REETABLERING AV KJØREVEI BEIHØLDALEN RØYKNES. Sluttrapport
|
|
- Ada Sunde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 REETABLERING AV KJØREVEI BEIHØLDALEN RØYKNES Sluttrapport
2 SLU TTRAPPORT Fra B eihølen til Røyknes Stiftelsen Setesdalsbanen Grovane Stasjon, 4700 VENNESLA , E-post: post@setesdalsbanen.no
3 Innholdsfortegnelse F or ord 1 F ak ta om kjøreveien til Setesdalsbanen i dag 2 H i s tor i k k 2 B es k r i vel s e av s trekningen 3 F r amdr ifts over s i k t S i gnal anl egg 9 Nor mer og s tandar der 9 S i kkerhetsvurdering 9 Øk onomi 10 Gjens tående oppgaver 11 S l uttkommentar 11
4 Forord Prosjektet med forlengelse av Setesdalsbanens kjørevei er i realiteten en reetablering av den opprinnelige kjøreveien mellom Beihølen og Røyknes. Det har helt siden nedleggelsen i 1962 og opprettelsen av museet vært en drøm om å kunne kjøre museumstog fram til Røyknes. Nå er drømmen blitt en realitet. Kun på noen få områder vil den gjenopprettede kjøreveien avvike fra Setesdalsbanens opprinnelige trase. Det er viktig å påpeke at prosjektet har pågått i minst 20 år og mange ulike personer har vært involvert i arbeidet, og en sluttrapport vil naturlig måtte fokusere mest på det som er blitt gjort i den siste fasen av prosjektet. Sluttrapport er laget for å sammenfatte og sikre opplysninger om de erfaringene vi har gjort oss i disse årene. Det vil ha praktisk betydning og har også i seg selv en verdi som historisk kilde. Denne sluttrapporten er utarbeidet av Hans Petter Furuborg og Bjørn Fredrik Drangsholt. 1
5 F akta om kjøreveien til Setesdalsbanen i dag Sporvidde: 1067 millimeter (3 ½ fot) Skinnevekt: 20,5 kg/m og 25 kg/m Stasjoner: 3 Holdeplasser: 5 Lengde: 7,97 km Minste kurveradius:100 meter Tillatt akseltrykk: 6 tonn Største stigning: 20 0/00 Planoverganger: 5 His torikk Setesdalsbanen ble åpnet for ordinær trafikk i Det var en lang kamp for å få igjennom planene om en etablering av en slik jernbane og når vedtaket først ble fattet valgte man å bygge banen på rimeligste måte. Derfor ble banen bygget som smalsporet bane av klasse II mellom Kristiansand og Grovane og videre til Byglandsfjord som klasse III. Fra Grovane og nordover ble banen etablert med smalt tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver. Banen var i drift fra 1896 og gikk i mange år med overskudd. Men modernisering av veinett, bedre og større lastebiler og kostnadene i forbindelse med sporbrudd på Grovane, fra normalspor på Sørlandsbanen til smalsporet Setesdalsbane førte til nedleggelsen 1. september Vedtaket på 1890-tallet om å bygge jernbanen på rimeligste måte må sies å være hovedårsaken til at banen ble lagt ned etter bare 66 år i drift. I tiden som fulgte etter nedleggelsen, ble skinner og sviller fra Byglandsfjord og sørover fjernet. Danske entusiaster fikk stoppet rivingen like sør for Beihølen Dam. Det ble etablert en forening som tok på seg å vedlikeholde den gjenværende strekningen. Senere har det vært noen omorganiseringer, slik at det som var en hobbyklubb nå er blitt til en stiftelse og en venneforening. Stiftelsen Setesdalsbanen mottar kommunale, fylkeskommunale og statlige tilskudd for opprettholdelse av driften. Stiftelsen har 7 ansatte, som utgjør i ca 5 årsverk. Venneforeningen er fortsatt svært aktiv og har i overkant av 200 medlemmer. Det har blitt kjørt tog for turister i over 40 år, og i de siste årene har endestasjonen ligget i Beihøldalen. Med gjennomføring av reetableringen til Røyknes, vil Setesdalsbanen igjen kunne tilby de reisende å kjøre tog mellom to av Setesdalsbanens opprinnelige stasjoner. 2
6 B es krivels e av s trekningen Reetableringen av kjøreveien er i all hovedsak blitt lagt på den opprinnelige underbygningen. Underbygningen ble etter riving av overbygning benyttet som tømmervei og turvei, og har holdt seg i forholdsvis god stand. Strekningen som igjen tas i bruk som kjørevei er på i alt 2,25 km. Landskapet her er langt mer åpent enn det er på strekningen fra Grovane Stasjon til Beihøldalen. Traseen følger Otras østlige bredd og på vestsiden av traseen er det skogkledd li. Like før innkjøring til Røyknes Stasjon er det en noe trangere passasje, med fjell på vestsiden og forholdsvis bratt ned mot elva på østsiden. Fra Beihølen til Røyknes er det en samlet høydeforskjell på rundt 10 høydemeter. Største stigning er 10 o/oo. Det er i alt 1 kurve med minste kurveradius på 100 meter. Fra km 351,40 til 353,22 har den Strekningskart. Røyknes km 353,22 Beihøldalen km 350,97 opprinnelige underbygningen blitt benyttet til kommunal vei, og en reetablering forutsatte at det ble bygget en erstatningsvei. Ved km 353,28 er det en planovergang. Framdrifts oversikt Formålet med prosjektet har vært å reetablere skinnegangen fra Beihølen til Røyknes stasjon på en slik måte at man i størst mulig grad får en strekning som tilsvarer den opprinnelige. Ved å flytte endestasjonen til Røyknes stasjon, vil man i tillegg til en åpenbar kulturhistorisk gevinst få et tilbud som på en bedre måte gjør formidling av jernbanehistorien mulig. Dessuten vil det gjøre banen mer attraktiv for de reisende. Det har videre vært et mål helt fra starten å benytte arbeidsmetoder i forhold til underbygning og overbygning som tilsvarer de metoder som ble benyttet i byggeperiode og driftsperiode. I forhold til skinnevekt har det allikevel vist seg å være mest fornuftig å legge ned skinner med vekt på 25 kg/meter, da denne har vært tilgjengelig fra andre nedlagte banestrekninger. Opprinnelig ble det 3
7 benyttet 20,5 kg/meter. Vi mener at bruk av 25 kg/meter kan forsvares, da denne skinnevekten ble mye benyttet ved utskiftinger og omlegginger i driftstida. Hele 17 km av Setesdalsbanen lå med denne skinnevekten da den ble lagt ned i Forprosjekt og prosjektet med å gjenopprette strekningen fra Beihøldalen til Røyknes har pågått over en lang tid. Det lar seg ikke gjøre å sette et bestemt år for igangsetting av planleggingen, men en milepæl må sies å være en befaring som ble foretatt 9. juni Befaringen var ved Vennesla formannskap og fant sted etter oppfordring fra Riksantikvaren. Tilstede var en lang rekke personer fra kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. Riksantikvaren, fylkeskonservatoren og representanter fra fylkeskulturstyret i Vest-Agder talte varmt for en reetablering til Røyknes. En del av beboerne var i mot at Røyknes igjen skulle bli en stasjon, da dette ville kunne hindre tømmertransport. Det var også andre næringsinteresser som talte i mot, blant annet fra Kristiansand Energiverk. Første hinder på veien var å heve linjen slik at den kom opp på høyde med dammen i Beihølen. Denne dammen ble påbygd etter banens nedleggelse, og ca 900 meter av banens opprinnelige trase ble da lagt under vann. På midten av 1980 tallet ble Steinsfoss Kraftstasjon bygget ut og ny tunnel ble sprengt mellom Beihølen og Grovane. Tunnelmasse herfra ble da benyttet for å kunne heve traseen over vannspeilet igjen. Dette ble gjennomført i Deretter var det stopp i noen år før man i forbindelse med Setesdalsbanens 100-års jubileum i 1996 kunne åpne en nyetablert trase fra dammen til Beihøldalen. Etter at sporet kom til Beihøldalen har det altså gått 8 år for å få lagt de siste drøye 2 kilometerne med skinnegang til Røyknes. I 1999 ble det lagt ca 700 meter spor frem til Otterdals sidespor, 2001 I forbindelse med sporlegging ble det vurdert om det skulle benyttes ekstern ekspertise, men av ulike årsaker ble det vurdert som uaktuelt. Det er et fastsatt mål for Setesdalsbanen å ivareta gamle arbeidsteknikker. Prosjektet var derfor også viktig for at vi skulle kunne tilegne oss kompetanse på dette området. Arbeidet er derfor i all hovedsak utført av egne ansatte. I perioden fram mot 2001 ledet Arne Berget arbeidet med sporlegging. Fra 2001 tok Svein Tore Løvåsen over. Med seg har han hatt Johnny Andersen som hjelpearbeider, samt en rekke sommervikarer (Stian Klokkhammer, Geir Klokkhammer, Morten Tveit, Jarle Larsen, Henrik Hovatn). I arbeidet er det blitt benyttet samme utstyr som i driftstiden. I 2001 ble det lagt ca 450 meter skinnegang. Målet var opprinnelig 500 meter, men mindre tilskudd samt praktiske hensyn gjorde at dette årets strekning ble noe kortere enn først planlagt 4
8 Det ble foretatt innsamling av skinner (25 kg/meter), lasker, spiker og underlagsplater fra den nedlagte Namsosbanen. Arbeidet ble utført på dugnad. 400 smalsporsviller ble kjøpt fra Lesja Sag, og ble kreosotimpregnert på Impregnor før de ankom Grovane. De resterende svillene (ca 100 stk) ble tatt fra eget lager. Før skinneleggingen tok til ble traseen gruset og stikkrennene langs traseen ble rensket. Kantstein ble rettet opp og kulverter ble rensket for å være i operativ stand. Fjellet langs traseen ble rensket og sikret av Jernbaneverkets renskelag. I tillegg måtte en del av skinnene valses og tilpasses kurver på strekningen. Baneingeniør Kåre Uldal stod for sporplanarbeidet. I snitt ble det lagt ca 30 meter skinnegang per dag. Svillene ble utlagt på grus, og skinner spikret med materiellet fra Namsosbanen. 4 personer jobbet med prosjektet daglig i fra august. Det er gått med mye tid, krefter og penger for å hente skinner fra nedlagte spor rundt 2002 om i landet. Her ankommer et lass med skinner fra Valdres, høsten Foto: Bjørn Fredrik Drangsholt Det ble lagt ca 650 meter skinnegang, noe mindre enn målsettingen, men omfattende grunnarbeid og tidlig snøfall gjorde at vi ikke fikk lagt mer. Innsamling av skinner (25 kg/meter) ble foretatt fra Valdresbanen, Solørbanen og fra Åmot Stasjon ved Hønefoss. Materiellet ble dels hentet på dugnad og dels av banens ansatte. Det ble kjøpt inn 1100 smalsporsviller fra Lesja sag. Disse ble kreosotimpregnert på Impregnor. 5
9 Også i 2002 måtte traseen gruses, stikkrennene renskes, kantsteiner rettes opp og kulverter åpnes etter 40 år uten vedlikehold. Baneingeniør Kåre Uldal stod for sporplanarbeidet. I snitt ble det lagt ca 20 meter skinnegang pr. dag. 2-4 personer arbeidet med prosjektet fra august til november. Her arbeider Svein Tore Løvåsen og Johnny Andersen med den sydlige vekselen på 2003 Røyknes. I mai 2003 ble arbeidet med sporleggingen gjenopptatt, og sporene ble i løpet av året lagt forbi stasjonsbygningen på Røyknes. Ekstra tidkrevende var det at banearbeiderne på stasjonsområdet måtte bygge 3 veksler. Å nå Røyknes stasjon med spor igjen var en milepæl i prosjektet. Det ble i løpet av året samlet inn skinnemateriell (25 kg/meter) fra Namsosbanen og den nedlagte Valdresbanen. Materiellet fra Namsos ble i april klargjort for henting av to av våre frivillige, og i samarbeid med Overhalla idrettslag, som stod for mye av demonteringen, fikk vi samlet inn ca 400 meter spor. Dette ankom Grovane i august. Fra Valdres ble materiellet klargjort for henting av to av våre ansatte i oktober, og nærmere 30 tonn materiell ble fraktet til Grovane ultimo oktober. Veien til Skisland i Iveland kommune, ble etter nedleggelsen av banen i 1962 lagt i Setesdalsbanens trase. Før spor kunne legges på stasjonsområdet måtte veien legges om. Dette arbeidet ble utført våren
10 Det var også nødvendig med noe sprengningsarbeid, før man kunne starte med planering og stikking av traseen fram til stasjonen. Stikkingen av spor 1 og 2, samt stikking fram til broa nord for stasjonen var ferdig i august. I den sammenheng ble plattformkanten også stukket. Steinene til perrongen er satt ned og støpes fast, høsten Etter at stikkingen var ferdig ble selve sporleggingen prioritert. Kun avbrutt av henting av mer skinnemateriell fortsatte sporlegging fram til desember. 7
11 2004 Så snart snøen var smeltet i april startet det gjenstående arbeidet med sporet. Banearbeiderne snekret en planovergang, forøvrig strekningens eneste, over veien mellom Røyknes og Skisland. Deretter gjenstod den omfattende jobben med å justere å pakke hele strekningen. Sommeren 2004: Et arbeidslag i full gang med grusing av sporet like syd for Røyknes. Johnny Andersen, Geir Klokkhammer, Jarle Larsen, Svein Tore Løvåsen spar ut grusen, mens Jack Nielsen og Vidar Krogstad er på loket. Parallelt med arbeidet på linja måtte administrasjonen bruke mye tid på ulikt planarbeid i henhold til diverse krav fra Statens Jernbanetilsyn. Godkjenning av reetablert kjørevei ble mottatt fra jernbanetilsynet 3. september. Arbeidet pågikk for fullt helt fram til den offisielle åpningen den 5. september Åpningen av strekningen var Setesdalsbanens markering av 150 års jubileet til jernbanen i Norge. 8
12 S ignalanlegg Setesdalsbanen benytter flaggsignaler ved innkjøringen til Beihøldalen og Røyknes stasjoner. Signalboksene er bygget som trekasser med hull for å stikke inn flagg som viser signal mot tog. Normer og s tandar der Under hele reetableringen er normer nedfelt i normalboka fulgt. Underbygningen har ligget stort sett urørt siden siste tog gikk her i Underbygningen er ryddet for kvist og gruset opp på nytt. Da banen ble bygget i 1896 ble normen for smalspor klasse III benyttet. Denne er også benyttet under reetableringen av kjøreveien mellom Beihøldalen og Røyknes. S ikkerhets vurdering Setesdalsbanen har utarbeidet en sikkerhetsanalyse av hele strekningen i forbindelse med søknad om fornyet driftstillatelse. Denne tillatelsen fikk vi den 5. juni 2004 og den gjelder strekningen fra Grovane til Røyknes. 9
13 Økonomi Prosjektet har skapt entusiasme både lokalt og nasjonalt og viljen til å yte økonomiske bidrag har vært stor. Hovedbidragsyterne har vært Vennesla Kommune, Vest-Agder Fylkeskommune, Norsk Kulturråd, Jernbaneverket ved Norsk Jernbanemuseum. Her følger en oversikt over kostnader og inntekter i perioden : Kostnader Sviller , ,- 0 laskebolter , ,- 0 planering/retting av trase , , ,- skinneinnhenting , , ,- veiomlegging , ,- planovergang ,- Arbeidskraft * , , ,- diverse utgifter , , ,- Sum , , ,- Finansiering samlet Sum kostnader ,- Vennesla Kommune ,- Vest-Agder Fylkeskommune ,- Norsk Kulturråd ,- Jernbaneverket v/norsk Jernbanemuseum ,- Stiftelsen Setesdalsbanen ,- Sum finansiering ,- Sum kostnader ,- Sum finansiering ,- resultat 383,- * Det er i tillegg til fast ansatte benyttet innleid arbeidskraft i sommerhalvåret i 2002, 2003 og Antall påløpte timer er beregnet som følger: 2002: 3600 timer, 2003: 3000 timer og 2004: 2500 timer. 10
14 Gjens tående oppgaver Selv om vi nå anser prosjektet for avsluttet er det en rekke oppgaver som gjenstår. Vi trekker her fram de viktigste: KOMMUNIKASJON Det er et mål å reetablere det oppringelige interne sveivetelefon nettet langs hele strekningen. Inntil dette telefon nettet er operativt benyttes det en NMT 450 mobiltelefon. JUSTERIN GER Den reetablerte banestrekningen vil etter en tids bruk sette sette seg, og det vil være nødvendig å utføre en del etterjusteringer, særlig i traseens kurver. VIDERE SPORLEGGING Det er videre planlagt å føre traseen over Langåna bro til traseen møter fylkesveien, like nord for Røyknes Sentrum. Det må derfor utføres noe arbeid på Langåna bro. Det er også planlagt sidespor inn på stasjonstomta på Røyknes. S luttkommentar Arbeidet med dette prosjektet har vært både krevende og lærerikt. Organisasjonen har strukket seg langt for å få prosjektet i havn og vi er tilfredse med resultatet. Vi ser nå fram til å kunne benytte den nye strekningen i de kommende sesongene og er spent på hvilke konsekvenser det vil få. Setesdalsbanen har blitt en stor attraksjon i regionen og kan nå på en enda bedre måte formidle sin egen historie til publikum. Stiftelsen vil rette en takk til Vest-Agder Fylkeskommune, Vennesla Kommune, Norsk Kulturråd, Jernbaneverket v/ Norsk Jernbanemuseum som med sine økonomiske bidrag har gjort det mulig å gjennomføre prosjektet på en god måte. 11
15 Sporet er ferdiglagt til Røyknes. Her ser vi det første offisielle returtoget på vei fra Røyknes mot Beihølen. Bildet er tatt på åpningsdagen, 5. september Fotograf: Bjørn O. Isachsen 12
16 13
Setesdalsbanen Årsmelding 2003 STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 BANE Baneforlengelsen Røyknes stasjon... 4 MATERIELL...
Årsmelding 2003 Innholdsfortegnelse STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 BANE... 3 Baneforlengelsen... 3 Røyknes stasjon... 4 MATERIELL... 4 Damplokomotiver... 4 Diesellokomotiver... 5 Motorvogn... 5 Vogner...
DetaljerÅrsplan Arbeidet ved institusjonen skal følge de hovedmål og delmål som er vedtatt av institusjonen.
Årsplan 2002 1. Hovedmål og delmål Arbeidet ved institusjonen skal følge de hovedmål og delmål som er vedtatt av institusjonen. 2. Formål Museets formål fremgår av museets vedtekter 2.1 Formålsformuleringer
DetaljerSPOROMLEGGING GROVANE KONKURRANSE MED FORHANDLING
Vesterveien 5 B 463 KRISTIANSAND Telefon 38 0 30 00 Kunde: Vest-Agder-museet IKS Dokument nr.: 832-0 Dokumenttittel: SPOROMLEGGING GROVANE KONKURRANSE MED FORHANDLING Konkurransegrunnlag del I A 22.4.204
DetaljerSPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012
Leksjon Sporgeometri Kathrine Gjerde www.ramboll.no Rev TI09-10.4.2012 1 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep for sporgeometri kjenne til grunnlaget for prosjektering forstå litt rundt geometri
DetaljerRandsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år.
Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen
DetaljerHøstrapport Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen. Sesongen 2017
Høstrapport 2017 Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen Sesongen 2017 30.11.2017 Innhold Innledning... 2 Uønskede hendelser... 3 12. januar Personer i sporet...
DetaljerForvaltningsplan for Setesdalsbanen
Forvaltningsplan for Setesdalsbanen Linn B. Raaum Edvardsen Thomas Olsen Bearbeidet av arbeidsutvalg med representanter fra: VAM, Jernbaneverket, Stiftelsen Setesdalsbanen og Setesdalsbanens Venner. 2012
DetaljerHøstrapport 2015. Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen. Sesongen 2015
Høstrapport 2015 Rapport over uønskede hendelser og avvik ved jernbanedriften på Setesdalsbanen Sesongen 2015 09.11.2015 Innhold Innledning... 2 Uønskede hendelser... 3 18. oktober 2014 Togmelding ført
DetaljerBergensbanen med Skinnelangs
Bergensbanen med Skinnelangs Foto: Axel Lindahl (Norsk Folkemuseum) Bli med i mål på Erlends eventyr langs Bergensbanen fra Roa til Bergen 22. til 23. august 2014 www.skinnelangs.no Bli med og feire at
DetaljerVest-Agder-museet IKS. Revisjon. Tema: Infrastruktur; kjørevei, vedlikehold og broer Kjøretøy; vedlikehold Beredskap; beredskapsplaner og -øvelser
Vest-Agder-museet IKS Revisjon Tema: Infrastruktur; kjørevei, vedlikehold og broer Kjøretøy; vedlikehold Beredskap; beredskapsplaner og -øvelser TILSYNSRAPPORT NR. 2018-04 1 Bakgrunn og mål Vest-Agder-museet
DetaljerSTIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 STYRET... 3 REPRESENTANTSKAPET... 3 ADMINISTRASJON OG PERSONALE... 4 MILJØ/ULYKKER... 4 ØKONOMI... 5 BANE...
Årsmelding 2002 STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 STYRET... 3 REPRESENTANTSKAPET... 3 ADMINISTRASJON OG PERSONALE... 4 MILJØ/ULYKKER... 4 ØKONOMI... 5 BANE... 6 Baneforlengelsen... 6 Røyknes stasjon... 6
DetaljerKRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER
Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER Krøderbanen er en jernbanestrekning som strekker seg fra
DetaljerDriftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843)
Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) 1. Innledning Den vedtatte Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og
DetaljerStyremøteprotokoll nr 4/2007
Styremøteprotokoll Møte nr: 4/2007 Tid: Tirsdag 28. august 2007 Klokken: 19:00 Sted: Lindehei 2, Vennesla (hos formannen) Til stede: Forfall: Hans Petter Furuborg Jens Røed Stian Aase Bergum Tor Arild
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerStiftelsen Setesdalsbanen
Stiftelsen Setesdalsbanen Årsmelding 2000 Stiftelsen Setesdalsbanen * Styret * Miljø/Ulykker * Økonomi * Bane * Materiell * Damplokomotiver * Diesellokomotiver * Bygninger * Grovane Stasjon * Verksted
DetaljerStyremøteprotokoll nr 6/2008
Styremøteprotokoll Møte nr: 6/2008 Tid: Mandag 27. oktober 2008 Klokken: 18:00 Sted: Grovane stasjon Til stede: Forfall: Hans Petter Furuborg Jens Røed Stian Aase Bergum Anne Bergit Jørgensen Tor Arild
DetaljerStyremøtekart Møte nr: 3/2008
Tid: Mandag 12. mai 2008 Klokken: 19.00 Sted: Grovane stasjon, 2 etasje Styremøtekart Møte nr: 3/2008 Eventuelt forfall meldes snarest til formannen (98299708 eller hpf@setesdalsbanen.no) Sakskart Sak
DetaljerBergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri
Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Kommentarer fra Bane Nor innarbeidet 12.01.2018 RJNTRH TOSO DHDTRH 00A For godkjenning 07.12.2017 RJNTRH TOSO DHDTRH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb.
DetaljerHøringsuttalelse fra Bergen kommune - Høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene)
Byrådssak 1351 /16 Høringsuttalelse fra Bergen kommune - Høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene) UHSA ESARK-03-201600221-315 Hva saken
DetaljerE134 Dagslett E18
E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134
DetaljerNytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.
Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny
DetaljerEN MODERN E VESTFOLDBAN E
Nye dobbeltspor i Vest fold gir: Redusert reisetid Flere tog - bedre tilbud for de reisende Økt komfort Bedre punktlighet Økt sikkerhet - planoverganger nedlegges M indre press på vegene - færre trafikkulykker
DetaljerMalmtransport fra Indre Namdal. Orientering, møte Region Namdal, Flatanger 8. juni 2018 av Håvard Vannebo, Marin Carisma AS
Malmtransport fra Indre Namdal Orientering, møte Region Namdal, Flatanger 8. juni 2018 av Håvard Vannebo, Marin Carisma AS Om Namsosbanen NA tirsdag 27. februar 2018: «Det blir feil å utelukkende tenke
DetaljerEksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad
Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad Veiene er vist på arealbrukskartet (Vedlegg 2). V01 Steinsland Posisjon utgangspunkt N 6758642 E 335799 Ca. 0,6 km Fra til Vei tar av fra
Detaljer50/10 STYRESAK ORIENTERINGER OM DRIFTEN
50/10 STYRESAK ORIENTERINGER OM DRIFTEN Går til Styrets medlemmer Styremøte 25 november 2010 Saksbehandler Morten Westvik og Thorunn Lunde Saksfremlegg Nedenunder følger en redegjørelse vedørende: 1. Lønnsoppgjøret
DetaljerMULIGE TRASEER FOR JERNBANESPOR TIL NORDRE HAVN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Andre planer i området 4.
KRISTIANSAND HAVN MULIGE TRASEER FOR JERNBANESPOR TIL NORDRE HAVN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Forutsetninger 3 3 Andre
DetaljerTIL HØNEFOSS VEI OG JERNBANE
Slik kan det se ut ved Sundvollen. E16 møter jernbanetraseen og vil gå parallelt fra Vik til Hønefoss. (Illustrasjon: Jernebaneverket) MOTORVEI OG TIL HØNEFOSS 32 NOVEMBER 2016 JERNBANETRASÉ RINGERIKSBANEN
DetaljerLillehammer. Kvitsandvika
AREALPLAN-ID: 2010100704 ARKIVSAK-ID 09/3579 Reguleringsplan for Kvitsand Fjerning av fjelltunnel på Dovrebanen ved Kvitsand i Ringsaker kommune Oppstartvarsel Lillehammer Kvitsandvika Moelv Dato: 2014-06-23
DetaljerTEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp
1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige
DetaljerRUTEBOK JERNBANENS TJENESTEMENN. Kristiansand Distrikt Setesdalsbanen. Nr. 47 FOR. GJELDER FRA OG MED 14 juni 2009
Nr. 47 Kristiansand Distrikt Setesdalsbanen RUTEBOK FOR JERNBANENS TJENESTEMENN GJELDER FRA OG MED 14 juni 2009 FRA SAMME DATO OG KLOKKESLETT OPPHEVES RUTEBOK NR. 46 Forklaringer til Rutebok for jernbanens
DetaljerStyremøteprotokoll nr 6/2007
Styremøteprotokoll Møte nr: 6/2007 Tid: Onsdag 26. november 2007 Klokken: 20:30 Sted: Grovane stasjon, 2. etasje Til stede: Forfall: Hans Petter Furuborg Jens Røed Stian Aase Bergum Tor Arild Rysstad Anne
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet
DetaljerHovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.
Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Åpent møte på Stjørdal 26.06.2012 Heidi Meyer Midtun Plan Nord, Regional planstab Jernbaneverket Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkende
DetaljerVedlegg til fredning etter kulturminneloven 22a
G A M L E V O S S E B A N E N Vedlegg til fredning etter kulturminneloven 22a Vedlegg til forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit - Midttun i Jernbaneverkets eie. Hordaland fylke, Bergen
DetaljerMENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen
MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst
DetaljerÅpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus.
Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Svar på oppgaven Hva lurer jeg på? og innspill til Planprogram for kommunedelplanarbeid for dobbeltspor Sørli-Brumunddal. Alle spørsmål/innspill er avskrevet
DetaljerNSB Bane HOVEDPLANNOTAT FAUSKE CONTAINERTERMINAL TILTAK PA KORT SIKT. Jern ba neverket Biblioteket. Teknisk avdeling. -, -.. " ', ".
q656. 212. 9: 656.1/.2.07324 NSB Hov HOVEDPLANNOTAT FAUSKE CONTAINERTERMINAL o TILTAK PA KORT SIKT NSB Bane Region Nord Jern ba neverket Biblioteket Teknisk avdeling. -, -.. " 26.04.96 ', ". ~, Forord
DetaljerLeverandørdag - 22.3.2012
Leverandørdag - 22.3.2012 Utbygging Regionale Prosjekter Nord URN i tall 25 ansatte og 20 innleide i byggherreorganisasjonen Prosjekter fra en til 700 millioner Et trettitalls ulike prosjekter med samlet
DetaljerJernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst
Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:
DetaljerBergen Kommune. Sluttrapport Utbedring av Hjellestadvegen. Utgave: 01 Dato:
Bergen Kommune Sluttrapport Utgave: 01 20100525 rapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Bergen Kommune Rapportnavn: rapport Utgave/dato: 01 / 20100525 Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Fag: Tema Leveranse:
DetaljerOfotbanen gir muligheter for næringslivet. Teknologifestivalen i Nord-Norge. Infrastruktur, mineraler og energi
«Ofotbanen gir muligheter for næringslivet Ofotbanen En prosent av jernbanenettet 60 prosent av alt gods på bane i Norge, De siste årene har det vært betydelig trafikk på banen: I 2014 var totalbelastningen
DetaljerGULLRUTA TURSTI Julneset Osmarka
Molde Fræna Gjemnes Kristiansund kommune kommune kommune kommune 2010: Kart over GULLRUTA TURSTI gang og sykkelsti. GULLRUTA TURSTI Julneset Osmarka Grøndalen / 10b00 m ny tursti Andre søknader i 2010:
DetaljerBARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN.
M O D E R N I S E R I N G A V V E S T F O L D B A N EN Nye spor på Vesfoldbanen BARKÅKER - TØNSBERG DRAMMEN Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke Torp Sandefjord PORSGRUNN Larvik Gammelt spor Bygges
DetaljerDobbeltsporet skal bedre
Dobbeltsporet skal bedre tilbudet i kollektivtrafikken på Nord - Jæren. Regionen opplever en meget sterk befolkningsvekst, noe som stiller store krav til el godt transporttilbud. Kapasiteten på jernbanen
DetaljerTo spor fra Sandnes til Stavanger
N Y T T D O B B E L T S P O R To spor fra Sandnes til Stavanger STAVANGER Paradis Mariero Jåttåvågen Gausel SANDNES V I B Y G G E R F O R F R E M T I D E N Oktober 2006 ET DOBBELTSPOR FOR FREMTIDEN STAVANGER
DetaljerProsjekt til fordypning. Banemontøren. Øyvind Steen
Prosjekt til fordypning Øyvind Steen 2011 Byggenæringens Forlag AS 1. utgave september 2011 ISBN 978-82-8021-085-2 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller fotografiloven eller
DetaljerKONSTRUKSJONSPRINSIPPER...
Planoverganger Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KONSTRUKSJONSPRINSIPPER... 3 2.1 Planovergang av gummielementer... 3 2.2 Planovergang av betongelementer... 4 2.3 Planovergang med asfaltdekke...
DetaljerSikkerhetsrapport 2014
Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
DetaljerÅpning Nestleder Ivar Gubberud åpnet møtet og ønsket velkommen.
Adesse: Norsk Jernbaneklubb Postboks 1492 Vika 0116 Oslo - www.museumsbane.no Medlemmer: Akershus Fylkesmuseum avd. Urskog-Hølandsbanen Vest-Agder-museet avd. Setesdalsbanen Kunstnerdalen Kulturmuseum
DetaljerAnslagene er eks mva. Kostnadene er beregnet ut fra enhetspriser som er innhentet fra entreprenører i som opererer i kommunen.
1. Forord Handlingsplan for kommunale veier i Audnedal vil være et viktig styringsdokument for arbeidet på de kommunale veiene. I tillegg har vi trafikksikkerhetsplan. Framdriften i de skisserte prosjekter
Detaljersporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS
Oslo S og Oslotunnelen; sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS 02.12.09 09 Min bakgrunn for å stå her og mene noe om kapasitet gjennom Oslo: 24 år varierende jernbane-erfaring
DetaljerHANA BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE MANDAG 3. MARS 2008 KL. 19.30 PÅ FOGDAHUSET
Hana bydelsutvalg Møte nr. 2/2008 SAKLISTE HANA BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE MANDAG 3. MARS 2008 KL. 19.30 PÅ FOGDAHUSET PROTOKOLL FRA MØTET 3. MARS 2008 Sak 4/08 FORSLAG TIL NYE NAVN PÅ HOVEDRUTENETTET
DetaljerFornyelsestiltak Oslokorridoren: Vestfold-, Drammen- og Sørlandsbanen øst
Fornyelsestiltak Oslokorridoren: Vestfold-, Drammen- og Sørlandsbanen øst Beskrivelse Omfang / mengder Tidspunkt for utlysning Overbygning (skinnebytte og svillebytte) Sporvekselbytte Omfatter flere store
DetaljerAlternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon
Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Områdereguleringsplan for Ås sentralområde sendes på høring med to alternative plankart. Alternativt plankart er identisk med hovedalternativet,
DetaljerDet er utferdiget ei prioritert liste med prosjekter som det vil bli startet med planlegging på så snart det er gitt bevilgninger i handlingsplanen.
1. Forord Handlingsplan for kommunale veier i Audnedal vil være et viktig styringsdokument for arbeidet på de kommunale veiene. I tillegg har vi trafikksikkerhetsplan. Framdriften i de skisserte prosjekter
DetaljerInvesteringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket
Investeringer i norsk jernbanenett Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Agenda Presentasjon av Jernbaneverket Investeringsplaner for norske jernbaners infrastruktur
DetaljerNovaPoint Jernbanedag
NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen
DetaljerJERNBANEVERKETS REGELVERK...
Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK... 3 3 UTGIVELSESFORM... 5 3.1 Topp og bunntekst... 5 3.2 Henvisninger... 6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... 7
DetaljerINFO OM ARBEID. Inndalsveien Nord
INFO OM ARBEID Inndalsveien Nord Kronstad holdeplass Byggetrinn 1 Inndeling i 8 entrepriser Byparken Fjøsangerveien Byparken Jernbanen 1 2 3 4 Bussstasjon Fjøsangerveien Strømmen Nygård Strømmen Strømmen
DetaljerDette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.
Nyhetsbrev Bane NOR 2/2018 Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet. Farriseidet - Porsgrunn åpner 24. september
DetaljerNorm for Frimo H0e-moduler. 2009/1
Norm for Frimo H0e-moduler. 2009/1 Frimo-normen er en forenkling og presisering av Fremo-Norge sitt normforslag for H0m og H0e moduler. Det er tre vesentlige forskjeller fra Fremo-Norge sin norm. Først
Detaljer2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no
2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen
DetaljerSYSTEMGJENNOMGANG SANDBUKTA - MOSS
JUNI 2013 JERNBANEVERKET PLAN OG UTVIKLING ØST SYSTEMGJENNOMGANG SANDBUKTA - MOSS SLUTTRAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2013 JERNBANEVERKET
DetaljerPlanlagte anskaffelser 2017
Planlagte anskaffelser 2017 Område Nord Byggebørs Narvik 25. oktober 2016 Budsjett 2015 470 MNOK FJERNLEDNING 2016/17 2020-21Djupvik 2017 2010 Søsterbekk 2013 2014 2015 2003 Narvik Stasjon Prosjektet skal
Detaljer2010 Mer på skinner!
2010 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
DetaljerDobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017
Dobbeltspor Nykirke-Barkåker Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017 Agenda 1. Velkommen 2. Planlegging og utbygging av IC Vestfoldbanen 3. Kortfilm 4. Presentasjon av planforslag pr. 8.6.17
DetaljerLeverandørdagen 25. oktober 2012
Leverandørdagen 25. oktober 2012 Leveranser til Banedivisjonen Assisterende banedirektør Tony Dæmring Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 900 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,
DetaljerTURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors
TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors Initiativtakere/Søker På grunn av at eksisterende tursti fra Solem til Himovatnet var «utslitt» ble det i september 2010 tatt initiativ til å ruste opp stien
DetaljerDobbeltsporet jernbane gjennom Hamar og til /fra mjøsregionen. Lars Eide, prosjektsjef Dovrebanen
Dobbeltsporet jernbane gjennom Hamar og til /fra mjøsregionen Lars Eide, prosjektsjef Dovrebanen Velkommen til bylab i Hamar! 2 InterCity 3 InterCity-satsningen «Veksten i transportarbeidet tas kollektivt
DetaljerFollobaneprosjektet - Ski
Follobaneprosjektet - Ski Presentasjon for «klassens time» - Hebekk skole 4. mars 2016 FOLLOBANEN STØRST. URBAN. UTFORDRENDE. RASKERE. Agenda Velkommen v/jacob Kielland Haug, Jernbaneverket og filmen "Kjør
DetaljerBane NOR bygger fremtidens jernbane
Bane NOR bygger fremtidens jernbane Sentrale prosjekter for Bergensbanen Prosjektdirektør Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Morten Klokkersveen Dette er Bane NOR 2 Bane NOR et statsforetak 3 På skinner
DetaljerVurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler
DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende
DetaljerDovrebanen. Aktuelle tiltakspunkt i Ringsaker kommune. 4. Bergsengtunnelen. 3. Planovergang Brøttum stasjon. 2. Planovergang Moelv nord
Dovrebanen Aktuelle tiltakspunkt i Ringsaker kommune 4 3 4. Bergsengtunnelen 3. Planovergang Brøttum stasjon 2. Planovergang Moelv nord 1. Planovergang Tømten/Dokken massetak 2 Moelv 1 2012-05-08 RINGSAKER
Detaljer2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no
2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerSkriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til samferdselsministeren
Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til samferdselsministeren Dokument nr. 15:875 (2014-2015) Innlevert: 16.04.2015 Sendt: 16.04.2015 Besvart: 24.04.2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
DetaljerKontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset
Side: av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE -------------------------------------------------------------------------------------------------------- ORIENTERING -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerFornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo
Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:
DetaljerBylab Hamar, Lars Eide
Bylab Hamar, 25.06.2019 Lars Eide Agenda Hovedalternativ vest Hovedalternativ øst 2 InterCity-satsningen «Veksten i transportarbeidet tas kollektivt og med sykkel og gange» toget ryggraden i transporttilbudet
DetaljerSandbukta Moss Såstad
Sandbukta Moss Såstad NITO Moss 27. august 2019 Jarle Rasmussen Prosjektsjef Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad 2 Agenda Ny jernbanetrasé gjennom Moss Kort om historien Status i prosjektet Kort om
DetaljerØst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering
Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal Øst Midt Vest Alternativ stasjonslokalisering Stoppunkt på befaring 1 Koigen (ca 127 moh på toppen) Vest med kulvert:
DetaljerVedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør
Vedlikehold og fornyelse Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør oeb@jbv.no 1 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,
DetaljerFor å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).
Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING
DetaljerDrammen. Parallelloppdrag Ny Bybru og ny gang- og sykkelbru
Parallelloppdrag Ny Bybru og ny gang- og sykkelbru Drammen Bakgrunn Oppstart parallelloppdrag Videre prosess. Oppfølging av parallelloppdrag. v/bertil Horvli Resultater fra parallelloppdraget Vurderingskomiteens
DetaljerAskania AS Vestre Spone i Modum kommune
COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Konsekvensutredning Tema: Transport og trafikk Mars 2008 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse
DetaljerOslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg
Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201401485 Arkivkode: 556 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 02.12.2014 GJENÅPNING AV TROSTERUDBEKKEN
DetaljerMULIGHETSSTUDIE VEGGLI
MULIGHETSSTUDIE VEGGLI 1 ROLLAG en kommune? Felles kommune/felles identitet: Mange like problemstillinger for Veggli og Rollag. Ønsker om identitetsskaping i form av portaler/stedsmarkeringer/skilting
DetaljerVelkommen til Numedalsbanens øvre del.
GRATIS INFORMASJONSMATERIELL TIL REISENDE PÅ NUMEDALSBANEN. Velkommen til Numedalsbanens øvre del. - En beskrivelse av banen mellom Veggli og Rødberg. - Grunnlaget for fredningen av banen. - Kort om historien
DetaljerJernbaneverket i samfunnet
2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene
DetaljerSKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE
SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
Detaljer2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no
2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen
DetaljerHommelvik Idrettslag Friidrett. endelig i mål. offisielt program for. åpning av bane med fast dekke
Hommelvik Idrettslag Friidrett endelig i mål 1 2 3 4 5 6 offisielt program for åpning av bane med fast dekke Drømmen som ble virkelighet FOTO FOTO Gjennom ulike tillitsverv i Hommelvik idrettslag tilbake
DetaljerVelkommen til Krøderbanen!
Velkommen til Krøderbanen! Sikkerhet og veterantog Selv om Krøderbanen er et museum, er det ordentlige, store tog vi kjører med. Av hensyn til egen og andres sikkerhet ber vi om at følgende forsiktighetsregler
DetaljerInterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru. Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma
InterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma 17.03.2017 Agenda Kort repetisjon av vurderte alternativer i optimaliseringsrapport
DetaljerForord. Gang og sykkelveg
Forord Statens vegvesen region øst har utarbeidet reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Rv172 fra Svingen til Fråstad i Fet kommune. Strekningen er 1420 meter og kobles sammen med eksisterende gang
DetaljerHvor skal toget gå?? Hvilken trasé er best for IC -og for Hamar?
Hvor skal toget gå?? Hvilken trasé er best for IC -og for Hamar? Befaring i Hamar 02.03.2017 Ny stasjonsplassering Kort om Hamar Innlandets største by og administrasjons-sentrum God innbyggervekst (1,6%),
Detaljer