Vedlegg til fredning etter kulturminneloven 22a

Transkript

1 G A M L E V O S S E B A N E N Vedlegg til fredning etter kulturminneloven 22a

2 Vedlegg til forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit - Midttun i Jernbaneverkets eie. Hordaland fylke, Bergen kommune. Fredning av statlig eiendom etter kulturminneloven 22a. Vedlegget er en fotodokumentasjon av anlegget fra 2014 og viser et utvalg av de enkeltobjektene som til sammen utgjør Gamle Vossebanen og er ment å være til hjelp i forvaltningens oppfølging av anlegget. De fredete bygningene og objektene fremgår av liste i forskrift om fredning. For detaljert informasjon og tekniske spesifikasjoner vises det videre til eiernes forvaltningsplaner. Takk til Jernbaneverket og Rom Eiendom AS for faglig bistand. Foto: Jernbaneverket, Riksantikvaren og Museet Gamle Vossebanen

3

4

5

6

7 Midttun holdeplass, km 480,5

8

9 Bro over Helldalselven, platebærer, spenn 10,2m, bygget 1904

10 Bro over Helldalselven

11 Helldal I tunnel, lengde 24m. Bygget 1875 Helldal II tunnel, lengde 29m. Bygget 1875

12

13 Grimen tunnel, lengde 123m. Bygget 1875

14

15 Brattland tunnel, lengde 258m. Bygget 1875 Søylen tunnel, lengde 89m. Bygget 1875

16

17 Langedalen km 474,8

18

19 Haukeland stasjon, km 474,3 Haukelandsvannet var et egnet sted for uttak av is. Det ble derfor anlagt et sidespor for opplasting av isblokker som skulle videre til Bergen. Etter at Bergensbanen ble bygget i 1909 ble dette en av krysningsstasjonene for togene mellom Bergen og Oslo. Stasjonsbygningen er standard klasse fire mellomstasjon etter Balthazar Langes typetegninger fra 1879 og oppført i 1883 i sveitserstil. Bygningen inngår ikke i fredningen.

20

21

22 Espeland holdeplass, km 471,3 Holdeplassen ble etablert i 1895 på bakgrunn av behov for et stoppested for Janusfabrikken. Stasjonsbygningen er oppført i 1899 og inngår ikke i fredningen.

23

24 Km 469,8. Arnatveit overgangs bro, stål, spenn 7,55m, bygget 1903

25

26

27 Arna gamle stasjon, km 466,8 Stasjonsbygningen er standard klasse fire mellomstasjon etter Balthazar Langes typetegninger fra Oppført i 1883 i sveitserstil med enkel rektangulær bygningskropp i en og en halv etasje og saltak. Bygningen inneholdt leilighet for stasjonsmester, hybel for telegrafist og i tillegg stasjonsmesterkontor og venterom for de reisende. Godshuset ble bygget inntil stasjonsbygningen mot sørvest. Bygningene omfattes av fredningen.

28 Bygningens navn Byggeår og arkitekt Fundament Kjeller/underetasje Yttervegg/kledning Takform Taktekking Vinduer/dører Fredningsomfang Gml. Arna stasjonsbygning 1883, Balthazar Lange 1. Teglmur 2. Støpt betong 1. Kjeller 2. Lufte kryprom 1. Lafting. 2. Bindingsverk Saltak Nyere takplater Delvis opprinnelige, delvis nye Eksteriør

29

30

31

32 Tona, Garnes km 463,9, sett mot nord. Kjelåna, km 464,7 sett mot sør. Eksempel på at ny bebyggelse har kommet tett inntil banen.

33 Garnes stasjon, km 463,1 Garnes var endestasjon for lokaltrafikken fra Bergen og ble derfor utstyrt med lokstall, vognremisse og svingskive. Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1883 gikk tapt i en brann i Dagens stasjonsbygning ble oppført etter brannen. På Garnes eksisterer fremdeles den gamle rutebåtkaien og fergeleiet for fergen over til Haus. Garnes stasjon (stasjonsbygning, stasjonshage, uthus, vognremisse og lokstall) ble fredet etter kulturminneloven 15 og 19 av Riksantikvaren i 2002.

34 Garnes stasjon svingskive og svingskivegrav Den opprinnelige svingskivebroen fra 1904 ble fjernet da damplokomotivene ble tatt ut av drift på Vossebanen på 1950-tallet. Dagens svingskivebro (15m) kommer fra Randsfjord stasjon og ble montert på Garnes i 1987.

35

36 Innkjør fra sør til Garnes stasjon km 462,9 Gamle Vossebanen fredes som en representant for NSBs jernbane i et vestnorsk fjordlandskap hvor også dampbåttrafikken og postveiene inngikk i samferdselsstrukturen. Ved fredningen av Gamle Vossebanen sikres en jernbane som viser infrastruktur og trasévalg både fra tiden som smalsporet og normalsporet jernbane og hvor samspillet mellom vestnorsk fjordlandskap og ingeniørkunst er flettet sammen på en unik måte.

37

38 Tunes tunnel, lengde 89m. Bygget 1883

39

40 Tunestveit, km 459,48 avvik, mot høyre i nederste bilde, gammel linje (Gamle Vossebanen) til Bergen.

41

42 6-hulls spikerplate og «dogs» (skinnespiker). Bøyleplaten, utviklet i I bøylen settes det inn en kile som holder skinnefoten. Denne sikres med skinnespiker. HeyBack har navn etter de norske konstruktørene Heyerdal Larsen og Backe ved NSB. Denne metoden er følgelig unik norsk. Disse klemmer ble innført på 1950-tallet. Skinnefester - eksempler på typer i bruk på Gamle Vossebanen

43 Eksempler på skinner fra 1953 og 1944

44