Lillehammer. Kvitsandvika

Transkript

1 AREALPLAN-ID: ARKIVSAK-ID 09/3579 Reguleringsplan for Kvitsand Fjerning av fjelltunnel på Dovrebanen ved Kvitsand i Ringsaker kommune Oppstartvarsel Lillehammer Kvitsandvika Moelv Dato:

2 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE 2 Bergseng stasjon Kvitsandvika Bekkodden Bergseng stasjon Kvitsandvika Bekkodden

3 RINGSAKER BRØTTUM PLANOVERGANG- REGULERINGSPPLAN FOR NY UNDERGANG - PLANBESKRIVELSE SIDE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET PLANOMRÅDET AKTUELLE TILTAK MULIGE KONSEKVENSER VED PLANFORSLAGET REGULERINGSPLAN ORGANISERING OG PROSESS...12 Bergseng stasjon Kvitsandvika

4 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE 4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bergsengtunnelen på Dovrebanen ligger ca 10 km sør for Lillehammer og ca 28 km nord Moelv, målt langs Dovrebanen. Eksisterende tunnel ved Kvitsandvika er ca 70 meter lang, ligger i en relativt skarp kurve, og har for lite og dårlig tverrsnitt. Det er et stort vanninnsig i tunnelen, noe som er et problem, spesielt om vinteren, med iskjøving inne i tunnelen. Dette krever nesten kontinuerlig overvåking og oppfølging, for å holde skinnegangen fri for is. Resultatet av dette er en ressurskrevende drift for Jernbaneverket, samtidig som tunnelen utgjør en sikkerhetsrisiko og bidrar til en uforutsigbar togavvikling. Jernbaneverket ønsker derfor å sprenge ned tunnelen, dvs lage en åpen skjæring. Arealene på sidene av jernbanetraséen er regulert til utbygging av fritidseiendommer og næringsutvikling i tilknytning til dette. Jernbaneverket har et nært samarbeid med utbygger av disse, og det er enighet om de praktiske løsninger knyttet til tiltaket. Ringsaker kommune og Jernbaneverket har konkludert med eksisterende reguleringsplan må revideres som følge av tiltaket.

5 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE 5 2. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET 2.1 Jernbaneverkets sikkerhetspolitikk Jernbaneverket arbeider kontinuerlig med å øke sikkerheten langs jernbanenettet. Teksten nedenfor er hentet fra Jernbaneverkets hjemmeside på internett: Jernbaneverket har et systemansvar for samfunnssikkerhet knyttet til jernbanen i Norge og koordinerer arbeidet opp mot togselskapa. En del av dette sikkerhetsarbeidet er å kartlegge og fjerne, eller utbedre, risikopunkt som kan lede til uhell og ulykker. Gjennom de siste ti årene er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i jernbanetrafikken. Jernbaneverkets sikkerhetsarbeid har 0-visjonen som målsetting. Tiltak som GSM-R-radiosamband mellom tog og togleder på alle baner, ATC på Rørosbanen, alarm i togledersentralene dersom tog passerer stoppsignal, rassikringsarbeider og ikke minst sikring eller nedleggelse av mer enn 1100 planoverganger bidrar alle til at jernbanen blir stadig tryggere. Eksempel på et risikopunkt er nåværende tunnel ved Kvitsandvika, med betydelig isproblematikk på vinterstid, noe som både er en sikkerhetsrisiko og medfører betydelige driftskostnader.

6 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE Planer for Dovrebanen Det er gitt politiske signaler om at det skal bygges Intercity/dobbeltspor til Lillehammer. Jernbaneverket vurderer dette til å ligge så langt frem i tid at en fortsatt må satse på tiltak for økt sikkerhet og forutsigbar togavvikling på eksisterende bane. 2.3 Gjeldende arealplaner Et utsnitt av kommuneplanen er vist nedenfor, sammen med et utsnitt av reguleringsplanen. Reguleringsplan Kvitsand ble godkjent 6. oktober I begge planene er det lagt til grunn at eksisterende tunnel skal opprettholdes. Reguleringsplan Utsnitt kommuneplan

7 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE Utbyggingsplaner for Kvitsandvika Kvitsand er et nytt fritidsboligområde som har vært under planlegging og utvikling i lang tid. Første salgstrinn består av felt H1-H5 og ble lansert i 2011/2012. I dette byggetrinnet er det tilsammen 21 tomter, som alle er solgt pr i dag, med opparbeidet veg, vann og avløp. Her er nå satt opp en visningshytte for salg.tomtene fremgår av flyfoto på neste side.

8 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE 8 3. PLANOMRÅDET Planavgrensingen er vist grovt nedenfor, med rød stiplet strek. Undergang Bolig Tidligere sagbruk Strandhytta Fritidseiendommer g Øst for eksisterende tunnel er det planlagt og tilrettelagt et område for fritidsbebyggelse. På vestsiden av jernbanen er det et tidligere sagbruk, med en del gjenstående bebyggelse. Eksisterende kulvert under jernbanen er smal og lav, og det er ønske om å skifte ut denne. Øst for kulverten er det en boligeiendom som eies av utbyggingsselskapet for Kvitsand. Strandhytta

9 Båtslipp RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE 9 4. AKTUELLE TILTAK Utgangspunktet for planarbeidet er at Jernbaneverket ønsker å sprenge ned taket på eksisterende tunnel. Høyde fra jernbanesporet og opp til terreng er meter, og lengden på tunellen er ca 72 meter. Nedsprengning av selve tunnelen er isolert sett beregnet å gi ca m3 fast fjell. Det er ikke mulig å gjennomføre dette arbeidet i løpet av en tilgjengelig togfri periode. Av anleggstekniske årsaker må en derfor først sprenge ned et areal på vestsiden av tunnelen og kjøre vekk disse massene. Dermed skaffer en seg arbeidsrom for nedsprengning av selve tunnelen i løpet av en togfri periode. I tillegg ønskes en terrassert skråning inn mot terreng på østsiden av jernbanen. Samlet volum av fjell som må sprenges er beregnet til ca m3. Arbeidene med tunnelen medfører en rekke følgetiltak. Nedenfor er vist en foreløpig skisse på disse tiltakene, og hvordan en tenker seg dette løst. Ny kulvert Jernbaneverket og utbygger av fritidsområdet er enige om en løsning hvor massene brukes til bygging av molo i Kvitsandvika, i prinsipp i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Det kan også være aktuelt å bruke noe masser til bygging av sti fra Kvitsandvika til Bekkodden, mellom jernbanen og Mjøsa, også dette er vist i gjeldende reguleringsplan.

10 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE 10 Jernbaneverket ønsker å skifte ut eksisterende jernbaneundergang med en ny, med større tverrsnitt; innvendig bredde 4,5 meter og høyde ca 4,4 meter. Etter en innledende vurdering, hvor flere alternativer er vurdert, har en konkludert med at beste plassering er der hvor eksisterende undergang ligger. Også dette er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, men vegføringen ned til kulverten på østsiden av jernbanen, må sannsynligvis justeres noe i forhold til det gjeldende reguleringsplan viser. Dette kan også medføre mindre justeringer av parkeringsarealer i samme område. Utskifting av kulvert under jernbanen blir gjennomført for å skaffe adkomst til vestsiden av jernbanen med tungt og stort anleggsutstyr for gjennomføring av de øvrige tiltakene. Foreløpige planer viser at bunn kulvert kommer på ca kote 126,9, dvs god høyde i forhold til aktuelle flommer i Mjøsa. Dette tilsvarer omtrent høyden på en 300-års-flom i Mjøsa. Gjeldende reguleringsplan viser en sti over eksisterende tunneltak. Denne bortfaller naturligvis når taket sprenges ned, men Jernbaneverket og utbygger er enige om å erstatte denne med ei gangbru over jernbanen. I forhold til framdrift ser en for seg følgende rekkefølge: Utskifting av kulvert under jernbanen, med vegadkomst og parkeringsplasser. Etablering av transportveg mellom tunnel og molo Nedsprengning av område vest for jernbanen (gult område) og transport av masser til molo Nedsprengning av tunnel, med transport av masser til molo Reetablering av nedsprengt område vest for jernbanen, siste rest av masser fra tunnel brukes til å reetablere området slik at det fremstår som en terrengformasjon uten farlige skråninger Etablering av gangbru med tilhørende stier A B

11 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE MULIGE KONSEKVENSER VED PLANFORSLAGET Jernbaneverket har vurdert ulike tiltak for å løse problemet med mangelfullt tverrsnitt. Det er vurdert å utvide tunnelprofilet, uten å sprenge tunneltaket, men dette er relativt komplisert, og medfører ut fra tekniske løsninger at en må stenge Dovrebanen en lang periode. Dette anses som uaktuelt. Konklusjonen fra Jernbaneverket er at en ønsker å fjerne tunnelen, dvs sprenge ned taket og få en åpen skjæring. Tilsvarende løsning ble valgt for den såkalte Skogstunnelen på grensen mot Lillehammer. Tunneltaket ble da sprengt ned, alle masser fjernet, og skinnegang med tilhørende anlegg ble reetablert i løpet av en togfri uke påsken Høyde fra høyeste terreng og ned til skinnegangen er ca 20 meter, og tunnelen har en lengde på meter. Foreløpige masseberegninger viser at en må sprenge ut og deponere m3 fast fjell. Lang transport av disse massene er lite ønskelig av hensyn til miljøulemper som følge av dette, og av hensyn til standard på eksisterende vegnett i området. En aktuell løsning er å benytte masser til utvidelse og forsterkning av eksisterende jernbanefyllinger i området, men dette gir plass for relativt små mengder. Et mer aktuelt alternativ er å inngå samarbeid med utbyggere av fritidseiendommer i området (jfr gjeldende reguleringsplan) for å benytte masser til konstruktive formål i tilknytning til utbyggingen. Dette kan være veger og plasser og andre konstruktive formål. I henhold til gjeldende reguleringsplan kan det etableres moloer i området som del av småbåthavn. Hovedtyngden av tiltakene synes gjennomførbare i samsvar med gjeldende reguleringsplan, men fjerning av tunneltaket krever en reguleringsendring. Utfordringer i planarbeidet er i hovedsak knyttet til to forhold; massedeponering og konsekvenser ved å ta bort tunneltaket som har en funksjon som forbindelse mellom hytteområdet og områder ned mot Mjøsa. Massedisponeringen foreslås løst ved å etablere molo i Mjøsa i samarbeid med utbygger i området, og som del av utbyggingstiltakene. Forbindelse mellom øst- og vestsiden av jernbanene løses ved å bygge ei ny gangbru, i tillegg til at nåværende kulvert under jernbanen skiftes ut med et større tverrsnitt. Negative konsekvenser av tiltaket vurderes som små. Fjellskjæringer på begge sider av Dovrebanen, og spesielt på østsiden, blir relativt høye, men terreng- og høydeforhold medfører at disse ikke blir spesielt synlige, hverken lokalt eller i fjernvirkning. Fjerning av tunneltaket medfører at jernbanen fremstår som en sterke barriere mellom arealer på begge sider av denne. Dette kompenseres i stor grad av at det bygges ei ny gangbru over jernbanen i samme område. Ut fra arbeid med tidligere reguleringsplan i 2010, er det ikke kjennskap til at de beskrevne tiltak medfører negative konsekvenser i forhold til miljø eller naturressurser. Positive konsekvenser av planforslaget er: Bedre trafikksikkerhet, dvs at en fjerner ulykkesrisiko knyttet til eksisterende tunnel Jernbaneverket slipper kostbare drifts- og vedlikeholdsarbeider knyttet til eksisterende tunnel Ny og større undergang under jernbanen gir bedre tilgang til regulerte næringsarealer mellom Mjøsa og Dovrebanen, og bidrar til en raskere utvikling i dette området. Konstruktiv bruk av masser fra tunnelen, i samarbeid med utbygger i området, er et positivt bidrag i forhold til utvikling av de planlagte bygg og anlegg, spesielt småbåthavn

12 RINGSAKER REGULERINGSPLAN KVITSAND REVISJON - OPPSTARTVARSEL SIDE REGULERINGSPLAN ORGANISERING OG PROSESS 6.1 Organisering Jernbaneverket har engasjert Structor/Rambøll til å utarbeide reguleringsplan for tiltaket. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Ringsaker kommune. Kontaktpersoner er: Jernbaneverket ved Kristian Slorbak Telefon Ringsaker kommune ved Tina Marie Østby Telefon Structor ved Harald Snippen Telefon Planprosess Reguleringsplanen utarbeides i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser og i samsvar med godkjent planprogram. Det er lagt opp til følgende planprosess: 1. Forhåndskonferanse med Ringsaker kommune ble avholdt 14. august 2013 I oppstartmøtet ble det konkludert med at aktuelle tiltak ikke har vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Det er derfor ikke behov for å utarbeide planprogram eller konsekvensutredning etter planog bygningslovens 4-1 og Tiltaket fraviker gjeldende reguleringsplaner i området. I samråd med Ringsaker kommune vurderes tiltaket til å være av en slik art at dette kan behandles som mindre endringer av eksisterende planer, etter plan- og bygningslovens 12-14, dersom det ikke er vesentlige innvendinger til dette. 3. Oppstart av planarbeidet varsles på kommunens hjemmeside. Aktuelle offentlige etater, grunneiere og andre berørte varsles skriftlig. Frist for innspill skal være minimum 6 uker. 4. Structor, på vegne av Jernbaneverket, utarbeider forslag til endring av deler av eksisterende reguleringsplan. 5. Ringsaker kommune sender planen til berørte parter med mulighet for å uttale seg innen en gitt frist. Det kan i denne fasen være aktuelt med kontakter og/eller møter med berørte grunneiere eller andre med interesser i området. 6. Ringsaker kommune og Jernbaneverket vurderer om det har kommet merknader til planforslaget som medfører behov for endringer i planen. 7. Sluttbehandling av mindre endringer ev eksisterende planer foretas i planutvalget og ikke Kommunestyret som ved ordinære reguleringsprosesser. 6.3 Vurdering av konsekvenser i reguleringsplanens planomtale I oppstartmøtet ble det konkludert med at det ikke er behov for å utarbeide planprogram eller konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2. I planomtalen forutsettes en omtale av de viktigste konsekvensene av planforslaget, samt en ROSanalyse. Som illustrasjoner bør det utarbeides 3D-modeller av planområdet som viser den visuelle effekten av aktuelle tiltak. Andre konsekvenser vurderes ut fra eventuelle innspill til planarbeidet, i samråd med Ringsaker kommune.