Levekår i Stavanger. Geografisk fordeling - Rapport nr. 5

Transkript

1 Levekår i Stavanger Geografisk fordeling - Rapport nr. 5

2 FNs utviklingsprogram: Human Development Report

3 Nasjonal politikk Nasjonal politikk å gjøre noe med de store levekårsforskjeller i byene. Særlig er opphoping av befolkningsgrupper med dårlige levekår problematisk. Kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn er eksempler på forhold som kan forsterkes gjennom opphoping av husholdninger med slike problemer, gjennom en negativ påvirkning på andre husholdninger i området.

4

5 To faglige tradisjoner Livskvalitetstilnærmingen bygger på innbyggernes egen vurdering Ressurstilnærmingen eller den nordiske tilnærmingen bygger på statistisk kartlegging

6 18 indikatorer 69 levekårssoner rullering

7 Følgende levekårskomponenter er de viktigste, også internasjonalt: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

8 De 18 indikatorene i levekårsundersøkelsen gir informasjon om egenskaper ved menneskene ikke ved det fysiske nærmiljøet. Kvaliteter ved det fysiske nærmiljøet avdekkes i stor grad indirekte. Blir nærmiljøkvalitetene for dårlige flytter ressurssterke.

9 18 indikatorer 69 levekårssoner rullering

10 Levekårsonene Levekårssonene må avdekke levekårsforskjeller på lavt nivå være store nok til å få fram statistisk holdbare resultater være ubetenkelige i forhold til personvernhensyn ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø Et hensiktsmessig nivå er levekårsoner med rundt 1500 personer.

11 Sannsynlighet for levekårsutfordringer/satsingsområder Med hjelp av 18 indikatorer og 69 levekårssoner foretar vi en objektiv, statistisk kartlegging av egenskaper ved hele befolkningen. Datafangsten er fra Kartet viser ikke hvor det er godt eller dårlig å bo. Alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer. I noen soner kan levekårsproblemer være en utfordring. Sonene er sortert etter sannsynlighet for levekårsutfordringer. Områder med mørk farge skal gis spesiell oppmerksomhet gjennom planlegging og tjenesteyting.

12 Hovedfunn Lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Levekårsfordelingen er ikke knyttet til bydelsgrenser eller øst/vest skille. Alle bydeler har områder med levekårsutfordringer. Klare skiller internt i flere bydeler. Områder som kommer mindre gunstig ut: Nordre og østre del av Storhaug bydel, deler av Hillevåg bydel og levekårsoner i de ytre delene.

13 Hovedfunn, fortsettes Levekårssituasjonen er stabil til tross for at flyttinger har ført til utskifting av halvparten av befolkningen i mange soner. Sonene med størst utfordringer beholder samme plassering, riktignok med noen rokeringer. Personer som flytter inn har ifølge indikatorene tilsvarende ressurser som dem som flytter ut.

14 Utvikling Ulikhet i levekår er økt. Negativ utvikling og levekårsutfordringer kan være til stede i sonene Badedammen, Bergeland, Bjergsted, Tastaforen, Madlaforen og Buøy.

15 Hva levekårsundersøkelsen sier: at alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer at i noen soner er levekårsproblemer en større utfordring, noe som kan gi ugunstig utvikling at tiltak bør settes inn i disse sonene før utviklingen går i feil retning at områdene med større forekomst av levekårsproblemer også kan være fargerike og bedre å bo i for mange enn andre områder at undersøkelsen ikke gir grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige å bo i