Setesdalsbanen Årsmelding 2003 STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 BANE Baneforlengelsen Røyknes stasjon... 4 MATERIELL...

Transkript

1 Årsmelding 2003

2 Innholdsfortegnelse STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 BANE... 3 Baneforlengelsen... 3 Røyknes stasjon... 4 MATERIELL... 4 Damplokomotiver... 4 Diesellokomotiver... 5 Motorvogn... 5 Vogner... 5 BYGNINGER... 5 SESONGEN Besøksutvikling... 5 Aktiviteter... 7 Togdriften... 8 Internkontrollsystem/Sikkerhet... 8 KONKLUSJON... 9 STYRET... 9 REPRESENTANTSKAPET ADMINISTRASJON OG PERSONALE MILJØ/ULYKKER ØKONOMI

3 Stiftelsen Setesdalsbanen Med hensyn til opprinnelig infrastruktur er Setesdalsbanen den best bevarte strekningen. Her er skinnegangen fra 1896 i behold. 1 Stiftelsen Setesdalsbanen er en museumsjernbane med formål å bevare 1067 mm smalsporet jernbanemateriell samt drift med dette materiellet på den nedlagte Setesdalsbanens strekning fra Grovane Stasjon og nordover til Røyknes. Stiftelsen skal også ivareta kunnskap om gamle håndverk og restaureringsteknikker. Grovane Stasjon i Vennesla kommune er sete for administrasjonen. Stiftelsen Setesdalsbanen har en positiv utvikling og er fornøyd med det som er gjort av arbeid i Stiftelsen Setesdalsbanen er avhengig av frivillig innsats og samarbeidet med Setesdalsbanens venner har også i år vært viktig. Den innsatsen som gjøres av de aktive i venneforeningen er helt avgjørende for at vi fortsatt kan bevare Setesdalsbanen på en forsvarlig måte. Her følger en oversikt over innsatsen som er lagt ned i 2003 for å bevare, utvikle og å kunne vise fram dette unike teknisk-industrielle kulturminnet: Bane Det har i løpet av sesongen 2003 blitt foretatt et normalt vedlikeholdsarbeid i hovedspor Jernbaneverket utførte 29.april kontroll av sporet og fant at det var i god stand. Etter jernbaneverkets visitasjon ble i alt 15 sviller skiftet i hovedspor. Nye overgangslasker ble lagt på nord og sydsiden av veksel til Storebu på grunn av overgang fra 20,5 kg til 25 kgs skinner. Langs traseen ble det utført noe rydding av skog fra Grovane til Paulen gård. Det er blitt ryddet i skinnedeler, slik at det nå er god oversikt over det materiellet som Setesdalsbanen har til rådighet. I løpet av sommersesongen ble det utført rensking i grøfter, og deler av traseen er gruset opp etter utvasking og uttråkking. Det ble også iverksatt ugress-sprøyting. Det er blitt ryddet opp på BM-lageret på Grovane, som rommer utstyr for banevedlikehold. Baneforlengelsen Banen ble ytterligere forlenget mot Røyknes i Totalt ble det stukket ut og lagt ca. 600 meter nytt spor fra stedet hvor forlengelsen stoppet i Dette arbeidet ble i all hovedsak utført av vår baneavdeling bestående av Svein Tore Løvåsen og Johnny Andersen. Kåre Uldal har bistått ved stikking av sporet. I tillegg fikk de i assistanse av sommervikarer i juni og juli. Deler av sporet fra Otterdalen og mot Røyknes er blitt gruset. Baneforlengelsen stoppet i 2003 i begynnelsen av desember, da været ikke tillatte videre arbeid. Arbeidet inne på stasjonsområdet på Røyknes har vært tidkrevende. Mye arbeid er lagt ned i å bygge sammen de 3 vekslene som nå er ferdig lagt. Det gjenstår nå å skjøte sporet sammen over Skislandveien og å lage planovergang. Deretter må sporet pakkes og justeres. 1 Jernbaneverket, Høringsutkast pr Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen 3

4 Røyknes stasjon Setesdalsbanen fikk på nyåret 2002 eiendomsretten til Svenkerud stasjon på Bergensbanen. Dette er en stasjonsbygning som er identisk med den som stod på Røyknes fram til nedleggelsen i Bygningen er av den såkalte Flaten typen oppkalt etter Flaten stasjon på Arendalsbanen hvor stasjon etter disse tegningene første gang ble oppført. I 2003 har det blitt arbeidet med sluttføring av gjenoppbyggingen. Tom Johansen har ledet arbeidet og i den perioden han var engasjert i 2003 ble han ferdig med det meste av det utvendige arbeidet, samt mye av det innvendige. Man får nå et godt inntrykk av hvordan den endelige stasjonen vil se ut. Det gjenstår innvendig panelering, maling, flislegging, oppsetting av brannmur, elektrisk/rørleggerarbeid, samt å skaffe til veie det som mangler av interiør. Dessverre har det ikke vært Damplokomotiv nr 5 på Røyknes for første gang på 42 år. mulig for oss å få beholde Tom Johansen til å fullføre arbeidet med stasjonen, da han er bundet opp i arbeid på Bredalsholmen Dokk- og Fartøyvernsenter. Materiell Damplokomotiver I sesongen 2003 har vi hatt to damplokomotiver operative. Dette har vært lok X XI nr. 5 og lok XXI nr. 6. For å kunne sørge for å tilby publikum kjøring med damptog på alle kjøringer, viser det seg at det er helt avgjørende med to lokomotiver operative. Vi baserer oss på at vi i utgangspunktet alltid har et lokomotiv tilgjengelig, selv om småfeil skulle sette et lokomotiv midlertidig ut av drift. Den kompetansen våre folk i verkstedet innehar gjør at vi kan løse de fleste problemer på stedet i løpet av forholdsvis kort tid. Lok nr. 5 ble satt i drift til sesongåpningen. Maskinen hadde da gjennomgått hovedrevisjon. Noen mindre arbeider på lokomotivet som ikke ble gjort før sesongen, vil bli tatt før sesongstart i Lokomotiv nr. 5 har tatt de tyngste oppgavene og på mange måter vært ryggraden i togdriften i sesongen Lokomotiv nr. 6 har kun hatt normalt vedlikehold i Maskinen ble tatt ut av trafikk etter en skade på luftpumpen Etter denne skaden ble det laget ny styring for stempel samt nye stempelringer på pumpen. Etter dette har Aller første prøvetur med lokomotiv nummer 5 på Beihøldalen stasjon. 4

5 lok nr. 6 vært hensatt i på vente av reparasjon. Diesellokomotiver Begge våre smalsporede diesellokomotiver (Z4t 307 og Z4t 227) har vært benyttet gjennom hele året. Den sporet Z4t nr. 227 av med et persontog i Grim Skjæring. Det ble små skader på lokomotivet. Det er for øvrig kun utført nødvendig vedlikehold på disse lokomotivene. Motorvogn I likhet med tidligere år har motorvognen vært benyttet til transport av flere mindre grupper igjennom sesongen. I 2003 var motorvognen satt opp i fast rute, med en avgang hver torsdag formiddag i juli. Et uhell i juli førte til at denne måtte tas ut av drift. Vognen fikk skader i frontpartiet og det må byttes karosseriplater i fronten. For å få dette til må vognen demonteres totalt innvendig fra inngangsdørene og frem. På dugnad har Terje Honnemyr satt i gang arbeid med å utbedre skadene som ble påført. Det arbeides mot at vognen skal bli klar til sesongstart i Vogner Passasjervognene Co 163, Co 12, Cfo 737 og Co 335 har vært benyttet i trafikk sesongen Co 163 har i tillegg til ordinær trafikk vært benyttet som spisevogn ved charterturer. Vogn Co 335 er i svært dårlig stand og brukes kun som innsatsvogn når det er behov for det. Behovet for flere vogner i driften er stort. Pr. i dag har Setesdalsbanen kun 3 operative vogner og en reservevogn har vi kun plass til ca 150 reisende i hvert tog (200 dersom reservevognen benyttes). I mange tilfeller er det i underkant av hva vi har behov for. Dersom det skulle oppstå feil/skade på noen av disse vognene i sesongen, har vi altså ingen vogner i reserve. Interiørbilde fra vogn Co33 nr 333 som er påbegynt hovedrevisjon. Bygninger Grovane Stasjon ble malt våren Vi hadde for øvrig et uhell med motorvogna som gjorde at den ene kjøreporten på verkstedet ble ødelagt. Denne er nå blitt reparert. På våre øvrige bygninger er det kun utført mindre vedlikeholdsarbeid. Sesongen 2003 Besøksutvikling Sesongen 2003 fikk vi en klar tilbakegang i forhold til En reduksjon i antall reisende på ca 2500 skyldes i stor grad bortfallet av museumspasset. Museumspasset var en ordning som 5

6 ble innført i 2002 i forbindelse med Sørlandet i 100. Passet gav gratis adgang på søndager på alle museer i Vest-Agder, og omkring 2000 benyttet seg av dette tilbudet i løpet av En generell tilbakegang i turisttilstrømningen til Agder i 2003 kan også være en faktor som ga oss færre besøkende. Vi er ellers godt fornøyd med at antall besøkende allikevel må sies å være på et høyt nivå, kun tre tidligere sesonger har det vært flere reisende. Nedenfor ser man utviklingen i antallet reisende siden 1978: Antall reisende ved Setesdalsbanen År Antall reisende totalt Ant turer totalt * *I 1988 var det ingen togkjøring pga sikkerhetshensyn. 6

7 Diagrammet viser besøksutviklingen fra 1978 og frem til 2003 sesongen. I 1988 ble det ikke kjørt tog Diagrammet viser utviklingen i antall tog som er kjørt i perioden. Som man kan se viser diagrammene økte besøkstall og økt slitasje på personell og materiell. Dette krever høyere innsats i forhold til vedlikehold og opplæring. Aktiviteter Ordinær sesong: 15. juni 31. august Charterkjøring; mai - desember En uke i juni med eget opplegg for skoler og barnehager 7

8 15. juni, sesongåpning. Agder Motorhistoriske Klubb arrangerte hovedløp med rundt 130 deltakende veterankjøretøy. 19. oktober. Arrangement i forbindelse med kulturuka i Vennesla 14. og 21. desember, juletog Samarbeid med Bringsvær leirskole. Kjøring av leirskole-elever, 4 avganger høsten Togdriften Det har også i 2003 vært arbeidet mye med sikkerheten rundt togdriften. Jernbanetilsynets revisjon av Setesdalsbanen sommeren 2000 viste avvik på en del felter. Høsten 2003 mottok vi beskjed fra Jernbanetilsynet at alle avvikene var lukket. Den gjeldende konsesjonen for kjøring av tog går ut 15. juni Høsten 2003 ble det sendt inn søknad om fornyet driftstillatelse (konsesjon). Det ble i 2003 kjørt hele 543 tog på banen, av disse var 246 personførende. De resterende var stort sett togkjøring knyttet opp mot gjenoppbyggingen på Røyknes. Det totale antall tog tilsvarer ca. 112 turer på den opprinnelige banestrekningen mellom Grovane og Byglandsfjord. Internkontrollsystem/Sikkerhet Vi opplever at kravene som stilles til sikkerhetsstyringssystemer, interne rutiner og prosedyrer stadig blir mer omfattende. Vi må rette oss etter de kravene som blir stilt, da forutsetningen for at vi skal ha noe å tilby publikum er at vi har tillatelse til å kjøre tog. Derfor har vi også måttet akseptere at stadig mer av vår tid går med til spørsmål omkring ulike sider ved den jernbanetekniske driften. Dette oppleves som en belastning. Vi må være i årene som kommer være aktive overfor de kontaktene vi har og gjennom de nettverkene vi er tilsluttet og arbeide for at kravene til museumsbaner kan tillempes noe. 8

9 Konklusjon Museet må si seg fornøyd med sesongen 2003, på tross av nedgangen i antall besøkende i forhold til Antall togavganger og antall besøkende vitner om stor aktivitet. Vi har lykkes i å fortsette forlengelsen mot Røyknes og det gjenstår nå kun få meter før sporleggingen er fullført. Arbeidet med gjenreisningen av Røyknes Stasjonsområde er i full gang og alt ligger til rette for at målet om ferdigstilling innen september 2004 skal nås. I verkstedet har det hele tiden vært drevet restaureringsarbeider på materiellet, og vi er tilfreds med at vi var i stand til å få lok 5 i drift igjen til sesongen Mye av arbeidet på Setesdalsbanen utføres som et samarbeid mellom fast ansatte og frivillige på dugnad. Det kan ikke understrekes kraftig nok hvor viktig den frivillige innsatsen er for at vi skal kunne vise fram Setesdalsbanen på en god måte. Stiftelsen Setesdalsbanen vil avslutningsvis rette en stor takk til alle de som legger ned så mye tid og krefter her på frivillig basis og til alle ansatte. 9

10 Styret Styret i Stiftelsen Setesdalsbanen har i 2003 bestått av følgende representanter: Vest-Agder fylkeskommune Styreleder Terje Damman Vararep. Britta Hansen Vennesla kommune Styrerep. Line Vennesland Vararep. Trygve Sørli Kristiansand kommune Styrerep. Per Erik Andersen Vararep. Åse Henriksen Fortidsminneforeningen Nestleder. Eiliv Ulltveit-Moe Vararep. Per Chr. Aanensen (til ) Erik Østrådal (fra ) Setesdalsbanens venner Styrerep. Terje Horrigmo Vararep. Ragnvald Voreland Ansattes representant Styrerep. Lillian Lunden Vararep. Svein Tore Løvåsen Styret har avholdt 7 styremøter i løpet av Det var 56 saker til behandling Representantskapet Representantskapet i Stiftelsen Setesdalsbanen har bestått av følgende: Vest Agder Fylkeskommune Vennesla Kommune Kristiansand Kommune Thore Westermoen Kjell Abildsnes Torhild Brandsdal Jan Erik Farevåg Aase Margit Olsen Helmer Andreas Køhn Setesdalsbanens Venner Fortidsminneforeningen Nils Chr. Hagen Tom Einar Mørck Per Christian Aanensen Birger Echoff 10

11 Administrasjon og personale Følgende personer har arbeidet ved Stiftelsen Setesdalsbanen i 2003 Museumsbestyrer: Aslak Wegge (100% til 15. september) Bjørn Fredrik Drangsholt (100% fra 1. oktober) Driftsbestyrer: Hans Petter Furuborg (25%) Sekretær Lillian Lunden, i permisjon fra medio januar til 15.desember (50%) Even Nielsen, som vikar i perioden jan-august (50%) Renhold: Aud Nielsen, (21%) Mekaniker: Silvio Trdoslavic (100%) Svein Tore Løvåsen (100%) Verksted/bane: Lars G. Selland (Hele året) Johny Andersen ( 1. mai 1. des.) Prosjektarbeid Tom Johansen ( 3 mnd.) Øyvind Løvset (4 mnd) Følgende personer har vært engasjert i forbindelse med ulike aktiviteter ved banen: Kafé/suvenirkiosk: Opplæring: Aud Nielsen. Selv med synkende besøkstall hadde vi i 2003 en klar vekst i omsetningen både i kafeen og i suvenirkiosken. Dette tror vi skyldes en økt satsning på dette, og en bevisst holdning til vareutvalg. Dette arbeidet vil vi legge enda mer vekt på i årene som kommer. John R. Sørensen, Torgeir Askeland, Hans Co. Sørensen, Øystein Uldal Godkjenningsfunksjoner: Vogner: Svein Tore Løvåsen Damplok: Vidar Krogstad Dieselmateriell: Nils Juklerød Bane: Svein Tore Løvåsen Bruer: Stål Consult v/nils Chr. Hagen Fjellrensk: Bjarne Skjervedal, Ivar Håverstad Stiftelsen har 7 ansatte, to kvinner og fem menn. Styret består av 6 medlemmer, to kvinner og fire menn. Vi vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som har deltatt i frivillig arbeid knyttet til togdrift og kiosksalg sesongen Uten denne innsatsen og stå-på-viljen vi har fra våre støttespillere hadde en drift på dagens nivå ikke vært mulig! Miljø/Ulykker Styret anser arbeidsmiljøet i stiftelsen som tilfredsstillende. Det har i 2003 ikke vært registret arbeidsulykker eller personskader av noe slag ved virksomheten. Sykefraværet har vært lavt. 11

12 Setesdalsbanens aktivitet er av en slik art at noe utslipp i forbindelse med vår veterantogkjøring er nødvendig. Utover dette forsøker virksomheten å opptre på en måte som i minst mulig grad kan forårsake noen ytre skadelig påvirkning av miljøet. Økonomi Setesdalsbanen mottok i 2003 følgende driftstilskudd: Vest-Agder fylkeskommune: ,- Vennesla kommune ,- Kristiansand kommune Utover ordinære driftstils kudd mottok Setesdalsbanen i 2003 følgende prosjekttilskudd: Jernbaneverket v/norsk Jernbanemuseum, Baneforlengelse ,- Vest Agder fylkeskommune Baneforlengelse ,- Røyknes Stasjon ,- Norsk kulturråd Baneforlengelse Setesdal Regionråd Røyknes Stasjon ,- Vennesla kommune Veiomlegging ,- Egen inntjening viser en nedgang i forhold til Det er i stor grad knyttet til at man i 2002 hadde en ordning med gratis museumsbesøk på søndager. Besøkstallet økte kraftig på grunn av dette. Vest-Agder Fylkeskommune ga ekstra tilskudd som kompensasjon for de som reiste gratis. Ordningen falt bort i 2003 og besøkstallet sank tilsvarende. Inntektene fordelte seg slik i 2003: Inntekter togdrift (billetter) ,- Kiosksalg ,- Boksalg 9.050,- Annonsesponsing ,- Annet SUM ,- Regnskapet viser et årsunderskudd på kr ,- som er disponert mot konto for egenkapital. Styret finner forutsetningen for fortsatt drift tilstede, og regnskapet er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet ligger vedlagt bak i årsmeldingen. Det har ikke etter regnskapsårets utløp inntrådt forhold som er av betydning for bedømmelsen av selskapet og som ikke fremkommer av årsregnskapet med tilhørende noter. 12

13 Setesdalsbanens styre Grovane Terje Damman Line Vennesland Terje Horrigmo Styreleder Styremedlem Styremedlem Eiliv Ulltveit - Moe Per Erik Andersen Bjørn Fredrik Drangsholt Nestleder styret Styremedlem Museumsbestyrer Lillian Lunden Styremedlem 13