Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen?

Transkript

1 Attraktivitet og folkehelse Hvordan henger det sammen? Folkehelsekonferansen 2014: Folkehelse i praktisk politikk 11. mars Drammen Knut Vareide

2 Regional utvikling Attraktivitet gjennom stedsinnovasjon Kort om hvordan vi arbeider med dette

3 Befolkning Arbeidsplasser Regional utvikling dreier seg i stor grad om å skape vekst i befolkning og arbeidsplasser Vekst et gode i seg selv, spesielt dersom stedet har nedgang i befolkning eller arbeidsplasser Vekst er et «symptom» på at stedet har kvaliteter vekst blir beviset på at stedet har kvaliteter

4 Befolkning Arbeidsplasser Ikke alltid sammenfall mellom nasjonale og lokale interesser: For nasjonen kan mobilitet være bra, f eks at folk flytter fra steder med lav verdiskaping til steder med større verdiskaping Steder med fraflytting ser annerledes på det

5 Befolkning Fødselsbalanse Offentlige Strukturelle faktorer Bostedsattraktivitet Næringsliv Flytting Strukturelle faktorer: størrelse, pendling, vekst i nabokommuner Attraktivitet bedrifter Attraktivitet besøk Arbeidsplasser Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Ulike faktorer som en forsøker å forbedre for å øke attraktiviteten

6 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

7 Forskning på regionalt utviklingsarbeid: Enkle kvantitative mål: Befolkningsvekst og arbeidsplassvekst Modell for hvordan faktorer henger sammen årsakskjeder Empirisk forskning på sammenhenger, og dekomponering av utvikling i strukturelle forhold (ytre forhold som vanskelig kan påvirkes) og endogene forhold (som kan påvirkes lokalt) Casestudier og følgeforskning: Hva gjøres av tiltak? Hva virker? Kan utviklingen påvirkes? 7

8 Hva er folkehelse?

9 Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens og fylkeskommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand

10 a) Befolkningssammensetning 7 tema b) Oppvekst- og levekårsforhold 17 tema c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø -21 tema d) Skader og ulykker 10 tema e) Helserelatert atferd 13 tema f) Helsetilstand -4 tema 72 ulike tema flere tema krever sett med flere indikatorer indikatorer for å få fullstendig oversikt?

11 Folkehelse: Kaos: Mylder av indikatorer Hvorfor er de viktige? Er alle like viktige? Er det klart om de er positive eller negative? Hvilke kan påvirkes lokalt? Hvordan henger de sammen? Hvilke er mål, og hvilke er årsaker, hvilke er forklaringsfaktorer? 11

12 Folkehelse: Kvalitetsindikatorer Hvordan henger de sammen? Vekst Regional utvikling

13 1: Befolkningssammensetning Folketallet som helhet, aldersgruppering, kjønnsfordeling. Erfaringstall de senere år samt prognose framover. Er det spesiell vekst eller reduksjon innen enkelte aldersgrupper? Erfaringstall de senere år samt prognose framover. Årlige fødselsrater. Antall enpersonshusholdninger Etnisk sammensetning og utviklingen av denne. Netto inn-/utflytting, om mulig flytting internt i kommunen/fylket. Har kommunen/fylkeskommunen en betydelig samisk befolkningsgruppe?* Indikatoren rolle i regional utvikling Folketallsvekst er et mål Prognosen skal slås Påvirkes av vekst: Vekst og innflytting forynger befolkningen. Eksogen faktor, positiv Uklar (positiv eller negativ?) Nøytral men påvirkes av vekst Netto innflytting er et mål, skaper befolkningsvekst? 13

14 2: Oppvekst og levekår Indikatorens rolle Andel med lavinntekt.? Inntektsfordeling (målt gjennom Gini-koeffisient), avvik ifht sammenlignbare kommuner/fylker. Tilgjengelighet til boliger (for ulike grupper). Andel med boligsosiale ordninger.? Boligstandard, inkl. spesielle fordelingsmønstre by land, blandet ensartet osv. Antall i arbeid og antall uføre i forhold til folketallet. Sykefravær, trend de siste år.? Antall arbeidsledige, andel under 30 år. Er det over- eller underskudd på arbeidsplasser? Andel pendlere ut eller inn av kommunen/fylket Er det variasjon mellom ulike næringer? Hva er forholdet mellom offentlig og privat virksomhet? Er det åpenbare arbeidsmiljøproblemer? Eksempler på arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø, evt. spesielt samfunnsengasjement.? Attraktivitetsfaktor Attraktivitetsfaktor Påvirkes av vekst Påvirkes tvetydig av vekst/attraktivitet Underskudd på arbeidsplasser er positivt Mye pendling er positivt Nærings- og sektorstruktur er forklaringsvariabler Attraktivitetsfaktorer 14

15 2: Oppvekst og levekår - forsetter Rolle Skolestrukturen (antall, geografisk spredning), elevtall.? Hva er trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner? Attraktivitetsfaktor Hvor mange elever fullfører videregående skole? Attraktivitetsfaktor Barnehagedekning og barnehagemiljø. Attraktivitetsfaktor Tilgjengelighet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Attraktivitetsfaktor

16 3: Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Rolle Omfang av smittsomme sykdommer. Drikkevannskvalitet. Forekomst av radon. Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning. Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg. Omfang av områder utsatt for støy. Omfang av områder utsatt av luftforurensning. Omfang av områder utsatt for annen forurensning Omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljøer og kriminalitet. I hvilken grad er skoleveger trygge? I hvilken grad har kommunen/fylket gang- og sykkelveger, turstier osv.? Hva er omfanget av områder for rekreasjon og friluftsliv, og hva er tilgjengeligheten til slike? Omfang av kulturtilbud. Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport. Antall frivillige organisasjoner, medlemsforhold og rekruttering. Valgdeltakelse. Sosial støtte. Omfang av sosiale møteplasser, lekeplasser osv. Opplevelse av tilhørighet? Resultater av attraktivitet som gir vekst. Ameniteter som kan øke attraktiviteten Bedrer strukturelle betingelser for vest Positive attraktivitetsfaktorer

17 4. Tema: Skader og ulykker: Antall personskader behandlet i sykehus. Antall hoftebrudd behandlet i sykehus. Spesielle ulykkespunkter, eller strekninger. Spesielt utsatte skoleveger. Skadeforekomst i skoler og barnehager, evt. også tannskader. Antall drukningsulykker. Omfang av arbeidsulykker. Omfang av hjemmeulykker. Antall omkomne i brann. Antall fallulykker i sykehjem. Har i liten grad sammenheng med regional utvikling/attraktivitet

18 5: Helserelatert atferd Deltakelse i organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Tilgang til områder for aktivitet. Mat og måltider i barnehager. Tilgang på frukt og grønt i skolen. Måltider på skolefritidsordninger/aktivitetsskoler og tilbud i skolekantiner. Antall skjenkesteder, serverings- og åpningstider for alkoholsalg. Andel voksne og barn som er fysisk aktive minimum 0/60 min. pr. dag. Omfang av fysisk aktivitet i skolen. Omfang av elever som går eller sykler til skolen. Dagligrøyking (unge/voksne/gravide). Alkoholkonsum, tobakksbruk og annen rusmiddelbruk (f.eks. blant elever i ungdomsskole og videregående skole). Trender omkring ungdommens seksualatferd, f.eks. bruk av kondom. Annen risikoatferd/helsefremmende atferd. Rolle i regional utvikling Positive attraktivitetsfaktorer ameniteter Attraktivitetsfaktor? Utdanningsnivå? Påvirkes av arbeidsmarked og bostedsattraktivitet 18

19 6: Helsetilstand Forekomst av forebyggbare sykdommer («folkesykdommer»). Bekymringsfullt nivå av visse sykdommer, eller negativ utviklingstrend selv om kommunen/fylket for tiden ligger på nivå med, eller bedre an enn landet for øvrig. Har befolkningen et høyt mestringsnivå, eventuelt målt indirekte gjennom sosial deltakelse som organisasjonstilhørighet, valgdeltakelse o.l. Finnes data om trivsel eller selvopplevd helse? Rolle i regional utvikling?? Utdanningsnivå Kompetanse Påvirkes av arbeidsmarked Trivsel! Attraktivitetsfaktor

20 Oppsummering Antall tema Befolkningssammensetning 7 5 Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker 10 0 Helserelatert atferd 13 6 Helsetilstand 4 2 SUM Relevante for regional utvikling? Det er stor overlapp mellom folkehelse og regional utvikling/attraktivitet Men mange av indikatorene for folkehelse er uklare, det trengs mer opprydding bearbeiding og analyse for at 200 indikatorer skal kunne fordøyes

21 Takk for meg Knut Vareide