JERNBANEVERKSTEDET, ESPERN HAMAR KOMMUNE VARSEL OM OPPSTART AV FREDNINGSSAK

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Gustav Rossnes VÅR REF. 08/ Ark. B - Bygninger 95 (Hamar) Hamar _ He Se mottakerliste DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAX postmottak@ra.no JERNBANEVERKSTEDET, ESPERN HAMAR KOMMUNE VARSEL OM OPPSTART AV FREDNINGSSAK Riksantikvaren vil med dette varsle om at ovennevnte område vil bli foreslått fredet i henhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 22a, jf. 22. Forslaget om fredning etter 22a vil omfatte stående bygninger, jernbanerelaterte installasjoner og hele eller deler av følgende eiendommer: Gnr 1 brn 2345 Gnr 1 bnr 7339 Gnr 1 bnr 7340 Kartutsnitt: Jernbaneverkstedet, Espern Hamar kommune. Aktuelt område for vurdering av fredning markert. Postadresse: Besøksadresser: A:8446 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf

2 2 Bakgrunn for fredningssaken Formålet med fredningen er å sikre bevaring av et unikt kulturminne knyttet til jernbanedriften i Norge. Kulturminneåret 1997 ga støtet til at flere statsetater ble pålagt å utarbeide verneplaner for egne anlegg og virksomheter. For Jernbaneverket resulterte dette i at et prosjektarbeid ble igangsatt samme år med mandat å utarbeide en samlet plan for kulturminner knyttet til jernbanens infrastruktur i Norge, med evaluering og forslag til hvilke kulturminner som bør vernes. Det foreløpige resultatet av arbeidet forelå januar 2001 som forslag til Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. I denne sammenheng ble også Jernbaneverkstedet på Hamar vurdert. Det første jernbaneverkstedet på Hamar kom med Grundsetbanen i Der skulle banens lokomotiver og vogner vedlikeholdes. Verkstedet og lokomotivstallen var plassert i samme bygning, oppført av utmurt reisverk med panel. Etter hvert som Rørosbanen ble bygd lengre nordover, økte verkstedets oppgaver, og det ble gradvis utbygd. Da Eidsvoll Hamarbanen skulle anlegges, var ønsket å investere minst mulig på Hamar. Dette hang sammen med Solørbanen og hvorvidt strekningen Hamar Elverum burde ombygges til normalspor slik at et framtidig sporbrudd da ble på Elverum og ikke på Hamar. I 1879 ble det framlagt planer som gikk ut på å flytte de gamle verkstedbygningene til plassen mellom begge hovedspor og bygge på disse i nødvendig grad. Dit skulle også lokomotivstallen flyttes, og det skulle anlegges en dreieskive med begge sporvidder. Dette ble gjort i 1880 da det ble bygd en tospors lokomotivstall med en lengde på 34 meter sammenbygd med et verksted. Sistnevnte besto av dreieverksted, kjeleverksted og smie. Lokomotivstallen ble påbygd et tredje spor i Materiellet til den normalsporede jernbanen fra Eidsvoll til Hamar som åpnet i 1880, skulle inntil videre vedlikeholdes i Oslo. I 1894 var strekningen til Tretten ferdig. På dette tidspunktet hadde verkstedet i Hamar bare plass innendørs for smalsporet materiell. Verkstedet var forholdsvis dårlig utstyrt siden hovedreparasjoner av smalspormateriellet skjedde i Trondheim. Hamarverkstedet var da også underlagt maskiningeniøren i Trondheim. Med Ottabanen ble det større behov for verksted på Hamar, og i 1894 kom de første bevilgningene til dette. Stortinget bevilget midler til et nytt vogn- og snekkerverksted. Det ble besluttet å legge dette til vestsiden av hovedsporet sørover. I dette området hadde baneavdelingen allerede en smie, men ved å flytte denne kunne en få gode muligheter for senere utvidelser av verkstedet. Arbeidet med det nye verkstedsanlegget kom i gang i Først ble byggingen av vogn- og snekkerverksted påbegynt. Året etter startet byggingen av lokomotivverkstedet. Førstnevnte ble tatt i bruk i 1898 den første tiden oppvarmet med damp fra et stasjonært lokomotiv. En vogntravers ble anlagt nord for vogn- og snekkerverkstedet, og en lokomotivtravers sør for lokomotivverkstedet. Det var en stor dag for verkstedets 75 arbeidere da det nye verkstedsanlegget ble tatt i bruk i sin helhet i 1899; da kunne Hamar også overta fra Trondheim de større arbeidene på egen vognpark. I 1901 begynte utfylling av bukten mellom dampsagen og Lopholmen for å få et større verkstedsområde. Verkstedet behøvde større plass, og i 1912 startet arbeidet

3 3 med en ny verkstedsbygning. Dette nye verkstedet ble ferdig rundt Fra 1899 til da hadde vognparken økt fra 550 til over 1000 vogner noe som førte til at 15 mann til stadighet måtte arbeide utendørs med reparasjoner. I planene for nybygget inngikk flytting av en materialbod og oppsetting av et skur for forråd og lager. Dessuten skulle hensettingssporene for vogner som skulle til reparasjon, flyttes til en fylling mot Mjøsa. Verkstedsanlegget ble gradvis utbygd i de følgende årene. I 1914 ble det byggeanmeldt et tilbygg til lokomotivverkstedet som skulle huse smia. I 1919 var en monteringshall for lokomotiver ferdig. Den var allerede da for liten, og ble utvidet etter 2 år. I 1924 kom nok et tilbygg til monteringshallen. For å skaffe ytterligere plass, ble den gamle, normalsporede vognremissen som sto nord for Lopholmen, flyttet i 1921 til verkstedsområdet. Bygningen ble noe forkortet og inndelt i tre avdelinger for tynnplateverksted, seilmaker og sadelmaker. Denne bygningen er fortsatt bevart. Den 29. august 1930 brant kontorbygningen ned. I ble det oppført forråds- og lagerrom. Neste byggetrinn kom i 1934 med et tilbygg for impregnering av trematerialer. I 1938 fikk presenningverkstedet et tilbygg. Flere ganger nedsatte NSB komiteer for å vurdere verksteddriften. En komité la fram sin innstilling i Om verkstedet på Hamar fastslo rapporten at lokomotivverkstedet var dårlig utstyrt med hensyn til kraner, og at verktøymaskinene stort sett var gamle og umoderne. Komiteen hadde overveid å foreslå en nedleggelse av verkstedet, men konkluderte med at det inntil videre burde foretas hovedrevisjon av toakslede person- og reisegodsvogner, spesialgodsvogner/kjølevogner, samt produksjon og reparasjon av presenninger. Ellers gikk komiteen inn for bygging av et nytt sentralverksted på Grorud og spesialisering mellom verkstedene. Videre mente komiteen at Hamar burde bli et filialverksted under Grorud. I 1954 var det 286 mann ansatt på Hamar. På denne tiden var NSB i full gang med å modernisere sitt materiell, og i takt med dette gikk behovet for verkstedstjenester ned. På landsbasis ble antall ansatte i verkstedene redusert med 36 % fra 1952 til I 1959 ble to av verkstedsbygningene på Hamar bygd sammen med et nytt bygg på 900 m². Bakgrunnen for dette var at verkstedet skulle konsentrere seg om godsvognreparasjoner. Samtidig fikk verkstedet en kran med løftekapasitet på 30 tonn. I 1966 ble det vedtatt at vedlikeholdet av baneavdelingens skinnegående arbeidsmaskiner skulle sentraliseres til Hamar en oppgave som i en årrekke kom til å prege arbeidet ved verkstedet. Natten mellom 7. og 8. mai 1985 brant vogn- og snekkerverkstedet ned til grunnen. Allerede etter 14 dager forelå planer for en gjenoppbygging. Men først i 1991 ble det gitt klarsignal for et nybygg også dette på 900 m² som kunne tas i bruk 16. oktober I 1999 ble jernbanens verksteder igjen omorganisert. For Hamars vedkommende ble resultatet at en ble underlagt NSBs verksted på Sundland; det som i dag har fått navnet MiTrans.

4 4 Vernevurdering Jernbanebygg knyttet til tekniske funksjoner og vedlikehold har hittil ikke fått like stor oppmerksomhet i det antikvariske bevaringsarbeidet som stasjonsbygninger, viadukter og broer. Bygningsanleggene for disse støttefunksjonene i jernbanesystemet har derfor i større grad blitt utsatt for forfall, riving, ombygging eller nedleggelse. Bevaring av eksempler på eldre tekniske anlegg er derfor av stor betydning når det gjelder fysiske kilder til den historiske utviklingen av jernbanens mekaniske verksteder og serviceanlegg. Disse strukturene har dessuten stor formidlingsverdi når det gjelder tidligere tiders jernbanedrift. Bevaring av et utvalg tekniske anlegg har derfor stor betydning for at jernbanens kulturminner skal kunne representere denne kulturarven i alle dens ulike former og funksjoner. Verkstedsanlegget på Hamar har stor tidsdybde, og framstår som det mest komplette av de gjenværende, eldre verkstedsanleggene. På området står det også flere gamle trebygninger, blant dem en vognremissebygning fra begynnelsen av 1880-tallet. Traversen er intakt. De eldste av baneavdelingens bygninger på Lopholmen helt i nord på verkstedsområdet skriver seg fra , og hører også naturlig med i verkstedsmiljøet. Verkstedet på Hamar med tilhørende bygninger bør være det anlegget som bevares mest mulig intakt. Jernbaneverkstedene var tidligere store arbeidsplasser. Bevaring av et anlegg av denne type har i tillegg til sin teknologihistoriske verdi, også stor sosialhistorisk fortellerverdi. For å sikre kulturminneverdiene dette anlegget representerer, er fredningssak igangsatt. Videre saksgang Vi ber om at eventuelle bemerkninger til varselet om fredning av del av Jernbaneverkstedet på Hamar iht. kml 22a sendes Riksantikvaren innen 3 uker fra dette brevet er mottatt. Riksantikvaren vil deretter utarbeide det endelige forslaget til fredningsforskrift. Forslaget vil bli sendt på høring til berørte parter. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning. For nærmere informasjon om fredningsprosessen, se informasjonsblad nr Det forutsettes at det varslede fredningsområdet blir behandlet som fredet inntil fredningsspørsmålet er avgjort. Riksantikvaren anmoder om at et hvert tiltak innenfor området varsles Riksantikvaren på forhånd. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn

5 Kopi til: Miljøverndepartementet - Kulturminneavdelingen, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Det Kongelige Samferdselsdepartement, Postboks 8010 Dep, 0030 OSLO Hedmark fylkeskommune - Fylkesdirektøren, Regional Utvikling, Fylkeshuset Parkgt. 64, 2325 HAMAR Hedmark fylkeskommune Kulturvernseksjonen, Park g 64, 2325 HAMAR Hamar kommune, Postboks 4063, 2306 HAMAR Norsk jernbanemuseum, Pb 491, 2304 HAMAR Jernbaneverket, Pb 4350, 2308 HAMAR 5

6 6 Mottakerliste: Navn Adresse Postnr Poststed Attention ROM eiendom AS Skippergata OSLO Jernbaneverket - Infrastruktur Bane Eiendom Pb 1162 Sentrum 0107 OSLO