19. Forvaltningsplan er utarbeidet. Det er utarbeidet planer for gjenoppbygging av banen mellom Bårdshaug og Orkanger. Av bygningsmiljø utenfor Thamshavnbanens eget har Plassen på Svorkmo stor verdi. Det må vurderes om deler av dette bygningsmiljøet kan rekonstrueres og inkluderes i fredningen, eventuelt vernes gjennom bestemmelsene i pbl.

16 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 16 av 63 B. Stasjoner og bygningsmiljøer som ert vernet/fredet eller vurderes for vern/fredning. Forklaring på stikkord i tabell: Fredning etter KML: fredet etter kulturminneloven Adm. vern: Fredes ved egen forskrift PBL: plan og bygningsloven B.1 Område Øst Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Østbanestasjonen Østbanehallen fredet etter KML i To vognhaller: Lodalen kml 1. «Lyntoghallen», jernbaneverkstedshall i Lodalen, bygget » Hovedbanen 2. Vognhallen fra 1988 Byantikvarens liste Bryn Stasjonsbygning (1878) med uthus, stasjonsbygning Byantikvarens liste. Linnerud Vokterbolig m/fjøs. Grorud Stasjonsbygning.

17 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 17 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Haugenstua Vokterbolig. Lørenskog Stasjonsbygning m/plattformoverdekning Strømmen Stasjonsbygning og privèt. Lillestrøm Stasjonsbygning (1924), lokomotivstall (1927). Dragvoll km 41,1 Vokterbolig fredet Jessheim Stasjonsbygning fredet Pakkhuset regulert til bevaring i reguleringsplan. Dal Det lages en utviklingsog bevaringsplan for stasjonen Godshus er fredet. Hele stasjonsanlegget m/ramper, linjebu, privèt, stasjonsbygning og plattform aktuelt for vern. Bøn Behandles som vernet inntil for-valtningsplan for Bøns-parsellen er utarbeidet Banetrase på begge sider av Løken tunnel, Løken tunnel og steinhvelvbru II inngår i verneområdet. Stasjonsbygningen, privétet, plattformer, hage aktuelle for vern. Arbeidet med å slutt-føre dette arbeidet er inntil videre stilt i bero.

18 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 18 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Eidsvoll Stasjonsbygning (1880), godshus (1854) lokstall (1878), snekkerverksted, flishus og to lagerbygg. Vernet i reguleringsplan. Ljan Ny plattform må tilpasses miljøet. Stasjonsbygning, stillverk, plattformundergang fredet Holmlia Holdeplass. Nordstrand Stasjonsbygning og uthus. Byantikvarens liste. Ås Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Østfoldbanen Fredrikstad Sarpsborg Bygninger og historiske miljøer forvaltes med hensyntaken til anbefalingene i de kulturhistoriske evalueringsrapportene. Stasjonsbygning, bryggerhus og lokstall. Kulturhistorisk evalueringsrapport foreligger. Stasjonsbygning og godshus. Kulturhistorisk evalueringsrapport foreligger. Stasjonsbygning fredet Halden Utvidet vern av bymiljø omkring vurderes. Kulturhistorisk evalueringsrapport foreligger.

19 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 19 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Prestebakke Stasjonsbygning, godshus m/kjøregrav, skinnegang, privèt, hage. Kornsjø Stasjonen og den gamle stasjons-byen skal inntil videre behandles som vernet. Stasjonsbygning fredet 2001, privèt, lokstall og svingskive. Utviding av vernet til å gjelde hele det gamle stasjonsstedet med butikker, hotell m.v. er aktuelt. Østfoldbanen Østre linje Kråkstad Slitu Stasjonsbygning, privèt, plattform, sykkelstativ. Vernet i reguleringsplan. Stasjonsbygning, godshus, plattform og veg. Vernet i reguleringsplan. Spydeberg Stasjonsbygning og godshus. Vernet i reguleringsplan. Østfoldbanen Stasjonsbygning. Østre linje (forts.) Askim Forvaltes i medhold av kulturhistorisk evaluerings-rapport. Stasjonen, parken og stasjonsbymiljøet omkring aktuelt for vern. Kulturhistorisk evalueringsrapport utarbeidet.

20 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 20 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Eidsberg Stasjonen bevares uten moderniseringer. Gammel plattform bevares. Stasjonsbygning, plattform og område med beplantning, stasjonsveier og tilliggende bebyggelse. Del av gammelt stedsmiljø med utgangspunkt i, vernet i reguleringsplan. Rakkestad Aktuell for å inngå i et vernet stedsmiljø. Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Hafslund Vokterbolig fredet Kongsvingerbanen Fetsund-Magnor prioritert strekning for å ivareta viktig arkitektur- og kulturhistorie av høy nasjonal verdi. Fetsund Haga Forvaltnings-plan er under utarbeidelse. Foreløpig rapport (2011) med veiledning for vern og utvikling av stasjonene er utarbeidet og skal følges i stasjons- Stasjonsbygning, godshus fredet Stasjonsparken er reetablert. Fyllingsplattform ved godshuset skal fjernes. Stasjonsbygningen og treplattformen skal bevares. Ny del av plattformen tilbake-føres. Stasjonshagen istandsettes.

21 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 21 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Prioritert prosjekt i Årnes Seterstøa Skarnes utviklings-prosjektene. Krav til ivare-taking av det kulturhistor-iske miljøet, og til utforming av plattformer, utemøbler, beplantning og teknisk utrustning (KL-anlegget). Stasjonsbygning og to sammenbygde godshus. Vernet i reguleringsplan. Stasjonsparken gjenskapes. Ett av godshusene flyttes tilbake. Stasjonsbygningen løftes for tilpasning til ny plattform. Stasjonsbygning, godshus m/hestebom, plattform og hage fredet Stasjonsbygning og godshus. Stasjonsparken istandsettes. Nye plattformer må hensynta det historiske miljøet. Sander Stasjonsbygning m/plattform og hageanlegg fredet Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Kongsvinger Bygningens tidligere dekorelementer gjenskapes. Historiske bygninger, park og uteområder ivaretas i byreguleringen.

22 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 22 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Åbogen Stasjonsbygning, godshus m/plattform, privèt, uthus, hage fredet Særskilte krav for tilpasning av nytt KLanlegg. Matrand Stasjonsbygning, godshus, privèt, plattform og hage fredet Banemesterbolig adm. vernet. Magnor Stasjonsbygning, godshus, privèt privètog uthus. Hage. Stasjonen må implementeres i stedsplanen for Magnor sentrum. Galterud Stasjonsbygning og godshus. Skotterud Vanntårn. Urskog-Hølandsbanen Jødalsbekk kulvert (km 8,6) Km 9,2 (v Mork grendehus) Steinsrud bru (km 11,100) Aktuell for vern / fredning som del av Urskog- Hølands-banen. Steinkulvert over Jødalsbekken med tilhørende trasé mot øst Stikkrenne av stein Steinhvelvbru med tilhørende trasé mot øst og vest Finstadbru (km 16,2) Stasjonsbygning (fra 1937), Fundament til vanntårn (km 16,26)

23 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 23 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Bjørkelangen (km 27,7) Skulerud stasjon (km 56,44) Stasjonsbygning og vanntårn. Verksted / lokstall Lokomotivstall, kai, stasjons- og sporområde. Svingskivegrav (ruin overfylt og tildekket). Settes i stand av Haldenkanalen med økonomisk støtte fra Riksantikvaren (Anlegget er ikke omfattet at Bane NORs landsverneplan) Stasjonsbygning. Restaurant-bygning med interiør fredet , se forskrift Hamar-Lillehammer Hamar Forvaltes ima anbefalingene i kulturhistorisk evaluerings-rapport. t/ ?q=jernbanerestaurant Stasjonsbygning og park aktuell for fredning som et nasjonalt viktig jernbanemiljø i by. Kulturhistorisk evalueringsrapport for stasjonen og bymiljøet foreligger.

24 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 24 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Espern jernbaneverksted og driftsbane-gård Rørosbanens lokstall og Dovrebanens ringstall m/svingskive og tilhørende sporområde, verkstedbygning, presenningsverksted, lagerbygg og to traverser med tilhørende sporområde fredet ved forskrift av : t/ ?q=jernbaneverksted (Se JBV-sak , dok 1) Moelv Lillehammer Gjøvikbanen Grefsen Kjelsås Aktuelt å gjenskape stasjons-parken. Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Vanntårn fredet Stasjonsbygning vernet i reguleringsplan. Stasjonsbygning, godshus og parkanlegg (svingskive). Byantikvarens liste. Stasjonsbygning og uthus. Vernet i reguleringsplan.

25 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 25 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Sandermose Stasjonsbygning, uthus, relehus. Vernet i reguleringsplan. Nittedal Aktuelt å verne/ flytte gammel overgangs-bru. Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Stryken Vanntårn. Hakadal Stasjonsbygning, godshus, pakkhus, park og allé. Lunner Stasjonsbygning, godshus og park. Gran Jaren Eina Reinsvoll Aktuelt å utarbeide en kulturhistorisk forvaltningsplan for banens stasjoner nord for Hakadal for å bevare og verne om nasjonal arkitektur-historie. Særskilte krav må i så fall stilles til stasjonenes fornyelse. (Prosjektet er ikke prioritert.) Stasjonsbygning, godshus, plattformgodshus, plattform og stasjonspark fredet Aktuelt å gjenskape byrommet, parken og omkringliggende tettstedsmiljø. Stasjonsbygning, godshus, ilgodshus, park. Stasjonsbygning, godshus, ilgodshus, park. Stasjonsbygning, privèt og uthus. Ivaretas som en del av tettstedsmiljø. Raufoss Stasjonsbygning, godshus og ilgodshus, park og plattform.

26 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 26 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Stasjonsbygning fredet 2002, privèt, uthus og lokstall adm.vernet. Gjøvik Forvaltes ima anbefalingene i kulturhistorisk evalueringsrapport. Minneparken bevares og settes i stand (kommunen) for å underbygge byplanen og stasjonens plass i bybildet. Kulturhistorisk evalueringsrapport er utarbeidet. Kraby Ekspedisjonsbygning. Skreiabanen Skreia Stasjonsbygning, uthus, godshus, lokstall og vognremisse. Bjørgo Stasjonsbygning. Dokka Stasjonsbygning, godshus og uthus. Vernet i reguleringsplan. Valdresbanen Skøyen Stabekk Sandvika Stasjonsbygning og plattformhus. Vernet i reguleringsplan. Gml. stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Gml. stasjonsbygning, stillverk. Vernet i reguleringsplan. Hvalstad Gml. stasjonsbygning, ekspedisjonsbygning. Asker Omformerstasjon.( Galleri Trafo )

27 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 27 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Drammen Stasjonsbygning (eldste del), trafikkhall og administrasjons-bygning. Gulskogen Stasjonsbygning. Mjøndalen Avventer regulering. Stasjonsbygning, godshus, park. Hokksund Stasjonens plass i byplanen må styrkes. Stasjonsbygning fredet Sørlandsbanen (nord) Darbu (ID 86468) Ny plattform må tilpasses bygningen. Stasjonsbygning fredet Skollenborg Transformatorstasjon fredet Kongsberg Stasjonens plass i byplanen bør styrkes. Stasjonsbygning og godshus m/ramper. Lokstall m/svingskive og sportilknytning fredet Skoppum Stasjonsbygning, godshus m/plattformover-dekning fredet Vestfoldbanen Tønsberg Stasjonsbygning. Sem Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Stokke Stasjonsbygning, godshus.

28 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 28 av 63 Område Øst/ - Oslokorridoren Sted/stasjon/ objekt Under arbeid/ Råstad Stasjonsbygning.NB: Jernbaneverket har pålagt eier (Stiftelsen Råstad stasjon) å flytte bygningen lenger vekk fra Vestfoldbanens spor Sandefjord Stasjonsbygningen bevares som del av Sandefjords byplan. Forvaltes ima utarbeidet evaluerings-rapport. Godshus og stasjonsbygning. Stasjonsbygningens dekorelementer gjenskapes. Kulturhistorisk evalueringsrapport er utarbeidet. Larvik Stasjonen som byanlegg styrkes. Opprusting av byrommet. Stasjonsbygning fredet 1997, lokstall vernet i reguleringsplan. Eidanger Stasjonsbygning og privèt adm.vernet. Brevikbanen Brevik Stasjonsbygning, uthus, park, perrong og minneplate fredet Hortenbanen Borre Stasjonsbygning. Tønsberg- Eidsfossbanen Eidsfoss Ønskelig med tilbakelegging av eldre 20 kgs skinner. Lokstall.

29 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 29 av 63 B.2 Område Sør Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ Saggrenda Godshus. Meheia Stasjonsbygning og uthus. Øysteinstul Vokterbolig. Bø Stasjonsbygning og uthus. Sørlandsbanen (Øst) Drangedal Stasjonsbygning og godshus. Eggevåg Ekspedisjonshus. Høl Vokterbolig og uthus. Herefoss Stasjonsbygning, vokterbolig og vanntårn. Krossen Verksted, ny og gammel lokstall. Kristiansand Styrkes som byanlegg. Stasjonsbygning. Numedalsbanen Strekningen Rollag- Rødberg er fredet ved forskrift etter kml. Pikerfoss Uthus. Gleda Stasjonsbygning. Flesberg Stasjonsmesterbolig og uthus. Djupdal Vokterbolig. Rollag Forvaltnings- plan er utarbeidet. Stasjonsbygning, uthus og plattform.

30 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 30 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ (JBV-sak ) BaneNOR sak Tråen Veggli Kravikfjord Norefjord Svendsrud, Midtstigen m.fl. (Se JBV-sak dok 44) Forvaltnings- plan er utarbeidet. (Se JBV-sak dok 44) Ekspedisjonsbygning, uthus og plattform. Stasjonsbygning, godshus, plattform, stasjonsvei. Ekspedisjonsbygning, uthus og plattform. Stasjonsbygning, uthus, linjebu, plattform, hestebom og planovergang. Plattform, venteskur, linjebuer m.v. Stasjonsbygning, bakeribygning, lokstall, svingskive, lasteramper og plattformer. Rødberg Fredningsforskriften av lister i detalj hvilke objekter som er omfattet av fredningen og hva fredningen innebærer. (Se JBV-sak dok 24) Numedalsbanen er ikke omfattet av landsverneplanen.

31 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 31 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ Bratsbergbanen Borgestad Stasjonsbygning. Valebø Stasjonsbygning og uthus. Nordagutu Stasjonsbygning, godshus og trafo. Tinnosbanen Strekningen Hjuksebø (innkjør nord)-tinnoset er fredet ved forskrift. (JBV-sak ) Bane NOR-sak Hjuksebø Notodden st (1917) Notoddens gml. stasjonbygning (1908) Lisleherad Gransherad Bygningene og stasjonens ute-områder forvaltes som kulturminne. Forvaltnings- plan er utarbeidet. (Se JBV-sak dok 47) Godshus, stasjonsbygning, linjebu (ved siden av godshus), park, minnestøtte, beplantet treallé. Stasjonsbygninger, godshus, omformer-stasjon, lokstall, svingskive, linjebuer, smie, plattformer, KL-anlegg, stillverk, toganviseranlegg, planoverganger, signaler, spor, slipp, banemesterbolig m.m.

32 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 32 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ Tinnoset Fredningsforskriften av lister i detalj hvilke objekter som er omfattet av fredningen og hva fredningen innebærer, se t/ ?q=tinnosbanen (Se JBV-sak dok 1 og 18). Tinnosbanen er ikke omfattet av landsverneplanen. Rjukanbanen Mæl Forvaltnings- plan er Ingolfsland under utarbeidelse. Stasjonsbygninger, godshus, stasjonsmesterbolig, lokstaller,

33 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 33 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ Strekningen Mæl-Vemork er fredet etter kml. (Se JBV-sak dok 22) svingskiver, spor, plattformer, grinder, gjerder, fergearrangement, KL-anlegg, stillverk, planoverganger, signaler, slipp, banemesterbolig m.m. (JBV-sak ) Fredningsvedtaket av lister i detalj hvilke objekter som er omfattet av fredningen og hva fredningen innebærer. (Se JBV-sak Rjukan dok 21). Rjukanbanen er ikke omfattet av lansverneplanen

34 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 34 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ Snartemo Stasjonsbygning. Sørlandsbanen (Vest) Sira Fredet ima forskrift. Ny sporplan må utarbeides for Sørlandsbanen og Flekkefjordbanens innføring på Sira stasjon. Stasjonsbygning, park, godshus, linjebu, lokstall, personalbygg, svingskive, vannstender, vanntårn og sporanlegg sør for spor 1 (spor mot lokstall og svingskive). Det er laget en utredning for hvordan Flekkefjordbanens spor skal ledes inn på stasjonen og Sørlandsbanen utstyres med lengre kryssingsspor og nye plattformer. Moi Stasjonsbygning og ilgodshus. Vernet i reguleringsplan. Heskestad Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Helleland Stasjonsbygning, privèt og godshus. Vernet i reguleringsplan. Arendalsbanen Arendal Stasjonsbygning og lokstall. Vernet i kdpl.

35 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 35 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ Rise Stasjonsbygning, privèt og vanntårn. Betjentbolig og uthus, stasjonspark, lasterampe, mellomplattform, materialbu, hvilebu og trallebu fredet Blakstad Froland Stasjonsbygninger. Vernet i reguleringsplan. Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Bøylefoss Behandles som vernet. Ekspedisjonsbygning. Flaten Ekspedisjonshus og vanntårn. Setesdalsbanen (JBV-sak ) Grovane Frednings-sak etter kml vil bli igangsatt i 2018 eller senere. Stasjonsbygning, godshus, perronger og spor. Nytt KL-anlegg for Sørlandsbanens spor skal tilpasses det historiske stasjonsmiljøet. BaneNOR-sak Omlastings-tomt Inntil fredningssak er opprettet må man unngå disposisjo-ner innenfor Lokstall, kullskur, lagerbygg, omlastings-anlegg, portalkran og spor.

36 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 36 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ Banen skal fredes. Grovane stasjon vil inngå i fredningen. Røyknes og utenfor s grunn som vil bidra til å endre eller forringe det kulturhistor-iske jernbanemiljøet. Stasjonsbygning, privèt og vanntårn. Av bygningsmiljø utenfor Setesdalsbanens eget har tettstedet Røyknes stor verdi. Det må vurderes om deler av dette bygningsmiljøet kan inkluderes i fredningen, eventuelt vernes gjennom bestemmelsene i pbl. Hornnes Stasjonsbygning, privèt fredet Byglandsfjord Stasjonsbygning, godshus, privèt og lokstall samt plattform, lasterampe og et areal fredet Flekkefjord-banen Flekkefjord, utskilt nærings-eiendom Vognremisse og lokstall. Under regulering. (JBV-sak ) Plattform, godshus og godsrampe med mellomliggende sporområde. Bane NOR sak Flekkefjord Det skal reetableres spor og driftsanlegg på Flekkefjord stasjoner som muliggjør ny togdrift på banen.

37 etter KML Adm.vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 37 av 63 Område Sør Stasjon/ objekt Under arbeid/ (JBV-sak (reguleringsplan for Flekkefjord stasjonsområde) Flikkeid Vanntårn. Aktuell med gjenoppbygging av stasjonsbygningen, evt tilflytting av identisk bygning. Gjenoppbygging av kryssingsspor. Jærbanen Brusand Stasjonsbygning.

38 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 38 av 63 B.3 Område Vest Område Vest Stasjon/ objekt Under arbeid/ Vil bli fore-slått fredet som del av Krøderbanen. Stasjonsbygning, godshus, tidligere vognremisse og tidligere motorvognstall. Randsfjordbanen Vikersund Krøder-banen skal anlegge svingskive og bygninger for stalling av materiell på stasjonsområdet. Stasjons-park vurderes gjenskapt. Bane NOR tillater ikke tiltak på stasjonsområdet som vanskelig- eller umuliggjør en etablering av et driftsanlegg for Krøderbanen (Et driftsanlegg vil omfatte spor, plattformer, svingskive, kullbukk, slaggrav, vann-stender og bygninger for stalling av materiell.) Tyristrand Stasjonsbygning. Hønefoss Aktuell med utvidet vern av stasjons-platået og Begna bru. Stasjonens plass i byplanen styrkes. Stasjonsbygning og privèt adm.vernet. Lyssetting av Begna bru og stasjonsbygningen vurderes. Kulturhistorisk evalueringsrapport er utarbeidet.

39 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 39 av 63 Område Vest Stasjon/ objekt Under arbeid/ Hen Aktuelt med vern som del av et godt bevart tettsteds-miljø. En eventuell stedsbevar-ing må avklares mot fylkeskom-munen og kommunen. Stasjonsbygning, godshus og jernbanehotellet. Stasjonens hovedspor og avgreiningsspor bevares. Krøderbanen Strekningen Krøderen-km 119,5 er fredet. Resten av banen km Krøderen Kløftefoss Snarum Riksantikvaren var på befaring på Krøder-banen sommeren 2015, hvilket JBV forstår som et signal om oppstart av fredningssak etter KML for resten av banen. Inntil fredningssak er opprettet må man unngå disposisjoner innenfor og Stasjonsbygning, godshus, betjentbolig med uthus, lokstall, vanntårn, vedskjul, privèt og park. Stasjonsparken istandsettes. Historisk ekspedi-sjonshus tilflyttes (Grundset e.l.). Stasjonsbygning, plattformer, planovergang og hage. Veigrinder reetableres.

40 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 40 av 63 Område Vest Stasjon/ objekt Under arbeid/ Vikersund skal fredes. Vikersund stasjon skal inngå i fredningen. (Bane NOR sak ) Sysle utenfor s grunn som vil bidra til å endre eller forringe det kulturhistor-iske jernbanemiljøet. Det er utarbeidet forvaltningsplan. Stasjonsbygning, privèt, godshus, uthus, perronger, lasterampe og planovergang. Sokna Stasjonen skal bevares som et komplett anlegg. Stasjonsbygning, godshus, ilgodshus, privèt, plattform, lasteramper og tømmerkran. Flå Stasjonsbygning. Austvoll Vanntårn. Bergensbanen (Øst) Nesbyen Stasjonen skal bevares som et kom-plett og tidstypisk sta-sjonsanlegg med sine bygninger, utemøbler m.v. Stasjonsbygning, privèt, ilgodshus, godshus, plattform, vei og parkanlegg fredet Ål Lokstall. Hol Stasjonsbygning. Steinvika Vokterbolig. Karistøl Vokterbolig.

41 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 41 av 63 Område Vest Stasjon/ objekt Under arbeid/ Haugastøl Stasjonsbygning, uthus og Sløtfjord vokterbolig fredet Strandsonen mot Ustevatnet med gammel ilands-føringskai for anlegget aktuell å gjenskape. Finse Det vil bli utarbeidet forvaltnings-plan. Kraftstasjon, lokstall. Revet del av lokstall med overbygget svingskive gjenoppbygges. Anvendes til museumsformål (Rallarmuseet). Bergensbanen (Vest) Hallingskeid Vokterboliger (2 stk), brakke. Reinunga Vokterbolig. Seltuftberget Brakke fredet Myrdal Hele jernbane-miljøet bevares med mest mulig av sin aldersverdi i behold. Leite forsamlingshus fredet Stasjonsbygning, funksjonærboliger, m.v. bevares som et viktig kulturmiljø på Bergensbanen. Upsete Vokterbolig. Urdland Stasjonsbygning og uthus. Ygre Stasjonsbygning, uthus og stasjonspark fredet Arna nye Stasjonsbygning.

42 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 42 av 63 Område Vest Stasjon/ objekt Under arbeid/ Bergen Stasjonens hovedadkomst mot Strømgaten styrkes som forplass. Stasjonsbygning, ilgodshus, toghall, plattformer og plattformoverbygg fredet Vossebanen Voss Evanger Dale Bolstadøyri Stanghelle Aktuelt å utarbeide en kulturhistor-isk forvaltningsplan for banens stasjoner mellom Voss og Trengereid for å bevare banens særpreg. (Prosjektet er ikke prioritert.) Stasjonsbygning. Stasjonsbygning og jernbanemiljø. Stasjonsbygning, godshus og uthus. Stasjonsbygning, uthus, grøntanlegg og bru over Vosso. Vernet i reguleringsplan. Stasjonsbygning og park. Vaksdal Stasjonsbygning, godshus og park.

43 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 43 av 63 Område Vest Stasjon/ objekt Under arbeid/ Vossebanen Strekningen Trengereid (km 452,1)-Tunestveit (km 459,36) er kandidat for fredning som del av Gamle Vossebanen etter at ny bane er etablert. Trengereid Strekningen skal forvaltes ima. Riksantik-varens fred-ningsforslag, sak dok 3. Forslag til forvaltningsplan er utarbeidet. Stasjonsbygning og godshus. Plattformer, planovergang, omlastingsanlegg Trengereid fabrikker og sporplan skal inngå i fredningen. Omkringliggende Vestlandsmiljø med vei, kai, krambod og boliger er vernet i kommunal plan. (JBV-sak ) Gamle Vossebanen Strekningen Tunestveit-Midttun er fredet. Garnes Banen og bygningene er fredet Forvaltningsplan er utarbeidet. Stasjonsbygning, uthus, vognremisse, lokstall, perronger, hage, ramper, spor og tekniske installasjoner fredet Parken settes i stand. Ekre mot fjorden holdes fri for bebyggelse og høy vegetasjon.

44 etter KML Adm. vern PBL Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 44 av 63 Område Vest Stasjon/ objekt Under arbeid/ (JBV-sak ) (Bane NOR-sak ) Arna G.stasjon Stasjonsbygning med godshusfløy, perrong, sporplan, stasjonsmesterhaven. Manglende del av sporplan reetableres. Stasjonsparken istandsettes. Privètbygning vurderes gjenoppbygget. Espeland Ekspedisjons-bygning. Haukeland Stasjonsbygning, perrong, sporplan. Manglende del av sporplan reetableres. Nesttun-Osbanen Stend Stasjonsbygning.

45 etter Kml. Adm. vern PBL. Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 45 av 63 B.3 Område Midt Område Midt Stasjon/ objekt Under arbeid, Hamar-Dombåsbanen Ringebu (Prosjektet «Stasjonsbyen Ringebu».) Vinstra Hundorp Utpekt til å representere en planlagt stasjonsby i Landsverne-plan for Sjoa Vernet kan bli opphevet Strategier for hvordan byen «skal ta tilbake» sin jernbanehistorie og bygge videre på den gamle byplanen fra 1899 er under utredning. Planer for stasjonsbyens videre utvikling vil foreligge innen Stasjonsbygning og ilgodshus. Vernet i reguleringsplan. Stasjonsbygning. Vernet i reguleringsplan. Stasjonsbygning, privèt. Aktuelt å oppheve vernet og flytte privètet. Stasjonsbygning, uthus, godshus, Sel Aktuelt å frede som del plattform, lasteramper, hage og av et helhetlig deler av beplantet platå fredet Brennhaug arkitektur-program. Stasjonsbygning og godshus.