OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ MAGNOR SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Transkript

1 Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ MAGNOR SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt i gang prosjektet «Kongsvingerbanen PLO Seterstøa Sander Magnor», som omfatter utarbeidelse av tekniske hovedplaner og reguleringsplaner på tre ulike stasjonsområder. Hensikten med prosjektet er å bedre sikkerheten, redusere risiko for ulykker og øke kapasiteten for lange godstog på Kongsvingerbanen. For bedre fleksibilitet i ruteplanleggingen, og øke anvendelig lengde på kryssingssporene, ønskes det at planovergangene på alle tre nevnte kryssingssporene fjernes og erstattes med andre, planskilte kryssingsmuligheter. Dette gir også bedre utnyttelse av eksisterende kryssingsspor. Prosjektet omfatter plan- og prosjekteringsoppgaver ved følgende lokaliteter: - Seterstøa i Nes kommune, Akershus fylke (grenser til Sør-Odal kommune i Hedmark) - Sander i Sør-Odal kommune, Hedmark fylke - Magnor i Eidskog kommune, Hedmark fylke (nær svenskegrensen) Bane NORs prosjekt «PLO Seterstøa Sander Magnor» omfatter tre ulike lokaliteter med planoverganger på Kongsvingerbanen.

2 2 Hensikten med prosjektet er forbedret trafikksikkerhet ved at eksisterende planoverganger på jernbanen fjernes og erstattes med reetablering av annen kjøreatkomst og kryssing for gående og syklende. Prosjektet er primært et trafikksikkerhetsprosjekt. Hensikten er: - Bedre sikkerhet/redusere risiko - Øke kapasitet/fleksibilitet for togtrafikken - Øke anvendelig lengde kryssingsspor - Fjerne ventetid for kryssende SITUASJON MAGNOR Ortofoto av situasjonen på Magnor. Rød sirkel angir beliggenhet til eksisterende planovergang på Kongsvingerbanen ved Magnor.

3 3 Magnor er et forholdsvis stort tettsted med ca bosatte og flere større bedrifter. Magnor ligger i Eidskog kommune, hvor Skotterud (nord for Magnor) er kommunesenteret. I sentrum ligger Magnor glassverk, med ca. 45 ansatte og er en stor turistattraksjon med rundt besøkende i året. I utkanten av Magnor ligger Hydro/Sapa (aluminiumsprodukter) med ca. 110 ansatte, og H-vinduet med ca. 60 ansatte. Magnor er tidligere jernbanestasjon på Kongsvingerbanen. Magnor stasjon ble åpnet i Fra 1996 har den hatt status som fjernstyrt kryssingsspor. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i sveitserstil i 1865 etter tegninger av arkitekt Georg Andreas Bull. Magnor var tradisjonelt sett den siste stasjonen før svenskegrensen på norsk side. I dag er stasjonsbygningen til bruk for lokal næringsvirksomhet. Magnor stasjon inngår i verneplan for jernbanebygninger fra Det skal tas særskilt hensyn til det historiske stasjonsmiljøet ved modernisering. Oversiktskart Magnor. Eksisterende planovergang markert med rød sirkel. Et utvalg bilder fra planområdet er vist på neste side.

4 4 Magnor, bilder fra planområdet

5 5 PLANSTATUS Til venstre: Utsnitt fra kommuneplanen i Eidskog, delplan Magnor (2004). Til høyre: Utsnitt fra reguleringsgrunnlaget. (Kilde: Kartløsning for Eidskog kommune) Eidskog kommuneplan, med delplan Magnor, er fra Planen viser bl.a. nye nærings/industri-områder i sør og i øst. Kommuneplanen er under revisjon. Ifølge kommunen er nærings/industri-området øst for jernbanen mindre aktuelt, mens det i sør, som henger sammen med sentrum, fortsatt vurderes som aktuelt. Gjeldende regulering i Magnor sentrum er reguleringsplan fra 1979 for området rundt Magnor stasjon, og Magnor sentrumsplan fra Sistnevnte regulerer noe av næringsområdet vist i kommuneplanen. TRAFIKKFORHOLD PÅ VEGNETTET Trafikktall på vegnettet ved Magnor (Kilde: vegvesen.no/vegkart) Figur over viser trafikktall på vegnettet i området, hentet fra Statens vegvesens database. Magnor er ett tettsted hvor vegsystemet er gater i større grad en veg. Eksisterende planovergang som

6 6 legges ned er så tett på eksisterende fredede stasjonsbygning og Magnor glassverk, at ny kryssing må flyttes. Trafikken i dagens planovergang har en ÅDT på 1900 (2016) og en hastighet på 50 km/t. Støyvarselkart (Kilde: Statens vegvesen) Figur over viser Statens vegvesens støyvarselkart for veger. Figuren viser at støyproblematikken knyttet til veg er liten. Fv. 347 Grensevegen er viktigste veg gjennom Magnor, mens Rv. 2 sør for Magnor er hovedvegen i denne transportkorridoren. Omlegging av Fv. 347 som følge av sanering av planovergang vil endre støysituasjonen.

7 7 LØSNINGER SOM VURDERES / HAR VÆRT VURDERT Det har så langt vært gjennomført en grovsiling og vurdering av løsningsalternativer, hvor noen løsninger er forkastet / vurdert som lite aktuelle, mens andre løsninger fortsatt vurderes. Figuren under viser løsninger som fortsatt vurderes som aktuelle, men dette utelukker likevel ikke eventuelle interessante løsninger som måtte dukke opp i løpet av planprosessen. (Figurer på neste side viser nærmere utsnitt av vurderte g/s-løsninger i Magnor sentrum.) Magnor, løsninger som vurderes

8 8 Magnor, utsnitt med vurdert g/s-løsning i Magnor sentrum med kryssing nord for stasjonen Magnor, utsnitt med vurdert g/s-løsning i Magnor sentrum med kryssing sør for stasjonen

9 9 Noen vurderinger som er gjort: På Magnor er det er det vurdert forslag til vegkryssing i kulvert (undergang) sørøst for stasjonen, med GS-kryssing så nær sentrale Magnor og stasjonen som mulig. Planfri kryssing for kjøreveg er ikke mulig å få til i området ved eksisterende planovergang pga. kompleks situasjon med hensyn til bygningsmiljø og verneverdier i forbindelse med stasjonen, samt ledninger i grunnen. Det er derfor vurdert vegløsninger som legger om Fv. 347 sørøst for Magnor. Vegløsningene planlegges med g/s-løsning, som kombineres med etablering av planfri g/s-løsning sentralt på Magnor. Ved planlegging av omlagt Fv. 347 må bl.a. kobling til Grenseveien og Magnor sentrum vurderes nærmere.