Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet,og. bygningsloven og folkehelseloven

Transkript

1 . Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet,og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar Arendal Torstein Kiil

2 Noen sentrale spørsmål i arbeidet med folkehelse knyttet til planstrategien og kommuneplanen. Hvordan få et altomfattende tema som folkehelse inn planstrategien, i kommunale planer og budsjetter? Hvordan få utnyttet menneskelige og teknisk/økonomiske ressurser i planarbeid på en effektiv og god måte? Hva skal til for å bryte ned barrierene mellom fagområdene og få til et konstruktivt samarbeid, internt og eksternt?

3 Andre sentrale spørsmål? Hvordan få frem et eierskap til planen? Hvordan skape et felles bilde av utfordringen? Felles kunnskapsoppbygging administrasjon og politikere- er det mulig? Fra plan til handling.

4 En sentral del av samhandlingsreformen er å forebygge fremfor å reparere. Ny helse- og omsorgstjenestelov gir større ansvar for kommunens helsetjeneste til å forebygge; innen hjemmehjelp, allmennlegetjenesten, sykehjem mv. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Videre skal helsetjenesten bidra mer inn i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, bl.a. med forankring i plan- og bygningsloven

5

6

7 10-1. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

8 Planstrategiens hovedoppgaver Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å systematisere og prioritere planarbeidet. Langt på veg et «forprosjekt» for kommuneplanen. Verktøy for å drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon. Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver. Samarbeid på tvers av kommunene og i forhold til regionen om felles planlegging.

9 Handlingsdelen 11-2 Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. «Ivareta naturkvaliteter for økt livskvalitet for alle». Fra regional Planstrategi i Vestfold

10

11 Koblingsprosessen folkehelse og plan En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien ( 6 folkehelselov og plb 10-1) Kommuneplanen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet.

12 Eksempel. «Veivalg for Vestfold» Regional planstrategi for Vestfold Planstrategien er ikke et plandokument, men er derimot fylkestingets program for prioritering av regionale planspørsmål i Vestfold fram til All regional planlegging skal heretter ha sin forankring i dette styringsverktøyet.

13 Regional plan. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Fylkestingets vedtak i mars 2011 at Regional plan for folkehelse i Vestfold gir et grunnlag for arbeidet med å holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Planen skal også bidra til å styrke faktorer som fremmer folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger, blant annet sosialt betingede helseforskjeller.

14 Kommunal planstrategi. Kommunestyret bør i planstrategien gi klare føringer for arbeidet - behov for nye strategier Kommunestyret bør i planstrategien klart tilkjennegi at helseaspektet skal integreres i alle sektorer og utforme klare politiske mål og strategier for arbeidet og som rådmannen skal rapportere på til kommunestyret. Folkehelsearbeidet bør være en kontinuerlig politisk prosess.

15 Rådmannen organiserer arbeidet Før planstrategi arbeidet igangsettes, bør rådmannen utpeke en tverrsektoriell prosjektgruppe som får oppgaven med å utarbeide planstrategien. I mandatet synliggjøre hvordan folkehelse skal utredes med vekt på å trekke de ulike etater inn i arbeidet. Gruppen bør også få i oppdrag å arrangere et eller flere seminar for det nye kommunestyret for å bevisstgjøre planstrategien og for kunnskapsoppbygging.

16 Folkehelse er et nytt begrep - Invester i kompetanse før og under arbeidet I den kommunale administrasjon bør prioriteres ulike kompetansefremmende tiltak hvor også kommunens nye politikk innenfor folkehelse blir gjennomgått og drøftet. Prosjektgruppen tar ansvaret for opplæringen. Det medfører at prosjektgruppen er den som først må skaffe seg kompetansen. Viktig at prosjektgruppen har god faglig innsikt og formidlingsevne Ha fokus på mål og strategier og hvordan man omformer mål og strategier til konkrete tiltak i handlingsplanen.

17 Kommuneadministrasjonen må få signal om arbeidets prioritet. Kommunestyret og rådmannen må gi klare signaler om at dette arbeidet gis høy prioritet. Deltakerne i prosjektgruppen må få beskjed om å rydde plass i kalenderen. God framdrift er spart tid og øker motivasjonen

18 Arbeidsoppgaver og prosess i kommunen Kartlegging og oversikt over kommunens utfordringer i planperioden Fremstille lokale utviklingstrekk og sammenlign med andre kommuner/fylket/landet. Utvikle lokale data dersom disse ikke finnes. Mål og strategier for utvikling av kommunen Prioriteringer som synliggjøres i planarbeidet

19 Folkehelsedata Hvilke data bruker planleggere i kommunal planlegging (samfunnsdel og arealdel)? Hvilke egenskaper ved data gir gjennomslagskraft, type data, presentasjonsform med videre. Kan det gis eksempler på folkehelsedata som har hatt betydning i planarbeid?

20 Opplæring i å identifisere tiltak og hvordan tiltakene kan samordnes for å gi størst effekt. Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i kommunen: Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap ivareta målene og få frem konkrete tiltak innenfor vårt ansvarsområde? Hvordan kan vi samarbeide med de andre virksomhetene i kommunen for å skape større synergi av enkelttiltakene? Hva kan organisasjoner og enkeltpersoner bidra med og hvordan stimulerer vi til slik frivillighet?

21 Arbeidet i den enkelte virksomhet Gjennom hele prosessen er det viktig at den enkelte sektorrepresentant har god kontakt med egen virksomhet. Drøfting på felles virksomhetsmøter. Men også for at alle skal involveres og bli kjent med arbeidet er det viktig med drøfting i plenum.

22 Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt samarbeid? Deltakerne i prosjektgruppen og andre som skal delta, må bli godt kjent med hverandre. Man må bruke mye tid innledningsvis. Få bygget opp en felles kompetanse omkring temaet og lære seg til å forstå hverandres fagspråk. Start med opplæring

23 Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt samarbeid? Fortsett med å skape et felles bilde av hva folkehelsearbeid er og aktiviser gruppen med å definere hva som kan gå inn under begrepet folkehelse i deres sektor. Forsøk tidlig å få frem hva sluttproduktet skal inneholde og hvordan det kan presenteres.

24 Tverrsektoriell gruppe kan sikre gjennomføringskraften i folkehelsearbeidet Den tverrfaglige gruppen som er opprettet for å utarbeide planstrategien bør også få i oppdrag å utarbeide planprogram og samfunnsdelen, samt delta i det årlige arbeidet med handlingsdelen.

25 Felles kunnskapsoppbygging- politikere og administrasjon Administrasjonen utrederpolitikerne beslutter. Skal man lykkes, må politikerne involveres tidlig og ta del i kunnskapsoppbyggingen La prosjektgruppa drive opplæring ved siden av å hente inn kompetanse utenfra.

26 Felles for en rekke utviklingsprosesser som involverer mange aktører er: Lederen har ikke eller i begrenset grad instruksjonsmyndighet eller formell styringsrett. Dette kan være en bremse for effektiv arbeid. det er ofte ikke klart hvilken deltakelse og hvilke øvrige ressurser som er nødvendige eller tilgjengelige. målet endrer seg etter hvert som prosjektet lykkes og ambisjonene øker

27 Å arbeide fram noe som ikke finnes fra før i samarbeid med mange andre: Stiller særlig store krav til praktisk/sosiale ferdigheter Faglige kompetanse Prosesskompetanse evne til å legge hensiktsmessig sosial regi Høy rollebevissthet og grep om vårt eget verdigrunnlag Kommunikasjonsevne og kontroll på budskapet Nye prosjektstyringsverktøy

28 Hva er de viktigste faktorer som påvirker folkehelsa i din kommune? Ved valg av faktorer bør det legges vekt på følgende: Nytteverdien for kommunal planlegging Hvilke faktorer har en spesielt positiv innvirkning på helsen Hvilke faktorer har en spesielt negativ faktor og vil enkelte grupper i befolkningen være mer utsatt enn andre f.eks, barn, eldre, innvandrere. Hvilke faktorer (eventuelt gruppe av faktorer) er godt egnet til å identifisere sosial ulikhet i helse. Folkehelseinstituttet har et faktaark om sosial ulikhet i helse.

29 Årsaksforhold og konsekvens eks. tema hoftebrudd Tema Status Mulig årsak Mulige konsekvenser Skader og ulykker generelt..antall sykehusinnleggelser på grunn av skader og ulykker Hoftebrudd Eksempel Sande 2013 Totalt 20 hoftebrudd, 4 menn og 16 kvinner Aldersfordeling: år: 1/ år: 2/80-85 år: 4/85-90 år: 4/ 90 år +: 9 5 hoftebrudd ute, 15 inne. 3 av 15 innendørs hoftebrudd skjedde i institusjon Av de 15 innendørsbruddene, hadde minst 8 også tidligere hatt innendørs fall. De 5 som pådro seg hoftebrudd utendørs, hadde ingen tidligere fallhistorikk. Minst 2 av hoftebruddpasientene ble re-innlagt innen 1 mnd Minst 3 bruker 4 eller flere faste medikamenter Kostnader pr. fall er ca Sterk reduksjon av livskvalitet og i noen tilfeller årsak til behov for sykehjemsplass og indirekte årsak til tidligere død. Ett fall fører ofte til flere som kan medføre mer alvorlige konsekvenser.

30 Aktuelle forebyggende tiltak Strøbøtter til eldre Strørutiner på offentlige gater, veier, plasser Balansegrupper for eldre Gjennomgang av medisinbruk Forebyggende besøk i hjemmet

31 Fysisk miljø: Oversikt over relevante problemstillinger/undertema: Under -tema Beskrivelse Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå C1 Forekomst av radon K C2 Omfang av områder utsatt for støy Veivesenet, Miljørettet helsevern K r/miljo+og+omgivelser/stoy/stoykart/vestfo ld K C3 C4 I hvilken grad har kommunen/fylket gangog sykkelveger, turstier osv.?(antall km) Hva er omfanget av områder for rekreasjon og friluftsliv, og hva er tilgjengeligheten til slike? Tilbud og tilgjengelighet til Fylkeskommunen RPBA F,K Kommunale registreringer K KOSTRA K Temakart RPBA FK Kommunal kartlegging C5 Lokale data K kollektivtransport Fylkeskommunen (?) C6 Omfang av grøntarealer, lekeområder for Barnetråkkregistreringer K barn og unge Større rekreasjonsområder i temakart RPBA C7 I hvilken grad er skoleveger trygge? Lokale data ( skoler, FAU) K C8 Inneklima i skoler, barnehager og Miljørettet helsevern, på sikt offentlige bygg Folkehelseprofilen til FHI K C9 Områder utsatt for flom/ras K C10 C11 C12 Omfang av områder utsatt for luftforurensning Omfang av områder utsatt for annen forurensning (grunnforurensing) Næringsområder med virksomheter som kan forårsake akutt forurensing eller fare som eksplosjon/brann Miljøstatus, miljødirektoratet, Miljørettet helsevern K er/kartbaser/ 0Miljørettet helsevern K Kommunale beredskapsplaner K C13 Bokvalitet/nærmiljøkvalitet VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Ung data F/K Lokale vurderinger/lokale survey K C14 Opplevd tilgjengelighet til offentlige bygg, friluftsområder, rekreasjon VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K

32 Sosialt miljø: Oversikt over relevante problemstillinger/undertema: Unde rtem a C15 Beskrivelse Antall frivillige organisasjoner, medlemsforhold og rekruttering Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå Frivillige organisasjoner (frivilligsentralen)k Frivillighetsregistret C16 Omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljøer og kriminalitet Rustjenesten, K Politiet K C17 Valgdeltakelse Statistikkbanken K C18 Omfang av kulturtilbud Bruk av kulturtilbud Kulturtjenesten i kommunen, Kostra K Kulturbarometeret F C19 Omfang av sosiale møteplasser, Lokale registreringer bla barnetråk K lekeplasser osv C20 Sosiale nettverk VFK folkehelseundersøkelsen (kommer)f/k Prosesser i forbindelse m kommuneplan (?)K C21 Deltagelse i uorganiserte aktiviteter (egenrapportert) VFK folkehelseundersøkelsen (kommer)f/k C22 Deltagelse i organiserte aktiviteter (egenrapportert) VFK folkehelseundersøkelsen (kommer)f/k C23 Sosial støtte Statistikkbanken F/K C24 Opplevelse av tilhørighet VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Prosesser i forbindelse m kommuneplan (?)K C25 Befolkningens trivsel i nærmiljøet/kommunen VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Prosesser i forbindelse m kommuneplan (?)K C26 Ungdoms trivsel i skole og nærmiljø Ung data undersøkelsen F/K Elev undersøkelsen på den enkelte skole

33 Biologisk og kjemisk miljø: Oversikt over relevante problemstillinger/undertema: Under tema C27 C28 Beskrivelse Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning (oversikt over kjøletårn) Overvåking av badeplasser,kvalitet på badevann Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå Miljørettet helsevern K Miljørettet helsever K C29 Oversikt over drikkevannskvalitet Miljørettet helsevern, lokale vannverk, kommunal VA avdeling,fhi -statistikkbank F/K C30 Vaksinasjonsdekning F/K C31 Stråling og magnetfelt Finnes det noen oversikter utenom registrerte høyspentledninger i kommunens kart? C32 Oversikt over virksomheter med produksjon/ lagring av kjemisk og eller biologiske produkter (avfallsanlegg) Fylkesmannen F/K A/Avfall/Avfallsanlegg/ F/K

34 1 Tema D. SKADER OG ULYKKER «Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet.»(helsedirktoratet 2013) Relevante problemstillinger/undertema: Under tema D1 Beskrivelse Kilder/ vurdering av datakvalitet, finnes data på Fylkesnivå/ Kommunalt nivå Sykehuset, folkehelseprofilen K Antall personskader behandlet i sykehus D2 Utsatthet for skader/tannskader VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K (egenrapportert) D3 Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Sykehuset, folkehelseprofilen K Hvor og når skaden har skjedd Registrering v/ kommunal fysioterapitjeneste (innbefattet fall på sykehjem, K medisinbruk) D4 Spesielle ulykkespunkter, eller Kilder Veivesenet (må bestilles) K strekninger Finnes i lokale trafikksikkerhetsplaner D5 Skadeforekomst i skoler og Rektor på skolene barnehager, evt. også tannskader D6 Antall drukningsulykker Dødsårsaksregisteret SSB (nasjonalt) Norsk folkehjelp F kommunale tall må etterspørres D7 Antall omkomne i brann DSB F kommunale tall må etterspørres D8 Antall trafikkskadde/drepte/fordelt på Statens vegvesen, på etterspørrsel K veier og alder m.m D9 Kriminalitet, vold og overgrep. Lovbrudd Politiet, K Innleggelser på Krisesenter D10 Trygt lokalsamfunn: opplevd trygghet. VFK folkehelseundersøkelsen (kommer) F/K Lokalsamfunnet oppleves trygt D11 Mobbing og vold-egenopplevelse Ung data undersøkelsen F/K (ungdom) D12 Ungdoms risikoadferd i trafikken Ung data undersøkelsen F/K D13 Omfang av arbeidsulykker FHI Data finnes ikke på kommunenivå D14 Omfang av hjemmeulykker FHI Data finnes ikke på kommunenivå

35 Medvirkning 5-1 Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

36 Hvorfor medvirkning fra organisasjoner og befolkning? Organisasjoner og enkeltpersoner gjør fremragende folkehelsearbeid innenfor en rekke områder overfor barn og unge og eldre. Slikt frivillig arbeide vil vi blir enda mer avhengig av i fremtiden. Innspill og forslag fra engasjerte grupper og enkeltpersoner skal man lytte til. Fremmer kreativitet i planleggingen og gjør planene bedre. Bidrar til å redusere potensielle konflikter.

37 Hvorfor medvirkning fra organisasjoner og befolkning? Skaper forståelse for at det er ulike interesser og fokus. Forankrer planene hos dem som blir påvirket og fører til større oppslutning om gjennomføringen. Gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag og letter den politiske beslutningsprosessen.

38 Samhandling mellom kommuner og regionale etater Samhandlings-reglene i Planportal Vestfold Reglene hjelper kommunene med å komme i dialog med regionale etater på rett tidspunkt.

39 Planportal Vestfold Nettside med veiledning og informasjon om planer etter plan- og bygningsloven

40 Planforum- samhandling kommuner og regionale myndigheter Regionalt planforum tar opp aktuelle saker fra kommunene. Kommunene får støtte og veiledning i planarbeidet. Mangel på samhandling er den viktigste årsaken til konflikter og innsigelser.

41 Takk for oppmerksomheten!