Byrådssak 1045 /17. Høringsuttalelse - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova ESARK

Transkript

1 Byrådssak 1045 /17 Høringsuttalelse - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova UHSA ESARK Hva saken gjelder: Olje- og energidepartementet har i brev 2. desember 2016 sendt på høring forslag til endringer i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Høringsfrist er 10. februar Departementet viser til at det er nødvendig med et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann og at gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. Departementet foreslår endringer i vannressursloven på fire områder: Det foreslås å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag. Departementet foreslår endringer om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Det er nødvendig med et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. Det foreslås derfor å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. Det foreslås også mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Videre er det foreslått å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Det foreslås en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. For det fjerde foreslås endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. I jordlova foreslår departementet endringer på følgende områder: endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Etter ordlyden i jordlova, er det i dag kun tiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet. Når det gjelder jordlovas bestemmelse om krav til samtykke for deling, er det allerede i gjeldende jordlov unntak for tiltak etter både vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og energiloven. Det er behov for å klargjøre forholdet mellom jordlova og energi- og vassdragslovgivningen. Forslaget skal forenkle behandlingen av slike saker, samtidig som hensynet til jordvern skal ivaretas fullt ut gjennom konsesjonsbehandlingen. Saken er forelagt Bymiljøetaten, Etat for landbruk, Vann- og avløpsetaten og Klimaseksjonen for uttale. Nedenfor føler et sammendrag av mottatte innspill til høringen. Bymiljøetaten (BME) støtter forslaget til følgende endringer i Vannressursloven: lovfeste bestemmelse om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven 1

2 endringer i regulering av grunnvann i Vannressursloven endring av Vannressurslovens bestemmelse om retting av forhold i strid med loven. BME mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW etter vannressursloven. Dette fordi Bergen kommune vil motta få søknader, noe som gjør det vanskelig å bygge opp en intern kompetanse som er god nok til å behandle søknader på en forsvarlig måte. I tillegg finner BME at endringene vil gi svært små besparelser knyttet til økonomi og saksbehandlingstid samlet sett. I verste fall vil endringen på dette punkt kunne medføre økt kostnad og lengre saksbehandlingstid. Vann og avløpsetaten (VA) mener at det er et godt og hensiktsmessig forslag å beskytte grunnvannet med tilsvarende aktsomhetsplikt og forvalteransvar som for vassdragene. Samtidig ser VA at dette kan få konsekvenser for etaten som eier av vann- og avløpsledninger som kan influere på grunnvannstanden lokalt. Vedr. Aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann - 43a Vann- og avløpsledninger som ikke er tette kan påvirke grunnvannet. Innlekking i avløpsledninger kan drenere grunnvannet og utlekking fra både vann- og avløpsledninger kan øke grunnvannsnivået. Denne utilsiktede funksjonen vil, slik VA forstår forslaget, bli omfattet av den angitte aktsomhetsplikten og forvalteransvaret, siden ikke bare etablering, men også gjennomføring av tiltak er omfattet. Vann- og avløpsledningene er lagt for å kunne ligge i 100 år og ligger på 1,5-3 meters dyp. Det innebærer at mange ledninger, særlig i bysentrum, er gamle og ligger i veigrunnen med mye annen infrastruktur over. Oppgraving for renovering blir både svært kostbart og medfører stengte bygater. Det arbeides imidlertid fortløpende med å fornye ledningene. Når gamle ledninger som utilsiktet har drenert grunnvann fra eiendommene blir tettet, kan det føre til at grunnvannsnivået øker når den drenerende effekten forsvinner. VA mener at håndheving av aktsomhetskrav og forvalteransvar for grunnvann må ta hensyn til dette når det gjelder vann-, avløps- og overvannsledninger. Når det gjelder konsesjonsplikten mener VA at den foreslåtte løsningen er fornuftig. NGU har spilt inn spørsmålet om det er behov for en generell meldeplikt for alle grunnvannuttak. Det blir imidlertid en sammensatt myndighetsforvaltning for grunnvannverkseierne og VA har i sitt notat laget en oversikt over ulike meldeplikter for å illustrere dette. VA peker på at i dag er ikke etablering av brønn søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det kan også diskuteres om det burde vært det, slik at kommunen fikk oversikt over alle nye uttak, noe som kan være nyttig i arbeidet med avløp i spredt bebyggelse. VA har også vist til omtale i Bergen kommunes Hovedplan for avløp- og vannmiljø (avsn , side 24) «Det er under gjennomføring et FOU-prosjekt for kartlegging og modellering av undergrunnen i norske byer. I regi av Byantikvaren inngår Middelalderbyen Bergen i prosjektet. Grunnvannsnivået er her et viktig element, og det å opprettholde eller eventuelt å tilbakeføre grunnvannet til et mest mulig naturlig nivå skal være en forutsetning ved utvikling og fornying av avløpssystemene. Med bakgrunn i erfaringer fra arbeid med grunnvann i Vågen/Bryggen- området, er det viktig at det er søknadsplikt for etablering av grunnvannspumper som har som siktemål å senke grunnvannsnivået inntil kjelleretasjer (bygning under gatenivå/markoverflate) i bystrøk.» Etat for landbruk (EFL) har sett på forslaget til endring i jordloven. Etat for Landbruk forstår forslaget slik at landbruksmyndigheter skal være høringspart og få innsigelsesrett ved konsesjonsbehandlingen, og dermed menes det at omdisponering og deling (jordlovens 9 og 12) ikke er nødvendig. Endringen 2

3 gjelder jordlovens 2, og skal gjøre saksbehandling etter vassressursloven og vassdragsreguleringsloven mer oversiktlig og lik. EFL har ikke fått satt seg godt nok inn i konsekvensene, men er likevel skeptisk til å utelate behandling, spesielt for omdisponering (jordloven 9). Tiltakene kan være store terrenginngrep med konsekvenser for landbruket. Når det gjelder kommunale høringer, stilles det spørsmål ved om det er sikkert at landbruksmyndigheten faktisk vil få høringer forelagt seg. Lovendringen vil gjøre det enklere for tiltakshaver, men EFL er opptatt av at landbruksarealer har best mulig vern. Konsekvensutredninger er ikke alltid utført av personer med landbruksfaglig kompetanse, og kan gi et feil bilde. Jordvernet kan bli svekket ved at en endrer 2 i jordloven. EFL tar forbehold om at de gjerne burde utredet dette nærmere, og utelukker ikke at landbruksarealene får godt nok vern med nye regler - det ser i alle fall ut til å være intensjonen. EFL mener kommunen likevel skal bemerke at det er risiko for svekket jordvern. Byrådens forslag til høringsuttalelse: Forslag til høringsuttale: Høringen knytter seg til en rekke forhold, og Bergen kommune har delt opp sin uttale i de ulike hovedelementene i høringen: Til endringer i vannressursloven Ved høringsnotatets gjennomgang av rettstilstanden i andre nordiske land, er Sverige og Finland omtalt. Det er også relevant å se nærmere på reguleringen i Danmark, nærmere bestemt København, og Nederland særlig når det gjelder bortledning av grunnvann i bystrøk. Til forslag om å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag. Bergen kommune er positiv til forslaget. Til forslaget om å endre reglene for konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Det foreslås derfor å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. Det foreslås også mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Bergen kommune er positiv til forslaget, og har følgende supplerende kommentarer: Aktsomhet forutsetter kunnskap om grunnvann og hvilke konsekvenser inngrep i grunnvannet kan få. Påvirkning avhenger bl.a. av den totale belastningen på den enkelte grunnvannsforekomst. I tett by kan flere mindre inngrep i sum medføre en betydelig belastning, men den enkelte (og kommunen) har gjerne ikke kjennskap til andre inngrep i nærheten. I forslaget 43 a andre ledd framgår det at «Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av bestemte typer grunnvannstiltak.» Bergen kommune støtter dette, men mener at 43a andre ledd også bør gi Vassdragsmyndigheten hjemmel til å gi slik forskrift for grunnvannstiltak i bestemte områder. Det legges opp til at konsesjonsplikten for grunnvannstiltak skal vurderes ut fra skjønnsmessige vilkår knyttet til inngrepets virkning, jf. forslagets 45 første ledd «til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser». Bergen kommune mener det er viktig at dette suppleres med en ordning der NVE gir en forhåndsvurdering, slik departementet foreslår i høringsnotatet punkt : «For å gjøre situasjonen mer forutsigbar for tiltakshavere, kan konsesjons- eller meldeplikt for grunnvannstiltak 3

4 suppleres med en hjemmel for å be vassdragsmyndigheten om en forhåndsvurdering av om et grunnvannstiltak utløser konsesjonsplikt, etter mønster av vannressursloven 18 for vassdragstiltak.». I porøse masser, med tett bebyggelse, vil bortledning av grunnvann som varig senker grunnvannsspeilet kunne medføre risiko for store skader på kulturlag, infrastruktur og bygg. Det pågår et FOU-prosjekt for kartlegging og modellering av undergrunnen i norske byer. I regi av Byantikvaren inngår Middelalderbyen Bergen i prosjektet. Grunnvannsnivået er her et viktig element, og det har vært utfordrende å få helhetlig oversikt over tiltak som påvirker dette. Med bakgrunn i erfaringer fra arbeid med grunnvann i Vågen- og Bryggen-området er det vedtatt i Bergen kommunes Hovedplan for avløp- og vannmiljø at det å opprettholde, eller eventuelt å tilbakeføre, grunnvannet til et mest mulig naturlig nivå skal være en forutsetning ved utvikling og fornying av kommunens avløpssystem. Bergen kommune mener at en konsesjonsplikt også bør omfatte grunnvannspumper som har som siktemål varig å senke grunnvannsnivået inntil kjelleretasjer (bygning under gatenivå/markoverflate) i bystrøk. Til forslaget om å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Det foreslås en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. Bergen kommune er positiv til forslaget, og har i tillegg følgende kommentar: Vann- og avløpsledninger som ikke er tette kan påvirke grunnvannet. Innlekking i avløpsledninger kan drenere grunnvannet og utlekking fra både vann- og avløpsledninger kan øke grunnvannsnivået. Denne utilsiktede virkningen vil, slik Bergen kommune forstår forslaget 43a, bli omfattet av aktsomhetsplikten og forvalteransvaret, siden ikke bare etablering, men også gjennomføring av tiltak er omfattet. Vann- og avløpsledningene er lagt for å kunne ligge i 100 år og ligger på 1,5-3 meters dyp. Det innebærer at mange ledninger, særlig i bysentrum, er gamle og ligger i veigrunnen med mye annen infrastruktur over. Oppgraving for renovering blir både svært kostbart og medfører stengte bygater. Når gamle ledninger som utilsiktet har drenert grunnvann fra eiendommene blir tettet, kan det føre til at grunnvannsnivået øker når den drenerende effekten forsvinner. Bergen kommune mener at det ved håndheving av aktsomhetskrav og forvalteransvar for grunnvann må tas hensyn til de nevnte forhold når det gjelder vann-, avløps- og overvannsledninger. Forslag om endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. Bergen kommune mener i utgangspunktet at det er positivt at man vil legge flere oppgaver til kommunene. Ut fra det som er sagt i høringsnotatet, antas imidlertid delegasjonen å gi et beskjedent saksomfang for Bergen kommunes del. Til endringen i jordloven: Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Bergen kommune forstår forslaget slik at landbruksmyndighet skal være høringspart og få innsigelsesrett ved konsesjonsbehandlingen, og at det på det grunnlag legges til grunn at landbruksmyndighetens behandling av omdisponering og deling (jordlovens 9 og 12) ikke er nødvendig. Endringen gjelder jordlovens 2, og skal gjøre saksbehandling etter vassressursloven og vassdragsreguleringsloven mer oversiktlig og lik. Lovendringen vil gjøre det enklere for tiltakshaver, men kommunen som landbruksmyndighet er opptatt av å sikre at landbruksarealer har best mulig vern. Konsekvensutredninger er ikke alltid utført av personer 4

5 med landbruksfaglig kompetanse, og kan gi et feil bilde. Tiltakene kan være store terrenginngrep med konsekvenser for landbruket, som bør utredes og vurderes av landbruksmyndigheter. Bergen kommune er derfor skeptisk til å utelate behandling etter jordlova, spesielt for omdisponering (jordloven 9). Det antas at jordvernet kan bli svekket ved den foreslåtte endringen i 2 i jordloven. Vedtakskompetanse: Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune, jf. byrådets fullmakter 7. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Forretningsutvalget har konkludert med at byrådet avgir høringsuttalelse på vegne av Bergen kommune i denne saken. Byråden for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byråden for byutvikling anbefaler at byrådet avgir høringsuttalelse i samsvar Forslag til høringsuttale under Byrådens merknader i saksframlegget. 2. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor. Dato: 07. februar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Høringsbrev vannressursloven og jordloven Høringsnotat vannressursloven Høringsnotat jordloven Notat fra Bymiljøetaten E-post fra Etat for landbruk Notat fra Vann- og avløpsetaten 5