Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen"

Transkript

1 Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen Sørumsand stasjon med sørgående tog, foto Mogens Bruun 1959 Utgave: forvaltn_mail_100309_pr

2 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidet som ledd i implementeringen av Jernbaneverkets Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Forvaltningsplanen er forutsatt å danne grunnlag for 4-års og 10-års handlingsplaner, og skal ved utarbeidelsen sees i et 30-års perspektiv. Da den 57 kilometer lange Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt 30. juni 1960, reiste det seg for første gang i Norge røster for å bevare deler av banestrekningen som en fremtidig hobby og turistjernbane. Allerede like etter nedleggingsvedtaket i Stortinget 12. januar 1960 tok representanten Kristian Asdahl opp spørsmålet om bevaring av noe av banen, og daværende samferdselsminister Trygve Bratteli stilte seg ikke negativ til tanken. Opprinnelig var strekning Skulerud Løken (16 km) satt av for fremtidig vern. Lokale interesser for bruk av strekningen til vei stod imidlertid sterkt, og til slutt var bare Skulerud stasjonsområde igjen med spor. A/L Hølandsbanen valgte da å ta imot tilbudet om en 2,1 km lang strekning ved Sørumsand. To lokomotiver og fire personvogner ble deretter overført fra Skulerud til Sørumsand, og grunnlaget var lagt for dagens museumsjernbane. Forvaltningsplan er bestilt av Jernbaneverket og omfatter hele den gamle jernbanelinjen Sørumsand Skulerud. I dag er jernbanetraseen sør for Fossum i bruk til vei, gang- og sykkelsti, oppdyrket, eller helt intakt. Det er økende interesse i lokalsamfunnet for bedre å ta vare på de gjenværende deler av den gamle banen, og planen vil gjennomgå hvordan disse kan forvaltes. Dette heftet utgjør selve planen. I tillegg er det utarbeidet et vedlegg med flyfoto der banens opprinnelige trase mellom Sørumsand og Skulerud er inntegnet Planen ble behandlet av styret i Akershus Fylkesmuseum den Styret har gitt planen sin tilslutning og anbefaler at forvaltningsplanen legges til grunn for det videre arbeid med utarbeidelse av handlingsplaner for fremtidige vern av Urskog-Hølandsbanen. Sørumsand, 3/

3 Urskog-Hølandsbanens plass og rolle blant fredede jernbanelinjer Urskog-Hølandsbanens parsell Sørumsand Fossum ble som den første jernbanen i landet fredet ved Mijøverndepartementet. Fredningen kom i stand som et tiltak for å sikre traseen inn til Sørumsand sentrum i en periode da den gjenværende del av jernbanen stod i fare for å bli regulert til annet formål. Fredningen gav mulighet for gjeninnføring av banen inn til sentrum, dog ikke helt frem til den opprinnelige jernbanestasjonen. Gjeninnføring har gitt banen en betydelig bedre synlighet og tilgjenglighet i Sørumsand, hvilket formidlingsmessig og trafikkmessig gav banen et betydelig løft. Urskog-Hølandsbanen representerer med 750 mm sporvidde den minste sporvidden i landet brukt til offentlig persontrafikk. De øvrige baner ble nedlagt/ombygget i h.h.v (Nesttun- Osbanen) og 1915 (Sulitjelmabanen). Disse tre enkeltstående banestrekninger var bygget som privatbaner og med noe ulike spesifikasjoner. Urskog-Hølandsbanen var den første jernbanestrekning i landet hvor det ble organisert arbeid for vern av en banestrekning (1961). Det var mye som skulle forberedes, og driften kom ikke i gang før i Ved Setesdalsbanen, som ble nedlagt i 1962, lå forholdene bedre til rette, og driften kom i gang i Ut i fra miljøet på Sørumsand ble imidlertid Norsk Jernbaneklubb etablert og bevaring av bredsporet jernbanemateriell igangsatt. I Jernbaneverkets forslag til fredning av seks jernbanelinjer (vedtak av 2005) inngår Urskog- Hølandsbanen. Langs den gamle traseen ligger det nå spor bare på strekningen Sørumsand - Fossum (3,69 km) mens strekningen Fossum Skulerud (52,82 km) er tatt til andre formål. Til forskjell fra de øvrige museumsbanene blir det ved UHB laget en samlet forvaltningsplan for hele den opprinnelige banestrekning. Her vil UHB fremstå som et pionerprosjekt innen teknisk kulturminnevern. Med utgangspunkt i gjenværende kulturminner vil det ved UHB være mulig å se nærmere på rekonstruksjon av manglende elementer fra den opprinnelige jernbanedriften. Dette setter arbeidet med vern av UHB i et spesielt perspektiv, der arbeidet kan være fødselshjelper til andre lignende prosjekt. Hensikt og formål med planen Formålet med denne forvaltningsplanen er å gi en oversikt over hvordan Urskog-Hølandsbanen kulturminner skal forvaltes i årene fremover. Det er et mål at planen legger grunnlag for vernebestemmelser knyttet til disse kulturminnene. Slike vernebestemmelser skal være retningsgivende for utvikling av fredningsbestemmelser for de kulturminner som er aktuelle for fredning etter Kulturminneloven. Planen skal sees i et 30-års perspektiv der tiltakene kan innpasses i 4-og 10-årlige handlingsplaner. Dette legger grunnlag for detaljplanlegging, regulering og finansiering av enkeltstående prosjekter i en helhetlig sammenheng. Planen omfatter infrastrukturanlegg med trasé, sporets overbygning og sporets underbygning med forslag til rekonstruksjon av slike. Planen omfatter også gjenværende bygninger og forslag til rekonstruksjon av manglende bebyggelse. Denne planen legge føringer for hvilke deler av den originale traséen det er aktuelt å verne. Planen omfatter underbygning med stikkrenner, dreneringsgrøfter, gjerder, broer m.m. Planen vil også omfatte overbygningen, også med sporanlegg der dette er naturlig. Skinnegang med deler i riktig dimensjon vil sannsynligvis være svært vanskelig å fremskaffe. En må her regne med spesialproduksjon, og samkjøring med andre verneprosjekter, gjerne over landegrensene, bør være aktuelt. For rekonstruksjon av bygningsmassen kan opprinnelig tegninger danne utgangspunkt. Der disse ikke finnes må det lages nye tegninger med fotografier og intervjuer som grunnlag.

4 For den gjenværende parsell med jernbanespor legger planen til rette for en tydeligere bevisstgjøring i det kulturminnet man faktisk forvalter. Forvaltningsplanen skal sikre at trasé, spor og bygninger istandsettes og vedlikeholdes i tråd med antikvariske prinsipper og retningslinjer, og at kulturminnene skal kunne gjøres levende på en autentisk og tidsriktig måte. Lovgrunnlag Følgende paragrafer i Lov nr 50 av Lov om kulturminner legges til grunn for arbeidet: 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø-og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid. Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres. Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i 4 første ledd bokstavene a -j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer m.v. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til. I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter 15 a. Dette omfatter også fast inventar. 17. Vedlikehold av fredet byggverk m.v. Får vedkommende myndighet rede på at et fredet byggverk er i ferd med å forfalle av mangel på vedlikehold, kan byggverket undersøkes. Er det fare for at det forfaller, kan - med samtykke av departementet -eieren eller brukeren innen en rimelig frist bli pålagt å gjennomføre tiltak for å motvirke dette. Følges ikke pålegget får 16 tilsvarende anvendelse, om ikke eier eller bruker påviser at han ikke makter istandsettingen av økonomiske grunner. Departementet kan gi eier eller bruker tilskudd til vedlikehold, eller til endringer godkjent av vedkommende myndighet etter loven her. 19. Fredning av område rundt et fredet kulturminne. Departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne og skipsfunn som nevnt i 14 så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. I fredningsvedtak etter første ledd kan departementet forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området.

5 22a. Fredning av byggverk og anlegg i statens eie Departementet kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. 22 nr. 5. Bestemmelsene i 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende. Fredning av område til beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter 19, jf. 22. Som fremtidig fredet kulturminne skal Urskog-Hølandsbanen gis et varig vern. For å oppnå dette, er det nødvendig å etablere en struktur for vedlikehold som sikrer at vernet skjer etter vedtatte forutsetninger. Dette må skje for å hindre at kulturminnet endrer karakter over tid, og at kulturminnets identitet ikke skal stå i fare for å forsvinne. Vedlikehold av anlegget skal kompensere for slitasje forårsaket av trafikk- og klimabelastninger. Vedlikeholdet skjer bl.a. gjennom systematisk utskifting av eksisterende anleggsdeler. Tilstrekkelig nivå på vedlikeholdet er samtidig en forutsetning for å ivareta sikkerhet og tilgjengelighet til banen på lengre sikt. Nasjonale mål og føringer for kulturminnevernet I arbeidet med å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer finnes det forskjellige typer virkemidler. De kan benyttes både i verne- og utviklingssammenheng og kan med fordel kombineres for å oppnå gode resultater. Virkemidlene er i første rekke knyttet opp til kommunen og fylkeskommunen som forvaltere av det lokale og regionale nivået, men er også aktuelle for andre samarbeidspartnere som frivillige organisasjoner og private aktører. Plan- og bygningsloven (pbl) er kommunens viktigste verktøy for å kunne ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Sammen med plan-og bygningsloven er kulturminneloven (kml) og naturvernloven (nvl) de to lovene som brukes for å sikre kulturminner og kulturmiljøer. I de senere årene har fokus på kulturminner resultert i flere stortingsmeldinger som legger nasjonale mål og føringer for kulturminnevernet. Vi skal se nærmere på de viktigste av disse. Stortingsmelding nr 16 ( ) Leve med kulturminner Meldingen presenterer Stortingets nye strategiske mål for kulturminnepolitikken: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Stortinget har også vedtatt en justering av tidligere fastsatte nasjonale resultatmål til følgende: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varige vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020.

6 For å nå målene frem til 2020 har Stortinget fremmet en handlingsplan i seks hovedpunkter: 1) Fornyelse av fredningspolitikken og bedre rammevilkår for private eiere. 2) Staten skal gå foran som et godt eksempel i forvaltningen av egne eiendommer. 3) Mangfoldet av kulturminner skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn. 4) Kunnskap og opplevelse knyttet til kulturminne skal være tilgjengelig for alle. 5) Offentlig forvaltning skal være pådriver i arbeidet med å sikre kulturminner, og samarbeidet med frivillige organisasjoner skal styrkes. 6) Styrking av internasjonalt utviklingssamarbeid. Stortingsmelding nr 22 ( ) Kultur og næring Meldingen vil søke å gi et helhetlig perspektiv på forholdet mellom kultur, næring og samfunnsbygging, og den sier bl.a. at kulturpolitikken er forankret i ideen om kulturens egenverdi, og at begrepene verdiskaping og utvikling må utvides til å omfatte både kulturelle, sosiale og økonomiske dimensjoner. Den tar også for seg kulturarv og næringsliv/reiseliv, og henviser her til kulturminnemeldingen. Stortingsmelding nr 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå Stortingsmeldingen legger opp til at fylkeskommunen skal fornyes og styrkes som regional utviklingsaktør i nært samarbeid med kommunene, regional stat, næringslivet og andre regionale aktører. Grunnlag for fylkeskommunens oppgaver fremover er: Rollen som regional utviklingsaktør skal være fylkeskommunens viktigste oppgave. Fylkeskommunen skal ikke utvikle seg til overkommune. Fylkeskommunen skal løse sine oppgaver gjennom et forpliktende partnerskapssamarbeid. Stortingsmelding nr 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 I forbindelse med museumsreformen blir det skissert noen kriterier til hva slags formidling man ønsker seg av museene. Museene blir oppfordret til å legge til rette for en formidling som engasjerer nålevende mennesker, og følgende kriterier trekkes frem som viktige: Innholdet skal være faglig Historien og kulturarven skal gjøres relevant her og nå Holde oppe en bevissthet om tidssammenhenger i samfunn og kulturutviklingen Stortingsmelding nr 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Meldingen beskriver viktige utviklingstrekk og utfordringer og konkretiserer overordnede mål og prinsipper for utvikling til attraktive, miljøvennlige og funksjonelle byer og tettsteder. Ved utvikling av gode steder kan kulturminner og kulturmiljøer være en positiv verdi.

7 Regionale føringer for kulturminnevernet Akershus fylkesplan Fylkesplanen er et strategisk dokument som trekker opp de langsiktige utviklingsmål og strategier for hovedstadsregionen og for Akershus fylke. Planen har tre hovedtemaer: Areal og transport, verdiskaping og folkehelse. Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus er koblet til fylkesplanen ved at den er et tiltak i fylkesplanens handlingsprogram. Andre planer som er relevant for kulturminnevernet i Akershus er: Regional Agenda 21 fylkesdelplan for miljøvern i Akershus, mars 1998 Fylkesdelplan for landbruket i Akershus, januar 1998 Fylkesdelplan for friluftsliv i Akershus Romerike møter framtida fylkesdelplan. Strategier for landsiktig utvikling på Romerike Handlingsplan for reiselivet i Akershus Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Spor for framtiden Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus HOVEDMÅL Hovedmål for den fremtidige kulturminnepolitikken i Akershus er: Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom å bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. FIRE INNSATSOMRÅDER Gjennomgangen av dagens situasjon i Akershus, med de utfordringer og muligheter det gir kulturminnevernet, har ledet frem til planens fire innsatsområder: Figuren illustrerer hvordan innsatsområdene henger sammen: Bevaring er kjernen i kulturminnevernet. Forvaltning og formidling er verktøy for bevaring. God bevring, forvaltning og formidling er grunnlag for verdiskaping, som på sin side kan ha positiv betydning for god bevaring.

8 BEVARING Dette innsatsområdet handler om synliggjøring og bevaring av verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, og det gjenomgår virkemidler for vern Delmål -bevaring Bevar et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. Handlingsplan -bevaring Strategi 1: Utvikle oppdaterte og brukervennlige kulturminneregistre og kart Strategi 2: Synliggjøre verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Strategi 3: Prioritere bevaring av et utvalg kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Strategi 4: Utvikle virkemidler som kan brukes for å verne kulturarven FORVALTNING Dette innsatsområdet handler om forvaltningspraksis, saksbehandlingsrutiner og kompetansebygging. Delmål forvaltning Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø-og ressursforvaltning. Handlingsplan forvaltning Strategi 1: Bedre forvaltningspraksis gjennom tydelige roller, klare ansvarsforhold, riktig myndighetsutøvelse og gode samarbeidsformer. Strategi 2: Bedre forvaltningspraksis gjennom bedre saksbehandlingsregler, rutiner og felles verktøy. Strategi 3: Øke forståelse og kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer gjennom kompetanseheving. FORMIDLING Dette innsatsområdet handler om formidling av kulturhistorien og kulturarven i Akershus til allmennheten. Delmål formidling Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet. Handlingsplan formidling Strategi 1: Videreføre og utvikle eksisterende strukturer Strategi 2: Styrke den muntlige formidlingen Strategi 3: Fortsatt skriftlig formidling, og på sikt en dreining mot digital formidling Strategi 4: Fysist tilrettelegging, skilting og utstillinger VERDISKAPING Dette innsatsområdet handler om kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for verdiskaping. Delmål verdiskaping Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Handlingsplan verdiskaping Strategi 1: Felles informasjon og markedsføring av kulturminner i Akershus som er tilrettelagt som besøksmål for aktivitet og opplevelse. Strategi 2: Stimulere til næringsutvikling og annen verdiskaping med basis i kulturminner. Strategi 3: Stimulere til miljø-og kvalitetsheving knyttet til bærekraftig bruk av kulturminner i Akershus. Strategi 4: Stimulere til integrering og aktiv bruk av kulturminner i tettstedsutviklingen. Strategi 5: Styrke samarbeidet om landbrukets kulturarv og kulturlandskap. Fylkesdelplanen inneholder et handlingsprogram som under delmål verdiskaping, strategi 2, berører Urskog-Hølandsbanen direkte.

9 Skal man lykkes med å ta Urskog-Hølandsbanen i bruk som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, forutsetter dette en bevissthet om at kulturminnet er kjernen i dette arbeidet. Forvaltning og formidling er verktøy for bevaring, og god bevaring, forvaltning og formidling er grunnlaget for verdiskaping. Denne planen legger grunnlaget for utvikling av handlingsplaner for vedlikehold og utvikling av Urskog-Hølandsbanen i sin fulle lengde fra Sørumsand til Skulerud. The Riga Charter Fedecrail, den internasjonale sammenslutning av museums-og turistjernbaner, som norske museumsjernbaner er tilsluttet, har i The Riga Charter den 16. april 2005 satt opp retningslinjer for ivaretagelse av historisk jernbaneinfrastruktur. Manifestet er utformet overensstemmende med andre tilsvarende manifest der hensikten er å formidle gode prinsipper for bevaring av historiske monumenter. Her heter det bl.a.: 6 Restaurering er et svært krevende arbeid med store krav til kompetanse. Målet er å bevare og tydeliggjøre de estetiske, funksjonelle og historiske verdier hos den tradisjonelle jernbanens ulike deler. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. 7 Originalmateriell eller historisk korrekt materiell og arbeidsteknikker skal anvendes ved reparasjon og konstruksjon av de historiske gjenstandene. Om dette av sikkerhetsmessige eller lovbestemte årsaker ikke er mulig, eller på grunn av at det autentiske materialet ikke er tilgjengelig, skal et tilnærmet erstatningsmateriell benyttes. 8 Å restaurere en historisk gjenstand behøver ikke nødvendigvis bety at man gjenskaper den til den opprinnelige utførelsen. Visse utførelser fikk sin historiske betydning først senere. Uansett valgte tidsperiode skal en restaurering først gjennomføres etter nøye studier av tilgjengelig historisk kildemateriale og annen relevant dokumentasjon. Med utgangspunkt i disse studier skal en plan for restaureringen lages. De deler eller det materiell som erstattes skal kunne identifiseres tydelig og permanent med et enkelt system. 9 Tilføyet eller av andre grunner nødvendig sikkerhetsutrustning skal i størst mulig utstrekning harmonisere med det bevarte eller restaurerte objekt. Det faktum at utrustningen er en forandring eller et tillegg til det originale skal tydelig merkes. 10 Hver enkelt senere nødvendig endring skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige objektet. Hver eneste modifisering bør om mulig gjøres på en slik måte at fjernete originaldeler senere kan settes tilbake på samme plass. Originaldeler skal oppbevares for senere bruk. 11 Hvert steg i konservering eller restaurering av historiske jernbaner skal gjennomføres etter nøyaktige planer og skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal oppbevares minst like lenge som selve objektet. 12 Alle organisasjoner som er engasjert i reparasjon, vedlikehold, bevaring og drift av historiske jernbaner skal sørge for at deres arkiv oppbevares på en forsvarlig måte. Disse regler føyer seg inn i rekken av retningslinjer for god forvaltning av kulturminnet.

10 Reguleringsmessig status for Urskog-Hølandsbanen Sørum kommune Strekningen Sørumsand Fossum: Ved brev av 19. februar 1982 til Riksantikvaren, freder Miljøverndepartementet banen således: I medhold av 15 i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 freder Miljøverndepartementet etter forslag fra Riksantikvaren Urskog-Hølandsbanen. Fredningsområdet har følgende avgrensning: 1 Nåværende trasé ca 3 km fra Presterudkrysset i Sørumsand til Fossum. 2 Den nedlagte trasé fra nåværende endepunkt i Presterudkrysset fram til Sørumsand stasjon, ca 325 m. 3 Et areal ( Trekanten ) innenfor Sørumsand stasjon. Avgrensningen av området ved Sørumsand sentrum framgår av vedlagte kart datert 19. oktober Forøvrig gjelder grensene for Norges Statsbaners areal på begge sider av sporene. Innenfor dette området omfater fredningen alle tekniske innretninger og bygninger i tilknytning til jernbanedriften. Det foreligger ingen fredningsbestemmelser tilknyttet fredningsvedtaket. Der det i denne planen fremkommer forslag til vern som ikke fra tidligere har vernestatus, forutsettes det at planens eier tar vernestatus opp med den enkelte kommune. Det er lagt til grunn følgende: Vernebestemmelser for Urskog-Hølandsbanen: 1 Det er ikke tillatt å rive anlegget eller deler av det med mindre dette skjer som ledd i en kulturhistorisk faglig vurdering. 2 Anlegget skal så langt som mulig bevares med de tekniske løsninger som var i bruk i banens driftstid. Med dette menes at Urskog-Hølandsbanens infrastruktur, dvs over og underbygning skal holdes/tilbakeføres slik det var da banen ble nedlagt i 1960, og at sporplaner på stasjonene, i den grad det er mulig, skal tilbakeføres. 3 Anlegget skal vedlikeholdes slik at det ikke forfaller. Vedlikeholdsarbeider skal utføres på en slik måte at den kulturhistoriske verdien ikke forringes. Ved vedlikeholdsarbeider og reparasjoner skal opprinnelig eller samme type materialer benyttes. Det må søkes om dispensasjon ved eventuell endring i materialbruk. 4 Eventuell tilbakeføring av tidligere konstruksjoner som berører det fredede anlegget, kan gjennomføres under forutsetning av at de originale normaler og tradisjonelle materialer og faglige metoder så langt som mulig benyttes ved rekonstruksjonen. 5 Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. Så langt det er mulig, skal det tas hensyn til anleggets verneverdi. Tiltak skal umiddelbart meldes Riksantikvaren og fylkeskommunen.

11 Definisjoner Vedlikehold Med vedlikehold menes ivaretagelse slik at kulturminnet holdes ved like, d.v.s. så likt den originale funksjon eller tilstand som det til enhver tid er mulig å komme. Definisjon av vedlikehold bygger samtidig på de bygge-og vedlikeholdsnormaler som var fastsatt ved byggetidspunktet med eventuelle senere revisjoner. Den daglige forvaltning av banestrekningen skjer ved inspeksjon, kontroll, visitasjon, beredskap, feilretting, snørydding, skogsrydding og generell rydding. På bakgrunn av inspeksjoner og kontroller, gjennomføres vedlikehold som sville-, skinne-og ballastutskifting, drenering, sporjustering, fjellrensk og reparasjon av teleanlegg, elanlegg, veisikringsanlegg m.m. Trasé Sporets trasé omfatter geometrikrav til traseringselementene rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve i horisontalplanet samt rettlinje og sirkelkurve i vertikalplanet. I tillegg stilles krav til innbyrdes sammenheng mellom de to skinnestrengene i vertikal-og horisontalplanet. Underbygning Sporets underbygning omfatter alle de byggverk som er nødvendig for å gi et jevnt og sikkert underlag for overbygningen. Det er derfor satt krav til planeringen slik denne legges i terrenget i fylling og/eller skjæring, på bro eller i tunnel inklusive stikkrenner, grøfter m.m. I tillegg stilles det krav til konstruksjonsprofil og miljø. Overbygning Sporets overbygning omfatter skinner, sviller, sporveksler, skinnebefestigelse, skjøter, ballast og planoverganger. Baneoverbygningen har to oppgaver: Den skal tjene som kjørebane for rullende materiell. Den må derfor være sterk nok til å tåle belastningen fra togene. De deler som overbygningen består av, må dimensjoneres og settes sammen slik at de virker som en samlet konstruksjon som fører belastningen videre til planeringen. Den skal medvirke til sikker styring av togene. Denne oppgaven utfører overbygningen sammen med hjulene. For at togene skal få god og sikker gange, må derfor hjul og skinne være nøye avpasset til hverandre. Sikringsanlegg Sikringsanlegg omfatter signalanlegg (lys, håndholdte) varslingsanlegg, bomanlegg, grinder m.v. som er montert for å kontrollere driften og sikkerheten på banen og kryssende vei. Tele Tele dekker den del av telekommunikasjonssystemet som omfatter telefoni og informasjonssystemer relatert til togfremføring. Skjøtselsmetode, redskaps-og materialbruk Det fastsatte mål for Urskog-Hølandsbanen er at den skal søkes bevart for fremtiden med de tekniske løsninger banen hadde i driftstiden. I noen tilfelle kan det være grunn til å fravike dette prinsipp. Ved rekonstruksjoner eller nyanlegg er det et mål at de byggenormaler og tradisjonelle arbeidsmetoder og materialer som benyttes harmonerer med anlegget for øvrig. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. Det vises i den forbindelse til fredningsbestemmelsenes pkt 5 og RIGA-charterets 7 og 8.

12 Norges Statsbaner har utgitt betydelig mengde litteratur omkring forvaltning av skinnegangen. I dette materialet finnes det meste av hva som er nødvendig av skriftlig dokumentasjon for vedlikehold av jernbanespor. Det mest sentrale er: Tegninger af de norske smalsporede stats-jernbaner. Samlede og utgivne av norske jernbaneingeniører, 1870 Lærebok i Jernbanebygning og skinnegangslære, formandstjeneste m.m. Av R. Broch og S. Amundsen, 1913 Normaler, 1914 Normalblader efter 1920 Redskapslære for anleggsarbeidere og linjefolk, Av overingeniør R. Broch, avd.ing. S. Amundsen og insp. B. Skavang Lærebok i Jernbanebygning, skinnegangsarbeide og formandstjeneste, omarbeidet utgave ved overingeniør R. Broch og inspektør B. Skavang 1934 Lærebok for linjepersonalet, linjearbeid og linjetjeneste Del 1: Baneoverbygningen, ILLUSTRASJONER 1955 Lærebok for linjepersonalet, linjearbeid og linjetjeneste Del 1: Baneoverbygningen 1962 Lærebok for linjepersonalet, del 1: Banens overbygning, del 2: Banens underbygning 1979 Normalboka, Planeringsprofiler, trykk 310 I tillegg finnes en rekke sirkulærer og meddelelser både selskapets ledelse, NSB Hovedstyret og det enkelte jernbanedistrikt. Fra Hovedstyret er meddelelsene av mer generell karakter gjeldende for hele landet. For NSB-strekninger har det enkelte distrikt utgitt sirkulærer av spesiell karakter rettet inn mot den enkelte banestrekning. For UHB er tilsvarende skjedd fra banens kontor på Bjørkelangen, noe som finnes i banens arkiver. I tillegg kan Jernbaneverkets bibliotek og Norsk Jernbanemuseum være steder å søke. Det forutsettes at man ved Urskog-Hølandsbanen benytter de nødvendige lærebøker og sirkulærer/meddelelser i tillegg til å inneha den nødvendige fagkompetanse og erfaring. Dette kan best opprettholdes ved praktisk gjennomføring og anvendelse. For nødvendig ingeniørkompetanse, forutsettes det at denne leies inn ved behov. Det etterfølgende vil være retningsgivende for vedlikehold av kulturminnet Urskog-Hølandsbanen når ovennevnte skriftlige materiale og nødvendige praktiske og teoretiske kunnskaper legges til grunn.

13 Historisk oversikt Den 57 kilometer lange Urskog-Hølandsbanen (UHB) fra Sørumsand til Skulerud var Norges siste åpnede jernbane med persontrafikk på 750 mm sporvidde. Denne sporvidden var den smaleste i Norge for offentlig persontrafikk, brukt kun av tre private selskaper, og alle etablert på 1890-tallet. De øvrige var Nesttun-Osbanen, 26 km ( ) ved Bergen og Sulitjelmabanen, 13 km ( ) ved Fauske. Strekningen fra Sørumsand til Skulerud ble bygget av to privatbaner, A/S Urskogbanen (UB) og A/S Hølandsbanen (HB) som ved åpningen av Hølandsbanen (Bjørkelangen -Skulerud) ble slått sammen til et selskap.

14 Banen ble åpnet i tre etapper. Strekningen Bingsfos Bjørkelangen den 14. november 1896, 15. desember 1898 fulgte strekningen Bjørkelangen Skulerud, og de siste to kilometerne fra Bingsfos til Sørumsand ble åpnet den 7. desember I forhold til folketallet i distriktet hadde UHB i begynnelsen relativt stor passasjertrafikk. Banen var bygget for frakt av skogs- og landsbruksprodukter primært, men nøt også godt av reisende i de tidlige år. I mellomkrigstiden økte passasjertrafikken på banen av naturlige grunner. Banens generelt lave hastighet og nødvendige omlasting ved Sørumsand gjorde at man tidlig mistet trafikk til veiene. Riktignok hadde NSB allerede i 1919 anskaffet omlastingskran for løftekasser, våre dagers containere, som ble tatt i bruk i 1920, men omlastingen forble en fordyrende prosess. I mange år var det diskutert å banen om til normalspor. Det var også planer om en forlengelse inn i Østfold slik at den kunne få forbindelse med Østfoldbanens østre linje ved Mysen. De fleste statsdrevne sidelinjer tok tidlig i bruk motorvogner i persontrafikken. UHB vurderte også anskaffelse av motorvogner på 1920-tallet, men beholdt dampdriften. Så sent som i 1950 fikk UHB Norges Statsbaners siste innkjøpte damplokomotiv. Statsbanene overtok banen og innløste selskapet A/S Urskog-Hølandsbanen i Samtrafikken med D/S Turisten på Haldenvassdraget over Skulerud stasjon utgjorde Den store Rundreisen, en rundreise som de fleste skolebarn i Oslo-området på den tid fikk glede av. D/S Turisten hadde gått i rute på vassdraget siden 1887, og var i drift til 1963, tre år lenger enn Urskog-Hølandsbanen. Dagens situasjon Allerede i 1960 hevet det seg sterke røster for å få bevart en mindre del av banen sammen med noen lokomotiver og vogner. Bl.a. så turistsjefen i Oslo en mulighet i å få etablert banen som en turistattraksjon. I 1961 ble Andelslaget Hølandsbanen stiftet, og man fikk etter mye strev tildelt den 3 km lange strekningen Fyen - Fossum i Sørum kommune. Strekningen var en del av parsellen Sørumsand Kvevli, dog uten stasjoner. På frivillig basis startet arbeid med å bygge opp banen med nødvendige stasjoner og rullende materiell. Resultatet er at 3 km med opprinnelig hovedspor uten sporveksler er blitt omgjort til en jernbanelinje med 3 nybygde stasjoner. Med få unntak er samtlige bygninger kopier av bygninger som stod langs andre deler av den gamle banen. I dag ligger drifts- og vedlikeholdsansvaret på Akershusmuseeet. Avdelingen har i dag 3 faste stillinger for administrasjon og vedlikehold. Togkjøringen ivaretas i hovedsak av frivillige mannskaper organisert i en venneforening. De frivillige bidrar årlig med et ikke ubetydelig antall timer i vedlikehold av lokomotiv, vogner og spor på sin fritid. Dette gjøres i prosjekter eiet og drevet av venneforeningen samt prosjekter i regi av Urskog-Hølandsbanen.

15 Linjebeskrivelser Sørumsand Skulerud anno 1960 Km Stasjoner og holdeplasser m.m. H.o.h Avstand Kryssnings- Kr.spor - Anm. mellom st. spor nr. lengde 0,00 SØRUMSAND ST 120, Sørumsand trevarefabrikk ssp Fyen bro Bro lengde 4,8 m 3,69 Fossum hp 3,75 Fossum bro 6,60 KVEVLI ST 155,0 6,60 km m Bro lengde 20,06 m 8,24 Ørken hp 9,76 Hoel ssp 10,53 MORK ST 147,0 3,93 km 2 85 m Mork meieri ssp 14,42 KILLINGMO ST 171,0 3,89 km m Finstad sagbruk ssp 16,27 FINSTABRU ST 160,8 1,85 km m 18,60 Øiaaen bro Bro lengde 10,69 m 18,79 AURSKOG ST 153,0 2,59 km m 20,32 Toverud hp 22,70 LIERFOSS ST 139,6 3,91 km m 25,55 Liermosen hp 25,55 Liermosen ssp 27,77 BJØRKELANGEN ST 5,07 km m 3 70 m Eidsverket ssp Østegårds ssp 28,48 Sagsporet ssp 29,90 Furulund hp 32,04 HORNÅSENG ST 146,0 4,27 km 2 85 m 34,10 Bro over vei ved Garsvik Bro lengde 6,07 m 35,60 Brangerud hp 37,23 FOSSER ST 187,3 5,19 km m 40,22 LØKEN ST 134,9 2,99 km 2 91 m 40,70 Riiser bro Bro lengde 5,18 m 42,66 Oldbergveien hp 44,20 HJELLEBØL ST 152,6 3,98 km 2 88 m 48,74 Hemnes bro Bro lengde 11,93 m 48,87 HEMNES ST 140,7 4,67 km m 52,40 Slora hp 53,72 Elverum bro Bro lengde 27,50 m 56,51 SKULERUD ST 126,0 7,64 km m

16 Sørumsand Fossum anno 2008 Km Stasjoner og holdeplasser m.m. H.o.h Avstand Kryssnings- Kr.spor - Anm. mellom st. spor nr. lengde 0,00 SØRUMSAND (JBV) ST 120,1 0,10 SØRUMSAND (UHB) ST 120,1 0,00 2 0,95 Tønsberg tunnel Betongkulvert Fyen ssp Fyen bro Bro lengde 4,80 m 2,43 BINGSFOS ST 2,43 km 2 Vognhall ssp 3,69 FOSSUM ST 3,59 km 2 3,75 Fossum bro Bro lengde 20,06 m

17 Stasjonsbygninger ved Urskog-Hølandsbanen Stasjon Bygget Arkitekt Eier i dag Bruk i dag Merknad Sørumsand Paul Due Rom Eiendom Kontor og leilighet Ombygget etter 1960 Sørumsand Schüssler/Berit Anderson Stiftelsen UHB Stasjon og kontor Kopi av Bjørkelangen st Bingfos Schüssler Flyttet til Aurskog etter 1903 som godshus ved påbygg til opprinnelig stasjonsbygning. Revet Bingfos Schüssler Stiftelsen UHB Stasjon Tidligere Finstabru 1. Flyttet til Bingsfos 1999 Kvevli 1896 Schüssler Gitt til A/L Hølandsbanen Revet Mork 1896 Schüssler Stiftelsen UHB Stasjon på Fossum Flyttet til Fossum 1989 Killingmo 1896 Schüssler Norsk Jernbanemuseum Stasjon på tertittbanen på jernbanemuseet Finstabru Schüssler Stiftelsen UHB Stasjonsbygning Flyttet til Norsk Jernbanemuseum i 1961 Flyttet 1937 og brukt som uthus. Til Bingsfos 1999 Finstabru Eigil Prydz Finstad sag Tom Står til forfall Aurskog Schüssler Revet Aurskog Revet Lierfoss Schüssler Revet Lierfoss 2 193? Eigil Prydz Revet Bjørkelangen 1896 Schüssler Nettbuss AS Tom Avertert for salg Hornåseng 1898 Brent Fosser Revet Fosser Revet Løken 1898 Revet Hjellebøl Brent Hjellebøl 2? Revet Hemnes 1898 Brent Skulerud 1898 Trønnes Revet

18 Bygninger på strekningen Sørumsand -Fossum Sted Bygning Arkitekt Byggeår Anmerkning Sørumsand Stasjonsbygning (JBV) Paul Due 1903 Fyen Bingsfos Fossum Uthus Stasjonsbygning (UHB) Aviskiosk - Narvesen Garasje Hvilebu Eigil prydz/berit Anderson 193?/1989 Kopi av uthus fra Aurskog Schüssler/Berit Anderson 1896/1989 Lokomotivstall/Verksted Hagen Westbye/Berit Anderson 1909/2000 Kullskur Dresinskur Portalkran NSB Kristiania distrikt 1919 Vognhall Kopi av stasjon på Bjørkelangen Kopi av Narvesend første aviskiosk fra 1896 Kopi av lokomotivstall på Bjørkelangen Uthus Fra Aurskog. Flyttet 1990 Lokomotivstall 1964 Stasjon Schüssler 1896 Fra Finstabru. Flyttet Privet 1980 Salgslokale 1981 Vognhall 1978 Uthus - Kongsvingerbanen NSB Hvilebu - Kongsvingerbanen NSB Fra Mork. Flyttet Stasjon Schüssler Privet/Uthus Schüssler Fra Mork. Under oppføring Demonterte bygninger: Hvilebu fra Nebbenes (Lysakerkurven), lagret demontert på Fyen Hvilebu fra Aurskog, lagret demontert på Fyen

19 Beskrivelse av det fysiske resultatet Urskogbanen (Kilde Jubileumsboken 1996, kapittel Fra idé til virkelighet) Ved Stortingsvedtak av 12. juli 1894 ble selskapet A/S Urskogbanen gitt tillatelse til anlegg og drift av en smalsporet tertiærjernbane mellom Bingsfos og Bjørkelangen. Derved ble det kongelig resolusjon av 27. oktober 1894 meddelt konsesjon paa Anlæg og Drift for privat Regning af en tertiær Jernbane fra et Punkt ved Kongsvingerbanen i Blakjer gjennom Urskog til Kjelle Bro i Høland med Sidelinje til Eidsværket. Etter vel to års anleggstid ble banen høytidelig åpnet den 14. november En viktig årsak til at bygdene ville ha jernbane, var ønsket om rimeligst mulig frakt av trevirke fra bygdene til Kristiania. Uten jernbane måtte tømmeret fraktes dels med hest og dells fløtes til Fredrikshald, der det ble solgt for nokså beskjedne priser. Ble jernbanen bygget, kunne tømmeret skjæres i distriktet, fraktes til Kristiania og selges med vesentlig høyere fortjeneste. Det var derfor ikke til å undres over at grosserer Anders Olai Haneborg med sine mål skog allerede i 1889 trådte inn i den lokale jernbanekomité og bidra aktivt til at jernbaneplanene ble realisert. Erkjennelsen av at bygdene langt på vei måtte finansiere jernbanen selv førte til stor nøkternhet i de videre planer. Kongstanken om en mellomriksbane ble begravet for godt; ønsket ble nå en bane inn i bygdene med tilknytning til en annen jernbane. Jernbanekomitéens neste forslag ble således bygging av en jernbane fra Kjelle til Kongsvingerbanen og kanalisering av Hølandselven fra Kjelle (senere Bjørkelangen) til Skulerud. Haldenkanalen hadde da i sin fulle lengde vært åpen for trafikk siden Det var lenge strid om Urskogbanens tilknytning til Kongsvingerbanen. Blaker kommune satte som vilkår for bidrag gjennom aksjekjøp at tilknytningspunktet ble innen kommunen. Dersom Sørumsand ble valgt ville tilsagnet om bidrag bli trukket tilbake. Da jernbanekomitéen i januar 1894 søkte om konsesjon, var tilknytningspunktet ennå ikke bestemt. I Arbeidsdepartementets innstilling til konsesjonssaken het det imidlertid at der forbeholdes Departementet at træffe endelig Afgjørelse med Hensyn til Stedet for den prosjekterede Banes Tilknytning til Kongsvingerbanen. Departementet bestemte kort etter at tilknytningspunktet skulle være Bingsfos, men at banen skulle forlenges til Sørumsand saa snart de nødvendige Midler kan tilveiebringes. Derved var linjen mellom Bingsfos og Sørumsand sementert. Distriktet banen gikk igjennom var til dels kupert med to større stigninger, Sætrabakken og Harkerudbakken, begge med 20 o/oo stigning. En mindre strekning ved Jødals bekk mellom Kvevli og Mork hadde også 20 o/oo stigning. Ellers var banen bygget med minste kurveradius 75 meter, noe de små tyske lokomotivene med tre aksler greide utmerket. Senere skulle disse kurvene skape større problemer, og alle ble senere lagt om. Så sent som i 1957, tre år før nedleggelsen åpnet NSB den siste omlegningen ved Kvevli; en 75meter kurve ble lagt om til 180 meter! Årsaken til omlegningen lå i de noe lengre og stivere lokomotivene som ble innført med lokomotiv nr 3 Høland, anskaffet til den mindre kurverike Hølandsbanen i Urskog- Hølandsbanens tok dette lokomotivets hjulstilling som mal for senere lokomotivanskaffelser. Skinner ble anskaffet fra England. Anleggsingeniør Dietrichson hadde på banens vegne oppnådd at erholde Skinner meget billigere end forudsat i Overslaget og foreslo derfor å øke skinnevekten fra 15 kg/m til 17 kg/m. Direksjonen fant imidlertid 15 kg/m skinner fuldstendig tilfredsstillende. I sidesporet til Aremoen grustak ble det til og med benyttet brukte skinner fra Drammenbanen. Det var allerede fra åpning anskaffet fire rulleskamler fra Strømmens Værksted for overføring av normalsporede vogner på den smalsporede bane slik at omlastning kunne unngås. Dette ville gi fraktbesparelser, og var også praktisk for visse typer gods. Transport av gjødsel fra Kristiania til bøndene langs banen var aktuelt, og det var utvilsomt en utakknemlig jobb å laste om den slags gods. Tillatelse til bruk av rulleskamlene ble gitt i januar 1898, 1,5 år etter banens åpning. Reglene for fremføring var strenge da transporten var farefull på grunn av det høye tyngdepunktet. Farten måtte ikke overstige 20 km/t. Hvis skinnegangen var dårlig eller det blåste sterkt, skulle

20 ikke rulleskamler eller personvogner gå i samme tog. Svillenes lengde var av kontraktør Sørensen opprinnelig fastsatt til 1,50 meter. Ved en senere referanse (tegning , J Sætrang) er denne økt til 1.70 meter. Med sviller á 1,50 meters lengde kan fremføring av bredsporede vogner på rulleskamler ha virket svært ustabilt i sporet, ikke minst ved de mange 60-og 75-meter kurvene. Det er derfor sannsynlig at svillelengden ble økt som resultat av bruken, da slike skamler ikke hadde vært i bruk i Norge tidligere og man derved ingen egen erfaring hadde. Svillelengden 1,70 meter ble beholdt også etter at rulleskamlene ble tatt ut av bruk i 1920årene. Til sammenligning benyttet Sulitjelmabanen sviller á 1,50 meter fra åpningen i 1892 og Nesttun- Osbanen 1,25 meter fra 1894, senere økt til 1,50 meter. Urskogbanens spor til Aremoen grustak tok av ved km 12,2 mellom Mork og Killingmo. Sporet var 2,9 kilometer langt, og ble nedlagt relativt tidlig etter åpningen. Sporet mellom Lierfoss stasjon og Berger grustak var derimot i bruk til Sporet gikk på egen bro over Hølandselven og var 900 meter langt. Av broer fikk banen en, bro over Øiaaen ved Aurskog. Dette har sannsynligvis vært en trebro, det samme som bro over Hølandselva ved Bjørkelangen på sidesporet til Eidsverket. I 1922 ble denne skiftet med et spenn fra bro over Kambo bekk på Østfoldbanen. Ved Fossum holdeplass var det tidligere en stygg planovergang som i 1931 resulterte i bro over riksveien ved omlegging av denne. Jernbanen ble da ført i bro over veien på et 20 meter langt spenn fra tidligere Leksa bro på Meråkerbanen. 20 meters brospenn fra Leksa ved Fossum Urskogbanen var den mest trafikkbelastede del av Urskog-Hølandsbanen. 15 kg/m skinner ble derfor skiftet ut med brukte 20,5 kg/m skinner i kurver fra 1918 og etappevis på hele strekningen fra 1922 helt til hele strekningen Sørumsand Bjørkelangen hadde 20,5 kg/m. Etter at NSB overtok banen ble svilletettheten økt med % for kurver < 149 meter og % for kurver > 150 meter og rettlinje. Hølandsbanen (Kilde Jubileumsboken 1996, kapittel Fra idé til virkelighet) Mens Urskogbanen ble bygget for transport av skogsvirke, ble Hølandsbanen først og fremst bygget for transport for jordbruket. Som den væsentligste betydning en jernbane gjennem Høland vil have for distriktet er, at skaffe forbrugeren en billigere og hurtigere befordring af landmandsprodukter, en regelmessig forbindelse med markedet for disse, skaffe jordbrugere adgang til billigere kunstig gjødning, hvorved jordbruget kan drives mer intensivt og hjelpe det op til en større afkastning. Jernbanen vil gjøre det mulig at udnytte vandfaldene i industriens tjeneste, blant annet ved forædling af trælast. (Høland herredstyre 21. mars 1896).

21 En egen jernbanekomité til at forsøge tegnet Aktier tilk Anlæg af en Jernbane fra Skulerud til Bliksrud ble nedsatt i august Denne komitéen fikk et kort liv. To måneder senere nedsatte Høland herredstyre en ny komité, og det ble denne som skulle lede det praktiske arbeid med finansiering og bygging av Hølandsbanen. Umiddelbart etter konstitueringen av komitéen ble det tatt kontakt med Urskogbanen med sikte på sammenslåing av jernbaneselskapene. Det ble oppnådd prinsipiell enighet på fellesmøtet, og komitéen besluttet å la kontraktør S. Sørensen igangsett stikningen av traséen. Urskogbanen var nå et aktivt jernbaneselskap, og avtaleforslaget bar på mange måter preg av at Hølandsbanen ble absorbert av Urskogbanen. Hølandsbanens anleggsbestyrelse vegret seg for å godta forslaget, men ved henvendelse til Arbeidsdepartementet fikk man grei beskjed, at Høland intet andet havde at gjøre end at vedtage tilbudet, da ingen del af statsbidraget vilde kunde erholdes forinden saa sker. I januar 1897 kom de første signaler om et positivt utfall av konsesjonssøknaden, og det ble igangsatt aksjetegning. Den 5. april 1897 besluttet Stortinget å anbefale konsesjonssøknaden, og selv om konsesjonen først ble meddelt ved kongelig resolusjon den 6. november 1897, ga stortingsbeslutningen et entydig signal om resultatet av behandlingen. Anbudsåpningen fant sted den 7. mai 1897, og de fem anbudene var ingeniør S. Sørensen billigst. Arbeidet ble deretter igangsatt. Hølandsbanen ble anlagt i et langt gunstigere terreng enn Urskogbanen, med mindre krappe kurver og slakkere stigninger. Rent bortsett fra en kurve ved Bjørkelangen var minste kurveradius 250 meter. Terrenget var gjennomgående flatt, jordsmonnet vesentlig leire hvorav noe kvikkleire. Største stigning ble 15 o/oo. Bare få steder var det fjell og ur. Betegnende er det at banen ble profilert og utført etter normalen for bredspor av billigste klasse. Hølandsbanen fikk imidlertid fire broer alle i jern: Bro over riksvei ved Garsvik med 6 meter spenn, Riiser bro med 5,7 meter spenn, Hemnes bro med 11,9 meter spenn og Elverum bro med 27,5 meter spenn. Alle spennene ble stående til banens nedleggelse. Sporet ble lagt med 15 kgs skinner. Ved km 39,6 ble det anlagt grustakspor til Auten Sporet var 3,5 kilmeter langt og førte over Hølandselven på en 60 meter lang bro. Sporet ble nedlagt i Strekningen Bingsfos-Sørumsand (Kilde Jubileumsboken 1996, kapittel Fra idé til virkelighet) I vilkårene for Urskogbanens konsesjon var det bestemt at tilknytningsstasjonen Bingsfos skulle være et provisorium og at banen skulle forlenges til Sørumsand så snart økonomien tillot det. På anmodning fra Urskog-Hølandsbanens direksjon la kontraktør S. Sørensen i oktober 1898 frem ET økonomisk overslag og forslag til linjeføring for forlengelsen. Det valgte alternativ ble i hovedtrekkene det endelige, På Sørumsand ble det planlagt sidespor, lokomotivstall, vannstasjon og dreieskive. Ved kongelig resolusjon av 3. februar 1900 ble det gitt tillatelse til Urskog-Hølandsbanens forlengelse til Sørumsand. Anbud ble innhentet, og anbudet gitt til ingeniør C Mellby, som også hadde vært anbyder på Hølandsbanen. Mellby tok raskt fatt på arbeidene, og fullføringen ble beregnet til august Fremdriften var imidlertid dårlig, og først i august 1901 ble det inngått avtale med Mellby om bygging av undergang under Kongsvingerbanen. Denne undergangen skulle bli et av de flotteste banetekniskke enkeltanlegg langs hele UHB, men var medvirkende til at forlengelsen ble to år forsinket. Befaring av anlegget fant sted den 20. november I sin rapport påpekte maskindirektør Oxaal flere mangler som måtte utbedres, men mandag 7. desember kunne strekningen endelig tas i bruk. Den siste og korteste etappen av Urskog-Hølandsbanen var sluttført etter en anleggstid på mer enn tre år. Også denne parsellen ble omlagt fra 15 kg/m skinner til brukte 20,5 kg/m.

22 Til forskjell fra Urskog-Hølandsbanen for øvrig var ballast ved undergang for Kongsvingerbanen allerede fra starten beskrevet som pukk. Denne ballasttypen var i behold frem til 1968 da sporene fra Fyen gjennom Tønsberg tunnel til Prestrudkrysset ble reetablert. Situasjon for jernbanesporet etter nedleggelsen Da Urskog Hølandsbanen ble nedlagt 30. juni 1960, ble skinnegangen stort sett liggende. Det var stor interesse for å bevare noe av sporet og det rullende materiell, men det tok tid å fastsette hvilken strekning som skulle stilles til disposisjon. På et møte i Blaker samfunnshus den 25. februar 1961 presenteres konkrete forslag om en hobbybane fra Løken til Skulerud (16 km). Forslaget møtte liten entusiasme hos ordførere og de andre fremmøtte, og ble ansett som utopisk. Den 6. september fyres Setskogen opp, og etter en gjenutlegging av 580 meter spor mellom Bjørkelangen og Lierfoss, fraktes Bjørkelangen og Killingmo stasjonsbygning til Sørumsand. Dagen etter hentes fire personvogner på Lierfoss og Høland på Bjørkelangen, og det hele trekkes til Skulerud i påvente av den fremtidige hobby-og turistjernbanen der. Bro over riksveien ved Garsvik måtte gjeninnlegges for å komme sørover. Den 10. november 1961 blir så A/L Hølandsbanen stiftet. Etter hvert satte lokale bønder, fastboende, kommuner og veivesen i gang med å rive opp deler av skinnegangen der de trenge en sporfri overgang eller bedre atkomst til egen bolig. Da den aktuelle bevaringsstrekning etter hvert skrumpet inn til de vel 3 kilometerne fra Elverum bro til Skulerud, og til slutt bare Skulerud stasjon, besluttet man å skrinlegge prosjektet i Søndre Høland. I stedet ble strekningen fra Fyenjordet ved Sørumsand til Fossum valgt. Strekningen ble tildelt første halvår 1962, men allikevel varte det flere år før resten av skinnegangen ble revet. Den siste del av banestrekningen, Bjørkelangen Skulerud, ble revet først på vårparten Siden har sterke krefter i A/L Hølandsbanen, senere A/L Urskog Hølandsbanen og til slutt Stiftelsen Urskog Hølandsbanen, klart å gjenetablere forbindelsen til vel 100 meter fra det opprinnelige endepunkt i Sørumsand. Banestrekningen er således pr i dag 3,59 kilometer lang, den korteste av våre etablerte museumsjernbaner.

KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER

KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER Krøderbanen er en jernbanestrekning som strekker seg fra

Detaljer

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune Forslag til for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune 2019-2031 1 Innhold Bakgrunn. 3 Planprogram 3 Formålet med planarbeidet. 4 Overordnede rammer og føringer

Detaljer

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012 Leksjon Sporgeometri Kathrine Gjerde www.ramboll.no Rev TI09-10.4.2012 1 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep for sporgeometri kjenne til grunnlaget for prosjektering forstå litt rundt geometri

Detaljer

Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune

Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune Dato Departement Avdidir Klima- og miljødepartementet Riksantikvaren Publisert Ikrafttredelse Sist endret

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Ny bruk av eldre driftsbygninger Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende

Detaljer

Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune

Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune Forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit (km 459,48) Midttun (km 480,9), Bergen kommune Dato Departement Avdidir Klima- og miljødepartementet Riksantikvaren Publisert Ikrafttredelse Sist endret

Detaljer

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,

Detaljer

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843)

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) 1. Innledning Den vedtatte Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

JERNBANEVERKETS REGELVERK... Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK... 3 3 UTGIVELSESFORM... 5 3.1 Topp og bunntekst... 5 3.2 Henvisninger... 6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... 7

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: Side: 1 av 7 Side: 2 av 7 Jernbaneverkets tekniske regelverk er utgitt med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven),

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Fastsetting av planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Nes kommune

SAKSFRAMLEGG. Fastsetting av planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Nes kommune Arkivsak: 2014/263-37 Arkiv: C50 Saksbehandler: Camilla Smedsrud SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 07.06.2016 Formannskapet 14.06.2016 Fastsetting av planprogram

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Fredede objekter hva gjelder? Ulf Ingemar Gustafsson Riksantikvaren

Fredede objekter hva gjelder? Ulf Ingemar Gustafsson Riksantikvaren Fredede objekter hva gjelder? Ulf Ingemar Gustafsson Riksantikvaren www.ra.no Fredning frem til 1979 1905 ble Lov om fredning og bevaring av fortidslevninger (fornminneloven) vedtatt. 1920 ble lov om bygningsfredning

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR BEVARING OG FORVALTNING AV KULTURMINNER, KULTURMILJØER OG KULTURLANDSKAP I LØRENSKOG KOMMUNE FORSLAG JUNI 2014

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR BEVARING OG FORVALTNING AV KULTURMINNER, KULTURMILJØER OG KULTURLANDSKAP I LØRENSKOG KOMMUNE FORSLAG JUNI 2014 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR BEVARING OG FORVALTNING AV KULTURMINNER, KULTURMILJØER OG KULTURLANDSKAP I LØRENSKOG KOMMUNE FORSLAG JUNI 2014 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Nye forutsetninger,

Detaljer

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt: Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TEKNISK REGELVERK...3 3 UTGIVELSESFORM...5 3.1 Topp og bunntekst...5 3.2 Henvisninger...6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...7 Forord Side:

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK...3 3 UTGIVELSESFORM...5 3.1 Topp og bunntekst...5 3.2 Henvisninger...6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...7 Forord

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...

DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 TEKNISK REGELVERK... 3 3 UTGIVELSESFORM... 5 3.1 Topp og bunntekst... 5 3.2 Henvisninger... 6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... 7 Forord

Detaljer

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TEKNISK REGELVERK...3 3 UTGIVELSESFORM...5 3.1 Topp og bunntekst...5 3.2 Henvisninger...6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...7 Forord Side:

Detaljer

FRIP BEVARINGSPROGRAM FOR FREDETE HUS I PRIVAT EIE. Plan for perioden

FRIP BEVARINGSPROGRAM FOR FREDETE HUS I PRIVAT EIE. Plan for perioden FRIP BEVARINGSPROGRAM FOR FREDETE HUS I PRIVAT EIE Plan for perioden 2013-2020 1 16.09.2013 1. Rammer 1.1 Innledning Ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner, sluttet Stortinget

Detaljer

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Tre planer, felles mål Tre planer, felles mål Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som

Detaljer

Vedlegg til fredning etter kulturminneloven 22a

Vedlegg til fredning etter kulturminneloven 22a G A M L E V O S S E B A N E N Vedlegg til fredning etter kulturminneloven 22a Vedlegg til forskrift om fredning av Gamle Vossebanen, Tunestveit - Midttun i Jernbaneverkets eie. Hordaland fylke, Bergen

Detaljer

Riksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen.

Riksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen. Fra: Ihler, Tove Elise Sendt: 5. desember 2016 13:49 Til: Postmottak KLD Kopi: Ekeberg Beate Berglund; Carlstrøm, Sissel; Geiran, Hanna Kosonen; Stang, Kaare; Fjell, Sindre; Bakken,

Detaljer

Vernebestemmelser. Generelt

Vernebestemmelser. Generelt Vernebestemmelser Generelt Bestemmelsene henviser til de ulike vernekategoriene. Inntil fredningssaken er gjennomført vil bestemmelsene være gyldige som vernerestriksjoner innenfor de arealer som Forsvaret

Detaljer

NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE

NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 14/05609-1 Saksbehandler Baard Gonsholt Saksgang Møtedato Utvalg for plan og kommunalteknikk 18.11.14 Utvalg for barn unge og kultur 18.11.14 Bystyret 06.11.14 NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Stian Austad Feskarvegen 2 7650 Verdal Deres ref: Vår ref: HMR 2007/8112 Dato: 19.11.2007 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet Antikvariske prinsipp i fartøyvernet NFF Horten 23.11.2013 Sverre Nordmo, seniorrådgiver Riksantikvaren Hvorfor verne / frede? Bygningshistorisk verdi Bygningsteknisk historisk verdi Arkitekturhistorisk

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Britt Guton Halland inviteres til å delta fra kl. 11.00. Informasjon om: Kråkefosskverna

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/1188-2 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Lovverk, kulturminnerett, saksbehandling Kirkerundskrivet. Ulf Holmene, Riksantikvaren

Lovverk, kulturminnerett, saksbehandling Kirkerundskrivet. Ulf Holmene, Riksantikvaren Lovverk, kulturminnerett, saksbehandling Kirkerundskrivet Ulf Holmene, Riksantikvaren Det tradisjonelle Myter religion Det moderne Historie vitenskap Verdiene er evige og konstante Verdiene er relative

Detaljer

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013

Detaljer

Høringsuttalelse fra Bergen kommune - Høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene)

Høringsuttalelse fra Bergen kommune - Høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene) Byrådssak 1351 /16 Høringsuttalelse fra Bergen kommune - Høring av Landsverneplan for jernbanens kulturminner. Delplan I «Fortid på skinner». (Om museumsjernbanene) UHSA ESARK-03-201600221-315 Hva saken

Detaljer

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV 6. mars 2019 Ingvild Tjønneland, fagleder bygningsvern Foto: Buskerud fylkeskommune Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2016/4579-7 Saksbehandler: Johan Ludvik Lund Saksframlegg Kulturminneplan, planprosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A 1:1 000 Grunnkart: Forsvarsbygg Utleie Utleietjenester 0 ØS 08.04.2011 I 10 I 20 40 Meter l_ # Anlegg i dagen, fredet etter KML 22a (7_"_"i Fjellanlegg,

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER Rådmannen PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER 2018-2028 HØRINGSUTKAST Postadresse: Nesgata 11, 4480 Kvinesdal Besøksadresse: Nesgata 11, 4480 Kvinesdal Telefon: 38357700 Telefaks: post@kvinesdal.kommune.no

Detaljer

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eier av bildet: Verdalsbilder/Eystein Ness. 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eiendomsforhold Etablissementet De verdalske befestninger

Detaljer

Gunnhild Ryen, seniorrådgiver. Kulturminnefondet Et offentlig virkemiddel for bevaring og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer

Gunnhild Ryen, seniorrådgiver. Kulturminnefondet Et offentlig virkemiddel for bevaring og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer Gunnhild Ryen, seniorrådgiver Kulturminnefondet Et offentlig virkemiddel for bevaring og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminnefondet en statlig tilskuddsordning med mål om å.. bevare verneverdige

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BROER I STATENS VEGVESENS EIE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BROER I STATENS VEGVESENS EIE FORSKRIFT OM FREDNING AV BROER I STATENS VEGVESENS EIE Fastsatt av Riksantikvaren 17. april 2008 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a, jf. 15, og forskrift av 9. fear 1979 om faglig

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE ArkivsakID.: 08/2911 Arkivkode: FA-C53 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 009/11 Oppvekst og kulturkomiteen 09.03.2011 031/11 Kommunestyret 23.03.2011 JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK

Detaljer

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T V E R N A V F L A S K E B E K K 1 D A G E N S S I T U A S J O N - Flaskebekk trues med stadig oftere tilfeldige, ikke helhetlige bygge og reguleringssaker. V E R N E G R U P P A S M Å L S E T T I N G -

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.

Detaljer

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år.

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen

Detaljer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Bergensbanen med Skinnelangs

Bergensbanen med Skinnelangs Bergensbanen med Skinnelangs Foto: Axel Lindahl (Norsk Folkemuseum) Bli med i mål på Erlends eventyr langs Bergensbanen fra Roa til Bergen 22. til 23. august 2014 www.skinnelangs.no Bli med og feire at

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning

Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak om fredning. Det er regionalforvaltningen som normalt starter opp en fredningssak.

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram.

Kommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram. Moss kommune Arkivref. 15/38143 Vedtatt Skoleoppvekst og kulturutvalget Dato 24.08.15 Kommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram. Foto: Arild Austad KOMMUNEDELPLAN FOR

Detaljer

Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon.

Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon. Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon. Utferdiget av Riksantikvaren 31. mai 2006 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a, jf. 15 og

Detaljer

Tilskudd til istandsetting av kulturminner

Tilskudd til istandsetting av kulturminner Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsark Tilskudd til istandsetting av kulturminner Orientering om tilskudd til istandsetting av kulturminner i Oslo Byantikvaren skal fordele kommunale tilskuddsmidler

Detaljer

Forvaltningsplan for Setesdalsbanen

Forvaltningsplan for Setesdalsbanen Forvaltningsplan for Setesdalsbanen Linn B. Raaum Edvardsen Thomas Olsen Bearbeidet av arbeidsutvalg med representanter fra: VAM, Jernbaneverket, Stiftelsen Setesdalsbanen og Setesdalsbanens Venner. 2012

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS

47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS 47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS Går til Styrets medlemmer Styremøte 10. desember 2012 Saksbehandler Klaus Olesen, John Olsen Saksfremlegg DS Hestmanden var en del av Vest-Agder-museet

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner

Kommunedelplan for kulturminner Strømsund bro, Kopervik, fredet 2008 Planprogram Kommunedelplan for kulturminner Karmøy kommune Høringsutkast Januar 2013 Innhold 1. Hvorfor kommunedelplan for kulturminner? 2. Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

MIDLERTIDIG VERDENSARVRÅD MØTE 10. APRIL 2015

MIDLERTIDIG VERDENSARVRÅD MØTE 10. APRIL 2015 MIDLERTIDIG VERDENSARVRÅD MØTE 10. APRIL 2015 Saksfremlegg Sak 1/2015 Orientering om status og fremdrift i behandlingen av søknaden Verdensarvrådet tar rapporteringen til orientering. Saksopplysninger

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Restaurering av historiske anlegg. Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP

Restaurering av historiske anlegg. Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP Restaurering av historiske anlegg Bjørn Anders Fredriksen, postdoktor ILP Tittel på presentasjon Norges miljø-og biovitenskapelige universitet 1 Faggruppe Kulturmiljø, NMBU To professorer, to postdoktorer

Detaljer

50/10 STYRESAK ORIENTERINGER OM DRIFTEN

50/10 STYRESAK ORIENTERINGER OM DRIFTEN 50/10 STYRESAK ORIENTERINGER OM DRIFTEN Går til Styrets medlemmer Styremøte 25 november 2010 Saksbehandler Morten Westvik og Thorunn Lunde Saksfremlegg Nedenunder følger en redegjørelse vedørende: 1. Lønnsoppgjøret

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201119335/11 Saksbeh.: KBUL Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200909783-7 201000392-2 10.09.2010 Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal

Detaljer

Muligheter og utfordringer når bygg er fredet eller vernet

Muligheter og utfordringer når bygg er fredet eller vernet Muligheter og utfordringer når bygg er fredet eller vernet Førstelektor Thorunn Falkanger Handelshøyskolen BI 1 Kulturminne? 2 Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, 5. - 6. september 2018 1 Kulturminne

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon

Kulturminnedokumentasjon Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P37 Plankonsulent: Kulturminnedokumentasjon Hopsnesveien 48, gnr 41 bnr 973 Dato: 28.4.2017 1 Prosjektinfo Prosjekt nr: 359 Prosjektnavn: Hopsnesveien 48 Plan ID 1201_65240000

Detaljer

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Rogaland fylkeskommune Telefon: 51 51 66 00 E-post: firmapost@rogfk.no Hjemmeside: http://www.rogfk.no Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Opplysninger om søker Søknadsfrist

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

HAUGESUND FOLKEBIBLIOTEK, GBNR. 40/613 I HAUGESUND KOMMUNE FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF.

HAUGESUND FOLKEBIBLIOTEK, GBNR. 40/613 I HAUGESUND KOMMUNE FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF. HAUGESUND FOLKEBIBLIOTEK, GBNR. 40/613 I HAUGESUND KOMMUNE FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF. 22 FORSLAG TIL VEDTAK: Med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER... Planoverganger Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KONSTRUKSJONSPRINSIPPER... 3 2.1 Planovergang av gummielementer... 3 2.2 Planovergang av betongelementer... 4 2.3 Planovergang med asfaltdekke...

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

Strategidokument kulturminnevern

Strategidokument kulturminnevern Ullensaker kommune Enhet Kultur Strategidokument kulturminnevern 2014-2018 6.10.14 Vedtatt i Kommunestyret 3.11.14 Strategier Innhold 1 Formål.s.2 2 Føringer og gjeldende planer.s. 2 3 Kulturminner status

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195 RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 10.09.2014

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av automatisk freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer